Et sommerlig mote med Norsk Psykodrama- Akademi.

Transkript

1 TIDSSKRIF Et sommerlig mote med Norsk Psykodrama- Akademi. Av Gro A. Rognlien og Runa Korsmo Vi blir m0tt av Elvis som logrer og ensker oss velkommen. En blanding av buhund og lundehund - som har sin naturlige plass som "gruppemedlem" i utdanningen - far vi hore av faglig leder ved NPA - Jana Segula. Vi meter henné og de to faglige assistenter og studenter Hélène Bakke og Lise Gladhus i Oslo denne gangen, - Norsk Psykodrama-Akademi holder til i naturskj0nne omgivelser i Lier i Buskerud.! Gratulerer med undervisningspris! Jana har med seg blomster - og fer selve samtalen begynner - benytter hun anledningen til à gratulere sin student Lise med ârets Undervisningspris hun nettopp har fart av H0gskolen i Buskerud for bruk av psykodrama i undervisningen ved Helsefagstudiet. Vi blir nysgjerrige og vil gjerne hère mer. Og dermed er samtalen i gang, fra en litt uventet vinkel. Lise forteller om sykqrieiauldanningen ved H0gskolen som hadde en strykprosent pâ 50% i faget medikamentregmng Sorn ferstelektor i faget har Lise angrepet problemet ved à benytte psykodramatisk tilnzimmg. og_strykprosenten blé redusert til under 10%. Hun nevner spesielt arbeidet med à skape trygghet i storgruppen i auditoriet - ofte over 150 nye studenter sittende fast pà sine plasser - og at det er mulig à bygge opp télé ogsâ der og legge til rerte for at hver enkelt kan foie seg sett. PROTAGONISTEN

2 TIDSSKRIFT FOR NORSK FORENING FOR PSYKODRAMA SOSIOMETRI OG GRUPPEPSYKOTERAPI H0gskoletradisjonen er à fokusere pâ det faglige, og det er ikke feil, men Lise setter i tillegg fokus pâ erfaringer og fialelser studentene har med seg fra sine historier. Ved hjelp avpsykodramabasert gruppeledelse gj0r hun dette mulig. Hun "regisserer" personlige m0ter mellom flest mulig - dyader og samtale i mindre grupper - og skaper âpenhet rundt felles problematikk. Hun tar i bruk kreativiteten og trener studentenes spontanitet - forestill deg medikamentregning som et dyr. - Hvilket dyr? - Hvilke egenskaper har dette dyret? osv. Den tomme stolen der antagonister blir plassert og deretter utvist pâ gangen blir ogsâ brukt. Lise kunne fortsatt à fortelle. Jeg tenker at dette ma vi h0re mer om i en egen artikkel. Norsk Psykodrama-Akademi. Sa til NPA. Jeg ber Jana fortelle litt om oppstarten av akademiet. - Var skole blé formelt dannet i august 2001under navnet Norsk H0yskole for Psykodrama, Gruppeledelse og Gruppe-Psykoterapi. Pâ denne tiden var benevnelsen "h0yskole" fri, noe som etter hvert blé endret og medf0rte navnendring til "akademi". Vi arbeidet med forberedelser slik som fagplaner, arbeidsinstrukser og rekruttering og i 2002 startet vi opp med Klasse 1. Det var Kristina Malm og jeg som begge var utdannet T.E.P. ved NPI og hadde mangeârig_psykodramapraksis bak oss som var grunnleggere med Astri Bjercke som administrativ leder. Jeg hadde i tillegg erfaring som hovedlaerer ved NPI i Oslo og i Bod0. (Forresten er bâde Kristina og Astri pâ férié akkurat nâ, og derfor ikke tilstede!) - Planen var à starte opp med en klasse, men interessen var sa stor at det blé tre klasser som startet pà grunnutdanningen det f0rste âret. Fra skolesamlmg i Liers nafurskj0nne omgivelser Jana forteller videre om den nye modellen for utdanningen. De 0nsket en treàrig grunnutdanning med fordypning i psykodramabasert gruppeledelse. Det var viktig at utdanningen var samfunnsrettet, - kunne anvendes i flere yrkesmessige sammenhenger og pâ "allé steder der det firmes mennesker". PROTAGONISTEN 10

3 TIDSSKRIFT FOR NORSK FORENING FOR PSYKODRAMA SOSIOMETRI OG GRUPPEPSYKOTERAPI NR Etter grunnutdanningen f01ger en treârig psykodramalederutdanning og deretter en toârig psykodramaregissorutdanning. De har i snitt 45 studenter fordelt pâ tre klasser, en pâ hvert trinn. Jana selv er faglig leder og hovedlaerer. Hun er engasjert pâ full tid. Kristina, Astri og Hélène er ogsâ Iserere og veiledere med varierte oppgaver pâ deltid. I tillegg har akademiet tre faglige assistenter: Lise, Martina Cabo og Hâkon Wigestrand og en hjelpelaerer 0yvind G. Fougner. Jana legger vekt pâ hvor viktig det er à ha en stab og stabmeter. De har ogsâ et styre, et arbeidsutvalg bestâende av en h0yskolerâdgiver, en juridisk râdgiver og faglig leder, dessuten et studentrâd. Et eget etisk râd benyttes ved behov. Hvem er studentene ved akademiet? -1 morgen kommer det nye kandidater pâ en dags forkurs. Den faglige lederen strâler. - De er interessert i à begynne pâ utdanningen til h0sten. - Hva er opptakskriteriene? - Vanlig studiekompetanse er et minimumskrav, men de aller fleste har en h0yskole- eller universitetsutdanning pâ forhând. Personlig egnethet er av avgj0rende betydning. - Vi 0nsker at utdanningen skaï vaere sa âpen som mulig, slik at psykodrama kan tas tilbake til flest mulig miljeer i samfunnet - Hvordan rekrutterer dere nye studenter? - Gjennom personlig kontakt dvs. fra vâre psykodramagrupper og hjemmeside. -Vi har pr0vd annonsering, men uten noe saerlig résultat. Det personlige nettverket er viktigst. - Hvordan er studentene fordelt pâ de forskjellige nivâene? - Flest pà grunnutdanningen. Omtrent halvparten gâr videre pâ lederutdanningen, og ça. hahparten av dem fortsetter pâ regiss0rutdanningen. i Bare Moreno? - Vi bruker f0rst og fremst Moreno. Det er viktig at studentene blir trygge pâ sin egen metode og bygger opp sin yrkesidentitet og sehtillit pâ psykodrama. M har gjestelaerere som anvender psykodrama pâ ulike felt, eventuelt i kombinasjon med andre metoder. I tillegg bruker vi playbackteater fast med Christina Hagelthorn som instrukt0r. Jana er tydelig pâ at spontanitets- og kreativitetsteorien, Morenos rolleteori, psykodramametoden og filosofien utgj0r en helhet_og gir full dekning. - Det holder!- i forhold til andre psykoterapeutiske retninger. De fîre seyler. Moreno tar utgangspunkt i fire seyler for anvendelse av psykodrama i samfunnet ( psykoterapi, organisasjonsutvikling, teater og pedagogikk ). - Prioriterer dere noen av seylene i utdanningen? - Vi fors0ker a ha allé s0ylene i fokus. Grunnutdanningen er tilstrekkelig for a arbeide med gruppeprosesser i her-og-nâ inkludert vignetter. Videreutdanningen har det klassiske psykodrama i fokus, sa der er det mye terapeutisk trening studentene far. Pà psykodramaregiss0rnivâet bhr studentene kvalifïsert til psykodramalaerere og veiledere, de far utvikle seg som kunstnere og far fordypning i psykodramaterapi. De leder prosjekter i samfunnet pâ det omrâde de selv 0nsker à praktisere senere. Jana vektlegger ogsâ det sterke fokuset de har pâ Morenos filosofi og utvikling av spontanitet og kreativitet allerede fia starter pà studiet. PROTAGONISTEN 11

