Stamposten. Nytt styre på årsmøtet. Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Nr 1/ mars 2015

Transkript

1 Medlemsblad for Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Nr 1/ mars 2015 Styreleder går av: Bjørn Erik Sættem Trekker seg fra styret: Are Albrigtsen Trekker seg fra styret: Elisabeth Frydenlund Styremedlem går av: Liv Marit Goldstein Nytt styre på årsmøtet Styreleder Bjørn Erik Sættem går av, men ønsker å fortsette som styremedlem. Styremedlem Liv Marit Goldstein går av, og har sagt seg villig til å stille som vara. Nestleder Are Albrigtsen og styremedlemmene Elisabeth Frydenlund og Eivind Nordli trekker seg. Valgkomiteen har flere gode kandidater til å ta over under valget lørdag 14. mars. Side 4-5 Trond-Viggo: Tenk sjæl Bertrand om stamming Under årets Lev Vel-konferanse oppfordret Trond-Viggo Torgersen og helse- og omsorgsminister Bent Høie 250 ungdommer til å ta egne valg. Side 8-9 NIFS-medlem Geir Sand Nilsen deltok i TV3-programmet Bertrands Metode og ble utfordret til å jobbe med stammingen mentalt. Side 6-7

2 Er stamming kult? Et lite stykke stamming BJØRN ERIK SÆTTEM Styreleder i NIFS MARTIN AASEN WRIGHT Redaktør av Innhold: SIDE 4-5: Mer synlig i media, flere medlemmer SIDE 5: Bjørn Erik SIDE 6-7: Mentaltrening på TV3 SIDE 7: Nye regler for tilskudd - slik tilpasser vi oss SIDE 8-9: 250 ungdommer tenkte sjæl SIDE 10-11: Å være voksen - og stamme SIDE 12-13: Når ordene stokker seg SIDE 14-15: Stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet SIDE 16: Litt dyrere kontigent, mye bedre tilbud SIDE 16: Kan forklare stamming SIDE 17: Vi stammer i pressen og på sosiale medier SIDE 18: Min stammehistorie: May Britt Svensson Bidragsytere i dette nummer: Geir Sand Nilsen Jon-Øivind Finbråten Oscar Aaslund Hovin Are Albrigtsen Fredrik Schefstad (Under Dusken) Kjersti Litleskare (Under Dusken) Ole Alvik (Personal og ledelse) Ronny Hansen Liv Marit Goldstein May Britt Svensson Stamming er kult, skriver Geir Sand Nilsen på NIFS Facebook-side. Geir stammer, er medlem i NIFS og har nylig vært deltaker på TV3-serien «Bertrands Metode». Her har han fått hjelp av mentaltreneren Erik Bertrand Larsen til å bli mer disiplinert og til å styre psyken sin bedre. I bloggen til Geir (geirsand.blogg.no) utdyper han hva han mener. Han skriver: «Vi som stammer har en fantastisk fordel i livet, siden stammingen vår sier til oss fra dersom noe er galt. En stammer merker med en gang på sin egen tale om det er noe han trenger fikse på i livet. Det er som å ha en personlig trener konstant hengende over deg. En stammer har en fantastisk mulighet til å trene seg selv til et bedre liv. Vi kan forstå hvilke faktorer som fører til mer og mindre stamming». Stammingen er varsellampen som lar oss vite når vi må gå situasjonen etter i sømmene og korrigere oss selv. Folk som ikke stammer har ikke denne varsellampen, mener Geir. Jeg er tilbøyelig til å være enig med Geir her. Min stamming fungerer også som en «early warning» på at noe er galt. Mye stamming = dårlig søvn, krangel på hjemmebane, mye stress på jobben etc. Lite stamming = opplagt, rolig og harmonisk. I alle år har også jeg forsøkt å vri stammingen til noe positivt. Stammingen har gjort at jeg har fått bedre innblikk i min egen psyke enn mange andre. Jeg er også av den oppfatning av at jeg som stammer har opparbeidet meg ekstra empati med andre som sliter med andre type handicap og problemer. Gjennom skolegangen har jeg eksempelvis forsøkt å hjelpe de svake, siden jeg lett kunne blitt en av dem selv. En annen fordel med stammingen er at jeg føler at folk ser på meg som ufarlig og snill. «Han som stammer kan da umulig være en overlegen drittsekk». En som stammer mobber ikke andre han er jo i fare for å bli mobbet selv. Det har jeg for eksempel merket i datingsammenheng (den gang jeg holdt på med slikt). Jenter ble fascinert av at jeg kunne snakke åpent om stammeutfordringen min. At jeg våget å vise mine svake sider. Fortelle at jeg grudde meg for høytlesing på skolen, at jeg stammet mer når jeg var nervøs og så videre. Denne historien ble nærmest en del av strategien min for å virke interessant i møte med nye bekjentskaper. (Stammehistorien kom aldri først, men langt uti en samtale.). Jeg har også følt at jeg at måttet jobbe hardere på skolen og i arbeidslivet for å kompensere for handicapet. «Jeg skal jaggu vise dem at jeg klarer», har jeg ofte tenkt. Å ha en slik ekstra motivasjon er utvilsomt fordelaktig. Denne holdningen utdyper jeg i intervjuet om arbeidsliv og stamming lenger bak i. Tilbake til Geir igjen: På høstweekenden i NIFS fortalte Geir om at han brukte stammingen til sin fordel da han jobbet som selger. Han la inn stamming på de rette stedene for å få sympati og troverdighet med potensielle kjøpere. For alle må jo stole på en selger som stammer! PS: De fleste synes nok at Geir og jeg rosemaler den h... stammingen i denne kommentaren. Men jeg har lest utallige historier med motsatt fortegn, så nå var det på tide med en udelt positiv stammehistorie. Håper vi sees på årsmøtehelgen mars! Redaktør: Martin Aasen Wright Redaksjon: Jon-Øivind Finbråten finbraaten@gmail.com Oscar Aaslund Hovin oscar.aaslund.hovin@live.no Bjørn Erik Sættem bjorn.saettem@gmail.com Utgiver: Norsk interesseforening for stamme (NIFS) Trykkeri: Land Trykkeri AS Opplag: 400 Materiellfrister: Nr. 2/15: 15. mai Nr. 3/15: 15. august Nr. 4/15: 15. november Oppslagsmontasje forside: Martin Aasen Wright Nylig så jeg på NRK Puls om dysleksi. Sofie Fevang Andreassen (16) hadde slitt med lesedysleksi i mange år på skolen, uten å få hjelp. Hun trodde hun var dum, fordi hun «hang etter». Ungdomsskoleeleven fra Sandefjord er ikke alene nordmenn har dysleksi. Faglig leder Trine Aakermann i Dysleksi Norge mener at dysleksi må avdekkes allerede i barnehagealder. I barnehagen kan ekspertene bruke testverktøy for å finne tegn til noe galt hos småbarn. Det øker muligheten for at dysleksi kan fanges opp i barneskolen. Dermed kan eleven få viktig og etterlengtet hjelp. Men få barnehager har slike tilbud, ifølge Aakermann. Dermed kan problemene øke år etter år, uten at noen oppdager at dysleksi er årsaken til problemene med å forstå tekster som blir stadig mer krevende. Selv har jeg lesedysleksi, men det ble ikke oppdaget før jeg var 28 år av logopeden jeg gikk til den gang. Da forstod jeg hvorfor jeg ikke skjønte det jeg hadde lest, til tross for at jeg hadde lest teksten opptil flere ganger. Jeg ble mistenkt for å være lat på skolen. Etter hvert trodde jeg på det selv. Jeg var en fredfull gutt i skoleårene. Og de gangene jeg skulle si noe, tok det gjerne litt tid. Jeg trekker parallellen mellom dysleksi og stamming for å minne oss selv om at vi ikke er alene. Stamming er ikke det eneste usynlige handikappet. Barnehagen og skolen må bli flinkere til å fange opp stamming. Som med dysleksi, jo tidligere det oppdages, desto mer kan man hjelpe. Det er et ikke ubetydelig lyspunkt at flere logopedstudenter viser interesse for stamming og løpsk tale. Det er et riktig skritt i retning av at flere barnehageansatte og lærere kan kjenne igjen signalene, og høre forskjell på stotring og stamming hos barn. På fjorårets årsmøte vedtok NIFS følgende uttalelse til Statped: «Dårligere tilgang til tjeneste ved Statped NIFS krever reversering». Begrunnelsen var at Statped fra 1. desember 2013 hadde bestemt at heretter skal kun pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) henvise til Statpeds sentre. Med andre ord, det kan ikke henvises direkte hverken fra lege eller psykologpraksis. «Når Statped nå begrenser henvisningsrutinene til kun å gjelde PPT, kan dette være et hinder for at også barn og unge med helt særlige behov får et fullgodt tilbud». I uttalelsen som ble oversendt Kunnskapsdepartementet og Statped stod det at relevante instanser, inkludert leger og psykologer, igjen kan få hjemmel til å henvise der det er hensiktsmessig. Som likeperson har jeg selv vært i prat med en mor til en gutt på fire år som har måttet kjempe med en lege som ikke viste noen interesse for guttens stamming og PPT som ikke (før flere måneder senere) hadde kapasitet til å hjelpe. For oss voksne er det forhåpentligvis noe enklere. Enten har vi funnet en logoped som kan hjelpe oss eller valgt en annen form for behandling. Eller vi har lært oss å leve med stammingen. På årsmøtet er temaet hvilken behandling passer for deg? Da vil logoped fra Statped sørøst, Hilda Sønsterud snakke om norsk logopedbehandling, talsperson for McGuire-programmet i Norge, Oscar Aaslund Hovin forklare McGuire-teknikken, og logoped Tone Kvalø, som har skrevet masteroppgave om Lidcombe-programmet, fortelle om det. Avslutningsvis kommer Iselin Stellberg, rådgiver i NAV, Prosjekt Taleflyt og presenterer tekniske hjelpemidler (SpeechEasy, SmallTalk og MySpeech). Vi sees på årsmøtet 14. og 15. mars! 2 3

