02:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, mai :2005 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Et bedre arbeidsmarked Samlet vurdering Denne utgaven av Konjunkturbarometer er basert på Aetats bedriftsundersøkelse i Rogaland, hvor mer enn 900 bedriftsledere i bedrifter med til sammen over arbeidstakere har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, aktivitetsnivå og markedsutsikter. Vi benytter denne anledningen til å takke de som velvillig har bidratt med sine besvarelser til denne statistisk tunge undersøkelsen. Aetat har siden 1995 årlig gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant offentlige og private virksomheter. NHO og Sparebank 1 SR-Bank har også i en årrekke gitt ut publikasjoner om næringsutviklingen i Rogaland. For et par år siden innledet vi et samarbeid, sammen med andre sentrale aktører i fylket Innovasjon Norge, Rogaland Fylkeskommune, ARNE-prosjektet og LO om en samlet innsats for å utgi et felles Konjunkturbarometer for Rogaland. Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Partene har valgt å videreføre samarbeidet i Denne utgaven av Konjunkturbarometeret har et noe annet innhold enn tidligere. Vi går dypere ned i tallmaterialet fra Aetats bedriftsundersøkelse og supplerer dette med tall fra bl.a. Rogaland fylkeskommune, høyskolene i fylket og Universitetet i Stavanger. Dermed gir vi et mer spesifisert bilde av arbeidsmarkedet sett i forhold til yrker og utdanning. Denne utgaven inneholder dermed mindre bransjerettede tall og -kommentarer, mens neste utgave, som kommer i oktober, vil igjen følge den tidligere malen. Vi forventer en positiv utvikling i arbeidsmarkedet fremover. Siden i fjor har målingene våre vist at det er stor optimisme innen næringslivet i fylket vårt. Vi nyter godt av de samme konjunkturtrekkene som landet ellers har, men har i tillegg oljeinvesteringer på rekordnivå som kommer særlig vårt fylke til gode. Vi ser også at arbeidsmarkedet begynner å stramme seg til bl.a. ved at det oppstår mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Flere bedrifter enn i fjor opplyser at de kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Rogaland Dette gir spesielle utfordringer for Aetat ved at vi raskt må avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behovet. I noen tilfeller må vi i nært samarbeid med næringslivet benytte Eures-tjenesten vår til å rekruttere arbeidskraft fra Europa. Stor tilgang av arbeidskraft fra de nye EUlandene etter fjorårets utvidelse er en annen utfordring, bl.a. fordi den frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør det vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. Det finnes også andre trender i dagens arbeidsmarked: Nå synes arbeidsgivere i større grad å foretrekke voksen, stabil og erfaren arbeidskraft fremfor de som er yngre. Statistikken viser at arbeidsledigheten er lavest i aldersgruppen år og dessuten at denne gruppen kommer seg like raskt ut i jobb som gjennomsnittet. Dette er en meget positiv utvikling som vi tror vil fortsette, særlig når den generelle etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Vi håper Konjunkturbarometeret igjen faller i smak og at det vil vise seg å være nyttig for de som ønsker en oppdatering på hvordan utviklingen i arbeidsmarkedet forventes å bli fremover. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef i Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland Høykonjunkturen fortsetter og bedriftene i fylket venter fortsatt økt omsetning og bedret lønnsomhet. For å øke produksjonen er det mye som tyder på at bedriftene i større grad enn tidigere også planlegger økte investeringer og flere ansatte. Basert på bedriftsundersøkelsen kan det ventes flere arbeidsplasser i fylket det kommende året. Over 40 prosent av bedriftene venter økt omsetning i 2005 og en tredel venter bedre lønnsomhet. Gode utsikter for norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en god utvikling der høykonjunkturen drives videre av lav rente, sterk innenlandsk etterspørsel og eksportvekst. Det ventes i inneværende år fortsatt økt industriproduksjon som følge av eksportvekst og sterk vekst i etterspørsel fra olje- og gassektoren. Den sterke veksten i olje- og gassinvesteringene vil også kunne motvirke en eventuell konjunkturnedgang internasjonalt mot slutten av året eller til neste år. Økt omsetning og bedre lønnsomhet Over 40 prosent av bedriftene i undersøkelsen venter at omsetningen i 2005 blir høyere enn i Det er særlig innen industrien, energisektoren, og forretningsmessig tjenesteyting at mange venter at omsetningen vil øke. Disse næringene får positiv effekt av det høye aktivitetsnivået i oljesektoren. Også innen varehandelen, som nyter godt av økende kjøpekraft blant forbrukerne, venter mange fortsatt omsetningsvekst. En tredel av bedriftene mener det ligger an til bedre lønnsomhet i år enn i fjor. Det er i stor grad de samme næringene som venter omsetningsvekst som også tror på økt lønnsomhet. Selv om bedriftene ser positivt på utviklingen i omsetning og lønnsomhet, er forventningene nedjustert fra undersøkelsen i november Da ventet nesten 70 prosent økt omsetning og nesten halvparten av bedriftene bedret lønnsomhet i 2005 sammenlignet med Stabile investeringer Bankene har den siste tiden meldt om økte utlån til næringslivet. I bedriftsundersøkelsen venter 70 prosent av bedriftene at investeringene inneværende år vil ligge på samme nivå som i fjor. Andelen som venter økte investeringer er 20 prosent. Det ser ut som det har skjedd relativt store endringer i bedriftenes investeringsplaner siden undersøkelsen i november Da ventet i overkant av 30 prosent økte investeringer, mens 3 i underkant av 30 prosent ventet reduksjon. Bedre arbeidsmarked Ved utgangen av mars 2005 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er 900 færre enn på samme tid i fjor og utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning er bruttoledigheten på landsbasis 4,5 prosent. Haugesund og Stavanger har høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på henholdsvis 5,8 prosent og 5,1 prosent. Det har blitt lyst ut flere stillinger de tre første månedene i 2005 enn i samme periode i Økningen er på nesten 20 prosent og har vært størst innen handelsarbeid, ingeniørfag, transportarbeid, merkantile yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Det ventes fortsatt økt sysselsetting Gode internasjonale konjunkturer, lavt rentenivå og høy aktivitet i oljesektoren har den siste tiden gitt positive ringvirkninger i store deler av næringslivet i fylket. Mange næringer har imidlertid effektivisert og økt aktivitetsnivået uten å øke sysselsettingen tilsvarende. Nå kan det se ut som at ytterligere produksjons- og omsetningsøkning også krever bemanningsøkning. Nesten hver tredje bedrift i fylket planlegger å øke bemanningen fra februar 2005 til februar Basert på bedriftenes planer kan sysselsettingen i fylket øke med 1,5 2,0 prosent, tilsvarende nye arbeidsplasser. De fleste av de nye arbeidsplassene vil komme innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen. Også innenfor bygg og anlegg, industri

3 Sterk vekst i norsk økonomi Bedriftenes forventninger med hensyn til utviklingen i antall ansatte ett år fram i tid i de fire siste bedriftsundersøkelsene Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning Mekanisk og prosessindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Offentlig forvaltning Privat personlig tjenesteyting Offentlig personlig tjenesteyting Bank, finans, eiendomsdrift og forr.messig tj.yting Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet * * Catering- og kantinevirksomhet holdes utenfor ** Undersøkelsen omfatter kun restaurantvirksomhet og personlig tjenesteyting vil det kunne komme mange nye arbeidsplasser. Innen offentlig forvaltning ventes det redusert sysselsetting Bedriftenes bemanningsbehov er noe oppjustert fra undersøkelsen som ble gjennomført i november Økende rekrutteringsproblemer I flere næringer hvor det ventes sysselsettingsvekst har bedriftene problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Dette gjelder spesielt mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Også innenfor energi og øvrig industri er det vanskelig å få tak i relevant arbeidskraft. Samlet sett oppgir åtte prosent av bedriftene i utvalget at de har rekrutteringsproblemer som medfører at stillinger står ubesatte. Hopper av yrkesfaglig utdannelse Hver tredje ungdom som har søkt videregående skoler i Rogaland har allmenne, økonomiske og administrative fag som primærvalg. Mekaniske fag er populært blant ungdommene som velger yrkesfag. Elektrofag og byggfag er også Konjunkturbar. juni 2004 Konjunkturbar. oktober 2004 Konjunkturbar. januar 2005 Nedgang Uendret Økning Konjunkturbar. mai 2005 populært. Helse- og sosialfag og formgivingsfag rekrutterer mange av jentene. Det er imidlertid mange som hopper av den yrkesfaglige utdannelsen og går over på et tredje allmennfaglig påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. Elevene søker dessuten i for liten grad læreplass der det er ledige stillinger. Dette medfører blant annet at mekanisk industri ikke får dekket behovet for sveiselærlinger. Høsten 2003 var det til sammen nesten ungdommer fra Rogaland som var studenter ved høyskoler og universiteter. Studentene med bostedsfylke Rogaland fordeler seg omtrent likt på helse- sosial og idrettsfag, økonomiskeog administrative fag og naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, med en andel på rundt 20 prosent på hver. 14 prosent tar lærerutdanning eller utdanning innen pedagogikk. Rekrutterte flest unge ufaglærte Bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen rekrutterte om lag nye ** medarbeidere i I overkant av 40 prosent av medarbeiderne som ble rekruttert var ufaglært arbeidskraft, mens 25 prosent var faglærte. Nær 35 prosent hadde utdanning fra universitet eller høgskole. Nesten halvparten av de nyansatte var personer under 30 år. Over 80 prosent var under 40 år. I den yngste alderskategorien var halvparten ufaglærte, mens de resterende fordelte seg likt mellom faglærte og personer med høyere utdanning. Positiv utvikling i flere fylker Den positive utviklingen vi ser i store deler av næringslivet i Rogaland gjør seg også gjeldene i kystfylkene lenger nord. Bygg- og anleggsnæringen venter en sysselsettingsvekst på fire-fem prosent i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene. Den ventede veksten innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen ligger også på samme nivå i disse fylkene. Unntaket er varehandelen i Sogn og Fjordane, som ikke venter flere ansatte. De positive signalene fra den mekaniske industrien finner vi også igjen i de andre fylkene. Mekaniske industri i Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland venter sterkere vekst enn i Rogaland. Venter stabilt høyt nivå også til neste år To tredeler av bedriftene i undersøkelsen venter at det høye aktivitetsnivået skal vedvare i Bare et fåtall venter dårligere utsikter. Flest bedrifter som venter dårligere markedsutsikter til neste år finner man innen primærnæringen, restaurantnæringen og transport og kommunikasjon. Norsk økonomi er inne i en meget god utvikling. Husholdningene forbruker, bedriftene investerer igjen og ledigheten er på vei nedover. Høye oljeinvesteringer gir positive ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Gode utsikter for norsk økonomi Norsk økonomi vokste sterkt i BNP for Fastlands-Norge økte med 3,5 prosent, og husholdningenes konsum økte med godt over 4 prosent. Lave renter og mer normal kronekurs kombinert med konjunkturoppgang internasjonalt bidro også til at optimismen økte i næringslivet. Dette har gitt seg utslag i at bedriftene igjen er blitt netto låntakere og at investeringene vokser. Høykonjunkturen drives videre av fortsatt lav rente, sterk innenlandsk etterspørsel og eksportvekst. Den lave renten og økt sysselsetting gjør at husholdningenes etterspørsel vil holde seg sterk, mens