02:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02:2005 Utarbeidet av Asplan Viak"

Transkript

1 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, mai :2005 Utarbeidet av Asplan Viak

2 Et bedre arbeidsmarked Samlet vurdering Denne utgaven av Konjunkturbarometer er basert på Aetats bedriftsundersøkelse i Rogaland, hvor mer enn 900 bedriftsledere i bedrifter med til sammen over arbeidstakere har besvart spørsmål om rekrutteringsbehov, aktivitetsnivå og markedsutsikter. Vi benytter denne anledningen til å takke de som velvillig har bidratt med sine besvarelser til denne statistisk tunge undersøkelsen. Aetat har siden 1995 årlig gjennomført en landsdekkende spørreundersøkelse blant offentlige og private virksomheter. NHO og Sparebank 1 SR-Bank har også i en årrekke gitt ut publikasjoner om næringsutviklingen i Rogaland. For et par år siden innledet vi et samarbeid, sammen med andre sentrale aktører i fylket Innovasjon Norge, Rogaland Fylkeskommune, ARNE-prosjektet og LO om en samlet innsats for å utgi et felles Konjunkturbarometer for Rogaland. Leif Johan Sevland Ordfører Stavanger kommune Styreleder ARNE-prosjektet Roald G. Bergsaker Ordfører Rogaland fylkeskommune Styreleder Innovasjon Norge Rogaland Partene har valgt å videreføre samarbeidet i Denne utgaven av Konjunkturbarometeret har et noe annet innhold enn tidligere. Vi går dypere ned i tallmaterialet fra Aetats bedriftsundersøkelse og supplerer dette med tall fra bl.a. Rogaland fylkeskommune, høyskolene i fylket og Universitetet i Stavanger. Dermed gir vi et mer spesifisert bilde av arbeidsmarkedet sett i forhold til yrker og utdanning. Denne utgaven inneholder dermed mindre bransjerettede tall og -kommentarer, mens neste utgave, som kommer i oktober, vil igjen følge den tidligere malen. Vi forventer en positiv utvikling i arbeidsmarkedet fremover. Siden i fjor har målingene våre vist at det er stor optimisme innen næringslivet i fylket vårt. Vi nyter godt av de samme konjunkturtrekkene som landet ellers har, men har i tillegg oljeinvesteringer på rekordnivå som kommer særlig vårt fylke til gode. Vi ser også at arbeidsmarkedet begynner å stramme seg til bl.a. ved at det oppstår mangel på kvalifisert arbeidskraft innen enkelte yrkesgrupper. Flere bedrifter enn i fjor opplyser at de kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. Terje Vareberg Administrerende direktør SpareBank 1 SR-Bank Karl Bøe Skogen Direktør Innovasjon Norge Rogaland Dette gir spesielle utfordringer for Aetat ved at vi raskt må avklare og kvalifisere arbeidssøkerne slik at de kan bidra til å dekke behovet. I noen tilfeller må vi i nært samarbeid med næringslivet benytte Eures-tjenesten vår til å rekruttere arbeidskraft fra Europa. Stor tilgang av arbeidskraft fra de nye EUlandene etter fjorårets utvidelse er en annen utfordring, bl.a. fordi den frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør det vanskeligere å opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. Det finnes også andre trender i dagens arbeidsmarked: Nå synes arbeidsgivere i større grad å foretrekke voksen, stabil og erfaren arbeidskraft fremfor de som er yngre. Statistikken viser at arbeidsledigheten er lavest i aldersgruppen år og dessuten at denne gruppen kommer seg like raskt ut i jobb som gjennomsnittet. Dette er en meget positiv utvikling som vi tror vil fortsette, særlig når den generelle etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Vi håper Konjunkturbarometeret igjen faller i smak og at det vil vise seg å være nyttig for de som ønsker en oppdatering på hvordan utviklingen i arbeidsmarkedet forventes å bli fremover. Truls Nordahl Fylkesarbeidssjef i Rogaland Svein Fjellheim Distriktssekretær LO Rogaland Bjørn M. Stangeland Regiondirektør NHO Rogaland Høykonjunkturen fortsetter og bedriftene i fylket venter fortsatt økt omsetning og bedret lønnsomhet. For å øke produksjonen er det mye som tyder på at bedriftene i større grad enn tidigere også planlegger økte investeringer og flere ansatte. Basert på bedriftsundersøkelsen kan det ventes flere arbeidsplasser i fylket det kommende året. Over 40 prosent av bedriftene venter økt omsetning i 2005 og en tredel venter bedre lønnsomhet. Gode utsikter for norsk økonomi Norsk økonomi er inne i en god utvikling der høykonjunkturen drives videre av lav rente, sterk innenlandsk etterspørsel og eksportvekst. Det ventes i inneværende år fortsatt økt industriproduksjon som følge av eksportvekst og sterk vekst i etterspørsel fra olje- og gassektoren. Den sterke veksten i olje- og gassinvesteringene vil også kunne motvirke en eventuell konjunkturnedgang internasjonalt mot slutten av året eller til neste år. Økt omsetning og bedre lønnsomhet Over 40 prosent av bedriftene i undersøkelsen venter at omsetningen i 2005 blir høyere enn i Det er særlig innen industrien, energisektoren, og forretningsmessig tjenesteyting at mange venter at omsetningen vil øke. Disse næringene får positiv effekt av det høye aktivitetsnivået i oljesektoren. Også innen varehandelen, som nyter godt av økende kjøpekraft blant forbrukerne, venter mange fortsatt omsetningsvekst. En tredel av bedriftene mener det ligger an til bedre lønnsomhet i år enn i fjor. Det er i stor grad de samme næringene som venter omsetningsvekst som også tror på økt lønnsomhet. Selv om bedriftene ser positivt på utviklingen i omsetning og lønnsomhet, er forventningene nedjustert fra undersøkelsen i november Da ventet nesten 70 prosent økt omsetning og nesten halvparten av bedriftene bedret lønnsomhet i 2005 sammenlignet med Stabile investeringer Bankene har den siste tiden meldt om økte utlån til næringslivet. I bedriftsundersøkelsen venter 70 prosent av bedriftene at investeringene inneværende år vil ligge på samme nivå som i fjor. Andelen som venter økte investeringer er 20 prosent. Det ser ut som det har skjedd relativt store endringer i bedriftenes investeringsplaner siden undersøkelsen i november Da ventet i overkant av 30 prosent økte investeringer, mens 3 i underkant av 30 prosent ventet reduksjon. Bedre arbeidsmarked Ved utgangen av mars 2005 var personer utenfor det ordinære arbeidsmarkedet. Dette er 900 færre enn på samme tid i fjor og utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Til sammenligning er bruttoledigheten på landsbasis 4,5 prosent. Haugesund og Stavanger har høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på henholdsvis 5,8 prosent og 5,1 prosent. Det har blitt lyst ut flere stillinger de tre første månedene i 2005 enn i samme periode i Økningen er på nesten 20 prosent og har vært størst innen handelsarbeid, ingeniørfag, transportarbeid, merkantile yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Det ventes fortsatt økt sysselsetting Gode internasjonale konjunkturer, lavt rentenivå og høy aktivitet i oljesektoren har den siste tiden gitt positive ringvirkninger i store deler av næringslivet i fylket. Mange næringer har imidlertid effektivisert og økt aktivitetsnivået uten å øke sysselsettingen tilsvarende. Nå kan det se ut som at ytterligere produksjons- og omsetningsøkning også krever bemanningsøkning. Nesten hver tredje bedrift i fylket planlegger å øke bemanningen fra februar 2005 til februar Basert på bedriftenes planer kan sysselsettingen i fylket øke med 1,5 2,0 prosent, tilsvarende nye arbeidsplasser. De fleste av de nye arbeidsplassene vil komme innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen. Også innenfor bygg og anlegg, industri

