UNIVERSITETET I AGDER. Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING MUSIKK

Transkript

1 UNIVERSITETET I AGDER Praksishåndbok FAGLÆRERUTDANNING MUSIKK Kristiansand

2 Innhold 1. STUDIEBESKRIVELSE 1.1 Fagplan Faglærerutdanning i musikk 1.2 Opptakskrav 1.3 Læringsutbytte 1.4 Arbeidsformer 1.5 Vurderingsformer 1.6 Andre opplysninger 2. PRAKSISBESKRIVELSE 2.1 Praksisemner PRA078 Praksis 1. Observasjon 2.2 Praksisemner PRA079 Praksis 2. Grunnskole 2.3 Praksisemner PRA080 Praksis 3. Videregående skole og tverrfaglig prosjekt 2.4 Praksisemner PRA081 Praksis 4. Undervisning i kulturskole 2.5 Praksisemner PRA082 Praksis 5. Entreprenørskap-skolesekken/rikskonsertene 2.6 Retningslinjer for praksis 2.7 Fravær i praksis 2.8 Vurdering 2.9 Krav for å kunne delta i praksis 2.10 Ansvar og oppgaver 2.11 Prosedyre ved vurdering av praksis 2.12 Praksisseminar 3. VIKTIG INFORMASJON 3.1 Sikkerhetsvurdering i lærerutdanningene 3.2 Reiseutgifter 3.3 Viktige lenker 3.4 Kontaktinformasjon 4. VEDLEGG 4.1 Skjema: Varsel om fare for å ikke få bestått i praksis 4.2 Observasjonsskjema Del 1, Del Oppmøteskjema 4.4 Observasjonsskjema Frivillig musikkliv Del 1, Del 2

3 1. Studiebeskrivelse Faglærerutdanningen i musikk bygger på Forskrift om rammeplan for treårige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Profilen i faglærerutdanning i musikk kjennetegnes ved Faglig bredde og faglig fordypning Utøving og utvikling på eget instrument Praksisnærhet og metodikk Kreativitet og refleksjon Gode instrumentale ferdigheter er en viktig forutsetning for å kunne formidle musikk og undervise i musikk. Den treårige faglærerutdanningen i musikk har som formål å kvalifisere for musikkpedagogisk arbeid knyttet til faglig og kulturell virksomhet for barn, unge og voksne. Studieprogrammet inneholder utøvende, musikkteoretiske og musikkdidaktiske fag som skal gi grunnlag for yrker som musikkpedagog og utøver. I tredje studieår skal studenten skrive en bacheloroppgave knyttet til et musikkdidaktisk emne. Ferdigheter innen formidling og kommunikasjon, i egen utøvende virksomhet så vel som i undervisning, vil være viktige stikkord gjennom studieprogrammet. Et høyt utøvernivå, kombinert med inngående instrumental-metodiske kunnskaper og evne til didaktisk og pedagogisk refleksjon, vil utgjøre plattformen for kandidatenes framtidige virke som musikkarbeidere, utøvere og pedagoger. 1.1 Fagplan Faglærerutdanning i musikk 1. Semester MU-150 Musikkteknologi (1/2) 7,5 sp PRA078 Praksis 1 Observasjon 2. semester MU-150 Musikkteknologi (2/2) 7,5 sp PRA079 Praksis 2 Grunnskole 3. semester MU-152 Komponering og arrangering (1/2) 5 sp PRA080 Praksis 3 4. semester MU-152 Komponering og arrangering (2/2) 5 sp MU-149 Musikkhistorie (1/2) 5 sp MU-149 Musikkhistorie (2/2) 5 sp PED134 Pedagogikk (1/2) 15 sp Videregående skole og tverrfaglig prosjekt PED134 Pedagogikk (2/2) 15 sp PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole 5. semester Utveksling/ MU-302 Hovedinstrument fordypning 30 sp MU-151 Hovedområde musikk 1 (1/2) 17,5 sp MU-151 Hovedområde musikk 1 (2/2) 17,5 sp MU-218 Hovedområde musikk 2 (1/2) 10 sp MU-218 Hovedområde musikk 2 (2/2) 10 sp