det er mer usikkert i hvilken grad bedriftene fortsatt vil stimuleres fra internasjonal høykonjunktur. En nedgang internasjonalt vil imidlertid kunne motvirkes av sterk vekst i olje- og gassinvesteringene. Industrien i medvind Den internasjonale konjunkturoppgangen har gitt positive impulser til norsk industri gjennom Eksportverdien av tradisjonelle varer økte med over 11 prosent i 2004, hovedsakelig på grunn av sterk prisoppgang. Eksportutviklingen har variert noe i de ulike næringene, og oppgangen både i volum og pris har vært spesielt sterk innenfor metall og kjemisk industri. Handelsoverskuddet med ulandet er kraftig forbedret. Positive tendenser i arbeidsmarkedet I 2004 økte antall sysselsatte med 0,2 prosent på landsbasis, mens ledigheten holdt seg uendret på 4,5 prosent. Sysselsettingen i industrien endte for året sett under ett på som er en nedgang på fra Til tross for at arbeidsmarkedet samlet viser en flat utvikling, skjer det likevel vesentlige bevegelser i enkelte fagområder. Ledigheten innen industrien og i bygg og anlegg har falt med henholdsvis 17 og 9 prosent det siste året, og den sterkt fallende trenden i industrisysselsettingen som begynte i 2002 ser ut til å ha stoppet opp. I 2005 er det flere faktorer som tilsier at arbeidsmarkedet vil stramme seg til. Nok et moderat lønnsoppgjør kombinert med at bedriftene trolig nærmer seg kapasitetsbegrensningene, tilsier økt ansettelsestakt fremover. Videre ser det ut til å bli økt skatteinngang og økte overføringer til kommunene, noe som vil gi noe større etterspørsel etter arbeidskraft også i denne sektoren. Færre nye arbeidssøkende kombinert med økende vekst i arbeidsintensive bransjer tilsier at vi står foran et strammere arbeidsmarked i Bruker mer oljepenger enn forutsatt Den sittende regjering brukte også i 2004 vesentlig mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier. Det har ikke medført negative effekter pga av sterk grad av omstilling i økonomien. Når Norges Bank likevel kan holde rentedifferansen mot utlandet i sjakk, er dette takket være lav prisstigning og at partene i arbeidslivet klarte å bli enige om et moderat lønnsoppgjør for inneværende år. 4 5

4 Flere ledige stillinger og færre arbeidsledige I mars ble antall arbeidsledige i Rogaland redusert i forhold til samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre måneder likevel økt med 3 prosent. Nedgangen i arbeidsledigheten stoppet dermed opp i denne måneden, men Aetat legger til grunn at ledigheten vil fortsette å gå ned i månedene fremover. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av mars økt med 19 prosent i forhold til samme periode i fjor. Redusert ledighet Ved utgangen av mars var personer, eller 3,5 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på 434 personer i forhold til samme måned i fjor personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en reduksjon i forhold til mars 2004 på 460 personer. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av mars personer, som utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er 894 færre personer enn det var for ett år siden. Når vi korrigerer for normal sesongvariasjon viser våre beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre måneder er økt med 3 prosent. Bruttoledigheten i landet totalt var i mars personer, som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med mars Høyere ledighet i nordfylket Regionalt har arbeidsledigheten jevnet seg ut mellom nord- og sørfylket. I perioden omkring årsskiftet var det forholdsvis lik ledighet i nord og sør, men i løpet av første kvartal 2005 har igjen nordfylket fått noe høyere ledighet sammenlignet med sørfylket. Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av mars har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 5,8 prosent, fulgt av Stavanger med 5,1 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket (46 prosent). Flere ledige stillinger Akkumulert frem til utgangen av mars er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme periode i Det var størst økning i tilgangen innen handelsarbeid, ingeniørfag, transportarbeid, merkantile yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Ved årsskiftet var det industriarbeid og byggeog anleggsarbeid som hadde den største økningen i etterspørselen, mens vi ser nå at det er andre yrkesgrupper som har mest fremgang. Redusert langtidsledighet I mars var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 208 personer (9 prosent) sammenlignet med mars Færre ledige ingeniører Det var 17 prosent færre arbeidsledige med yrkesønske innen ingeniørfag ved utgangen av mars sammenlignet med samme tid i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst prosentvis nedgang, fulgt av annet servicearbeid og industriarbeid. Fordelt på konkrete yrker ser vi størst reduksjon i antall ledige blant kokker og kjøkkenassistenter, rengjøringspersonale, dekoratører, Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. Mars 2005 Antall Antall helt ledige helt ledige Kvinner Menn Stavanger ,3 % ,8 % Randaberg ,2 % ,5 % Finnøy ,0 % ,3% Rennesøy ,1 % ,4 % Kvitsøy ,3 % ,4 % Sola ,0 % ,3 % Sandnes ,0 % ,6 % Gjesdal ,7 % ,6 % Time ,7 % ,6 % Hå ,1 % ,5 % Klepp ,3 % ,4 % Eigersund ,7 % ,4 % Sokndal ,4 % ,6 % Lund ,9 % ,4 % Bjerkreim ,0 % ,1 % Forsand ,5 % ,4 % Hjelmeland ,1 % ,4 % Strand ,3 % ,6 % Sauda ,4 % ,4 % Suldal ,7 % ,5 % Haugesund ,5 % ,3 % Utsira ,3 % ,8 % Vindafjord ,8 % ,4 % Tysvær ,2 % ,0 % Ølen ,8 % ,6 % Sveio (Hordaland) ,9 % ,3 % Karmøy ,7 % ,9 % Bokn ,5 % ,4 % Totalt I prosent av arb. styrken Endring fra forrige mnd. Endring fra ett år tidligere Antall arb.søkere i tiltak I prosent av arb. styrken designere og reklametegnere, systemutviklere og programmerere, industrimekanikere og elektrikere. Rogaland under landsgjennomsnittet Ved utgangen av mars gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) opp i Nord-Trøndelag og Nordland sammenlignet med samme måned i fjor. Ledigheten var på samme tid uforandret i Østfold, mens ledigheten i de øvrige fylkene er redusert. Nordland har hatt størst relativ økning i ledigheten det siste året (4 prosent), mens Vest-Agder har hatt størst relativ reduksjon (20 prosent). Målt i antall hadde Oslo og Rogaland i mars størst nedgang i bruttoledigheten siden mars i fjor. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (7,1 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Akershus med 3,1 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 4,2 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av mars på 4,5 prosent. Sysselsettingen øker og sykefraværet reduseres Det er for tiden stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket, og vi kunne forventet at ledigheten hadde blitt redusert enda mer som en følge av dette. Imidlertid har også sysselsettingen økt og de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at den gjennomsnittlig har økt med 1,6 prosent fra 2003 til Det betyr at det neppe har vært flere personer i arbeid i Rogaland enn det er akkurat nå. Vi registrerer også netto tilflytting til fylket, som forteller oss at mange bosetter seg her fordi de har fått jobb. Dette er et vanlig utviklingstrekk i perioder med god driv i markedet, men det påvirker også arbeidsledigheten slik at den ikke reduseres så mye som vi kunne forvente. Et annet moment som påvirker utviklingen i arbeidsmarkedet er at sykefraværet har gått synlig ned den senere tid. Fra siste kvartal 2003 til samme kvartal i fjor gikk sykefraværet ned med 25 prosent og Rogaland er det fylket i landet som har lavest sykefravær med gjennomsnittlig 5,1 prosent i fjerde kvartal Reduksjonen i sykefraværet representerer i seg selv et stort antall arbeidsplasser, på samme tid som det innebærer en stor og produktiv verdiskapning for fylket. Mot et strammere arbeidsmarked Mye tyder på at vi vil få et strammere arbeidsmarked utover året. Bedriftsundersøkelsen avdekker at flere arbeidsgivere enn i fjor kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. Dette setter enda større press på prioritering- og bruk av ulike arbeidsmarkedstiltak, noe som er særlig merkbart fordi Aetat på samme tid får mindre penger til arbeidsmarkedstiltak som en følge av at arbeidsledigheten går nedover. I noen tilfeller blir det også aktuelt å gjøre bruk av Aetats Eures-tjeneste til å rekruttere arbeidskraft fra Europa. Eures er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/EØS-området. Formålet er å bistå arbeidssøkere i eget land til å søke seg arbeid i andre EU/EØS-land og arbeidsgivere til å dekke behov for arbeidskraft innen samme område ved å lyse ut stillinger i Europa og/eller formidle kontakt mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Tilstrømning fra nye EU-land Stor tilstrømning av arbeidskraft fra de nye EU-landene etter fjorårets utvidelse er en annen utfordring som vi står ovenfor, ikke minst i Rogaland. Konkurranse om arbeidsplasser og tilpassede lønnsvilkår er selvsagt hovedmomentene, men den frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør det også vanskeligere for Aetat å opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. 6 7

5 Fortsatt positiv utvikling Store deler av næringslivet er inne i en positiv utvikling med økende aktivitet og økt lønnsomhet. Vårens bedriftsundersøkelse bekrefter denne situasjonen. Optimismen med hensyn til omsetnings- og lønnsomhetsutvikling ser imidlertid ut til å være noe nedjustert i enkelte næringer sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i november Mange venter at det høye aktivitetsnivået vil fortsette inn i Høy aktivitet i petroleumsnæringen Høy oljepris og store utbyggingsprosjekter fører til høy aktivitet innen petroleumsnæringen. I 2005 ventes investeringene å komme opp i 88 milliarder kroner, en økning på 24 prosent fra Over halvparten av bedriftene innen energisektoren venter økt omsetning og økt lønnsomhet i 2005 og over 60 prosent planlegger å øke bemanningen. Omtrent halvparten planlegger økte investeringer. Svarene i undersøkelsen er i stor grad sammenfallende med resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført i november 2004, men det er nå flere som venter bedret lønnsomhet enn i november. Svarene er mer optimistiske enn på samme tid for ett år siden. Undersøkelsen tyder på ytterligere vekst i prosent venter bedre markedsutsikter. Økt optimisme innen mekanisk og prosessindustri Høy aktivitet innen petroleumsnæringen slår sterkt ut i mekanisk industri. De positive signalene som ble gitt i november 2004 bekreftes også i denne undersøkelsen. Nesten 60 prosent av bedriftene forventer økt omsetning og økt bemanning og over 40 prosent venter økt lønnsomhet i Resultatene er dermed langt mer positive enn for ett år siden da de første signalene om sysselsettingsøkning kom. Prosessindustrien har vært gjennom en periode med nedgang i både omsetning og sysselsetting. Dette kan nå være i ferd med å endre seg. En tredel av bedriftene venter økt omsetning og lønnsomhet og nesten 40 prosent venter økt bemanning. I motsetning til tidligere undersøkelser venter bedriftene i utvalget samlet sett en svak vekst i sysselsettingen. Tre av fire bedrifter venter økte investeringer. Dette er en høyere andel enn i november Både innenfor mekanisk og prosessindustri ventes fortsatt vekst i Fortsatt relativt stabilt innen øvrige deler av industrien Som i tidligere undersøkelser kan det se ut til at sysselsettingsveksten fortsatt lar vente på seg innen store deler av industrien. Dette til tross for at mange venter økt omsetning. Trevarebedriftene er fortsatt blant de mest optimistiske som følge av høy byggeaktivitet. På samme måte som i forrige undersøkelse venter bedriftene innen næringsmiddelindustrien og innen grafisk industri en svak nedgang i bemanningen. Andelen bedrifter som oppgir at de vil øke investeringene er noe høyere enn ved forrige bedriftsundersøkelse. Blant trevarebedriftene oppgir hele 80 prosent at de planlegger økte investeringer. De fleste bedriftene innen øvrig industri venter et stabilt marked i Stabil