3 Sterk vekst i norsk økonomi Bedriftenes forventninger med hensyn til utviklingen i antall ansatte ett år fram i tid i de fire siste bedriftsundersøkelsene Oljeutvinning, bergverksdrift, kraft og vannforsyning Mekanisk og prosessindustri Øvrig industri Bygg og anlegg Transport og kommunikasjon Offentlig forvaltning Privat personlig tjenesteyting Offentlig personlig tjenesteyting Bank, finans, eiendomsdrift og forr.messig tj.yting Varehandel Hotell- og restaurantvirksomhet * * Catering- og kantinevirksomhet holdes utenfor ** Undersøkelsen omfatter kun restaurantvirksomhet og personlig tjenesteyting vil det kunne komme mange nye arbeidsplasser. Innen offentlig forvaltning ventes det redusert sysselsetting Bedriftenes bemanningsbehov er noe oppjustert fra undersøkelsen som ble gjennomført i november Økende rekrutteringsproblemer I flere næringer hvor det ventes sysselsettingsvekst har bedriftene problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Dette gjelder spesielt mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Også innenfor energi og øvrig industri er det vanskelig å få tak i relevant arbeidskraft. Samlet sett oppgir åtte prosent av bedriftene i utvalget at de har rekrutteringsproblemer som medfører at stillinger står ubesatte. Hopper av yrkesfaglig utdannelse Hver tredje ungdom som har søkt videregående skoler i Rogaland har allmenne, økonomiske og administrative fag som primærvalg. Mekaniske fag er populært blant ungdommene som velger yrkesfag. Elektrofag og byggfag er også Konjunkturbar. juni 2004 Konjunkturbar. oktober 2004 Konjunkturbar. januar 2005 Nedgang Uendret Økning Konjunkturbar. mai 2005 populært. Helse- og sosialfag og formgivingsfag rekrutterer mange av jentene. Det er imidlertid mange som hopper av den yrkesfaglige utdannelsen og går over på et tredje allmennfaglig påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. Elevene søker dessuten i for liten grad læreplass der det er ledige stillinger. Dette medfører blant annet at mekanisk industri ikke får dekket behovet for sveiselærlinger. Høsten 2003 var det til sammen nesten ungdommer fra Rogaland som var studenter ved høyskoler og universiteter. Studentene med bostedsfylke Rogaland fordeler seg omtrent likt på helse- sosial og idrettsfag, økonomiskeog administrative fag og naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, med en andel på rundt 20 prosent på hver. 14 prosent tar lærerutdanning eller utdanning innen pedagogikk. Rekrutterte flest unge ufaglærte Bedriftene som er med i bedriftsundersøkelsen rekrutterte om lag nye ** medarbeidere i I overkant av 40 prosent av medarbeiderne som ble rekruttert var ufaglært arbeidskraft, mens 25 prosent var faglærte. Nær 35 prosent hadde utdanning fra universitet eller høgskole. Nesten halvparten av de nyansatte var personer under 30 år. Over 80 prosent var under 40 år. I den yngste alderskategorien var halvparten ufaglærte, mens de resterende fordelte seg likt mellom faglærte og personer med høyere utdanning. Positiv utvikling i flere fylker Den positive utviklingen vi ser i store deler av næringslivet i Rogaland gjør seg også gjeldene i kystfylkene lenger nord. Bygg- og anleggsnæringen venter en sysselsettingsvekst på fire-fem prosent i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Trøndelagsfylkene. Den ventede veksten innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen ligger også på samme nivå i disse fylkene. Unntaket er varehandelen i Sogn og Fjordane, som ikke venter flere ansatte. De positive signalene fra den mekaniske industrien finner vi også igjen i de andre fylkene. Mekaniske industri i Trøndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland venter sterkere vekst enn i Rogaland. Venter stabilt høyt nivå også til neste år To tredeler av bedriftene i undersøkelsen venter at det høye aktivitetsnivået skal vedvare i Bare et fåtall venter dårligere utsikter. Flest bedrifter som venter dårligere markedsutsikter til neste år finner man innen primærnæringen, restaurantnæringen og transport og kommunikasjon. Norsk økonomi er inne i en meget god utvikling. Husholdningene forbruker, bedriftene investerer igjen og ledigheten er på vei nedover. Høye oljeinvesteringer gir positive ringvirkninger til fastlandsøkonomien. Gode utsikter for norsk økonomi Norsk økonomi vokste sterkt i BNP for Fastlands-Norge økte med 3,5 prosent, og husholdningenes konsum økte med godt over 4 prosent. Lave renter og mer normal kronekurs kombinert med konjunkturoppgang internasjonalt bidro også til at optimismen økte i næringslivet. Dette har gitt seg utslag i at bedriftene igjen er blitt netto låntakere og at investeringene vokser. Høykonjunkturen drives videre av fortsatt lav rente, sterk innenlandsk etterspørsel og eksportvekst. Den lave renten og økt sysselsetting gjør at husholdningenes etterspørsel vil holde seg sterk, mens det er mer usikkert i hvilken grad bedriftene fortsatt vil stimuleres fra internasjonal høykonjunktur. En nedgang internasjonalt vil imidlertid kunne motvirkes av sterk vekst i olje- og gassinvesteringene. Industrien i medvind Den internasjonale konjunkturoppgangen har gitt positive impulser til norsk industri gjennom Eksportverdien av tradisjonelle varer økte med over 11 prosent i 2004, hovedsakelig på grunn av sterk prisoppgang. Eksportutviklingen har variert noe i de ulike næringene, og oppgangen både i volum og pris har vært spesielt sterk innenfor metall og kjemisk industri. Handelsoverskuddet med ulandet er kraftig forbedret. Positive tendenser i arbeidsmarkedet I 2004 økte antall sysselsatte med 0,2 prosent på landsbasis, mens ledigheten holdt seg uendret på 4,5 prosent. Sysselsettingen i industrien endte for året sett under ett på som er en nedgang på fra Til tross for at arbeidsmarkedet samlet viser en flat utvikling, skjer det likevel vesentlige bevegelser i enkelte fagområder. Ledigheten innen industrien og i bygg og anlegg har falt med henholdsvis 17 og 9 prosent det siste året, og den sterkt fallende trenden i industrisysselsettingen som begynte i 2002 ser ut til å ha stoppet opp. I 2005 er det flere faktorer som tilsier at arbeidsmarkedet vil stramme seg til. Nok et moderat lønnsoppgjør kombinert med at bedriftene trolig nærmer seg kapasitetsbegrensningene, tilsier økt ansettelsestakt fremover. Videre ser det ut til å bli økt skatteinngang og økte overføringer til kommunene, noe som vil gi noe større etterspørsel etter arbeidskraft også i denne sektoren. Færre nye arbeidssøkende kombinert med økende vekst i arbeidsintensive bransjer tilsier at vi står foran et strammere arbeidsmarked i Bruker mer oljepenger enn forutsatt Den sittende regjering brukte også i 2004 vesentlig mer oljepenger enn handlingsregelen tilsier. Det har ikke medført negative effekter pga av sterk grad av omstilling i økonomien. Når Norges Bank likevel kan holde rentedifferansen mot utlandet i sjakk, er dette takket være lav prisstigning og at partene i arbeidslivet klarte å bli enige om et moderat lønnsoppgjør for inneværende år. 4 5