3 Mer synlig i media, flere medlemmer NIFS har fått nærmere 50 flere medlemmer og vært synlige i media. Under årsmøtet i midten av mars velges nytt styre. Martin Aasen Wright Vi har ikke ønsket å forsøke å overtale noen som har sagt at de ikke vil være med i styret, og heldigvis har ikke det vært nødvendig. Vi har et kompetent styre i dag, og det kommer vi til å fortsette å ha, og det gjør det attraktivt å være med selv, sier Thomas Folkestad i valgkomiteen til. Under årsmøtet lørdag 14. og søndag 15. mars er det valg av nytt styre. Styreleder Bjørn Erik Sættem går av (les egen sak) og i tillegg ønsker ikke lenger Elisabeth Frydenlund, Liv Marit Goldstein og Are Albrigtsen å fortsette i styret. Valgkomiteen har jobbet med å finne nye kandidater siden forrige høst. Søker økonomiansvarlig Valgkomiteen, bestående av Ole-Jørgen Hess og Thomas Folkestad har deltatt på NIFS-arrangementer og informert om valgkomiteen der. Hess og Folkestad har oppfordret de som kunne tenke seg å være med i styret (som styremedlem eller vara) om å ta kontakt. Det har også valgkomiteen gjort på Facebook, og har tatt kontakt med aktuelle kandidater på Facebook og på e-post. Det hadde vært en fordel å kjenne flere som stammer eller har løpsk tale, men heldigvis har vi fått flere gode tips fra de som sitter i styret i dag og hatt løpende kontakt med styret, sier Thomas Folkestad. To av varamedlemmene har ønsket å bli styremedlemmer, og valgkomiteen har også fått noen nye kandidater som er kompetente og motiverte. Valgkomiteen har imidlertid ikke funnet en person som kunne tenke seg å være økonomiansvarlig. Vi har stor forståelse for at mange føler at de ikke har tid eller overskudd til å være med i styret. Samtidig er alle styremedlemmene opptatt med studie eller jobb med mer, og det tas hensyn til at man i enkelte perioder har liten kapasitet til å bidra, sier han. Verving av medlemmer 2014 har vært et godt år for NIFS. Styret vedtok i 2013 en rekrutteringsplan for å gjøre foreningen mer synlig i samfunnet og for å øke medlemsmassen. Denne har blitt videreført og justert i 2014, med gode resultater, ifølge årsberetningen for Forrige høst hadde foreningen sin første vervekampanje, som resulterte i 27 nye medlemmer. NIFS har også vært godt synlig i mediebildet, særlig i forbindelse med den internasjonale stammedagen 22. oktober. Totalt har NIFS fått 47 nye medlemmer i NIFS hadde 318 betalende medlemmer i fjor, hvorav 247 var hovedmedlemmer, 32 familiemedlemmer og 39 fagpersoner eller gruppemedlemmer. Det sittende styret har ambisjoner om at medlemstallet skal øke ytterligere i NIFS har i dag lokallag i Trondheim, Oslo og Stavanger, hvor det har vært holdt regelmessige møter. En felles utfordring har vært å få jevnt oppmøte. Invitasjon til lokallagsmøter har vært sendt ut på epost og annonsert i. I Trondheim har det vært fem møter med fem til ti tilstedeværende. Lokallaget har samarbeidet med Logopedisk senter i Trondheim for å prøve å få gamle og nye medlemmer til å delta. Ifølge Jon-Øivind Finbråten hadde oppmøtet vært mindre uten samarbeidet. I Oslo var det flere møter på våren og høsten med mellom fire og ti fremmøtte. I begge periodene ble det siste møtet for sesongen avlyst da det var få personer som meldte seg på arrangementet. I Stavanger ble det satt liv i lokallaget på høsten. De to første møtene var vellykket. På det tredje møtet i november skulle lokallaget stiftes og et styre bli valgt, men møtet ble avlyst på grunn av for få fremmøtte. Kurser nye likepersoner NIFS har i dag ni likepersoner, en økning på fire fra Fire NIFS-medlemmer har meldt sin interesse for å bli likeperson. En likeperson er ingen utdannet fagekspert, men en person som på bakgrunn av egen erfaring kan hjelpe andre. Essensen i likepersonsordningen er hjelp til selvhjelp. Søndag 15. mars holdes det kurs for nye likepersoner. Likepersonsvirksomheten vil være en prioritert oppgave for NIFS i fremtiden. Stamming i media Hjemmesiden fikk et løft både designmessig og innholdsmessig i regi av webredaktør og styremedlem Jon-Øivind Finbråten. Medlemsbladet fikk også et ansiktsløft i fjor. NIFS Facebook-side har doblet antall medlemmer på ett år. Like før gikk i trykken hadde gruppen 422 medlemmer. Hver uke er det diskusjoner på Facebook-siden. Styret har fortsatt arbeidet med å få flere medieoppslag om stamming. I fjor var NIFS representert på NRK TV, NRK Radio, P5, Dagsavisen, Personal & Ledelse og innlegg i flere lokalaviser, sistnevnte i forbindelse med den internasjonale stammedagen 22. oktober. Nytt styre velges under årsmøtet lørdag 14. mars i Oslo klokken 11:00. Vårseminar om behandlingsmetoder Are Albrigtsen innleder med en oppsummering av prosjektet 45+ «Å være voksen og stamme», hvor han stiller spørsmålet hva vet vi om erfaringene til de som har levd med stamming i flere tiår? Deretter presenteres tradisjonell norsk logopedbehandling (Hilda Sønsterud), McGuire-teknikken (Oscar Aaslund Hovin), Lidcombe (Tone Kvalø) og tekniske hjelpemidler (Iselin Stellberg). Avslutningsvis blir det debatt. Har du ennå ikke meldt deg på? Ta kontakt med Liv Marit Goldstein på telefon Sted: Thon Hotel Opera, Oslo. Tid: 14. mars og 15. mars 4 STYRETS OPPGAVER: Styreleder Bjørn Erik Sættem: Overordnet ansvar for styrearbeidet. Sørge for at viktige søknads- og rapporteringsfrister blir overholdt og at søknadene holder god kvalitet. Sende ut agenda til styremøtene. Lede styremøtene. Være hovedansvarlig for årsmøtet. Ha hovedkontakten med hotellene. Delegere oppgaver. Kontrollere regnskap. Redaksjonsmedlem. Nestleder Are Albrigtsen: Interessepolitikk og lokallag. Kontakt og oppfølging av Studieforbundet Funkis. Medlem i Faglig samarbeid, Statped. Representant i Nasjonalt taleflytnettverk. Lokallag i Oslo og omegn. Prosjektet 45+. Styremedlem Elisabeth Frydenlund: Interessepolitikk og søknader. Årlig driftssøknad til Bufdir. Prosjektsøknader til Extrastiftelsen og andre organisasjoner. Arrangere Familiecamp Informasjon til Norsk Logopedlag. Produksjon av brosjyrer. Bidratt til utarbeidelse av nye vedtekter for NIFS, regelverk for lokallag. Likeperson for foreldre til barn som stammer. Webansvarlig Jon-Øivind Finbråten: Likepersonsleder. Brukerrepresentant Statped. Redaksjonsmedlem. Økonomiansvarlig Eivind Nordli: Føre regnskap fortløpende og levere oppdaterte regnskapsrapporter i forkant av styremøtene. Levere ferdig regnskap i januar og overlevere til revisor. Budsjett for kommende år. Sekretær Liv Marit Goldstein: Ta i mot all epost, sortere og vurdere. Skrive referat fra styremøtene og årsmøtet og notater på kurs. Representant på Nordisk seminar. Skaffe foredragsholder og delta i arrangering av Høstweekend. Medlemsansvarlig Ronny Hansen: Holde medlemslisten ajour. Kreve inn kontigenter fra medlemmer. Lede lokalgruppeforum. Bistå styret og lokalgruppelederne med medlemsinformasjon. SHAPIRO: Bjørn Erik Sættem har vært styreleder i NIFS i to år. Under årsmøtet trekker han seg. Sættem presenterer David Shapiro under Høstweekend (bildet). Foto: Martin Aasen Wright Styrk lokallagene Avtroppende styreleder Bjørn Erik Sættem trekker frem samarbeidet med logopedmiljøet og Høstweekend med David Shapiro som høydepunkter fra sine to år som styreleder. Det nye styret må holde aktivitetsnivået oppe, mener Sættem. Martin Aasen Wright Jeg har NIFS i hjertet mitt, sier styreleder Bjørn Erik Sættem. Under årsmøtet går han av etter to år. I perioden har foreningen fått flere medlemmer, det er flere arrangementer og flere melder seg på dem. Sættem (42) har sittet to perioder i styret og vært redaktør av. Hans oppfordring til det kommende styret er klar: oppretthold aktivitetsnivået, den gode stemningen og engasjementet blant medlemmene, og styrk lokallagene og få mer aktivitet blant likepersonene. Fikk kris Sættem overtok som styreleder etter Bjørn Olav Grønbeck. Ingen ville ta over. Liv Marit Goldstein sendte Sættem en epost med følgende beskjed i emnefeltet: «NIFS i nød». Etter en runde i tenkeboksen bestemte han seg for å overta ledervervet. Et av flere høydepunkter har vært å se foreningen vokse i antall medlemmer og deres engasjement, og over 50 påmeldte til Høstweekend med David Shapiro i fjor. Vi har blitt en attraktiv forening for logopeder og logopedstudenter. Flere logopedstudenter i Oslo sier at de vil jobbe med stamming. Årsaken er at representanter fra NIFS har holdt foredrag for studentene og fortalt om hvordan det er å stamme og hvor stort behov det er for logopeder som kan stamming, sier Sættem. Blant de mest sentrale oppgavene vil være å styrke lokallagene og likepersonsarbeidet, mener han. Der har ikke styret kommet så langt som det skulle ønske. Det forundrer meg hvor vanskelig det skal være å få en jevn og god aktivitet i lokallagene, særlig i de store byene. Der må det nye styret knekke nøtta. Forbilder som stammet Den første gangen Sættem var med i styret i NIFS var han student og sto på trappen til arbeidslivet. Den gang lærte han å ta ordet rundt møtebordet. Det var noe han syntes var vanskelig. Da jeg ble medlem av NIFS som 20-åring, var det godt å ha noen å se opp til som klarte seg godt i arbeidslivet, og som kunne få kone, barn og familie, til tross for at de stammet, minnes han. 5

4 Martin Aasen Wright Geir Sand Nilsen har jobbet med mentaltreneren Erik Bertrand Larssen. Målet er i utgangspunktet å slutte å stamme ved å bruke hjernetrening for å kontrollere stammingen. I løpet av treningen finner Geir ut at det ikke er stammingen som er hovedproblemet som hindrer ham i å nå målet, men innstillingene og holdningene hans. Etter programmet var det live TV-nettmøte med Geir Sand Nilsen og Bjørn Erik Sættem, hvor de svarte på spørsmål om mentale teknikker, om hvordan få et bedre selvbilde, om MENTALTRENING: Geir Sand Nilsen har jobbet med mentaltrener Erik Bertrand Larsen i programmet «Bertrands metode». Foto: Martin Aasen Wright Mentaltrening på TV3 NIFS-medlem Geir Sand Nilsen var med i TV3- programmet «Bertrands metode», som gikk 5. februar. Han oppfordrer personer som stammer til å gi mer f. hvordan slutte å stamme på navnet sitt, om hva bekymrede foreldre til barn som stammer kan gjøre. Endre innstilling Erik Bertrand Larssen er mentaltrener og har hjulpet noen av de største navnene innen norsk idrett og næringsliv med å bli best i det de gjør. Han jobber med å endre innstilling og mental innstilling hos mennesker for å få de til å prestere bedre enn de trodde var mulig. Larssen er også kjent som forfatteren bak bøkene «Helvetesuka» og «Bli best med mental trening». I programmet «Bertrands metode» skal han hjelpe folk som trenger å endre kurs i livet, som vil overvinne frykt, som står overfor store utfordringer i livet og som trenger hjelp til å komme seg videre. Bertrands metode handler om å endre tankesettet til folk og få dem til å se sitt eget potensiale og få et bedre liv og dette gjør han via samtaler, fysiske og mentale utfordringer. Med Bertrands metode kan du prestere bedre enn det du trodde var mulig, ifølge tv3.no. Følelsen av stamming Det er ikke mye man rekker å gå i dybden i et 45-minutters reality-program, forklarer Geir Sand Nilsen på bloggen sin. Den første inspirasjonen til teknikken fikk han til da han kom over den britiske psykologiske illusjonisten og hypnotisøren Derren Brown for noen år siden. Innblikket i hans verden vekket en lidenskap for hjernetrening. Det var