høy aktivitet innen bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringen har vært preget av høy aktivitet i flere år. En tredel av bedriftene venter økt omsetning i år sammenlignet med i fjor. Dette er lavere enn ved forrige undersøkelse. På den annen side kan det se ut som at behovet for bemanningsøkning er større enn tidligere. Bedriftene i utvalget oppgir en samlet økning på rundt fem prosent. Flere av de store bedriftene innen næringen vil øke bemanningen i Nesten 60 prosent venter stabil lønnsomhet, mens rundt 30 prosent venter bedret lønnsomhet i år sammenlignet med i fjor. Dette er omtrent som i forrige undersøkelse. Investeringene ventes å ligge på samme nivå som i fjor. Bedriftene venter at det høye aktivitetsnivået vil fortsette i Stabilt innen landbruksnæringen Innen primærnæringene omfatter bedriftsundersøkelsen omtrent bare landbruket inkludert avløyserlag, forsøksringer og gartnerier. Det ventes stabil omsetning og bemanning i næringen. 40 prosent venter lavere lønnsomhet i 2005 enn i Moderat innen transport Transportnæringen nyter godt av de generelt gode tidene i næringslivet. Likevel venter de fleste transportbedriftene stabilitet både med hensyn til omsetnings- og sysselsettingsutvikling. En tredel venter økt omsetning og bare 20 prosent venter flere ansatte. Signalene er i stor grad sammenfallende med undersøkelsen som ble gjennomført for ett år siden. Grunnen til at signalene er mer moderate nå enn i undersøkelsen som ble gjennomført ved årsskiftet kan skyldes større innslag av rederier og tjenester knyttet til sjøtransport i den forrige undersøkelsen. Disse opplever som kjent gode tider. En tredel av bedriftene venter økt lønnsomhet og økte investeringer inneværende år. Bare ti prosent venter nedgang. Bedriftene venter et fortsatt stabilt marked i Stabilt innen privat personlig tjenesteyting Bedriftene i næringen yter tjenester til private forbrukere og har dermed nytt godt av den positive utviklingen de siste årene i privathusholdningenes økonomi. Næringen var blant de første som viste tegn til økt omsetning og sysselsetting i begynnelsen av inneværende konjunkturoppgang. 60 prosent av bedriftene i næringen venter stabil omsetning og lønnsomhet, mens 30 prosent venter økning. 80 prosent venter stabil sysselsetting, men bedriftene i utvalget venter likevel samlet sett en svak vekst på rundt to prosent. Resultatene er i stor grad sammenfallende med bedriftsundersøkelsene som ble gjennomført både i november 2004 og for ett år siden. Nesten 70 prosent forventer et stabilt marked til neste år, mens 30 prosent tror på økning. Fortsatt høy aktivitet innen forretningsmessig tjenesteyting Bedriftene i næringen yter tjenester til næringslivet og nyter godt av et generelt høyt aktivitetsnivå. Gjennom flere konjunkturbarometre har næringen utmerket seg som en av de mest optimistiske. Nesten halvparten av bedriftene venter økt omsetning i inneværende år. Nesten 40 prosent venter omsetning på samme nivå som i fjor. Andelen som venter økt omsetning er dermed noe lavere enn i forrige undersøkelse. Nesten 40 prosent av bedriftene planlegger bemanningsøkning og nesten ingen venter reduksjon. Samlet sett venter bedriftene i utvalget en bemanningsøkning på fem prosent. Resultatene er i stor grad i samsvar med tidligere undersøkelser bortsett fra en lavere andel som venter omsetningsøkning nå enn ved årsskiftet. Det høye aktivitetsnivået ventes å fortsette i Varehandelen venter at omsetningsveksten fortsetter Flertallet av varehandelsbedriftene venter økt omsetning, mens en tredel venter flere ansatte. Andelen som venter omsetningsvekst er omtrent den samme som ved årsskiftet, mens andelen som venter sysselsettingsvekst er noe større nå. Samlet sysselsettingsvekst blant bedriftene i utvalget er også betydelig sterkere nå enn ved årsskiftet. Over 40 prosent forventer bedre lønnsomhet i år enn i fjor, mens halvparten venter uendret lønnsomhet. Dette er omtrent samme svarfordeling som i forrige undersøkelse. Flertallet venter stabile markedsutsikter i Restaurantnæringen venter redusert omsetning Undersøkelsen omfatter ved en feiltakelse ingen hoteller. En tredel av restaurantene venter redusert omsetning i år sammenlignet med i fjor, mens bare 20 prosent venter økning. Signalene fra restaurantbransjen er dermed mer negative enn ved årsskiftet. Til tross for dette er det flere som venter bemanningsøkning enn som venter bemanningsreduksjon. Samlet sett venter imidlertid bedriftene i utvalget omtrent uendret sysselsetting. Det ventes at lønnsomheten i bransjen vil være stabil sammenlignet med i fjor. En tredel av bedriftene tror på bedre markedsutsikter til neste år. 8 9

6 Økt behov for arbeidskraft Nesten hver tredje bedrift i Rogaland planlegger å øke bemanningen fra februar 2005 til februar Basert på bedriftenes planer kan sysselsettingen i fylket øke med 1,5 2,0 prosent, tilsvarende nye arbeidsplasser. De fleste av de nye arbeidsplassene vil komme innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen. Også innenfor bygg og anlegg, industri og personlig tjenesteyting vil det kunne komme mange nye arbeidsplasser. Flere av vekstnæringene rapporterer om betydelige rekrutteringsproblemer. Nesten hver tredje bedrift planlegger bemanningsøkning Nesten 30 prosent av bedriftene i Rogaland planlegger bemanningsøkning det kommende året, mens færre enn hver tiende planlegger å redusere bemanningen. I overkant av 60 prosent av bedriftene venter stabil bemanning. Svarfordelingen er omtrent den samme som i undersøkelsen på samme tid i fjor. Andelen bedrifter som venter bemanningsøkning er høyest innen oljeutvinning. Her planlegger over 60 prosent av selskapene å øke bemanningen på ett års sikt. Innen mekanisk- og prosessindustrien venter omtrent halvparten av bedriftene å ansette flere. Her er behovet spesielt utbredt blant de mekaniske bedriftene hvor 60 prosent planlegger å øke bemanningen. Mange av bedriftene i denne næringen er oljerelaterte og har store ordrereserver som