TID FOR OMSTRUKTURERING AV NETTET?

Transkript

1 TID FOR OMSTRUKTURERING AV NETTET? Implikasjoner av Reiten-utvalget Silje Elise Harsem, konsulent, THEMA Consulting Group

2 AGENDA Oppnevning og mandat Bakgrunn Utfordringer med dagens organisering Foreslåtte tiltak og implikasjoner 2

3 OPPNEVNING OG MANDAT GRUPPENS MEDLEMMER Ekspertgruppen Eivind Reiten (leder) Kristin Bjella, advokat Lars Sørgård, professor i samfunnsøkonomi Sekretariatet Henriette Nesheim, leder (OED) Ole Svihus (OED) Karoline Wiermyhr (OED) Christina Sepulveda (NVE) Anne Glomnes Rudi (NVE) Sekretariatet har videre hatt bistand fra: Åsmund Jenssen (THEMA) Silje Elise Harsem (THEMA) 3

4 OPPNEVNING OG MANDAT MANDAT 1. Gruppen skal kort drøfte hvilke oppgaver overføringsnettet i Norge må ha på lang sikt 2. Gruppen skal vurdere hva som er en hensiktsmessig nettorganisering. Det skal legges fram en eller flere modeller for organiseringen. 3. Gruppen skal vurdere hvilke forutsetninger som må være oppfylt og hvilke virkemidler myndighetene kan bruke for å få til en god nettorganisering. Det skal legges fram ett eller flere alternative forslag til virkemiddelbruk. 4. Det er i dag store tarifforskjeller mellom nettselskapene. Det er et mål å få mer harmoniserte tariffer. 5. Gruppen skal vurdere om ønsket endring i nettorganiseringen lar seg gjennomføre innen 2020, og legge fram en strategi for eventuell gjennomføring. 6. Gruppen organiserer selv sitt arbeid og vurderer selv eventuelt behov for ekstern kontakt og/eller bistand. 4

5 DISCLAIMER Beskrivelsen av ekspertgruppens konklusjoner er basert på ekspertgruppens rapport samt presentasjonen ved overleveringen av rapporten 5. mai Alle synspunkter og vurderinger står for THEMAs regning og kan ikke tillegges ekspertgruppen, Olje- og energidepartementet eller NVE. 5

6 AGENDA Mandat Bakgrunn Utfordringer med dagens organisering Foreslåtte tiltak og implikasjoners 6

7 BAKGRUNN VI BLIR STADIG MER AVHENGIGE AV STRØM Bruksområder/Formål Husholdninger Oppvarming Varmtvann Lys Hvitevarer Elektronisk utstyr Kraftintensiv industri Elektrolyse/ smelting Mekanisk utstyr Styringssystemer Øvrig industri Mekanisk utstyr Ulike prosesser Styringssystemer Oppvarming Tjenesteytende sektor Oppvarming Kjøling Ventilasjon Lys Teknisk utstyr Andre kritiske infrastrukturer Telekommunikasjon Olje og drivstoff Vannforsyning Bank- og pengevesen Helse Transportmidler Lading (biler/ferger) Framdrift (tog/bane) For vår moderne livsstil (komfort) For all næringsutvikling og verdiskaping For andre kritiske infrastrukturer og samfunnsfunksjoner Kilde: På nett med framtida (THEMA, 2013) 7

8 BAKGRUNN HØY LEVERINGSSIKKERHET 100,00% 99,99% 99,98% 99,97% 99,96% 99,95% 99,94% Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett og NVE Levert energi Dagmar

9 BAKGRUNN STORE INVESTERINGER FORAN OSS Eldre nett Befolkningsvekst og urbanisering Klima- og fornybarmål Økende effektuttak Mrd (2014-NOK) Historiske og planlagte investeringer i distribusjons-, regional- og sentralnettet Sentralnett Regional- og distribusjonsnett Kilde: SSB, NVE og Statnett Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett, SSB, NVE, Statnett 9

10 BAKGRUNN VI MÅ JOBBE SMARTERE Endret regulering, forretningsmodeller og teknologi Økt kompetansebehov Mer komplekse driftssituasjoner krever en smartere drift av nettet spesielt på lavere nettnivåer Mer omfattende og internasjonal regulering øker kompetansebehovet Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 10

