Vi har en stor og viktig oppgave. Sunn mat i farta. Gunstig ved fedme? Få i deg mer vitamin D. Protein styrker seniorer
|
|
- Jonatan Johannessen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 01 14 MEIERIPRODUKTER ERNÆRING LIVSSTIL KUNNSKAP Gunstig ved fedme? 10 Inntak av meieriprodukter kan bidra til vektnedgang, viser forskning Få i deg mer vitamin D 6 Anbefalt inntak har økt med over 30 prosent for både barn og voksne. Protein styrker seniorer 11 Med alderen reduseres muskelmassen gradvis. Dette kan forebygges. Sunn mat i farta 9 Dårlig tid behøver ikke å bety dårlig mat. Her er praktiske tips og oppskrifter. Send SMS til 2401 med kodeord MELK og få bladet tilsendt i posten helt uten kostnad. Vi har en stor og viktig oppgave 3 Det sier Therese Mathisen ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat
2 intervju THERESE MATHISEN Startet selskapet Thema Nutrition i Veileder private kunder og underviser ved skoler og barnehager, arbeidsplasser og idrettslag samt universiteter og høyskoler, i tillegg til å skrive fagartikler og kommentere ernæringsspørsmål i media. Cand. mag. ved Universitetet i Oslo, masterstudier innen idrettsernæring ved universitetet i Loughborough, England. Avla avsluttende mastereksamen ved Norges Idrettshøgskole. Har konkurrert i flere idretter og oppnådde best resultater som aktiv styrkeløfter, med flere pallplasseringer i NM i styrkeløft Therese Mathisen Det finnes ingen enkle løsninger 2
3 Ernæringsfysiologer bør spille en større rolle i samfunnet, mener ernæringsfysiolog og doktorgradsstipendiat Therese Mathisen. Men hvordan nå den store gruppen mennesker som kan ha størst utbytte av kostholdsveiledning? TEKST TORMOD AADNESEN FOTO KETIL JACOBSEN V I HAR GJORT DET lettvint for oss selv i hverdagen. Men som samfunn har vi havnet på feil spor, sier Therese Mathisen, ernæringsfysiolog, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøg-skole (se egen sak) og tidligere toppidretts-utøver. På kort sikt er det behagelig, men på lang sikt blir det vanskeligere for oss å ivareta god helse. Og når vi forsøker å komme tilbake på riktig spor, er det vanskelig å vite hvem og hva vi kan stole på, sier Mathisen. Hun mener det er lett å miste oversikten over de overordnede faktorene som har betydning for helse og vekt. I stedet tror mange at det er noe galt med dem selv. De peker på matintoleranse, lav forbrenning etc., eller leter etter «mirakel-kurer» ettersom tradisjonelle kostholdsråd ser ut til å feile. Dagens helseutfordringer og vektproblemer legger virkelig til rette for at ernæringsfysiologer kan spille en større rolle, sier hun. Flom av tilbud Råd om kosthold og trening møter oss over alt, ikke minst i media. Det er ikke enkelt for folk å forholde seg til havet av anbefalinger, slår Mathisen fast. Mange blir fortvilet når det ene etter det andre nye kjøres fram og fagpersoner settes opp mot hverandre i aviser og ukeblader, sier hun. Som synlig fagperson risikerer man altså å bli en del av dette forvirrende budskapet, men Mathisen velger likevel å være tilgjengelig for media. Det er viktig at vi som fagpersoner står fram. I motsetning til en rekke andre kostholdsvitere har ernæringsfysiologer faktabasert kunnskap som setter oss i stand til å se helhetlig på spørsmål om kosthold og helse, sier Mathisen. Vanskelige idealer Trenere, kostholdsveiledere og andre har også et ansvar med hensyn til hvilke signaler de sender ut, understreker Mathisen. Mange bruker sosiale medier til å fronte mat, trening, bilder av seg selv og slagord relatert til disiplin. TALL & FAKTA 30% FYSISK AKTIVITET Kun 30 prosent er så fysisk aktive som anbefalt 1 26% TRENING 26 prosent trener på treningsstudio 1 1 Helsedirektoratet 2014 Det skjer kanskje ut fra et ønske om å motivere og gi gode tips og trolig en smule forfengelighet. Men de som lar seg inspirere, har allerede tilsvarende livsstil. Flertallet blir frustrert og gir opp fordi idealet blir for fjernt fra egen hverdag og mestringsevne, mener Mathisen. Hun minner i tillegg om