Fylkesmannens Januartale med vedlegg. Januarmøtet

Transkript

1 Fylkesmannens Januartale 2014 med vedlegg Januarmøtet Tromsø januar 2014

2 Innholdsfortegnelse 1. Innledning side 3 2. Fylkesmannens hovedprioriteringer for 2014 skjønnsmidler side 5 3. Kommuneøkonomi side 6 4. Justis- og sosialområdet side 9 5. Helse side Oppvekst og utdanning side Sjumilssteget side Plan-, reindrift og samfunnssikkerhet side Miljø side Landbruk side Avslutning side 24 Vedlegg: 1. Tilsynskalender 2014 side Møter og konferanser i 2014 side Kommunemøter i 2014 side Økonomi og demografi side 33 Forsidefoto: Reinflytting. Fotograf: Erlend Winje 2

3 Fylkesmann Svein Ludvigsens tale 1. INNLEDNING Gode ordførere og rådmenn. Politikk er å ville. Å drive politikk er å prioritere det ene foran det andre. Kommunal politikk er å gjøre prioriteringer hvor de statlige lovfestede rettigheter, primæransvaret innenfor helse og barnehage/skole, skal prioriteres høyest. Det kommunale selvstyre er derfor sterkt begrenset, samtidig som rettighetslovgivningen stadig innsnevrer handlingsrommet. Politikk handler også om ulike verdier og mål som skal nåes gjennom ulike prioriteringer. Fylkesmannen registrerer at stadig flere lovlighetsklager fremmes av mindretallet i kommunestyrer, noen langt oftere enn andre. Det virker som noen kommunestyrer er i ferd med å bytte ut politikk med krangel og omkamper fremfor å søke konsensus og gjennomføring av lovlige vedtak. Jeg mener dette bringer kommunepolitikerne i miskreditt. Tilliten til lokalpolitikerne svekkes, partienes omdømmes reduseres og rekrutteringen til politiske ombud blir mer krevende. Det kan være verdt å minne om at kommunestyret også har ansvar for de som jobber i kommunen, ja også ift de som kan tenke seg å søke jobb. Ved forrige kommunevalg i 2011 var det en rekordstor utskifting av politikere, herunder ordførere i Troms. Av totalt 25 ordførere ble bare 4 gjenvalgt var et år med uvanlig mange rådmannsavganger i Troms. 8 av 24 kommuner skiftet rådmann/ administrasjonssjef i fjor. (Kvæfjord, Skånland, Salangen, Sørreisa, Berg, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). Antakelig har det aldri vært så stor utskifting av rådmenn i Troms-kommunene i løpet av et år. Utskiftningen var stor også på landsbasis, men ikke i nærheten av det vi har erfart i Troms. I følge Kommunal rapport ble én av syv rådmenn skiftet ut i 2013 på landsbasis, og omtales som rekordstort. Til sammenligning var det i 2012 kun én kommune i Troms som fikk ny rådmann, nemlig Dyrøy. Jeg kan for øvrig nevne at på landsbasis er 23 % av rådmennene kvinner, mens vi i Troms kan skilte med at 40 % av rådmennene er kvinner. Det har kommet mye friskt blod inn i den politiske og administrative ledelsen i kommunene de siste årene. Utskiftninger stiller kommunen overfor utfordringer, men gir også muligheter for kursendring, nye satsninger, omstilling og effektivisering. Å være rådmann er en svært krevende og utsatt stilling, ja en sann uriaspost når vi ser de stadige utskiftningene rundt omkring i landet. Jeg har stor respekt for alle dere 24 i Troms som i dag har jobben som øverste administrative leder i kommunen. Når det ikke er nok penger til alle gode formål, er det rådmannens plikt å si ifra om dette til kommunestyret. Med stram kommuneøkonomi og behov for omstilling og effektivisering, er det viktig at forventningene til rådmannen er tydelige, og at kommuneorganisasjonen som helhet har respekt for den vanskelige jobben som rådmannen har. Fylkesmannen har ingen egen agenda. Vår oppgave er først og fremst å følge den til enhver tid sittende regjerings prioriteringer i forhold til fylkets 24 kommuner. Den nye regjeringen har varslet nye veivalg og 3

4 prioriteringer. «Januartalen» vil reflektere forventninger til kommunene innenfor sektorene, men la meg allerede nå minne om noen varslede saker som vi alle blir involvert i 2014: Det er varslet en ny kommunereform med fokus på frivillighet. Målet må først og fremst være mer robuste kommuner for å gi kvalitative gode tjenester ved å rekruttere kompetente ansatte. Et dokument som først og fremst omtaler prosessen, ikke strukturene, vil bli lagt frem og behandlet før sommeren Fylkesmannen er, i samarbeid med KS, tiltenkt en veilederrolle. KMD gir fortsatt støtte til frivillige kommunestrukturprosjekter og inndelingsloven gjelder fortsatt. Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: De demografiske endingene som nå er sterke krefter i de aller fleste Tromskommunene bør lede kommunestyrene til å ha fokus på kapasitet og kompetanse i et års perspektiv. Min påstand er at de kommunene som er proaktive og forberedt på utfordringene, vil ha størst mulighet til å få et godt resultat av reformen. Regjeringen har varslet at det skal gjennomføres en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet som sikrer at kommunene får beholde en større del av verdiskapningen som skjer lokalt. Dette kan få konsekvenser i fordelingen mellom kommunene. Regjeringen har klare ambisjoner om forenkling og mindre byråkrati. Her er min anbefaling at regjeringen også fester blikket på våre 60 direktorater med årsverk, en stillingsvekst på 23 % de siste 10 årene, en vekst uten sidestykke i forvaltningen i samme tidsperiode. Men selvsagt kan også kommunene, og Fylkesmannen, gå egne rutiner i sømmene. Forenklet saksbehandling, bruk av IKT, «godt nok» i saksbehandlingen og høy kompetanse er nøkkelord i betjeningen av innbyggerne og næringslivet. Innsigelsesinstituttet er i fokus, og det lokale selvstyre kontra regional stats innsigelsesrett blir utfordret. Regjeringen har pålagt alle statlige virksomheter i 2014 å fjerne tidstyver i egen virksomhet. Da forventer jeg at også departementene og direktoratene fjerner krav om rapporteringer, dropper unødige prosedyrer og forenkler regelverket slik at kommunene kan prioritere produksjonen av tjenester, såvel som at tilsyn i større grad blir gjennomført basert på lokal risikoanalyse. Statsministeren trakk i sin nyttårstale opp to viktige tema som direkte berører kommunene. For det første holdt hun frem folkehelseperspektivet og at halvparten av oss blir rammet av psykiske helseproblemer i løpet av livet. Voksne så vel som barn rammes. Hun minnet om at oppfordringen på Verdensdagen for psykisk helse var; «Se hverandre - gjør en forskjell». Fylkesmannen har ført tilsyn i skolene og Elevundersøkelsene bekrefter at mobbing blant barn og unge et alvorlig innslag i hverdagen. En ødelagt barndom kan sette dype spor. En god barndom varer hele livet. Dette ansvaret må dere som skoleeiere ta på større alvor. Når det gjelder voksne, var statsministerens oppfordring å ansette flere som har hull i CV-en, som hun sa. Her har både kommunene og statlige etater et stort ansvar å gå foran. For begge tiltakene forventer Fylkesmannen at Regjeringen kommer med virkemidler som setter kommunene i stand til å bygge opp både kompetanse og kapasitet. Det andre viktige tema Statsministeren sterkt understreket gjelder kommunenes ansvar for å gi de unge tilstrekkelig kunnskap. Hun trakk frem den engasjerte lærerens betydning, og minnet om at å være lærer er kanskje Norges viktigste jobb. «Mange unge menneskers fremtid ligger i dine hender», sa Statsministeren om våre lærere. Det minner oss om at ordførere og rådmenn må bry seg enda mer om kvaliteten i klasserommene. 4

5 Fylkesmannen overtok i 2014 fra kommunene ansvaret for Vergemål. Det viste seg raskt at Justisdepartementets svært mangelfullt forberedte dataløsninger gjorde implementeringen svært komplisert, men takket være noen av Fylkesmannens ansatte, kommunene og vergene i Troms sitt samarbeid og dugnad kan vi med stolthet si at vi sammen har gjennomført Vergemålsreformen uten at de vergetrengende har blitt skadelidende. Nå har Fylkesmannen fått ansvar for enda et nytt fagfelt. Fra 1. januar har vi overtatt Reindriftsforvaltningen i Troms med ansvar for 5 ansatte ved kontoret på Andselv. Kontoret er lagt inn i avdeling for «Plan, reindrift og samfunnssikkerhet» fordi reindriftsforvaltningens arbeid i stor grad dreier seg om arealsaker. Fylkesmannen vil i 2014 ha stort fokus på reindriften i fylket, og jeg anmoder kommunene med reindrift innen for sine grenser om å øke interessen for denne viktige matprodusenten som har store arealbehov. Fylkesmannen er som kjent også HM Kongens representant. Kongeparet er svært opptatt av i sin tid å få besøkt alle kommunene i Troms. Slottet ber om gode forslag om arrangement i de kommunene som ikke har hatt besøk. Fjorårets «Afternoon tea» på Slottet, hvor 3 fra Troms var invitert, ble en suksess. Vi ber nå om forslag på godt voksne kandidater verdig en kongelig invitasjon til neste arrangement, høsten HM Kongens fortjenestemedalje er endret og utdeles i praksis ikke lenger i gull. Både forslag på kandidater til medaljen og Afternoon Tea bør ha fokus på ildsjelene, pionerene og gründerne. Legg dere også på minnet at HKH Kronprinsen gjerne deltar i aktiviteter knyttet til ekstremsport, og her burde Troms ha mye å by på. 2. FYLKESMANNENS HOVEDPRIORITERINGER FOR 2013 SKJØNNSMIDLER Skjønnsmidlene for 2014 utgjør til sammen 82,231 millioner kroner. Av dette ble 70 millioner kroner fordelt til kommunene i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 (basisskjønnsmidler). De resterende 12 millionene er tilbakeholdt for fordeling gjennom budsjettåret. Av dette er 7 millioner kroner holdt av til prosjekter for utvikling, omstilling og fornying. Vi har også i år valgt ut 3 områder som vi legger særlig vekt på ved fordeling av prosjektskjønnsmidler. Satsningsområdene for 2014 er: 1. Videreføring av Skrotnisseprosjektet (Tiltak mot forsøpling) 2. Videreføring av Den gode skoleeier (Utdanning for skoleeiere) 3. Folkehelse forebygging av psykisk sykdom og rusavhengighet, spesielt blant barn og unge Søknadsfristen for prosjektskjønnsmidler er satt til 10. februar desember 2013). (jf. brev til kommunene av Fylkesmannen vil innen 25. mars ha avgjort hvilke prosjekter som skal støttes med skjønnsmidler, og informere kommunene om tilsagn og avslag. 5

6 Det er avsatt 5 millioner kroner til kriseskjønnsmidler, som skal gå til kriser og uforutsette hendelser av et omfang som gjør det nødvendig for kommunen å henvende seg til Fylkesmannen. Her vil terskelen for tildeling være høy. 3. KOMMUNEØKONOMI Antall ROBEK-kommuner i Troms er nå historisk lavt med 3 kommuner (Torsken, Nordreisa og Storfjord). Dette er positivt, men gir ikke nødvendigvis et fullverdig bilde av den økonomiske situasjonen i kommune-troms. Det er flere kommuner som har underskudd som må dekkes inn i 2013 for å unngå ROBEK (Harstad, Lenvik, Salangen og Ibestad). Kun et fåtall kommuner har økonomiske buffere i bakhånd dersom noe uforutsett skulle skje. Netto driftsresultat viser hvor mye kommunene sitter igjen med etter at driftsutgifter, renter og avdrag er betalt. Regjeringen mener at netto driftsresultat over tid bør ligge på om lag 3 % av driftsinntektene. I perioden var netto driftsresultat for kommunene i Troms sett under ett på 1,7 % og 1,3 % for Troms u/tromsø. Landsgjennomsnittet var på 2,1 %. Dette illustrerer at mange kommuner i Troms opplever den økonomiske situasjonen som krevende, sett i forhold til de krav og forventninger innbyggerne har til tjenestetilbudet. Flere av kommunene må av tvingende nødvendighet raskt omstille driften for å oppnå balanse i økonomien. Enkelte kommuner har kommet langt i å gjennomføre nødvendige tiltak for å skaffe seg økonomisk handlingsrom. Andre kommuner har svakere økonomistyring og mangelfull kompetanse, både i administrasjonen og i etatene. Fylkesmannen har i enkelte tilfeller dessverre sett eksempler på lite styringsdyktige kommunestyrer. Problemene har fått utvikle seg over tid. Dere har i større grad valgt å saldere budsjettene med midlertidige tiltak, som ikke løser de underliggende problemene. Regjeringen er for 2014, som i tidligere år, tydelig på at kommunene må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Kommunene må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. Jeg forventer derfor at Troms-kommunene i 2014 har stort fokus på nødvendig omstilling og effektivisering av driften for å gjøre kommuneøkonomien mer robust og mindre sårbar. Dette er en premiss for gode og stabile velferdstjenester over tid. Omstilling av kommunens drift og virksomhet tar tid og krever en skikkelig prosess med de berørte og lokalsamfunnet. For å møte disse utfordringene på en god måte må det planlegges langsiktig. Gjennom økono miplanlegging kan kommunen sørge for at begren sede ressurser blir anvendt så godt som mulig. God planlegging bidrar til økt politisk handlingsrom, og styrker muligheten for å utøve politikk og foreta prioriteringer i den enkelte kommune. Samarbeid på tvers av kommunegrensene vil i mange tilfeller være til det beste for innbyggerne. Erfaringene viser at dette gjør kommunen til en mer attraktiv arbeidsplass. Dette gjelder også økonomistyringsfunksjonene der mange kommuner er svært sårbare. En illustrasjon på dette er at det for KOSTRArapporteringen for 2012 var 6 Troms-kommuner som ikke rapporterte i tide til å komme med i publiseringen av tallene den 15. mars For 4 av disse var ikke tallene kjent før 15. juni 2013, mens det ennå 6

7 ikke er publisert 2012-tall for to av kommunene. Jeg forventer at kommunene gjør det de kan for at KOSTRA-rapporteringen for 2013 skjer i tide. Apropos regnskap, vil jeg benytte anledningen til å gratulere Torsken kommune med at de nå endelig er à jour med kommuneregnskapene. Regnskapene for 2011 og 2012 har blitt godkjent av revisjonen. Dette er en stor milepæl for kommunen, men de økonomiske utfordringene fremover er fortsatt svært store for den minst folkerike kommunen i fylket vårt. Jeg takker også Harstad kommune for velvillighet og god bistand i arbeidet. Innovasjon og nytenkning om hvordan velferdstjenestene skal organiseres og leveres blir viktig for å skaffe økt kommunaløkonomisk handlingsrom, jf. Regjeringens innovasjonsstrategi for kommunesektoren som kom i fjor. (Regjeringen Stoltenberg II utarbeidet denne, men den ligger fast med den nye regjeringen). Kommunene i Troms har gjennomgående et høyt nivå på frie inntekter (rammetilskudd og skatt på inntekt og formue) sammenlignet med landsgjennomsnittet. Dette skulle tilsi at dere har et godt utgangspunkt for å levere gode tjenester innenfor rammene av en bærekraftig økonomi. Når en ser bort fra at kommunene våre er dyrere å drive enn «normalkommunen» og gjennom dette får mer rammetilskudd, har likevel Troms-kommunene sett under ett 6,7 % høyere nivå på frie inntekter enn landsgjennomsnittet (2012-tall). Regionalpolitiske tilskudd med eget Nord-Norgetilskudd og høyere nivå på skjønnsmidler enn de fleste andre fylker, er viktigste forklaring på dette. Analyser fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) 1 viser en klar sammenheng mellom hvor mye tjenester som produseres og de økonomiske rammebetingelsene. Kommunene i Troms har et omfang på tjenestetilbudet innenfor de viktigste tjenesteområdene (i 2012) som er 3,6 % høyere enn landsgjennomsnittet. Analysene viser at kommuner med høye frie inntekter stort sett leverer litt mindre omfattende tjenester enn det inntektsnivået egentlig skulle tilsi. Skatteinntektene for kommunene har de siste årene blitt betydelig høyere enn budsjettert som følge av de gode konjunkturene i norsk økonomi, og dette har bidratt til å styrke driftsresultatene i mange kommuner. En kan ikke regne med at en slik utvikling skal vedvare. Inntektsnivået er altså høyt i Troms, men de demografiske endringene, med nedgang/stagnasjon i folketallet, færre skolebarn og yrkesaktive og flere pensjonister, fører til at inntektene synker, og ikke vokser i takt med utgiftene. Dette har etter hvert stilt kommunene overfor store utfordringer når det gjelder prioritering av tilgjengelige midler og hvordan tjenestene skal innrettes og dimensjoneres. Store demografiske endringer i Troms peker i retning av ytterligere sentralisering og urbanisering, så vel som en betydelig økt andel eldre, færre ansatte i privat sektor og kvinneunderskudd i gruppen år. Det blir ikke mange babyer i distriktskommunene av sånt, og hvem som skal stelle ordfører og rådmann når dere ligger på sykehjemmet, er sentrale problemstillinger dere burde være svært opptatt av i dag. Et stort flertall av kommunene har en sårbar økonomi der lav rente, avdragsutsettelser og momskompensasjon har bidratt til å holde driftsresultatene oppe. Mange har høy lånegjeld (Lyngen 134,9 % av brutto driftsinntekter, Tromsø 100,7 %, Harstad 99,9 %, Gratangen 95,8%), og ligger betydelig over landsgjennomsnittet (73,7 % pr 2012). Deler av gjelden er knyttet til gebyrfinansierte tjenester og rentekompensasjonsordninger, og det er på nasjonalt nivå anslått at den renteeksponerte delen av gjelden 1 Utvalg som er oppnevnt av Kommunal- og regionaldepartementet for å gjøre faglige vurderinger av økonomien i kommunene og fylkeskommunene. Utvalget er sammensatt av medlemmer fra kommunesektoren, ulike departementer og forskningsmiljøer. 7

8 utgjør om lag 30 prosent av inntektene. Rentenivået er for tiden svært lavt. En økning i renten på ett prosentpoeng vil øke renteutgiftene med opp mot 40 millioner kroner for Troms-kommunene samlet. Kommunens pensjonsutgifter har økt kraftig de siste årene, men dette er ikke fullt ut gjenspeilet i driftsresultatene. Ordningen med premieavvik (dvs. forskjellen mellom betalt pensjonspremie som er basert på aktuarmessige beregninger og beregnet pensjonskostnad som bygger på forutsetninger fastsatt av KMD) har til hensikt å ha en jevn regnskapsmessig belastning av pensjonskostnaden pr år. Den regnskapsførte pensjonskostnaden har systematisk vært lavere enn den faktisk betalte pensjonspremien siden ordningen ble innført. Kommunene har med dette opparbeidet seg en betydelig økonomisk forpliktelse som vil belastes kommuneregnskapene de neste årene. Ettersom dere på denne måten har tatt penger av kassen for å betale premiene, representerer dette også en likviditetsmessig utfordring. Troms-kommunene har pr 2012 et samlet premieavvik på 840 millioner kroner, som tilsvarer 6,7 % av brutto driftsinntekter. Dette skal altså dekkes inn over kommunebudsjettene i årene som kommer iht. reglene om amortisering av premieavvik, og andre viktige budsjettposter og satsninger må konkurrere med dette og kanskje velges bort for å oppnå budsjettbalanse. Signalene i statsbudsjettet for 2014 er at pensjonspremiene vil fortsette å øke i årene som kommer, og at det vil bli en ytterligere vekst i det akkumulerte premieavviket i Over tid vil en stadig vekst i det akkumulerte premieavviket være lite bærekraftig, og departementet har derfor foreslått endringer i regelverket for å stabilisere og redusere premieavviket. Departementet har foreslått at premieavvik må dekkes inn over 5 evt. 7 år, mot 10 år (for premieavvik oppstått i 2011 og seinere) og 15 år i dag. Videre har departementet flere ganger endret forutsetningene for beregning av pensjonskostnad, slik at avviket mellom betalt premie og pensjonskostnad skal bli mindre, men økningen i pensjonskostnaden har likevel ikke kunnet holde følge med veksten i pensjonspremiene de seinere årene. Lenkeboks

9 4. JUSTIS- OG SOSIALOMRÅDET 4.1 Lov om sosiale tjenester i NAV Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er et viktig tiltak for å bekjempe fattigdom og fremme overgangen til arbeid. Det retter seg mot personer med vesentlig nedsatt arbeids- og inntektsevne. KVP innvilges av NAVkontorene til enkeltpersoner. Dette er en kommunal beslutning, men programmene skal ha et innhold der man tar i bruk både statlige og kommunale tiltak. Målet med programmet er å bidra til at flere kommer i arbeid og aktivitet ved hjelp av tettere og mer forpliktende bistand og oppfølgning. Gjennom et individuelt tilrettelagt program med tett oppfølgning er målsettingen å fremme overgang til arbeid, fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet for den enkelte. I Troms har vi en måloppnåelse i forhold til overgang til arbeid på 36 % for deltakerne i programmet, som er relativt høyt, og ligger over landsgjennomsnittet (26 %). Vi ligger imidlertid lavt når det gjelder fylkestallene for antall deltakere i programmet i forhold til folketall (44 %). Fylkesmannen vil i 2014 ha særlig fokus på at alle som har rett til kvalifiseringsprogram får tilbud om dette. Det vil skje gjennom tilsyn i 4 kommuner; Harstad, Målselv, Lavangen og Dyrøy. I tillegg vil vi ha særskilt oppfølgning av kommunene Lenvik og Nordreisa, som har svært få deltakere i programmet i forhold til folketallet. Lenkeboks Behandling av innsynsbegjæringer og andre henvendelser fra innbyggerne i Troms Fylkesmannen erfarer både gjennom henvendelser fra Troms-innbyggere og i vår klagebehandling at det er et betydelig forbedringspotensial i mange av Tromskommunene i forhold til å følge kravene i Offentlighetsloven. Dette gjelder både reglene for journalføring, overholdelse av tidsfristen som gjelder for behandling av innsynsbegjæringer, informasjon om klageadgang og oversendelse av saker når det er fremmet klage på avslag om innsyn. Fylkesmannen anmoder derfor kommunene om å sikre at det er tilstrekkelige rutiner, kompetanse og ressurser i deres kommune til å behandle innsynskrav i samsvar med bestemmelsene i loven. Dersom det er behov for opplæring i regi av oss, så ta kontakt. Lenkeboks 9

10 Fylkesmannen er også bekymret over antall anmodninger vi mottar fra Tromsværinger som ber om vår hjelp til å få svar på henvendelser de har rettet til kommunene. Omfanget av slike saker har vokst sterkt de siste par årene, særlig gjelder dette manglende svar fra teknisk etat. Jeg minner om at dersom kommunen ikke kan svare på henvendelser innen en måned skal det i henhold til forvaltningsloven sendes foreløpig svar, der det skal gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan besvares tidligere, og angis når svar kan forventes. I tillegg til at manglende svar er i strid med bestemmelsene i forvaltningsloven er det etter mitt syn sterkt skadelig for den enkelte kommunes omdømme. Mitt budskap er derfor at dere får oversikt over alle ubesvarte henvendelser i din administrasjon og så umiddelbart tar ansvar for å rydde opp i dette. Send så et foreløpig svar til klageren om når saken kan forventes behandlet (som for øvrig er et krav i forvaltningsloven) og sørg for at henvendelsene besvares i tråd med fristene som settes i det foreløpige svaret. La 2014 bli året der alle som henvender seg til kommunen får svar innen rimelig tid! Lenkeboks 5. HELSE Regjeringen har stort fokus på helse- og omsorg, og i Regjeringserklæringen settes pasientene og deres behov i sentrum for utvikling og endring i helsetjenesten. Det skal fortsatt være sterk satsing på Samhandlingsreformen. 5.1 Tilsyn med kommunenes helse- og omsorgstjenester I 2013 har det vært gjennomført landsomfattende tilsyn med helsestasjonstjenester til barn fra 0-6 år. Fylkesmannen har ført tilsyn med Tranøy, Dyrøy, Salangen, Storfjord og Bardu. Det er også gjennomført tilsyn i Longyearbyen der Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har ansvar for helsestasjonstjenester til befolkningen. Funn fra tilsynet viser at kommunene prioriterer helsekontroller for barn, og at det i all hovedsak sikres tilstrekkelige ressurser til å oppfylle barns rett til helsekontroller. Samtidig ble det avdekket svikt og risiko for svikt når det gjelder samarbeid om og for barn. I flere kommuner var det ikke etablert en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Etablering av koordinerende enhet i kommunene er av stor betydning for å sikre at barn og familier med spesielle behov mottar samordnede og koordinerte tjenester. Jeg minner her om Sjumilssteget som jo 10

11 nettopp skulle bidra til bedre samhandling på tvers av sektorer og fagmiljø. Fylkesmannen har også gjennomført selvvalgte tilsyn med to kommuner (Balsfjord og Lenvik) der tema har vært helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet. Her ble det påpekt avvik på systemnivå i en av kommunene. Det er viktig at kommunenes ledelse sikrer oppmerksomhet på og etterlevelse av opplysningsplikten slik at barn og unge som trenger hjelp fanges opp. Fylkesmannen vil i 2014 også ha tilsyn med helsetjenester til innsatte i fengsel. I tillegg kommer andre tilsyn basert på en lokal risikovurdering. 5.2 Samhandlingsreformen Kjernen i samhandlingsreformen er at de kommunale tjenestene skal utgjøre bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Spesialisthelsetjenesten skal være understøttende for de kommunale tjenestene. Samarbeidet med frivillig sektor skal også være understøttende for de kommunale tjenestene. Dette perspektivet blir lett borte i den helsepolitiske debatten som ofte dreier seg om ventetider og ressursmangel på sykehus, spesielt i Oslo-området. Vår hovedutfordring er: Hvordan kan vi gi innbyggerne i Troms gode helse- og omsorgstjenester der de bor? Det krever bl.a. en riktig dimensjonert omsorgstrapp som forhindrer unødvendige innleggelser i sykehus, og legger til rette for raskt mottak utskrivningsklare pasienter. Flere kommuner er godt i gang med dette, men utviklingen i Tromsø kommune ser ut til å gå langsommere enn ønskelig. Opphopning av mange utskrivnings klare på UNN Tromsø kan skape en alvorlig propp i systemet som i verste fall kan svekke spesialisthelse-tjenestetilbudet til befolkningen i hele Nord-Norge! Etableringen av øyeblikkelig-hjelp døgntilbud i kommunene er et sentralt ledd i samhandlingsreformen. Tilbudet skal være etablert før 1. januar 2016 og rettes mot pasienter som har behov for medisinsk undersøkelse og behandling uten at sykehusinnleggelse er nødvendig. Mange av landets kommuner har allerede etablert et slikt tilbud, men i Troms ligger vi dessverre etter, og kun 9 kommuner er kommet i gang. Dette er Harstad, Lenvik, Dyrøy, Bardu, Målselv, Lavangen, Salangen, Nordreisa og Kåfjord. På dette tidspunktet burde ALLE vært godt i gang. Derfor er det på høy tid «å hiv sæ i kalosjan». På dette området vil det være klokt å samarbeide med en eller flere nabokommuner. 5.3 Kompetanseløftet 2015 og omsorgsplan 2015 For å lykkes med samhandlingsreformen må vi utvikle god kompetanseoverføring, robuste fagmiljøer og tilstrekkelig kapasitet. Kommunene i Troms driver mye godt utviklingsarbeid, og mange er dyktige til å bruke av statens virkemiddelapparat. (tilskuddsordninger). De fleste kommunene har søkt på tilskudd fra Kompetanseløftet Salangen og Tranøy har ikke søkt. Imidlertid får Fylkesmannen tilbakemeldinger fra forskningsmiljøene om at det kan være vanskelig å få gehør for deltakelse i forskningsarbeid. Vi vil derfor minne om at de nye helselovene pålegger kommunene et økt ansvar for å legge til rette for forskning og utdanning. I regi av Kompetanseløftet 2015 gjør Fylkesmannen en årlig analyse av status knyttet til kompetanse- og kapasitetsutvikling. For 2013 har vi sett forhold som gir grunn til bekymring: Planlagte nye årsverk i Tromskommunene er det laveste i hele planperioden fra I 2013 ble det bare opprettet 22 nye årsverk for 11

12 samtlige kommuner i fylket. Også i 2012 var ressursinnsatsen svært beskjeden med 48 planlagte nye årsverk, i motsetning til i 2011 da kommunene planla 90 nye årsverk. En annen bekymring er den betydelige reduksjonen i planlagt videreutdanning for ansatte i kommunehelsetjenesten. Ifølge kommunenes rapporteringer er det kun 28 helsefagarbeidere som tar videreutdanning i Begge disse utviklingstrekkene er uventet. Gjennom Omsorgsplan 2015 har Fylkesmannen en rekke oppdrag. Fokus i 2014 vil være samarbeid om ulike kompetansetiltak og tilrettelegging for erfaringsspredning. Stortingsmeldingen Morgendagens omsorg fra 2013 er en mulighetsmelding for omsorgsfeltet. Meldingens hovedmål er å få kunnskap om, og mobilisere samfunnets omsorgsressurser på nye måter. Videre er det et mål å utvikle nye omsorgsformer gjennom ny teknologi, ny kunnskap, nye faglige metoder og endringer av organisatoriske og fysiske rammer. Et tredje siktemål er å støtte og styrke kommunenes forsknings-, innovasjons- og utviklingsarbeid på omsorgsfeltet. Her kan vi hente mye inspirasjon fra årets studiereise til Skottland. 5.4 Folkehelse Folkehelseloven er nå to år gammel, og vi ser at den har medført endringer i kommunenes syn på befolkningens helse som en betydningsfull ressurs. Folkehelseloven pålegger kommunene et ansvar for å utarbeide en oversikt over de viktigste helseutfordringene for sin befolkning. I kommunenes planer og særlig i kommuneplanens samfunnsdel - ser vi stadig tydeligere at befolkningens helse vektlegges som et hovedhensyn. Helsedirektoratet ga i høst ut en veileder til hjelp i arbeidet. Den heter «God oversikt en forutsetning for god folkehelse.» Veilederen er lagt ut bakerst i salen. Ta gjerne et eksemplar med hjem! Det er opprettet nye stillinger som folkehelsekoordinatorer, og flere kommuner arbeider godt med frisklivssentraler og hverdagsrehabilitering. Tilsyn etter folkehelseloven med kommunene vil bli gjennomført i Loven forutsetter at kommunene skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelsearbeid, og at ansvaret for folkehelsearbeidet skal være forankret i kommunens øverste administrative ledelse. 5.5 Rus og psykisk helse Rusavhengighet og psykisk sykdom er et betydelig folkehelseproblem. Regjeringen og Fylkesmannen vil derfor ha et særskilt fokus på styrking av tilbudet til rusavhengige og personer med psykiske lidelser i Fem kommuner i Troms (Tromsø, Skjervøy, Kvæfjord, Gratangen og Lenvik) har fått innvilget tilskudd til utvikling og utprøving av nye samhandlingsmodeller innen rusfeltet. Fylkesmannen ser frem til resultatene av dette arbeidet, og vil legge til rette for erfaringsoverføring til andre kommuner. I 2013 har Fylkesmannen i samarbeid med Kompetansesenteret for rus- Nord-Norge, Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid og Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) arrangert to nettverkskonferanser: «Forum for rus og psykisk helse i Troms». Fra kommunene meldes om at det fortsatt er store utfordringer i behandling av mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser. Mange opplever at 12

13 rusomsorgen og psykisk helsevern jobber ved siden av hverandre, og ikke sammen. Mangel på tilrettelagte botilbud er også et stort problem. Rusmiddelavhengige og psykisk syke har også ofte dårlig somatisk helse. Det er derfor stort behov for å tilpasse behandlings- og botilbudet til brukerne på en bedre måte. Fylkesmannen vil ha et særlig fokus på dette i Lenkeboks OPPVEKST OG UTDANNING 6.1 Barnehage Barnehagemyndigheten i kommunene har et stort ansvar i å se til at barnehagene drives i tråd med rammeplan og regelverk. Fylkesmannen minner om at dere skal føre tilsyn både med egne og private barnehager for å sikre forsvarlig drift og god kvalitet. Dette er viktig for at barnehagen skal være et trygt sted å være for barna våre. Vi må ha ansatte som er i stand til å støtte barnas sosiale utvikling, og som arbeider for å skape et psykososialt miljø som forebygger mobbing og krenkelser. Barns trivsel er voksnes ansvar. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. Fylkesmannen har fått bekymringsmeldinger fra foreldre som indikerer at ikke alle barn har det like bra i barnehagene i fylket. Fra sentralt hold ble det i 2013 satt fokus på mobbing i barnehagen, og det ble utarbeidet veiledningsmateriell til barnehagene. Fylkesmannen møtte sist høst samtlige kommuner med veiledning på dette området og vil følge opp arbeidet i Skole I perioden 2014 til 2017 vil Fylkesmannen gjennomføre et nasjonalt tilsyn rettet mot skoler og skoleeiere. Tilsynet er delt inn i tre undertemaer: Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Forvaltningskompetanse (saksbehandlingen) Skolebasert vurdering Mange av pliktene er rettet mot skolene, men det er likevel alltid skoleeier, det vil si dere ordførere og 13

14 kommunestyret, som har det overordnede ansvaret for å se til at elevene i kommunen har tilfredsstillende utbytte av opplæringen. I tillegg til de nasjonale tilsynene fortsetter vi tilsyn på tema psykososialt miljø. Fylkesmannen har nå,gjennomført tilsyn med elevenes psykososiale miljø i alle kommunene i fylket. Uavhengig av resultat og antall pålegg, utfordrer jeg dere til å se på disse tilsynene som en inspirasjon og plikt til kontinuerlig å ha fokus på elevenes trivsel og læring. Det gjenstår mye før vi kan si oss fornøyd med tilstanden i fylket på dette området. Skoleeier må være mye tettere på egne skoler. Det må settes tydelige mål og krav til handling for dette arbeidet. Elevundersøkelsen og andre kartleggingsundersøkelser gir god indikasjon på hvordan tilstanden er på den enkelte skole. Det er bra at mange av kommunene nå gjennomfører egne kartleggingsundersøkelser. Jeg utfordrer alle til å gjøre dette. Resultater som framgår av PISA-undersøkelsene de siste årene, og som ikke har vært spesielt flatterende for norsk skole, viser nødvendigheten av å sette fokus på tidlig innsats. Statistikk for Troms fylke over spesialundervisning viser med all tydelighet at hjelpen settes inn sent i skoleløpet. I inneværende skoleår får 3,5 % av elevene i 1. klasse spesialundervisning, mens andelen er 12,3 % i 10.klasse i Troms. Dette er nedslående med tanke på at viktigheten av tidlig innsats har stått sterkt på dagsordenen de siste årene. Kostnadene med spesialundervisning øker jo senere innsatsen settes inn. En større satsing på kompetanseutvikling av lærere er bebudet for Dette gjelder spesielt for fagene matematikk og naturfag, men også innen lesing, skriving og klasseledelse. Utdanningen Gode skoleeiere for Nord-Norge fortsetter i 2014 og avsluttes våren Fra 28 kommuner og to fylkeskommuner i landsdelen, derav 11 Tromskommuner, deltar 90 personer fra politisk og administrativt nivå. Lenkeboks Introduksjonsloven Våren 2013 har Fylkesmannen i Troms pilotert tilsyn etter introduksjonsloven basert på IMDI s tilsynsinstruks. I tillegg har vi gjennomført to ordinære tilsyn høsten 2013 og fortsetter aktiviteten på dette området i Fylkesmannen har også et veiledningsansvar og er klageinstans etter denne loven. Det ble i 2013 avdekket lovbrudd under samtlige tilsyn. Lenkeboks 14

15 6.4 Barnevern Satsing kommunalt barnevern Regjeringen fortsetter i 2014 sitt arbeid med barnevernsløftet. Det er gitt øremerkede midler til stillinger i det kommunale barnevernet i statsbudsjettet de siste tre årene, totalt 23,7 stillinger i Troms kommunene. Nye øremerkede midler er bebudet for 2014, og vil innebære ca 5 nye stillinger i vårt fylke, etter søknad til Fylkesmannen. Tilsyn 2014 Statens helsetilsyn har gitt fylkesmennene i oppdrag å videreføre det landsomfattende tilsynet med barneverntjenesten i kommunene som ble påbegynt i Tema for tilsynet vil være kommunens oppfølging og kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet, herunder barns medvirkning, samt råd og veiledning til fosterforeldre. Endringer i barnevernloven gjeldende fra 2014 Endringer i barnevernloven vedtatt av Stortinget 10. juni 2013 forventes å tre i kraft tidlig på året. Dette gjelder: Styrking av barns rettsikkerhet her er det gitt en egen bestemmelse i 4-1 om krav til forsvarlighet. Sikre barns rett til å bli hørt og medvirke gjennom hele prosessen barnevernloven 4-1 Denne bestemmelsen gir barn en eksplisitt rett til å bli hørt og til å medvirke gjennom hele prosessen i barneverntjenesten. Den krever at barneverntjenesten legger til rette for dette. Sikre et tettere samarbeid mellom stat og kommune, mellom kommuner og etater det legges vekt på samarbeid mellom stat og kommune, og mellom kommuner og etater. Det tydeliggjøres for eksempel at kommunen kan avtale seg imellom hvem som har ansvaret for å reise sak som gjelder et barn som flytter mellom kommuner. Sikre sterkere fagmiljøer og bedre kompetanse et eksempel på dette er at kommunene skal sørge for at de som skal utøve tilsynet med fosterhjemmene gis nødvendig opplæring og veiledning, jf. barnevernloven For øvrig gjør jeg oppmerksom på at i opplæringsloven er det nå kommunen som er pålagt bevisbyrden for at tilstrekkelige tiltak er gjort i mobbesaker. Dette er et unntak fra hovedprinsippet i norsk erstatningsrett hvor bevisbyrden ligger hos skadelidte. Barnevernbarnas skoletilbud Riksrevisjonen kom i fjor med en rapport som handler om skolegang for barnevernsbarn. Den konkluderer med at opplæringstilbudet til barn i barnevernsinstitusjoner er mangelfullt både når det gjelder antall undervisningstimer, innhold og kvalitet i undervisningen. Fylkesmannen kommer i 2014 til å ha et sterkt engasjement og fokus på dette området. 6.5 Fosterhjem Fylkesmannen registrerer at det er store utfordringer med å overholde barnevernlovens krav til tilsyn i fosterhjem. Det er i dag plassert 289 barn i fosterhjem i Troms fylke. Kommunene i Troms har ansvar for å føre tilsyn med fosterbarna. Dette er nå forsøkt ivaretatt gjennom lovendring som trer i kraft fra Lovendringen innebærer at ansvaret for tilsynet er lagt til kommunen og ikke lenger kun til barneverntjenesten. 15

16 Lenkeboks SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Sjumilssteget lever videre og ikke bare i Troms. Av 18 fylkesmannsembeter er det nå bare 4-5 som ikke er kommet i gang med arbeid etter Sjumilssteg-modellen. Troms-kommunene med sine ansatte kan med rette være stolte av Sjumilssteget, som vi etablerte sammen. Nå eksporterer vi det både nordover og sørover. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Helsedirektoratet (Hdir) og Arbeids- og Velferdsdirektoratet (AV-dir) vil også i 2014 støtte arbeidet vi gjør her i embetet med nasjonal spredning av Sjumilssteget til alle landets fylkesmenn og kommuner. Sjumilssteget fortsetter også i Troms, nå som en ordinær oppgave for Fylkesmannen. Vi har nedsatt en intern Sjumilsstegsgruppe som vil ha ansvar for oppgavene i fylket. Det videre arbeidet vil ta utgangspunkt i svarene som kom fra fylkets kommuner i forbindelse med kommuneanalysen som alle kommunene gjennomførte i Lenkeboks

17 8. PLAN, REINDRIFT OG SAMFUNNSSIKKERHET 8.1 Planlegging etter plan og bygningsloven Nasjonalt er det foretatt omorganiseringer etter at ny regjering tiltrådte, og med virkning fra 1. januar har KMD overtatt planansvaret fra MD. Det medfører at KMD har hånd om både plandelen og byggesakdelen etter PBL. Samtidig er det signalisert at kommunene skal få større handlingsrom innenfor PBL. Alle planstrategier er på plass i kommunene og kommuneadministrasjonen har tatt fatt på nedfelt politikk for neste fire år. Mange kommuner ser behov for rullering av kommuneplanens samfunn- og arealdel. Fylkesmannen har i 2013 gjennomført møter med regionale myndigheter med innsigelseskompetanse, for å ivareta vår regionale samordningsfunksjon, samt gjennomgå den enkelte sektors innsigelseskompetanse. Det er viktig at regionale myndigheter kun ivaretar nasjonale interesser og regionale der hvor dette er spesifisert gjennom regionale planer. Statlige sektormyndigheter må også ha evne å se ut over egen sektor og vekte samfunnsinteresser, før en eventuell innsigelse sendes. For Fylkesmannen er det viktig med god dialog tidlig i planprosessene for å unngå unødige innsigelser i sluttfasen. De to siste årene har vi løst nærmere 100% av innsigelsene etter høringsfasen, uten megling. Dette viser at det er for dårlig dialog i planfasen. En slik arbeidsmetodikk påfører både kommunen, næringsaktørene og Fylkesmannen tidkrevende ekstraarbeid. Fylkesmannens innsigelser skyldes oftest at planene mangler utredninger og dokumentasjoner, som enkelt kunne vært på plass før saken blei sendt på høring. Dette er en tidstyv som vi kunne unngått! Når det gjelder kommuneplanen, er det fremdeles mange kommuner som mangler oppdatert samfunnsdel. Når det gjelder kommuneplanens arealdel, forventer jeg at de planløse kommuner - Ibestad, Kåfjord og Lenvik, får dette på plass i løpet av året. Vårt tilsynsoppdrag er ihht plan-og bygningsloven å se til at det foregår planlegging i kommunene. Fylkesmannen er på tilbudssiden og bidrar gjerne med veiledning og rådgivning under planprosessen. Lenkeboks Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningslov) html Planlegging Miljøverndepartementet: Klimatilpasning Norge Framtidens byer Klimaløftet 17

18 8.2 Reindriftsforvaltningen Reindriftsforvaltningen ble en del av fylkesmannsembetet fra 1. januar. Samtidig ble områdestyrene nedlagt og innsigelseskompetansen for arealer i Troms ble overført til Fylkesmannen. Fylkesmannen har som mål å få oppdatert reindriftskartene så raskt som mulig slik at alle i fylket får samme utgangspunkt for planleggingen gjennom kartfesting. Det er videre et mål for Fylkesmannen at kommunene skal ivareta reindrifta gjennom samfunnsplanleggingen, på lik linje med annen næring. Fylkesmannen har forventinger til at Fylkeskommunen i 2014 igangsetter arbeidet med en regional reindriftsplan. Reinbeitekonvensjonen med Sverige er fortsatt ikke på plass, og det er fremdeles utfordringer knyttet til grenseoverskridende reindrift, spesielt i Bardu kommune. Lenkeboks Lov om reindrift (reindriftsloven) Samfunnssikkerhet Jeg minner om Lov om kommunal beredskapsplikt fra juni 2010 som pålegger kommunene utarbeidelse av beredskapsplan og helhetlig ROS-analyse. I fjor ble det etablert et interkommunalt samarbeid blant Sør- Troms kommunene. Dette har Fylkesmannen stor tro på. Det er likevel viktig at den enkelte kommune selv ivaretar nødvendig kvalitetssikring for egen kommune. Barents Rescue 2013 ble en suksess. Fylkesmannen har mottatt bare positive tilbakemeldinger etter øvelsen. Dette var den første BR-øvelse som har øvd de kommunale, regionale og nasjonale nivåene samtidig. Øvelsen avdekket mange forbedringspunkter, men den har bidratt til styrket beredskap og krisehandtering innenfor mange sektorer i Troms. Dette vil være saker Fylkesmannen vil følge opp i Takk til de tre kommunene Kåfjord, Storfjord og Lyngen som var særlig involvert. En ekstra takk fortjener Lyngen som bidro med kultur, planverk, øvelse og som vertskommune. Også Tromsø og Nordreisa gjorde en formidabel innsats som vertskommuner for evakuerte fra de tre berørte nabokommunene. Øvelsen har bidratt til forbedret kommunal og regional krisehåndtering innenfor mange sektorer. Kommunene som deltok på Barents Rescue, spesielt Lyngen kommune; vil være en god samtalepartner for andre kommuner i Troms i deres beredskapsplanlegging. Lenkeboks Lov om kommunal beredskapsplikt html&emne=lov*%20%2b%20om*%20%2b%20kommunal*%20%2b%20beredskapsplikt*%20,%20sivile*%20%2b%20beskyttelsestiltak*%20%2b%20og*%20%2b%20sivilforsvar*&& Forskrift om kommunal beredskapsplikt 18

19 9. MILJØ 9.1 Lokal forvaltning av verneområdene Gjennom Nasjonalparkplanen og ulike tematiske verneplaner er ca. 15,5 % av landarealet i Troms vernet. Dette er områder av nasjonal interesse som det er viktig å forvalte på en god måte. Gjennom reformen med lokal verneområdeforvaltning har alle områdene i Troms som ble vernet gjennom nasjonalparkplanen nå fått lokal forvaltning ved at de forvaltes av et lokalt styre sammensatt av valgte representanter fra berørte kommuner, fylkeskommunen og Sametinget (forvaltningsstyret for Øvre Dividal nasjonalpark og Dividalen landskapsvernområde er riktignok ikke formelt utnevnt ennå, men vi håper at dette skjer i nær framtid). Samtidig er det ansatt lokale forvaltere som fungerer som sekretærer for styrene. Fylkesmannen ser positivt på den nye forvaltningsordningen. Gjennom denne blir: forvaltningsmyndigheten nærmere tilknyttet kommunen og lokale forhold kontakten med brukerne blir tettere mer ressurser tilføres lokal forvaltning gjennom egne lokale forvaltere og midler til tilretteleggingstiltak mulighetene for å få til lokal næringsutvikling med utgangspunkt i verneområdene blir større Fylkesmannen registrerer at de berørte kommuner gjennom styrene både er interessert i, og opptatt av, å forvalte verneområdene på en god måte og således tar oppgaven alvorlig. Fylkesmannen registrerer også at kommunene har tatt godt i mot de lokale forvalterne som riktignok er ansatt hos Fylkesmannen, men som arbeider for nasjonalpark-/verneområdestyrene og dermed er en ressurs for den lokale forvaltningen. Vi oppfordrer de berørte kommunene til å utvikle en godt forankret lokal forvaltning, som nå har mulighet for å utvikle informasjon om og tilrettelegging av verneområdene. Likeledes mulighet for lokal verdiskapning med utgangspunkt i verneområdene. Lenkeboks Vannforvaltning - vannrammedirektivet Rent vann er en viktig ressurs både som næringsmiddel og som ressurs for fiske, fangst og produksjon. Rent vann er også viktig for å ta vare på naturmangfoldet og det gir grunnlag for opplevelser, friluftsliv og rekreasjon. Arbeidet med Vannforskriften er derfor en viktig oppgave som krever samordning og samarbeid mellom mange aktører: kommuner, fylkeskommune, statlige sektormyndigheter, grunneiere, rettighetshavere, næringsliv, interesseorganisasjoner m.v. Kommunene må forberede seg på at de skal gi innspill til forvaltningsplan for alle vannforekomster for vannregion Troms våren Kommunene har viktige oppgaver som myndighet på vann, avløp, avfall, landbruksforurensning, arealplanmyndighet mv. Det er derfor viktig at kommunene setter av tilstrekkelig med ressurser til arbeidet med vannforskriften og arbeidet med forvaltningsplan og tiltaksprogram for sine områder i vannregionen (fylket). Konkret betyr dette at der vannkvaliteten er påvirket, skal kommunene foreslå tiltak for å forbedre kvaliteten. Disse tiltakene skal inn i utkast til forvaltningsplan i løpet av 19

20 våren Jeg gjør oppmerksom på at det er Fylkeskommunen som samordner dette arbeidet og som er vannregionmyndighet. Lenkeboks Arealbruk og naturmangfoldlov Naturmangfoldloven er et sentralt verktøy for kommunene hva gjelder å ta vare på naturen og miljøet. Loven stiller krav om at alle beslutninger som berører naturmangfold alltid skal fundamenteres på tilstrekkelig kunnskap om naturmiljø. Kommunene må løse arealbehovet med minst mulig risiko for tap av biologisk mangfold. Nøkkelen er kunnskap om naturmiljøet, og vurdering av hva som blir den samlede belastning ved utbygging. Det er kommunen som selv avgjør hvilken vekt de ulike interessene skal ha, og dermed hvordan tiltaket (utbygging) skal utføres. Loven stiller ikke krav om et bestemt resultat, men den gir en plikt til begrunnelse. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å bruke loven til forutsigbare og gode prosesser i arealplanleggingen, som også sikrer et rikt biologisk mangfold og en naturlig trivsel for kommunens innbyggere. Gjennom disse vurderingene er dere sikret at beslutninger tar bevisst hensyn til lokal viktig natur, og ikke er i strid med nasjonale eller regionale naturverdier. Dette kan også medføre at sluttbehandlingen av planer blir mer effektiv. Konkret oppfordring til kommune er derfor å kartlegge de nasjonale naturverdier kommunen har, og hvilke naturverdier kommunen selv ønsker å ta vare på slik at disse er med fra start i planprossene. Lenkeboks Forsøksordning snøskuterløyper Regjeringen har besluttet å iverksette forsøksordningen med snøskuterløyper. De kommuner som har søkt om videre deltagelse, har fått brev om dette fra Miljøverndepartementet. Disse kommunene må vedta forsøksforskriften, og siste frist for innsending av stadfesting av forskrift til Miljøverndepartementet er 1. april Det er denne forskriften som gir dere hjemmel for å etablere snøskuterløyper, mens dere skal bruke plan- og bygningsloven som verktøy for å få på plass løyene. De berørte kommunene kan starte planprosessene med å etablere løypene før forskriften er stadfestet. Vi vil understreke at det må gjennomføres gode lokale prosesser, og vektlegge hensynet til støy og andre ulemper for friluftsvliv, naturmangfold, bolig- og hytteområder. Også her er Fylkesmannen på tilbudssiden for å veilede kommunene, og vi har akkurat startet dette med et felles møte igår. 20

21 9.5 Havbruk Konkurransen om sjøarealene vil ytterligere forsterkes i årene som kommer. I 2014 forventer vi at NFD tildeler de 10 nye såkalte grønne konsesjoner til Troms, og som er reservert Troms. I tillegg har også oppdrettsaktører i fylket søkt på de resterende 25 utlyste grønne konsesjonene som er åpen for konkurranse uavhengig av fylkestilhørighet. De grønne konsesjonene setter krav til anlegg og tiltak for å hindre rømming og lusproblemer. Ikke alle sjøvannsforekomster er egnet for oppdrett av laks. Et godt kunnskapsgrunnlag må en være forutsetning for en god plan slik at det skaper forutsigbarhet for befolkningen og brukere av sjøarealene. Min oppfordring til dere er å planlegge kystsonen godt, og bruke føre-var-prinsippet der det er betydelig usikkerhet. 9.6 Rovvilt og beitedyr Det er fortsatt utfordringer knyttet til rovvilt i fylket, både når det gjelder tap av beitedyr og forvaltning av rovviltbestandene. Dere har en viktig rolle i å bidra til bedre dialog mellom næring og forvaltning, samt økt forståelse for rovviltforvaltningen. Et godt samarbeid via kommunen er viktig for at vi skal nå målet om minst mulig tap til rovvilt og minst mulig konflikt. Det er positivt at kommunene har bidratt til at vi i dag har etablert 4 interkommunale skadefellingslag. Lenkeboks Rovviltportalen Forurensning Miljøfarlige stoffer som vi Tromsborgere, med eller uten vilje, slipper ut til vann, grunn og luft påvirker ikke bare naturmangfoldet, men også vår helse direkte eller gjennom maten vi spiser. Store beløp brukes hvert år for å rydde opp i gammel forurensning. Sluttsummen for opprydding, fjerning og tildekking av sedimenter i de indre havneområdene i Tromsø og Harstad, vil trolig være rundt 250 millioner norske skattekroner. Bortkjøring og lovlig sluttbehandling av forurenset byjord i forbindelse med bygge- og gravearbeider koster på landsbasis flere titalls millioner hvert år. Kommunene har en viktig rolle i det forebyggende arbeidet, og dere må bruke myndigheten dere har på forurensnings-området på en systematisk og målrettet måte. Det må f. eks. kreves gode saneringsplaner ved riving av gamle bygg som ofte inneholder ulike farlige stoffer. Kommunen må være aktiv i arbeidet med å rydde opp i og forhindre forsøpling og åpen brenning av avfall. Fylkesmannens Skrotnisseprosjekt er et godt eksempel på hvor kommunene og staten drar lasset sammen. Flere tusen tonn jernskrot er samlet inn så langt, og Fylkesmannen har store forventinger om enda mer i De årlige strandryddedagene ser også ut til å befeste seg som et viktig bidrag for å holde Tromsnaturen ren. Her har kommunene Karlsøy og Tromsø gjort en solid innsats. 21

22 Vi oppfordrer kommunene til å samarbeide. Små kommuner sliter med å avsette tilstrekkelige ressurser for dette viktige arbeidet. Erfaringsoverføring, diskusjoner og samarbeid mellom saksansvarlige og kommuneledelsen på tvers av kommunegrensene vil øke kunnskapsgrunnlaget og tryggheten slik at gode og riktige beslutninger fattes, noe som kommer den enkelte Tromsværing til gode, både nå og i fremtiden. Lenkeboks LANDBRUK Landbruksåret 2013 har vært preget av mange aktiviteter og en god vår, sommer og høst med mye vekst og relativt lite skader. Men, det er fremdeles slik at mange bruk legges ned, og selv om andre bønder høster dyrkamarka, har vi de siste årene sett noe nedgang i dyrka areal i produksjon. Det gir utfordringer med å opprettholde både produksjonsvolum til næringsmiddelindustrien og produsentmiljø i Tromslandbruket. Kommunene er landbrukets førstelinjetjeneste, og det er viktig at det blir lagt til rette for aktiv utvikling av landbruket i egen kommune. Vi har sett eksempler på at landbruket ikke er en del av kommunens planverk. Landbruk er også næring! Stortingsmeldingen «Velkommen til bords» la grunnlaget for satsingen på Arktisk landbruk, og sammen med arbeidet med Regional Landbruksplan, har dette opptatt oss store deler av året. Lenkeboks Stortingsmelding Velkommen til bords 10.1 Regional landbruksplan Prosessen med Regional landbruksplan har hatt fullt trykk i 2013, men er forsinket i f t opprinnelig fremdriftsplan. Arbeidet ledes av Troms fylkeskommune. Fylkesmannen har bidratt aktivt både med faglig innhold og prosesskvaliteter. Planprogrammet er vedtatt av Fylkestinget, og en rekke arbeidsgrupper har vært i sving. Planen skal legges fram for Fylkestinget i Dette blir det overordnede landbruksplanverktøyet i Troms og vil gi en felles retning for utvikling av landbruket i fylket. Planen blir et viktig innspill til kommunes videre arbeid med landbruksnæringen Beitebruk Troms har landets beste utmarksbeiter (Skog og landskap 2013) og det ligger et stort potensial i økt utnyttelse av utmarka til beitebasert husdyrproduksjon. Lammekjøttet fra Troms ligger på topp i kvalitet på landsbasis, og vi har også lokale merkevarer, f eks Lyngenlam og Alpelam, som er svært etterspurt. Unge, driftige bønder som satser stort på sau, har gitt gode produsentmiljø, spesielt i Lyngen. Vi trenger flere slike! 22

23 Samtidig er det slik at det største hinder for optimal utnyttelse av de gode Troms-beitene er rovvilt i beiteområdene. Fylkesmannen har startet et beitebruksprosjekt som skal vitalisere beitelagene, sørge for økt kompetanse hos sauebøndene og oppfordrer kommunene til å legge beitearealplaner og hensynssoner inn i sitt formelle planverk. Lenkeboks Rapport Skog og landskap 2013 Arealstatistikk for Troms Beitebruk i utmark 10.3 Arktisk landbruk Nordnorsk landbruksråd har i flere år arbeidet for større forskningsfokus på tema som det nordnorske og arktiske landbruket har behov for. Stortingsmeldinga «Velkommen til bords» (2011) førte til en ekstra satsing på dette området. Det er gitt ekstra midler til de tre nordligste fylkene på 1 mill. per fylke i tre år, og de tre fylkesmannsembetene har bestemt seg for å forvalte disse midlene i en felles pott. Sametinget og de nordnorske fylkeskommunene har også bidratt med penger inn i denne potten. I 2013 er det delt ut nesten 3 mill. kr til prosjekter som handler om å bygge en arktisk merkevare. Arbeidet fortsetter i Lenkeboks Nordnorsk landbruksråd 10.4 Matstrategi I samarbeid mellom forvaltnings- og utviklingsaktører innenfor både landbruk og fiskeri er matstrategi for Troms revidert. Den nye strategien tar blant annet mål av seg til å være grunnlaget for en felles arktisk matstrategi for Nordland, Troms og Finnmark i framtiden. Det betyr at strategien ikke fokuserer på mat fra Troms, men ser hele det nordlige landbruket i sammenheng. Dette er et langsiktig arbeid, som krever enighet mellom fylkene, og vi tror dette kan være et godt felles grunnlag for det videre arbeidet med arktisk merkevare. For kommunene i Troms vil det også i denne sammenhengen være viktig med tilrettelegging og aktivt utviklingsarbeid for bønder som vil bidra til produksjon av lokal mat. Lenkeboks Matstrategi for Troms 10.5 Bioenergi Bioenergi er en fornybar energiform som er karbonnøytral. Det er etablert flisfyringsanlegg både i Nord-, Midt- og Sørfylket. Mulighetene for virkesleveranser er til stede i de fleste kommunene, men infrastruk- 23

24 turutbygging er viktig for å holde langsiktige leveranser til varmesentralene. Rask foryngelse av hogstarealene sikrer langsiktig ressursoppbygging. I 2014 forsvinner «energiflistilskuddet» og med lave strømpriser og utfordringer med å tjene penger på flis og bioenergi, er det grunn til en viss bekymring for fortsettelsen av ei miljøvennlig utvikling på området. Lenkeboks Statens landbruksforvaltning Bioenergi og mangesysleri 10.6 Kommunenes førstelinjerolle, vertskommunesamarbeid og skjønnsmidler Fylkesmannen minner om at kommunene har et veilednings- og førstenivå-ansvar for bøndenes søknader. I stadig større grad opplever vi at bøndene henvender seg til Fylkesmannen fordi kommunene mangler både kapasitet og kompetanse innenfor sektoren. Dette gjelder både forvaltning, kontroll og utvikling/ tilrettelegging. Landbruket er en ressurs, som det er viktig å ta vare på, i de aller fleste kommunene. Kontroll vil bli et viktig tema, også i 2014, der forvaltningskontroll og foretakskontroll av landbrukets tilskuddordninger, er sentralt. Fylkesmannen kan også bidra i forbindelse med kommunenes arbeid med foretakskontroller. Vertskommunesamarbeid i landbruket var et satsingsområde for Fylkesmannen i Opprettholdelse av kompetanse og kapasitet i kommunal landbruksforvaltning gjennom vertskommunesamarbeid er sannsynligvis en god løsning. Flere kommuner har fått skjønnsmidler for å lage fellesløsninger for arbeidet med landbruket. Tromsø, Karlsøy og Balsfjord har vedtatt et Landbrukskontor lokalisert i landbrukskommunen Balsfjord. Det er også gitt skjønnsmidler til etablering av fire interkommunale skadefellingslag som alle er kommet i drift ved inngangen til 2014, og de vil være operative fra denne sesongen. AVSLUTNING Gode ordførere og rådmenn! Folk bor i kommunene. Kommunenes fremste oppgave er å gi innbyggerne de lovpålagte tjenestene. Der kapasitet og kompetanse ikke strekker til, må politikerne spørre seg selv og hverandre: Hva gjør vi med dette? Klarer kommunen å være utviklingskommune for næringsliv, innbyggere og egen organisasjon? Svar på disse to sentrale spørsmål bør lede til to nye spørsmål: Prioriteres kommunens begrensede ressurser, økonomisk og personellmessig, optimalt? Representerer det lokale sjølstyre, reelt sett, et handlingsrom?

25 Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Plandirektør og fylkesberedsskapssjef Per Elvestad Administrasjonsstab Administrasjonssjef Katrine Storeheier Miljøvern Miljøverndirektør Evy Jørgensen Embetsledelse Fylkesmann Svein Ludvigsen Ass. fylkesmann Bård M. Pedersen Helse og omsorg Fylkeslege Svein Steinert Justis- og sosial Avdelingsdirektør Jan-Peder Andreassen Landbruk Landbruksdirektør Berit Nergård Nyre Oppvekst og utdanning Utdanningsdirektør Ingrid Hernes 25

26 Vedlegg 1 Tilsynskalender 2014 alle tilsyn rettet mot kommunene og Fylkeskommunen KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Balsfjord Rus- og psykiatritilbud Bardu Berg Dyrøy Gratangen Harstad Pleie& omsorg bemanning Pleie & omsorg ressursbruk Folkehelse Høst Legevakt: Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Vår Sosiale tjenester i NAV (KVP) Sosiale tjenester i NAV (KVP) Barnevern: «Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem» Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemynd ighet Skole: Utbytte av opplæringen Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet (vår) Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet høst Skole: Psykososialt miljø Dokument tilsyn. Helhetlig ROS analyse Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse. Formøter, gjennomføring og sluttmøte Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse Formøter, gjennomføring og sluttmøte Øvelse Dokumenttilsyn Helhetlig ROS Øvelse uke 41 NVE/Kraft/E KOM 26

27 KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Ibestad Sykehjem: Legemiddelbehandling Vår Karlsøy Forvaltning kommunale bygg drift og vedl.hold Sykehjem: Legemiddelbehandling Vår Dokumenttilsyn Helhetlig ROS Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lenvik Pleie & omsorg ressursbruk Barneverntj. IK, forebyggende, saksbehandling Pleie& omsorg kvalitet og ressursbruk Offentlig anskaffelser Kontroll av : Smil og NMSK Vinter/ vår Ingen saker innvilget = ingen kontroll Kontroll av : Smil og NMSK Vinter/ vår Folkehelse Høst Folkehelse Høst Sosiale tjenester i NAV (KVP) Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet Høst Skole: Forvaltningstilsyn 2-8 Barnevern: «Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem» Introduk sjonsloven/ program Skole: Forvaltningstilsyn spes.underv. Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet (skriftlig) Skole: Psykososialt miljø Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet vår Skole: Utbytte av opplæringen Øvelse uke 41 NVE/Kraft/E KOM Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse Formøter, gjennomføring og sluttmøte Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse Dokument tilsyn Helhetlig ROS 27

28 Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Grunnskolen kvalitet og ressursbruk spesialundervisning Barneverntj. IK, Forebyggende og saksbeh. Byggesak&tilsy n, Økonomi IK, Forvaltning- Komm.bygg, Arbeidsmiljø& sykefravær Administrasjon Struktur & ressursbruk Kontroll av : Smil og NMSK Vinter/ vår Kontroll av : Smil og NMSK Vinter/ vår Ingen saker innvilget = ingen kontroll Sykehjem: Legemiddelbehandling Vår KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Lyngen Forvaltning drift og vedl. Kommunale bygg Målselv Barnevern IK, forebyggende saksbeh. Sosiale tjenester i NAV (KVP) Introduksjonsloven/program Skole: Forvaltnings- Dokument tilsyn Helhetlig ROS tilsyn 2-8 Barnevern: «Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem» Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet vår Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse Formøter, gjennomføring og sluttmøte Tilsyn med Kommunal beredskapsplikt med helhetlig ROS analyse Formøter, gjennomføring og sluttmøte Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelse uke 41 NVE/Kraft/E KOM 28

29 KOMMUNER KOM.REV LANA HELSE JUSA OPPVEKST PLAN MIVA Torsken Pleie& omsorg Sykefravær og arbeidsmiljø Dokument tilsyn Helhetlig Tranøy Tromsø Grunnskolen Tilpasset spesialundervisning kvalitet 1.Forvaltning kommunale bygg 2.Grunnskolen kvalitet tilpasset Sp. u-visning 3. Barneverntj. IK, saksbeh. forebyggende arbeid Troms Fylkeskommune Kollektivtransport oppfølging av bruttokontrakt Tilpasset opplæring, spesialundervisning og ressursbruk i videregående opplæring 1.Legevakt: Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernstjenesten Vår 2.Tromsø fengsel: Legemiddelhåndtering og dokumentasjon Vår Barnehage: Tilsyn med kommunens plikter som barnehagemyndighet (skriftlig) Skole: Utbytte av opplæringen Skole: Forvaltningstilsyn ROS Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelse Dokument tilsyn Helhetlig ROS Øvelse Landbruksavdelingen kontrollerer Karlsøy, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy i Vi kontrollerer søknader for årene 2011, 2012 og 2013 på Smil og NMSK. Samme kommuner vil få foretaks kontroll på miljøplan trinn 1 på søkere om produksjonstilskudd, og foretakskontroll i på grovforprodusenter for årene 2011 og Foretakskontrollen er en direkte kontroll jordbruksforetakene. Helse- og omsorgsavdelingen skal i tillegg gjennomføre 4 uanmeldte tilsyn i kommuner i Miljøvernavdelingen vil gjennomføre tilsyn som ikke offentliggjøres på forhånd. 29

30 Vedlegg 2 MØTER OG KONFERANSER 2014 Kommuneøkonomi, justis- og sosial Vår 2014 Økonomiforum Troms samling for kommunenes økonomisjefer Økonomisk rådgivning samling for NAV-kontorenes økonomirådgivere Høst 2014 Lov om sosiale tjenester i NAV Regelverkssamling for ansatte i NAV-kontorene Økonomisk rådgivning samling for NAV-kontorenes økonomirådgivere Plan- og byggesakskonferanse for kommunene november Plan, reindrift og samfunnssikkerhet Seminarer/møter: Sør-Troms kommunene: Kvæfjord, Harstad, Skånland, Gratangen, Ibestad, Salangen, Lavangen. Statens kartverk, FM GIS og Samfunnssikkerhet i Harstad 8. og 9. april. Kart og samfunnssikkerhet. Fagemner: Telekommunikasjon alle leverandører i Troms med Nødnett og alle kommunene 1. halvår Seminar innen atomberedskap vil bli avholdt i Nord-Troms og atomberedskapsutvalget. En dag - høsten Kurs: Kurs for hver kommuneregion vil bli gjennomført i Nord-Troms, Midt-Troms og Sør-Troms, først ut er Tromsø, Karlsøy og Balsfjord DSB - CIM kurs: 24. og 25. februar. Øvelse: Nordland og Sør-Troms. Kraft og telekommunikasjon. Fylkesberedskapsrådet Hålogaland kraft, Troms Kraft og 12 kraftselskaper i Nordre Nordland og Kvæfjord, Harstad, Skånland. Uke 41. Samhandling på tvers av fylkesgrensen på regionalt og lokalt nivå kraft og tele, samhandling mellom kommuner, samhandling mellom Troms og Nordland. Øvelsesansvarlig NVE. Plan- og bygningsrettskonferanse : 19 og 20 november Landbruk Landbrukskonferanse : 2. og 3. april. Oppvekst og utdanning Barnehage/barnevern/skole/sjumilssteget: Oppvekstkonferanse 8. og 9. oktober på Rica, Tromsø Barnevern: Regionsamling september, Tromsø, med Fylkesmennene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal samt Helsetilsynet og repr fra BLD. Barnevernledersamling 2 dager til høsten, etter statsbudsjettet 10. oktober, og en dagsamling for barnevernledere i løpet av våren. Barnehage: 2 møter for Barnehagefaglige kontakter i kommunene Skole: 2 møter over to dager for Skolefaglig ansvarlige i kommunene «Gode skoleeiere for Nord-Norge» : 12. og 13. februar, 14. og 15. oktober, Rica Ishavshotell, Tromsø Helse februar: ROP konferanse; nye retningslinjer for rus og samtidig psykisk lidelse Sted: Tromsø To dager i uke 19 (dato ikke fastsatt): Forum for rus og psykisk helse. Sted: Tromsø Demensforum 6 og 7 mai Demenskontakter i kommuner i Troms, Tromsø Helse og omsorgskonferanse 27. og 28 august for helse og omsorgsledere i Troms, Tromsø 30

31 Vedlegg 3 KOMMUNEMØTER 2014 Vår: Sørreisa kommune Dyrøy kommune Salangen kommune Balsfjord kommune 10. april 12. mars 13. mars 9. april Tromsø kommune Mai, endelig dato ikke bestemt Høst: (datoer ikke fastsatt) Karlsøy Nordreisa Kvænangen 31

32 32

33 Demografisk utvikling Økonomiske nøkkeltall Skjønnsmidler 2014 Januarmøtet

34 Demografisk utvikling Kartet viser utvikling i folketall de siste 15 årene i Troms-kommunene. Kommunene med mest positiv utvikling har grønn farge, mens kommunene med mest negativ utvikling har rød farge. Kartet viser at 17 av kommunene i Troms har hatt nedgang i folketallet de siste 15 årene sett under ett. Sterkest nedgang har det vært i Torsken, Ibestad, Berg, Kvænangen, Gratangen og Dyrøy. Tromsø kommune har hatt en sterk befolkningsvekst i perioden, nesten 9 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Kommunene Lenvik, Bardu, Harstad, Storfjord, Nordreisa og Sørreisa har hatt stabilt folketall de siste 15 årene sett under ett. Troms har samlet sett hatt en vekst i folketallet på 7,3 % de siste 15 årene. Dette er under halvparten av veksten på landsbasis. Utviklingen i Troms uten Tromsø kommune med i gjennomsnittet er negativ for de siste 15 årene sett under ett, med nedgang på 2,8 % i perioden. Enkelte ganger kan et gjennomsnitt skjule viktige nyanser og utviklingstrekk. Tabellen under viser den prosentvise befolkningsutviklingen for , og utviklingen de tre første kvartalene i

35 Kommuner med grønn farge har den mest positive utviklingen, mens tallene for kommunene med mest negative utvikling er merket med rødt. Endring Endring Endring hittil Folketall pr i Tromsø 10,6 % 10,6 % 1,3 % Harstad 1,0 % 2,2 % 0,4 % Kvæfjord -8,3 % 0,5 % 0,4 % Skånland -7,0 % 0,8 % 0,3 % Ibestad -14,4 % -12,8 % 0,6 % Gratangen -7,2 % -10,1 % 2,1 % Lavangen -2,5 % -2,2 % -0,2 % Bardu 0,4 % 3,5 % 1,1 % Salangen -5,4 % -1,9 % 1,4 % Målselv -7,3 % 0,8 % 0,0 % Sørreisa -1,1 % 2,6 % 0,4 % Dyrøy -7,6 % -8,1 % -1,0 % Tranøy -6,7 % -5,3 % 1,4 % Torsken -16,0 % -12,4 % 1,3 % 891 Berg -13,1 % -7,2 % -0,4 % 920 Lenvik 0,0 % 3,7 % 0,4 % Balsfjord -4,7 % -0,1 % 0,5 % Karlsøy -5,8 % -2,2 % 0,8 % Lyngen -5,6 % -4,7 % -0,1 % Storfjord 3,7 % 0,5 % -0,6 % Gáivuotna Kåfjord -8,8 % -2,3 % 0,4 % Skjervøy -0,2 % -2,2 % -0,5 % Nordreisa -1,3 % 1,6 % 0,0 % Kvænangen -8,1 % -10,2 % -0,1 % Troms 2,2 % 4,4 % 0,8 % Troms u/tromsø -3,1 % 0,1 % 0,4 % Hele landet 5,0 % 8,9 % 0,9 % Ved å studere tabellen finner en at hele 18 av kommunene hadde en mer positiv befolkningsutvikling i perioden i forhold til perioden Fra hadde 19 kommuner nedgang i folketallet, mens antallet var 14 for perioden Samtidig var befolkningsveksten på landsbasis betydelig større i den siste perioden, med økning på nesten 9 % mot 5 % fra Dette skyldes i stor grad økt innvandring fra utlandet. De tre første kvartalene i 2013 viser at den mer positive befolkningsutviklingen i Troms har fortsatt. 16 av 24 kommuner har hatt folketallsvekst, 7 har hatt nedgang, mens en kommune har hatt uendret folketall. Veksten i Troms er på nivå med landsgjennomsnittet. For Troms u/tromsø er det også vekst med 0,4 %, dog noe under landsgjennomsnittet. 35

36 Framtidig befolkningsutvikling De langsiktige trendene mht. befolkningsutvikling og -sammensetning er grunnleggende faktorer som kommunene må ta hensyn til i planlegging og dimensjonering av tjenestetilbudet og prioritering av midler mellom de ulike sektorene. Kartet viser den prosentvise befolkningsendringen de neste 15 årene i kommunene i Troms, basert på SSB sine framskrivinger. 1 Kommunene der framskrivingene er mest positive har grønn farge, mens kommunene med mest negativ prognose har rød farge. Det er viktig å understreke at SSBs framskrivinger angir en forventet utviklingsbane, men at det er usikkerhet knyttet til disse framskrivingene. Spesielt gjelder dette de nasjonale anslagene for innvandring. De gjeldende framskrivingene til SSB bygger på innbyggertallet i kommunene pr 1. januar I kartet er det brukt faktisk folketall pr 1. juli 2013, og lagt til grunn SSBs prognose i Framskrivingene 1 Tallene er hentet fra SSBs befolkningsframskrivinger som er ble utarbeidet i juni Prognosene er basert på SSBs hovedalternativ, også referert til som mellomalternativet (MMMM: nasjonale forutsetninger om middels fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting/mobilitet og innvandring). 36

37 fanger dermed ikke opp folketallsutviklingen i For enkelte kommuner har de faktiske endringene i denne perioden vært mer positive enn det SSBs framskrivinger for årene har i seg, og for andre kommuner er situasjonen motsatt. Eldrebølgen De neste tre kartene viser utviklingen i antall innbyggere i yrkesaktiv alder pr pensjonist (innbygger over 67 år) for kommunene i Troms for 15 år, situasjonen i dag og situasjonen om 15 år iht. SSBs framskrivinger. Kommuner med flest yrkesaktive pr pensjonist har grønn farge, mens kommuner med færrest yrkesaktive pr pensjonist har rød farge. En del kommuner hadde allerede for 15 år siden en stor andel eldre i forhold til antall yrkesaktive. Eksempler er Ibestad, Gratangen og Lavangen som alle på dette tidspunktet hadde et forholdstall under 2,5. 37

38 Pr i dag er det like mange kommuner som i 1998 som hadde under 2,5 yrkesaktive pr pensjonist. I forhold til kartet med tall for 1998 ser vi imidlertid at det har jevnt over har vært en nedgang, ettersom flere kommuner har fått gul og oransje farge. Vi ser av kartet under at eldrebølgen vil gjøre seg gjeldende i alle kommunene, også Tromsø kommune. Om 15 år vil det kunne være 16 kommuner i Troms som har under 2,5 yrkesaktiv pr pensjonist, illustrert ved at majoriteten av kommunene i Troms nå har rød farge på kartet. 38

39 Eldrebølgen er en nasjonal utfordring, men ettersom det relativt sett er færre yrkesaktive pr pensjonist i Troms u/ Tromsø i dag enn for landet, vil eldrebølgen kunne få større konsekvenser i Troms enn for landet som helhet. Endring i antall grunnskolebarn Figuren viser prosentvis endring i antall grunnskolebarn de siste 15 årene, og forventet utvikling de neste 15 årene basert på SSBs fremskrivinger, for Troms med og uten Tromsø og for landet. Tabellen til høyre viser tallene for kommunene i Troms. 20% 10% 0% -10% -20% -30% Endring i antall grunnskolebarn (6-15 år) -13,2 % 6,6 % 5,6 % -27,2 % Endring siste 15 år Endring neste 15 år 17,0 % 9,8 % Troms Troms u Tromsø Landet Kommune Siste 15 år Neste 15 år Tromsø 15,1 % 7,7 % Harstad -6,5 % 14,8 % Kvæfjord -16,3 % 19,8 % Skånland -28,9 % 22,6 % Ibestad -31,6 % -32,0 % Gratangen -21,5 % -37,5 % Lavangen -4,8 % 5,0 % Bardu 3,6 % -1,5 % Salangen -13,2 % 25,0 % Målselv -5,6 % 10,5 % Sørreisa 1,8 % 4,3 % Dyrøy -30,2 % -30,8 % Tranøy -19,0 % 0,0 % Torsken -45,6 % -4,9 % Berg -47,3 % -5,6 % Lenvik 10,6 % 5,1 % Balsfjord -0,3 % -4,7 % Karlsøy -24,7 % -5,6 % Lyngen -13,1 % -23,6 % Storfjord 18,0 % -7,6 % Gáivuotna Kåfjord -26,6 % 19,1 % Skjervøy -11,2 % -1,9 % Nordreisa -8,5 % 13,0 % Kvænangen -17,7 % -16,7 % Troms -13,2 % 6,6 % Troms u/ Tromsø -27,2 % 5,6 % Hele landet 9,8 % 17,0 % 39

40 Vi ser at elevtallet har gått ned med litt over 13 % i Troms de siste 15 årene, mens nedgangen i fylket når Tromsø kommune holdes utenfor er på over 27 %. På landsbasis har det i samme periode vært en økning på snaut 10 %. Dersom en legger SSB sine framskrivinger til grunn vil elevtallet i Troms øke med 6,6 % de neste 15 årene, og med 5,6 % dersom en holder Tromsø kommune utenfor. På landsbasis vil økningen bli 17 %. Det er store variasjoner i utviklingen mellom kommunene i Troms, noe tabellen til høyre illustrerer. Kommunene Storfjord, Tromsø og Lenvik har hatt sterkest vekst i antall grunnskolebarn de siste 15 årene. Kommunene Berg, Torsken, Ibestad, Dyrøy, Skånland, Kåfjord og Karlsøy har alle hatt betydelig nedgang i elevtallet. For enkelte av disse kommunene vil utviklingen de neste 15 årene iht. SSBs prognoser fortsette i samme negative spor, mens for andre kommuner ser utviklingen ut til å bli mer positiv. Eksempler er Kåfjord, Kvæfjord og Salangen. Endring i antall barn 0-5 år Figuren under viser prosentvis endring i antall barn 0-5 år de siste 15 årene, og forventet utvikling de neste 15 årene basert på SSBs fremskrivinger. Tabellen til høyre for figuren viser tallene for kommunene i Troms. 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % -10,0 % -20,0 % -30,0 % Endring i antall barn 0-5 år 18,8 % 11,6 % 11,4 % 3,0 % Troms Troms u/ Tromsø Landet -13,0 % -22,5 % Endring siste 15 år Endring neste 15 år Vi ser at antall barn 0-5 år har gått ned med 13 % (fra til ) de siste 15 årene. For fylket utenom Tromsø har nedgangen vært enda større, med 22,5 %. På landsbasis var det en økning på 3 %. De neste 15 årene vil det, i følge SSBs framskrivinger, bli en økning i antall barn 0-5 år på over 11 % i fylket. Økningen på landsbasis vil være større, med nesten 19 % økning fra dagens antall. Tabellen til høyre viser at prognosene for de neste 15 årene for mange kommuner er mer positive enn den historiske utviklingen. 40

41 ØKONOMISKE NØKKELTALL Her presenteres tre sentrale nøkkeltall for kommuneøkonomien: netto driftsresultat, netto lånegjeld og disposisjonsfond. Videre er kommunens økonomiske utfordringer knyttet til pensjon og statistikk om eiendomsskatten vist. 2 3 Netto driftsresultat Netto driftsresultat blir sett på som den viktigste enkeltindikatoren for å vurdere den økonomiske situasjonen i kommunene. Netto driftsresultat viser hva som er igjen etter alle årets driftsutgifter (lønnsutgifter, innkjøp, renter og avdrag på lån etc.) er trukket fra alle årets driftsinntekter (skatt, rammetilskudd, øremerkete tilskudd, gebyrinntekter etc.). Dette kan benyttes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk, og er dermed et uttrykk for kommunenes økonomiske handlefrihet. Netto driftsresultat vil kunne variere fra år til år. Regjeringen anser et netto driftsresultat ligger på rundt 3 prosent av brutto driftsinntekter over en lengre tidsperiode som et tegn på en sunn og robust kommuneøkonomi. Kartet under viser det gjennomsnittlige netto driftsresultatet for årene for kommunene i Troms. Kommunene med sterkest resultat er vist med grønt, mens kommunene med svakest resultat er markert med rødt. Tabellen ved siden av viser resultatene for Kommunene Kvænangen, Lavangen, Lyngen, Dyrøy, Berg, og Balsfjord har alle et gjennomsnittlig netto driftsresultat som er over det anbefalte nivå (3 %). Kommune 2012 Harstad (t.o.m. 2012) 2,9 % Tromsø 1,6 % Kvæfjord -1,1 % Skånland 3,2 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 0,5 % Ibestad 5,2 % Gratangen 0,5 % Lavangen 8,0 % Bardu 4,4 % Salangen 2,2 % Målselv 2,4 % Sørreisa 3,4 % Dyrøy 3,5 % Tranøy -0,4 % Torsken 1,2 % Berg 2,9 % Lenvik 2,2 % Balsfjord 1,8 % Karlsøy 2,4 % Lyngen 2,3 % Storfjord -1,4 % Gáivuotna Kåfjord 2,3 % Skjervøy 1,6 % Nordreisa 3,1 % Kvænangen 21,9 % Troms 2,4 % Troms u/ Tromsø 2,9 % Landet uten Oslo 2,9 % 2 Når det gjelder Torsken kommune er nå alle regnskap t.o.m fastsatt av kommunestyret. Regnskapene for 2011 og 2012 fått en positiv revisjonsberetning, mens regnskapene for årene før dette har negativ beretning. Vi har derfor tatt med tall for Torsken kommune i tabellen med tall for 2012, men ikke i kartet med gjennomsnittstall for Tallene er foreløpig ikke tilgjengelig i KOSTRA, men er hentet fra kommunens regnskap. 3 Det er ikke publisert KOSTRA-tall for Berg kommune for Tallene er hentet fra kommunens regnskap. 41

42 I tillegg til disse ligger Tromsø og Tranøy over landsgjennomsnittlig nivå. Resten av kommunene, dvs. 16 kommuner eller 2/3 av kommunene i Troms, har et gjennomsnittlig netto driftsresultat som ligger under landsgjennomsnittet. Flere av kommunene har resultater som er for svake til å ha en sunn og bærekraftig økonomi på sikt. Det må legges til at gjennomsnittstallene blir trukket ned av at tallene for 2008 var meget svake for svært mange kommuner var et svart år for kommuneøkonomien på grunn av finanskrisen med påfølgende høye renter. i 2012 var det 8 kommuner som fikk et netto driftsresultat over 3 %, mens tre kommuner fikk et negativt netto driftsresultat. Lånegjeld Netto lånegjeld er definert som langsiktig gjeld eksklusive pensjonsforpliktelser. I tillegg gjøres det fradrag for totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån ( som for eksempel startlån i Husbanken) og ansvarlige lån (utlån av egne midler). Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter er et bilde på gjeldsgraden i kommunene, og er den indikatoren i KOSTRA som sier mest gjeldsbelastningen i kommunene. Likevel gir den ikke nødvendigvis et helt riktig bilde på gjeldsbelastningen. Lånefinansierte investeringer i VAR-sektoren (vann, avløp og renovasjon) er med i indikatoren, men kapitalkostnadene ved slike lån er i de fleste kommuner finansiert gjennom VAR-gebyrene, og påfører dermed ikke kommunene nettoutgifter (selvfinansierende lån). Videre er en del av lånegjelden knyttet til rentekompensasjonsordninger for skole, kirker, sykehjem og transporttiltak. Ubrukte lånemidler er trukket ut, men disse belaster kommunens budsjetter. Kartet viser gjennomsnittlig netto lånegjeld i % av driftsinntektene for kommunene i Troms. Kommunene med lavest lånegjeld har grønn farge, mens kommunene med høyest lånegjeld har rød farge. Tabellen ved siden av viser lånegjelden pr utgangen av

43 Kommunene Lyngen, Tromsø, Sørreisa og Harstad har hatt høyest gjeldsnivå i gjennomsnitt de siste 5 årene. Kommunene Kvæfjord, Ibestad, Kvænangen og Lavangen har lavest lånegjeld. Kommune Pr 2012 Harstad (t.o.m. 2012) 99,9 % Tromsø 100,7 % Kvæfjord 42,8 % Skånland 90,3 % Bjarkøy (t.o.m. 2012) 54,9 % Ibestad 40,1 % Gratangen 95,8 % Lavangen 58,1 % Bardu 78,5 % Salangen 70,3 % Målselv 72,2 % Sørreisa 91,7 % Dyrøy 75,0 % Tranøy 64,1 % Torsken 74,3 % Berg 63,4 % Lenvik 88,6 % Balsfjord 80,5 % Karlsøy 75,0 % Lyngen 134,9 % Storfjord 82,1 % Gáivuotna Kåfjord 64,2 % Skjervøy 79,8 % Nordreisa 86,6 % Kvænangen 57,0 % Troms 89,3 % Troms u/tromsø 82,5 % Landet u/ Oslo 73,7 % Vi ser også at gjeldsnivået i Troms er lavere dersom en holder Tromsø kommune utenfor gjennomsnittet, men det er fremdeles langt over landsgjennomsnittet. Pr 2012 er det Lyngen kommune som har høyest netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter av kommunene i Troms, med knapt 135 %. Deretter følger Tromsø, Harstad og Gratangen. Lavest lånegjeld finner vi i Ibestad, Kvæfjord og Kvænangen. Disposisjonsfond Disposisjonsfond er oppsparte midler som fritt kan benyttes til finansiering både i drifts- og investeringsregnskapet, og indikatoren disposisjonsfond i % av brutto driftsinntekter kan si noe om hvor stor økonomisk buffer kommunen har for sin løpende drift. Kartet viser gjennomsnittlig disposisjonsfond de siste 5 årene. Tabellen til høyre for kartet viser tallene pr utgangen av