Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B

Transkript

1 Mycoteam as Vår saksbehandler: Ole Martin Stensli Telefon: E-post: Molde Kommune, Eiendomsavdelingen V/Bjørn Halstensen Rådhusplassen 1 N-6413 Molde Dato: 28. januar 2007 Vår ref: Deres ref: Gamle Molde Kretsfengsel inspeksjon av bygning A og B Vi viser til inspeksjon foretatt den av Ole Martin Stensli i Mycoteam as. Vi viser også til tidligere rapport med ref. nr /523/1/OMS. Denne rapporten gir beskrivelse av fukt-, muggsopp- og råtesoppskader registrert i bygning A (trebygning) og B (cellebygning), samt anvisning om påkrevde tiltak. Molde kommune har overtatt gamle Molde Kretsfengsel. Bygningene ønskes benyttet til ulike formål, blant annet er det planlagt barnehage i første etasje i bygning A (trebygning). Det var derfor ønske om en ny gjennomgang av bygningene for å registrere eventuelle synlige tegn til fukt-, muggsopp- og/eller råtesoppskader, samt foreta luftanalyser i 1. etasje i bygning A for å registrere eventuell unormal spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. Med bakgrunn i de registrerte forhold var det ønske om anvisning om påkrevde tiltak. Metoder Måling av fuktighet i treverk (% fuktkvote) er foretatt med Protimeter MMS ed hammerelektrode. Instrumentet måler vektprosent fuktighet. Verdier på ca. 17 % eller lavere karakteriseres som tørt. Verdier over 20 % gir fare for soppvekst. Avleses det høyere verdier enn 28 % er det fritt vann i trematerialet. En Protimeter MMS fuktindikator er brukt til registrering av mulige fuktgradienter. Fuktindikator måler ikke eksakte verdier, men brukes for å registrere forskjeller i fuktinnhold. Målinger av relativ luftfuktighet (% RF) og temperatur er foretatt med Protimeter MMS. Vanligvis sier man at rundt 80 % RF er kritisk grense for vekst av mugg- og råtesopp, men vekst kan forekomme også ved lavere RF. Materialprøver (prøvenr 11098/1-8) er tatt med for analyse av skadegjørere. Luftanalyser (prøvenr 4183/1-20) med tanke på antall spiredyktige muggsoppsporer i inneluften er foretatt med en MicroBio 2 Air Sampler. Postadresse Besøksadresse Telefon Bankgiro Foretaksregisteret Postboks 5 Blindern Forskningsveien 3B NO MVA 0313 OSLO E-postadresse Telefax IBAN: Nettadresse: mycoteam@mycoteam.no NO

2 Mycoteam as 2/21 Generelt om luftanalyser spiredyktige muggsoppsporer Luftanalyser tatt med en MicroBio 2 er en egnet prøvetakingsmetode for å registrere forekomst av spiredyktige muggsoppsporer- og fragmenter i luften. Målingene kan brukes til å avdekke unormale belastninger på inneklimaet som følge av spredning av muggsoppsporer fra synlig muggsoppvekst og/eller skjulte muggsoppskader i bygget. Ved en vanlig undersøkelse suges 100 liter luft inn i måleapparatet. Soppsporer og fragmenter av sopp som finnes i denne luften vil feste seg på et dyrkningsmedium. For å fange opp flest mulig ulike muggsopptyper benyttes to typer dyrkningsmedier (MEA og DG18). Etter ca. 7 dagers dyrking ved 20 C telles antall kolonidannende enheter og omregnes til å gjelde pr. kubikkmeter luft (= antall kde/m³). Dominerende muggsoppslekter/arter, gjærsopp og bakterier identifiseres ved bruk av lupe og mikroskop. Øvre og nedre tellegrense for instrumentet er henholdsvis 25 kde/m 3 og 5300 kde/m 3. Det betyr at det kan forekomme høyere verdier enn 5300 kde/m 3, men at dette normalt ikke kan tallfestes ved denne metoden. Vurdering av luftanalysene Luftanalyser tatt ute og inne sammenlignes for å avdekke eventuelle unormale forhold i prøvetakingsområdene. Normalt bør antall soppkolonier i inneprøvene være likt eller lavere enn ute. Det bør og være godt samsvar mellom de slekter/arter man finner ute og de man finner inne. Dersom det registreres avvik mellom ute- og inneluft i enten antallet kolonier og/eller registrerte muggsoppslekter (se tabell) er dette en indikasjon på at det forekommer en unormal spredning av muggsopp til inneklimaet. Det foretas videre en vurdering av hvilke muggsopptyper man finner i inneluften på prøvetakingstedet i forhold til kunnskap om hvorvidt disse er kjent for å vokse på fuktige bygningsmaterialer eller i bygninger med fuktskader. En unormal forekomst av muggsopp i inneluften i et område kan indikere at det foreligger skjulte skader (i tilfeller hvor det ikke er synlige skader på overflaten). I de tilfeller hvor skadene sitter inne i lukkede konstruksjoner (for eksempel over himling, bak veggplater og i tilfarergulv), kan det være vanskeligere å registrere dette ved luftanalyser på et gitt tidspunkt. Denne skadetype kan imidlertid likevel føre til en spredning av både sporer/partikler og flyktige stoffer hvis luft, under ulike forutsetninger, trekkes via disse områdene til romluften. Vi ønsker å påpeke at luftanalyser gir et øyeblikksbilde av hvilke mengder av muggsopp som finnes i luften ved prøvetakingen og at variasjonen kan være stor over tid. I tillegg er det kjent at spesielt sensitive personer kan oppleve ubehag ved selv meget små konsentrasjoner av muggsoppsporer. Direkte slutninger om eksponeringsgrad, grenseverdier og helsemessige forhold er derfor vanskelig.

