Vi har en stor og viktig oppgave. Sunn mat i farta. Gunstig ved fedme? Få i deg mer vitamin D. Protein styrker seniorer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vi har en stor og viktig oppgave. Sunn mat i farta. Gunstig ved fedme? Få i deg mer vitamin D. Protein styrker seniorer"

Transkript

1 01 14 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Gunstig ved fedme? 10 Inntak av meieriprodukter kan bidra til vektnedgang, viser forskning Få i deg mer vitamin D 6 Anbefalt inntak har økt med over 30 prosent for både barn og voksne. Protein styrker seniorer 11 Med alderen reduseres muskelmassen gradvis. Dette kan forebygges. Sunn mat i farta 9 Dårlig tid behøver ikke å bety dårlig mat. Her er praktiske tips og oppskrifter. Send SMS til 2401 med kodeord MELK og få bladet tilsendt i posten helt uten kostnad. Vi har en stor og viktig oppgave 3 Det sier Therese Mathisen ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat

2 intervju THERESE MATHISEN Startet selskapet Thema Nutrition i Veileder private kunder og underviser ved skoler og barnehager, arbeidsplasser og idrettslag samt universiteter og høyskoler, i tillegg til å skrive fagartikler og kommentere ernæringsspørsmål i media. Cand. mag. ved Universitetet i Oslo, masterstudier innen idrettsernæring ved universitetet i Loughborough, England. Avla avsluttende mastereksamen ved Norges Idrettshøgskole. Har konkurrert i flere idretter og oppnådde best resultater som aktiv styrkeløfter, med flere pallplasseringer i NM i styrkeløft Therese Mathisen Det finnes ingen enkle løsninger 2

3 Ernæringsfysiologer bør spille en større rolle i samfunnet, mener ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat Therese Mathisen. Men hvordan nå den store gruppen mennesker som kan ha størst utbytte av kostholdsveiledning? TEKST TORMOD AADNESEN FOTO KETIL JACOBSEN V I HAR GJORT DET lettvint for oss selv i hverdagen. Men som samfunn har vi havnet på feil spor, sier Therese Mathisen, ernæringsfysiolog, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøg-skole (se egen sak) og tidligere toppidretts-utøver. På kort sikt er det behagelig, men på lang sikt blir det vanskeligere for oss å ivareta god helse. Og når vi forsøker å komme tilbake på riktig spor, er det vanskelig å vite hvem og hva vi kan stole på, sier Mathisen. Hun mener det er lett å miste oversikten over de overordnede faktorene som har betydning for helse og vekt. I stedet tror mange at det er noe galt med dem selv. De peker på matintoleranse, lav forbrenning etc., eller leter etter «mirakel-kurer» ettersom tradisjonelle kostholdsråd ser ut til å feile. Dagens helseutfordringer og vektproblemer legger virkelig til rette for at ernæringsfysiologer kan spille en større rolle, sier hun. Flom av tilbud Råd om kosthold og trening møter oss over alt, ikke minst i media. Det er ikke enkelt for folk å forholde seg til havet av anbefalinger, slår Mathisen fast. Mange blir fortvilet når det ene etter det andre nye kjøres fram og fagpersoner settes opp mot hverandre i aviser og ukeblader, sier hun. Som synlig fagperson risikerer man altså å bli en del av dette forvirrende budskapet, men Mathisen velger likevel å være tilgjengelig for media. Det er viktig at vi som fagpersoner står fram. I motsetning til en rekke andre kostholdsvitere har ernæringsfysiologer faktabasert kunnskap som setter oss i stand til å se helhetlig på spørsmål om kosthold og helse, sier Mathisen. Vanskelige idealer Trenere, kostholdsveiledere og andre har også et ansvar med hensyn til hvilke signaler de sender ut, understreker Mathisen. Mange bruker sosiale medier til å fronte mat, trening, bilder av seg selv og slagord relatert til disiplin. TALL & FAKTA 30% FYSISK AKTIVITET Kun 30 prosent er så fysisk aktive som anbefalt 1 26% TRENING 26 prosent trener på treningsstudio 1 1 Helsedirektoratet 2014 Det skjer kanskje ut fra et ønske om å motivere og gi gode tips og trolig en smule forfengelighet. Men de som lar seg inspirere, har allerede tilsvarende livsstil. Flertallet blir frustrert og gir opp fordi idealet blir for fjernt fra egen hverdag og mestringsevne, mener Mathisen. Hun minner i tillegg om at en del av dem som søker hjelp til vektreduksjon og som gjerne har «prøvd alt», kan ha en spiseforstyrrelse eller en forstyrret spiseatferd. I slike tilfeller bør man først og fremst jobbe for stabilisering av normal spise- og treningsatferd, sette realistiske mål og akseptere sine forutsetninger alle kan ikke bli supertynne! Da kan en eventuell reduksjon av vekt komme naturlig uten at det har vært hovedfokus, sier Mathisen. Hun råder veiledere til å gjennomføre en skikkelig kartlegging av vekthistorikk, menstruasjonshistorie for kvinner (forstyrrelser kan si noe om spiseatferd, vekt- og helsesituasjonen) samt tanker og forhold til mat og trening. Fysisk aktivitet Som tidligere idrettsutøver er Mathisen opptatt av forholdet mellom fysisk aktivitet og kosthold. Trening er den beste forebyggende medisinen, og det er fullt mulig å være overvektig og sunn, så lenge den fysiske formen og arbeidskapasiteten er god. Trening har også en rekke gode psykologiske effekter. Vi vet at bare 20 prosent av befolkningen legger vekt på fysisk aktivitet, en sentral del av en sunn livsstil. Resten har mye å gå på i forhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Foreløpig vet vi ikke sikkert hvordan vi kan nå fram til og motivere denne gruppen. Men den inaktive delen av befolkningen peker selv på tre ting: Fleksibilitet i tid, lokale/nære tilbud og lavterskeltilbud. Jeg kan ikke annet enn se at personlig trener-bransjen har et stort marked å ta av hvis de våger å bevege seg ut av treningssentrene sine! Koker ned til motivasjon Til syvende og sist handler den enkeltes helse om motivasjon for endring og strategier for mestring, understreker Mathisen. Det kan være ubehagelig å ta valgene som gir bedre helse og funksjonsevne. Da beveger vi oss inn i psykologien og kunnskap om menneskelig atferd. Dette er kunnskap som kan være avgjørende for å lykkes, men som dessverre mangler i " Råd om kosthold og trening møter oss over alt. utdanningen av ernæringsfysiologer. Hun framhever at det for ofte kun fokuseres på atferd, «tren mer, spis bedre», uten at man finner svar på hva som ligger til grunn for den enkeltes valg, og hva som kan motivere til livsvarig endring. Slik kan vi lett bli en del av kundens egen statistikk: «Jeg har prøvd dette også, og det hjalp heller ikke». Nøkkelen til varig endring Et godt forarbeid, små steg og tett oppfølging er nøkkelen til varig endring. Det handler om å avdekke den enkeltes barrierer og legge til rette for at endringer kan gli greit inn i hverdagen. Start med en grundig kartlegging. Bli enige om de første delmålene. Gi kunden tid til å ta de første stegene, men vent ikke for lenge. Det viser seg ofte at motivasjonen synker raskt hvis det ikke haster litt. De fleste presterer best under litt press, også når det gjelder kostholdsendringer. Deretter er det ideelt med jevnlige møtepunkter for å følge opp og sette nye mål, sier Mathisen, som mener det også er rom for å tenke utenfor boksen. Kanskje kan en ernæringsfysiolog også delta på handletur, bli med på matlaging og ukeplanlegging av måltider etc. Da kan man fungere som en personlig ernæringsfysiolog, en «PE». 3

4 Det er mange gode argumenter for flere behandlingsmetoder, sier Therese Mathisen. 3TIPS THERESES TIPS TIL KOSTHOLDSVEILEDERE Det finnes ingen standardløsninger. Små steg er lettest å få til, ikke server fasiten med en gang. Hold deg faglig oppdatert. Oppsøk fakta i vitenskaplige artikler og studier, vær kritisk til skiftende budskap i media og fra helsekostbransjen. TRE GODE GRUNNER TIL Å TA PÅ DEG UNDERVISNING: Du må lese deg opp. Du får bryne deg på nye problemstillinger. Du kan bygge nettverk. Tester behandling for spiseforstyrrelser Therese Mathisen har jobbet med sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole siden høsten Hun er prosjektansvarlig i en tverrfaglig gruppe som tester en ny behandlingsmetode for spiseforstyrrelser under ledelse av professor Jorun Sundgot-Borgen og professor Jan Rosenvinge. I dag er kognitiv atferdsterapi en godt dokumentert metode som foretrekkes i behandling av bulimi. Atferdsterapi hjelper omkring halvparten i denne gruppen, sier Mathisen. Det er mange gode argumenter for flere behandlingsmetoder. Vi har tro på at veiledning og opplæring innen kosthold og trening kan gi god effekt hos mange pasienter. Vi er godt i gang med å teste dette, og rekrutterer fortløpende personer som vil delta i et 16 uker langt behandlingsopplegg. Totalt ønsker vi deltakelse fra 150 personer. Disse skal følges opp i inntil tre år, sier Mathisen. Prosjektet er ferdig tidligst i 2016, med forventet endelig avslutning i Les mer og informer gjerne om studien til pasienter, bekjente eller behandlere: 4

5 småstoff MENN I 30-ÅRENE MINDRE AKTIVE ENN 70-ÅRINGER 70 prosent er mindre fysisk aktive enn anbefalt Kvinner er mer aktive enn menn 50- og 60-åringer er mer aktive enn 30-åringer Mest stillesittende tid har menn, de med høyere utdanning, 20-åringer og overvektige Kvinner, unge og de med høyere utdanning trener oftest på treningsstudio Kilde: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre. Helsedirektoratet 2014 MOTTA NYHETSBREV FRA MELK.NO Send SMS til 2401 med kodeord: melk nyhetsbrev Du kan så velge et eller flere av 4 ulike nyhetsbrev: Kosthold, helse og livsstil Til deg som er helsepersonell Matlaging og inspirasjon Helse og ernæring for deg som jobber med barn og unge Følg oss på facebook og twitter! HVA SPISER DU TIL FROKOST? Se om du får i deg de næringsstoffene du trenger til frokost i frokostkalkulatoren på VISSTE DU AT VI BLOGGER? Les våre ansattes skråblikk på aktuelle saker om alt fra slanking blant gravide til havregrøt og sjokolademelk. 5

6 forskning Nå bør du få i deg mer vitamin D Anbefalt inntak av vitamin D har økt med over 30 prosent. De nye anbefalingene ble lansert av Helsedirektoratet tidligere i år og er basert på en stor, nordisk kunnskapsoppsummering. TEKST ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG, MELK.NO A NBEFALT DAGLIG INN- TAK for barn og voksne mellom ett og 75 år har økt fra 7,5 μg til 10 μg. Eldre over 75 år anbefales 20 μg hver dag. Økt kunnskap om sammenhengen mellom vitamin D-status og blant annet fall, benbrudd og utfall av hjertekarsykdom er hovedårsaken til et økt anbefalt inntak. For de fleste dekkes behovet for vitamin D med 10 μg forutsatt at man er noe ute i sola om sommeren. " Vitamin D trengs for at kalsium skal kunne bygge og vedlikeholde skjelettet. Mangel Vitamin D trengs for at kalsium skal kunne bygge og vedlikeholde skjelettet. Mangel kan hos både barn og voksne resultere i unormalt bløtt benvev. Hos barn kalles dette rakitt, hos voksne osteomalasi. I Norden er det vanskelig å få dekket behovet for vitamin D utelukkende med sollys. Hvis du er lite ute i dagslys, anbefales det å ta tilskudd året rundt, for eksempel tran. Dersom du eksponeres for sol om sommeren, bør du likevel ha et daglig inntak på 10 μg hele året. Det er vanlig med lavere verdier etter den mørke årstiden. Mørk hud og høy alder gir redusert kapasitet til å produsere vitamin D fra sollys. Andre med risiko for mangel er de som spiser lite fet fisk og de som dekker til store deler av huden utendørs. Noen kroniske sykdommer disponerer også for mangel. Jo mer jo bedre? Inntak av næringsstoffer i bestemte mengder er nødvendig for god helse, men doble doser er sjelden dobbelt så bra, snarere tvert imot. Dersom du får påvist mangel på vitamin D, bør lege følge opp bruk av tilskudd. Vitamin D er fettløselig og skilles ikke ut i urinen hvis inntaket overstiger behovet. Vitaminet lagres da i fettvev og lever. Et toksisk inntak skjer sjelden uten bruk av høydosetilskudd, og symptomer kan være høyt kalsiumnivå i blodet, nyrestein og nyresvikt. Øvre grense er satt FAKTA SJEKK SELV På Melk.no/verktoy kan du se hvor mye du får i deg og hvilke kilder som er de viktigste i ditt kosthold. til 50 ug per dag ved alder 1 11 år og 100 µg per dag ved alder over 11 år. Sammenheng med andre sykdommer Det forskes mye på vitamin D og risiko for diabetes type 1 og 2, overvekt, kreft, hjertekarsykdom, multippel sklerose, infeksjoner og høyt blodtrykk. Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi spesifikke anbefalinger. Får du i deg nok vitamin D? Det er sjelden nødvendig å måle vitamin D-status med en blodprøve. På www. melk.no/verktoy kan du se hvor mye vitamin D du får i deg og hvilke kilder som er de viktigste i ditt kosthold. 6

7 VITAMIN D Er et fettløselig vitamin Dannes i huden ved sollys og finnes hovedsakelig i fet fisk. Denne formen for vitamin D kalles vitamin D3 (kolekalsiferol) Omdannes til kalsidiol (25-OH-D3) i lever. Denne formen gjenspeiler vitamin D-status, men må videre omdannes til aktivt vitamin i nyrer, til kalsitriol (1,25-(OH)2-D3) Er nødvendig for å regulere kalsiumstoffskiftet i kroppen og kalsiumopptaket fra tarmen Er sammen med kalsium nødvendig for normal vekst og vedlikehold av skjelettet hos barn og voksne Er nødvendig for immunsystemets og musklenes normale funksjon Kilder: Nordic Nutrition Recommendations Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2014 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet NORDMENN OG VITAMIN D I FØLGE NORKOST 3: var gjennomsnittlig daglig inntak av vitamin D fra kosten kun 5,8 μg brukte omtrent halvparten av deltakerne kosttilskudd inkluderes tilskudd økte inntaket til 11 μg fikk aldersgruppen år i seg minst vitamin D fra kosten og aldersgruppen år mest MATVARER OG PROSENTVIS BIDRAG TIL DET TOTALE INNTAKET AV VITAMIN D: fisk og fiskeprodukter: 40 % egg: 17 % margarin: 16 % meieriprodukter: 15 % Ekstra lett melk og smør er beriket med vitamin D. Kilde: Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo og Mattilsynet Med 1 teskje (5 ml) tran får du i deg både 10 µg vitamin D og essensielle omega-3-fettsyrer SLIK KAN DU FÅ I DEG 10 µg VITAMIN D OM DAGEN Eksempel 1 Matvare Vitamin D (µg) 120 g laks 10 Eksempel 2 Matvare Vitamin D (µg) 3 glass ekstra lett melk (4,5 dl) 1,8 20 g smør eller margarin (til 4 brødskiver) 1,6 1 kokt egg 2,5 110 g makrell i tomat (til 2 4 brødskiver) 4,1 Til sammen 10 7

8 småstoff 20 MINUTTER TIL BEDRE HELSE Fysisk aktive oppnår i gjennomsnitt mellom 8 og 16 ekstra leveår med god helse. Tilstrekkelig aktivitet kan forebygge og behandle mer enn 30 diagnoser og tilstander. Men hvor mye mosjon skal egentlig til? Voksne oppfordres til minst 20 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet eller 75 minutter ukentlig med høy intensitet, eventuelt en kombinasjon av disse. Den positive effekten øker inntil en dobling av denne mengden aktivitet. Moderat intensitet Rask gange, snømåking, trappegang, og sykling er eksempler på moderat intensitet. Pusten skal gå raskere enn vanlig. Høy intensitet Jogging, raskt gange i bratt bakke og rask sykling er eksempler på høy intensitet. Pusten skal gå mye raskere enn vanlig. EKSEMPLER PÅ ANBEFALT MENGDE FYSISK AKTIVITET: Gir god helsegevinst: Gå raskt 2 x 10 minutter hver dag. Gjøre armhevinger og knebøy to ganger i uken, eventuelt flere styrkeøvelser. Har du en stillesittende jobb bør du reise deg og gå litt med jevne mellomrom. Gir ytterligere helsegevinst: Legg til jogging 2 x 40 minutter per uke eller doble lengden av gåturen beskrevet over. Dans i trappa «D!ne30» er Helsedirektoratets humoristiske oppfordring til aktivitet: Se sofasykling, babyløft og trappedans på Youtube.com, søk på Dine30 Få og gi inspirasjon på Facebooksiden Dine30 Kilder: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet BARNS AKTIVITET Barn anbefales minst 60 minutter fysisk aktivitet per dag med en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Aktivitet med høy intensitet minst tre dager per uke. 8

9 oppskrifter Sunn mat i farta Dårlig tid behøver ikke å bety dårlig mat. Her er noen forslag til sunn og enkel mat du kan tilberede selv. TEKST KJERSTI SELSETH, FAGLÆRER I ERNÆRING, HELSE OG MILJØ, MELK.NO MÜSLIBLANDING (10 små porsj.) Denne blandingen er enkel å lage og smaker knallgodt. Müsliblanding kan være et fint alternativ til et raskt og enkelt mellommåltid når du er på farta. Ha med deg blandingen i en tett boks, kjøp melk eller yoghurt og ha på. Husk skje! 2 ½ dl store havregryn 3 dl 4-korn ½ dl solsikkekjerner ½ dl linfrø ½ dl sesamfrø med skall 30 g valnøttkjerner, hakkede 4 ss honning 3 ss vann 1 dl rosiner ½ ss malt kanel Ha gryn, korn, frø og nøtter i en bolle. Bland sammen vann og honning og rør dette inn i blandingen. Fordel blandingen i en langpanne med bakepapir. Stek ved 180 C i ca. 20 minutter. Rør i blandingen av og til. Tilsett kanel og rosiner etter at blandingen er tatt ut av ovnen. La blandingen bli kald før du har den over i en tett boks. En frokostporsjon kan for eksempel være 75 gram, mens et mellommåltid kan være 50 gram. 50 gram müsliblanding med 1,5 dl skummet melk: 195 kcal. Næringsinnhold i 50 gram müsli med 150 ml skummet melk: Kcal 250 / Protein 10 g / Fett 7,5 g Karbohydrat 32,5 g / Kostfiber 5,2 g Kalsium 212 mg MATMUFFINS (12 stk.) Disse matmuffinsene er noe helt annet enn de søte muffinsene vi vanligvis ser. De er fylt med smakfulle grønnsaker og andre godsaker. Bare fantasien setter grenser for hva de kan fylles med. Lag en porsjon og frys dem ned. Ta opp en eller to og ha dem som et mellommåltid. 1 rødløk 1 rød paprika 100 g fersk spinat 2 ss smør 4 egg 1 beger mager kesam (3 dl) 3 dl hvetemel 3 dl grov sammalt hvete 2 ts bakepulver ½ ts salt 150 g ost (hvitost, fetaost etc) Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og spinat i biter. Fres grønnsakene myke i smør i en panne. Rør sammen egg og kesam. Bland i mel, salt og bakepulver. Bland deretter inn grønnsakene og osten. Fyll røren med spiseskje i store smurte muffinsformer eller store papirformer. Stekes midt i stekeovnen ved 200 C i minutter. Næringsinnhold per stykk: Kcal 185 / Protein 12 g / Fett 6,5 g Karbohydrat 19,5 g / Kostfiber 2,7 g Kalsium 118 mg SMARTE TIPS FOR FOLK I FARTA: Ha med matpakke (f.eks. grovbrød med ost og paprika). Det er flere grunner til at dette kan være lurt. Det er blant annet lettere å spise regelmessig og å unngå usunne fristelser. Bruk gjerne frosne brødskiver, så holder matpakken seg ferskere lenger. Alternativ matpakke til brød med pålegg kan være matmuffins eller kornblanding. De fleste kiosker, bensinstasjoner og butikker selger kald melk og yoghurt som du kan ha ved siden av matpakken. Er det tett mellom avtalene og liten tid til matlaging? Det finnes nå flere sunne, ferdiglagde mellommåltider i butikkene, som cottage cheese med nøtter, ferdig havregrøt, yoghurt eller skyr med korn. For flere oppskrifter, se Over 100 av oppskriftene er med instruksjonsvideo. 9

10 livsstil Er meieriprodukter gunstig ved fedme? Inntak av meieriprodukter kan bidra til vektnedgang for personer med fedme. Det viser en svensk systematisk litteraturoversikt. TEKST ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG, MELK.NO F OR Å FORBEDRE SVENSK praksis har SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) forsøkt å kartlegge hvilke råd som virker best for vektnedgang og risiko for livsstilssykdommer hos personer med fedme. Flere koster fungerer Med tanke på vektnedgang var det på lang sikt (>6 måneder) ingen forskjeller mellom lavkarbokost, lavfettkost, høyproteinkost, middelhavskost eller kost med lav GI (Glykemisk Indeks). På kort sikt (<6 måneder) ga lavkarbokost et noe større vekttap enn lavfettkost. For å opprettholde vekttap kom lavfettkost med lav GI og/ eller høyt proteininnhold best ut. " Helsedirektoratet anbefaler: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Trenger ikke trene? Fysisk aktivitet kan muligens øke effekten av en energiredusert kost med et noe større vekttap, men få studier har vist en klar effekt. Uansett gir fysisk aktivitet bedre livskvalitet, redusert sykelighet og økt overlevelse, også hos personer med fedme. Melk og kaffe positivt En reduksjon i inntak av søtede drikker bidro til vektnedgang, mens et høyt inntak så ut til å øke risikoen for diabetes type 2. Risikoen for diabetes var redusert hos de som drakk mye kaffe. Personer som inkluderte mye meieriprodukter i kosten gikk ned mer i vekt enn de som spiste mindre, selv med et likt totalt energiinntak. Dette gjaldt særlig melk. Råd om meieriprodukter Forfatterne skriver at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å fraråde personer med fedme å innta melk og meieriprodukter generelt, snarere tvert imot. For noen av dem med fedme kan det være fornuftig å holde seg til oster BMI I studien ble fedme definert som kroppsmasseindeks (KMI/ BMI) 30 kg/m2 eller midjeomkrets 102 cm for menn og 88 for kvinner. BMI kan regnes ut med BMI-kalkulatoren på verktoy/bmi-kalkulator/ med lavt energiinnhold. Fettinnholdet i meieriproduktene er ikke oppgitt i alle de inkluderte studiene. Årsaken til den observerte effekten er uviss, men kan ha sammenheng med innholdet av kalsium, protein eller fett. Kilde: SBU. Mat vid fetma. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); SBU-rapport nr 218. ISBN Les hele rapporten på 10

11 småstoff MER PROTEIN STYRKER SENIORER Med alderen reduseres muskelmassen gradvis. Stadig mer forskning viser at dette kan utsettes og behandles gjennom et tilstrekkelig protein- og energiinntak helst kombinert med mosjon. Eldre (>65 år) har en energiomsetning som gjør at de trenger mer protein enn yngre for å opprettholde muskler og styrke. Det slo den nordiske ekspertgruppen fast da de økte anbefalingene fra 1,0 til 1,2 g/kg kroppsvekt per dag. Norske anbefalinger er basert på dette. «Use it or lose it» Sarkopeni er det samme som aldersrelatert muskelsvinn og medfører tap av muskelstyrke og utholdenhet. Fysisk aktivitet og nok protein motvirker utvikling av sarkopeni hver for seg, og effektene forsterkes i tillegg av hverandre. På denne måten kan mobilitet, grad av selvhjulpenhet og livskvalitet bevares. En utfordring er at en del eldre, spesielt de som mottar omsorgstjenester, har et inadekvat inntak av både energi og protein. Energibehovet må dekkes for at proteinet i kosten skal nyttiggjøres best mulig. Underernæring og sykdom kan ytterligere øke behovet for protein. Måltider og melk Muligens er det gunstig å innta protein i bestemte doser fordelt utover dagen. Noen studier tyder også på at det kan være en fordel at proteinet inneholder mye av aminosyren leucin, noe blant annet melkeprotein gjør. Kilder: Nordic Nutrition Recommendations 2012 Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2014 NORDMENN HAR FÅTT SMAKEN PÅ YOGHURT Særlig kraftig økning i salget har yoghurt naturell. Melkeforbruket går fortsatt nedover, men nedgangen er mindre enn før. I 2013 drakk nordmenn i gjennomsnitt 2,5 dl melk hver dag. Ekstra lett melk, som er tilsatt vitamin D, er etter lettmelk den mest foretrukne melkevarianten. Salget av ekstra lett melk øker fortsatt. Tre porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer kalsiuminntaket og gir i tillegg tilskudd av proteiner, jod, B2, B12 og fosfor. 11