4 Flere ledige stillinger og færre arbeidsledige I mars ble antall arbeidsledige i Rogaland redusert i forhold til samme måned i fjor. Sesongjustert ledighet (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) er de siste tre måneder likevel økt med 3 prosent. Nedgangen i arbeidsledigheten stoppet dermed opp i denne måneden, men Aetat legger til grunn at ledigheten vil fortsette å gå ned i månedene fremover. Akkumulert har tilgangen av ledige stillinger i fylket ved utgangen av mars økt med 19 prosent i forhold til samme periode i fjor. Redusert ledighet Ved utgangen av mars var personer, eller 3,5 prosent av arbeidsstyrken, registrert som helt arbeidsledige i fylket. Det er en reduksjon på 434 personer i forhold til samme måned i fjor personer deltok i ordinære arbeidsmarkedstiltak. Det er en reduksjon i forhold til mars 2004 på 460 personer. Bruttoledigheten (summen av helt ledige og deltakere i arbeidsmarkedstiltak) var ved utgangen av mars personer, som utgjør 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Det er 894 færre personer enn det var for ett år siden. Når vi korrigerer for normal sesongvariasjon viser våre beregninger at arbeidsledigheten, inkludert de som deltar i arbeidsmarkedstiltak, de siste tre måneder er økt med 3 prosent. Bruttoledigheten i landet totalt var i mars personer, som utgjør 4,5 prosent av arbeidsstyrken. Det er en reduksjon på personer sammenlignet med mars Høyere ledighet i nordfylket Regionalt har arbeidsledigheten jevnet seg ut mellom nord- og sørfylket. I perioden omkring årsskiftet var det forholdsvis lik ledighet i nord og sør, men i løpet av første kvartal 2005 har igjen nordfylket fått noe høyere ledighet sammenlignet med sørfylket. Byregionene i både nord og sør har høyere ledighet enn omkringliggende kommuner. Ved utgangen av mars har Haugesund høyest ledighet i fylket med en bruttoledighet på 5,8 prosent, fulgt av Stavanger med 5,1 prosent. Til sammen står disse to byene for nesten halvparten av arbeidsledigheten i fylket (46 prosent). Flere ledige stillinger Akkumulert frem til utgangen av mars er det registrert ledige stillinger i fylket, som er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme periode i Det var størst økning i tilgangen innen handelsarbeid, ingeniørfag, transportarbeid, merkantile yrker og administrativt og humanistisk arbeid. Ved årsskiftet var det industriarbeid og byggeog anleggsarbeid som hadde den største økningen i etterspørselen, mens vi ser nå at det er andre yrkesgrupper som har mest fremgang. Redusert langtidsledighet I mars var personer registrert som helt ledige i mer enn et halvt år. Det er en reduksjon på 208 personer (9 prosent) sammenlignet med mars Færre ledige ingeniører Det var 17 prosent færre arbeidsledige med yrkesønske innen ingeniørfag ved utgangen av mars sammenlignet med samme tid i fjor. Det er denne yrkesgruppen som har hatt størst prosentvis nedgang, fulgt av annet servicearbeid og industriarbeid. Fordelt på konkrete yrker ser vi størst reduksjon i antall ledige blant kokker og kjøkkenassistenter, rengjøringspersonale, dekoratører, Helt ledige og arbeidssøkere i arbeidsmarkedstiltak fordelt etter kommune. Mars 2005 Antall Antall helt ledige helt ledige Kvinner Menn Stavanger ,3 % ,8 % Randaberg ,2 % ,5 % Finnøy ,0 % ,3% Rennesøy ,1 % ,4 % Kvitsøy ,3 % ,4 % Sola ,0 % ,3 % Sandnes ,0 % ,6 % Gjesdal ,7 % ,6 % Time ,7 % ,6 % Hå ,1 % ,5 % Klepp ,3 % ,4 % Eigersund ,7 % ,4 % Sokndal ,4 % ,6 % Lund ,9 % ,4 % Bjerkreim ,0 % ,1 % Forsand ,5 % ,4 % Hjelmeland ,1 % ,4 % Strand ,3 % ,6 % Sauda ,4 % ,4 % Suldal ,7 % ,5 % Haugesund ,5 % ,3 % Utsira ,3 % ,8 % Vindafjord ,8 % ,4 % Tysvær ,2 % ,0 % Ølen ,8 % ,6 % Sveio (Hordaland) ,9 % ,3 % Karmøy ,7 % ,9 % Bokn ,5 % ,4 % Totalt I prosent av arb. styrken Endring fra forrige mnd. Endring fra ett år tidligere Antall arb.søkere i tiltak I prosent av arb. styrken designere og reklametegnere, systemutviklere og programmerere, industrimekanikere og elektrikere. Rogaland under landsgjennomsnittet Ved utgangen av mars gikk antall arbeidsledige (inkl. deltakere i arbeidsmarkedstiltak) opp i Nord-Trøndelag og Nordland sammenlignet med samme måned i fjor. Ledigheten var på samme tid uforandret i Østfold, mens ledigheten i de øvrige fylkene er redusert. Nordland har hatt størst relativ økning i ledigheten det siste året (4 prosent), mens Vest-Agder har hatt størst relativ reduksjon (20 prosent). Målt i antall hadde Oslo og Rogaland i mars størst nedgang i bruttoledigheten siden mars i fjor. I prosent av arbeidsstyrken ser vi fortsatt høyest andel ledige i Finnmark (7,1 prosent). Lavest ledighet finner vi nå i Akershus med 3,1 prosent ledige. Rogaland har et ledighetsnivå på 4,2 prosent. Landsgjennomsnittet lå ved utgangen av mars på 4,5 prosent. Sysselsettingen øker og sykefraværet reduseres Det er for tiden stor etterspørsel etter arbeidskraft i fylket, og vi kunne forventet at ledigheten hadde blitt redusert enda mer som en følge av dette. Imidlertid har også sysselsettingen økt og de siste tallene fra Statistisk Sentralbyrå viser at den gjennomsnittlig har økt med 1,6 prosent fra 2003 til Det betyr at det neppe har vært flere personer i arbeid i Rogaland enn det er akkurat nå. Vi registrerer også netto tilflytting til fylket, som forteller oss at mange bosetter seg her fordi de har fått jobb. Dette er et vanlig utviklingstrekk i perioder med god driv i markedet, men det påvirker også arbeidsledigheten slik at den ikke reduseres så mye som vi kunne forvente. Et annet moment som påvirker utviklingen i arbeidsmarkedet er at sykefraværet har gått synlig ned den senere tid. Fra siste kvartal 2003 til samme kvartal i fjor gikk sykefraværet ned med 25 prosent og Rogaland er det fylket i landet som har lavest sykefravær med gjennomsnittlig 5,1 prosent i fjerde kvartal Reduksjonen i sykefraværet representerer i seg selv et stort antall arbeidsplasser, på samme tid som det innebærer en stor og produktiv verdiskapning for fylket. Mot et strammere arbeidsmarked Mye tyder på at vi vil få et strammere arbeidsmarked utover året. Bedriftsundersøkelsen avdekker at flere arbeidsgivere enn i fjor kunne ansatt flere medarbeidere dersom de hadde funnet de rette kandidatene. Dette setter enda større press på prioritering- og bruk av ulike arbeidsmarkedstiltak, noe som er særlig merkbart fordi Aetat på samme tid får mindre penger til arbeidsmarkedstiltak som en følge av at arbeidsledigheten går nedover. I noen tilfeller blir det også aktuelt å gjøre bruk av Aetats Eures-tjeneste til å rekruttere arbeidskraft fra Europa. Eures er en spesialtjeneste og kontaktnettverk mellom arbeidsmarkedsmyndighetene innen EU/EØS-området. Formålet er å bistå arbeidssøkere i eget land til å søke seg arbeid i andre EU/EØS-land og arbeidsgivere til å dekke behov for arbeidskraft innen samme område ved å lyse ut stillinger i Europa og/eller formidle kontakt mellom arbeidsgivere og arbeidssøkere. Tilstrømning fra nye EU-land Stor tilstrømning av arbeidskraft fra de nye EU-landene etter fjorårets utvidelse er en annen utfordring som vi står ovenfor, ikke minst i Rogaland. Konkurranse om arbeidsplasser og tilpassede lønnsvilkår er selvsagt hovedmomentene, men den frie adgangen til vårt arbeidsmarked gjør det også vanskeligere for Aetat å opprettholde en tilfredsstillende oversikt over utviklingen. 6 7

5 Fortsatt positiv utvikling Store deler av næringslivet er inne i en positiv utvikling med økende aktivitet og økt lønnsomhet. Vårens bedriftsundersøkelse bekrefter denne situasjonen. Optimismen med hensyn til omsetnings- og lønnsomhetsutvikling ser imidlertid ut til å være noe nedjustert i enkelte næringer sammenlignet med undersøkelsen som ble gjennomført i november Mange venter at det høye aktivitetsnivået vil fortsette inn i Høy aktivitet i petroleumsnæringen Høy oljepris og store utbyggingsprosjekter fører til høy aktivitet innen petroleumsnæringen. I 2005 ventes investeringene å komme opp i 88 milliarder kroner, en økning på 24 prosent fra Over halvparten av bedriftene innen energisektoren venter økt omsetning og økt lønnsomhet i 2005 og over 60 prosent planlegger å øke bemanningen. Omtrent halvparten planlegger økte investeringer. Svarene i undersøkelsen er i stor grad sammenfallende med resultatene fra undersøkelsen som ble gjennomført i november 2004, men det er nå flere som venter bedret lønnsomhet enn i november. Svarene er mer optimistiske enn på samme tid for ett år siden. Undersøkelsen tyder på ytterligere vekst i prosent venter bedre markedsutsikter. Økt optimisme innen mekanisk og prosessindustri Høy aktivitet innen petroleumsnæringen slår sterkt ut i mekanisk industri. De positive signalene som ble gitt i november 2004 bekreftes også i denne undersøkelsen. Nesten 60 prosent av bedriftene forventer økt omsetning og økt bemanning og over 40 prosent venter økt lønnsomhet i Resultatene er dermed langt mer positive enn for ett år siden da de første signalene om sysselsettingsøkning kom. Prosessindustrien har vært gjennom en periode med nedgang i både omsetning og sysselsetting. Dette kan nå være i ferd med å endre seg. En tredel av bedriftene venter økt omsetning og lønnsomhet og nesten 40 prosent venter økt bemanning. I motsetning til tidligere undersøkelser venter bedriftene i utvalget samlet sett en svak vekst i sysselsettingen. Tre av fire bedrifter venter økte investeringer. Dette er en høyere andel enn i november Både innenfor mekanisk og prosessindustri ventes fortsatt vekst i Fortsatt relativt stabilt innen øvrige deler av industrien Som i tidligere undersøkelser kan det se ut til at sysselsettingsveksten fortsatt lar vente på seg innen store deler av industrien. Dette til tross for at mange venter økt omsetning. Trevarebedriftene er fortsatt blant de mest optimistiske som følge av høy byggeaktivitet. På samme måte som i forrige undersøkelse venter bedriftene innen næringsmiddelindustrien og innen grafisk industri en svak nedgang i bemanningen. Andelen bedrifter som oppgir at de vil øke investeringene er noe høyere enn ved forrige bedriftsundersøkelse. Blant trevarebedriftene oppgir hele 80 prosent at de planlegger økte investeringer. De fleste bedriftene innen øvrig industri venter et stabilt marked i Stabil høy aktivitet innen bygg og anlegg Bygg- og anleggsnæringen har vært preget av høy aktivitet i flere år. En tredel av bedriftene venter økt omsetning i år sammenlignet med i fjor. Dette er lavere enn ved forrige undersøkelse. På den annen side kan det se ut som at behovet for bemanningsøkning er større enn tidligere. Bedriftene i utvalget oppgir en samlet økning på rundt fem prosent. Flere av de store bedriftene innen næringen vil øke bemanningen i Nesten 60 prosent venter stabil lønnsomhet, mens rundt 30 prosent venter bedret lønnsomhet i år sammenlignet med i fjor. Dette er omtrent som i forrige undersøkelse. Investeringene ventes å ligge på samme nivå som i fjor. Bedriftene venter at det høye aktivitetsnivået vil fortsette i Stabilt innen landbruksnæringen Innen primærnæringene omfatter bedriftsundersøkelsen omtrent bare landbruket inkludert avløyserlag, forsøksringer og gartnerier. Det ventes stabil omsetning og bemanning i næringen. 40 prosent venter lavere lønnsomhet i 2005 enn i Moderat innen transport Transportnæringen nyter godt av de generelt gode tidene i næringslivet. Likevel venter de fleste transportbedriftene stabilitet både med hensyn til omsetnings- og sysselsettingsutvikling. En tredel venter økt omsetning og bare 20 prosent venter flere ansatte. Signalene er i stor grad sammenfallende med undersøkelsen som ble gjennomført for ett år siden. Grunnen til at signalene er mer moderate nå enn i undersøkelsen som ble gjennomført ved årsskiftet kan skyldes større innslag av rederier og tjenester knyttet til sjøtransport i den forrige undersøkelsen. Disse opplever som kjent gode tider. En tredel av bedriftene venter økt lønnsomhet og økte investeringer inneværende år. Bare ti prosent venter nedgang. Bedriftene venter et fortsatt stabilt marked i Stabilt innen privat personlig tjenesteyting Bedriftene i næringen yter tjenester til private forbrukere og har dermed nytt godt av den positive utviklingen de siste årene i privathusholdningenes økonomi. Næringen var blant de første som viste tegn til økt omsetning og sysselsetting i begynnelsen av inneværende konjunkturoppgang. 60 prosent av bedriftene i næringen venter stabil omsetning og lønnsomhet, mens 30 prosent venter økning. 80 prosent venter stabil sysselsetting, men bedriftene i utvalget venter likevel samlet sett en svak vekst på rundt to prosent. Resultatene er i stor grad sammenfallende med bedriftsundersøkelsene som ble gjennomført både i november 2004 og for ett år siden. Nesten 70 prosent forventer et stabilt marked til neste år, mens 30 prosent tror på økning. Fortsatt høy aktivitet innen forretningsmessig tjenesteyting Bedriftene i næringen yter tjenester til næringslivet og nyter godt av et generelt høyt aktivitetsnivå. Gjennom flere konjunkturbarometre har næringen utmerket seg som en av de mest optimistiske. Nesten halvparten av bedriftene venter økt omsetning i inneværende år. Nesten 40 prosent venter omsetning på samme nivå som i fjor. Andelen som venter økt omsetning er dermed noe lavere enn i forrige undersøkelse. Nesten 40 prosent av bedriftene planlegger bemanningsøkning og nesten ingen venter reduksjon. Samlet sett venter bedriftene i utvalget en bemanningsøkning på fem prosent. Resultatene er i stor grad i samsvar med tidligere undersøkelser bortsett fra en lavere andel som venter omsetningsøkning nå enn ved årsskiftet. Det høye aktivitetsnivået ventes å fortsette i Varehandelen venter at omsetningsveksten fortsetter Flertallet av varehandelsbedriftene venter økt omsetning, mens en tredel venter flere ansatte. Andelen som venter omsetningsvekst er omtrent den samme som ved årsskiftet, mens andelen som venter sysselsettingsvekst er noe større nå. Samlet sysselsettingsvekst blant bedriftene i utvalget er også betydelig sterkere nå enn ved årsskiftet. Over 40 prosent forventer bedre lønnsomhet i år enn i fjor, mens halvparten venter uendret lønnsomhet. Dette er omtrent samme svarfordeling som i forrige undersøkelse. Flertallet venter stabile markedsutsikter i Restaurantnæringen venter redusert omsetning Undersøkelsen omfatter ved en feiltakelse ingen hoteller. En tredel av restaurantene venter redusert omsetning i år sammenlignet med i fjor, mens bare 20 prosent venter økning. Signalene fra restaurantbransjen er dermed mer negative enn ved årsskiftet. Til tross for dette er det flere som venter bemanningsøkning enn som venter bemanningsreduksjon. Samlet sett venter imidlertid bedriftene i utvalget omtrent uendret sysselsetting. Det ventes at lønnsomheten i bransjen vil være stabil sammenlignet med i fjor. En tredel av bedriftene tror på bedre markedsutsikter til neste år. 8 9