3 Mycoteam as 3/21 1. Observasjoner/resultater 1.1 Bygning A (trebygning) Kjeller Mot gatefasaden er det fire halvrom med delevegger av mur mellom. Mellom rom 3 og 4 (fra høyre) er det dør, men ellers er det åpent mellom rommene. Det ble registrert følgende forhold: Det ble i rom 1 registrert saltutslag i nedre deler av veggen, samt delvis på gulvet ut mot ytterveggen. Det ble ikke registrert synlige tegn til vekst av råtesoppskader i etasjeskillet. I rom 2 er det en opplektet platting på gulvet. Det ble i denne registrert kraftig vekst av ekte hussopp (foto1). Veksten er både på oversiden og undersiden av plankene og trevirket er i ferd med å bli nedbrutt. Hussoppen var i frisk vekst. Det ble registrert vekst av ekte hussopp nedkant av deleveggene på hver side av plattingen. Det ble ikke registrert tegn til ekte hussopp i bjelkelag/etasjeskillet eller på murvegg opp mot etasjeskillet. Foto 1. Det ble registrert vekst av ekte hussopp i platting i rom 2 i kjeller. Foto 2. Det ble registrert vekst av ekte hussopp på deleveggen mot rom 2. Foto 3. Det ble registrert gamle råtesoppskader i nedkant av dør mellom rom 3 og 4. Foto 4. En del fuktinnsig og saltutslag i yttervegger og gulv mot gatefasaden

4 Mycoteam as 4/21 I rom 3 ble det på deleveggen til rom 2 registrert vekst av ekte hussopp i nedkant av veggen (foto 2), men ingen tegn til ekte hussopp på trevirke i bjelkelaget. Det ble på dør og dørkarm til rom 4 (foto3), samt på trehyller og rester av treverk i rommene registrert gamle råtesoppskader. Det var ingen tegn til ekte hussopp på trevirke eller på grunnmuren. Det ble på lagret sponplate i rom 4 registrert omfattende vekst av muggsopp. Det skjer generelt mye fuktinnsig gjennom grunnmuren langs gatefasaden (foto 4), men spesielt ved gavlveggen. Det er mye nye saltutslag både på vegger og gulv. Det ble i resterende deler av kjelleren registrert råtesoppskader og rik vekst av muggsopp på rester av trevirke og andre gjenstander. Det er stedvise områder med saltutslag både på gulv og i nedre del av innvendige skillevegger, men omfanget av fuktinnsig er langt mindre enn mot gatefasaden Første etasje I 1. etasje er det i hovedsak platekledde vegger, samt vinyl eller linoleum på gulvet. Det ble registrert følgende forhold: Det ble i det store kjøkkenet registrert gamle fuktmerker og misfarging av trevirke og gulvbelegg under avløp i kjøkkeninnredning, samt på gulvet til høyre for innredningen (foto 5 og 6). Medbrakt prøve av gulvbelegget viste ingen tegn til vekst av muggsopp (prøve nr11098/1). Det var tørt i området ved inspeksjonstidspunktet. I kjøkkenet ved besøksrom ble det registrert fuktmerker på en sokkel, men ingen tegn til muggsoppvekst Det ble ellers i etasjen ikke registrert synlige tegn til fukt-, muggsoppog/eller råtesoppskader.. Det ble med fuktindikator ikke registrert utslag på fuktighet i yttervegger eller gulvflater ut mot yttervegger. Platekledninger er ikke blitt avdekket for kontroll. Foto 5. Gamle fuktmerker og vekst av muggsopp på bunnplate i kjøkkeninnredning. Foto 6. Gamle fuktmerker omkring avløpet til høyre for kjøkkeninnredning.

5 Mycoteam as 5/ Andre etasje I andre etasje er det brystningspaneler på veggene, samt trekledning. På gulvene er det vinylbelegg. Det ble registrert følgende forhold: Det ble i det rommet tilstøtende salen registrert fuktmerker og misfarging på gulvflaten under vasken (ved avdekket delevegg, foto 7). Medbrakt prøve fra gulvbelegget viste ingen tegn til vekst av muggsopp (prøve nr 11098/2). Det var tørt i området ved inspeksjonstidspunktet. Det ble ellers i etasjen ikke registrert synlige tegn til fukt-, muggsoppeller råtesoppskader. Det ble med fuktindikator ikke registrert utslag på fuktighet i yttervegger eller gulvflater ut mot yttervegger. Foto 7. Gamle fuktmerker og noe vekst av muggsopp på gulv og under gulvbelegg Loftsetasje I loftsetasjen er det ut mot gavler innredede rom med veggpanel og tregulv. Det ble registrert følgende forhold i loftsetasjen: Det ble stedvise og i svært begrensede områder registrert pågående aktivitet av stripet borebille. Foto 8. Gamle fuktmerker omkring takvinduer, men ingen synlige pågående lekkasjer.

6 Mycoteam as 6/21 Det ble ellers på loftet, inkludert innredede rom ikke registret synlige tegn til muggsopp- og/eller råtesoppskade. Omkring takvinduer er det gamle fuktmerker (foto 8). Det ble ikke registrert tegn til pågående lekkasjer på loftet. Det ble i trevirke målte lave fuktkvoter i alle målepunkt (<18%). 1.2 Bygning B (Celleavdeling) Kjeller Det ble registrert følgende forhold: I kjellerrom med tidligere utbedringer av ekte hussopp ble det ikke registrert tegn til pågående aktivitet. I nedkant av veggene ble det registrert noe misfarging av overflatebehandlingen. Dette skyldes fuktinnsig. I etasjeskillet under trappa til 1. etasje ble det registrert et område med misfarging av ytterveggen opp mot etasjeskillet (foto 9). Målinger med Protimeter MMS viser forhøyede fuktverdier (19-23%) i stubbeloftet. Medbrakt prøve av stubbloftet viste vekst av gråråte, samt gamle råtesoppskader. Det ble også registrert vekst av muggsopp (prøve nr 11098/5). Dette området ligger under fuktutsatt område i 1. etasje, se avsnittet under. Foto 9. Misfarging på ytterveggen og forhøyede fuktverdier i etasjeskillet under trapp. Foto 10. Kraftig vekst av muggsopp både på gulv- og veggflater i lagerrom (ved siden av fyrrom). I rommet ved siden av fyrrommet ble det registrert kraftig vekst av muggsopp i nedkant av yttervegger og på gulvflaten (foto 10). På gulvflaten er det fukt-/rennemerker. Det ble med fuktindikator registrert høyt utslag på fuktighet både på vegg- og gulvflater i hele rommet. Det ble foretatt målinger av relativ luftfuktighet både i fyrrommet og i lagerrommet. Det ble registrert lave verdier (henholdsvis 21% RF og 28 o C i fyrrommet, og 26% RF og 19 o C i lagerrom). Med bakgrunn i målte overflatetemperaturer i lagerrommet (fra 15,3-18,1 o C) det ingen risiko for kondensering i rommet ved inspeksjonstidspunktet. Det ble ellers i kjelleren ikke registrert synlige tegn til fukt-, muggsoppog/eller råtesoppskader.