11 BAKGRUNN ER DAGENS NETTSELSKAPER RUSTET TIL Å MØTE FREMTIDENS UTFORDRINGER? Antall nettkunder Selskaper 11 Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett og NVE 11

12 AGENDA Mandat Bakgrunn Utfordringer med dagens organisering Foreslåtte tiltak og implikasjoner 12

13 UTFORDRINGER MED DAGENS ORGANISERING HAR DE SMÅ SELSKAPENE TILGANG PÅ TILSTREKKELIG KOMPETANSE? Antall nettkunder De 50 minste selskapene har i gjennomsnitt færre enn 1000 kunder hver Selskaper 0 13 Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 13

14 UTFORDRINGER MED DAGENS ORGANISERING MANGE GRENSEFLATER GIR KOORDINERINGS- UTFORDRINGER Tre nettnivåer, med mange svært forskjellige aktører Tilknytningsplikten bidrar til at antall grenseflater er økende Effektive nettinvesteringer fordrer effektiv koordinering på hvert nettnivå og på tvers av nettnivåene Dagens KSU-ordning bidrar til en viss koordinering Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett og NVE 14

15 UTFORDRINGER MED DAGENS ORGANISERING INTEGRERTE VIRKSOMHETER GIR NØYTRALITETS- UTFORDRINGER Svekket oppmerksomhet om kjernevirksomheten Risiko for kryssubsidiering Mindre effektiv konkurranse i tilgrensende markeder Prioritering av egen konkurranseutsatt virksomhet Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 15

16 UTFORDRINGER MED DAGENS ORGANISERING ET FOR DOMINERENDE OFFENTLIG EIERSKAP? Nettet er i hovedsak kommunalt eid Innebærer utfordringer knyttet til: Privat 15 % Fylkeskom mune 9 % Stat 13 % Kommune 63 % Målkonflikter Barriere for strukturendringer Kapitaltilgang Kilde: En bedre organisering av strømnettet 16

17 AGENDA Mandat Bakgrunn Utfordringer med dagens organisering Foreslåtte tiltak Implikasjoner 17

18 FORESLÅTTE TILTAK ETABLERE DSOER DSO Utpekes av myndighetene Skal rangere alternative tiltak på tvers av områdekonsesjonsgrenser Investeringsplikt for alle konsesjonærer Til NVE ved uenighet mellom DSO og konsesjonær Ikke systemansvar Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 18

19 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTSELSKAPENE Store nettselskaper De aller fleste vil trolig få DSO-oppgaver Kan bidra til skjerpede nøytralitetskrav på sikt Mellomstore nettselskaper Noen vil få DSO-oppgaver Kan bidra til skjerpede nøytralitetskrav Andre må forholde seg til DSOens rangering Kan innebære økte krav til rapportering Små nettselskaper Må forholde seg til DSOen rangeringsvalg Kan innebære økte krav til rapportering Kilde: THEMA Consulting Group 19

20 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTETS INTERESSENTER Kraftintensiv industri Kan bidra til raskere nettutbygging og nettilknytting for industrien Mer effektiv nettutbygging og derfor lavere tariffer på sikt Alminnelig forsyning Mer effektive investeringer og derfor lavere nettleie på sikt Kraftprodusenter Kan bidra til raskere nettutbygging og nettilknytning for kraftprodusentene Myndigheter Ved uenighet må NVE ta den endelige beslutningen kan skape merarbeid for myndighetene Kilde: THEMA Consulting Group 20

21 FORESLÅTTE TILTAK FJERNE REGIONALNETTET Regionalnettet fjernes som nettnivå og innlemmes i distribusjonsnettet Systemet med anleggs- og områdekonsesjoner videreføres Tariffering baseres på spenningsnivå eller andre nettmessige kriterier Mindre risiko for at regionalnettet klassifiseres som transmisjon med tilhørende konsekvenser for krav om unbundling iht. EUs regelverk Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 21

22 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTSELSKAPENE Alle nettselskaper Mindre risiko for at regionalnettet klassifiseres som transmisjon med tilhørende konsekvenser for krav om unbundling iht. EUs regelverk Kilde: THEMA Consulting Group 22

23 FORESLÅTTE TILTAK UTVIDE TILKNYTNINGSPLIKTEN Dagens ordning Foreslått ordning Nettselskap A Nettselskap A Kraftprodusent Kraftforbruker Nettselskap B Kraftprodusent Kraftforbruker Nettselskap B Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 23