at en del av dem som søker hjelp til vektreduksjon og som gjerne har «prøvd alt», kan ha en spiseforstyrrelse eller en forstyrret spiseatferd. I slike tilfeller bør man først og fremst jobbe for stabilisering av normal spise- og treningsatferd, sette realistiske mål og akseptere sine forutsetninger alle kan ikke bli supertynne! Da kan en eventuell reduksjon av vekt komme naturlig uten at det har vært hovedfokus, sier Mathisen. Hun råder veiledere til å gjennomføre en skikkelig kartlegging av vekthistorikk, menstruasjonshistorie for kvinner (forstyrrelser kan si noe om spiseatferd, vekt- og helsesituasjonen) samt tanker og forhold til mat og trening. Fysisk aktivitet Som tidligere idrettsutøver er Mathisen opptatt av forholdet mellom fysisk aktivitet og kosthold. Trening er den beste forebyggende medisinen, og det er fullt mulig å være overvektig og sunn, så lenge den fysiske formen og arbeidskapasiteten er god. Trening har også en rekke gode psykologiske effekter. Vi vet at bare 20 prosent av befolkningen legger vekt på fysisk aktivitet, en sentral del av en sunn livsstil. Resten har mye å gå på i forhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Foreløpig vet vi ikke sikkert hvordan vi kan nå fram til og motivere denne gruppen. Men den inaktive delen av befolkningen peker selv på tre ting: Fleksibilitet i tid, lokale/nære tilbud og lavterskeltilbud. Jeg kan ikke annet enn se at personlig trener-bransjen har et stort marked å ta av hvis de våger å bevege seg ut av treningssentrene sine! Koker ned til motivasjon Til syvende og sist handler den enkeltes helse om motivasjon for endring og strategier for mestring, understreker Mathisen. Det kan være ubehagelig å ta valgene som gir bedre helse og funksjonsevne. Da beveger vi oss inn i psykologien og kunnskap om menneskelig atferd. Dette er kunnskap som kan være avgjørende for å lykkes, men som dessverre mangler i " Råd om kosthold og trening møter oss over alt. utdanningen av ernæringsfysiologer. Hun framhever at det for ofte kun fokuseres på atferd, «tren mer, spis bedre», uten at man finner svar på hva som ligger til grunn for den enkeltes valg, og hva som kan motivere til livsvarig endring. Slik kan vi lett bli en del av kundens egen statistikk: «Jeg har prøvd dette også, og det hjalp heller ikke». Nøkkelen til varig endring Et godt forarbeid, små steg og tett oppfølging er nøkkelen til varig endring. Det handler om å avdekke den enkeltes barrierer og legge til rette for at endringer kan gli greit inn i hverdagen. Start med en grundig kartlegging. Bli enige om de første delmålene. Gi kunden tid til å ta de første stegene, men vent ikke for lenge. Det viser seg ofte at motivasjonen synker raskt hvis det ikke haster litt. De fleste presterer best under litt press, også når det gjelder kostholdsendringer. Deretter er det ideelt med jevnlige møtepunkter for å følge opp og sette nye mål, sier Mathisen, som mener det også er rom for å tenke utenfor boksen. Kanskje kan en ernæringsfysiolog også delta på handletur, bli med på matlaging og ukeplanlegging av måltider etc. Da kan man fungere som en personlig ernæringsfysiolog, en «PE». 3
4 Det er mange gode argumenter for flere behandlingsmetoder, sier Therese Mathisen. 3TIPS THERESES TIPS TIL KOSTHOLDSVEILEDERE Det finnes ingen standardløsninger. Små steg er lettest å få til, ikke server fasiten med en gang. Hold deg faglig oppdatert. Oppsøk fakta i vitenskaplige artikler og studier, vær kritisk til skiftende budskap i media og fra helsekostbransjen. TRE GODE GRUNNER TIL Å TA PÅ DEG UNDERVISNING: Du må lese deg opp. Du får bryne deg på nye problemstillinger. Du kan bygge nettverk. Tester behandling for spiseforstyrrelser Therese Mathisen har jobbet med sin doktorgrad ved Norges Idrettshøgskole siden høsten Hun er prosjektansvarlig i en tverrfaglig gruppe som tester en ny behandlingsmetode for spiseforstyrrelser under ledelse av professor Jorun Sundgot-Borgen og professor Jan Rosenvinge. I dag er kognitiv atferdsterapi en godt dokumentert metode som foretrekkes i behandling av bulimi. Atferdsterapi hjelper omkring halvparten i denne gruppen, sier Mathisen. Det er mange gode argumenter for flere behandlingsmetoder. Vi har tro på at veiledning og opplæring innen kosthold og trening kan gi god effekt hos mange pasienter. Vi er godt i gang med å teste dette, og rekrutterer fortløpende personer som vil delta i et 16 uker langt behandlingsopplegg. Totalt ønsker vi deltakelse fra 150 personer. Disse skal følges opp i inntil tre år, sier Mathisen. Prosjektet er ferdig tidligst i 2016, med forventet endelig avslutning i Les mer og informer gjerne om studien til pasienter, bekjente eller behandlere: 4
5 småstoff MENN I 30-ÅRENE MINDRE AKTIVE ENN 70-ÅRINGER 70 prosent er mindre fysisk aktive enn anbefalt Kvinner er mer aktive enn menn 50- og 60-åringer er mer aktive enn 30-åringer Mest stillesittende tid har menn, de med høyere utdanning, 20-åringer og overvektige Kvinner, unge og de med høyere utdanning trener oftest på treningsstudio Kilde: Fysisk aktivitetsnivå blant voksne og eldre. Helsedirektoratet 2014 MOTTA NYHETSBREV FRA MELK.NO Send SMS til 2401 med kodeord: melk nyhetsbrev Du kan så velge et eller flere av 4 ulike nyhetsbrev: Kosthold, helse og livsstil Til deg som er helsepersonell Matlaging og inspirasjon Helse og ernæring for deg som jobber med barn og unge Følg oss på facebook og twitter! HVA SPISER DU TIL FROKOST? Se om du får i deg de næringsstoffene du trenger til frokost i frokostkalkulatoren på VISSTE DU AT VI BLOGGER? Les våre ansattes skråblikk på aktuelle saker om alt fra slanking blant gravide til havregrøt og sjokolademelk. 5
6 forskning Nå bør du få i deg mer vitamin D Anbefalt inntak av vitamin D har økt med over 30 prosent. De nye anbefalingene ble lansert av Helsedirektoratet tidligere i år og er basert på en stor, nordisk kunnskapsoppsummering. TEKST ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG, MELK.NO A NBEFALT DAGLIG INN- TAK for barn og voksne mellom ett og 75 år har økt fra 7,5 μg til 10 μg. Eldre over 75 år anbefales 20 μg hver dag. Økt kunnskap om sammenhengen mellom vitamin D-status og blant annet fall, benbrudd og utfall av hjertekarsykdom er hovedårsaken til et økt anbefalt inntak. For de fleste dekkes behovet for vitamin D med 10 μg forutsatt at man er noe ute i sola om sommeren. " Vitamin D trengs for at kalsium skal kunne bygge og vedlikeholde skjelettet. Mangel Vitamin D trengs for at kalsium skal kunne bygge og vedlikeholde skjelettet. Mangel kan hos både barn og voksne resultere i unormalt bløtt benvev. Hos barn kalles dette rakitt, hos voksne osteomalasi. I Norden er det vanskelig å få dekket behovet for vitamin D utelukkende med sollys. Hvis du er lite ute i dagslys, anbefales det å ta tilskudd året rundt, for eksempel tran. Dersom du eksponeres for sol om sommeren, bør du likevel ha et daglig inntak på 10 μg hele året. Det er vanlig med lavere verdier etter den mørke årstiden. Mørk hud og høy alder gir redusert kapasitet til å produsere vitamin D fra sollys. Andre med risiko for mangel er de som spiser lite fet fisk og de som dekker til store deler av huden utendørs. Noen kroniske sykdommer disponerer også for mangel. Jo mer jo bedre? Inntak av næringsstoffer i bestemte mengder er nødvendig for god helse, men doble doser er sjelden dobbelt så bra, snarere tvert imot. Dersom du får påvist mangel på vitamin D, bør lege følge opp bruk av tilskudd. Vitamin D er fettløselig og skilles ikke ut i urinen hvis inntaket overstiger behovet. Vitaminet lagres da i fettvev og lever. Et toksisk inntak skjer sjelden uten bruk av høydosetilskudd, og symptomer kan være høyt kalsiumnivå i blodet, nyrestein og nyresvikt. Øvre grense er satt FAKTA SJEKK SELV På Melk.no/verktoy kan du se hvor mye du får i deg og hvilke kilder som er de viktigste i ditt kosthold. til 50 ug per dag ved alder 1 11 år og 100 µg per dag ved alder over 11 år. Sammenheng med andre sykdommer Det forskes mye på vitamin D og risiko for diabetes type 1 og 2, overvekt, kreft, hjertekarsykdom, multippel sklerose, infeksjoner og høyt blodtrykk. Det finnes foreløpig ikke tilstrekkelig kunnskap til å gi spesifikke anbefalinger. Får du i deg nok vitamin D? Det er sjelden nødvendig å måle vitamin D-status med en blodprøve. På www. melk.no/verktoy kan du se hvor mye vitamin D du får i deg og hvilke kilder som er de viktigste i ditt kosthold. 6
7 VITAMIN D Er et fettløselig vitamin Dannes i huden ved sollys og finnes hovedsakelig i fet fisk. Denne formen for vitamin D kalles vitamin D3 (kolekalsiferol) Omdannes til kalsidiol (25-OH-D3) i lever. Denne formen gjenspeiler vitamin D-status, men må videre omdannes til aktivt vitamin i nyrer, til kalsitriol (1,25-(OH)2-D3) Er nødvendig for å regulere kalsiumstoffskiftet i kroppen og kalsiumopptaket fra tarmen Er sammen med kalsium nødvendig for normal vekst og vedlikehold av skjelettet hos barn og voksne Er nødvendig for immunsystemets og musklenes normale funksjon Kilder: Nordic Nutrition Recommendations Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2014 Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet NORDMENN OG VITAMIN D I FØLGE NORKOST 3: var gjennomsnittlig daglig inntak av vitamin D fra kosten kun 5,8 μg brukte omtrent halvparten av deltakerne kosttilskudd inkluderes tilskudd økte inntaket til 11 μg fikk aldersgruppen år i seg minst vitamin D fra kosten og aldersgruppen år mest MATVARER OG PROSENTVIS BIDRAG TIL DET TOTALE INNTAKET AV VITAMIN D: fisk og fiskeprodukter: 40 % egg: 17 % margarin: 16 % meieriprodukter: 15 % Ekstra lett melk og smør er beriket med vitamin D. Kilde: Norkost 3. En landsomfattende kostholdsundersøkelse blant menn og kvinner i Norge i alderen år, Helsedirektoratet, Universitetet i Oslo og Mattilsynet Med 1 teskje (5 ml) tran får du i deg både 10 µg vitamin D og essensielle omega-3-fettsyrer SLIK KAN DU FÅ I DEG 10 µg VITAMIN D OM DAGEN Eksempel 1 Matvare Vitamin D (µg) 120 g laks 10 Eksempel 2 Matvare Vitamin D (µg) 3 glass ekstra lett melk (4,5 dl) 1,8 20 g smør eller margarin (til 4 brødskiver) 1,6 1 kokt egg 2,5 110 g makrell i tomat (til 2 4 brødskiver) 4,1 Til sammen 10 7
8 småstoff 20 MINUTTER TIL BEDRE HELSE Fysisk aktive oppnår i gjennomsnitt mellom 8 og 16 ekstra leveår med god helse. Tilstrekkelig aktivitet kan forebygge og behandle mer enn 30 diagnoser og tilstander. Men hvor mye mosjon skal egentlig til? Voksne oppfordres til minst 20 minutter daglig aktivitet med moderat intensitet eller 75 minutter ukentlig med høy intensitet, eventuelt en kombinasjon av disse. Den positive effekten øker inntil en dobling av denne mengden aktivitet. Moderat intensitet Rask gange, snømåking, trappegang, og sykling er eksempler på moderat intensitet. Pusten skal gå raskere enn vanlig. Høy intensitet Jogging, raskt gange i bratt bakke og rask sykling er eksempler på høy intensitet. Pusten skal gå mye raskere enn vanlig. EKSEMPLER PÅ ANBEFALT MENGDE FYSISK AKTIVITET: Gir god helsegevinst: Gå raskt 2 x 10 minutter hver dag. Gjøre armhevinger og knebøy to ganger i uken, eventuelt flere styrkeøvelser. Har du en stillesittende jobb bør du reise deg og gå litt med jevne mellomrom. Gir ytterligere helsegevinst: Legg til jogging 2 x 40 minutter per uke eller doble lengden av gåturen beskrevet over. Dans i trappa «D!ne30» er Helsedirektoratets humoristiske oppfordring til aktivitet: Se sofasykling, babyløft og trappedans på Youtube.com, søk på Dine30 Få og gi inspirasjon på Facebooksiden Dine30 Kilder: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet. Helsedirektoratet BARNS AKTIVITET Barn anbefales minst 60 minutter fysisk aktivitet per dag med en kombinasjon av moderat og høy intensitet. Aktivitet med høy intensitet minst tre dager per uke. 8
9 oppskrifter Sunn mat i farta Dårlig tid behøver ikke å bety dårlig mat. Her er noen forslag til sunn og enkel mat du kan tilberede selv. TEKST KJERSTI SELSETH, FAGLÆRER I ERNÆRING, HELSE OG MILJØ, MELK.NO MÜSLIBLANDING (10 små porsj.) Denne blandingen er enkel å lage og smaker knallgodt. Müsliblanding kan være et fint alternativ til et raskt og enkelt mellommåltid når du er på farta. Ha med deg blandingen i en tett boks, kjøp melk eller yoghurt og ha på. Husk skje! 2 ½ dl store havregryn 3 dl 4-korn ½ dl solsikkekjerner ½ dl linfrø ½ dl sesamfrø med skall 30 g valnøttkjerner, hakkede 4 ss honning 3 ss vann 1 dl rosiner ½ ss malt kanel Ha gryn, korn, frø og nøtter i en bolle. Bland sammen vann og honning og rør dette inn i blandingen. Fordel blandingen i en langpanne med bakepapir. Stek ved 180 C i ca. 20 minutter. Rør i blandingen av og til. Tilsett kanel og rosiner etter at blandingen er tatt ut av ovnen. La blandingen bli kald før du har den over i en tett boks. En frokostporsjon kan for eksempel være 75 gram, mens et mellommåltid kan være 50 gram. 50 gram müsliblanding med 1,5 dl skummet melk: 195 kcal. Næringsinnhold i 50 gram müsli med 150 ml skummet melk: Kcal 250 / Protein 10 g / Fett 7,5 g Karbohydrat 32,5 g / Kostfiber 5,2 g Kalsium 212 mg MATMUFFINS (12 stk.) Disse matmuffinsene er noe helt annet enn de søte muffinsene vi vanligvis ser. De er fylt med smakfulle grønnsaker og andre godsaker. Bare fantasien setter grenser for hva de kan fylles med. Lag en porsjon og frys dem ned. Ta opp en eller to og ha dem som et mellommåltid. 1 rødløk 1 rød paprika 100 g fersk spinat 2 ss smør 4 egg 1 beger mager kesam (3 dl) 3 dl hvetemel 3 dl grov sammalt hvete 2 ts bakepulver ½ ts salt 150 g ost (hvitost, fetaost etc) Skrell og grovhakk løken. Skjær paprika og spinat i biter. Fres grønnsakene myke i smør i en panne. Rør sammen egg og kesam. Bland i mel, salt og bakepulver. Bland deretter inn grønnsakene og osten. Fyll røren med spiseskje i store smurte muffinsformer eller store papirformer. Stekes midt i stekeovnen ved 200 C i minutter. Næringsinnhold per stykk: Kcal 185 / Protein 12 g / Fett 6,5 g Karbohydrat 19,5 g / Kostfiber 2,7 g Kalsium 118 mg SMARTE TIPS FOR FOLK I FARTA: Ha med matpakke (f.eks. grovbrød med ost og paprika). Det er flere grunner til at dette kan være lurt. Det er blant annet lettere å spise regelmessig og å unngå usunne fristelser. Bruk gjerne frosne brødskiver, så holder matpakken seg ferskere lenger. Alternativ matpakke til brød med pålegg kan være matmuffins eller kornblanding. De fleste kiosker, bensinstasjoner og butikker selger kald melk og yoghurt som du kan ha ved siden av matpakken. Er det tett mellom avtalene og liten tid til matlaging? Det finnes nå flere sunne, ferdiglagde mellommåltider i butikkene, som cottage cheese med nøtter, ferdig havregrøt, yoghurt eller skyr med korn. For flere oppskrifter, se Over 100 av oppskriftene er med instruksjonsvideo. 9
10 livsstil Er meieriprodukter gunstig ved fedme? Inntak av meieriprodukter kan bidra til vektnedgang for personer med fedme. Det viser en svensk systematisk litteraturoversikt. TEKST ELISABETH ADOLFSEN HØISÆTHER, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG, MELK.NO F OR Å FORBEDRE SVENSK praksis har SBU (Statens beredning för medicinsk utvärdering) forsøkt å kartlegge hvilke råd som virker best for vektnedgang og risiko for livsstilssykdommer hos personer med fedme. Flere koster fungerer Med tanke på vektnedgang var det på lang sikt (>6 måneder) ingen forskjeller mellom lavkarbokost, lavfettkost, høyproteinkost, middelhavskost eller kost med lav GI (Glykemisk Indeks). På kort sikt (<6 måneder) ga lavkarbokost et noe større vekttap enn lavfettkost. For å opprettholde vekttap kom lavfettkost med lav GI og/ eller høyt proteininnhold best ut. " Helsedirektoratet anbefaler: La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet. Trenger ikke trene? Fysisk aktivitet kan muligens øke effekten av en energiredusert kost med et noe større vekttap, men få studier har vist en klar effekt. Uansett gir fysisk aktivitet bedre livskvalitet, redusert sykelighet og økt overlevelse, også hos personer med fedme. Melk og kaffe positivt En reduksjon i inntak av søtede drikker bidro til vektnedgang, mens et høyt inntak så ut til å øke risikoen for diabetes type 2. Risikoen for diabetes var redusert hos de som drakk mye kaffe. Personer som inkluderte mye meieriprodukter i kosten gikk ned mer i vekt enn de som spiste mindre, selv med et likt totalt energiinntak. Dette gjaldt særlig melk. Råd om meieriprodukter Forfatterne skriver at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å fraråde personer med fedme å innta melk og meieriprodukter generelt, snarere tvert imot. For noen av dem med fedme kan det være fornuftig å holde seg til oster BMI I studien ble fedme definert som kroppsmasseindeks (KMI/ BMI) 30 kg/m2 eller midjeomkrets 102 cm for menn og 88 for kvinner. BMI kan regnes ut med BMI-kalkulatoren på verktoy/bmi-kalkulator/ med lavt energiinnhold. Fettinnholdet i meieriproduktene er ikke oppgitt i alle de inkluderte studiene. Årsaken til den observerte effekten er uviss, men kan ha sammenheng med innholdet av kalsium, protein eller fett. Kilde: SBU. Mat vid fetma. En systematisk litteraturöversikt. Stockholm: Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU); SBU-rapport nr 218. ISBN Les hele rapporten på 10
11 småstoff MER PROTEIN STYRKER SENIORER Med alderen reduseres muskelmassen gradvis. Stadig mer forskning viser at dette kan utsettes og behandles gjennom et tilstrekkelig protein- og energiinntak helst kombinert med mosjon. Eldre (>65 år) har en energiomsetning som gjør at de trenger mer protein enn yngre for å opprettholde muskler og styrke. Det slo den nordiske ekspertgruppen fast da de økte anbefalingene fra 1,0 til 1,2 g/kg kroppsvekt per dag. Norske anbefalinger er basert på dette. «Use it or lose it» Sarkopeni er det samme som aldersrelatert muskelsvinn og medfører tap av muskelstyrke og utholdenhet. Fysisk aktivitet og nok protein motvirker utvikling av sarkopeni hver for seg, og effektene forsterkes i tillegg av hverandre. På denne måten kan mobilitet, grad av selvhjulpenhet og livskvalitet bevares. En utfordring er at en del eldre, spesielt de som mottar omsorgstjenester, har et inadekvat inntak av både energi og protein. Energibehovet må dekkes for at proteinet i kosten skal nyttiggjøres best mulig. Underernæring og sykdom kan ytterligere øke behovet for protein. Måltider og melk Muligens er det gunstig å innta protein i bestemte doser fordelt utover dagen. Noen studier tyder også på at det kan være en fordel at proteinet inneholder mye av aminosyren leucin, noe blant annet melkeprotein gjør. Kilder: Nordic Nutrition Recommendations 2012 Integrating nutrition and physical activity. Nordic Council of Ministers, Copenhagen 2014 NORDMENN HAR FÅTT SMAKEN PÅ YOGHURT Særlig kraftig økning i salget har yoghurt naturell. Melkeforbruket går fortsatt nedover, men nedgangen er mindre enn før. I 2013 drakk nordmenn i gjennomsnitt 2,5 dl melk hver dag. Ekstra lett melk, som er tilsatt vitamin D, er etter lettmelk den mest foretrukne melkevarianten. Salget av ekstra lett melk øker fortsatt. Tre porsjoner med meieriprodukter hver dag sikrer kalsiuminntaket og gir i tillegg tilskudd av proteiner, jod, B2, B12 og fosfor. 11
12 myter om melk «Jeg får nok kalsium fra andre matvarer enn melk og meieriprodukter» FAKTA: Frukt/bær/grønnsaker, brød og kjøtt/fisk bidrar med henholdsvis 8, 6 og 5 prosent av kalsiuminntaket i det norske kostholdet, ifølge kostholdsundersøkelsen Norkost 3. Melk og meieriprodukter bidrar med 67 prosent av kalsiuminntaket, og tas dette ut av beregningen er det daglige inntaket av kalsium cirka 250 mg. Behovet til en voksen person er 800 mg kalsium hver dag. Det kan derfor være utfordrende å dekke kalsiumbehovet med andre matvarer. Inntak av tre porsjoner meieriprodukter daglig sikrer kalsiuminntaket så fremt kostholdet ellers er variert. En porsjon kan for eksempel være: TO SKIVER GULOST (20 G) ETT HALVT BEGER KESAM ELLER RØMME ETT GLASS MELK (1,5 DL) ETT BEGER SKYR ETT LITE BEGER YOGHURT Hvilke kilder til kalsium har du i ditt kosthold? Prøv kalsiumkalkulatoren på og se om du får i deg nok! HVEM ER VI? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) er landets fremste kompetansesenter for merkenøytral informasjon om melk og meieriprodukter. Vår oppgave er å øke kunnskapen om melk og meieriprodukter basert på et faglig, vitenskapelig grunnlag. På melk.no finner du artikler, tips og råd, fakta og nyttige oppskrifter. Melk.no er finansiert via en omsetningsavgift som betales av melkebøndene i Norge og eies av TINE, Q-Meieriene og Synnøve Finden. Utgiver: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo Grønt nummer: , telefon: e-post: post@melk.no Internett: Ansvarlig redaktør: Ida Berg Hauge Redaktør: Elisabeth Adolfsen Høisæther Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: Edit Communication AS Forsidefoto: Ketil Jacobsen For spørsmål om abonnement, kontakt: Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: Internett: e-post: post@melk.no Blogg: Facebook: facebook.com/melk.no 12
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner
DetaljerMed 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold
Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold HVA HVA ER ER 3 OM 3 OM DAGEN? En porsjon En porsjon kan for kan eksempel for eksempel
DetaljerAlt om laktoseintoleranse
INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerOppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet
Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen
DetaljerFokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder
Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerFrokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å
Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å gjøre det du har lyst på. I dag skal dere få lære litt
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerFokus på kosthold. KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder
Fokus på kosthold KROPP, BEVEGELSE OG HELSE er viktige fokusområder for oss. Vi bidrar til at barna tilegner seg kunnskap om kosthold, aktivitet og hvile. De utvikler gode kostholdsvaner og gode holdninger.
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerJern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
DetaljerMATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG
MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerSpis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere
! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten
DetaljerRetningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering
Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerSMOOTHIES. Enklere blir det ikke
BlåBokstaver Foto: Lisa Westergaard varenr. 2011 11/30 000 Revidert 2011. 6.opplag SMOOTHIES Enklere blir det ikke Tips og råd på www.melk.tv Nå kan du få mange gode tips og råd til matlaging og ernæring
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerNye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet
Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerTåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse
Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker
DetaljerMINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig
Smoothie for 10 Rød smoothie 10 dl Yoghurt med vanilje 10 dl Syrnet melk jordbærsmak 10 dl Dypfryst bærblanding jordbær eller bringebær 5 stk Banan Mangosmoothie 6 dl Syrnet melk naturell 6 stk Mango 6
DetaljerLAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & HANDLELISTE
LAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & EN ENKEL LUNSJMENY TIL DIN TINE FOTBALLSKOLE I denne brosjyren har vi satt opp en enkel 5 dagers meny, med tilhørende
DetaljerKnekkebrød. Enkle og smakfulle oppskrifter
Knekkebrød Enkle og smakfulle oppskrifter Fiber Fiber er godt for fordøyelsen og viktig for god helse. Det bidrar til et stabilt blodsukker, gir god metthetsfølelse, er godt for tennene, er viktig for
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerSpis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad
! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerSunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerGruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!
Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerADHD & DÅRLIG MATLYST
ADHD & DÅRLIG MATLYST BEHANDLES BARNET DITT MED ADHD-MEDISINER? OG ER DÅRLIG MATLYST ET PROBLEM? NEDSATT MATLYST & VEKTTAP KAN BEHANDLES PÅ FLERE MÅTER Som foreldre er det normalt å bekymre seg for barna
DetaljerNormalt forhold til mat
Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE
VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerHvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?
Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for
DetaljerKosthold og ernæring
Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De
Detaljer3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:
Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»
DetaljerJERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN
JERN GIR BARNET NÆRING TIL VEKST, LEK OG LÆRING! INFORMASJON OM BARN OG JERN JIPPI! JEG ER LIKE STERK SOM PIPPI! Nyttig hjerneføde I et godt og riktig sammensatt kosthold er det plass til alle typer matvarer
DetaljerTrening ALENE er ikke nok. Ina Garthe 2009
Trening ALENE er ikke nok Ina Garthe 2009 Agenda Vektreduksjon Energiforbruk Energiinntak Kombinasjon Fysisk aktivitet og appetittregulering Styrketrening vs kondisjonstrening Energiinntak i forbindelse
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerABONNEMENTSORDNINGEN
ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral
DetaljerSmoothies. Enkle og smakfulle oppskrifter
Smoothies Enkle og smakfulle oppskrifter Antioksidanter Vi vet alle at frukt, bær og grønnsaker er sunt, men hvorfor? De inneholder en rekke stoffer som påvirker kroppen vår positivt. Noen av de viktigste
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerNormalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?
Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal
DetaljerNasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver
Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerDELTAGERHEFTE EIDSVOLL
DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
Detaljer1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
DetaljerBehandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev
Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerErnæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker
Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning
DetaljerStart dagen med TINE
Start dagen med TINE Hvorfor frokost er viktig? Se tine.no Frokost dagens viktigste måltid! Etter en lang natt er man naturlig nok sulten. Blodsukkeret om morgenen er lavt og kroppen trenger noe å starte
DetaljerGruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat
Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerErnæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim
Ernæring og sykepleie Stavanger, 18. april 2015 Grethe Fjeldheim Mat er god medisin Underernæring Feil- og underernæring er utbredt blant pasienter på sykehus Undersøkelser fra Norge og andre europeiske
DetaljerHva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet
Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerMellommåltider. sunne. «Felles for de fleste jenter er at de spiser for lite i løpet av en dag»
15 sunne Mellommåltider Å gå sulten gir deg ikke energi og treningsresultater, og du trenger mange kalorier i løpet av en dag! Vi sørger for at du har mange fristende alternativer å velge mellom så du
DetaljerMATPAKKETIPS. Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :)
MATPAKKETIPS Sunne og spennende forslag til en bedre matpakkehverdag :) TRYKKESANDWICH Bruk former som inspirerer til å spise en god lunsj... 1 porsjon 2 skiver Eldorado Kornbrød leverpostei 1 skive gulost
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerMeny for kick-start fasen Norge
Meny for kick-start fasen Norge Frokost: Dag 1 Eggerøre med sopp Liten håndfull med frø-blanding: Foreslått blanding: gresskarkjerner og solsikkefrø Skivet røkt skinke med en stor, grillet/stekt tomat
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerEldre, underernæring, beinhelse og fall. Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013
Eldre, underernæring, beinhelse og fall Hild Mari H. Kristoffersen klinisk ernæringsfysiolog 2013 Ernæringsrelaterte risikofaktorer for fall Ufrivillig vekttap Diabetes Undervekt /overvekt ØKT FALLRISIKO
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
Detaljer