7 Mycoteam as 7/ Første etasje Det ble registrert følgende forhold i 1. etasje: Det ble i celle over husoppsanert område i kjelleren ikke registrert synlige tegn til ny vekst av ekte hussopp. Det var tørt i gulvet ved inspeksjonstidspunktet. I ytterveggen ved trappa ned til kjelleren ble det registrert saltutslag, samt avflassing av overflatebehandling (foto 11). Skadene omfatter området fra gavlveggen og til trappa til 2. etasje. Det ble registrert utslag på fuktighet i veggflaten i det meste av området (avtagende mot trapp). Det ble i gulvet mellom trappa og ytterveggen registrert vekst av muggsopp både på undersiden av gulvbelegget, samt på sponplatene under Prøve nr 11098/3, foto 12). Det ble i trevirket under sponplatene registrert begynnende råtesoppskader. Medbrakt prøve viser aktivitet av actinomycetes (prøve nr 11098/4, se forklaring under). Det ble registrert høy fuktkvote i både sponplater og trevirke (22-29%). Det ble ellers i etasjen ikke registrert synlig tegn til muggsopp- og/eller råtesoppskader. Foto 11. Saltutslag og avflassing i ytterveggen ved trapp. Foto 12. Rik vekst av muggsopp i fiberplater og gulvbelegg. Råtesoppskader i trevirket under Andre etasje Det ble registrert følgende forhold i 2. etasje: Det ble i ytterveggen langs med trappa opp til etasjen registrert saltutslag, samt avflassing av puss og overflatebehandling. Spesielt over og ved siden av bilder på veggene er det et området hvor saltutslaget er mer omfattende. Det ble registrert noe muggsoppvekst bak bilderammer i fuktutsatt område, men ellers ingen tegn til vekst av muggsopp.

8 Mycoteam as 8/21 Foto 13. Gulvbelegget er sprukket opp under vasken i celle 2. Risiko for fuktinnsig. Foto 14. Fuktmerker på gulvet og vekst av muggsopp på lister under vasken i vaktrommet. Det ble i celle 2 fra venstre registrert at gulvbelegget har sprukket opp under vasken med risiko for at vann har trengt ned på undersiden (foto 13). I vaktrommet ble det under vasken registrert vekst av muggsopp på lister. Det er fuktmerker på gulvet der belegget er fjernet (foto 14). Det ble i cellen mot det sydøstre hjørnet foretatt målinger med Protimeter MMS fuktindikator i ytterveggen, men uten å registrere utslag på fuktighet (se avsnittet om utvendige forhold, samt vurderinger under) Loftsetasje Det ble registrert følgende forhold i loftsetasjen: Det ble stedvise og svært begrensede områder registrert aktivitet av stripet borebille. Det ble ellers på loftet ikke registret synlige tegn til muggsopp- og/eller råtesoppskade. Det ble heller ikke registrert tegn til pågående lekkasjer på loftet. Det ble registrert lav fuktkvote i alle målepunkter (<17 %) 2.3 Utvendige forhold Det ble foretatt en kort utvendig kontroll av bygningene. På bygning A ble følgende forhold registrert: På gavlveggene er det utsmykninger i tre. Disse er fuktutsatt og overflatebehandlingen begynner å sprekke opp/falle av (foto 15). Det ble registrert vekst av svertesopp der det oppstår vannfeller. Utsmykningene var ikke tilgjengelig for kontroll for råtesoppskader, se vurdering under. Det ble kontrollert langs med vannbrettene mot grunnmuren. Det skjer stedvis avflassing av maling, men det ble ikke registrert synlige tegn til råtesoppskader.

9 Mycoteam as 9/21 Foto 15. Det ble registrert avflassing av overflatebehandling på utsmykninger på gavlvegger. Foto 16. Ytterveggen har pusskader ved overbygg til kjellertrapp. På bygning B ble det registrert følgende forhold: Det ble på fasadene registrert at overflatebehandlingen sprekker opp og flasser av. Dette spesielt utenfor området med saltutslag på innvendig side, samt ved overbygget til kjellertrappa (foto 16, se nærmere vurderinger under). Overflatebehandlingen som er benyttet virker å være diffusjonstett. Dette øker risikoen for avflassing og påfølgende fuktinnsig. Det ble på det nordøstre hjørnet (ved rømningsvei) registrert avflassing av overflatebehandlingen utenfor cella i 2. etasje. Dette hjørnet er fuktbelastet med påfølgende misfarging ned langs med hjørnet. Det er risiko for fuktinnsig i dette området, se vurderinger under. Tabell 1. Resultater av prøveanalyser, 11098: 1-8, Molde Kretsfengsel, den Prøvenr Prøvested Type Resultater 11098: 1 Bygg A, Stort kjøkken, 1. etasje Gulvbelegg Ingen tegn til soppvekst 11098: 2 Bygg A, Under vask, 2. etg Gulvbelegg Ingen tegn til soppvekst 11098: 3 Bygg B, ved trapp, 1.etg Trefiberplate Muggsopp (ikke identifiserbar Moderat til rik vekst) 11098: 4 Bygg B, ved trapp, 1. etg Tremateriale Actinomycetes - Moderat vekst Svertesoppfragmenter (uidentifisert) - Moderat forekomst 11098: 5 Bygg B, stubbloft under fuktinnsig Tremateriale Muggsopp (Chaetomium murorum med mer - Moderat vekst) Gamle råtesoppskader (skadegjører uidentifisert) gråråte Ingen tegn til ekte hussopp 11098: 6 Bygg B, rom ved fyrrom, vegg Mycotape Muggsopp (Cladosporium sp. - Rik vekst) 11098: 7 Bygg B, rom ved fyrrom, vegg Mycotape Muggsopp (Cladosporium sp. - Moderat vekst) 11098: 8 Bygg B, rom ved fyrrom, gulv Mycotape Muggsopp (Cladosporium sp. - Moderat vekst) Muggsopp (Penicillium sp. - Moderat vekst)

