UNIVERSITETET I AGDER. Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING MUSIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UNIVERSITETET I AGDER. Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING MUSIKK"

Transkript

1 UNIVERSITETET I AGDER Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING MUSIKK Kristiansand

2 Innhold 1. STUDIEBESKRIVELSE 1.1 Fagplan Faglærerutdanning i musikk 1.2 Opptakskrav 1.3 Læringsutbytte 1.4 Arbeidsformer 1.5 Vurderingsformer 1.6 Andre opplysninger 2. PRAKSISBESKRIVELSE 2.1 Praksisemner PRA078 Praksis 1. Observasjon 2.2 Praksisemner PRA079 Praksis 2. Grunnskole 2.3 Praksisemner PRA080 Praksis 3. Videregående skole og tverrfaglig prosjekt 2.4 Praksisemner PRA081 Praksis 4. Undervisning i kulturskole 2.5 Praksisemner PRA082 Praksis 5. Entreprenørskap-skolesekken/rikskonsertene 2.6 Retningslinjer for praksis 2.7 Fravær i praksis 2.8 Vurdering 2.9 Krav for å kunne delta i praksis 2.10 Ansvar og oppgaver 2.11 Prosedyre ved vurdering av praksis 2.12 Praksisseminar 3. VIKTIG INFORMASJON 3.1 Sikkerhetsvurdering i lærerutdanningene 3.2 Reiseutgifter 3.3 Viktige lenker 3.4 Kontaktinformasjon 4. VEDLEGG 4.1 Skjema: Varsel om fare for å ikke få bestått i praksis 4.2 Observasjonsskjema Del 1, Del Oppmøteskjema 4.4 Observasjonsskjema Frivillig musikkliv Del 1, Del 2

3 1. Studiebeskrivelse Faglærerutdanningen i musikk bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Profilen i faglærerutdanning i musikk kjennetegnes ved Faglig bredde og faglig fordypning Utøving og utvikling på eget instrument Praksisnærhet og metodikk Kreativitet og refleksjon Gode instrumentale ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne formidle musikk og undervise i musikk. Den treårige faglærerutdanningen i musikk har som formål å kvalifisere for musikkpedagogisk arbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. Studieprogrammet inneholder utøvende, musikkteoretiske og musikkdidaktiske fag som skal gi grunnlag for yrker som musikkpedagog og utøver. I tredje studieår skal studenten skrive en bacheloroppgave knyttet til et musikkdidaktisk emne. Ferdigheter innen formidling og kommunikasjon, i egen utøvende virksomhet så vel som i undervisning, vil være viktige stikkord gjennom studieprogrammet. Et høyt utøvernivå, kombinert med inngående instrumental-metodiske kunnskaper og evne til didaktisk og pedagogisk refleksjon, vil utgjøre plattformen for kandidatenes framtidige virke som musikkarbeidere, utøvere og pedagoger. 1.1 Fagplan Faglærerutdanning i musikk 1. Semester MU-150 Musikkteknologi (1/2) 7,5 sp PRA078 Praksis 1 Observasjon 2. semester MU-150 Musikkteknologi (2/2) 7,5 sp PRA079 Praksis 2 Grunnskole 3. semester MU-152 Komponering og arrangering (1/2) 5 sp PRA080 Praksis 3 4. semester MU-152 Komponering og arrangering (2/2) 5 sp MU-149 Musikkhistorie (1/2) 5 sp MU-149 Musikkhistorie (2/2) 5 sp PED134 Pedagogikk (1/2) 15 sp Videregående skole og tverrfaglig prosjekt PED134 Pedagogikk (2/2) 15 sp PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole 5. semester Utveksling/ MU-302 Hovedinstrument fordypning 30 sp MU-151 Hovedområde musikk 1 (1/2) 17,5 sp MU-151 Hovedområde musikk 1 (2/2) 17,5 sp MU-218 Hovedområde musikk 2 (1/2) 10 sp MU-218 Hovedområde musikk 2 (2/2) 10 sp