24 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTETS INTERESSENTER Kraftintensiv industri Industri som eier nett får utvidet tilknytningsplikt incentiver til å selge anlegg Ny/utvidet industri slipper å bygge egne linjer, men må fortsatt betale anleggsbidrag Kraftprodusenter Produsenter som eier nett får utvidet tilknytningsplikt Incentiver til å selge anlegg Ny produksjon slipper å bygge egne linjer, men må fortsatt betale anleggsbidrag Kilde: THEMA Consulting Group 24

25 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTSELSKAPENE Nettselskaper Utvidet tilknytningsplikt Får mer å gjøre Skjerpede krav til nøytralitet Kilde: THEMA Consulting Group 25

26 FORESLÅTTE TILTAK KREVE SELSKAPSMESSIG OG FUNKSJONELT SKILLE FOR ALLE Utfordringene knyttet til nøytralitet og kryssubsidiering er også knyttet til: Annen ekstern virksomhet (ikke kun knyttet til sluttbruker- og produksjonsvirksomheten) Nettselskaper med under nettkunder Eiermessig skille vurdert, men ikke funnet hensiktsmessig All virksomhet bør ha selskapsmessig og funksjonelt skille og grensen på fjernes All virksomhet som ikke naturlig tilhører nettvirksomheten og tilbys eksternt skilles ut Holdingselskap AS Annen virksomhet Sluttbrukervirksomhet Produksjonsvirksomhet Nettvirksomhet AS Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 26

27 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTSELSKAPENE Store nettselskaper Må skille ut annen virksomhet som tilbys eksternt i egne selskaper Økte muligheter for oppkjøp/sammenslåing Økte administrative kostnader Økt potensial for realisering av spesialiseringsgevinster Mellomstore og små nettselskaper Må etablere funksjonelt skille og selskapsmessig skille mellom nett og all annen virksomhet som tilbys eksternt Incentiver til omstrukturering Økte administrative kostnader Økt potensial for realisering av spesialiseringsgevinster Kilde: THEMA Consulting Group 27

28 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTETS INTERESSENTER Kraftintensiv industri Må skille ut egne nettanlegg i datterselskaper Økt nøytralitet Økte incentiver til å selge nettanlegg Kraftprodusenter Må skille ut egne nettanlegg i datterselskaper Økt nøytralitet Økte incentiver til å selge nettanlegg Kraftleverandør integrert med nett Økte administrative kostnader Uavhengige kraftleverandører Konkurrerer i et mer rettferdig marked Kilde: THEMA Consulting Group 28

29 FORESLÅTTE TILTAK ØKE KOSTNADSNORMENS ANDEL Nettselskapens inntekter NVE fastsetter selskapenes årlige inntekter Inntektsrammen beregnes som et årlig veid gjennomsnitt av historiske kostnader for nettselskapet (40 %) og en kostnadsnorm (60 %). Kostnadsnormen er frikoblet fra selskapets faktisk kostnader og skal reflektere hva kostnadene bør være dersom selskapene tilbyr netttjenester på en gjennomsnittlig effektiv måte De med relativt høye kostnader får en relativt lav kostnadsnorm, som gir incentiver til kostnadseffektivitet Endring Foreslår å øke kostnadsnormens andel til 70 %. Selskapene med relativt høye kostnader får dekket mindre av sine faktiske kostnader Økte incentiver til kostnadseffektivitet Incentiver til å omstrukturere for øke effektiviteten 29

30 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTSELSKAPENE Alle nettselskaper Sterkere incentiver til kostnadseffektivitet Kilde: THEMA Consulting Group 30

31 FORESLÅTTE TILTAK IMPLIKASJONER FOR NETTETS INTERESSENTER Kraftintensiv industri Lavere tariffer over tid som følge av økt kostnadseffektivitet Alminnelig forsyning Lavere tariffer over tid som følge av økt kostnadseffektivitet Kraftprodusenter Påvirkes ikke som nettkunder (forutsatt konstante tariffer) Kilde: THEMA Consulting Group 31