10 Mycoteam as 10/ Resultater av luftanalyser - spiredyktige muggsopp Luftanalysene viser at antallet av spiredyktige muggsopp generelt sett var på samme nivå eller noe høyere i inneprøvene (96/ 625 kde/m 3 ) sammenlignet med ute/referanseprøve (233 / 236 kde/m 3 ) på inspeksjonstidspunktet (figur 1). Det var arter av muggsopp innen slektene Penicillium som dominerte i uteprøven. Det var også innslag av arter i slekten Cladosporium, samt en hvit steril muggsopp som ikke lot seg identifisere uten videre oppdyrkning. I inneluften var det hovedsakelig ulike arter av muggsopp innen slektene Penicillium og Cladosporium, samt muggsoppartene Aspergillus penicillioides og Aspergillus versicolor som dominerte i 1. etasje i bygg A (tabell 2). Det var også innslag av arter i slektene Aspergillus, Geotrichum, Oedocephalum, Chaetomium, Botrytis, Phoma, Eurotium, muggsoppartene Wallemia sebi og Aspergillus niger, samt gjærsopp og bakterier. Verdiene viser at det skjer en unormal spredning av muggsoppsporer til inneklimaet. For nærmere vurderinger, se avsnittet skadevurdering MEA DG18 kde/m Ute Inspektør WC v/inngang Verksted Stort kjøkken Vask/WC Besøk 2 Besøk 1 Kjøkken Yttergang DG18 MEA Figur 1: Grafisk framstilling av luftanalyseresultater. Totalt antall spiredyktige soppsporer og -fragmenter (kde/m 3 ) er fordelt på prøvested og dyrkningsmedier MEA og DG18. Tabell 2. Resultater av luftanalyser, 4183: 1-1, Gamle Molde Kretsfengsel den Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) 4183: 1 Ute MEA 233 Penicillium sp. (86%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (14%) 4183: 2 Ute DG Penicillium sp. (71%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (19%) Cladosporium sp. (10%) 4183: 3 Inspektør MEA 400 Aspergillus penicillioides (67%)

11 Mycoteam as 11/21 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) Penicillium sp. (11%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (8%) Aspergillus versicolor (8%) Cladosporium sp. (6%) 4183: 4 Inspektør DG Penicillium sp. (31%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (23%) Cladosporium sp. (23%) Aspergillus versicolor (15%) Aspergillus sp. (8%) 4183: 5 WC v/inngang MEA 186 Penicillium sp. (27%) Cladosporium sp. (20%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (13%) Geotrichum sp. (13%) Aspergillus versicolor (13%) Oedocephalum sp. (7%) Chaetomium sp. (7%) 4183: 6 WC v/inngang DG Penicillium sp. (37%) Aspergillus penicillioides (34%) Aspergillus versicolor (14%) Cladosporium sp. (11%) Wallemia sebi (3%) 4183: 7 Verksted MEA 96 Penicillium sp. (50%) Cladosporium sp. (38%) Overvokst av Botrytis sp. (13%) 4183: 8 Verksted DG Aspergillus penicillioides (41%) Penicillium sp. (22%) Cladosporium sp. (15%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Aspergillus versicolor (7%) Botrytis sp. (4%) 4183: 9 Stort kjøkken MEA 232 Aspergillus versicolor (25%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (20%) Penicillium sp. (20%) Phoma sp. (15%) Cladosporium sp. (15%) Bakterier og gjærsopp (5%) 4183: 10 Stort kjøkken DG Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (32%) Cladosporium sp. (28%) Aspergillus penicillioides (16%) Penicillium sp. (12%) Wallemia sebi (4%) Bakterier og gjærsopp (4%) Aspergillus versicolor (4%) 4183: 11 Vask/WC MEA 136 Cladosporium sp. (36%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (18%) Geotrichum sp. (18%) Penicillium sp. (18%) Aspergillus versicolor (9%) 4183: 12 Vask/WC DG Aspergillus penicillioides (56%) Cladosporium sp. (15%) Aspergillus versicolor (11%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (7%) Wallemia sebi (7%) Aspergillus sp. (4%) 4183: 13 Besøk 2 MEA 176 Penicillium sp. (33%) Cladosporium sp. (20%) Aspergillus versicolor (20%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (13%) Bakterier og gjærsopp (13%) 4183: 14 Besøk 2 DG Penicillium sp. (49%) Aspergillus penicillioides (22%) Aspergillus versicolor (17%) Eurotium sp. (5%) Cladosporium sp. (5%) Wallemia sebi (2%)

12 Mycoteam as 12/21 Prøvenr Prøvested Medium kde/m3 Artsutvalg (%) 4183: 15 Besøk 1 MEA 244 Cladosporium sp. (45%) Penicillium sp. (27%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (14%) Aspergillus versicolor (14%) 4183: 16 Besøk 1 DG Cladosporium sp. (33%) Penicillium sp. (31%) Aspergillus versicolor (21%) Aspergillus penicillioides (12%) Eurotium sp. (2%) 4183: 17 Kjøkken MEA 384 Aspergillus versicolor (40%) Cladosporium sp. (31%) Penicillium sp. (14%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (11%) Bakterier og gjærsopp (3%) 4183: 18 Kjøkken DG Cladosporium sp. (33%) Penicillium sp. (22%) Aspergillus versicolor (22%) Aspergillus penicillioides (11%) Aspergillus sp. (8%) Wallemia sebi (3%) 4183: 19 Yttergang MEA 341 Penicillium sp. (35%) Aspergillus versicolor (29%) Cladosporium sp. (26%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (6%) Aspergillus niger (3%) 4183: 20 Yttergang DG Aspergillus penicillioides (46%) Cladosporium sp. (26%) Aspergillus versicolor (19%) Uidentifisert sopp (sterile hyfer) (5%) Wallemia sebi (2%) Aspergillus niger (2%) (1) kde/m 3 = antall spiredyktige soppsporer- og fragmenter per kubikkmeter luft. 2. Skadevurdering 2.1 Skadegjørere Muggsopp i fuktskadete bygninger Muggsopp kan opptre på tilnærmet samtlige materialer som utsettes for høy fuktighet enten som følge av direkte fuktpåvirkning / lekkasjer eller som følge av meget høy luftfuktighet. Det vil si at muggsopp kan vokse på både organiske materialer (trematerialer, tekstiler, papp og lignende) og uorganiske materialer (betong, teglstein og lignende.) hvor organiske materialer har blitt avsatt, eksempelvis støv, håndfett og papirfiber. I prinsipp kan svært mange muggsopp slekter/arter opptre i forbindelse med fuktskader, avhengig av type fuktbelastning, temperatur, materialer og ikke minst tilfeldigheter. Likevel er det som regel et relativt sett fåtall arter som er vanlig forekommende i forbindelse med vannskader i norske bygninger. Ved høy fuktbelastning er det for eksempel gjerne arter innen slektene Penicillium, men også Chaetomium, Stachybotrys og Trichoderma som forekommer. Ved noe lavere fuktbelastning, men gjerne over lengre tid, er det vanlig å finne arter innen slektene Aspergillus og Eurotium samt arten Wallemia sebi. Ved kondensskader er det vanlig å finne Ulocladium chartarum og Cladosporium-arter. En slik generell forståelse av ulike skadetyper er viktig for å tolke skadebildet, men som regel

13 Mycoteam as 13/21 trengs også material og/eller luftprøver fra bygningen for at gjøre en riktig vurdering. Muggsopp forårsaker vanligvis ikke nedbrytning (råtedannelse) i materialene de vokser på, men kan gi helsemessige plager for disponerte personer. Vekst av muggsopp innendørs er derfor ikke akseptabelt. Nasjonalt folkehelseinstitutt anbefaler når det gjelder muggsopp; «Synlig mugg og mugglukt skal ikke forekomme. Med dagens kunnskap kan det ikke settes en tallfestet norm» (Anbefalte faglige normer for inneklima (1998), rapport om miljø og helse fra 2003). Se også vedlagte faktablad om muggsopp. Ekte hussopp (Serpula lacrymans) regnes som den mest alvorlige råtesoppen som forekommer i hus, fordi den har en stor utbredelsesevne selv til tørre områder og den gir en kraftig vednedbrytning (brunråte). Med vedvarende gunstige vekstbetingelser (tilgang på bl.a. fuktighet og kalk), vil soppen i løpet av få år bryte ned angrepet treverk og spre seg hurtig slik at utbedringstiltakene som regel blir omfattende og kostbare. Utskiftning av angrepne trematerialer med sikkerhetssone er nødvendig. I tillegg må tilstøtende murverk kjemikaliebehandles med soppdrepende middel beregnet for hussoppsanering. Vi viser til vedlagte faktablad for nærmere beskrivelse av soppen. Med begrepet gamle råtesoppskader mener man skader som har utviklet seg over mange år og hvor skadegjører ikke har vært mulig å bestemme ved mikroskopering. Årsaken til dette er at råtesoppskaden ikke har vært i aktiv vekst i senere år og at sopphyfene (sopptrådene) er så nedbrutt at det ikke lenger er karakteristiske detaljer igjen for å kunne utføre en sikker analyse. I de fleste tilfeller vil man likevel kunne utelukke at skadene er forårsaket av ekte hussopp. Dette skal fremkomme i analysetabellen. Utskiftning av råtesoppskadete trematerialer med en sikkerhetssone på ca 20 cm (i lengderetningen) inn i friske trematerialer er nødvendig. Gråråte er en betegnelse på vednedbrytning forårsaket av enkelte arter av muggsopp og andre mikrosopp. Skadene oppstår som følge av at trematerialer har vært utsatt for høy fuktighet/vært meget fuktige over lengre tid. Soppene som forårsaker denne typen råte tilhører en annen soppgruppe og er ofte mindre aggressive vednedbrytere enn de vi normalt omtaler som råtesopp (f.eks. tømmersopp og kjellersopp). Veden brytes ned, mørner, slites lett i stykker og får en karakteristisk grå farge. Ved å stanse fukttilgangen vil utviklingen av skaden opphøre. Råtesoppskadete materialer skiftes ut lokalt. Actinomyceter er trådformede bakterier som ofte har en karakteristisk (ubehagelig) lukt. Forekommer ofte i sterkt fuktutsatte konstruksjoner. Det er risiko for at flyktige organiske stoffer (MVOC- Microbial Volatile Organic Compounds) produsert av actinomycetene kan føre til negativ belastning på inneklimaet. I litteraturen er det imidlertid ingen enighet om at disse stoffene kan gi noen direkte helseproblemer i de lave konsentrasjonene man normalt registrerer i fuktskadede bygninger.

14 Mycoteam as 14/21 Stripet borebille (Anobium punctatum) er brune og kroppen har sylinderform. Larvene er gulhvite med hodekapsel og tre par bein. Utviklingstiden for larvene fram til voksen bille er ca. 3 år. Larvene bruker materialer av bar- og løvtrær til bosted og næring. Det er særlig fuktige og kjølige deler av bygninger som blir angrepet. Hvor stor tettheten er av hull og økningen i antall hull over et gitt tidsrom, kan gi et begrep om skadegrad. Mulighetene for videreutvikling er avhengig av fukttilgang/relativ luftfuktighet på stedet. Vi viser for øvrig til vedlagte faktablad for nærmere beskrivelse av billen. 2.2 Vurdering kjeller A Skader av ekte hussopp og andre råtesoppskader I kjelleren ble det registrert angrep av ekte hussopp langs med gatefasaden. Husoppangrepet er imidlertid begrenset til trevirke på gulvet, samt tilstøtende områder på vegger ca halv til en meter opp fra gulvet. Det er ingen tegn til spredning av hussoppen til trevirke i etasjeskillet, noe som reduserer omfanget av påkrevd sanering, se tiltak under. Årsaken til hussoppangrepet er at trevirke har stått i direkte kontakt med fuktig gulv og vegger. I tillegg har det vært lagret mange gjenstrander i kjelleren med reduserte muligheter for uttørking. Det ble opplyst til Mycoteam at det i forbindelse med rydding ble observert overflatevekst i et større omfang enn det som nå ble registrert. Det bør derfor foretas en kjemisk behandling av gulv- og veggflater i et større areal enn det man nå kan avgrense bare med bakgrunn i synlig overflatevekst, se nærmere anvisning i avsnittet om tiltak under. Det ble videre registrert råtesoppskader på dør, karm og annet trevirke som lå på grunnen. Dette er råtesoppskader forårsaket av fuktinnsig og generell høy relativ luftfuktighet i kjelleren. Råtesoppskadet trevirke må fjernes Vekst av muggsopp i kjeller A Det ble registrert vekst av muggsopp på lagrede gjenstander, sponplater og trevirke. På grunn av generell pipeeffekt i en bygning er det risiko for spredning av muggsoppsporer fra kjelleren med luftstrømmet opp til etasjen over. Dette med påfølgende risiko for negativ belastning av inneklimaet, se nærmere vurderinger av luftanalysene under. Hvis kjelleren ønskes benyttet som lagerrom, er det påkrevd å etablere god lufting/ luftsirkulasjon av alle rom, samt gode lagringsrutiner, se tiltak under for detaljer Fuktinnsig i kjeller A Det ble generelt langs gatefasaden registrert fuktinnsig og spesielt i rommet mot østre gavlvegg hvor det lå fritt vann på gulvet. Det er opplyst at det er foretatt utvendige tiltak for å redusere fuktbelastningen mot grunnmuren, men etter at dette ble gjennomført har fuktforholdene endret seg med økt fuktinnsig i noen områder. Årsaken til dette er ikke klar, men vi anbefaler å vurdere videre tiltak for

15 Mycoteam as 15/21 å redusere fuktbelastningen. Hvis dette viser seg å bli vankelig, er det svært viktig at det sikres god luftsirkulasjon i kjelleren for å holde relativ luftfuktighet på et lavt nivå (helst under 60% RF). Dette for å unngå muggsoppvekst og angrep av stripet borebille. 2.3 Øvrige etasjer bygg A Første og andre etasje Det ble i første etasje i det store kjøkkenet, samt ved vasken i 2. etasje registrert gamle fuktmerker på gulv/gulvbelegg/tilstøtende flater. Dette skyldes tidligere lekkasjer fra vaskene eller avløp/rør hvor vannet har trukket ned under gulvbelegget. Det er påkrevd å avdekke i områdene for å registrere skadeomfanget, men trolig er dette begrenset Loftsetasje På loftet ble det stedvis registrert små angrep av stripet borebille. Stripet borebille kan overleve i områder med relativ høy luftfuktighet over tid (over 65% RF). Spesielt i kystklima kan de være risiko for borebilleangrep. Registrert angrep på loftet har imidlertid ikke endret seg i omfang siden inspeksjonen som ble foretatt høsten Angrepet har med andre ord ingen betydning for taksperrenes og gulvbjelkers bærende egenkaper. Tiltak er ikke påkrevd annet enn å oppettholde dagens gode lufting av loftet Vurdering av luftanalyser Resultatene fra luftanalysen i 1. etasje viser verdier i samme størrelsesorden eller noe høyere i forhold til utelufta. Det er imidlertid forskjeller i type sammensetning av muggsoppsporer i innelufta sammenlignet med utelufta. Dette gir indikasjoner på negativ belastning av inneklimaet på grunn av unormal spredning av muggsoppsporer. Spredning av muggsoppsporer skyldes trolig områder med rik vekst av muggsopp i kjelleren. Dette både i forbindelse med råtesoppskader/ekte hussopp langs med gatefasaden, men også vekst på trerester, sponplater og andre gjenstander i kjelleren. Fra disse områdene blir muggsoppsporer ført med luftstrømmer via utettheter i etasjeskillet (omkring avløp, rør, kantsoner mot yttervegg osv) og til etasjen(e) på grunn av generell pipeeffekt i en bygning. Bygningen har stått tom i et par år (?). Dette har i tillegg ført til deponi av muggsoppsporer på grunn av at det ikke lenger foretas jevnlig renhold. Ved normalt renhold ville verdiene trolig ha vært lavere. De målte verdier underbygger at det er viktig at det foretas en grundig rydding og rengjøring av kjellerlokalene, samt av hele 1. etasje for å fjerne støv og deponi av muggsoppsporer før lokalene blir benyttet til barnehage, se tiltak under. 2.4 Kjeller bygg B I kjelleren i bygg B ble det registrert omfattende muggsoppvekst i lagerrommet ved siden av fyrrommet. Det er opplyst at omfanget av muggsoppvekst har økt i

16 Mycoteam as 16/21 dette området etter at det ble foretatt utvendige fuktsikringstiltak, se avsnittet over vedrørende kjelleren i A. Ut fra fuktmerkene på gulvet ser det ut som om det tidvis er fritt vann på gulvet i rommet (rennemerker). Jevnlig fuktinnsig gir grunnlag for vekst av muggsopp, trolig også som følge at det ligger en del støv, smuss oa på gulvet. Medvirkende årsak er at det er høy temperatur i rommet (18-19 o C, pga fyrrommet med 28 o C romtemperatur), men i hvor stor grad dette har betydning for skadeomfanget er usikkert. Det bør imidlertid vurderes om det er mulig å redusere eller unngå fuktinnsig inn i lagerrommet. Hvis dette ikke er mulig, anbefaler vi at det ikke må lagres gjenstander i rommet, det må sikres god luftsirkulasjon, samt at områdene jevnlig må rengjøres, jfr vurdering foretatt for kjelleren i bygg A. Se også tiltak under. 2.5 Øvrige etasjer bygg B Første etasje I ytterveggen mot nord er det en del avflassing av overflatebehandlingen slik at teglsteinen bak ligger delvis åpen. Dette øker risikoen for fuktinnsig gjennom ytterveggen på grunn av teglsteinens kapillære krefter. Dette kan være en del av årsaken til de fukt- og muggsoppskader som er registrert på innsiden. Dette er videre opplyst at det er fjell inn mot grunnmuren. Forholdet nevnt over kan derfor være kombinert med at det oppstår vannfeller inn mot grunnmuren som dreneringen ikke tar unna. Dette fører til fuktinnsig og kapillært oppsug i grunnmur og ytterveggen med videre fuktinnsig både til tilstøtende gulvkonstruksjon og etasjeskille. Ved vedvarende oppfukting av innmurt trevirke (gulvbjelker, spikerslag oa) er det risiko for etablering av ekte hussopp. Det er derfor påkrevd å avdekke i etasjeskillet for å få klarhet i dette, samt utbedre fuktog muggsoppskadene i gulvet, se tiltak under Andre etasje I 2. etasjen ble det på det nordøstre hjørnet registrert høy fuktbelastning mot ytterveggen. På grunn av avflassing av overflatebehandling er det risiko for fuktinnsig i dette området. Det ble ikke registrert fuktighet i platekledning på innsiden, men vi anbefaler at det foretas avdekking av kontroll for muggsopp- og råtesoppskader i området, se tiltak under. Under vaskene i celle 2 og i vaktrommet er det oppsprekking av gulvbelegg, samt muggsoppskader på lister/fotlister. Dette er en følge av vannsøl fra vasken. Det bør derfor avdekkes i gulvet for å registrere omfanget av fukt- og muggsoppskadene, samt for å sanere muggsoppskader.