4 6. semester MU-303 Hovedområde musikk 3 15 sp PRA082 Praksis 5 Entreprenørskap skolesekken/rikskonsertene MU-304 Bacheloroppgave 15 sp 1.2 Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse, samt bestått opptaksprøve. Søknadsfrist: 15. desember. 1.3 Læringsutbytte KUNNSKAP Studenten: har grunnleggende musikkpedagogiske kunnskaper, faglig dybde på eget hovedinstrument og tilhørende støttefag og inngående fagdidaktiske kunnskaper i fagene som inngår i utdanningen har kunnskap om utviklingen av skolen som organisasjon og fagene som skole-, kultur-, og forskningsfag har kunnskap om lovgrunnlag, herunder skolens formål, verdigrunnlag, læreplaner og rettigheter og plikter for elevene og skolen har bred kunnskap om klasse- og gruppeledelse, læringsmiljø og utvikling av gode relasjoner til og mellom elever har bred kunnskap om arbeidsmetoder, læringsstrategier, læringsressurser og ulike læringsarenaer og om sammenhengen mellom mål, innhold, arbeidsmåter, rammebetingelser og vurdering har kunnskap om individuell og skolebasert vurdering med vekt på utfordringene for vurderingsarbeidet i de praktiske og estetiske fagene med spesiell vekt på musikkfagene har kunnskap om musikkens rolle i barn og unges oppvekstmiljø og barne- og ungdomskultur, livsløpsutvikling og identitetsarbeid har kunnskap om barn og unge i vanskelige situasjoner og om deres rettigheter i et nasjonalt og intensjonalt perspektiv kjenner til nasjonalt og internasjonalt forsknings- og utviklingsarbeid innen musikk FERDIGHETER Være en god utøver på sitt instrument slik at han/hun kan bruke disse på en underbyggende og skapende måte i undervisningen og utøvende musisering kan, med utgangspunkt i styringsdokumenter og forsknings- og erfaringsbasert kunnskap, planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning, alene og i samarbeid med andre kan identifisere og arbeide systematisk med grunnleggende ferdigheter innen musikk kan bruke ulike uttrykk, former og teknikker i utøvende og skapende aktiviteter, reflektere over egen faglige utøvelse og justere denne under veiledning samt vurdere behov for HMStiltak kan tilrettelegge for utfoldelse, opplevelse og erkjennelse samt veilede og samarbeide med kolleger for å styrke musikkens rolle i alle fag og i skolen som helhet kan motivere og veilede elevene, og tilpasse musikkopplæringen til elevenes evner og anlegg, interesser og sosiale og kulturelle bakgrunn kan vurdere elevers læring og utvikling i forhold til opplæringens mål, gi læringsfremmende tilbakemeldinger og bidra til at elever kan vurdere egen læring

5 kan finne, vurdere, bruke og henvise til relevant forsknings- og utviklingsarbeid, kunstnerisk utviklingsarbeid og annet aktuelt fagstoff, og framstille dette slik at det belyser en problemstilling GENERELL KOMPETANSE Studenten: har innsikt i musikkfag- og profesjonsetiske problemstillinger, og kan bidra i et profesjonelt fellesskap og til utvikling av skolen kan beherske norsk muntlig og skriftlig og kan bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng kan inspirere til og legge til rette for entreprenørskap, nytenkning og innovasjon, og for at lokalt arbeids-, samfunns- og kulturliv involveres i opplæringen kan bidra til et godt samarbeid mellom skole og hjem og sammen med foresatte og faglige instanser identifisere behov hos elevene og iverksette nødvendige tiltak kan formidle musikk og tilhørende fagstoff muntlig og skriftlig, delta i faglige diskusjoner innenfor musikk og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre 1.4 Arbeidsformer Undervisningen i faglærerutdanningen bygger på profesjonsrelevante læringsformer. I alle emner benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære fra seg. Dette skjer gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp i kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene er også praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. Hver student må delta i minst 10 konserter/utøvende prosjekter i løpet av hele studiet Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Det forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringen tilsvarer 70 arbeidsdager i praksisskolen og skal være gjennomgående over alle tre årene. 1.5 Vurderingsformer Vurderingsformene veksler i forhold til emnets egenart. Vurderingsformene er både læringsorienterte og varierte med en blanding av både skriftlige og praktiske vurderingsformer. Dette kommer fram i de enkelte emnebeskrivelsene. 1.6 Annen informasjon Studentutveksling I vårsemesteret i det 3. studieåret i faglærerutdanningen gis studentene mulighet til å ta et semester i utlandet. Søknadsfrist for utenlandsstudier i vårsemesteret er 15 februar. Studenter som ønsker å ta en del av sin lærerutdanning i utlandet, må på et tidlig tidspunkt ta kontakt med Internasjonal avdeling for veiledning og informasjon om studiesteder, muligheter og eventuelle betingelser knyttet til utreise. Se også uia.no Fronter Fronter er universitetets LMS (Learning Management System), og fungerer som en lærings- og