12 myter om melk «Jeg får nok kalsium fra andre matvarer enn melk og meieriprodukter» FAKTA: Frukt/bær/grønnsaker, brød og kjøtt/fisk bidrar med henholdsvis 8, 6 og 5 prosent av kalsiuminntaket i det norske kostholdet, ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 3. Melk og meieriprodukter bidrar med 67 prosent av kalsiuminntaket, og tas dette ut av beregningen er det daglige inntaket av kalsium cirka 250 mg. Behovet til en voksen person er 800 mg kalsium hver dag. Det kan derfor være utfordrende å dekke kalsiumbehovet med andre matvarer. Inntak av tre porsjoner meieriprodukter daglig sikrer kalsiuminntaket så fremt kostholdet ellers er variert. En porsjon kan for eksempel være: TO SKIVER GULOST (20 G) ETT HALVT BEGER KESAM ELLER RØMME ETT GLASS MELK (1,5 DL) ETT BEGER SKYR ETT LITE BEGER YOGHURT Hvilke kilder til kalsium har du i ditt kosthold? Prøv kalsiumkalkulatoren på og se om du får i deg nok! HVEM ER VI? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vår oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter. Melk.no er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge og eies av TINE, Q-Meieriene og Synnøve Finden. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo Grønt nummer: , telefon: e-post: Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Elisabeth Adolfsen Høisæther Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen For spørsmål om abonnement, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: Internett: e-post: Blogg: Facebook: facebook.com/melk.no 12

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder

Fokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA, SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke

SMOOTHIES. Enklere blir det ikke BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Nasjonale retningslinjer/råd

Nasjonale retningslinjer/råd Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN

JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Velg sunnere på idrettsarenaen

Velg sunnere på idrettsarenaen Velg sunnere på idrettsarenaen Foredrag for Askim rideklubb Ernæringsfysiolog Julia Kienlin Askim rideklubb; Hva er Velg sunnere på idrettsarenaen Klubbkvelder Praktiske grep i kiosken Leverandøravtaler

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT

MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Foto: Jens Erik Nilsen Foto: Nordland Gymnastikk og Turnkrets Foto: Norges idrettsforbund MAT PÅ IDRETTSARRANGEMENT Påvirker maten innsatsen? Mat som grovt brød, kornblandinger, fullkornspasta/-ris, potet,

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013

Eldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»

Mellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag» 15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim

Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske

Detaljer

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)

MATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) MATPAKKETIPS Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) TRYKKESANDWICH Bruk former som inspirerer til å spise en god lunsj... 1 porsjon 2 skiver Eldorado Kornbrød leverpostei 1 skive gulost

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr

Detaljer

Meny for kick-start fasen Norge

Meny for kick-start fasen Norge Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN

LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN LÆRERVEILEDNING TIL FROKOST I SKOLEN Frokost er dagens kanskje viktigste måltid. Etter en natts søvn trenger kroppen energi for å komme i gang, og for bryte fasten som har oppstått i løpet av natten. En

Detaljer

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015

Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 Sunt Påfyll Selbu skole 8. trinn - vår 2015 O Hilde Ravnå Bjørnstad Ernæringsfysiolog & Pedagog Værnesregionen DMS Breidablikkveien 1, 7500 Stjørdal Tlf : 918 71 292 Mail: frisklivssentralen@varnesregionen.no

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Mandag 10. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert forsiden

Detaljer

Start dagen med TINE

Start dagen med TINE Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte

Detaljer

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?

PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001

Sunnere. Oppskrifter på. 10 smakfulle kaker NO-002-001 Sunnere Oppskrifter på 10 smakfulle kaker Inneholder Naturlig - 0 kalorier NO-002-001 Én mix mange muligheter Nå får du hjelp til å lage favorittkakene dine helt uten sukker og hvetemel! Med denne kakemixen

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.

Du får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder. Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Måltidets mange funksjoner

Måltidets mange funksjoner Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen

Detaljer

Kosthold for idrettsutøvere

Kosthold for idrettsutøvere Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02.

Oppskrift 05. Oppskrift 06. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. skilpadder og krokodiller Oppskrift 01. Grove Scones Oppskrift 05. Byggmelslapper Grove horn med ost og skinke Oppskrift 02. Oppskrift 06. Frokostblanding Oppskrift 07. Tortilla med bygg Oppskrift 03.

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite

Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Energi- og næringstett kost Tips og ideer når matinntaket blir for lite Kurs om langtidsoksygenbehandling Onsdag 8. juni 2016 1 Mat er medisin Utilstrekkelig ernæring allmenntilstand muskulatur immunforsvar

Detaljer

Riktig ernæring for optimal rehabilitering

Riktig ernæring for optimal rehabilitering Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer

Detaljer