17 Mycoteam as 17/21 3. Tiltak 3.1 Generelle anbefalinger ved utbedring av muggsoppskader Ved avdekking/riving av muggsoppinfiserte materialer frigjøres store mengder muggsoppsporer. Når man arbeider med muggsoppskader må man derfor sikre at utførende personell, tilstøtende lokaler og brukere sikres mot unormal eksponering overfor muggsoppsporer. De som utfører riving og saneringsarbeidet anbefales å benytte egnet verneutstyr (støvmaske/friskluftmaske) under arbeidet. For å beskytte tilstøtende rom/bygningsdeler bør dører/åpninger tettes med bygningsplast eller tape. Ved utbedring av større skader bør man montere en avtrekksvifte som skaper undertrykk i det aktuelle rommet slik at muggsoppinfisert luft føres ut av bygningen og dermed ikke inn i tilstøtende boligrom. Infiserte materialer som skal fraktes ut fra bygningen gjennom rene lokaler bør legges i forseglet emballasje, f.eks. søppelsekker som lukkes og tapes. Utbedring må generelt sett skje på følgende måte: Fuktkilde fjernes/skadeårsak kartlegges. Sikring av tilstøtende lokaler/områder. Avdekk samtlige skader. Fjern samtlige muggsoppinfiserte materialer som lett lar seg fjerne (gips, sponplater, tapet og lignende). Materialer som beholdes (treverk, murverk og lignende) må rengjøres grundig ved en egnet manuell rengjøring (vask, sliping eller pussing). Bruk av soppdrepende kjemikalier anbefales ikke. Fuktige materialer tørkes. Byggestøv, også på tilstøtende flater (vegger, reoler, tak og lignende), fjernes ved generell vask. Rengjorte materialer kontrolleres. Nye konstruksjoner bygges opp. 3.1 Bygg A Utbedring av hussoppskader Ekte hussopp utbedres tradisjonelt ved omfattende bygningstekniske inngrep sammen med kjemikaliebehandling av angrepet murverk. I dette tilfellet er det ikke registrert spredning av ekte hussopp til etasjeskillet eller andre bærende konstruksjoner fra plattingen. Med bakgrunn i at veggen er fuktbelastet anbefaler vi likevel at bjelkelaget over avdekkes for kontroll. Mer i detalj må følgende tiltak gjøres: Fjern alt angrepet treverk (hele plattingen), samt alle rester av trevirke og lagrede gjenstander fra de fire rommene. Fjern også døra til rom 4, samt karmer og omramming.

18 Mycoteam as 18/21 Avdekk i bjelkelaget over plattingen (ta ned stubbeloft og stubbeloftsleire) for kontroll av gulvbjelkene. Fjerne teglstein omkring bjelkene slik at bjelkehodet kan kontrolleres. Fjern all synlig overflatevekst fra infiserte murvegger, samt at gulvet må skrubbes for fjerne eventuelle rester av ekte hussopp. Pussen må fjernes i nedre ca 1,5 m av veggene i rom 2 (yttervegger og delevegger). I rom 1 og 3 må pussen fjernes i deleveggene mot rom 2. Infisert murverk (både gulv og vegger) behandles med soppdrepende kjemikalier beregnet for sanering av ekte hussopp, med en sikkerhetssone på en meter inn i friskt område. I og med at det tidligere har vært lagret gjenstander i rommene, anbefaler vi at hele gulvflaten i rom 2 og 3 overflatesprøytes. Arbeidet bør overlates til et spesialfirma. Hvis det er planer om å benytte treverk i kjellerrommene, må treverk som skal legges inn i soppangrepet område skal være trykkimpregnert, klasse AB. Dersom det er kappet i treverk som legges inn i angrepet område, behandles kappflatene med soppdrepende kjemikalier beregnet for hussoppsanering. Langtidserfaringen med utbedring etter denne metoden er meget gode når det ikke oppstår nye fuktproblemer, og metoden gir også en viss sikkerhet ved fremtidige fuktproblemer, på grunn av kjemisk beskyttelse av treverk og murverk Kjeller bygg A generelt I kjelleren generelt anbefaler vi følgende tiltak: Det må foretas en grundig rydding av hele kjelleren der alle gjenstander fjernes, samt at alle trerester oa som ligger på gulvet fjernes. Vi anbefaler en generell mekanisk rengjøring med bruk av stiv børste oa. for å fjerne all muggsoppvekst (eventuell innsmitting på grunn av tidligere lagrede gjenstander). Etter at hussoppsaneringen er gjennomført, jfr avsnittet over, må det foretas en grundig rengjøring av hele kjelleren for å fjerne støv og deponi av muggsoppsporer (tak, vegger og gulv). Man kan benytte industristøvsuger med HEPA-filter eller tilsvarende etterfulgt av vanlig rengjøring med fuktig klut. Som nevnt under avsnitt bør det vurderes å foreta utvendig fuktsikringstiltak for å redusere fuktinnsiget i kjelleren. Hvis dette vanskelig lar seg gjøre, anbefaler vi følgende tiltak: Det må sikres god luftsirkulasjon i kjelleren (f. eks montere svanehalsventiler oa.) Det kan eventuelt monteres en ventilvifte som sikrer god luftgjennomstrømning i kjelleren. Denne vil samtidig skape et undertrykk i kjelleren slik at eventuelle muggsoppsporer føres til utelufta og ikke opp i etasjene. Denne bør imidlertid være avslått på den varmeste tiden på sommeren for å unngå å trekke for mye varm og fuktig luft ned i kjelleren (risiko for kondensering). Benytt hygrometer i kjelleren slik at man har oversikt over relativ luftfuktighet i kjelleren (bør være under 60-70% RF).

19 Mycoteam as 19/21 Det kan være en fordel å legge ny støp på gulvet med bygningsplast under. Dette vil redusere avdampingen fra grunnen. Hvis dagens omfang av fuktinnsig ikke lar seg reduseres, anbefaler vi at kjelleren ikke benyttes til lagerrom på grunn av risiko for påvekst av muggsopp. Hvis man oppnår å redusere fuktinnsiget/relativ luftfuktighet, kan kjelleren gjerne benyttes som lagerrom. Benytt i så fall metallhyller. Det må lagres opp i fra gulv og ut i fra yttervegger Øvrige etasjer bygg A Det ble ikke registrert muggsopp på gulvbelegget i fuktutsatte områder, men med bakgrunn i de registrerte forhold anbefaler vi følgende tiltak: Både i stort kjøkken i 1. etasje og i rommet i 2. etasje anbefaler vi å fjerne gulvbeleggene helt ned til tregulvet under innredning/vask/avløp. I 1. etasje må mao bunnplata fjernes i kjøkkeninnredningen. Tregulvet under må kontrolleres for misfarging/vekst av muggsopp. Gulvflaten må rengjøres mekanisk etter anvisning gitt i generelt avsnitt over. I kjøkkenet ved siden av besøksrommet anbefaler vi å fjerne plattingen for kontroll av gulvflaten under. Hvis misfarging oppdages på gulvflaten, må tiltak gjøres som beskrevet over. Etter at disse tiltakene er gjennomført, er det viktig å foreta en grundig generell rengjøring av hele 1. og 2. etasje for å fjerne støv og deponi av muggsoppsporer etter anvisning gitt i generelt avsnitt over. Før det skjer innflytting av barnehagen kan det eventuelt foretas en etterkontroll av lokalene med nye luftanalyser. På loftet er det ikke påkrevd å foreta tiltak. 3.3 Tiltak bygning B Kjeller bygg B Fuktinnsig ved trapp I kjelleren i bygning B må følgende tiltak gjøres: Ved trappa til 1. etasje (i området med fuktinnsig/saltutslag) må det foretas avdekning i etasjeskillet. Stubbeloft og stubbeloftsleire må fjernes den nærmeste meteren ut fra ytterveggen. Det må også foretas avdekninger i 1. etasje i området mellom trappa og ytterveggen hvor gulvbelegg og trefiberplater fjernes. Det må videre fjernes teglstein omkring bjelkene slik at disse kan kontrolleres for råtesoppskader/ekte hussopp. Hvis det oppdages råtesoppskader i bjelkelaget må skadegjører bestemmes av Mycoteam og skadene utbedres etter nærmere anvisning.

20 Mycoteam as 20/21 Lagerrom med omfattende muggsoppvekst I lagerrommet (ved fyrrom) må det foretas en grundig mekanisk rengjøring av gulv- og veggflater for å fjerne all overflatevekst av muggsopp. Dette etterfølges av støvsuging og generell vask for å fjerne støv og deponi av muggsoppsporer, jfr anvisning i generelt avsnitt over. Det er opplyst at det er foretatt utvendige fuktsikringstiltak av grunnmuren, men fuktsituasjonen ble verre i dette rommet enn tidligere. Vi anbefaler at man først registrerer omfanget av fuktinnsig f. eks i perioder med mye nedbør. Hvis utvendige tiltak ikke reduserer fuktinnsiget, anbefaler vi følgende tiltak for å redusere fuktbelastningen: Det kan legges ny påstøp på gulvet med fuktsperre under for å unngå kapillært oppsug av fuktighet gjennom sålen. Det kan eventuelt lages en renne langs med grunnmuren for å samle vann i perioder med mye fuktinnsig og hindre vann i spre seg ut på gulvet. Vannet må ledes til sluk. Vi anbefaler at døra til fyrrommet holdes lukket for å redusere temperaturen noe i rommet, men greitt å holde den på o C.. Fyrrommet kan eventuelt ventileres direkte til utelufta. Hvis det likevel skulle oppstå misfarging/vekst av muggsopp i rommet, må muggssoppveksten jevnlig fjernes ved mekanisk rengjøring. Vi anbefaler at rommet ikke benyttes til lagring hvis man ikke får kontroll over fuktsituasjonen Øvrige etasjer bygning B Følgende tiltak må gjøres i de andre etasjene: 1. etasje, se kjeller over. 2. etasje I andre etasje må gulvbelegget under vasken i celle 2 og i vaktrommet fjernes ned til tregulvet under. I vaktrommet må lister og fotlist fjernes i misfarget område. Tregulvet under må kontrolleres for misfarging/vekst av muggsopp og det måe eventuelt mekanisk rengjøres etter anvisning gitt i generelt avsnitt over. I det nordøstre hjørnet (celle med branntrapp) anbefaler vi at gipsplater fjernes fra veggene ut mot hjørnet. Gipsplater og tilstøtende vegg må kontrolleres for misfarging/vekst av muggsopp. Hvis dette oppdages i kantsoner må det foretas ytterligere avdekninger inntil skadeomfanget er registrert. Skadene utbedres etter anvisning gitt i avsnittene over. I loftsetasjen er det ikke påkrevd med tiltak.

21 Mycoteam as 21/21 Vennligst ta kontakt forbindelse med eventuell etterkontroll og kvalitetssikring av muggsoppsanerte områder, eller hvis det er spørsmål til dette notatet. Med vennlig hilsen Mycoteam as Ole Erik Carlson Ole Martin Stensli Vedlegg: faktablad om ekte hussopp, muggsopp i inneluft