derfor jeg takket ja da de ringte fra Bertrands Metode i mai 2014 for bruk av mental trening mot stamming, forteller Geir Sand Nilsen. Teknikken han bruker er bygget på teorien om at vi kan styre følelser, og ble forklart i detalj i før jul. Det er du som tenkende vesen som kan bestemme hva du skal føle. En slik metodikk baserer seg på tre trinn, forklarer Nilsen. Et åpent brev På bloggen sin reflekterte Geir Sand Nilsen i ettertid over hvordan det var å delta i TV-programmet med innlegget «Åpent brev fra en reality-deltager». Kjære stammer eller deg som kjenner en stammer. Så du på Bertrands Metode i dag? Om han som stammet. Det er meg. Stammeren Geir. Som stammer, loff, sløv og mislykka reality-deltager, er det et par ting jeg syns du må vite. Du må vite at du har sett på et TV-program. Det er en historie skapt for å engasjere og inspirere. Selv om det skal vise virkeligheten, er ikke alt nødvendigvis 100 % sant. Rettere sagt, det er ikke alt som er helt riktig framstilt. Og det er helt ok. Du må vite at hensikten er flere seere. Jada, hensikten med programmet er også å markedsføre Bertrand, vise fram metoden, underholde og hjelpe en vanlig mann. Men hovedhensikten er alltid at flest mulig skal se på. Det er det TV3 og produksjonsselskapene lever av. Uten gode ratinger, blir programmet tatt av lufta. Du må vite at programmet er best brukt som inspirasjon. Programmet er redigert versjon av det som skjedde en drøy uke i mai. Det skal fortelle en historie du blir engasjert av. Bruk det for det det er verdt - som inspirasjon og motivasjon, ikke som en dokumentar. Du må vite at stammingen min endret seg marginalt i løpet av en dag med samtale og uke med trening. Jeg hadde en skikkelig prat med Bertrand og en uke der jeg skulle trene selv. Dette er viktig for meg. Stamming blir ikke bedre bare ved at du står opp om morgenen og tenker på en død bestefar. Det krever mer arbeid. Du må vite jeg er usikker på hva Bertrands Metode er. Altså, sånn egentlig. Hva var metoden og hva var jeg gjennom? Jeg er jommen ikke sikker. Men samme, jeg finner mine egne veier og metoder som passer meg. Du må vite at jeg tror på hjernetrening. Ja, jeg tror fantastisk mye på det. Hjernen kan utrette mirakler og endre på de mest fantastiske ting. Jeg har min måte å håndtere stamming på ved hjelp av hjernetrening. Merk at jeg her skiller på mentaltrening og hjernetrening. Etter opptaket har jeg fått gleden av å samarbeide tett med hjernetreneren Frank Wedde om personlig utvikling og business. Ufattelig flink kar og utrolig givende. Du må vite at du som stammer har fått en gave. Helt sant. Stammingen er et helt unikt verktøy for å forstå underbevisstheten. Din stamming er en fantastisk mulighet til å bli kjent deg selv og utvikle deg for å nå drømmene dine. De stakkars ikke-stammerne har det ikke på samme måten. (ps. det fungerer bra til dating også - du er ufarlig når du stammer, vøtt. Bruk det! ;) ) Du må vite at det er kun deg selv som bryr seg. Det er en merkelig erkjennelse. Jeg selv er den eneste som virkelig bryr seg om min stamming. De andre har nok med sine egne feil og mangler. Så hvis du bare klarer gi faen i deg selv, er alt fett. Jupp - gi faen! /Geir Reality-stammer Nye regler for tilskudd slik tilpasser vi oss Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har gjort noen endringer i hvordan foreninger får beregnet driftstilskuddet. Styret i NIFS har jobbet mye med å forstå det nye regelverket og hvordan vi kan tilpasse oss regelverket best mulig. Jon-Øivind Finbråten Målet til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er å lage et best mulig tilbud for medlemmene. Det viktigste med de nye tilskuddsregelen er at de baseres langt mer på reell og dokumentert aktivitet i foreningene. Ingen sovende foreninger skal få driftstilskudd fremover. Den grunntanken støtter styret i NIFS. Økt aktivitet I tillegg til et grunnbeløp, har Bufdir innført et poengberegningssystem som skal stimulere til økt aktivitet i foreningene, som igjen skal komme medlemmene til gode. Det er et imidlertid et temmelig komplisert regnestykke. Til slutt får vi en prosentdel av en gitt pengesum (ingen vet hvor mye). Denne prosentdelen tilsvarer våre poeng delt på alle poengene som er samla inn blant de interesseorganisasjonene som tilhører Bufdir. Om aktiviteten vår tilsvarer poeng, men summen av alle poengene blant organisasjonene er en million, så får 0,1 prosent av de midlene. Større organisasjoner får mer uttelling da de har flere aktiviteter. Kanskje foreningen A har masse fylkeslag og lokallag. Til sammen har får poeng. Forening A får veldig god uttelling (1 prosent av midlene), som tilsvarer aktivitetsnivået. Må besøke hverandre Utfordringen er at vi ikke aner hvordan dette kommer til å slå ut før 2016 (tilskuddsår). Da vi har 2015 (søknadsår) på å rapportere hva vi gjorde i 2014 (grunnlagsår). Ideen som ligger bak er at vi skal øke aktiviteten vår for å få mer midler. Hva får vi poeng for? 5 poeng per medlem. 50 poeng for hvert fylke vi har medlemmer i. 50 poeng per lokallag. 60 poeng per likeperson. 24 poeng per dag en likeperson organiserer en aktivitetsgruppe/ samtalegruppe. Om temaet for samlingen er utdanning eller arbeid, så vil dette gi 36 poeng per dag. Dette gjør at lokallagsvirksomhet er sterkt knyttet opp til likepersonsvirksomheten. 30 poeng pr besøk altså om en likeperson besøker og har samtale med en som stammer. 500 poeng for likepersonstelefon/-kontakttjeneste. Noen eksempler på det vi kan registrere som aktivitetsgruppe/samtalegruppe under de nye reglene er lokallagsmøtene som har vært i Oslo, Stavanger og Trondheim. Vi kan også registrere gruppearbeidet på høstweekend (de gruppene som var ledet av likepersoner). Oppfordring til våre medlemmer Det nye beregningssystemet stiller krav til oss som forening at vi må imøtekomme ønskene og forventningene til medlemmene våre. Det vil også si at du som medlem kan påvirke hva som skjer med å være aktiv. Ved å delta på våre arrangementer, bruke de tjenestene vi har og etterspørre det du mener mangler, så kan vi få enda mer positiv utvikling i foreningen. Når Bufdir legger opp til et poengsystem som skal gjøre at foreningene skal jobbe enda mer for medlemmene, så er det viktig at medlemmene sier hva de vil ha. PS: Vi planlegger likepersonkurs siste dagen på årsmøteweekenden, klokken 9 til 13 den 15. mars. Mer informasjon vil bli gitt dagen i forveien. finbraaten@gmail.com Årsmøte og vårseminar om behandlingsmetoder Innlegget er publisert med tillatelse. 14. og 15. mars Thon Hotell Opera, Oslo 6 7

5 FORTALTE FRA SITT LIV: Trond Viggo Torgersen fortalte fra sitt liv som medmenneske, lege og mediefigur gjennom en årrekke. Alle foto: Martin Fjellanger 250 ungdommer tenkte sjæl Temaet på årets konferanse var «Tenke Sjæl» og inviterte mennesker som engasjerer seg i unges helse og mestring. NIFS var representert blant 250 deltakere. Oscar Aaslund Hovin Konferansen var spennende. Jeg likte at foredragsholderne hadde ulik bakgrunn og forskjellig innfallsvinkel, forteller NIFS-medlem Martin Fjellanger. 22. januar 2015 var det klart for den årlige Lev Vel Konferansen, arrangert av ExtraStiftelsen. ExtraStiftelsen er en stiftelse som består av 28 frivillige organisasjoner som eier og fordeler overskuddet fra Extra-spillet. Mangfoldig samfunn Konferansen ble åpnet av helse- og omsorgsminister Bent Høie, som pekte på forskjellene mellom å være ungdom i dag, mot hvordan det var å være ung på 70-tallet: Samfunnet har blitt mer mangfoldig, på godt og vondt. Det tar kortere tid å skrive kommentarer på Facebook-veggen til hun i klassen mange synes er rar, enn å skrive «Lev Vel» i en bok med glanset papir, sa Høie og fortsatte: Flere muligheter gir også flere valg. Da jeg var ung fikk vi beskjed om å bli noe, unge i dag får beskjed om at de kan bli hva som helst, fortalte Høie. Høie mener at dette er fint, men samtidig påpekte han at dette var en tung bør å bære: Vi vet veldig godt at det ikke er filmstjerner og forfattere vi kommer til å trenge i morgendagens Norge, men flere folk med fagbrev, sa Høie til ett lydhørt publikum. Bent Høie pekte også på de ulike trendene man ser i samfunnet: Undersøkelser viser at flertallet av dagens unge er mer veltilpasset enn noen gang før, likevel er det mange som strever. Bygge opp og forebygge Ifølge Høie må ta vår del av ansvaret for å møte disse utfordringene. Vi skal bygge opp tjenestene der barn og unge er og vi må satse mer på forebygging der barn og unge er, sa Høie før han avsluttet med følgende sitat: Husk å leve mens du gjør det. Husk å elske mens du tør det, sa Høie til salen som nikket gjenkjennende. Konferansen var delt opp i tre deler: En del med generell mestring for ungdom, en del om mental mestring og den siste delen dreide seg om fysisk mestring. Det var flere foredragsholdere gjennom dagen som snakket om ung mestring og NIFS-medlem Martin Fjellanger ønsket spesielt å trekke frem en foredragsholder: Jeg likte foredraget til Lars Svendsen, som handlet om frihet og livsmening, fortalte Fjellanger etter konferansen. Konferansen ble avsluttet av Trond Viggo Torgersen, som sang kjente viser og fortalte fra sitt liv som lege, medmenneske og mediefigur. 