4 6. semester MU-303 Hovedområde musikk 3 15 sp PRA082 Praksis 5 Entreprenørskap skolesekken/rikskonsertene MU-304 Bacheloroppgave 15 sp 1.2 Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse, samt bestått opptaksprøve. Søknadsfrist: 15. desember. 1.3 Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har grunnleggende musikkpedagogiske kunnskaper, faglig dybde på eget hovedinstrument og tilhørende støttefag og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene med spesiell vekt på musikkfagene har kunnskap om musikkens rolle i barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og intensjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen musikk FERDIGHETER Være en god utøver på sitt instrument slik at han/hun kan bruke disse på en underbyggende og skapende måte i undervisningen og utøvende musisering kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning, alene og i samarbeid med andre kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter innen musikk kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMStiltak kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke musikkens rolle i alle fag og i skolen som helhet kan motivere og veilede elevene, og tilpasse musikkopplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

5 kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling GENERELL KOMPETANSE Studenten: har innsikt i musikkfag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan formidle musikk og tilhørende fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor musikk og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 1.4 Arbeidsformer Undervisningen i faglærerutdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. I alle emner benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære fra seg. Dette skjer gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp i kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. Hver student må delta i minst 10 konserter/utøvende prosjekter i løpet av hele studiet Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Det forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringen tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og skal være gjennomgående over alle tre årene. 1.5 Vurderingsformer Vurderingsformene veksler i forhold til emnets egenart. Vurderingsformene er både læringsorienterte og varierte med en blanding av både skriftlige og praktiske vurderingsformer. Dette kommer fram i de enkelte emnebeskrivelsene. 1.6 Annen informasjon Studentutveksling I vårsemesteret i det 3. studieåret i faglærerutdanningen gis studentene mulighet til å ta et semester i utlandet. Søknadsfrist for utenlandsstudier i vårsemesteret er 15 februar. Studenter som ønsker å ta en del av sin lærerutdanning i utlandet, må på et tidlig tidspunkt ta kontakt med Internasjonal avdeling for veiledning og informasjon om studiesteder, muligheter og eventuelle betingelser knyttet til utreise. Se også uia.no Fronter Fronter er universitetets LMS (Learning Management System), og fungerer som en lærings- og

6 undervisningsarena. Det kreves at studentene er jevnlig pålogget, holder seg oppdatert og bruker Fronter som et integrert redskap i sine studier. Noen konkrete eksempler på bruk kan være: -studiekoordinator og praksiskoordinator legger ut praksisgrupper og annen informasjon om praksis -opplysninger om møter, praksisperioder og skjemaer 2. Om Praksis-Praksisbeskrivelse Praksisopplæringen skal tilsvare 70 arbeidsdager og være gjennomgående i alle tre årene. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Det forutsettes samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksis og alle samlinger knyttet til praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse for å bestå praksis. Praksis må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i fagene som inngår i faglærerutdanningen. Studenten må regne med praksisdager fra kl Det vil også være sannsynlig at noe undervisning vil falle på ettermiddag og kveld(kulturskole, frivillig kulturarbeid, konserter, Den kulturelle skolesekken osv) 2.1 PRA078 Praksis 1 Observasjon 2.2 PRA079 Praksis 2 Grunnskole 2.3 PRA080 Praksis 3 Videregående skole og tverrfaglig prosjekt 2.4 PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole 2.5 PRA082 Praksis 5 Entreprenørskap skolesekken/rikskonsertene 2.6 Retningslinjer for praksis Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringen skal være med på å skape best mulig sammenheng i studiet på hvert trinn i utdanningen. Studentene selv er viktige aktører i denne prosessen. Studentene skal, gjennom observasjon, ansvar og ledelse og faglig bevisst organisering av eget og andres læringsmiljø, utvikle lærerprofesjonalitet. De skal utfordres til å reflektere over egen læring. (Det forutsettes at studenter, praksislærere og faglærere inngår i et tett samarbeid, der alle parter forplikter seg til å holde seg à jour med så vel grunnskolens som grunnskolelærerutdanningenes innhold og organisering. ) Både Aust-Agder og Vest-Agder benyttes som praksisfelt for studentene.