følge av høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Også innenfor bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting er det mange bedrifter som planlegger å ansatte flere. Det er kun innenfor offentlig forvaltning at det er flere bedrifter som venter redusert bemanning enn som venter økt bemanning. Andel av bedriftene som venter reduksjon, uendret eller økning i antall ansatte på ett års sikt i ulike regioner (N=901) Særlig Jærbedrifter som vil ansette flere Det er særlig bedriftene på Jæren som har behov for flere ansatte. Her planlegger hver tredje bedrift å ansette flere det kommende året. Det er imidlertid også her flest bedrifter planlegger å redusere bemanningen. De øvrige regionene preges i større grad av stabilitet. I Ryfylke, Nord-Rogaland og Dalane planlegger omtrent hver femte bedrift å ansette flere. Dalane er den regionen som i størst grad preges av stabilitet. Her er det svært få bedrifter som planlegger å redusere bemanningen. Fortsatt vekst i sysselsettingen Gode internasjonale konjunkturer, lavt rentenivå og høy aktivitet i oljesektoren har den siste tiden gitt positive ringvirkninger i store deler av næringslivet i fylket. Mange næringer har imidlertid effektivisert og økt aktivitetsnivået uten å øke sysselsettingen tilsvarende. Nå kan det se ut som at ytterligere økning av produksjon og omsetning også krever økt bemanning. Det forventes imidlertid store forskjeller i utviklingen i ulike næringer. Basert på svarene fra undersøkelsen kan det forventes en samlet vekst i sysselsettingen på mellom 1,5 til 2,0 prosent det kommende året. For næringslivet i Rogaland tilsvarer dette i størrelsesorden nye arbeidsplasser. Største relativ vekst ventes innenfor forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg, varehandel og mekanisk- og prosessindustri. Innenfor alle disse næringene ventes en vekst i sysselsettingen på mellom fire og fem prosent. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som yter tjenester til øvrige deler av næringslivet. Disse nyter derfor godt av det generelt høye aktivitetsnivået i næringslivet. Bygge- og anleggsnæringen har vært preget av rekordhøy aktivitet de siste par årene som følge av høy boligbygging og flere store anleggsprosjekter. Både forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg er typisk arbeidsintensive næringer hvor økt aktivitet i stor grad fører til behov for flere ansatte. Innenfor offentlig forvaltning rapporterer etatene og institusjonene i utvalget om en forventet nedgang i sysselsettingen på rundt syv prosent. Mange innen sektoren venter redusert bemanning. I tillegg slår relativt store nedbemanninger i to tre etater sterkt ut i materialet. Undersøkelsen gir grunn til å vente redusert sysselsetting innen offentlig forvaltning, men det er usikkert hvor sterk nedgangen blir. Forskyvninger i sysselsettingen Bedriftsundersøkelsen tyder på at det vil kunne skje relativt store forskyvninger i sysselsettingen det kommende året. Innen offentlig forvaltning og enkelte næringer innen privat næringsliv er det fare for en samlet avskalling på arbeidsplasser. I andre deler av næringslivet vil det kunne skapes i størrelsesorden nye arbeidsplasser. I perioden 2001 til 2003 har den samlede sysselsettingen i Rogaland vært omtrent uendret. Likevel har det foregått relativt store forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike næringer. Sysselsettingen innen industrien ble redusert med over personer fra 2002 til 2003, mens offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting økte med personer. Nå ser denne trenden ut til å snu. Næringer hvor det ventes nedgang i antall arbeidsplasser Nærings- og nytelsesmiddelindustri Kraft- og vannforsyning Post- og telekommunikasjon Offentlig forvaltning I disse næringene kan det samlet sett komme til å forsvinne arbeidsplasser Næringer hvor det ventes relativt liten endring i antall arbeidsplasser Jordbruk, skogbruk og fiske Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Tekstil og lærvarer Trevarer Produksjon av metallvarer Annen industriproduksjon Hotell og restaurantvirksomhet Finansiell tjenesteyting og forsikring I disse næringene forventes det at antall arbeidsplasser vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag Næringer hvor det ventes nye arbeidsplasser Oljevirksomhet Mekanisk industri- og prosessindustri Bygg og anlegg Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Transport I disse næringene kan det komme i størrelsesorden nye arbeidsplasser Rekrutteringsproblemer innen flere vekstnæringer I flere av næringene hvor det ventes stor sysselsettingsvekst har bedriftene problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Dette gjelder spesielt mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Innenfor mekanisk industri og prosessindustri rapporterer over 30 prosent at stillinger blir stående ledige som følge av rekrutteringsproblemer. Dette er en betydelig økning fra i fjor på denne tiden da rundt 15 prosent rapporterte om problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Innenfor bygg og anlegg er andelen 25 prosent. Dette er omtrent samme nivå som i fjor. Også innenfor forretningsmessig tjenesteyting, energi og øvrig industri er det vanskelig å få tak i relevant arbeidskraft. Samlet sett oppgir åtte prosent at de har rekrutteringsproblemer som medfører at stillinger står ubesatte. Størst er andelen i Nord-Rogaland og på Jæren 10 11