6 undervisningsarena. Det kreves at studentene er jevnlig pålogget, holder seg oppdatert og bruker Fronter som et integrert redskap i sine studier. Noen konkrete eksempler på bruk kan være: -studiekoordinator og praksiskoordinator legger ut praksisgrupper og annen informasjon om praksis -opplysninger om møter, praksisperioder og skjemaer 2. Om Praksis-Praksisbeskrivelse Praksisopplæringen skal tilsvare 70 arbeidsdager og være gjennomgående i alle tre årene. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert. Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningene. Det forutsettes samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksis og alle samlinger knyttet til praksis er obligatorisk. Det er krav om 100 % tilstedeværelse for å bestå praksis. Praksis må være bestått for å kunne gå opp til eksamen i fagene som inngår i faglærerutdanningen. Studenten må regne med praksisdager fra kl Det vil også være sannsynlig at noe undervisning vil falle på ettermiddag og kveld(kulturskole, frivillig kulturarbeid, konserter, Den kulturelle skolesekken osv) 2.1 PRA078 Praksis 1 Observasjon 2.2 PRA079 Praksis 2 Grunnskole 2.3 PRA080 Praksis 3 Videregående skole og tverrfaglig prosjekt 2.4 PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole 2.5 PRA082 Praksis 5 Entreprenørskap skolesekken/rikskonsertene 2.6 Retningslinjer for praksis Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i faglærerutdanningen. Dette forutsetter samarbeid mellom praksislærere, studenter og faglærere. Praksisopplæringen skal være med på å skape best mulig sammenheng i studiet på hvert trinn i utdanningen. Studentene selv er viktige aktører i denne prosessen. Studentene skal, gjennom observasjon, ansvar og ledelse og faglig bevisst organisering av eget og andres læringsmiljø, utvikle lærerprofesjonalitet. De skal utfordres til å reflektere over egen læring. (Det forutsettes at studenter, praksislærere og faglærere inngår i et tett samarbeid, der alle parter forplikter seg til å holde seg à jour med så vel grunnskolens som grunnskolelærerutdanningenes innhold og organisering. ) Både Aust-Agder og Vest-Agder benyttes som praksisfelt for studentene.

7 «Forskrift om rammeplan i Faglærerutdanningen» Omfang av praksis skal tilsvare 70 arbeidsdager og være gjennomgående i alle tre årene(xx.x2014) «Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder»( ?) Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. 2.7 Fravær i praksis a. Studenter med ugyldig fravær vil få Ikke bestått i praksis. b. Studenter med gyldig fravær skal ta igjen fraværet, slik at kravet om 100% tilstedeværelse oppfylles. Gyldig fravær skal dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon. Som gyldig fravær regnes: - sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn - studentpolitisk arbeid grad/oblund Universitetet ved praksiskoordinator avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær og hva som kreves av dokumentasjon. c. Praksislærere/praksiskoordinator, kan i særskilte tilfeller innvilge gyldig fravær deler av en enkelt dag i praksis uten at studenten må ta igjen dette fraværet. (Eksempelvis i forbindelse med legebesøk, begravelse). e. Dersom enkeltfraværet eller samlet fravær i en praksisperiode utgjør en praksisdag eller mer, må fraværet tas igjen. Prosedyre for å melde fra om gyldig fravær og tilrettelegging for å ta igjen slikt fravær Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn: Ved sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn skal gyldig fravær dokumenteres med legeattest eller annen dokumentasjon avtalt med praksisleder. Studenten må omgående varsle praksisstedet og praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag. Studentpolitisk arbeid: Studenten må dokumentere deltakelse i studentpolitisk arbeid. Dokumentasjon leveres praksislærer og praksisleder/praksiskoordinator på universitetet så snart studenten kjenner til fraværet. Tilrettelegging av ny praksisperiode Studenter med gyldig fravær: I hvert enkelt tilfelle må praksisleder vurdere om praksis kan tas igjen innenfor samme semester, eller om studenten må vente til neste ordinære praksisperiode. Studenter som har fått ikke bestått i praksis: Studenter som har fått praksisperioden vurdert til ikke bestått, har rett til ett nytt forsøk. I samarbeid med praksisleder/praksiskoordinator legges det til rette for et nytt forsøk med ny praksislærer og nytt praksissted. 2.8 Vurdering Hver praksisperiode er å betrakte som en eksamen og reguleres i. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Agder. Det fastsettes individuell praksiskarakter i praksisemnet med Bestått/Ikke

8 bestått. Karakteren kan ikke påklages. Det kreves Bestått praksis i hver praksisperiode for å få adgang til neste praksisperiode. Dersom studenten på noe tidspunkt i løpet av praksisperioden står i fare for å få karakteren Ikke bestått, skal studenten få både muntlig og skriftlig melding om dette(se vedlegg 4.2) Hvis det oppstår tvil om godkjenning, samarbeider praksislærer, faglærer og praksisadministrasjon om vurderingen. 2.9 Krav for å kunne delta i praksis Taushetserklæring Taushetserklæring signeres elektronisk på StudWeb før 1. praksisperiode. Studenten vil i praksisarbeidet være i samme situasjon som ansatte i grunnskolen, vidergående skole og kulturskole. De samme regler om taushet som gjelder for skolens ansatte, gjelder også for studenter når de er i praksis. Hovedregelen er at læreren har taushetsplikt og ikke skal fortelle noen som ikke har behov for det i yrkessammenheng, noe som helst om sine elever. Det følger av Forvaltningsloven 13 at alle offentlig ansatte har taushetsplikt om det de gjennom sin stilling får kjennskap til om brukeres, elevers, klienters og kunders personlige forhold. I Lov om Universiteter og Høyskoler 4-6, er dette spesifisert for studenter. Med personlig forhold menes blant annet slektskaps- og familieforhold, fysisk og psykisk helse (inkludert diagnoser), karakter og følelsesliv. Om navn nevnes eller ikke er uten betydning ettersom eleven vil kunne identifiseres. Taushetspliktbestemmelsene er også gjort gjeldende for ansatte ved private skoler, jfr. Opplæringsloven Politiattest Opplæringsloven 10-9 For at studenter ved Faglærerutdanningen skal kunne delta i praksis må det leveres politiattest. Politiattesten skal ikke være eldre enn tre måneder gammel ved levering. Vilkår for å gå videre i studiet. -Praksisseminar må være gjennomført før man får gå ut i praksis. -Bestått praksis -Bestått praksisrapport -Godkjente obligatoriske oppgaver For å kunne fortsette i 2. studieår må minimum praksis PRA078 Praksis 1 Observasjon, PRA079 Praksis 2 Grunnskole og MU-151 Hovedområde musikk 1 være bestått. For å kunne fortsette i 3. studieår, må minimum praksis PRA080 Praksis 3 Videregående skole og tverrfaglig prosjekt og PRA081 Praksis 4 Undervisning i kulturskole og MU-218 Hovedområde musikk 2 være bestått Ansvar og oppgaver Studenten: I praksisperiodene som foregår i skole er studenten underlagt opplæringsloven. Studenten har plikt til å forberede all undervisning og aktivitet grundig og til avtalt tid. Studenten skal rette seg etter læreplaner, praksisskolens retningslinjer og reglement. Studenten skal: -Ta kontakt med øvingslærer når praksisplass er bekreftet, og sørge for å få tilgang til skolens digitale plattform, timeplaner, skolebøker med mer.