4 TIDSSKRIFT FOR NORSK FORENING FOR PSYKODRAMASOSIOMETRI OG GRUPPEPSYKOTERAPI - Hvilken rolle 0nsker dere à spille i samfunnet som utdanningsinstitusjon? Her utdyper Jana, Hélène og Lise det som blé nevnt innledningsvis. - Utdanningen skaï kunne benyttes i flest mulig sammenhenger og miljeer. Det handler om m0ter mellom mennesker og hvordan de omgâs og kommuniserer. I Morenos filosofi og psykodramametoden fïnner vi et humanistisk verdisett og verkt0y til à virkeliggjere dette. Det visjonaere, "motet til à dramme igjen" finnes som en skjult ressurs i allé mennesker. Den fornyende kraften har vi behov for i allé samfunnsinstirusjoner og i allé liv. Télé - det kan vaere et stikkord, et utgangspunkt og et mal. Vi har allerede h0rt om Lise som benytter kunnskaper fra utdanningen i sin pedagogikk. Hélène forteller at hun benytter det hun har lœrt fra psykodramametoden i sin jobb som regnskapssjef - sa vel som i det terapeutiske arbeidet pâ et senter mot insest. Som hun sier: - Det handler om pedagogisk oppbygning av grupper like mye som om terapi. -Ved à bli i stand til à lede gruppeprosesser har man noe à tilf0re samfunnet i allé sammenhenger der mennesker samhandler, sier Hélène. Jana legger til at fllosofien, menneskesynet og deling som kommunikasjonsform fremmer mangfold og skaperkraft. Dette er viktig for à fâ et godt samfunn som inkluderer i stedet for à splitte. Utfordringer. - Hva tenker dere er de st0rste utfordringene psykodrama som fag star overfor i det norske samfunnet i dag? - Moreno ville m0te mennesker der de er - ikke i en "psykodramaborg", sier Jana. Lise fortsetter: - Viktig à nâ ut. Fâ folk nysgjerrige. Hélène: - Viktig med bredden i anvendelsen. Jana: - For à bygge bro til det vanlige samfunnet, ma vi " ned i m0tet", ikke ta av i frelsetenkning. Det er ogsâ viktig à snakke et sprâk folk i ulike milj0er forstâr. Hélène mener det er viktig à vektlegge psykodrama som pedagogisk metode. Folk er tryggere pâ pedagogikk enn pâ terapi. Slik vil vi kunne gâ bakom en del motstand. Ved à vektlegge den pedagogiske oppbygningen av grupper og unngâ ordet terapi, vil ikke metoden virke sa skremmende. Og Lises erfaring fra h0gskolen viser at det er mulig à fâ positiv respons i det etablerte, - til og med pâ noe som heter psykodrama. - Psykodramametoden er en tilnaerming til livet selv, sier Jana. -Vi ma fâ metoden ned i det praktiske liv - i relasjonene. - Med fokus pâ télé kan selv kompliserte prosesser hândteres. - Ved hjelp av psykodrama og trening i spontanitet og kreativitet, blir det lettere à velge det som er adekvat, her og nâ. Forventninger til forenmgen. Hélène, som selv har sittet i foreningens styre: - Etiske retningslinjer er viktig. - Viktig at foreningen er samlende for allé psykodramatikere - pâ allé nivâer, ogsâ grunnutdanningen. Jana, som i sin tid har vaert leder for foreningen: - Jeg synes det er fint at vi har en forening. - Og foreningen har gjort mye bra arbeid. Men jeg reagerer pâ at det blir gjort forskjell pâ de fire s0ylene. Arbeidet som er gjort for psykodramaterapeuter er utmerket og gledelig. Men det er viktig at derme gruppen ikke skaï ha h0yere status i foreningen enn psykodramatikere som arbeider pâ andre felt: Pedagogisk, i organisasjonsutvikling eller innen teater/ drama.- Min forventning er at foreningen tar fart pâ og 10fter frem de andre s0ylene og gir dem like h0y status. PROTAGONISTEN 12 WVWV.NFPSG.NO

5 TIDSSKRIFT FOR NORSK FORENING FOR PSYKODRAMA SOSIOMETRI OG GRUPPEPSYKOTERAPI N R I O - Jeg var ikke enig i at psykodramaforeningen skulle meldte seg inn i NFP (Norsk Forening for Psykoterapi) fordi dette snevrer inn psykodramametoden til en av de fire s0ylene. Disse tendenser, mener jeg, utgj0r en fare for à bevare og videreutvikle vâr metode. Hélène fortsetter: - Foreningen b0r ta fram dem som driver med pedagogikk, organisasjonsutvikling og teater. Fâ mer fokus pâ deres arbeid. Vi er allé psykodramatikere. De andre nikker. Jeg sp0r om de kunne tenke seg à bidra med dette pâ en temakveld for eksempel. Svaret er samstemt ja. Allé tre er enige i at de andre s0ylene ma hentes frem. Hélène er ogsâ opptatt av at foreningen nâ b0r jobbe for at veiledning og organisasjonsutvikling far momsfritak. Nâr det gjelder skillet mellom sterttemedlemskap og hovedmedlemskap mener allé tre at det er uheldig. Lise er ennâ ikke ferdig leder (hun far bare vœre st0ttemedlem), men er en av de som virkelig profilerer psykodrama i média, - og hun har ikke stemmerett pâ ârsm0tet. Og som Jana sier: - Det er engasjementet for psykodrama som b0r fa plass. Derfor b0r allé fa anledning til à bli hovedmedlemmer med stemmerett helt fra starten av studiet. - Ofte er det de nye som brenner mest, og hierarkiet ma ikke stoppe dem i a engasjere seg. De har mye vitalitet à tilf0re foreningen. Temperaturen er blitt h0y, engasjementet skinner i 0ynene pâ allé tre. - Men fà med at vi mener foreningen har gjort mye viktig arbeid sier Jana og smiler. Og avslutningsvis, litt historié! Jana forteller: Foreningens blad blé det blâst nytt liv i den gang jeg var leder. For a engasjere medlemmer, utlyste vi en konkurranse om navnet: "Hva skaï barnet/bladet hete?" Forslaget PROTAGONISTEN vant flest stemmer, og den heldige vinneren var ingen andre enn nàvaerende foreningsleder Carina Holandsli som pâ denne tiden var grunnutdanningsstudent med Eva R0ine og meg som laerere. Premien var en gratis plass i min terapigruppe, men jeg husker ikke om Carina noen gang har benyttet seg av den! Elvis slikker hânden min, - og vi sier takk for samtalen! **** PROTAGONISTEN 13