7 Rekruttering og alder 2004 Andelen bedrifter innen ulike næringer som oppgir alvorlige rekrutteringsproblemer* med henholdsvis ti prosent og åtte prosent. I Dalane og i Ryfylke er andelene noe lavere med henholdsvis seks og fem prosent. Mekanisk industri Innenfor mekanisk industri er det rekrutteringsproblemer med hensyn til ingeniører og teknikere, kopper- og blikkslagere, stillasbyggere, rørleggere og VVS-montører, sveisere og maskinarbeidere. Bedriftene i næringen ønsker også ansette flere industrimekanikere, isolatører og kapslere. Bygg og anlegg Det er særlig tømrere, malere og byggtapetserer som bygg og anleggsnæringen har problemer med å rekruttere. I tillegg er det etterspørsel etter mange andre typiske yrker innen næringen, slik som elektrikere og anleggsmaskinførere, betong- og grunnarbeidere (bygg) og tunell- og fjellarbeidere/ sprengningsarbeidere. Kan tilby 100 ingeniører jobb Forretningsmessig tjenesteyting, bank og finans Stor variasjon i type virksomhet medfører at behovet for arbeidskraft i næringen er spredd på mange forskjellige - og til dels spesialiserte yrker. Det er derfor relativt få bedrifter som oppgir de samme yrkene som problematiske å rekruttere. Ingeniører og teknikere er imidlertid yrker som er rapport av flere. Det er også etterspørsel etter kundebehandlere i bank og finansmeglere i næringen. Flere bedrifter planlegger å ansette personell med høyere utdanning slik som sivilingeniører og ingeniører, sosial- og siviløkonomer samt personalog organisasjonskonsulenter. Energi Innen oljesektoren er det mange som oppgir behov for ingeniører og teknikere, operatører, sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi), geologer og geofysikere. Terje Helgesen, personalsjef, Vetco Aibel (tidligere ABB Offshore System) Vi kan tilby 100 ingeniører arbeid innen alle disipliner ved våre avdelinger i Stavanger og Bergen, og opplever at det er begrenset tilgang på denne type arbeidskraft. De generelt gode tidene for bransjen gjør det vanskelig å få tak i seniorpersonell. Folk med erfaring flytter ikke på seg uten videre. Vi ansetter derfor også mange unge ingeniører. I tillegg dekker også vi opp med innleid personell. Det er imidlertid viktig å få til en god miks mellom egne ansatte og innleid personell og av relativt unge ingeniører og seniorpersonell. Vi har ikke planer og tilsvarende bemanningsøkninger innenfor typiske verkstedfag ved verkstedet vårt i Haugesund. Med kontrakt på Statfjord, Alvheim, Huldra og Ormen Lange samt omfattende og langvarige vedlikeholds- og ombyggingskontrakter ellers, har vi fulle ordrebøker til langt ut i Blant ufaglært arbeidskraft er de fleste som rekrutteres under 30 år, mens det blant personer med høyere utdanning ansettes flest i aldersgruppen år. Blant ledere og mellomledere som rekrutteres er de fleste i års alderen. Det er ikke høyere ledighet blant eldre enn blant yngre arbeidssøkere. Flest unge ufaglærte I Rogaland ble det lyst ut rundt stillinger i Bedriftene som deltok i bedriftsundersøkelsen har ansatt 5000 nye medarbeidere i 2004 som erstatning for folk som slutter eller i nyopprettede stillinger. Over 40 prosent av de nye medarbeiderne, som bedriftene i undersøkelsen ansatte, var ufaglært arbeidskraft og 25 prosent var faglærte. Nær 35 prosent hadde utdanning fra universitet eller høgskole. Nesten halvparten av de nyansatte var personer under 30 år. Over 80 prosent var under 40 år. I den yngste alderskategorien var halvparten ufaglærte, mens de resterende fordelte seg likt mellom faglærte og personer med høyere utdanning. Blant de rekrutterte var det forholdsvis få personer over 50 år. Aldersgruppen utgjorde seks prosent av de nyansatte. Om lag 40 prosent av disse var ufaglærte, mens 35 prosent hadde høyere utdanning. De fleste ufaglærte som ble rekruttert var under 30 år. Omtrent 60 prosent av de ufaglærte som ble rekruttert var i denne aldersgruppen. Den faglærte arbeidskraften hadde en noe jevnere aldersfordeling. Blant nyansatte med høyere utdanning ble det rekruttert flest i alderskategorien år. Dette har sammenheng med at disse kommer noe senere ut i arbeidslivet. (N=907) Størst utskifting innen privat personlig tjenesteyting Blant bedriftene innen privat personlig tjenesteyting utgjorde nyansettelsene i fjor en sjettedel av den totale bemanningen. Også varehandel, bygg og anlegg og hotell og restaurantbransjen hadde en nyrekruttering som utgjorde mer enn 10 prosent av den totale bemanningen. Lavest var rekrutteringsfrekvensen innen energisektoren, offentlig sektor og deler av industrien med 4-7 prosent. Personer med høyere utdanning til energisektoren og forretningsmessig tjenesteyting Størst andel nyrekrutterte med høyere utdanning finner vi innenfor bank og finans og energisektoren. Størst andel ufaglært arbeidskraft ble rekruttert i primærnæringen, hotell og restaurant og varehandel. Industrisektoren og bygg og anlegg rekrutterte flest fagarbeidere. Flest åringer ansettes som ledere Det ble rekruttert flest ledere og mellomledere i aldersgruppen år. Nær 45 prosent av de nyansatte lederne og 40 prosent av mellomlederne kom fra denne aldersgruppen. En tredel av lederne og mellomlederne var i alderen år. Hver femte lederstilling ble besatt av personer over 50 år, mens bare hver tiende mellomlederstilling ble besatt av personer i denne aldersgruppen. (N=907) Rekruttering og ledighet Ved utgangen av mars var ledigheten høyest for aldersgruppen år og synker for hvert aldersintervall, med et lite unntak for de over 60 år. Lavest er ledigheten i aldersgruppen år. At det rekrutteres flest unge mennesker betyr dermed ikke at eldre arbeidssøkere er dårligere stillt på arbeidsmarkedet, men at det er de unge som utgjør en stor del av tilfanget av arbeidssøkende. Det skjer også omfattende rekruttering internt i bedrifter der erfarne arbeidstakere går inn i nye stillinger uten at dette fanges opp i denne undersøkelsen

8 Fremtidens arbeidstakere Årets opptak til de videregående skolene er i full gang. Elevenes valg kommer til å bety mye for næringslivets tilgang på kompetanse i fremtiden. Mange bedrifter har problemer med å få tak i nok fagarbeidere. Størst er rekrutteringsproblemene innen bygg og anlegg og innen mekanisk industri. Flest velger allmenn Årets søknader til videregående skole viser at hver tredje ungdom i Rogaland har allmenne, økonomiske og administrative fag som primærvalg. Elevenes primærvalg er en god indikator på hvordan fordelingen på studieretning kommer til å bli. 80 prosent av elevene får primærvalget oppfylt på skole- og linjevalg. 90 prosent får oppfylt ønsket på linjevalg. Totalt var det nesten søkere til videregående opplæring i Rogaland Mekaniske fag er blant de mest populære blant ungdommene som velger yrkesfag, med nesten søknader. Elektrofag og byggfag ligger også høyt oppe med vel søkere på hver. Helse- og sosialfag og formgivingsfag rekrutterer mange av jentene med mellom og 2000 søkere til hver. Mange hopper av den yrkesfaglige utdanningen På tross av et høyere antall elever som går ut av skolen, er tallet på søkere til læreplass, i følge utdanningsdirektør Magne Nesvik, det samme i år som i fjor. - Stadig flere unge som har valgt en yrkesfaglig utdanning, "hopper over" på et tredje allmennfaglig påbyggingsår for å få generell studiekompetanse, i stedet for å ta to år som lærling og få sitt fagbrev, sier Nesvik. For skoleåret 2005/2006 er det over 20 prosent som velger bort den yrkesfaglige utdanningen de har begynt på. De mest søkte lærefagene er som tidligere år elektriker (150) og tømrer (136). Andre lærefag med stor søking er omsorgsfag (75), barne og ungdomsarbeider (68), bilmekaniker (63), butikkfag (50), kontorfag (44), damefrisør (56), kokk (50) og maskinarbeider (21). - Det er fortsatt vanskelig å motivere elever til å søke læreplass der det er ledige stillinger. I første rekke merkes dette overfor mekanisk industri som heller ikke i år vil få det antallet sveiselærlinger som de etterspør, avslutter Nesvik. Mange innen helse-, sosial og idrettsfag Høsten 2003 var det til sammen nesten ungdommer fra Rogaland som var studenter ved høyskoler og universiteter. Nesten 60 prosent av disse var kvinner. Dette viser statistikk fra SSB. Studentene med bostedsfylke Rogaland fordeler seg omtrent likt på helse- sosial og idrettsfag, økonomiske- og administrative fag og naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, med en andel på rundt 20 prosent på hver. 14 prosent tar lærerutdanning eller utdanning innen pedagogikk. Studentene fra Rogaland velger noe annerledes enn landet ellers. På landsbasis er andelen som velger helse-, sosial og idrettsfag høyere enn i Rogaland, mens andelen som velger økonomisk- og administrative fag er noe lavere. Andelen som velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er omtrent den samme i Rogaland som i landet ellers. På landsbasis har andelen som blir uteksaminert fra økonomiske- og administrative fag gått betydelig ned de siste fem årene, mens andelen innen helse-, sosial og idrettsfag har gått opp. Fordelingen av studentene fra Rogaland ligner altså på landsgjennomsnittet slik det var for fem år siden. Andelen innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har vært tilnærmet uendret de siste fem årene. Flest studerer i hjemfylket Statistikk fra SSB viser at nesten halvparten av ungdommene fra Rogaland velger å studere i hjemfylket. Andelen er høyest blant kvinnene. Nest etter Rogaland er Hordaland det mest foretrukne studiestedet. 20 prosent av både mennene og kvinnene fra Rogaland velger å studere i Hordaland og fortrinnsvis i Bergen. Her finner vi både Universitetet og Norges Handelshøyskole. På tredje og fjerdeplass kommer Oslo og Trondheim med henholdsvis ni og syv prosent av studentene. I Trondheim finner vi klart en overvekt av menn. Dette forklares antakelig vis av at NTNU tradisjonelt har rekruttert flest menn. Nesten ti prosent velger å studere i utlandet. Et allsidig studietilbud i Rogaland Rogaland har et allsidig høyskole og universitetstilbud. Universitetet i Stavanger tilbyr doktorgrader innen risikostyring, samfunnssikkerhet, petroleumsteknologi og offshoreteknologi, og spesialpedagogikk. Innen tolv felt gis det mastergrader og en kan ta 29 ulike bachelorgrader. Totalt gis det nær 200 ulike studietilbud som spenner over kultur og språkvitenskap, musikk og dans, lærerutdanning, sosial- og helsefag, økonomi og ledelse, reiseliv og serviceledelse, hotellfag, media, samfunnsfag og teknisk naturvitenskapelige fag. Handelshøyskolen BI tilbyr i Stavanger studier både på master og bachelor nivå innen økonomi, finans, markedsføring, eiendomsmegling, markedskommunikasjon, reiseliv- og serviceledelse, journalistisk, informasjon og samfunnskontakt, kultur og ledelse, varehandelledelse. Høgskolen Stord og Haugesund, har omlag studenter og tilbyr grunnutdanninger på bachelor- og masternivå, etter- og videreutdanninger og forskingsprosjekt i aktive fagmiljø. Skolen har studiesteder på Stord og i Haugesund. Høgskolens satsingsområder er IKT i læring, sikkerhetsledelse, helsefag og maritim næring. I tillegg til disse finnes blant annet Den sosialpedagogiske høgskolen, Gastronomisk institutt, FIUNI, Arkitekthøyskole, Folkehøyskolen Solborg, Jærtek, Kunstskolen i Rogaland, Norconserv, Norges informasjonsteknologiske Høgskole, Misjonshøyskolen, Rogaland høyskole og Rogaland markedshøyskolen. Hver fjerde student i Rogaland studerer økonomiske- og administrative fag. Vel 20 prosent studerer helse-, sosial og idrettsfag og nesten like stor andel finner vi innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Flere søkere til Universitetet i Stavanger Årets opptak til Universitetet i Stavanger (UiS) viser en økning i antall søkere på 1,4 prosent i år sammenlignet med I alt har søkt på ledige plasser, mot 4825 søkere i Antall søkere til ingeniørutdanningen har økt med over 28 prosent i forhold til i fjor. På landsbasis er tallet nesten uendret. Antall søkere til lærerutdanningen har som ventet gått ned med 11,6 prosent. Nye krav i matematikk og norsk er grunnen til dette. Tallene baserer seg på primærsøkere, altså søkere som har UiS som førstevalg. Hver tredje ungdom fra Rogaland velger videregående skole med allmenne, økonomiske eller administrative fag Mange hopper av den yrkesfaglige utdanningen På høyskolenivå er helse-, sosial og idrettsfag og økonomisk- og administrative fag mest populært Rogalendingene foretrekker å studere i eget fylke Flere søker ingeniørutdanningen ved Universitetet i Stavanger 14 15

9 Rogaland fylkeskommune Melvær&Lien Idé-entreprenør