7 «Forskrift om rammeplan i Faglærerutdanningen» Omfang av praksis skal tilsvare 70 arbeidsdager og være gjennomgående i alle tre årene(xx.x2014) «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder»( ?) Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. 2.7 Fravær i praksis a. Studenter med ugyldig fravær vil få Ikke bestått i praksis. b. Studenter med gyldig fravær skal ta igjen fraværet, slik at kravet om 100% tilstedeværelse oppfylles. Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. Som gyldig fravær regnes: - sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn - studentpolitisk arbeid grad/oblund Universitetet ved praksiskoordinator avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær og hva som kreves av dokumentasjon. c. Praksislærere/praksiskoordinator, kan i særskilte tilfeller innvilge gyldig fravær deler av en enkelt dag i praksis uten at studenten må ta igjen dette fraværet. (Eksempelvis i forbindelse med legebesøk, begravelse). e. Dersom enkeltfraværet eller samlet fravær i en praksisperiode utgjør en praksisdag eller mer, må fraværet tas igjen. Prosedyre for å melde fra om gyldig fravær og tilrettelegging for å ta igjen slikt fravær Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn: Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn skal gyldig fravær dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon avtalt med praksisleder. Studenten må omgående varsle praksisstedet og praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag. Studentpolitisk arbeid: Studenten må dokumentere deltakelse i studentpolitisk arbeid. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder/praksiskoordinator på universitetet så snart studenten kjenner til fraværet. Tilrettelegging av ny praksisperiode Studenter med gyldig fravær: I hvert enkelt tilfelle må praksisleder vurdere om praksis kan tas igjen innenfor samme semester, eller om studenten må vente til neste ordinære praksisperiode. Studenter som har fått ikke bestått i praksis: Studenter som har fått praksisperioden vurdert til ikke bestått, har rett til ett nytt forsøk. I samarbeid med praksisleder/praksiskoordinator legges det til rette for et nytt forsøk med ny praksislærer og nytt praksissted. 2.8 Vurdering Hver praksisperiode er å betrakte som en eksamen og reguleres i. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Agder. Det fastsettes individuell praksiskarakter i praksisemnet med Bestått/Ikke

8 bestått. Karakteren kan ikke påklages. Det kreves Bestått praksis i hver praksisperiode for å få adgang til neste praksisperiode. Dersom studenten på noe tidspunkt i løpet av praksisperioden står i fare for å få karakteren Ikke bestått, skal studenten få både muntlig og skriftlig melding om dette(se vedlegg 4.2) Hvis det oppstår tvil om godkjenning, samarbeider praksislærer, faglærer og praksisadministrasjon om vurderingen. 2.9 Krav for å kunne delta i praksis Taushetserklæring Taushetserklæring signeres elektronisk på StudWeb før 1. praksisperiode. Studenten vil i praksisarbeidet være i samme situasjon som ansatte i grunnskolen, vidergående skole og kulturskole. De samme regler om taushet som gjelder for skolens ansatte, gjelder også for studenter når de er i praksis. Hovedregelen er at læreren har taushetsplikt og ikke skal fortelle noen som ikke har behov for det i yrkessammenheng, noe som helst om sine elever. Det følger av Forvaltningsloven 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin stilling får kjennskap til om brukeres, elevers, klienters og kunders personlige forhold. I Lov om Universiteter og Høyskoler 4-6, er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser), karakter og følelsesliv. Om navn nevnes eller ikke er uten betydning ettersom eleven vil kunne identifiseres. Taushetspliktbestemmelsene er også gjort gjeldende for ansatte ved private skoler, jfr. Opplæringsloven Politiattest Opplæringsloven 10-9 For at studenter ved Faglærerutdanningen skal kunne delta i praksis må det leveres politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder gammel ved levering. Vilkår for å gå videre i studiet. -Praksisseminar må være gjennomført før man får gå ut i praksis. -Bestått praksis -Bestått praksisrapport -Godkjente obligatoriske oppgaver For å kunne fortsette i 2. studieår må minimum praksis PRA078 Praksis 1 Observasjon, PRA079 Praksis 2 Grunnskole og MU-151 Hovedområde musikk 1 være bestått. For å kunne fortsette i 3. studieår, må minimum praksis PRA080 Praksis 3 Videregående skole og tverrfaglig prosjekt og PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole og MU-218 Hovedområde musikk 2 være bestått Ansvar og oppgaver Studenten: I praksisperiodene som foregår i skole er studenten underlagt opplæringsloven. Studenten har plikt til å forberede all undervisning og aktivitet grundig og til avtalt tid. Studenten skal rette seg etter læreplaner, praksisskolens retningslinjer og reglement. Studenten skal: -Ta kontakt med øvingslærer når praksisplass er bekreftet, og sørge for å få tilgang til skolens digitale plattform, timeplaner, skolebøker med mer.