9 -Ta ansvar for å utvikle seg i tråd med Faglærerutdanningens mål i praksis. -Delta aktivt i veiledning og vurdering for læring sammen med øvingslærer -Være lojal overfor øvingslærer og praksisplass planverk og forutsetninger (-Dokumentere planleggingsskjema når det kreves. Alltid, og i god tid, levere en skriftlig plan for undervisningen til praksislærer. I planleggingen skal studenten gi en pedagogisk og faglig begrunnelse for sine valg. Jfr. Planleggingsskjema i Vedleggsdelen for tips til hvordan planleggingsskjema kan utformes. ) Faglærer: -Faglærerens oppgaver i praksisopplæringen er særlig knyttet til de faglige temaene og å sette dem inn i en fagdidaktisk og metodisk sammenheng. -Faglærerne deltar i og organiserer forberedelse til praksis i samarbeid med øvingslærer, følger opp studentene når de er ute i praksis, tar del i veiledningen under praksisoppfølgingen og tar opp studentenes erfaringer i teoritimer. -Ved bekymring om studenten kan nå kompetansene som kreves for læreryrket, skal faglærer øyeblikkelig ta kontakt med praksiskoordinator som tar ansvar for videre saksgang. Øvingslærer: Øvingslærer har hovedansvar for veiledningen og organiseringen av praksisperioden innenfor de fastsatte rammene for en gruppe studenter. -Sikre at studentene får praksisopplæring i samsvar med planverk og samarbeidsavtaler. -Delta på praksisforberedende møter -Vurdere studentens innsats i praksisperioden til karakteren Bestått/Ikke bestått i samarbeid med Universitetet. (Øvingslærer skal skrive en individuell vurdering av studentens praksis og sende den ferdig signert til praksisadministrasjonen senest en uke etter avsluttet praksis) -Gi melding til praksiskoordinator/faglærer omgående dersom en student står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis. (Man må være særlig oppmerksom på studenter som viser tegn til manglende skikkethet for læreryrket og informere universitetet ved ansvarlig praksiskoordinator snarest mulig) -Snarest ta kontakt med ansvarlig praksiskoordinator dersom det oppstår problemer knyttet til praksis Praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag har ansvar for å: -Planlegge å gjennomføre, sammen med faglærere informasjonsmøter med studentene -Planlegge å gjennomføre, sammen med faglærere samarbeidsmøte med praksislærere og faglærere (-Sette sammen praksispartier (for perioder der det er hensiktsmessig) -Sørge for å få inn praksislærers vurderingsrapport av studentens praksisopplæring -Registrere studentens praksisresultat -Følge opp studenter som f.eks. har stort fravær i praksis -Følge opp studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis -Bistå øvingslærere som har studenter som står i fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis -Organisere ny praksis for studenter som har fått karakteren Ikke bestått i praksis 2.11 Prosedyre ved vurdering av praksis Hensikten med prosedyren:

10 Å sikre en enhetlig og kvalitativ god fremgangsmåte når det gjelder vurdering av studenters praksis, der både hensynet til studentenes rettigheter og verdighet, samt UiAs målsetting om god kvalitet i utdanningene blir ivaretatt. Øvingslærer leverer en vurderingsrapport av studentens praksisopplæring som inneholder ulike vurderingskriterier. (se vedlegg 4.1) Forutsetninger: Øvingslærer har ansvar for å sette seg godt inn i vurderingskriterier, reglement osv. og har avgjørelsesmyndighet i spørsmålet om å vurdere en student til Bestått/Ikke bestått. Ved tvil om studenten skal bestå praksis -Øvingslærer gir omgående beskjed når tvil oppstår, både til student og ansvarlig praksiskoordinator ved Fakultetet for kunstfag. Denne har et koordinerende ansvar for videre oppfølging. -Øvingslærer fyller ut skjemaet Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis og gir dette til studenten. Kopi sendes Fakultetet for kunstfag, og i tillegg gis muntlig beskjed. -Ansvarlig ved fakultetet og faglærer(e) følger etter avtale opp student og øvingslærer. Ved tvil bør ansvarlig ved Fakultet for kunstfag og/eller faglærer være tilstede under samtalen mellom øvingslærer og student. I tillegg til kompetanseområdene, kan øvingslærer bruke punktene i Forskrift om skikkethetsvurdering/reglement for skikkethetsvurdering i en slik vurdering. -Hvis faglærer har merknader, må ansvarlig ved Fakultetet for kunstfag /øvingslærer informeres. - Uavhengig av når i praksisperioden tvilen oppstår, skal det gis skriftlig varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis(se vedlegg 4.2) Ved «Ikke bestått» 1 gang Studenten har krav på et nytt praksisforsøk, jml i Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Agder 22, andre ledd: I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode 2 ganger. I særlige tilfelle kan fakultetsstyret eller styret for lærerutdanningene etter søknad gi dispensasjon til å gjennomføre en praksisperiode for 3. gang, med mindre en nasjonal rammeplan er til hinder for å gi slik dispensasjon. -Studenten får skriftlig beskjed fra ansvarlig ved Fakultetet for kunstfag om rettigheter og plikter i forbindelse med ny praksisperiode. -Studenten inviteres til samtale med ansvarlig ved Fakultet for kunstfag. -Det føres referat fra samtaler (Som hovedregel har studenten krav på nytt praksissted/ny øvingslærer, men dette kan vurderes individuelt. Unntak er stort fravær, da kan studenten evt. komme tilbake til samme øvingslærer. Hovedhensikten er imidlertid at forsøket skal sikre et uhildet og kvalitativt godt praksisforsøk.) Ved fare for «Ikke bestått»2 gang -Her følges samme prosedyre som ved første gangs forsøk, både i forhold til skjemaet Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis og videre oppfølging. -Studenten innkalles i tillegg til samtale med øvingslærer og representant(er) for fagmiljø og Fakultetet for kunstfag. -Under hele prosessen kan UiA ved Fakultetet for kunstfag henvise til:

11 Samtale med fagansvarlig Samtale med instituttleder. Psykiatrisk sykepleier. Studentprest. Det føres referat fra samtalen(e) 2.12 Praksismøte I forbindelse med praksis avholdes vanligvis praksismøte. Dette må være gjennomført før man får gå ut i praksis. Hensikten med praksisseminaret er: -Felles informasjon til studenter, faglærer og øvingslærer. -Forventninger til praksis -Møte øvingslærere -Info om praksissted og avtaler -Knytte tråder mellom teori og praksis -Fokus i denne praksisperioden-relevant teori -Praksisoppgave(r)-emne, arbeidsmåter, omfang. Øvingslærers rolle 3. Viktig informasjon- Generell informasjon 3.1 Sikkerhetsvurdering i lærerutdanningene Et vitnemål om førskolelærer-, grunnskolelærer-, faglærer eller praktisk-pedagogisk utdanning sertifiserer for å utøve læreryrket. Denne sertifiseringen ivaretas gjennom skikkethetsvurderingen fastsatt i Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD) 30. juni 2006 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 4-10 sjette ledd. Forskrift om skikkethetsvurdering finnes via uia.no/lu. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jf forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni Søkere til lærerutdanningene må legge frem politiattest. Studenter som kommer fra eller har vært mer enn 3 måneder i land utenfor Vest-Europa, USA, Canada, Australia, New Zealand og Japan plikter å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse. KDs forskrift 3 Vurderingskriterier Kriterier ved vurderingen av om en student er skikket i utdanningene som nevnt i 1 nr. 1 til 5 er: a) studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b) studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c) studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d) studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e) studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer svært dårlig i forhold til sine omgivelser. f) studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g) studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning

12 3.2 Reiseutgifter Reiseutgifter dekkes bare dersom utgifter til reise mellom bosted og praksissted er større enn utgifter til reise mellom bosted og ordinært studiested. Utgifter tilsvarende studentkort på buss i begge agderfylkene regnes som egenandel, uavhengig av reisemåte. Hver påbegynt 30-dagersperiode utløser ny egenandel. I særskilte tilfeller der bruk av offentlig transportmiddel ikke er mulig eller medfører uforholdsmessige ulemper, kan bruk av bil dekkes. Dette skal forhåndsgodkjennes av fakultetet Hvis reiseavstand fra bosted til praksissted er mer enn 100 km en vei kan Fakultetet for kunstfag innvilge dekning av utgifter til hybel på praksisstedet. Utgifter til hybel kan unntaksvis også dekkes der avstanden er mindre enn 100 km, forutsatt at studenten dokumenterer at daglig reise med buss mellom bosted og praksissted ikke er mulig eller medfører uforholdsmessige ulemper. Dekning av utgifter til hybel skal forhåndsgodkjennes av fakultetet. Utgifter til bruk av egen bil eller utgifter til hybel som ikke er forhåndsgodkjent, dekkes ikke. 3.3 Viktige lenker Fakultetet for kunstfags hjemmeside: Studiehåndboka: Kontaktinformasjon Praksiskoordinator: Vibeke Holte Faber-Swensson Universitetet i Agder Postboks Kristiansand E-Post: Vibeke.faber-swensson@uia.no