8 ENGASJERT I KJØNNSMANGFOLD: Organisasjonen Skeiv Ungdom presenterte sitt prosjekt om filmen «Se Oss!» som er ment som en ressurs til helsepersonell, i møte med mennesker som ikke identifiserer seg med det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret. Fra venstre: Monica Aasen, Kristin Nordsæther Luca Dalen Espseth. Støtter frivillige organisasjoner Overskuddet fra Extra-spillet går til frivillige organisasjoners helseprosjekter og leder i NIFS, Bjørn Erik Sættem, er veldig fornøyd: Stiftelsen gir oss muligheten til å søke om støtte for å bedre situasjonen for personen som stammer og personer med løpsk tale, sier Sættem og legger til: NIFS har fått støtte flere ganger, blant annet til ett prosjektet «45+ - Å være voksen og stamme». Dette var ett prosjekt som omhandlet stammingens mer usynli- Husk å leve mens du gjør det. Husk å elske mens du tør det Bent Høie, helse- og omsorgsminister ge sider, som livskvalitet i hverdagen og deltakelse på sosiale arenaer i ulike faser av livet. Stammebehandling og nettkurs Vi har også fått støtte til ett pågående doktorgradsprosjekt som gjennomføres av logoped Hilda Sønsterud om stammebehandling, forteller Bjørn Erik Sættem. NIFS har sendt inn tre prosjektsøknader til ExtraStiftelsen høsten 2014 og fikk tilsagn på en av disse: Vi sendte inn tre søknader i høst og fikk ja til en. Vi har nå to søknader som vi kan videreføre til neste år igjen. Blant annet skal vi søke støtte om midler til å lage brosjyrer om stamming, samt en søknad til et nettbasert kurs om stamming til norske lærere, sier Sættem. Åpen for forslag Søknadsfristen til ExtraStiftelsen er 15. juni klokken 15:00 og Bjørn Erik Sættem ønsker medlemmer med forslag til prosjekter, velkommen til å ta kontakt med styret: Alle medlemmer i NIFS kan komme med forslag til styret. Det er også styret i NIFS som er ansvarlig for gjennomføring og rapportering til ExtraStiftelsen, sier Sættem. Ifølge prosjektarkivet til ExtraStiftelsen har NIFS fått støtte til fire prosjekter i organisasjonens historie: Informasjonsbrosjyre om stamming i 1998, informasjonsbrosjyre om løpsk tale i 2010, prosjektet om «45+ - Å være voksen og stamme», samt overnevnte doktorgradsprosjekt om stammebehandling. oscar.aaslund.hovin@live.no HOLD FAST: Jeg var ikke motivert for noe og jeg måtte dras opp fra senga. Det store vendepunktet kom da mamma sendte meg på folkehøgskole hvor jeg møtte Jarle Andøy, fortalte tv-aktuelle Samuel Massie som var med på flåten til Berserk, som forsvant i Antarktis i

6 om sitt prosjekt «Stamning och åldrande att leva med sin stamning ur et livslångt perpektiv». På Samlingen i november 2014 deltok logoped og gestaltterapeut Lise Reitz fra Danmark. Hun foreleste om temaet «Selvomsorg og stammen». Faglig konsulent i den danske Socialstyrelse, cand. psych Per Fabech Knutsen foredro med temaet: «Hva er situasjonen i Danmark for stammere 45+? Hva gjøres for denne gruppen i Danmark?» Dette er et pilotprojekt om stamming og aldring, som han utførte for 4-5 år siden. Temaet skam inngikk ikke blant de opprinnelige problemstillingene, men ble tidlig fokusert på av flere prosjektdeltakere. På den siste samlingen i november 2014 ble mye oppmerksomhet rettet mot skammen som fenomen, og den danske logopeden Lise Reitz gikk i dybden på dette temaet etter sin innledning om «Skambaserede indre angreb på selvet» Bennedichte Olsen har fulgt opp dette tema gjennom personlige intervjuer. Bennedichte Olsen og Hilda Sønsterud arbeider med en artikkel som tematiserer stamming og skam. LEVE MED STAMMING: Are Albrigtsen er prosjektleder for «45+ - Å være voksen og stamme». Foto: Martin Aasen Wright Å være voksen og stamme En kartlegging av hvordan stamming innvirker på personens hverdagsliv, utvikling og livskvalitet. Fokus på voksne personer over 45 år som stammer. Are Albrigtsen Forut for prosjektet forelå det lite kunnskap om voksne personer som stammer. Fordi slik kunnskap var marginal, ønsket NIFS å klargjøre stammingens mer usynlige sider - kort sagt: hvilke erfaringer personer som stammer sitter igjen med etter å ha stammet i tiår etter tiår. Temaene i undersøkelsen har vært grad av stamming, selvoppfattelse, håndtering av stamming, familie og venner, skole og utdanning, arbeidslivet, sosialt nettverk, mestring og livskvalitet i et livsløpsperspektiv. Prosjektet har bestått av en kvantitativ del (spørreundersøkelsen) og en kvalitativ del (samlinger/ fokusgrupper). Det er gjennomført ved et samarbeid mellom NIFS, Statped Sørøst og Høgskolen i Oslo/Akershus. Fra Høgskolen i Oslo/Akershus deltok sosiolog Bennedichte Olsen; fra Statped Sørøst deltok logoped Hilda Sønsterud. Spørreundersøkelsen To mastergradsstudenter fra Universitetet i Oslo, Kristine N. Inglingstad og Anne-Kari Steine, ble invitert med i prosjektet og deltok på et planleggingsseminar i 2012, arrangert av NIFS. Studentene gjennomførte en spørreundersøkelse som omfattet personer mellom 18 og 72 år som stammer. Resultatet er presentert i masteroppgaven «Å leve med stamming. En analyse om hvordan voksne mennesker som stammer opplever sin livssituasjon.» Spørreskjemaet ble sendt elektronisk til NIFS medlemmer og til personer tilknyttet Statped Sørøst. Totalt kom det inn 77 svar av 120 utsendte skjemaer, hvorav 21 prosent kvinner og 79 prosent menn. Det var en god geografisk og aldersmessig fordeling. 37 personer var godt voksne, dvs. mellom 45 og 72 år. Spørreskjemaet besto av lukkede og åpne spørsmål, samt graderte svaralternativ. I undersøkelsen var det også anled- ning til å gi personlige kommentarer til en rekke spørsmål. Hele ni av ti informanter fylte ut de åpne svarkolonnene. At så mange valgte å bruke tid på å gi ofte meget fyldige kommentarer signaliserer et behov for å få fram hva stammingen har betydd. Studentenes kvantitative undersøkelse inngikk i NIFS prosjekt og har utgjort et viktig bakteppe for de problemstillinger om senere ble utviklet. Samlingene/fokusgruppene Gruppesamtaler og dybdeintervjuer i forbindelse med totalt tre samlinger utgjør den kvalitative delen av prosjektet. Samtlige deltagere fra det første planleggingsseminaret i 2012 ble inviterte til å være med på de følgende. Samlingene har bestått delvis av foredrag i plenum med aktuelle forelesere, og delvis i fokusgrupper hvor temaene ble grundig gjennomgått. Fokusgruppene besto av personer fra vel 45 til over 70 år med 5-7 personer i hver gruppe. På samlingene har foredragsholdere fra Danmark og Sverige deltatt. På det første samlingen i oktober 2012, deltok logoped Emma Kolmert ved Medisinske fakultet, Lunds Universitet. Hun foreleste 10 Antologi Underveis i prosjektet kom det opp et forslag om å utgi en antologi. Temaet ble diskutert inngående på prosjektets siste samling i november Det ble oppfordret til å sende inn forslag til prosjektet med arbeidstittelen «mitt liv som stammer». Noen har sendt inn sine bidrag, mens flere er under arbeid. Resultater Prosjektet viser at stammingen involverer mye mer enn et motorisk taleproblem. Stammingens skaper sosiale og psykologiske utfordringer i det daglige liv. Prosjektet har belyst skam, forlegenhet, ensomhet, negativ selvfølelse, vedvarende engstelse for nye situasjoner. Mange opplever stammingen som tap av kontroll med påfølgende frustrasjon og negative tanker. Tap av kontroll og tap av troen på å kunne snakke i sosiale situasjoner kan lede til unngåelse (avoidance) og sosial tilbaketrekning. Undersøkelsen viser at stammingen kan ha negativ innvirkning på yrkeskar- rieren. Den kan for mange begrense både karriere og valg av utdanning. Stammingen kan i større eller mindre grad begrense individets livskvalitet. Deltakerne brukte ulike metoder og tilnærminger for å takle utfordringene på det sosiale og yrkesmessige området. På den annen side er det mange som har håndtert stammingen på en mesterlig og tapper måte til tross for sine ekstra utfordringer. Mange av informantene i spørreundersøkelsen og flere av de aktive deltakerne i fokusgruppene rapporterte at stammingen var blitt bedre over tid og at de hadde lært seg å leve med stammingen. Likevel spilte stammingen fortsatt en viktig rolle i deres daglige liv, avhengig av alvorlighetsgraden. Ikke alle kunne rapportere om bedring i stammingen. Nesten alle oppga at stammingen har vært en merbelastning i livet. Flertallet mener livet ville vært annerledes om stammingen ikke hadde vært der, de ville kanskje tatt andre valg både hva gjelder utdanning og yrke. Konklusjoner Prosjektet har gitt gode svar på en rekke av de spørsmål som inngikk i problemstillingen. Det er imidlertid behov for ytterligere dypdykk i flere områder. Det blir nødvendig å følge opp stammingens konsekvenser og ikke minst fokusere sterkere på stammefeltets interessepolitiske sider. Mye tid ble bruk på barndom og ungdomstid i fokusgruppene. En årsak kan være at det i denne tiden var mange sterke opplevelser og belastninger - som fortsatt kan være mer eller mindre ubearbeidet. Følgelig hadde deltakerne behov for å snakke om nettopp denne tiden. Dette viser behovet for bearbeiding av belastninger i barn- og ungdomsårene og senere. Selve arbeidet i fokusgruppene viste seg å bli en form for egenterapi. Flere av deltakerne i gruppene hadde aldri tatt opp disse temaene med andre personer. Det kan virke som om temaet «stamming» har vært et tabubelagt samtaleemne i familiene. Derfor har mange vært alene om sine nederlag, skuffelser, redsler og traumer. Oppfølging Resultater fra prosjektet vil bli formidlet gjennom rapport, artikler og foredrag. Viktig er det at informasjon vil bli gitt til Statped, Norsk logopedlag, privatpraktiserende logopeder, Nasjonalt taleflytnettverk og taleflytforum, utdanningsinstitusjoner innen taleflytproblematikken, andre relevante utdanningsinstitusjoner og lærerutdanningsinstitusjoner, samt Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet. Det er spesielt viktig å spre informasjon til kommunal sektor, førskole- og skolesektoren/pp-tjenestene i kommunene. Både logopedbistand og psykologhjelp bør være lettere tilgjengelig på et tidlig tidspunkt. Et bedre behandlings- og terapitilbud kan bli resultatet av dette prosjektet både til voksne/eldre og også til langt yngre personer som stammer. Barnehagepersonale og lærere og PP-tjenesten i kommunene bør ha tilstrekkelig kunnskap om stamming og være bevisst på hva som bør gjøres for barn som stammer. Psykologhjelp i tillegg til logoped kan være et aktuelt og nødvendig tiltak for mange. Resultatene indikerer at det i Norge har vært alt for lite fokus på de psykologiske elementene i behandlingen. Prosjektet har vist at det kan være behov for psykologhjelp i alle faser av livet. Flere har opplevd følgetilstander i form av psykiske og fysiske lidelser. NIFS vil arbeide videre med flere av disse problemstillingene. Det er aktuelt for NIFS å gå videre ved å drøfte om Opplæringsloven gir god nok hjemmel for behandling av bl.a. voksne som stammer. Alt i alt har prosjektet vist behov for økt satsing for å bistå personer som stammer på flere områder i et livsløpsperspektiv. Prosjektet viser også behovet for bistand fra likepersoner innen NIFS. Prosjektet ble som forutsatt, i det alt vesentlige, ferdig gjennomført i Likevel gjensto det ved årsskiftet både ytterligere arbeidsoppgaver og budsjettmidler. Prosjektet vil bli avsluttet i are.albrigtsen@gmail.com Her er vinnerne fra vervekampanjen Blant premiene var det hotellopphold med Thon Hotel Opera, Holmenkollen Park Hotel, tur med DFDS, samt bok. trakk ut de 5 som vant premiene. Vi gjør det slik at 1. plass får velge hva hun vil ha, og deretter går runden til nummer 2 etc. De 5 heldige er: Vi fikk 60 nyinnmeldinger fra 22. september til 1. desember. Av disse var ble 27 registrert av 12 ulike medlemmer. Vår eksterne revisor 1. Vigdis Nordby Ulvestad 2. Rebekka Martinsen 3. Bjørn Erik Sættem 4. Monica Juliebø 5. Ronny Hansen Gratulerer så mye! Alle vinnerne er kontaktet og premiene er overlevert. 11

7 Når ordene stokker seg Stamming vanskeliggjør evnen til å uttrykke seg. Hos noen påvirker det både skolegang og det sosiale liv. Fredrik Schjefstad og Kjersti Litleskare (Under Dusken) Læreren stiller klassen et spørsmål. Du kan svaret, men kjenner at blokkeringen kommer. Angsten griper tak i deg som en jernklo. Svaret har vanskelige lyder. Læreren peker på deg. Frykten blir uutholdelig. Nå har du valget. Stotre deg gjennom det rette svaret og bli latterliggjort igjen, eller kjenne på ydmykelsen og si: «jeg vet ikke». Oscar Aaslund Hovin (20) stammer, og ble ertet og mobbet gjennom grunnskolen og videregående. For eksempel disc jockey-bevegelsen, sier Hovin, og viser scratche-bevegelsen med ene hånda og andre hånda til øret. Litt sånn hakk i plata, om du forstår. Vil, men kan ikke Hovin er fra Støren, vararepresentant for Høyre i kommunestyret i Midtre Gauldal og kontaktperson og coach for stammebehandlingsprogrammet McGuire. Han har stammet hele livet. Hans første minne knyttet til stamming var fra en elev- og foreldresamtale tidlig på barneskolen. Da læreren sa at det gikk bra med stammingen hans, skjønte han ikke hva hun snakket om. Utfordringene for Hovin ble likevel størst på videregående. Der hadde han to rådgivere som begge anbefalte ham å skaffe seg et yrke der han slapp å møte andre mennesker. Å hele tiden bli tillagt slike begrensninger når man drømmer og vil så utrolig mye, gjør at man mister mye selvtillit og ikke opplever den mestringsfølelsen som man bør få på skolen, sier han. Flest menn Seniorrådgiver og logoped Hilda Sønsterud ved den statlige spesialpedagogiske tjenesten i Oslo definerer stamming som «en talemotorisk vanske som innebærer ufrivillig stopp i talen». Hun er likevel rask med å tilføye at det kan være vanskelig å finne én enkelt definisjon på stamming. Stammingen kan i mange sammenhenger utgjøre mer enn bare de fysiske og hørbare symptomene. For mange vil derfor en slik definisjon virke altfor Jon-Øivind Finbråten. Foto: Anniken Larsen begrensende, sier hun. Hun refererer til professor David Shapiro, som sier at stamming er «whatever people who stutter feel their own stuttering to be». Som logopeder er det dette innenfra-perspektivet vi forsøker å ta utgangspunkt i når vi følger opp personer som stammer, sier hun. Det kan ofte være vanskelig å vite nøyaktig hvor stamming kommer fra. Sønsterud trekker fram både arv og miljø som mulige påvirkningsfaktorer. Hele to av tre som stammer, har personer i familien som stammer fra før, sier hun. Men selv om det antas at stamming i utgangspunktet har et nevrologisk opphav, kan den ifølge Sønsterud i noen tilfeller trigges av miljømessige faktorer. Stammingen kan absolutt utløses ved spesielle hendelser, ofte av traumatisk karakter, sier hun. Stamming oppstår hos alle type mennesker på tvers av samfunnslag, språk og nasjonaliteter, men gutter er mer disponerte for stamming enn jenter. Det er nesten like mange jenter som gutter som begynner å stamme, men det er som oftest guttene som fortsetter. Vi opererer ofte med forholdstallet 1:4 mellom gutter og jenter, det vil si at for hver kvinne som stammer, så finner vi tilsvarende fire menn, sier hun. Ensom ungdomstid I barndom og ungdomstiden var Hovin ofte alene. Han forteller at han hadde Oscar Aaslund Hovin: Foto: Høyre få venner før videregående, og at han fortsatt jobber med det sosiale. Jeg var sammen med en liten gjeng på videregående, men syntes det var veldig vanskelig. Jeg hadde ikke hatt særlig med venner før, så jeg visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til dem. Hva skal man si og ikke si? Det er noe jeg fortsatt jobber med. Ungdomstiden ble ikke stort bedre av at skolen framsto som lite hjelpsom med Hovins stammeproblem. På ungdomskolen fikk jeg fritak fra høytlesning ett skoleår. Det eneste jeg fikk på videregående skole var ekstra tid på eksamen, men det hjelper ikke å få ti minutt ekstra når jeg brukte to minutt på navnet mitt, sier han. Hovin mener at stammingen og den manglende tilretteleggingen er årsaken til så svake karakterer at han ikke kommer inn på høyere utdanning. Fordi stamming ikke er en del av pensum på lærerutdanningen, er man avhengig av at lærerne selv interesserer seg for det og setter seg inn i tema, mener han. Opplæringsloven sier at alle elever har rett til individuell tilrettelegging. Min erfaring er at det ikke fungerer slik. Det er et vanskelig tema som lærere og rådgivere ikke har så mye kunnskap om. «Rekk opp hånda mer» Lokalleder i Norges interesseforbund for Stamme, Jon-Øivind Finbråten (23), har også stammet hele livet. Men i motsetning til Hovin, forteller Finbråten om en 12 oppvekst preget av god oppfølging knyttet til vanskelighetene han opplevde med stammingen. Moren hans var lærer, og tok aktiv del i skolehverdagen. I tillegg hadde han en logoped som hadde jevnlig kontakt med lærerne. Jeg hadde en samfunnsfaglærer som ville gi meg dårlig karakter. Han sa på foreldremøte at jeg bare skulle rekke opp hånda mer. Uttalelsen viste at han ikke skjønte hvordan det var for meg. Hvor vanskelig det var å rekke opp hånda. Det endte med at læreren la seg flat etter at min mor tok kontakt med rektor, sier han. Han forteller videre om hvor stor betydning en lærer kan ha for en som stammer. Om lærere som ikke er løsningsorienterte, men som heller ser på stamming og andre læringsutfordringer som «sånn er det bare». Vi ble en gang kontaktet av foreldrene til en elev, der en lærer hadde anbefalt sønnen å søke fritak for muntlig eksamen som eneste løsning. Men man kan jo ikke søke fritak om muntlig aktivitet gjennom hele livet. Det funker ikke å bare skyve problemene unna, sier han. Til tross for god tilrettelegging i oppveksten, førte stammingen til en økt frykt for å gjøre helt hverdagslige ting. Finbråten forteller at han ikke brukte telefonen til å ringe før han gikk på ungdomsskolen. Veldig mange som stammer har telefonskrekk. Jeg hadde det selv som liten, og moren min pleide å ringe rundt til kameratene og høre for meg om jeg kunne overnatte, og avtalte bursdager og besøk. En ny verden For nøyaktig ett år siden deltok Hovin på et intensivt stammebehandlingskurs. Han opplevde overraskende stor framgang med stammingen sin. Enkelte pauser og kun frivillig stamming en sjelden gang er det eneste som bryter en flytende uttale. Etter at jeg var med på stammebehandlingskurs åpnet det seg en helt ny verden for meg. Fra å bruke opptil to minutter bare på å si mitt eget navn, til å få en teknikk som gir meg kontroll over egen stamming, sier han. Hovin hadde så godt resultat av behandlingen at han i dag er sertifisert coach og kontaktperson for programmet. Jeg vil aldri bli kurert fra stammingen, men nå har jeg en verktøykasse med teknikker som fungerer for meg. På stammekurset måtte alle deltagerne spille inn en «førstedagsvideo». Poenget var at deltagerne skulle kunne gå tilbake til videoen og se progresjonen sin. Videoen viser at Aaslund Hovin stammer veldig på ordene i en setning der han skal si hva han jobber med. Hele setningen tar et halvt minutt å fullføre. Dette var meg på en veldig god dag, sier Hovin med et glimt i øyet. Idet jeg gikk derfra følte jeg det gikk bra, at jeg nesten ikke stammet. Da jeg så det i etterkant tenkte jeg «oh my God». Ikke tenke, bare snakke Finbråten nevner også flere teknikker som stammere bruker for å mestre samtalehverdagen. Å roe ned taletempoet, overartikulere og snakke på utpust istedenfor innpust kan være med på å gjøre snakkingen lettere. Noen ord er vanskeligere enn andre: Jeg hater å si ord på b, br, bl, t og tr. Ord som starter med vokaler, derimot, er helt fantastiske, de kan jeg bare si rett ut. Selv om han selv stammer mest på konsonanter, kjenner han flere som i stedet har problemer med vokaler. Hans egen stamming kan også variere etter dagsformen. Det avhenger fra p-person til p-person, stammer han. Faen altså, jeg hater også P, forresten. Han har en egen liste med ord som han vet han kommer til å stamme på, men han prøver likevel å la være å tenke på stammingen mens han snakker. Hvis du tenker at nå går det skikkelig dårlig, og at jeg kommer til å stamme på dette ordet, så er det en annen del av hjernen som tenker at, ja, la oss stamme på dette ordet, det kan jeg få til, sier han. Det psykiske spiller ofte sterkt inn hos den som stammer, og Finbråten forteller at han aldri stammer dersom han står foran speilet eller er alene i et rom. For å få bedre taleflyt må man jobbe mye med seg selv, og det kan bli veldig slitsomt. Hvis du går gjennom en dag med bare stamming, har du tatt i bruk mye muskler bare for å kjempe deg gjennom det du vil si. Blir du helt kurert en dag? Man kan alltids håpe, men jeg har aldri hørt om noen som alltid har stammet og som slutter. Det er mye man må jobbe med. Stammingen er der, men man kan jobbe seg til å prate mer flytende, sier han. Snytt liv som student Som en motvekt til oppvekster preget av mobbing og sosiale vansker, beskriver Finbråten studenttilværelsen som en potensiell ny begynnelse for mange stammere. I studentlivet er man med likesinnede og mer modne mennesker som vil videre i livet. Jeg tror at mange av de som stammer har det veldig fint når de begynner å studere, sier han. Selv har han valgt å utdanne seg som lærer. Å ta steget ut i arbeidslivet kan være nervepirrende for de fleste, men for en som stammer er utfordringene hakket større. Det finnes de med høy utdannelse innenfor ulike fag, men som har så voldsom stamming at de ikke kommer seg gjennom et jobbintervju. Alt stresset er med på å låse enkelte muskler, og man klarer rett og slett ikke å slappe av, sier han. Selv har han vært gjennom tre jobbintervjuer i vår. Det var veldig skremmende, men jeg var ærlig om det og sa fra, og det synes de var fint, sier han. Finbråten forteller at det ikke kun er i studie- og jobbsammenheng at stammingen kan oppleves som et handikap. I sosiale situasjoner, og kanskje spesielt om man skal prate med noen man er ekstra interessert i, kan det føles som en funksjonsnedsettelse. Mange er nervøse for hva slags førsteinntrykk jenta kommer til å ha, sier han. Noen opplever en positiv virkning av alkohol i sosiale settinger, og de stammer gjerne mindre etter et par øl. Absolutt en del har det sånn. Men vi snakket faktisk om det på et seminar, og der var det en jente som sa hun faktisk stammet mer etter noen øl. Alt hun hadde lært falt på en måte ut, sier han. På talerstolen Det er ikke lenge siden Hovin holdt sitt første innlegg fra talestolen i kommunestyret, foran en tydelig rørt ordfører. Første gangen på talerstolen var herlig. Da hadde jeg vært med i to år, og aldri turt å si noe eller gått opp der. Det blir jo veldig vanskelig når man i et kommunestyre har en begrenset taletid, og at man bruker et og et halvt minutt på å si «kjære ordfører». Det var ikke før jeg lærte teknikken og fikk kontroll på min stamming at jeg kunne prate offentlig og få fram meningene mine, forteller han. I det siste har han forsøkt å glemme hele ungdomstiden, og heller komme seg videre. Han sier han ikke kan endre på det som har skjedd, men at han prøver å se på det som en erfaring. Hovin føler erfaringene har gjort det utfordrende å stole på noen man er interessert i. Det som har vært utfordrende er det å ha tillit til folk. Man er jo redd for at den man er glad i skal dolke deg i ryggen og le av deg, sier han, før han fortsetter: Men jeg er abslolutt tilgjengelig på markedet. Jeg skal ha en høy, mørk og lettlurt mann som er høyt utdannet. Hovin er for tiden opptatt med å reise rundt og holde foredrag om sin erfaring. Budskapet er klart: Selv om det virker veldig vanskelig, så kan det faktisk bli bedre. Uansett om tunnelen ser aldri så mørk ut, så er det håp. Artikkelen ble første gang publisert i Under Dusken 12/2014, 23. september-7. oktober Gjengitt med tillatelse. Redigert av Martin Aasen Wright. 13

8 Stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet Det er mennesker som stammer i Norge. Kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem i Storebrand er én av dem. Ole Alvik (Personal og ledelse) At kommunikasjonssjef Bjørn Erik Sættem har en taleflytvanske er knapt merkbart når vi møter ham i Storebrands hovedkontor på Lysaker i Bærum. Det var annerledes da han var barn. Da var stammingen en konstant utfordring. Høytlesing var den store bøygen. På skolen stammet jeg mye. Det var veldig ubehagelig å måtte snakke høyt i klassen. Men jeg har hele tiden pushet meg selv. Jeg leste like høyt og lenge som de andre i klassen, selv om jeg ikke leste like mange setninger, forteller han. Talevanskene preget mye av hverdagen. Når fasttelefonen ringte hjemme hos familien Sættem i Molde, var det nesten aldri Bjørn Erik som tok den. Tanken på å bli stående fast midt i en setning var skremmende. Likedan var det når han skulle på butikken. I store deler av barndommen gikk han aldri på den lokale kiosken. Jeg gikk heller fem hundre meter lengre for å handle på matbutikken. Der kunne jeg ta det jeg ville ha og betale i kassen. Da trengte jeg ikke å være redd for å begynne å stamme når jeg skulle bestille over disken. T-t-t-t-yggis var så forferdelig vanskelig å si. Får ikke hjelp Ungdomstiden er for mange preget av usikkerhet. Behovet for å passe inn i vennegjengen er viktigere enn alt annet. Et handikap kan øke sannsynligheten for å bli mobbet og for ikke å passe inn. Taleflytvansker er et slikt handikap som det er lett for mobberne å gripe til. Mobbingen kan gjøre problemet verre, og føre til at den som stammer skjermer seg og unngår situasjoner hvor stammingen blir tydelig. En taleflytvanske i barndommen kan således gi sår for resten av livet. Bjørn Erik ble aldri et mobbeoffer. Han hevdet seg godt på andre områder, var god i idrett og selvskreven på fotballaget. Dessuten var han skoleflink og hadde foreldre som støttet ham på en fin måte. Ikke bry deg om at du stammer, sa de, du har så mange andre sterke sider. Når du hører det i 20 år så hjelper det! Bjørn Erik fikk dessuten hjelp av logoped og på skolen hadde de fleste lærerne et bevisst forhold til stammingen. Alt dette bidro til at han i dag håndterer stammingen på en god måte. Men Sættem mener at behandlingstilbudet er alt for dårlig i Det er stor mangel på logopeder med spesialkompetanse på stamming. En ventetid på mer enn ett år er ikke uvanlig, og det er verst i mindre kommuner. Det gjør at mange barn dessverre ikke får den hjelpen de har behov for. Norsk Interesseforening for Stamme lager nå en liste over logopeder med erfaring fra taleflytvansker. Listen blir lagt ut på deres hjemmesider Stamming.no i slutten av desember. Tok utfordringer Bjørn Erik Sættem utdannet seg til siviløkonom. Før han begynte i Storebrand var han journalist og etter hvert redaktør i Dine Penger. Da var han også fast økonomikommentator på frokost-tv på TV2. Å være på direktesendt fjernsyn er nervepirrende selv for den mest medievante programleder. For en som stammer kan det fortone seg som det absolutte mareritt. Men Bjørn Erik følte at det var et tilbud han ikke kunne si nei til. Jeg har sjelden unngått situasjoner fordi jeg stammer, i alle fall i voksen alder. Det er det som har gjort at jeg er der jeg er i dag. Men jeg skal innrømme at jeg sov dårlig hver natt før direktesending, sier han med et smil. Det store vendepunktet kom da han deltok på et kurs i McGuire-metoden i Det er en metode som ikke kurerer stamming en gang for alle, men som gjør det lettere å kontrollere stammingen. Jeg lærte å bruke pust og pauser for å få flyt i talen. Nå kan jeg snakke med samme teknikk som en operasanger, og da stammer jeg minimalt. Begrenses i arbeidslivet Bjørn Erik Sættem er styreleder i Norsk Interesseforening for Stamme. Det har gitt ham god innsikt i hvordan andre med talevansker opplever møtet med arbeidslivet. Hovedinntrykket er at de fleste klarer seg bra, men stammingen kan påvirke både utdanning, jobbmuligheter og karriere. Stamming kan utarte seg svært forskjellig fra person til person. Noen stammer mye og hardt. Andre lite og lett. En overvekt velger nok yrker hvor de i liten grad må kommunisere med andre, sier han. Det er forsket lite på stammes forhold til arbeidslivet i Norge. Voksne stammes livssituasjon var imidlertid tema for en masteroppgave i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo i 2013 (Inglingstad og Steine). Studentene gjorde en spørreundersøkelse blant medlemmene i Norsk Interesseforening for Stamme. Resultatene viser at stamme har et mangfold av ulike yrker, men også at to av fem mener at stammingen har hatt innvirkning på deres valg av utdannelse, og dermed jobb. Halvparten mener at stammingen har hindret dem i å avansere i arbeidslivet. En av informantene sier: Hadde jeg ikke stammet kunne jeg ha vurdert lederjobber. En arbeidsledig informant sier: «Stamming har gitt meg problemer i jobbsammenheng, med å få jobb. Jeg ville aldri ha problemer med å få fast jobb hadde jeg ikke stammet». I verste fall kan stamming føre til at du faller ut av arbeidslivet, men det er heldigvis få som har så store problemer, sier Sættem. Snakk om det Å gå på jobbintervju er en utfordring for folk flest. For den som stammer er utfordringen større. Intervjusituasjonen er trolig den vanskeligste situasjonen en som stammer kan være i. De fleste vil stamme mer enn de gjør til vanlig, sier Sættem. Rådet han gir til den som intervjuer er å opptre som normalt. Gi personen tid til å snakke ferdig. Ofte vil folk prøve å fullføre setningene for den som stammer. Det bør de ikke gjøre. Det øker bare stresset hos den som stammer. Behold normal øyekontakt og ikke foreta deg noe spesielt. Men det er ikke tabu å snakke om stammingen på jobbintervjuet. Nei, det bør være helt greit. Jeg har fått spørsmål på jobbintervju om jeg tror at stammingen vil bli et problem i forhold til jobben. Jeg synes det er fint at arbeidsgivere tar opp dette. Det gir en naturlig inngang til å snakke om stamming. Hvis du har ansatt en medarbeider som stammer, og du merker at vedkommende unngår situasjoner som kan være vanskelige for en som stammer, er det naturlig å ta opp dette med vedkommende i én-til-én samtale. Hvis du for eksempel merker at medarbeideren ikke tar ordet på avdelingsmøter, så spør om det er noe dere kan gjøre for å bedre situasjonen. Kanskje det er lettere for ham å sende ut et notat på forhånd enn å skulle legge fram en sak muntlig. Eller kanskje synes han det er greit å snakke om stammingen på et avdelingsmøte, slik at andre får mer innsikt i problemet. Påvirkes av dagsformen Bjørn Erik Sættem har lykkes på en karrierevei som ikke er innlysende for en mann med taleflytvansker. Han har lært seg å kontrollere stammingen, men han vil aldri bli kvitt den fullt og helt. Stammingen kan variere litt ut fra situasjon og dagsform. Når jeg deltar på et møte med mange viktige mennesker rundt bordet, kan det hende at jeg tenker meg om tre ganger før jeg sier noe av frykt for å stamme. Hvis jeg mener at jeg har noe viktig på hjertet, så sier jeg det uansett. Er det mindre viktig kan det hende at jeg lar være å si det på en dårlig dag. Har jeg sovet dårlig og spist dårlig så påvirker det stammingen, fordi jeg ikke har overskudd til å bruke krefter på god taleteknikk. Vaksine mot lettvinthet Sættem påpeker imidlertid at taleflytvanskene også har positive sider. Yderligere information vil blive lagt på hjemmesiden: More information will be postet on the website: Vi ses til Nordisk i København 2015! See you at Nordisk in Copenhagen 2015! Jeg har vært nødt til å våge å snakke om mine svake sider. Det å vise seg sårbar inngir tillit og troverdighet, og det gjør at andre våger å være åpne overfor meg. Stammingen har også positiv innvirkning på min nåværende jobb som kommunikasjonssjef. Jeg jobber blant annet med medietrening for ledere i Storebrand. I perioder av livet har jeg hatt en høy terskel for å ta ordet. Når du har veid dine ord på gullvekt i 42 år, så blir du opptatt av gode formuleringer og budskapsformidling. Hvordan vil du si at ditt handikap har påvirket deg generelt i arbeidslivet? Jeg har følt at jeg har måttet yte bedre enn andre for å kompensere for mitt handikap. Jeg har jobbet flere timer, sagt oftere ja, lest mer litteratur og deltatt på flere seminarer. Det er nok mange med handikap som føler det slik. En som sliter med et handikap yter gjerne litt ekstra. Det bør arbeidsgivere ha i bakhodet når de ansetter. Jeg tror at stamming er en livsvarig vaksine mot lettvinthet, sier Bjørn Erik Sættem. Artikkelen ble første gang publisert i Personal og ledelse Gjengitt med tillatelse. FEM FAKTA FOR ARBEIDSGIVERE: 1. Folk som stammer er like forskjellige som alle andre. Noen stammer mye, andre lite, og den samme personen kan ha store variasjoner i sin stamming avhengig av situasjon og dagsform. 2. Møter du en som stammer på et jobbintervju, så ikke ha fordommer. Husk på at intervjusituasjonen er stressende, og trolig den vanskeligste situasjonen en som stammer kan være i. 3. Enkelte som stammer har frykt for å snakke i telefon, ofte særlig i kontorlandskap. Gjelder det en kollega i din avdeling, snakk om det og finn en løsning sammen. 4. Noen jobber, som nyhetsoppleser og vakt på nødtelefonen, har krav om visse kommunikasjonsferdigheter. Men de aller fleste jobber kan også stamme ha. 5. Stamme har de samme ambisjoner og mål som folk som ikke stammer. Nordic Stuttering Seminar in Copenhagen 4 th -6 th September

9 Litt dyrere kontingent, mye bedre tilbud Alle medlemmene våre skal nå ha mottatt årets faktura. Dere har dermed også registrert at årets kontingent har steget noe. Ronny Hansen Aktivitetene til NIFS har økt både i kvalitet og deltakelse. Medlemstallet øker jevnt og trutt og det har vært historisk høy deltakelse på arrangementene. Kontingenten vår har stått urørt i mange år og ved å øke kontingenten for hovedmedlemmer, fagmedlemmer og gruppemedlemmer fra 150,- kroner til 200,- kroner per år, og familiemedlemmer fra 75,- kroner til 100,- kroner, vil vi kunne øke våre inntekter med anslagsvis cirka ,- kroner per år. Dette bidrar til en mer stabil og forutsigbar økonomi, samtidig som vi fortsatt har et av de laveste kontingentnivåene i landet i interesseforeninger vi kan sammenligne oss med. Bakgrunnen for denne hevingen er en sum av både økt aktivitet, bortfall av tilskudd og behovet for en justering etter lengre tid på samme nivå. KID-nummer på fakturaen For å redusere administrativt arbeid har vi det siste året gått over til ny medlemsdatabase. Databasen effektiviserer dette arbeidet betydelig, i tillegg til at det gir en langt bedre oversikt over vår medlemsmasse. Det stilles også nye krav til dokumentasjon til staten over våre medlemmer. Dette ivaretas i vår nye medlemsdatabase. Som et ledd i denne effektiviseringen har vi også innført KID-nummer på våre kontingentfakturaer. Dette igjen gjør det vesentlig enklere å spore opp medlemmenes innbetalinger i nettbanken vår. Det er derfor viktig at du taster inn KID-nummer når du betaler regningen din. Innføring av KID-nummer er nytt for oss i styret og vi har møtt på en del utfordringer underveis. Vi ser fortsatt noe som står uløst, men jobber for å løse disse fortløpende. Vi ber om forståelse dersom det skulle skje noe småfeil, og din tilbakemelding er selvsagt viktig for oss i videre arbeid for å få dette til å fungere optimalt. E-post Styret har som mål å gå mer og mer over til å benytte seg kun av e-post til utsen- delse av korrespondanse til medlemmene. E-post er både kostnadsbesparende og raskt. Det er derfor viktig at alle medlemmer oppdaterer sin kontaktinformasjon hos oss. Vi trenger full adresse, en e-postadresse, samt litt andre småting fra deg. Vi har derfor bedt mange av våre medlemmer om nettopp en slik oppdatering ved å skrive hva vi mangler fra enkelte på kontingentfakturaen. Det er viktig at dere sjekker at e-post fra oss ikke havner i din spampostkasse. Da vil du ikke oppdage at du får e-post fra oss og vil derfor gå glipp av informasjon vi sender til deg som medlem. Sjekk dette og sørg for at all e-post fra post@ stamming.no kommer dit du vil den skal komme! Dette er viktig. Nye krav til dokumentasjon Fra 2017 er det et absolutt krav fra myndighetene at kun medlemmer med registrert fødselsdato, seks siffer, genererer statlig støtte. Det er derfor svært viktig at alle våre medlemmer oppdaterer sine medlemsdata. Vi må, i langt større grad enn tidligere dokumentere vår medlemsmasse. Det betyr at vi blant annet må kunne skille mellom medlemmer som er direkte tilknyttet vår hovedmålgruppe, slik som personer med løpsk tale og stammere, og andre. I tillegg må vi kunne dokumentere andelene fagpersoner blant medlemmene. Fag- og gruppemedlemmer genererer også støtte så lenge antallet ikke overstiger en viss andel av vår totale medlemsmasse. Dette er retningslinjer som også gjelder for flere av våre medlemskategorier, slik som pårørende og familiemedlemmer. Det er derfor også viktig at vi vet litt om dere på disse områdene. Foruten nye statlige krav på medlemsregistreringen vil dataene om medlemmene våre gi oss i styret et langt bedre verktøy til å skreddersy og tilpasse tilbudene til medlemmene. Vi ønsker at våre arrangementer i størst mulig grad gjenspeiler det behovet dere ønsker og etterspør og jo bedre informasjon vi har, jo enklere blir det å tilpasse våre tilbud til nettopp deg. I løpet av 2015 vil det bli en del fokus på dette og vi håper dere tar dere tid til å svare. ronny@springsteenfan.net Kan forklare stamming Vi stammer i pressen og på sosiale medier: For første gang har teknologi vist at det er utviklingsforskjeller mellom hjernene til de som stammer og de som ikke stammer. Liv Marit Goldstein Professor Deryk Beal, og hans team ved Institute for The Stuttering Treatment and Reseach (ISTAR), Edmonton, Alberta har gjort banebrytende funn ved å studere hjernen til en gruppe gutter og menn som stammer og en gruppe som ikke stammer. Forsøkspersonene er i alderen 6 til 48 år. Hankjønn ble valgt fordi forholdet mellom menn og kvinner som stammer er omtrent fem til en når det gjelder stamming som vedvarer inn i voksen alder. 116 personer ble brukt i undersøkelsen. Omtrent halvparten av disse stammet, og den andre halvparten ble brukt som kontrollpersoner. Professor Beal og hans team, som også inkluderte samarbeidspartnere fra universitetet i Toronto, fant et bestemt område i hjernen kalt Brocas område, som ikke utviklet seg på samme måten hos folk som stammer som hos folk som ikke stammer. Studien avslørte at tykkelsen på hjernebarken utvikler seg unormalt hos de som stammer. Brocas område er det området i hjernen som er ansvarlig for å koordinere signaler som resulterer i motoriske kommandoer til munn, tunge osv. Imidlertid kan ikke vitenskapen ennå si sikkert at Brocas område er ansvarlig for stamming. Vi vet ikke om forskjellene vi ser i dette området av hjernen er et resultat av en reaksjon i hjernen på stammende tale eller noe annet som foregår i hjernen, eller om disse forskjellene virkelig er grunnen til talevansken, sier Beal. Ifølge Beal trengs det nå en langsiktig studie av hjerneutvikling fra spedbarnsalder til voksen alder for å se hvordan utvikling av hjernen i områder som har med tale å gjøre er forskjellig fra mellom barn som stammer, de som ikke gjør det, og barn som stammer men senere kommer over det enten naturlig eller med behandling. Artikkelen ble først publisert i magasinet Frontiers in Human Neuroscience. liv.goldstein@gmail.com 6 HALDEN ARBEIDERBLAD NYHETER Fredag 6. februar nyheter Lørdag 3. januar 2015 Klar beskjed: Å stamme betyr ikke at du er mindre intelligent. Du er like intelligent og verdifull som alle andre, sier Hege Kolstad. Går av som HABO-direktør Søker ny direktør Stammer og sliter når hun ringer offentlige kontorer Eli Andreassen skal gå av og HABO-styret søker hennes etterfølger som administrerende direktør. Hege Kolstad (52) har stammet siden hun var seks år. Hun har blitt sett ned på og hetset. I dag har hun et avslappet forhold til stammingen. Eli Andreassen har jobbet for Halden Boligbyggelag - HABO siden 1998, de siste fem årene som administrerende direktør. Nylig fylte hun 67 år og har derfor valgt å avslutte yrkeslivet. - Jeg gir meg, mens jeg er på topp, sier hun smilende og legger til: - Det har vært fryktelig morsomt å være adm. dir i HABO. Det er en utfordrende og til tider slitsom jobb, men veldig moro. Hun har ikke planer om å gå ut døra riktig ennå. Først skal styret finne henens etterfølger og hun blir gjerne igjen en tid for å få overgangen til å gå så lett som mulig. - Hva slags egenskaper bør en adm.dir i HABO ha? - Det må være en person som er interessert i å lære og som FIKK RÅD OM Å KLIPPE SEG SLUTTER: Eli Andreassen går inn i pensjonistenes rekker og HABO trenger en ny adm.dir. FOTO: ANNE MØRK-TØNNESEN klarer å gå utover sitt eget fagfelt. En som er stødig på tall og økonomi og er nysgjerrig, åpen og glad i mennesker. En viktig del av jobben er jo kontakten med styret og borettslagene. Etterfølgeren bør ikke nødvendigvis ha erfaring fra borettslag fra tidligere. - Det hadde ikke jeg,da jeg begynte her i 1998 heller, men man må jo ha en interesse for det og et ønske om å lære. Det er mange dyktige medarbeidere her som kan hjelpe til med det, sier hun. - Hvilket prosjekt husker du best siden starten din i 1998? - Det må være da vi lanserte at vi skulle bygge i Opalveien på Stenrød. Dagen etter at det ble kjent var det omtrent kø her etter å kjøpe og prosjektet ble utsolgt på et blunk. Det var også det første prosjektet jeg fulgte fra start til slutt, forteller Andreassen. 16 VI FEIRER ÅR I NORGE MED JUBILEUMSTILBUD PÅ ALLE VÅRE MODELLER* FoTo: Per gilding Folk legger på LOKKER: Geir Sand Nilsen ble oppfordret til å klippe seg. ANNE MØRK-TØNNESEN at@ha-halden.no Tønsbergs blad Haldenser Geir Sand Nilsen fikk hjelp av mentaltrener på TV3 i går kveld. I Bertrands metode på TV3 hjelper mentaltrener Erik Bertrand Larssen vanlige folk til å oppnå sine mål. Sand Nilsen er gründer og jobber med innovasjon i Oslo. Han sliter med stamming og tror at dette hindrer ham i å nå toppen, men det Bertrand Larssen utfordrer ham på er noe hel annet, nemlig frisyren. Han tok utfordringen og valgte å la lokkene falle etter 12 år med det karakteristiske uttrykket. Vegard Unger ellefsen vegard.unger.ellefsen@tb.no Tønsberg: Å vokse opp med stamming er ikke lett når en del mennesker får deg til å føle deg mindreverdig, sier Hege Kolstad. Hun har stammet mesteparten av livet og opplevd mange ubehagelige situasjoner. Nylig meldte hun seg inn i Facebookgruppa til Norsk interesseforing for stamme, som er blitt et forum for dem som stammer. Det hender jeg får problemer når jeg ringer et offentlig kontor. Jeg klarer ikke si fort nok det jeg skal si, og røret blir lagt på fordi de tror noen tulleringer. Da blir jeg både lei meg og sint. Jeg ringer dem tilbake tvert og forklarer at jeg stammer. Da ordner det seg, sier Kolstad. Jeg klarer ikke si fort nok det jeg skal si, og røret blir lagt på fordi de tror noen tulleringer " hege KolsTad stammer Kolstad bor i dag på Vear, men bodde tidligere ti år i Oslo. Der stammet hun lite. Jeg brukte andre ord og uttrykk, som ikke aktiverte stammingen, og benyttet meg av kunstpauser. Jeg holdt på sånn i ti år, det er slitsomt og krever masse energi, sier hun. ekkel opplevelse En av opplevelsene hun husker spesielt godt, var da hun sto i kø på en Narvesen-kiosk i hovedstaden. Da det var hennes tur, stammet hun skikkelig. Det sto en mann foran meg i køen. Da han var ferdig å handle, flyttet han seg til siden og kikket avventende på meg. Jeg ble irritert, og spurte hvorfor han sto der og så på meg. «Jeg bare venter for å se om du greier å si det du skal si», sa han. Det var veldig ydmykende. Kolstad forteller at mange av opplevelsene kunne vært unngått dersom flere visste hvordan de skal oppføre seg mot en som stammer. Hva er det verste med å stamme? Mindreverdighetsfølelsen. Når andre avslutter setningen for meg, eller gjetter seg til hva jeg skal si. Det blir som å klappe et barn på hodet og si: Neste gang klarer du det nok bedre, lille venn. I barndommen sa hun ikke mye utenfor hjemmet. Jeg ble lei av folk som ikke klarte å se på meg når jeg pratet, eller gjorde narr av meg. I voksen alder har jeg et mer avslappet forhold til stammingen, men føler meg fram før jeg åpner munnen. Ingen mirakelkur Bjørn Erik Sættem er leder i Norsk interesseforening for stamme og kommunikasjonssjef i Storebrand. Han stammer selv, og sier at logopedbehandling er den beste behandlingen, særlig for barn. Det finnes nok ingen mirakelkur. Logopeder ser både på det psykologiske og det fysiske TIPs For å snakke med en som stammer Snakk på vanlig måte. Se på den som stammer som en hvilken som helst annen samtalepartner. Vær en god lytter. Konsentrer deg om det som blir sagt, i stedet for måten det blir sagt på. Gi den du snakker med tid til å snakke ferdig. Følg vanlig høflighet under samtalen. Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer. Det kan være frustrerende for stammeren, og dessuten kan det hende at du gjetter feil! Denne «regelen» skal likevel ikke overdrives. Husk at fleip, avbrytelse og det å snakke i munnen på hverandre som talemotorikk. Det er viktig å bli trygg og ikke ha frykt for å stamme. Noen barn stopper rett og slett å prate til andre enn de aller nærmeste, det er svært uheldig, sier Sættem. Hege Kolstad har egne barn i skolen og oppfordrer lærere på spesielt barne- og ungdomsskole som har elever som stammer til gi dem tiden de trenger. Er du usikker, skaff kunnskap om stamming. Ta en samtale med foreldrene og eleven også hører med i en normal samtale mellom venner. Vær åpen om stammingen. Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Mange som stammer vil mer enn gjerne diskutere temaet. Men ikke kom med lettvinte råd (for eksempel «trekk pusten dypt» eller «ikke tenk på det»). Slike råd er nok velmente, men til liten nytte. Når du følger disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast. KIlde: det gjelder, og bli enige om et opplegg som passer akkurat den eleven. Kanskje høytlesning med kun lærer og den eleven er best. For det å sitte og vente på tur til å lese, er helt grusomt. Alt knyter seg og det blir bare forferdelig. Snakk med klassen om stamming. Ingen barn fortjener trakassering fra lærer eller medelever på grunn av stamming. 17

10 Min stammehistorie: En beretning fra hverdagen Evnen til å se det komiske Hver og en av oss som stammer har harr mer enn en skrekkopplevelse med offentlig ansatte og mennesker som jobber i serviceyrket. May Britt Svensson Min historie har moret meg og mine nærmeste mye. Jeg er 41 år gammel kvinne fra Sørlandet, har stammet siden jeg var 5, og som mange andre har jeg vært veldig sårbar når det kommet til stammingen min. Heldigvis, etter alle disse årene, har jeg endelig funnet ro med taleproblemene mine. Indre roen Evnen til å se det komiske i enhver situasjon, har gitt meg så mye tilbake. Jeg håper at de som sliter med dårlig selvtillit og som undervurderer seg selv, kommer til den samme indre roen som jeg har fått. Min historie foregikk på en McDonalds restaurant i Kristiansand. Jeg skulle møte søsteren min da hun var ferdig på jobb og fant ut at jeg ville spise lunsj på Mac-ern. Køen var ikke så veldig lang, så jeg fikk ikke så lang tid til å bestemme meg, og samtidig grue meg. Jeg hater å bestille mat på slike steder, for utålmodigheten blant de ansatte er oftest stor. Jenta bak disken henvendte seg til meg på kav trøndersk: Har du fått bestæmt dæ? Ja, sa jeg, æg vil ha ein b... acon bu...rger. Hun stirret litt rart på meg, før hun tydeligvis bestemte seg for at jeg var utlending, og fortsatte videre: Is it a bacon burger menu you want? HÆ? utbryter jeg, for jeg blir jo litt paff. Hun spør meg om det samme igjen. Ja, æg vil ha en medium meny Ingen stamming nå, siden jeg holder på å sprekke av latter. Just wait a while there and your order will come soon. Jenta fortsatte å snakke til meg på engelsk, selv om jeg konsekvent svarte henne på norsk. Da neste kunde kom, var hun tilbake som den blide trønderjenta. Rikere liv Mitt ønske, ved å fortelle denne historien, er at hvis vi klarer å snu slike opplevelser til noe vi kan le av, så vil vi få ett rikere liv. Stammere er morsomme og intelligente mennesker. Hovedmålet for fremtiden må bli å få medier til å rette søkelyset mot stamming og opplyse folket om at stamming er ok. Det er en talefeil. mbsvensson@hotmail.com Vil du bli likeperson? Likepersonkurs under årsmøtet Tid: søndag 15. mars, 9:00-13:00 Sted: Thon Hotell Opera, Oslo En likeperson bruker sin egen erfaring til å hjelpe andre i samme situasjon. En likeperson er ingen utdannet fagekspert, men en person som på bakgrunn av egen erfaring kan hjelpe andre. Essensen i likepersonsordningen er hjelp til selvhjelp. En likeperson skal ha evnen til å lytte, vise forståelse og empati, opparbeide tillit, la vedkommende finne frem til løsninger selv og overholde taushetsplikten. Som likeperson oppfordres man til å ta initiativ til aktiviteter og møter hvor likesinnede kan treffes, eksempelvis på møter i lokalgruppen. Likepersonsordningen fikk for første gang statlig støtte i 1990, og er underlagt Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufetat). Du får mer informasjon om likepersonkurset på den første årsmøtedagen, 14. mars. Da kan du også melde deg på. 18 Invitasjon til foreldre- og barnetreff i Trondheim Lokallaget i Trondheim inviterer til foredrag og pizza på NTNU Gløshaugen! Det vil bli holdt et lite foredrag om vurdering og rettigheter i skolen. Statped midt vil også være representert og fortelle litt om hvem de er. Det vil bli tid til å snakke og dele erfaringer, og det vil være noen aktiviteter for barna. Alle er velkomne, logopeder, andre fagpersoner, foreldre, enten du er medlem av NIFS eller ikke. Dato: Tirsdag 7. april Tid: 17:00-18:30 Sted: NTNU Gløshaugen, Realfagbygget. (Nøyaktig rom blir satt etter påmeldingsfristen, se stamming.no i forkant) Påmeldingsfrist: Torsdag 26. mars til finbraaten@gmail.com / Mvh, Lokallagsstyret i Trondheim 19

11 Hjemmeside: Facebook: Søk på «stamming» Styret i NIFS: Leder: Bjørn Erik Sættem Øvre Båstad vei Asker bjorn.saettem@gmail.com Nestleder: Are Albrigtsen Munkedamsveien 79c 0270 Oslo are.albrigtsen@gmail.com / Sekretær: Liv Marit Dalen Goldstein Heimavågsvegen Ågotnes liv.goldstein@gmail.com Regnskapsansvarlig: Eivind Nordli Mispelveien Tolvsrød eivind.nordli@gmail.com Webansvarlig: Jon-Øivind Finbråten Odd Brockmanns vei Trondheim finbraaten@gmail.com Foreldrekontakt: Elisabeth Sjøberg Frydenlund Sagatunvegen Hamar frydenlundelisabeth@gmail.com Medlemsansvarlig: Ronny Hansen Nonshaugen Bodø ronny@springsteenfan.net Varamedlemmer: Einar Urdshals, eiur95@hotmail.com Oscar Aaslund Hovin, oscar.aaslund.hovin@live.no Martin Aasen Wright, B-ØKONOMI Retur: Ronny Hansen, Nonshaugen 65, 8015 Bodø Ta gjerne kontakt med likepersonene i NIFS: Stamming: Arne Hope Stavanger arn-hope@online.no / Tomas Larsen Stavanger tomaslar@online.no Are Albrigtsen Oslo are.albrigtsen@gmail.com / Oscar Aaslund Hovin Støren Land Trykkeri as, Dokka - tlf oscar.aaslund.hovin@live.no Jon-Øivind Finbråten Trondheim finbraaten@gmail.com Martin Aasen Wright Oslo Stamming og løpsk tale: Ole Johnny Sjøgren (både stamming og løpsk tale) Lavangen olejohnnysjgren@yahoo.no Løpsk tale: Helene Kvenseth Trondheim hbknidaros@gmail.com For foreldre til barn som stammer: Elisabeth Sjøberg Frydenlund Sagatunvegen Hamar frydenlundeelisabeth@gmail.com