32 FORESLÅTTE TILTAK YTTERLIGERE TILTAK Fjerne kompetanseforskriften Beskrivelse Tilstrekkelig leveringskvalitet og beredskap ivaretas via beredskapsforskriften Konsekvenser Realisering av stordriftsfordeler Økt kapitaltilgang Strengere regler for tjenestekjøp i konsern Økt bruk av kraftledningsregisteret Fortsatt risiko for brudd på nøytralitetsplikt og kryssubsidiering Digitalisering og revitalisering av kraftledningsregisteret Tilrettelegge for økt konkurranse i leverandørmarkedet Utvikle mer standardiserte løsninger Bedre lånebetingelser for nettselskapene Tidsbegrenset fritak for dokumentavgift Utskillelse av nettvirksomhet o.l. kan kreve dokumentavgift Fjerne barrierer for omstrukturering Kilde: Ekspertgruppen for et bedre organisert strømnett 32

33 EKSPERTGRUPPENS SAMLEDE VURDERING Tiltakene vil bidra til en mer rasjonell nettstruktur, bedre investeringer og økt nøytralitet Tiltakene kan gjennomføres før 2020 med god margin 33

34 HVA ER RASJONELL NETTSTRUKTUR FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN? Partner Espen Fossum, THEMA Consulting Group Eiermøte TrønderEnergi 12. mai 2014

35 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN SØR-TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL ER OMRÅDER MED POTENSIAL FOR ENDRING 35

36 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN MANGE VELDIG SMÅ SELSKAPER OG RELATIVT STOR ANDEL PRIVAT EIERSKAP Selskapsoversikt - eierskap og størrelse Kilde: NVE nettdata

37 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN NETTLEIE Nettleiestatistikk husholdninger øre/kwh Tilskudd** Min. avk.* Snitt Snitt utvalg *Estimert v/ snittbetraktning , med levert volum for 2011 **Tilskudd i øre/kwh snitt 2011 og 2012 Kilde: NVE og NVEs Nettleiestatistikk

38 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN KILE-KOSTNADER KILE per kunde (kr) i distribusjonsnettet Kilde: NVE, Data for DEA-kjøring for D-nett IR 2014 (foreløpig versjon publisert 5. november) 38

39 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN DEA-SCORE KALIBRERT OG NORMALISERT 120 % Kalibrert effektivitet 110 % 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % Gjennomsnittlig normalisert effektivitet Snitt alle selskaper Kilde: NVEs inntektsrammeberegning

40 STRUKTURANALYSE FRA TRONDHEIMSFJORDEN TIL ROMSDALSFJORDEN STORE FORSKJELLER I RELATIVE INVESTERINGSNIVÅ DE SISTE ÅRENE Historiske kostnader I snitt investert 11 % av bokført verdi de tre siste år med data, men stor spredning 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Investering i prosent av bokført verdi Snitt Snitt utvalg Hva er driverne? Befolkningsvekst Alder på nettet Annet: Fornybarprosjekter Industri, veier/tuneller Land vs by (by er dyrere) Kilde: NVEs Nettdata 2008, 2009, 2010 og

41 INVESTERINGSANALYSEN INVESTERINGSESTIMATER FREMOVER Millioner NOK % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Investering Metode 1 Investering Metode 2 EK-andel 2012 % Kilde: THEMA Consulting Group 41

42 INVESTERINGSANALYSEN INVESTERINGSOPPGAVEN GIR EN KREVENDE KAPITALSITUASJON Årlig kapitalbehov per selskap (MNOK) Metode 1 Konsern Metod 2 Nett Kilde: THEMA Consulting Group, Europower 42

43 INVESTERINGSANALYSEN ESTIMERT KAPITALBEHOV FOR NETTSELSKAPENE I ANALYSEN Årlig kapitalbehov (MNOK) Kontantstrøm drift Investering Utbytte Avdrag Netto kapitalbehov Observasjoner Investeringer i løpet av perioden er den største kapitalutfordringen Egenfinansiering av investeringene og opprettholde høyt utbytte er utfordrende Må»-investeringer: Dekke forbruksvekst Reinvesteringer Myndighetspålagte tiltak Kontantstrøm fra nettdrift har hatt store svinger som kan skape uforutsigbarhet Kilde: THEMA Consulting Group, metode 2 43

44 SYNERGIVURDERINGER RESTRUKTURERING KAN BIDRA TIL ØKONOMISKE GEVINSTER FOR EIERNE Elementene Fusjonsgevinster Lavere kostnader ved uendret kvalitet og servicenivå Økt kvalitet og servicenivå med samme ressursinnsats Økt inntjeningsmuligheter fra nye/forbedret virksomhet Fusjonskostnader Omstillingskostnader Stordriftsulemper Eksterne, indirekte virkninger Næringsmiljø Teknologi og innovasjon Ringvirkninger Virkninger for verdiskaping og sysselsetting hos leverandører og kunder Indirekte konsumvirkninger Kilde: THEMA Consulting Group Inngår i samfunnsøkonomisk lønnsomhet 44

45 SYNERGIVURDERINGER KRAFTUTBYTTE UTGJØR EN VESENTLIG ANDEL AV FRIE INNTEKTER FOR NOEN EIERE Frie inntekter per innbygger 2012 (kr) Andel utbytte/renter ansvarlig lån per frie inntekter Inkluderer både TrønderEnergi og lokale selskaper 7 % % % 4 % 3 % 2 % % - 0 % Kilde: SSB, KOSTRA statistikk

46 SYNERGIVURDERINGER SYNERGIPOTENSIALET FOR NETTSELSKAPER Arbeidsprosesser i nettselskap Størst synergipotensial Drift Felles driftssentral og felles beredskapsordning Produktifisering og standardisering av tjenester (effektiv bestiller) Fjerne dupliserende funksjoner Prosessforbedring Forsterkning av fagområder Investering Helhetlig prosjektering og planlegging Forsterkning av viktige fagområder Finansiering Bedre betingelser Større finansielle muskler Kilde: THEMA Consulting Group, basert på intervjuer med nettselskaper 46

47 SYNERGIVURDERINGER 16 MINDRE NETTSELSKAPER HAR TIL SAMMEN SAMME KOSTNADSBASE SOM TRØNDERENERGI Påvirkbare driftskostnader* distribusjonsnett Påvirkbare driftskostnader (tusen kr) Snitt utvalg Fordeling av samlede påvirkbare driftskostnader TrønderEnergi Nett AS % 39 % Nordmøre Energiverk AS Istad Nett AS % 12 % Andre små * Påvirkbare driftskostnader inkluderer følgende kostnadsposter i NVEs Nettdata: Varekostnader, lønn- og personalkostnader, andre driftskostnader, tap fordringer, internprisede tjenester, netto felleskostnader Kilde: NVEs Nettdata

48 SYNERGIVURDERINGER STORE FORSKJELLER SETT I FORHOLD TIL BOKFØRT VERDI Påvirkbare driftskostnader per bokført verdi - Distribusjonsnett Påvirkbare driftskostnader per bokført verdi - Regionalnett 60 % 50 % 40 % Påvirkbare driftskostnader per bokført kapital Snitt utvalg % 20 % Påvirkbare driftskostnader per bokført kapital Snitt utvalg % 15 % 20 % 10 % 10 % 0 % 5 % 0 % Selbu Nordmøre TrønderEnergi Svorka Energi Istad Nett AS Energiverk ASEnergiverk AS Nett AS AS Fordeling samlede påvirkbare driftskostnader (2011: 630 MNOK) 40 % 39 % TrønderEnergi Nett AS Nordmøre Energiverk AS Fordeling samlede påvirkbare driftskostnader (2011: 71 MNOK) 3 % TrønderEnergi Nett AS 8 % Nordmøre Energiverk AS 19 % Istad Nett AS 71 % Istad Nett AS 10 % 12 % Andre små Andre små Kilde: NVEs Nettdata

49 SYNERGIVURDERINGER MÅLTALL SOM INNGÅR I NVE S EFFEKTIVITETSMÅLING Kostnadsgrunnlag per abonnent Kostnadsgrunnlag per km høyspent Påvirkbare driftskostnader per abonnent (kr) Snitt utvalg Påvirkbare driftskostnader per km høyspent Snitt utvalg * Påvirkbare driftskostnader inkluderer følgende kostnadsposter i NVEs Nettdata: Varekostnader, lønn- og personalkostnader, andre driftskostnader, tap fordringer, internprisede tjenester, netto felleskostnader Kilde: NVE 49

50 SYNERGIVURDERINGER MÅLTALL SOM INNGÅR I NVE S EFFEKTIVITETSMÅLING Kostnadsgrunnlag per nettstasjon Påvirkbare driftskostnader per nettstasjon Snitt utvalg * Påvirkbare driftskostnader inkluderer følgende kostnadsposter i NVEs Nettdata: Varekostnader, lønn- og personalkostnader, andre driftskostnader, tap fordringer, internprisede tjenester, netto felleskostnader Kilde: NVE 50

51 SYNERGIVURDERINGER INNSPARINGSPOTENSIAL INNEN PÅVIRKBARE DRIFTSKOSTNADER FOR NETTVIRKSOMHET Årlig innsparing per selskap før skatt (1 000-kr) Høyt ansalg (40 %) Lavt anslag (20 %) Årlig innsparingspotensialet er beregnet til 75 MNOK (lavt) og 150 MNOK (høy) før skatt (inkl. R-Nett) Gir en nåverdigevinst på mellom 1,9 til 3,7 milliarder kroner Kilde: THEMA Consulting Group 51

52 SYNERGIVURDERINGER FORDELING AV SYNERGIER NÅVERDI AV TOTALE BESPARELSER HØYT ANSLAG Fordeling av nåverdi høyt anslag (MNOK) 822 Selger Kjøper Kommentar Betydelig samfunnsøkonomisk gevinst Dette diagrammet illustrerer en potensiell fordelingen av nåverdien av å redusere kostnadene Økt skatt Kunder (redusert nettleie) Kilde: THEMA Consulting Group 52

53 SYNERGIVURDERINGER ØKT UTBYTTEKAPASITET VED BESPARELSE AV DRIFTSKOSTNADER Synergier i driftskostnader målt mot utbytte og renter ( kr) Høyt ansalg (40 %) Lavt anslag (20 %) Avsatt utbytte + renter AL (2012) Kilde: THEMA Consulting Group Utbytte og ansvarlig lån fra konsern 53

54 SYNERGIVURDERINGER KUNDENE VIL OVER TID VÆRE TJENT MED AT SYNERGIEFFEKTER REALISERES Påvirkbare kostnader per kunde (NOK) Besparelse per kunde Kilde: THEMA Consulting Group 54

55 SYNERGIVURDERINGER SYNERGIPOTENSIAL FOR INVESTERINGER Investering per selskap Millioner NOK MNOK Investering Metode 1 Investering Metode 2 Synergier Oppnå synergigevinster ved optimalisering av investeringer både i forhold til prosjektgjennomføring og innkjøpskostnad Gevinstpotensialet i størrelsesorden 5-10 prosent Totale investeringer er i størrelsesorden 3,1 til 3,2 milliarder kroner Potensiell besparelse på 150 til 300 MNOK over investeringsperioden Kilde: THEMA Consulting Group 55

56 SYNERGIVURDERINGER SYNERGI INNEN FINANSIERING Gjeldsandel basert på bokførtverdi (2012)* Gjeldsgrad Ansvarlig lån 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kommentarer Høy gjeldsandel blant rene nettselskaper (og større selskaper) Mange bedrifter er for små til å finansiere seg i verdipapirmarkedene Størrelse er generelt viktig for gode finansieringsbetingelser Totalt 1,4 milliarder i langsiktig gjeld, justert for ansvarlig lån Synergi handler om både størrelse og soliditet 0,5 % bedre rente utgjør en besparelse på 7 MNOK årlig før skatt Kilde: THEMA Consulting Group 56

57 STORT POTENSIAL FOR SAMFUNNSØKONOMISKE GEVINSTER VED RESTRUKTURERING Nåverdi av samfunnsøkonomisk lønnsomhet (middelanslag) Mrd. NOK 3,5 3 +/- 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Reduserte driftskostnader Reduserte investeringskostnader Fusjonskostnader Eksterne virkninger Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kilde: THEMA Consulting Group 57

58 EN FUSJON VIL GI RINGVIRKNINGER I SAMFUNNET Lavere kostnader Bedret kvalitet Økte inntekter Nettregulering Høyere avkastning Lavere nettariffer Selskapsstrategier Hva er ringvirkningen av Økte eierinntekter Styrker kommunal økonomi Lavere kraftregning i regionen Økt verdiskaping og sysselsetting Økt konsumentoverskudd Endret aktivitetsnivå og forretningspraksis Avhengig av nettovirkning av nedbemanning og hvordan økt konkurranseevne slår ut i investeringsaktivitet i og utenfor kjernevirksomheten Kilde: THEMA Consulting Group 58

59

60 SYNERGIVURDERINGER INVESTERINGER MÅLT MOT DAGENS SYSSELSATTE KAPITAL Sysselsatt kapital 2012 og investeringer(1000 kr) Gjeld Ansvarlig lån EK Investeringer Kilde: THEMA Consulting Group 60