13 Skjema 4.1: Varsel om fare for å få karakteren Ikke bestått i praksis KONFIDENSIELT Student Studieår Praksisperiode på skole Dette er en bekreftelse på at du er gjort kjent med at øvingslærere er i tvil om at du vil nå utdanningens mål for praksis ved praksisperiodens slutt. Dette gjelder områdene: Fravær Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Utfyllende kommentarer: Sted/dato. Øvingslærers underskrift Varselet leveres/sendes studenten Kopi sendes til: Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag v/vibeke H Faber-Swensson Postboks Kristiansand

14 4.2 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 1. Fylles ut av øvingslærer Skole: Trinn: Fag: Fysiske rammer rundt undervisningen / Kort beskrivelse av læringsarenaen Rommets størrelse, plassering av elever i rommet, undervisningsutstyr Antall i klasserommet Elever: Jenter / Gutter: Minoritetsspråklige: Lærere: Veiledere: Assistenter: Undervisningsøkten Læreplanmål Tema for timen Planlagte arbeidsmåter Undervisningsmidler Planlagt vurderingsmåte Klasseromsledelse

15 4.2 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 2. Fylles ut av studenten Virker elevene motiverte for undervisningen? Hvordan startes timen? Hvordan formidles fagkunnskapene? Hvor ligger det faglige tyngdepunktet? Hvordan arbeider elevene? Hvordan er samspillet mellom elevene og mellom elever og lærer i læringsprosessen? Er det samsvar mellom den planlagte undervisningen og det som skjer i økten?

16 Hvordan avsluttes økten? Ble timens mål nådd? Hva observerte du av tilpasset undervisning? Hvordan oppleves det at det er rom for kreativitet i klasserommet? Refleksjon Hva så du? Hva lærte du? Hva ble du overrasket over? Hva lurer du på? Hva vil du ta med deg til din egen undervisning?

17 Skjema 4.3: Oppmøteskjema Student: Studieår: 2014 Praksisperiode: Høst 2014-PRA078 Praksis 1 Observasjonspraksis Dette er en bekreftelse på at studenten har møtt opp og vært tilstede ved... Tidspunkt. Sted/dato Underskrift Universitetet i Agder Fakultet for kunstfag v/vibeke H Faber-Swensson Postboks Kristiansand Bygg G, Rom G2 048

18 4.4 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 1. Frivillig musikkliv Del 1 fylles ut i samtale med leder av øvelsen. Praksissted: Fag: Fysiske rammer rundt undervisningen / Kort beskrivelse av læringsarenaen Rommets størrelse, plassering av mennesker/instrument i rommet, undervisningsutstyr Antall i rommet deltakere: Jenter / Gutter: Ledere: Damer/menn: Minoritetsspråklige: Øvelsen Mål for øvelsen Planlagte arbeidsmåter Undervisningsmidler Sosiale tiltak

19 4.4 Observasjonsskjema for studenter i praksis Del 2. Frivillig musikkliv Fylles ut av studenten Virker deltakerne motiverte for øvelsen? Hvordan startes øvelsen? Hvordan formidles fagkunnskapene? Hvor ligger det faglige tyngdepunktet? Hvordan deltar deltakerne? Hvordan er samspillet mellom deltakerne og mellom deltaker og leder i øvingen?

20 Er det samsvar mellom den planlagte undervisningen og det som skjer i økten? Hvordan avsluttes økten? Ble øvelsens mål nådd? Hva observerte du av tilpasset undervisning? Hvordan oppleves det at det er rom for kreativitet i øvelsen? Refleksjon

21 Hva så du? Hva lærte du? Hva ble du overrasket over? Hva lurer du på? Hva vil du ta med deg til din egen undervisning?