6 Økt behov for arbeidskraft Nesten hver tredje bedrift i Rogaland planlegger å øke bemanningen fra februar 2005 til februar Basert på bedriftenes planer kan sysselsettingen i fylket øke med 1,5 2,0 prosent, tilsvarende nye arbeidsplasser. De fleste av de nye arbeidsplassene vil komme innenfor forretningsmessig tjenesteyting og varehandelen. Også innenfor bygg og anlegg, industri og personlig tjenesteyting vil det kunne komme mange nye arbeidsplasser. Flere av vekstnæringene rapporterer om betydelige rekrutteringsproblemer. Nesten hver tredje bedrift planlegger bemanningsøkning Nesten 30 prosent av bedriftene i Rogaland planlegger bemanningsøkning det kommende året, mens færre enn hver tiende planlegger å redusere bemanningen. I overkant av 60 prosent av bedriftene venter stabil bemanning. Svarfordelingen er omtrent den samme som i undersøkelsen på samme tid i fjor. Andelen bedrifter som venter bemanningsøkning er høyest innen oljeutvinning. Her planlegger over 60 prosent av selskapene å øke bemanningen på ett års sikt. Innen mekanisk- og prosessindustrien venter omtrent halvparten av bedriftene å ansette flere. Her er behovet spesielt utbredt blant de mekaniske bedriftene hvor 60 prosent planlegger å øke bemanningen. Mange av bedriftene i denne næringen er oljerelaterte og har store ordrereserver som følge av høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel. Også innenfor bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting er det mange bedrifter som planlegger å ansatte flere. Det er kun innenfor offentlig forvaltning at det er flere bedrifter som venter redusert bemanning enn som venter økt bemanning. Andel av bedriftene som venter reduksjon, uendret eller økning i antall ansatte på ett års sikt i ulike regioner (N=901) Særlig Jærbedrifter som vil ansette flere Det er særlig bedriftene på Jæren som har behov for flere ansatte. Her planlegger hver tredje bedrift å ansette flere det kommende året. Det er imidlertid også her flest bedrifter planlegger å redusere bemanningen. De øvrige regionene preges i større grad av stabilitet. I Ryfylke, Nord-Rogaland og Dalane planlegger omtrent hver femte bedrift å ansette flere. Dalane er den regionen som i størst grad preges av stabilitet. Her er det svært få bedrifter som planlegger å redusere bemanningen. Fortsatt vekst i sysselsettingen Gode internasjonale konjunkturer, lavt rentenivå og høy aktivitet i oljesektoren har den siste tiden gitt positive ringvirkninger i store deler av næringslivet i fylket. Mange næringer har imidlertid effektivisert og økt aktivitetsnivået uten å øke sysselsettingen tilsvarende. Nå kan det se ut som at ytterligere økning av produksjon og omsetning også krever økt bemanning. Det forventes imidlertid store forskjeller i utviklingen i ulike næringer. Basert på svarene fra undersøkelsen kan det forventes en samlet vekst i sysselsettingen på mellom 1,5 til 2,0 prosent det kommende året. For næringslivet i Rogaland tilsvarer dette i størrelsesorden nye arbeidsplasser. Største relativ vekst ventes innenfor forretningsmessig tjenesteyting, bygg og anlegg, varehandel og mekanisk- og prosessindustri. Innenfor alle disse næringene ventes en vekst i sysselsettingen på mellom fire og fem prosent. Forretningsmessig tjenesteyting omfatter bedrifter som yter tjenester til øvrige deler av næringslivet. Disse nyter derfor godt av det generelt høye aktivitetsnivået i næringslivet. Bygge- og anleggsnæringen har vært preget av rekordhøy aktivitet de siste par årene som følge av høy boligbygging og flere store anleggsprosjekter. Både forretningsmessig tjenesteyting og bygg og anlegg er typisk arbeidsintensive næringer hvor økt aktivitet i stor grad fører til behov for flere ansatte. Innenfor offentlig forvaltning rapporterer etatene og institusjonene i utvalget om en forventet nedgang i sysselsettingen på rundt syv prosent. Mange innen sektoren venter redusert bemanning. I tillegg slår relativt store nedbemanninger i to tre etater sterkt ut i materialet. Undersøkelsen gir grunn til å vente redusert sysselsetting innen offentlig forvaltning, men det er usikkert hvor sterk nedgangen blir. Forskyvninger i sysselsettingen Bedriftsundersøkelsen tyder på at det vil kunne skje relativt store forskyvninger i sysselsettingen det kommende året. Innen offentlig forvaltning og enkelte næringer innen privat næringsliv er det fare for en samlet avskalling på arbeidsplasser. I andre deler av næringslivet vil det kunne skapes i størrelsesorden nye arbeidsplasser. I perioden 2001 til 2003 har den samlede sysselsettingen i Rogaland vært omtrent uendret. Likevel har det foregått relativt store forskyvninger i sysselsettingen mellom ulike næringer. Sysselsettingen innen industrien ble redusert med over personer fra 2002 til 2003, mens offentlig forvaltning og offentlig og privat tjenesteyting økte med personer. Nå ser denne trenden ut til å snu. Næringer hvor det ventes nedgang i antall arbeidsplasser Nærings- og nytelsesmiddelindustri Kraft- og vannforsyning Post- og telekommunikasjon Offentlig forvaltning I disse næringene kan det samlet sett komme til å forsvinne arbeidsplasser Næringer hvor det ventes relativt liten endring i antall arbeidsplasser Jordbruk, skogbruk og fiske Treforedling, grafisk produksjon og forlagsvirksomhet Tekstil og lærvarer Trevarer Produksjon av metallvarer Annen industriproduksjon Hotell og restaurantvirksomhet Finansiell tjenesteyting og forsikring I disse næringene forventes det at antall arbeidsplasser vil holde seg på omtrent samme nivå som i dag Næringer hvor det ventes nye arbeidsplasser Oljevirksomhet Mekanisk industri- og prosessindustri Bygg og anlegg Varehandel Forretningsmessig tjenesteyting Personlig tjenesteyting Transport I disse næringene kan det komme i størrelsesorden nye arbeidsplasser Rekrutteringsproblemer innen flere vekstnæringer I flere av næringene hvor det ventes stor sysselsettingsvekst har bedriftene problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Dette gjelder spesielt mekanisk industri, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Innenfor mekanisk industri og prosessindustri rapporterer over 30 prosent at stillinger blir stående ledige som følge av rekrutteringsproblemer. Dette er en betydelig økning fra i fjor på denne tiden da rundt 15 prosent rapporterte om problemer med å skaffe relevant arbeidskraft. Innenfor bygg og anlegg er andelen 25 prosent. Dette er omtrent samme nivå som i fjor. Også innenfor forretningsmessig tjenesteyting, energi og øvrig industri er det vanskelig å få tak i relevant arbeidskraft. Samlet sett oppgir åtte prosent at de har rekrutteringsproblemer som medfører at stillinger står ubesatte. Størst er andelen i Nord-Rogaland og på Jæren 10 11

7 Rekruttering og alder 2004 Andelen bedrifter innen ulike næringer som oppgir alvorlige rekrutteringsproblemer* med henholdsvis ti prosent og åtte prosent. I Dalane og i Ryfylke er andelene noe lavere med henholdsvis seks og fem prosent. Mekanisk industri Innenfor mekanisk industri er det rekrutteringsproblemer med hensyn til ingeniører og teknikere, kopper- og blikkslagere, stillasbyggere, rørleggere og VVS-montører, sveisere og maskinarbeidere. Bedriftene i næringen ønsker også ansette flere industrimekanikere, isolatører og kapslere. Bygg og anlegg Det er særlig tømrere, malere og byggtapetserer som bygg og anleggsnæringen har problemer med å rekruttere. I tillegg er det etterspørsel etter mange andre typiske yrker innen næringen, slik som elektrikere og anleggsmaskinførere, betong- og grunnarbeidere (bygg) og tunell- og fjellarbeidere/ sprengningsarbeidere. Kan tilby 100 ingeniører jobb Forretningsmessig tjenesteyting, bank og finans Stor variasjon i type virksomhet medfører at behovet for arbeidskraft i næringen er spredd på mange forskjellige - og til dels spesialiserte yrker. Det er derfor relativt få bedrifter som oppgir de samme yrkene som problematiske å rekruttere. Ingeniører og teknikere er imidlertid yrker som er rapport av flere. Det er også etterspørsel etter kundebehandlere i bank og finansmeglere i næringen. Flere bedrifter planlegger å ansette personell med høyere utdanning slik som sivilingeniører og ingeniører, sosial- og siviløkonomer samt personalog organisasjonskonsulenter. Energi Innen oljesektoren er det mange som oppgir behov for ingeniører og teknikere, operatører, sivilingeniører (geofag, petroleumsteknologi), geologer og geofysikere. Terje Helgesen, personalsjef, Vetco Aibel (tidligere ABB Offshore System) Vi kan tilby 100 ingeniører arbeid innen alle disipliner ved våre avdelinger i Stavanger og Bergen, og opplever at det er begrenset tilgang på denne type arbeidskraft. De generelt gode tidene for bransjen gjør det vanskelig å få tak i seniorpersonell. Folk med erfaring flytter ikke på seg uten videre. Vi ansetter derfor også mange unge ingeniører. I tillegg dekker også vi opp med innleid personell. Det er imidlertid viktig å få til en god miks mellom egne ansatte og innleid personell og av relativt unge ingeniører og seniorpersonell. Vi har ikke planer og tilsvarende bemanningsøkninger innenfor typiske verkstedfag ved verkstedet vårt i Haugesund. Med kontrakt på Statfjord, Alvheim, Huldra og Ormen Lange samt omfattende og langvarige vedlikeholds- og ombyggingskontrakter ellers, har vi fulle ordrebøker til langt ut i Blant ufaglært arbeidskraft er de fleste som rekrutteres under 30 år, mens det blant personer med høyere utdanning ansettes flest i aldersgruppen år. Blant ledere og mellomledere som rekrutteres er de fleste i års alderen. Det er ikke høyere ledighet blant eldre enn blant yngre arbeidssøkere. Flest unge ufaglærte I Rogaland ble det lyst ut rundt stillinger i Bedriftene som deltok i bedriftsundersøkelsen har ansatt 5000 nye medarbeidere i 2004 som erstatning for folk som slutter eller i nyopprettede stillinger. Over 40 prosent av de nye medarbeiderne, som bedriftene i undersøkelsen ansatte, var ufaglært arbeidskraft og 25 prosent var faglærte. Nær 35 prosent hadde utdanning fra universitet eller høgskole. Nesten halvparten av de nyansatte var personer under 30 år. Over 80 prosent var under 40 år. I den yngste alderskategorien var halvparten ufaglærte, mens de resterende fordelte seg likt mellom faglærte og personer med høyere utdanning. Blant de rekrutterte var det forholdsvis få personer over 50 år. Aldersgruppen utgjorde seks prosent av de nyansatte. Om lag 40 prosent av disse var ufaglærte, mens 35 prosent hadde høyere utdanning. De fleste ufaglærte som ble rekruttert var under 30 år. Omtrent 60 prosent av de ufaglærte som ble rekruttert var i denne aldersgruppen. Den faglærte arbeidskraften hadde en noe jevnere aldersfordeling. Blant nyansatte med høyere utdanning ble det rekruttert flest i alderskategorien år. Dette har sammenheng med at disse kommer noe senere ut i arbeidslivet. (N=907) Størst utskifting innen privat personlig tjenesteyting Blant bedriftene innen privat personlig tjenesteyting utgjorde nyansettelsene i fjor en sjettedel av den totale bemanningen. Også varehandel, bygg og anlegg og hotell og restaurantbransjen hadde en nyrekruttering som utgjorde mer enn 10 prosent av den totale bemanningen. Lavest var rekrutteringsfrekvensen innen energisektoren, offentlig sektor og deler av industrien med 4-7 prosent. Personer med høyere utdanning til energisektoren og forretningsmessig tjenesteyting Størst andel nyrekrutterte med høyere utdanning finner vi innenfor bank og finans og energisektoren. Størst andel ufaglært arbeidskraft ble rekruttert i primærnæringen, hotell og restaurant og varehandel. Industrisektoren og bygg og anlegg rekrutterte flest fagarbeidere. Flest åringer ansettes som ledere Det ble rekruttert flest ledere og mellomledere i aldersgruppen år. Nær 45 prosent av de nyansatte lederne og 40 prosent av mellomlederne kom fra denne aldersgruppen. En tredel av lederne og mellomlederne var i alderen år. Hver femte lederstilling ble besatt av personer over 50 år, mens bare hver tiende mellomlederstilling ble besatt av personer i denne aldersgruppen. (N=907) Rekruttering og ledighet Ved utgangen av mars var ledigheten høyest for aldersgruppen år og synker for hvert aldersintervall, med et lite unntak for de over 60 år. Lavest er ledigheten i aldersgruppen år. At det rekrutteres flest unge mennesker betyr dermed ikke at eldre arbeidssøkere er dårligere stillt på arbeidsmarkedet, men at det er de unge som utgjør en stor del av tilfanget av arbeidssøkende. Det skjer også omfattende rekruttering internt i bedrifter der erfarne arbeidstakere går inn i nye stillinger uten at dette fanges opp i denne undersøkelsen

8 Fremtidens arbeidstakere Årets opptak til de videregående skolene er i full gang. Elevenes valg kommer til å bety mye for næringslivets tilgang på kompetanse i fremtiden. Mange bedrifter har problemer med å få tak i nok fagarbeidere. Størst er rekrutteringsproblemene innen bygg og anlegg og innen mekanisk industri. Flest velger allmenn Årets søknader til videregående skole viser at hver tredje ungdom i Rogaland har allmenne, økonomiske og administrative fag som primærvalg. Elevenes primærvalg er en god indikator på hvordan fordelingen på studieretning kommer til å bli. 80 prosent av elevene får primærvalget oppfylt på skole- og linjevalg. 90 prosent får oppfylt ønsket på linjevalg. Totalt var det nesten søkere til videregående opplæring i Rogaland Mekaniske fag er blant de mest populære blant ungdommene som velger yrkesfag, med nesten søknader. Elektrofag og byggfag ligger også høyt oppe med vel søkere på hver. Helse- og sosialfag og formgivingsfag rekrutterer mange av jentene med mellom og 2000 søkere til hver. Mange hopper av den yrkesfaglige utdanningen På tross av et høyere antall elever som går ut av skolen, er tallet på søkere til læreplass, i følge utdanningsdirektør Magne Nesvik, det samme i år som i fjor. - Stadig flere unge som har valgt en yrkesfaglig utdanning, "hopper over" på et tredje allmennfaglig påbyggingsår for å få generell studiekompetanse, i stedet for å ta to år som lærling og få sitt fagbrev, sier Nesvik. For skoleåret 2005/2006 er det over 20 prosent som velger bort den yrkesfaglige utdanningen de har begynt på. De mest søkte lærefagene er som tidligere år elektriker (150) og tømrer (136). Andre lærefag med stor søking er omsorgsfag (75), barne og ungdomsarbeider (68), bilmekaniker (63), butikkfag (50), kontorfag (44), damefrisør (56), kokk (50) og maskinarbeider (21). - Det er fortsatt vanskelig å motivere elever til å søke læreplass der det er ledige stillinger. I første rekke merkes dette overfor mekanisk industri som heller ikke i år vil få det antallet sveiselærlinger som de etterspør, avslutter Nesvik. Mange innen helse-, sosial og idrettsfag Høsten 2003 var det til sammen nesten ungdommer fra Rogaland som var studenter ved høyskoler og universiteter. Nesten 60 prosent av disse var kvinner. Dette viser statistikk fra SSB. Studentene med bostedsfylke Rogaland fordeler seg omtrent likt på helse- sosial og idrettsfag, økonomiske- og administrative fag og naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag, med en andel på rundt 20 prosent på hver. 14 prosent tar lærerutdanning eller utdanning innen pedagogikk. Studentene fra Rogaland velger noe annerledes enn landet ellers. På landsbasis er andelen som velger helse-, sosial og idrettsfag høyere enn i Rogaland, mens andelen som velger økonomisk- og administrative fag er noe lavere. Andelen som velger naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag er omtrent den samme i Rogaland som i landet ellers. På landsbasis har andelen som blir uteksaminert fra økonomiske- og administrative fag gått betydelig ned de siste fem årene, mens andelen innen helse-, sosial og idrettsfag har gått opp. Fordelingen av studentene fra Rogaland ligner altså på landsgjennomsnittet slik det var for fem år siden. Andelen innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har vært tilnærmet uendret de siste fem årene. Flest studerer i hjemfylket Statistikk fra SSB viser at nesten halvparten av ungdommene fra Rogaland velger å studere i hjemfylket. Andelen er høyest blant kvinnene. Nest etter Rogaland er Hordaland det mest foretrukne studiestedet. 20 prosent av både mennene og kvinnene fra Rogaland velger å studere i Hordaland og fortrinnsvis i Bergen. Her finner vi både Universitetet og Norges Handelshøyskole. På tredje og fjerdeplass kommer Oslo og Trondheim med henholdsvis ni og syv prosent av studentene. I Trondheim finner vi klart en overvekt av menn. Dette forklares antakelig vis av at NTNU tradisjonelt har rekruttert flest menn. Nesten ti prosent velger å studere i utlandet. Et allsidig studietilbud i Rogaland Rogaland har et allsidig høyskole og universitetstilbud. Universitetet i Stavanger tilbyr doktorgrader innen risikostyring, samfunnssikkerhet, petroleumsteknologi og offshoreteknologi, og spesialpedagogikk. Innen tolv felt gis det mastergrader og en kan ta 29 ulike bachelorgrader. Totalt gis det nær 200 ulike studietilbud som spenner over kultur og språkvitenskap, musikk og dans, lærerutdanning, sosial- og helsefag, økonomi og ledelse, reiseliv og serviceledelse, hotellfag, media, samfunnsfag og teknisk naturvitenskapelige fag. Handelshøyskolen BI tilbyr i Stavanger studier både på master og bachelor nivå innen økonomi, finans, markedsføring, eiendomsmegling, markedskommunikasjon, reiseliv- og serviceledelse, journalistisk, informasjon og samfunnskontakt, kultur og ledelse, varehandelledelse. Høgskolen Stord og Haugesund, har omlag studenter og tilbyr grunnutdanninger på bachelor- og masternivå, etter- og videreutdanninger og forskingsprosjekt i aktive fagmiljø. Skolen har studiesteder på Stord og i Haugesund. Høgskolens satsingsområder er IKT i læring, sikkerhetsledelse, helsefag og maritim næring. I tillegg til disse finnes blant annet Den sosialpedagogiske høgskolen, Gastronomisk institutt, FIUNI, Arkitekthøyskole, Folkehøyskolen Solborg, Jærtek, Kunstskolen i Rogaland, Norconserv, Norges informasjonsteknologiske Høgskole, Misjonshøyskolen, Rogaland høyskole og Rogaland markedshøyskolen. Hver fjerde student i Rogaland studerer økonomiske- og administrative fag. Vel 20 prosent studerer helse-, sosial og idrettsfag og nesten like stor andel finner vi innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Flere søkere til Universitetet i Stavanger Årets opptak til Universitetet i Stavanger (UiS) viser en økning i antall søkere på 1,4 prosent i år sammenlignet med I alt har søkt på ledige plasser, mot 4825 søkere i Antall søkere til ingeniørutdanningen har økt med over 28 prosent i forhold til i fjor. På landsbasis er tallet nesten uendret. Antall søkere til lærerutdanningen har som ventet gått ned med 11,6 prosent. Nye krav i matematikk og norsk er grunnen til dette. Tallene baserer seg på primærsøkere, altså søkere som har UiS som førstevalg. Hver tredje ungdom fra Rogaland velger videregående skole med allmenne, økonomiske eller administrative fag Mange hopper av den yrkesfaglige utdanningen På høyskolenivå er helse-, sosial og idrettsfag og økonomisk- og administrative fag mest populært Rogalendingene foretrekker å studere i eget fylke Flere søker ingeniørutdanningen ved Universitetet i Stavanger 14 15

9 Rogaland fylkeskommune Melvær&Lien Idé-entreprenør

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer. NAV, 05.05.2015 Side 1 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag 2015, forventninger og utfordringer NAV, 05.05.2015 Side 1 3338 virksomheter i Nord-Trøndelag med tre eller flere ansatte NAV, 05.05.2015 Side 2 Store og små bedrifter

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014

Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 Arbeidsmarkedet i Nord-Trøndelag, våren 2014 63 000 sysselsatte* 53 300 arbeidstakere* 1 850 arbeidsledige * arbeidssted i Nord-Tr.lag NAV, 31.10.2014 Side 1 3347 virksomheter i med 3 eller fler ansatte

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011

Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen Telemark 2011 Bedriftsundersøkelsen 2011 Årlig utvalgsundersøkelse (18. år på rad). Felles for hele landet. Gjennomføres februar-mars. Kartlegger bedriftenes forventninger i forhold

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på

Saksframlegg. Bakgrunnen for saken: I denne saken orienteres det om utviklingen frem til slutten av juli 2015 med særlig fokus på Saksframlegg Arkivsak: 15/1539-1 Sakstittel: UTVIKLING I ARBEIDSMARKED Saken skal behandles av: Formannskapet K-kode: X61 &32 Rådmannens tilråding til vedtak: Formannskapet tar saken til orientering. Bakgrunnen

Detaljer

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn

1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn l om arbeidsmarkedet 1.. desember 2014 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 6 030 2,4 980 19 Delvis ledige 1 884 0,7 221 13 Arbeidssøkere på tiltak 687 0,3-132 -16 Kvinner

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0

Bedriftsundersøkelsen 2012. Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 Versjon 1.0 Bedriftsundersøkelsen 2012 1. Hva er Bedriftsundersøkelsen? 2. Hvilke resultater gir Bedriftsundersøkelsen? 3. Hvordan bruker NAV resultatene fra Bedriftsundersøkelsen?

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest

Oljen gir nytt lavpunkt i Vest RAPPORT 4-2014 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Oljen gir nytt lavpunkt i Vest REDUSERT OPTIMISME Vestlandsindeks når et historisk bunnivå. Dess mer oljeavhengig dess mindre optimistisk.

Detaljer

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke

Tabell 1. Statistikk ABC kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Tabell 1. Statistikk kommuner Demensplan 2015 - Rogaland fylke Registrert v/deltakere Per kommune Oppstart av flere - grupper med nye deltakere 1 2 3 4 Antall registrert per 1. kvartal 2013 14 8 1 3 %

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold

Bedriftsundersøkelsen 2015 Østfold Bedriftsundersøkelsen 1 Østfold Resultater NAV Østfold. mai 1 Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft, etter næring og yrke, ved å spørre bedriften om de har mislyktes

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO

KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO KNUT VAREIDE, MARIT O. NYGAARD OG LARS UELAND KOBRO TF-notat nr. 4/2015 Kap 1 Kap 2 Kap 3 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling 470 000 463 092

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Arbeidsmarkedet strammes til. Den registrerte arbeidsledigheten ventes i løpet av høsten å være nede på samme nivå som på toppen av forrige høykonjunktur ved årtusenskiftet. Samtidig er veksten

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012

Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 Kostrastatistikk fra SSB for Rogaland 2013 sammenlikna med 2012 2012 2013 Eigersund Netto driftsutgifter F370 (folkebibliotek), konsern 12,0 % 12,5 % Netto driftsutgifter til folkebibliotek per innbygger,

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

ARBEIDSKRAFTBEHOVET ->

ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> ARBEIDSKRAFTBEHOVET -> Terje Tønnessen 30.10.07 Vi gir mennesker muligheter Vår største utfordring 2700 Anslått behov Tall i 1000 personer for arbeidskraft 2600 I 2010 vil Norge mangle 220 000 2500 personer

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Norge er nå inne i en høykonjunktur med lav arbeidsledighet og svært sterk sysselsettingsvekst. Arbeidsledigheten er på sitt laveste siden 1988 og går ned for alle yrkesgrupper og i alle fylker.

Detaljer

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet

Kapittel 4 Arbeidsmarkedet Kapittel 4 Arbeidsmarkedet 5 4.1 Arbeidsledige (AKU), registrerte arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak Antall i tusen. Sesongjustert 1) 5 1 Registrerte ledige og arbeidsmarkedstiltak AKU-ledighet

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland

Ungdom arbeid og velferd. Truls Nordahl, NAV Rogaland Truls Nordahl, NAV Rogaland De yrkesaktive 16-19 år 20-24 år 25-29 år 30-49 år 50-59 år 60-74 år Utviklingen i arbeidsstyrken 2005-2030 5 % 15 % 16 % 3 % 9 % 62 % Side 2 alder Presentasjon fra NAV 12.04.2011

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland

Kartlegging av helsetilstanden i Rogaland Kartlegging av helsetilstanden i En orientering om kartleggingsprosjektet Ved Sven Haugberg, Asplan Viak Folkehelseloven Kapittel 4. Fylkeskommunens ansvar 20. Fylkeskommunens ansvar for folkehelsearbeid

Detaljer

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak

01:2005 Utarbeidet av Asplan Viak Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, januar 2005 01:2005

Detaljer

Konjunkturbarometeret for Rogaland

Konjunkturbarometeret for Rogaland konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av asplan viak og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, aetat, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, stavanger-regionen næringsutvikling, innovasjon norge og lo

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet. Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt gode utsikter for næringslivet Sjeføkonom Inge Furre Mørekonferansen 20. november 2012 Norsk og internasjonal økonomi Produksjonen i Norge har vokst

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet

Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Konjunkturbarometer For Sør- og Vestlandet Publisert 06. januar 2016 Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom Vekst i verden nær normalt og blir noe høyere i 2016 enn 2015. «USA har kommet godt tilbake og det går

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød

8. IKT-kompetanse. Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød Nøkkeltall om Informasjonssamfunnet IKT-kompetanse Mads Hansen-Møllerud og Håkon Rød 8. IKT-kompetanse Kompetanse innen informasjonsteknologi er avgjørende for et velfungerende Informasjonssamfunn. For

Detaljer

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv?

ROGALAND. Et godt fungerende arbeidsliv? ROGALAND Et godt fungerende arbeidsliv? Hva er omfanget av svart arbeid? 2-5% av det norske BNP anslås å være svart omsetning. Jan-Egil Kristiansen i Skatt øst til NRK 29.5.2014: Anslår at svart arbeid

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Om tabellene "Om statistikken - Arbeidssøkere" finner du på nav.no ved å følge denne lenken: http://www.nav.no/om+nav/tall+og+analyse/arbeidsmarked/arbeidsmarkedet/arbeidss%c3%b8kere.1073745818.cms "Om

Detaljer

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret:

Presentasjon mai januar 2006 2010. Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Presentasjon mai januar 2006 2010 Sogn Bergen og Næringsråd Fjordane Utarbeidet i samarbeid mellom Asplan Analyse og Partnerne bak Næringsbarometeret: Samarbeid mellom ulike fagområder i to Vestlandsfylker

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2016 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 6 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013

Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2013 Vår referanse 13/260-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Samfunnspolitisk avdeling Økonomisk og politisk rapport februar

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Næringsanalyse Ryfylke

Næringsanalyse Ryfylke Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 24/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra IKS. Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse som beskriver viktige

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene

Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Espen Solberg Forskningsleder NIFU/FI 12.11.2015 Kompetansebehov sett fra NHO-bedriftene Konferansen Rett kompetanse, Hordaland fylkeskommune, 12.11.2015 Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging

Detaljer

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015

Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås. Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Hvordan er regionen rigget for å ta hys på de nye mulighetene? Ragnar Tveterås Greater Stavanger årskonferanse, 6.11.2015 Utgangspunktet Før oljå gjekk på ein smell 1. Bærum 2. Sola 3. Oppegård 4. Asker

Detaljer

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland

Hovedtall om arbeidsmarkedet i Rogaland Hovedtall om arbeidsmarkedet i 1. Arbeidssøkere fordelt på hovedgrupper og kjønn I alt av Helt ledige 5 175 2,1 874 20 Delvis ledige 1 676 0,7 198 13 Arbeidssøkere på tiltak 689 0,3-108 -14 Kvinner av

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Leknes 4 februar 2015

Leknes 4 februar 2015 Leknes 4 februar 2015 Litt reklame Frist 15.mai. Søknad om opptak i Bodø på samme dato. Lofoten nr 3: Nest sterkeste vekst i sysselsettingen Nest vekst i befolkning Lav vekst i næringslivet Lav lønnsomhet

Detaljer

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015

// Rapport. Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 // Rapport Prognosen for arbeidsmarkedet i Troms 2015 Innhold Forord... 2 1. Oppsummering og perspektiver... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Vurdering av fjorårets anslag... 5 2. Etterspørselen på arbeidsmarkedet...

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold

EURES Rådgiver Hege Aatangen. Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold EURES Rådgiver Hege Aatangen Arbeidsliv og arbeidsmarkedet i Norge og Østfold Hva skal jeg snakke om i dag. Litt om EURES Litt om Norge Arbeidsmarkedet i Østfold Arbeidsmarkedet i Norge Trender i samfunnet

Detaljer

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag

Næringsliv i skolen 20.06.2014. Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Næringsliv i skolen 20.06.2014 Merethe Storødegård, NHO Trøndelag Våre landsforeninger NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er viktigst at NHO prioriterer? -Lavere

Detaljer

Rogaland, oktober 2004

Rogaland, oktober 2004 Konjunkturbarometeret for Rogaland er utgitt av SpareBank 1 SR-Bank, Aetat, NHO Rogaland, Rogaland fylkeskommune, ARNE-prosjektet, Innovasjon Norge Rogaland og LO Rogaland Rogaland, oktober 2004 02:2004

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014

Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 14.02.2014 Vår referanse 14/195-2 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport februar 2014 1.

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Konjunkturbarometeret for Rogaland

Konjunkturbarometeret for Rogaland konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av asplan viak og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, aetat, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, stavanger-regionen næringsutvikling, innovasjon norge og lo

Detaljer

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi Sentralbanksjef Svein Gjedrem Frokostmøte i Sparebank SR-Bank. mars Effektive valutakurser 99= GBP 9 8 NOK NZD 9 8 7 SEK 7 99 99 99 99 998 Kilde: EcoWin

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Narvik 19. januar 2015

Narvik 19. januar 2015 Narvik 19. januar 2015 Over snittet verdiskaping/krone På snittet lønnsvekst Svak omsetningsvekst Svak utvikling i filialer Svak driftsmargin Utfordringer med sysselsetting og befolkning + 0,9 % befolkning

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013

// PRESSEMELDING nr 1/2013. Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 Pressemelding fra NAV Sør-Trøndelag 01.02.2013 // PRESSEMELDING nr 1/2013 Stabil ledighet i Sør-Trøndelag I januar sank arbeidsledigheten i Sør-Trøndelag med 3 prosent sammenlignet med samme tid i fjor.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer