Notat. Styret for St. Olavs Hospital HF Møtedato: Fra: Jan Morten Søraker Datert: Sak: Utvikling av varekostnader

Transkript

1 Notat Til: Styret for St. Olavs Hospital HF Møtedato: Fra: Jan Morten Søraker Datert: Sak: Utvikling av varekostnader 1 Utvikling fra 2012 til 2014 Varekostnader omfatter både kjøp av medikamenter, medisinske forbruksvarer o.l., kjøp av helsetjenester hos andre offentlige og private institusjoner, samt innleie av helsepersonell. Sykehusets varekostnader har økt mye de siste årene. I notatet forsøkes fremstilt årsaken til kostnadsøkningen og hvilke muligheter man har for å bremse kostnadsveksten. Frem til og med 2012 inngikk ambulansetjenesten i sykehusets drift, men ble etablert i eget foretak i 2013 og innfusjonert i sykehuset igjen i Rus- og avhengighetsmedisin var eget foretak frem til 2014, og ble da en del av sykehusets drift. Kostnader knyttet til disse to områdene er trukket ut for å få sammenlignbare tall. Oversikten under viser utviklingen i varekostnad totalt, og spesifisert på enkelte områder. I tillegg er aktiviteten i somatikk målt i antall DRG-poeng og i psykiatri målt i antall PH-poeng satt opp. I mill kr Nominell endring Prosentvis endring Andel av samlede Fra 2012 Fra 2013 Fra 2012 Fra 2013 varekostnader 2012* * til 2013 til 2014 til 2013 til 2014 i 2014 Legemidler % 16 % 25 % Implantater og proteser % 16 % 9 % Laboratorierekvisita % 18 % 9 % Røntgenrekvisita % 20 % 1 % Andre medisinske forbruksvarer % 8 % 23 % Forbruk av innkjøpte varer % 7 % 8 % Kjøp av andre off helsetjenester % 16 % 7 % Kjøp av gjestepasienter % 10 % 10 % Kjøp av helsetjenester internt i regionen % 6 % 3 % Innleie av helsepersonell % -60 % 1 % Øvrig kjøp fra private % -244 % 1 % Øvrige kostnader % 9 % 5 % Sum varekostnad % 8 % 100 % Antall DRG-poeng % 4 % PH aktiviet % 5 % * Kostnader knyttet til ambulanse trukket ut i 2012, og kostnader til Rus trukket ut i 2014

2 1.2 Legemidler Legemidler har i perioden økt mer enn det både veksten i pasientbehandling og prisstigning tilsier. Fra 2013 til 2014 har det vært en vekst på i alt 61 mill kr, hovedsakelig relatert til følgende forhold: 7 mill kr i generell prisjustering 7 mill kr relatert til aktivitetsvekst 7 mill kr i utprøving av ny medisin for føflekk-kreft (IPI studien) 20 mill kr da finansieringsansvaret for tre kreftmedisiner ble flyttet fra Folketrygden og til sykehusene 20 mill kr i økt bruk av TNF hemmere 1.3 Implantater og proteser Innen dette området har kostnadene økt med 21 mill kr eller 19,2 % siste året. Hovedårsaken til økningen er: 7 mill kr knyttet til generell pris og aktivitetsvekst 14 mill kr i øvrig endring, blant annet at det er tatt i bruk nye teknikker innen kar- /nevrointervensjon, eksempelvis: o TAVI (perkutane klaffer) ny teknologi med oppstart i 2011 i samarbeid mellom Klinikk for thoraxkirurgi og Hjertemedisin. Samlet aktivitet har økt fra 21 prosedyrer i 2012 til 32 prosedyrer i Implantatene er underlagt HINAS-avtale og koster ca kroner pr stk. o Pacemakere økt aktivitet fra 180 prosedyrer i 2012 til 220 prosedyrer i 2013 og Volumet ligger på ca 5,5 mill, og det er HINAS-avtaler på implantatene. o Økning i antall stentgraft-operasjoner, samt inkontinens-operasjoner ved kirurgisk klinikk (eks kostnadsøkning på 40 % fra 2013 til 2014; 4,8 mill kr) 1.4 Laboratorierekvisita Innen dette området har kostnadene økt med 24 mill kr, tilsvarende 21,9 % siste året. Hovedårsaken til økningen er generell pris- og aktivitetsvekst, samt opptrapping PET (her har kostnadene økt fra 2 mill kr i 2013 til 7,8 mill kr i 2014). Innen laboratoriemedisin har det vært en generell aktivitetsøkning ca 7 % økning i antall analyser, ca 8 % økning i blodproduksjon, ca 4 % økning i antall prøvetakinger og 23 % økning i medisinsk genetiske analyser. Aktivitetsøkningen har vært størst for dyre/krevende analyser (spesiell biokjemi, patologiske spesialundersøkelser, molekylærpatologi). I tillegg kommer endring av metodikk for noen analyser, samt økt bruk av kommersielle reagenser P.G.A. nasjonalt krav om CE-merking av reagenser (det ble tidligere benyttet endel egenproduserte reagenser). Side 2 av 6

3 1.5 Røntgenrekvisita Kostnadene har økt med 3 mill kr, tilsvarende 25,8 % fra 2013 til Foruten generell prisjustering, skyldes dette blant annet økning av antall coilinger ved Nevroklinikken. 1.6 Andre medisinske forbruksvarer Kostnadene har økt med 27 mill kr fra 2013 til 2014, tilsvarende 8 %. Dette er i hovedsak relatert til generell prisstigning og aktivitetsvekst. Andre medisinske forbruksvarer utgjorde 23 % av de samlede varekostnader i Mange faktorer påvirker disse kostnadene, eksempelvis: Endring i varepåslaget hos Sykehusapotekene. Varepåslaget økte medio 2014 fra 15 % til 25 % av varekosten. Avtalen ble fremforhandlet av RHF et. Denne økningen tilsvarer 5 mill kr i kostnadsøkning på året. Denne endringen har størst virkning fra 2015 og fremover. Nye produkter som er blitt mye etterspurt, eksempel kontinuerlig glukosemåling. Et produkt som retter seg til forbedring av pasientbehandlingen av diabetespasienter. Forbruksvarer til invasive prosedyrer en viss økning i snitt kostnad pr prosedyre fra 2012 til 2013 som henger sammen med endringer i produkter og i noen grad også skyldes endret praksis ved at flere pasienter får utført såkalt intrakoronar trykkmåling. Dette er en prosedyre krever bruk av dyre katetre. Gevinsten er at pasienten blir ferdig vurdert umiddelbart og slipper tilleggsundersøkelser ved poliklinikk. Forbruksvarer elektrofysiologiske prosedyrer kostnadene har økt fra 29 mill kr i 2012 til 36 mill kr i Antall atrieflimmerprosedyrer økte samtidig fra 292 prosedyrer i 2012 til 384 prosedyrer i Høsten 2014 ble det gjennomført et prosjekt med 50 ekstra prosedyrer med toppfinansiering fra HMN. En gammel innkjøpsavtale gikk ut i 2013 etter flere år med prolongering. Det har ikke vært kapasitet til å få på plass nye avtaler. Et forsiktig anslag på 10 % reduksjon vil altså gi en gevinst på over 3 mill. Økt aktivitet på Dialysen og en sterk økning i antall fotoferesebehandlinger. Økning på 5 % på DaVinci-robot operasjoner. Denne utviklingen fortsetter også fra 2014 til Innen ortopedi øker operasjonsmateriellkostnaden pr. inngrep med ca. 7 % pr. år, blant annet på grunn av nye produkter og manglende gyldig innkjøpsavtale. 1.7 Forbruk av innkjøpte varer Forbruk av innkjøpte varer omfatter kostnader knyttet til mat og drikke, tekstiler, frakt, toll og spedisjon, samt annet forbruksmateriell. Det siste året har kostnadene økt med 9 mill kr, tilsvarende 7 %. Dette er i hovedsak knyttet til generell pris- og aktivitetsvekst. I tillegg har aktiviteten ved Regional enhet for behandlingshjelpemidler økt mer enn den generelle aktivitetsveksten. 1.8 Kjøp av andre offentlige helsetjenester Side 3 av 6

4 Posten omfatter i hovedsak kostander knyttet til tiltak i kommunene for pasienter som er dømt til tvungen psykisk omsorg, samt kostnader knyttet til samhandlingsreformen (etterbehandlingssenger og øyeblikkelig hjelp senger i kommunene). Siste året har det vært en kostnadsvekst på 17 mill kr, tilsvarende 16 %. Dette er i hovedsak relatert til: o 10 mill kr knyttet til opptrapping Samhandlingsreformen, spesielt etablering av flere øyeblikkelig hjelp-senger i kommunene o 4 mill kr knyttet til flere tiltak i kommunen for pasienter dømt til tvungen psykisk omsorg o 3 mill kr i øvrig endring, blant annet omstillingsmidler til Haltdalen kommune som følge av nedleggelser av Haltdalen DPS 1.9 Kjøp av gjestepasienter Posten omfatter kjøp av pasientbehandling ved sykehus utenfor egen region. Kostnadene økte med i alt 15 mill kr fra 2013 til 2014, tilsvarende en vekst på 10 % (inkl prisjustering). Veksten har vært i somatisk sektor, og kan dels være knyttet til ventetid/fristbrudd, dels pasientbehandling som ikke kan gis på eget sykehus Kjøp av helsetjenester intern i regionen Det er kostnader knyttet til gjestepasientoppgjør laboratorietjenester (fylkesandel) som føres her. Endelig oppgjør for 2014 kommer først høsten 2015, og vi har estimert kostnadene i 2014 til å øke med 6 %, som skyldes en kombinasjon av pris- og aktivitetsvekst. Veksten er lavere enn tidligere år, da det er et mål å gjøre en del analyser som tidligere ble sendt ut, selv (blant annet innen medisinsk genetikk) Innleie av helsepersonell Kostnadene til innleie av helsepersonell var på 21 mill kr i 2014, en nedgang på 13 mill kr eller 60 % sammenlignet med året før. Denne endringen er spesielt knyttet til: 8 mill kr i redusert innleie ved Klinikk for billeddiagnostikk på grunn av bedre rekruttering av leger til egen klinikk 4 mill kr i reduksjon i innleie ved Klinikk for ortopedi, revmatologi og hud på grunn av redusert innleie av operasjonssykepleiere 3 mill kr i økt innleie ved Klinikk for anestesi og intensiv på grunn av presset situasjon på intensiv 4 mill kr i øvrig redusjon, fordelt på flere klinikker 1.12 Øvrig kjøp fra private Posten omfatter kjøp av tjenester fra private institusjoner, kjøp av pasientbehandling i utlandet og diverse annet kjøp av helsetjeneste. Side 4 av 6

5 Kostnadene i 2014 var på 19 mill kr, en reduksjon på 47 mill kr sammenlignet med året før. Dette skyldes primært opphør av tilskudd til Betania Malvik med 44 mill kr (våre inntekter ble redusert tilsvarende), som fra og med 2014 fikk tilskuddet sitt utbetalt direkte fra Helse Midt-Norge. Ut over dette var kostnader knyttet til pasientbehandling i utlandet om lag 2,3 mill kr lavere i 2014 sammenlignet med året før Øvrige kostnader Øvrige kostnader omfatter kostnader som ikke er nevnt over, primært blod og plasma, infusjons- og skyllevæske samt forbruk av innkjøpte varer for videresalg. Denne «restgruppen» utgjorde 5 % av de samlede varekostnadene i 2014, og har siste året økt noe mer enn den generelle prisstigning og aktivitetsvekst skulle tilsi. 2 Tiltak for å redusere kostnadsvekst Det er mulig å redusere varekostnader. Dette kan gjøres ved å få flere og bedre innkjøpsavtaler, og økt lojalitet til eksisterende innkjøpsavtaler. Sentralt innkjøp ved St. Olavs Hospital HF har 11 årsverk, hvorav en er utleid til prosjekt for nytt økonomi- og logistikksystem og en er langtidssykemeldt. Det finnes også innkjøpsressurser ved Helse Midt-Norge RHF og i de andre helseforetakene i regionen. Det kjøres tre forskjellige typer anbud; nasjonale, regionale og lokale. Sentralt innkjøp er involvert i alle typer, men mest regionale og lokale anbud. Gjennomføring av anbud resulterer nesten uten unntak i betydelig kostnadsreduksjon for sykehuset. Regelverket for offentlige anskaffelser er preget av et omfattende og detaljert regelverk. Regelverket er innskjerpet de senere år. Dette sammen med at det er stor kompleksitet i anbudene i vår sektor, medfører stort tidsforbruk i de enkelte anbudsprosesser. Innkjøpsavdelingen er utvidet de senere år og det er også satset mye på kompetanseheving. Det arbeides nå med å øke antallet anbud per år per medarbeider. Dette vil resultere i bedre avtaledekning og dermed bedre innkjøpsbetingelser. Dette krever også en økt og mer aktiv deltakelse fra de kliniske enheter. Dette fordi anbudsprosessene involverer et stort antall personer med forskjellig bakgrunn og kompetanse. Nytt økonomi- og logistikksystem (HMNLØ) som implementeres vil bli et viktig verktøy for å sikre enda større lojalitet til inngåtte innkjøpsavtaler. Bestillinger vil i større grad gjennomføres på avtaleprodukter, og ikke produkter utenom avtale. Det nye systemet gir oss muligheter til å følge den enkelte transaksjon fra bestilling til fakturering, og dermed mulighet til oppfølging og måling av avtalelojalitet. St. Olavs Hospital HF erfarer også et betydelig forbedringpotensiale i regional samordning og styring av strategisk innkjøp. Spesielt gjelder dette valg av strategi, hvilke områder/anbud som skal prioriteres, samt planlegging og krav til ferdigstillelse av anbudsprosesser. De regionale Side 5 av 6

6 helseforetakene har i foretaksmøter fått i oppdrag å samle nasjonal enhet fra kommende årsskifte. Målsettingen er å internasjonalisere innkjøpsarbeidet og å redusere varekostnader. KONKLUSJON Veksten i varekostnader de siste årene skyldes delvis overtagelse av finansieringsansvar, nye og kostnadskrevende behandlingsformer, samt noen mangler vedrørende avtaledekning. Tiltak for å bedre kapasiteten med hensyn til avtaledekning er å gjennomføre flere store anbud pr. år med eksisterende ressurser, samt bedre nasjonal, regional og lokal planlegging og organisering av innkjøpsvirksomheten. Side 6 av 6