9 -Ta ansvar for å utvikle seg i tråd med Faglærerutdanningens mål i praksis. -Delta aktivt i veiledning og vurdering for læring sammen med øvingslærer -Være lojal overfor øvingslærer og praksisplass planverk og forutsetninger (-Dokumentere planleggingsskjema når det kreves. Alltid, og i god tid, levere en skriftlig plan for undervisningen til praksislærer. I planleggingen skal studenten gi en pedagogisk og faglig begrunnelse for sine valg. Jfr. Planleggingsskjema i Vedleggsdelen for tips til hvordan planleggingsskjema kan utformes. ) Faglærer: -Faglærerens oppgaver i praksisopplæringen er særlig knyttet til de faglige temaene og å sette dem inn i en fagdidaktisk og metodisk sammenheng. -Faglærerne deltar i og organiserer forberedelse til praksis i samarbeid med øvingslærer, følger opp studentene når de er ute i praksis, tar del i veiledningen under praksisoppfølgingen og tar opp studentenes erfaringer i teoritimer. -Ved bekymring om studenten kan nå kompetansene som kreves for læreryrket, skal faglærer øyeblikkelig ta kontakt med praksiskoordinator som tar ansvar for videre saksgang. Øvingslærer: Øvingslærer har hovedansvar for veiledningen og organiseringen av praksisperioden innenfor de fastsatte rammene for en gruppe studenter. -Sikre at studentene får praksisopplæring i samsvar med planverk og samarbeidsavtaler. -Delta på praksisforberedende møter -Vurdere studentens innsats i praksisperioden til karakteren Bestått/Ikke bestått i samarbeid med Universitetet. (Øvingslærer skal skrive en individuell vurdering av studentens praksis og sende den ferdig signert til praksisadministrasjonen senest en uke etter avsluttet praksis) -Gi melding til praksiskoordinator/faglærer omgående dersom en student står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. (Man må være særlig oppmerksom på studenter som viser tegn til manglende skikkethet for læreryrket og informere universitetet ved ansvarlig praksiskoordinator snarest mulig) -Snarest ta kontakt med ansvarlig praksiskoordinator dersom det oppstår problemer knyttet til praksis Praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag har ansvar for å: -Planlegge å gjennomføre, sammen med faglærere informasjonsmøter med studentene -Planlegge å gjennomføre, sammen med faglærere samarbeidsmøte med praksislærere og faglærere (-Sette sammen praksispartier (for perioder der det er hensiktsmessig) -Sørge for å få inn praksislærers vurderingsrapport av studentens praksisopplæring -Registrere studentens praksisresultat -Følge opp studenter som f.eks. har stort fravær i praksis -Følge opp studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis -Bistå øvingslærere som har studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis -Organisere ny praksis for studenter som har fått karakteren Ikke bestått i praksis 2.11 Prosedyre ved vurdering av praksis Hensikten med prosedyren:

10 Å sikre en enhetlig og kvalitativ god fremgangsmåte når det gjelder vurdering av studenters praksis, der både hensynet til studentenes rettigheter og verdighet, samt UiAs målsetting om god kvalitet i utdanningene blir ivaretatt. Øvingslærer leverer en vurderingsrapport av studentens praksisopplæring som inneholder ulike vurderingskriterier. (se vedlegg 4.1) Forutsetninger: Øvingslærer har ansvar for å sette seg godt inn i vurderingskriterier, reglement osv. og har avgjørelsesmyndighet i spørsmålet om å vurdere en student til Bestått/Ikke bestått. Ved tvil om studenten skal bestå praksis -Øvingslærer gir omgående beskjed når tvil oppstår, både til student og ansvarlig praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag. Denne har et koordinerende ansvar for videre oppfølging. -Øvingslærer fyller ut skjemaet Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis og gir dette til studenten. Kopi sendes Fakultetet for kunstfag, og i tillegg gis muntlig beskjed. -Ansvarlig ved fakultetet og faglærer(e) følger etter avtale opp student og øvingslærer. Ved tvil bør ansvarlig ved Fakultet for kunstfag og/eller faglærer være tilstede under samtalen mellom øvingslærer og student. I tillegg til kompetanseområdene, kan øvingslærer bruke punktene i Forskrift om skikkethetsvurdering/reglement for skikkethetsvurdering i en slik vurdering. -Hvis faglærer har merknader, må ansvarlig ved Fakultetet for kunstfag /øvingslærer informeres. - Uavhengig av når i praksisperioden tvilen oppstår, skal det gis skriftlig varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis(se vedlegg 4.2) Ved «Ikke bestått» 1 gang Studenten har krav på et nytt praksisforsøk, jml i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder 22, andre ledd: I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon. -Studenten får skriftlig beskjed fra ansvarlig ved Fakultetet for kunstfag om rettigheter og plikter i forbindelse med ny praksisperiode. -Studenten inviteres til samtale med ansvarlig ved Fakultet for kunstfag. -Det føres referat fra samtaler (Som hovedregel har studenten krav på nytt praksissted/ny øvingslærer, men dette kan vurderes individuelt. Unntak er stort fravær, da kan studenten evt. komme tilbake til samme øvingslærer. Hovedhensikten er imidlertid at forsøket skal sikre et uhildet og kvalitativt godt praksisforsøk.) Ved fare for «Ikke bestått»2 gang -Her følges samme prosedyre som ved første gangs forsøk, både i forhold til skjemaet Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis og videre oppfølging. -Studenten innkalles i tillegg til samtale med øvingslærer og representant(er) for fagmiljø og Fakultetet for kunstfag. -Under hele prosessen kan UiA ved Fakultetet for kunstfag henvise til:

11 Samtale med fagansvarlig Samtale med instituttleder. Psykiatrisk sykepleier. Studentprest. Det føres referat fra samtalen(e) 2.12 Praksismøte I forbindelse med praksis avholdes vanligvis praksismøte. Dette må være gjennomført før man får gå ut i praksis. Hensikten med praksisseminaret er: -Felles informasjon til studenter, faglærer og øvingslærer. -Forventninger til praksis -Møte øvingslærere -Info om praksissted og avtaler -Knytte tråder mellom teori og praksis -Fokus i denne praksisperioden-relevant teori -Praksisoppgave(r)-emne, arbeidsmåter, omfang. Øvingslærers rolle 3. Viktig informasjon- Generell informasjon 3.1 Sikkerhetsvurdering i lærerutdanningene Et vitnemål om førskolelærer-, grunnskolelærer-, faglærer eller praktisk-pedagogisk utdanning sertifiserer for å utøve læreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Forskrift om skikkethetsvurdering finnes via uia.no/lu. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest. Studenter som kommer fra eller har vært mer enn 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. KDs forskrift 3 Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

12 3.2 Reiseutgifter Reiseutgifter dekkes bare dersom utgifter til reise mellom bosted og praksissted er større enn utgifter til reise mellom bosted og ordinært studiested. Utgifter tilsvarende studentkort på buss i begge agderfylkene regnes som egenandel, uavhengig av reisemåte. Hver påbegynt 30-dagersperiode utløser ny egenandel. I særskilte tilfeller der bruk av offentlig transportmiddel ikke er mulig eller medfører uforholdsmessige ulemper, kan bruk av bil dekkes. Dette skal forhåndsgodkjennes av fakultetet Hvis reiseavstand fra bosted til praksissted er mer enn 100 km en vei kan Fakultetet for kunstfag innvilge dekning av utgifter til hybel på praksisstedet. Utgifter til hybel kan unntaksvis også dekkes der avstanden er mindre enn 100 km, forutsatt at studenten dokumenterer at daglig reise med buss mellom bosted og praksissted ikke er mulig eller medfører uforholdsmessige ulemper. Dekning av utgifter til hybel skal forhåndsgodkjennes av fakultetet. Utgifter til bruk av egen bil eller utgifter til hybel som ikke er forhåndsgodkjent, dekkes ikke. 3.3 Viktige lenker Fakultetet for kunstfags hjemmeside: Studiehåndboka: 3.4 Kontaktinformasjon Praksiskoordinator: Vibeke Holte Faber-Swensson Universitetet i Agder Postboks Kristiansand E-Post:

13 Skjema 4.1: Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis KONFIDENSIELT Student Studieår Praksisperiode på skole Dette er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at øvingslærere er i tvil om at du vil nå utdanningens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Dette gjelder områdene: Fravær Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Utfyllende kommentarer: Sted/dato. Øvingslærers underskrift Varselet leveres/sendes studenten Kopi sendes til: Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag v/vibeke H Faber-Swensson Postboks Kristiansand

14 4.2 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 1. Fylles ut av øvingslærer Skole: Trinn: Fag: Fysiske rammer rundt undervisningen / Kort beskrivelse av læringsarenaen Rommets størrelse, plassering av elever i rommet, undervisningsutstyr Antall i klasserommet Elever: Jenter / Gutter: Minoritetsspråklige: Lærere: Veiledere: Assistenter: Undervisningsøkten Læreplanmål Tema for timen Planlagte arbeidsmåter Undervisningsmidler Planlagt vurderingsmåte Klasseromsledelse

15 4.2 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 2. Fylles ut av studenten Virker elevene motiverte for undervisningen? Hvordan startes timen? Hvordan formidles fagkunnskapene? Hvor ligger det faglige tyngdepunktet? Hvordan arbeider elevene? Hvordan er samspillet mellom elevene og mellom elever og lærer i læringsprosessen? Er det samsvar mellom den planlagte undervisningen og det som skjer i økten?

16 Hvordan avsluttes økten? Ble timens mål nådd? Hva observerte du av tilpasset undervisning? Hvordan oppleves det at det er rom for kreativitet i klasserommet? Refleksjon Hva så du? Hva lærte du? Hva ble du overrasket over? Hva lurer du på? Hva vil du ta med deg til din egen undervisning?

17 Skjema 4.3: Oppmøteskjema Student: Studieår: 2014 Praksisperiode: Høst 2014-PRA078 Praksis 1 Observasjonspraksis Dette er en bekreftelse på at studenten har møtt opp og vært tilstede ved... Tidspunkt. Sted/dato Underskrift Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag v/vibeke H Faber-Swensson Postboks Kristiansand Bygg G, Rom G2 048

18 4.4 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 1. Frivillig musikkliv Del 1 fylles ut i samtale med leder av øvelsen. Praksissted: Fag: Fysiske rammer rundt undervisningen / Kort beskrivelse av læringsarenaen Rommets størrelse, plassering av mennesker/instrument i rommet, undervisningsutstyr Antall i rommet deltakere: Jenter / Gutter: Ledere: Damer/menn: Minoritetsspråklige: Øvelsen Mål for øvelsen Planlagte arbeidsmåter Undervisningsmidler Sosiale tiltak

19 4.4 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 2. Frivillig musikkliv Fylles ut av studenten Virker deltakerne motiverte for øvelsen? Hvordan startes øvelsen? Hvordan formidles fagkunnskapene? Hvor ligger det faglige tyngdepunktet? Hvordan deltar deltakerne? Hvordan er samspillet mellom deltakerne og mellom deltaker og leder i øvingen?

20 Er det samsvar mellom den planlagte undervisningen og det som skjer i økten? Hvordan avsluttes økten? Ble øvelsens mål nådd? Hva observerte du av tilpasset undervisning? Hvordan oppleves det at det er rom for kreativitet i øvelsen? Refleksjon

21 Hva så du? Hva lærte du? Hva ble du overrasket over? Hva lurer du på? Hva vil du ta med deg til din egen undervisning?

UNIVERSITETET I AGDER. Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING TEATER

UNIVERSITETET I AGDER. Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING TEATER UNIVERSITETET I AGDER Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING TEATER Kristiansand 2014-2015 Innhold 1. STUDIEBESKRIVELSE 1.1 Fagplan Faglærerutdanning i teater 1.2 Opptakskrav 1.3 Læringsutbytte 1.4 Arbeidsformer

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT).

Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Utfyllende regler om studier og eksamen ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), Høgskolen i Telemark (HiT). Dekan kan selv vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning

Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Rettledning, plan og avtaler for Praksisplan for Praktisk-pedagogisk utdanning Kunst-og designhøgskolen i Bergen 1 Innhold: Organisering, mål og innhold... 3 Organisering av praksis... 3 Praksismodell

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2015-2016

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2015-2016 UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13 Kristiansand 2015-2016 Gjelder fra 1. august 2015 Forord Læreryrket er det mest utfordrende og det mest interessante

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015

HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 HÅNDBOK FOR PRAKSIS I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN VED HØGSKOLEN I NESNA 2015 Gjeldende for studenter som er tatt opp på barnehagelærerutdanningen I henhold til Nasjonal rammeplan for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk

Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk Fagplan for praksisopplæring i praktiskpedagogisk utdanning (12 uker) Teaching Practice Fagplan for praksisopplæring bygger på rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING

Høgskolen i Østfold. Praktisk-pedagogisk utdanning. Plan for PRAKSISOPPLÆRING Høgskolen i Østfold Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for PRAKSISOPPLÆRING 2007 1 Innhold 1. Hva er praksisopplæring? 2. Mål 3. Innhold 4. Strukturen 4.1 Praksisskoler 4.2 Praksisopplæringens plassering

Detaljer

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016

Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Praksishefte for barnehagelærerutdanningen Høgskolen Stord/Haugesund 2015-2016 Sist oppdater 23.09.2015 Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Politiattest I Forskrift om opptak til universiteter

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH

Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Retningslinjer for praksisopplæringen i Barnehagelærer utdanning ved DMMH Vedtatt av rektor 16.9.2013 med hjemmel i forskrift om studentopptak, eksamen og vurdering av praksis ved DMMH. Retningslinjene

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold

Retningslinjer for praksisopplæring. barnehagelærerutdanning. Høgskolen i Vestfold Retningslinjer for praksisopplæring barnehagelærerutdanning Høgskolen i Vestfold Planen gjelder for kull 2013-2016/17, alle studiemodeller Oppdatert 22.08.14 OBS Vi har oppdaget en feil i antall praksisdager

Detaljer

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2014-2015

UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13. Kristiansand 2014-2015 UNIVERSITETET I AGDER PRAKSISHEFTE PRAKTISK-PEDAGOGISK UTDANNING FOR YRKESFAG FOR TRINN 8-13 Kristiansand 2014-2015 Gjelder fra 1. august 2014 1 Forord Læreryrket er det mest utfordrende og det mest interessante

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium

Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Programplan for Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium Teacher Education for Bilingual Teachers, Bachelor Programme Vekting: 180 studiepoeng Varighet: 8 semester (deltid) Studieprogramkode:

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. 1 Vurderingsrapport 3. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR

STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR STUDIEPLAN FAGSTUDIUM I MUSIKKUTØVING BACHELOR Musikkonservatoriet Det kunstfaglige fakultet FORDYPNING I HOVEDINSTRUMENT, INSTRUMENTALPEDAGOGIKK, KIRKEMUSIKK ELLER KUNST- OG KULTURFORMIDLING Musikkonservatoriet

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Fastsatt av Kunnskapsdepartementet [dato] med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2

Detaljer

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530

BARNEHAGE: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/rundskriv/2005/rundskriv-f-04-05.html?id=109530 BARNEHAGE: SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING I BARNEHAGELÆRERUTDANNINGEN MELLOM HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS (HiOA) VED FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING 1 (STUDIESTED PILESTREDET), BARNEHAGEEIER OG BARNEHAGE

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksisguide for trafikklærerstudenter

Praksisguide for trafikklærerstudenter Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker)

Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring, deltid (20 uker) Plan for praksisopplæring bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, med

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Kompetanseguiden. -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN Kompetanseguiden -et egnet instrument mot symfonisk samklang i praksisopplæringen? Alstad barneskole Læring og trivsel et felles ansvar Bente Bakkemo, praksislærer Bodø k Julie Lysberg, praksisleder UiN

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG

SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG 1 SAMARBEIDSAVTALE OM PRAKSISOPPLÆRING MELLOM FAKULTET FOR LÆRERUTDANNING OG INTERNASJONALE STUDIER (LUI), HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS OG GRUNNSKOLEEIERE OG GRUNNSKOLER Denne avtalen er inngått med bakgrunn

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans

Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Studieprogram P-PPUMUDA, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:00 Praktisk pedagogisk utdanning i musikk og dans Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Praktisk pedagogisk utdanning Tilbys av: Det

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark

Profesjonsfaget i faglærerutdanningene. Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Profesjonsfaget i faglærerutdanningene Jostein Sandven Instituttleder IFF. Høgskolen i Telemark Forskriftens formål Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en faglærerutdanning

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn

STUDIEPLAN. Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn STUDIEPLAN Videreutdanning musikkbarnehage rettet mot barn i alderen 0-6 år og grunnskolens 1. og 2. årstrinn BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT Akkreditert av NOKUT mai 2009 Sist revidert februar 2014 Kull 14-15

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 1-7 trinn Emnekode: GLU1071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen:

Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: 1 Orientering - Vurdering av praksis 1. studieår Barnehagelærerutdanningen Sett deg inn i emnebeskrivelsene for praksisperioden og studieplanen: Emnebeskrivelse for Barns utvikling, lek og læring, s. 15-17

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2014-2015 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2014-2015 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring

Detaljer

Drama og kommunikasjon - årsstudium

Drama og kommunikasjon - årsstudium Drama og kommunikasjon - årsstudium Vekting: 60 studiepoeng Studienivå: Årsstudium Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Heltid/deltid:

Detaljer

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER

EMNEKODE EMNENAVN FAGLIG NIVÅ. Innledning OMFANG VEKTINGSREDUKSJONER UNDERVISNINGSSEMESTER EMNEKODE EMNENAVN Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltakelse og medborgerskap Samfunnsfag 1, 5-10. Demokrati, deltaking og medborgarskap Social science 1, 5-10. Democracy, participation and citizenship

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Studieplan Engelsk 1 (1-7)

Studieplan Engelsk 1 (1-7) Studieplan Engelsk 1 (1-7) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Engelsk 1 2. FS kode: K2ENG17 3. Studiepoeng Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30 (15 + 15) 4. Dato for etablering: 24.02.12 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn

Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Musikk 1 - emne 2: Musikkopplæring på 5.-10. trinn Emnekode: GLU2071_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016

Årsstudie i musikk. Studieplan 2015-2016. Innhold. Studieplan Årsstudie Musikk 2015-2016 Årsstudie i musikk Studieplan 2015-2016 Innhold Årsstudie i musikk... 1 Studieplan 2015-2016... 1 Innledning... 2 Fakta: Årsstudie i musikk... 2 Emnebeskrivelser... 4 Årsstudie i musikk... 4 MUS111 Musikkutøving

Detaljer

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere

Musikk I. 30 studiepoeng. Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere Musikk I 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet videreutdanning for lærere NMH januar 2012 Musikk 1 (15 + 15 studiepoeng) KORT OM STUDIET Studiet består av to moduler à 15 studiepoeng som begge inneholder

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Noen tanker og intensjoner

Noen tanker og intensjoner Forskrift til rammeplan for Praktisk pedagogisk utdanning for yrkesfag (PPU-Y) og Yrkesfaglærerutdanning (YFL) for trinn 8-13 Noen tanker og intensjoner med fokus på profesjonsretting og det nye profesjonsfaget.

Detaljer

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING

INFORMASJON EKSTERN PRAKSIS TILRETTELEGGING AV VEILEDNING INFORMASJON OM EKSTERN PRAKSIS OG TILRETTELEGGING AV VEILEDNING FOR BACHELOR I BARNEVERN, SOSIALT ARBEID OG VERNEPLEIE Fra Høgskolen i Lillehammer 1 INNLEDNING Hensikten med dette heftet er å gi informasjon

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i språkfag Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i språkfag Studieåret 2015-2016 Lektorutdanning - Plan for praksisopplæring 2015-2016 side 2 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere

Detaljer

Presentasjon av Bachelor Faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskolen i Hedmark. 31.01.14 Trude Nordli Teksum (Studieansvarlig)

Presentasjon av Bachelor Faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskolen i Hedmark. 31.01.14 Trude Nordli Teksum (Studieansvarlig) Presentasjon av Bachelor Faglærer i kroppsøving og idrettsfag ved Høgskolen i Hedmark 31.01.14 Trude Nordli Teksum (Studieansvarlig) Ny studieplan for faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Forskrift

Detaljer

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT

Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Praksis i barnehagelærerutdanningen ved HiT Barnehagelærer -leken og ansvarsfull Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005).

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114

dmmh.no Studieplan Universitets- og høgskolepedagogikk 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 dmmh.no Studieplan 15 stp - Deltid Videreutdanning 2015-2016 Godkjent av Styret ved DMMH 031114 Navn Nynorsk Universitets- og høgskulepedagogikk Engelsk Postgraduate Certificate Teaching in Professional

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM

PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING. Foto: GreteSM PROGRAMPLAN FOR BACHELOR BARNEHAGELÆRERUTDANNING Foto: GreteSM Vedtatt av styret 07.03.2013 med hjemmel i Lov om universiteter og høyskoler og i henhold til Kunnskapsdepartementets forskrift av 08.09.2005

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer