Vitenskapelig styrketrening

Transkript

1 Gjestespaltisten: Syk av melk og brød? Johan Galtung: Nr årgang. Løssalg 75 kr Vitenskapelig styrketrening - 15 minutter i uka er nok! Nye ernæringsråd = nye bomskudd Vitaminmangel gjør deg syk USA, Kina og fredsprisen Ekspertene tar feil: Fett motvirker kreft! Dietter ved ulike matintoleranser Sofie Hexeberg: Hvordan sove bedre Gå deg smart! Enkle oppskrifter til hverdagsbruk Returuke 13 Interpress Norge ERNÆRING MEDISIN trening PSYKOLOGI HELSEPOLITIKK evolusjon

2 Lei av å telle sauer? Sov godt - helt naturlig! De som lider av søvnproblemer, trenger ikke å bli påminnet om effekten av for lite søvn: Den intense frustrasjon og irritasjon som daglig påvirker jobbprestasjoner og det sosiale liv. Psykiateren, Dr. Craig Hudson, fra Toronto i Canada hadde så mange pasienter som klagde over søvnproblemer at han bestemte seg for å lage et naturlig søvnprodukt. Etter syv år med forskning og utvikling - var Zenbev ferdigutviklet! Når man ser på sammensetningen på produktet, ser det ganske enkelt ut. Men det er mye kompleks biokjemi som ligger bak Zenbev, forklarer Dr. Hudson. Zenbev er en pulvermix som kombinerer matingredienser i en sammensetning som hovedsakelig består av gresskarkjernemel. Ønsket om å unngå å ta medisiner appellerte til Sharon Andrews: Zenbev inneholder kun naturlige ingredienser, som gir et fantastisk resultat i form av at jeg nå sover mye tyngre og bedre. Marianne Rallon er også overbevist: Jeg prøvde Zenbev fordi det er et naturlig produkt. For en fantastisk overraskelse det var! For første gang på mange år, sov jeg som en baby og jeg var totalt utvilt om morgenen. Helt naturlig - ja! Men tro ikke at du ved å spise gresskarkjernefrø vil få samme resultat, advarer Dr. Hudson. Gresskarkjernebasen tilfører en aminosyre som vi trenger å få tilført gjennom mat, men det er i kombinasjon med andre matingredienser at kroppen produserer sitt eget søvn-fremmende kjemikal, naturlig melatonin. For de som ikke ønsker å drikke noe før sengetid, kan vi anbefale en deilig sjokoladebit, som kalles RestBites - din perfekte snack før sengetid! Doktors anbefaling? Gi kroppen din ingrediensene den trenger for å sove helt naturlig!

3 Utgiver: Stiftelsen vitenskap & fornuft (SVOF) Bjerkelundsveien 8 B, 1358 Jar Org.nr. Enhetsregisteret Redaksjon: Ansvarlig redaktør Dag Viljen Poleszynski (dag@vof.no) Redaktør Anne Lene Johnsen (annelene@vof.no) Redaktør Iver Mysterud (iver@vof.no) Fagjournalist Kenn Hallstensen (kenn@vof.no) Fagjournalist Johnny Laupsa-Borge (johnny@vof.no) Layout: Therese Ødegård (therese@vof.no) Maskot: Tim Newlin, Danmark: timtim.com Trykk: A/S UnitedPress, Riga, Latvia. Annonser: Kenn Hallstensen (kenn@vof.no) Karoline Fjellstad (karoline@vof.no) Abonnementsservice: Database Partner AS Postboks Bekkestua Tlf.: E-post: vof@dbpartner.no Distribusjon løssalg: Interpress Norge A/S 2000 Lillestrøm Biblioteker kan bestille abonnement fra: NBF Tidsskriftformidlingen v/anders Abrahamsen Tlf.: /faks: E-post: anders.abrahamsen@ norskbibliotekforening.no Nettside: norskbibliotekforening.no Foreninger/ organisasjoner/bedrifter: Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen eller DB Partner for avtale om grupperabatt. Misjon og redaksjonell profil: VOF inngår i Stiftelsen vitenskap og fornuft (SVOF), som ønsker å utbre forståelsen for vitenskap, fakta og fornuft på områder som ernæring, medisin, psykologi, trening, helsepolitikk og alternative terapier. SVOF er registrert i Stiftelsesregisteret og Enhetsregisteret med org.nr Annonseprofil: VOF tar kun inn annonser som er forenlig med stiftelsens mål. Produkter det annonseres for, må oppfylle krav om etisk standard, økologiske hensyn og være i tråd med en evolusjonær tilnærming til ernæring og helse. Skrive for oss? Kontakt redaktør Anne Lene Johnsen på annelene@vof.no for retningslinjer. Helsemagasinet VOF Alt innhold er VOFs eiendom. Bruk eller gjengivelse av materiell kun etter avtale med ansvarlig redaktør. Tomme tønner bråker mest Helsedirektoratet presenterte 31. januar nye ernæringsråd fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for ernæring i Vi konstaterer at høringsrunden etter framlegging av den foreløpige rapporten i fjor mest fungerte som et skuespill for å få oss til å tro at ekspertene ville ta hensyn til faglige innspill. Les mer inni VOF og følg med når vi framover dissekerer hvert eneste råd. En gladnyhet er at Mattilsynet fra den 8. november 2010 har tillatt maksimaldoser for koenzym Q 10. To importører søkte henholdsvis 25. august og 24. september 2009 om lov til å selge doser på 100 mg. Det tok bare vel et år (!) før Norges Naturmedisinsentral AS og Pharma Nord Norge AS, begge lokalisert i Drammen, fikk brev om at Mattilsynet er kjent med at flere land har akseptert et innhold på 100 mg koenzym Q 10 /døgndose i kosttilskudd og konkluderte at også norske forbrukere måtte få lov til å kjøpe slik dosering. Den gangen 30 mg Q 10 var høyeste dose, fant Mattilsynet en nettside hvor det ble anbefalt å innta hele to tabletter, altså 60 mg. Etter streng refs ble de farlige rådene trukket. Nå er selv ikke 3,3 ganger dosen farlig, og vi lurer naturligvis på når Mattilsynet vil finne ut at vitamin D 3 ikke er farlig i doser over 10 µg, niacin (vitamin B 3 ) over 20 mg eller et hvilken som helst annet vitamin hvor tillatte maksimaldoser er urimelig lave. Merk at vi ikke skriver positivt om Q 10 fordi vi har fått tilført annonsekroner, men fordi vi i årevis har ment at de norske reglene var latterlige. Det samme gjelder aminosyrer, som på 1980-tallet var skumle saker. Nå er de tillatt i fritt salg og er ikke farlige. Denne gangen presenterer vi stoff om vitaminer og deres historie. Et viktig poeng er å vise hvor lang tid det tar før lærde innrømmer sine feil. Når det gjelder behovet for vitamin C, tok det for eksempel noen hundre år, og da vitamin B 1 (tiamin) ble satt i sammenheng med sykdommen beriberi, protesterte datidens lærde heftig sykdommen skrev seg jo fra en basill, ikke et vitamin. I ettertid må trolig mange av dagens medisinske eksperter spise sine hatter (nisseluer?) også fordi de ikke forsto potensialet i informasjons-/energi- eller kvantemedisin (kjært barn har mange navn). Vi starter i dette nummer en serie som forklarer viktige prinsipper og e-lybra er først ut. Også når det gjelder trening står gamle dogmer for fall. Mosjonister trener ofte for lett man blir for eksempel verken muskuløs eller slank av å gå en tur (men derimot kanskje litt smartere?). Mange idrettsutøvere trener alt for mye. Forskning basert på en evolusjonær forståelse gir en viktigere rettesnor for mer effektiv trening enn erfaringer høstet av utøvere med avvikende genetikk. Til slutt: Takk for oppslutning og hjelp til å utbrede VOF! Vi har snart 3300 abonnenter og med det store engasjementet vi møter hos dere, har vi garantert snart et par tusen til. God lesning! Dag Viljen Poleszynski Ansvarlig redaktør l 3

4 VOF 2011/2 Ingredienser 12 Hvorfor blir vi syke? Del 5: Historiske hendelser som har vært skjebnesvangre. 18 Jakten på den rette dietten fortsetter: Vi ser på matintoleranser og individuelt tilpassede dietter. 28 Trening i et evousjonært perspektiv - Hva slags mosjon er vi tilpasset? - Sentrale trekk ved et fysisk aktivt liv. - Asfaltlivets pris: Underlagets betydning for trening. 34 Trening av barn: Vær på vakt! Ikke alle barn har de fysiologiske forutsetningene for å trene slik vi tror de bør. 38 Vitenskapelig basert styrketrening Vi rapporterer fra boka Body by science og forklarer hvorfor noen minutter hver gang er nok. 44 Smart å gå Hvordan det å ta bena fatt bedrer hjernefunksjoner på våre eldre dager. 47 Smått og godt om trening Raske spørsmål og svar. 64 Nye kostråd gammel innpakning - eller var det omvendt? Dette mener vi om Nasjonalt Råd for Ernærings ferske anbefalinger. 72 Fett og kreft: Hva er egentlig sammenhengen? 77 Jernmangel! En liten kommentar om jern. 78 Datastyrt behandling: e-lybra bioresonansterapi Kan kroppens energi.- og informasjonsflyt måles? Brenner for e-lybra Bedre rygg med fjernbehandling 90 Kosthold, vold og kriminalitet Feilernæring kan føre til problematferd. 101 VOF-kurs i Spania i 2011 Lær om optimalernæring på lavkarbospaet Akinon i Alicante! Vår matfotograf Agurtxane Concellon (37) er spansk statsborger, men har siden 2007 bodd i Eidfjord, en liten bygd innerst i Hardangerfjorden. Før dette tilbrakte hun halve livet i Frankrike, hvor hun studerte fotografi i tre år. Senere utdannet hun seg innen grafisk design i Spania. Agur har arbeidet som frilans fotograf og grafisk designer i åtte år. Tim Newlin, arkitekten fra California ble i 1976 headhuntet til en kreativ lederstilling for en stor Disney-produksjon basert i København. Han jobbet senere med magasin-, reklame- og vitenskapelige tegninger for flere skandinaviske forlag, flere reklamebyråer, Carlsberg Forskningssenter og Københavns universitet. Tim har skrevet og illustrert flere barnebøker, og tegningene hans er publisert i en rekke magasiner, bøker og vitenskapelige tidsskrifter. På finnes tusenvis av tegninger til fri, privat benyttelse. Siden har en søkbar database og et tegne- og fargeleggingsverktøy som gjør at brukerne kan tilpasse tegningene etter egne ønsker. Dag Viljen Poleszynski (f. 1946) Økonom fra BI (Oslo 1969) og MSc og MBA fra USA (Madison ), cand. scient. ernæring (Universitetet i Oslo 1986) og dr.philos. (Institutt for sosiologi, Tromsø 1999). Dag deltok i å stifte Norsk forening for helhetsmedisin (NFHM), Fritt helsevalg (FHV) og Kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (KOS). Dag har publisert nær 900 artikler og bidratt til utgivelse av 45 bøker om alt fra energipolitikk til freds- og forbruksforskning, alternativ medisin og ernæring. Dag har drevet med svømming, turn og skyver p.t. jern, kjører slalåm og spiller bridge. Anne Lene Johnsen (f. 1968) Handelsøkonom /MBM fra Oslo Handelshøyskole/BI (1993) og studerer p.t. psykologi online ved Argosy University, i USA. Hun er bl.a. opptatt av mental, kognitiv og emosjonell utvikling og hvordan man kan få bedre psykisk balanse og helse blant annet ved hjelp av kosthold, læring og andre livsstilsvalg. Anne Lene arrangerer kurs om lese- og skrivevansker (se Hjernefabrikken.no), har utgitt flere bøker om hjernetrim og intelligenstrening og var i flere år fast populærvitenskapelig spaltist i Dagbladet Magasinet. 4 l Helsemagasinet VOF l FEB. 2011

5 3 Fra redaktørene 6 Fra innboksen 8 Gjestespaltisten om sine hjertesaker: Geir Flatabø i Norsk Proteinintoleranseforening får ordet. 11 Fra allmennpraksis Allmennlege Lege Stig Bruset forteller om diabetes. Faste spalter 94 Filosofisk blikk: Johan Galtung om USA, Kina og fredsprisen. 96 Forskningsnytt med blant annet: bivirkninger av statiner og mosjon kunstterapi ved kreft Yoga og fibromyalgi 48 Ernæringsskolen: Vitaminer! - Hva er det og hva skal vi med dem? - Milepæler i ernæringsmedisinens historie. - Livsnødvendige milligram - Biokjemisk individualitet ved vitaminbehov 85 Høyfettmat for hverdagskokker: Enkle oppskrifter på frokost, lunsj og middag. 98 Melvyn Werbach: Om ernæringsmedisinens framtid. 100 Kalenderen Kurs, møter og konferanser vi vet om i tiden framover. 102 Leke litt? Oppgaver og bridgeskolen, denne gangen mer om gjenmeldinger. 104 Rubrikkannonser Nyttige tjenester og tilbud. 106 Frisk med lavkarbo Dr.med. Sofie Hexeberg om søvnproblemer. Iver Mysterud (f. 1966) er dr.philos. i biologi fra UiO i 2005 på avhandligen Mennesket og moderne evolusjonsteori (Gyldendal Akademisk, 2003). Han er særlig interessert i evolusjonsteoriens relevans for å forstå menneskets atferd og fysiologi/medisin. Iver er også opptatt av hvordan nye miljøfaktorer i et evolusjonært perspektiv bidrar til fysiske sykdommer og atferdsproblemer. Han har skrevet og redigert flere bøker og tallrike artikler på norsk og engelsk. Han elsker friluftsliv og trening og er ivrig mosjonist på ski (langrenn) og sykkel (terreng). Kenn Hallstensen (f. 1966) er ingeniør innen administrativ databehandling (1991) og studert ernæring ved Høgskolen i Harstad (kosthold, ernæring og ortomolekylær medisin, 2003). I 2002 startet han firmaet Eat AS, som holder kurs om «steinalderkosthold» og har høstet erfaringer fra mer enn personer som har fulgt dette kostholdet. Kenn er bl.a. opptatt av trening og har vært aktiv innen fotball, styrkeløfting og kroppsbygging. Han jobber også med kosthold for toppidrettsutøvere og er blant annet kostholdsansvarlig for Tippeligaklubbene Strømsgodset og Odd Grenland. Johnny Laupsa-Borge (f. 1968) har tverrfaglig cand.mag. (Universitetet i Bergen), p.t. ernæringsrådgiver ved Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik, en privat klinikk for årsaksrettet behandling mot kroniske lidelser vha. ernæring, akupunktur og nevrofeedback. Johnny underviser på universitet/høgskoler om matvarekunnskap, matkultur og ernæring, holder kurs om matkultur, ernæringskvalitet, helse og økologisk landbruk og foredlings og konserveringsmetoder. Johnny var fagjournalist i Mat & helse fra 2002 til mai 2010 og er utdannet fjellfører og tindevegleder med internasjonal godkjenning. Stig Bruset (f. 1955) Lege, spes. allmennmedisin ved Lierskogen Helsesenter. Stig har skrevet en rekke artikler og bøker, blant annet Helse på grønn resept og vil bidra med en fast spalte om problemstillinger fra sin allmenn-praksis. Han har drevet med judo på høyt nivå og driver allsidig trening blant annet på eget institutt. Sofie Hexeberg (f. 1960) Lege dr.med., driver privat legepraksis i Sandvika i Bærum. Hun har utgitt salgssuksessen Frisk med lavkarbo Nytt liv med riktig mat. Sofie er VOFs andre faste spaltist og vil skrive om klinisk praksis med lavkarbokosthold. Melvyn R. Werbach (f. 1940) er utdannet ved Columbia College, Tufts Universitet, Nasjonalt institutt for mental helse (NIMH) og Cedars-Sinai Medisinske Senter. Han ble spesialist i psykiatri i l 5

6 Fra innboksen Leserbrev med spørsmål og kommentarer kan sendes til Vi driver ikke personlig medisinsk veiledning, men svarer på spørsmål som kan komme på trykk. Fettsyrer, kjedelengde og smeltepunkt Vi har stor glede av å lese VOF og lærer mye hver gang det kommer et nytt nummer. Men i nr. 3/2010 er det en ting vi stusser på: På side 22 er det en liten rammeartikkel som forklarer egenskapene til de forskjellige fettsyrene, og der fremgår det at det er kjedelengden som bestemmer smeltepunktet. Det er mange år siden vi hadde noe med fettbransjen å gjøre, men vi mener ganske bestemt å huske at det er antall dobbeltbindinger som avgjør hvor lett fettsyrer smelter. For ordens skyld har vi sjekket hva Barry Sears skriver, og på side 35 i Omegasonen skriver også han at det er antall dobbeltbindinger som avgjør hvor lettflytende fettet er. Har det gått litt for fort for dere, eller husker vi helt feil? Liv og Odd VOF: Her gikk det nok litt fort i svingende. Dere har rett i at smeltepunktet synker i takt med økningen av antallet dobbeltbindinger, men samtidig synker det i takt med synkende kjedelengde for mettede fettsyrer. Det vil si at både kjedelengden og antallet umettede bindinger bestemmer smeltepunktet, men antallet umettede bindinger er viktigere for smeltepunktet enn kjedelengden. For eksempel er olivenolje (mest omega-9-fettsyrer, C18:1n9) flytende i romtemperatur, men tyktflytende i kjøleskap. Solsikkeolje (mest omega- 6-fettsyrer, C18:2n-6) er like flytende i kjøleskap som i stua. Når det gjelder fett som består av mange ulike fettsyrer, blir bildet mer komplisert. Her er noen tall for smeltepunkt fra Mary Enigs bok Know your fats (Silver Spring, MD: Bethesda press, 2000), side 146: Peanøttolje 13 ºC (46 % oljesyre) Kokosolje 26 ºC (65 % mellomlange og 28 % andre mettede fettsyrer) Palmekjerneolje 29 ºC (50 % mettede, 40 % enumettede) Kokossmør 36 ºC (over 90 % mettede) Smørfett 37 ºC (vel 60 % mettede) Smult 45 ºC (50 % enumettede, 40 % mettede, 10 % flerumettede) Soyaolje 66,5 ºC (53 % linolsyre) Generelt er behovet for flerumettede fettsyrer større i kalde enn i varme strøk, og derfor finner man mer flerumettede fettsyrer i fisk desto lengre bort fra ekvator man kommer. Ved ekvator finner man til gjengjeld palmer med kokosfett med lavt smeltepunkt. DVP Fra vegetarianisme til lavkarbokosthold Jeg er oppvokst som vegetarianer og har vært det i 40 år, men etter en total kollaps med magesmerter (så vondt at jeg var sengeliggende i 3 måneder) fikk jeg boka Blodtypedietten av en venn. Siden jeg har blodtype 0, begynte jeg å spise litt kjøtt. Etter cirka 3 dager begynte jeg å merke forskjell og kom meg opp av senga, men jeg har et problem fordi jeg ikke tåler smaken av mange typer kjøtt. Gris, lam og oksekjøtt brekker jeg meg av etter å ha prøvd, for smaken er så grusom (leverpostei av gris eller kylling er noe av det verste). Derimot liker jeg kalkun, kylling, elg og reinsdyr. Jeg klarer å spise torsk, laks og tunfisk. Nå har jeg lest at det ikke er bra å spise elgkjøtt fordi det kan inneholde bly fra blykuler. Er det sant? Kan jeg spise tofu som proteinkilde, eller er den ikke bra nok hvis man skal leve på lavkarbokosthold? Blir det nok variasjon med det jeg klarer å spise? Karin VOF: Først vil vi gratulere deg med at du har sluttet som vegetarianer og har fått bedre helse. Animalsk føde som egg, kjøtt, fugl, fisk og sjømat gir mer enn nok variasjon. Du behøver ikke spise svin, lam eller oksekjøtt, ei heller leverpostei om det byr deg imot. Mange folkegrupper lever med relativt få typer animalske produkter og har likevel utmerket helse. Et kosthold med fugl og vilt, kombinert med grønnsaker, bær og sopp, gir god nok variasjon. Du trenger ikke å legge til tofu for å få i deg nok protein, det er nok i de andre matvarene du spiser. Hvis du eksperimenterer litt med andre matvarer som reker, hummer, skjell og andre matvarer fra sjøen, sopp, nøtter og litt belgfrukter, har du mer enn nok variasjon. Det viktigste med lavkarbokosthold er å få i seg nok fett. Du finner mange råd om hvordan du kan få til det ved å følge med i VOF. Lykke til! DVP Omega-3-forvirret Etter å ha hørt et interessant foredrag med Ola Eide i Itogha/Oil4life og samtidig ha lest boka The hidden story of cancer av Brian Peskin og Amid Habib (Houston, TX: Pinnacle Press, 2007) er forvirringen total når det gjelder hvilke fettsyretilskudd man bør ta og hvordan forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer skal regnes ut. Ola Eide bruker balansen mellom arakidonsyre (AA) og eikosapentaensyre (EPA), mens Peskin bruker forholdet linolsyre : alfalinolensyre. Hva er egentlig riktig måte å finne balansen på? Tor Strømsnes, kostveileder (Nittedal Muskelterapi, Verkstedet ledd og muskelklinikk) 6 l Helsemagasinet VOF l JAN. 2011

7 VOF: Evolusjonsforskere har beregnet at vi i fortidsmiljøet fikk i oss noe mer omega-6-fettsyrer i forhold til omega-3-fettsyrer enn i vår tid, dvs. et forhold på omkring 1-2:1. Regnestykket tar med alle de seks langkjedete fettsyrene, dvs. både linolsyre (Ω-6), alfalinolensyre (Ω-3) og de langkjedete fettsyrene arakidonsyre (Ω-6), eikosapentaensyre (Ω-3), dokosapentaensyre (Ω-3) og dokosaheksaensyre (Ω-3). En frisk organisme som tilføres alle nødvendige kofaktorer trenger ikke de lange fettsyrene som kun finnes i animalske produkter (mest i fisk), dersom man tilfører nok av de to eneste fettsyrene som er livsnødvendige: linolsyre og alfalinolensyre. Ta en titt på Ernæringsskolen i VOF nr. 3/2010 for en nærmere forklaring. Temaet er på ingen måte utdebattert, så vi kommer sikkert tilbake til det i løpet av året. Følg med! DVP Større inntak av omega-3-fettsyrer Jeg er kjempefornøyd med innholdet og føler meg litt klokere hver gang jeg leser VOF. En svært inspirerende bok er Kreft og terrenget ditt av David Servan-Schreiber. Han skriver blant annet en del om balansen mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer i kostholdet for å forebygge kreft. Hvordan får jeg kjøpt kjøtt, melk og eggprodukter som har mer omega- 3-fettsyrer enn det som er vanlig når dyr er fôret opp på mais, soya og hvete? Hvilke merker og produsenter er opptatt av å gi sine dyr hovedsaklig gress å spise? Jeg skjønner at sauer på beite, geiter og vilt er en del av svaret, men når jeg står i butikken og skal velge egg, storfe og kylling, hva gjør jeg da? Kristine For tynn av høyfettkosthold? Jeg er en lang og tynn fyr. LCHF gjør meg enda tynnere, vel tynn! Ikke sunt å være for mager heller? Har dere noen tips utenom trening? Fra Facebook-siden til VOF Følg oss på VOF: Et lavkarbohydrat-/høyfettkosthold vil gjøre de fleste lettere på kort sikt, men etter noen uker opplever mange at de begynner å legge på seg muskler. Et karbohydratrikt kosthold vil normalt føre til at man går opp i fettvekt, men for noen kan det også bidra til tap av muskler og annet fettfritt kroppsvev. Funksjonen er som følger: Et karbohydratrikt kosthold fører til stor blodsukkerstigning, og det bidrar til økt utskillelse av insulin. Insulinstigningen fører til blodsukkerfall, noe som øker utskillelsen av nedbrytende stresshormoner som adrenalin og kortisol. For dem som legger på seg, er effekten av insulin større enn virkningen av stresshormonene, mens for tynne personer dominerer stresshormonene. Dette bidrar til at de lagrer mindre fett og har større vansker med å bygge muskler og annet fettfritt kroppsvev. Stresshormonene bryter ned fettvev og kan også bryte ned muskel-, skjelett-, hud- og bindevevsceller til energi. Selv hormoner, signalstoffer, kroppens egne antioksidanter og enzymer kan bli brutt ned til energi. Dette kan bidra til en rekke problemer fra svakere og mindre muskler og beinvev, uren hud, nedsatt immunforsvar og hormonforstyrrelser, psykiske lidelser og humørsvingninger. Ved å legge om kostholdet til mye fett og lite karbohydrater vil man få bedre balanse mellom oppbyggende og nedbrytende hormoner. Dette gjør at kroppen får mulighet til å bygge opp underprioritert fettfritt kroppsvev eksempel muskler, indre organer, beinsubstans, hud og hår. Det er vanlig at man i starten av en kostholdsomlegging først går ned noen kilo, noe som hovedsakelig skyldes tap av vann. Et lavkarbohydrat-/høyfettkosthold vil føre til stor reduksjon i utskillelsen av insulin, og det gjør at nyrene har lettere for å kvitte seg med overskudd av salt og vann. Mange, selv slanke og veltrente idrettsutøvere, bærer på unødvendige mengder ekstracellulær væske. Ved omleggingen har kroppen tendens til å overdrive utskillelsen av vann, som etter en stund kommer tilbake. Kort tid etter omlegging til lavkarbo starter kroppen å bygge opp fettfritt kroppsvev. Vær også oppmerksom på at tynne mennesker generelt ofte har høy forbrenning, og derfor spiser forholdsvis mye. Det kan være at noen har mindre magesekk og/eller ikke liker følelsen av å være for mett. I slike tilfeller kan det være lurt å spise et ekstra måltid om dagen og/eller å spise seg litt mettere enn vanlig. Dette problemet vil bli mindre med ditt nye kosthold, da fett har mindre volum og mer energi enn karbohydrat og protein, i tillegg til at det fører til mindre tarmgass. KH VOF: Takk for ros! Det finnes egg på markedet med høyere omega-3-innhold enn vanlige egg. Det har fått fôr med mer av denne fettsyra enn andre og er merket på kartongen. Frittgående høns har høyere innhold av omega- 3-fettsyrer enn høns som går inne og spiser kommersielt fôr, med mindre dette er tilsatt fiskeoljer. De beste kildene til omega-3-fettsyrer er feit fisk (EPA, DHA), linfrø (rikelig med alfalinolensyre) og valnøtter (både alfalinolensyre og linolsyre) og generelt dyr som gresser ute. For å sikre et tilstrekkelig inntak anbefaler vi tilskudd av 2-3 ss kaldpresset olje, enten det er Udo s Choice, ren linfrøolje eller andre merker av tilsvarende kvalitet. Under og etter graviditet og for menn kan tilskudd av rene fiskeoljer være gunstig for enkelte som av ulike årsaker ikke omdanner tilstrekkelig av plantebaserte fettsyrer til langkjedete fettsyrer som DHA og EPA. DVP l 7

8 Mine hjertesaker Norsk Proteinintoleranseforening (NPIF) er en sammenslutning av fem lokallag bestående av personer som har funnet ut at de får problemer hvis de spiser mat som inneholder gluten eller kumelk. Tenk deg å bli syk og dårlig av det sunneste av det sunne av norsk og vesteuropeisk mat hovedingrediensene i Vest-Europas kokkekunst. Tekst Geir Flatabø, nestleder i NPIF Foto Shutterstock Syk av melk og brød? Mange har hørt at dersom du har cøliaki, 1 må du unngå et protein som kalles gluten i hvete, bygg, rug og spelt. De som ikke har cøliaki, kan trygt spise slike kornvarer uten å (med mindre du er overvektig). Skulle du likevel blir syk, kan årsaken enten være psykisk, eller kanskje har du en allergi. Allergi mot hvete er sjelden, så sannsynligvis er det psykisk, og det betyr en «oversnippen-sykdom». Over-snippen-sykdom Det verste er at det er sant: Proteinintoleranse er psykisk, dvs. at noen protein er en årsaksfaktor i enkelte psykiske sykdommer. Egentlig vet de fleste, både fagfolk og legfolk, at såvel infeksjoner, mangeltilstander og forgiftinger kan arte seg som psykiske symptomer/ psykisk sykdom, enten vi kaller det depresjon, angst, tvang eller psykose. For eksempel kan både B-vitaminmangler (Korsakows psykose), kvikksølvforgifting (Mad Hatters disease), mjøldrøye (Antonius ild) og viruset som forårsaker hundegalskap, være årsaker til hallusinasjoner, eller etter gammel språkbruk: galskap. Fordi årsakene er så mangslungne og at man i Norge har som tradisjon å tenke at den østerrikske psykiateren Sigmund Freud 2 ( ) var en fornuftig mann, er det liten aksept NPIF Norsk Proteinintoleranseforening ble stiftet i Oslo 25. mars 2000 og hadde ved utgangen av januar 2011 ca medlemmer fordelt på alle landets fylker. Enkeltmedlemskap koster kr. 300 pr år og familiemedlemskap kr. 350 per år. Medlemsbladet PIF-nytt kommer ut fire ganger i året. NPIF arrangerer også lokale matkurs, der nye medlemmer kan få kunnskap og inspirasjon til å lage mat uten melk og gluten. Dessuten avholdes årlige likemannskurs, der nye likemenn blir skolert i støtte og hjelp for andre i samme situasjon. Se npif.no for informasjon og innmeldingsskjema. for at «over-snippen-sykdommer» ikke bare av og til, men kanskje som oftest, har en «fysisk» forklaring og årsak. At stress i tillegg forverrer og forsterker psykisk sykdom, er også anerkjent, men det er jo ikke det samme som «årsaken». Forskning Den nordamerikanske legen Curtis Dohan 3 lanserte i en hypotese om at schizofreni skyldtes genetiske særegenheter som gjorde at peptider fra gluten og kasein som ble tatt opp i blodet, førte til forstyrrelser i hjernen. 6 Han observerte folk på øyer i Stillehavet og fant ut at schizofreni var ukjent hos dem inntil de begynte med vestlig kosthold. For mer enn 40 år siden publiserte han resultater fra forsøk som viste at pasienter med schizofreni og som fikk glutenfritt kosthold, ble utskrevet fra sykehuset med langt færre medikamenter, og langt raskere, enn pasienter som fikk «vanlig mat». Dohans funn vakte liten interesse. Det var langt større interesse for symptomdempende medikamenter, siden 8 l Helsemagasinet VOF l JAN. 2011

9 [ ] Det ble etterhvert klart at gluten og kasein, og også soyaprotein, hadde en del fellestrekk som gjorde at de for enkelte var vanskelige for kroppen å bryte fullstendig ned. ned. Ved ufullstendig nedbryting av protein fra slike matvarer får man peptider med farmakologiske/biologiske effekter som dels likner morfin og kan utløse psykoser, hyperaktivitet og mye mer. en pille for alt som er ille er langt enklere å forskrive enn et kosthold som mangler grunnpilarene gluten (hvete) og kasein (kumelk). Dr.med. Karl Ludvig Reichelt 6 (f. 1933) fant på 1970-tallet at urinen til pasienter med adferdsforstyrrelser og psykiske diagnoser inneholdt større mengder peptider (deler av protein) enn «friske kontrollpersoner». Jo sykere pasientene var, desto mer peptider i urinen, på samme måte som ved diabetes: jo mer sukker i urinen, desto sykere pasient... eller som ved Føllings sykdom, 7 som vises som fenylketonuri eller opphopning av aminosyra fenylalanin i blodet og økt konsentrasjon i urinen. Føllings sykdom er en modellsykdom for hyperpeptiduri, dvs. at man får økte mengder peptider i urinen. Disse stammer fra tarmen, hvor proteiner er ufullstendig nedbrutt og restene blitt tatt opp i blodet. Reichelt fant også forskjeller i type peptider ved ulike diagnoser, det vil si undersøkelser han gjorde med «kromatografi» 8 og kromatografimønstrene kunne til en viss grad fortelle hvilken diagnose pasienten skulle få. Hovedhypotesen var i starten var at dette var stoff lagd av pasienten, mens det etterhvert ble klart at dette var feil: Det dreide seg om molekyler som kom fra maten. Den nå avdøde pedagogen Johnny Ekrem var den første til å teste den nye kunnskapen med strålende og overbevisende resultat. Det ble etterhvert klart at gluten og kasein, og også soyaprotein, hadde en del fellestrekk som gjorde at de for enkelte var vanskelige for kroppen å bryte fullstendig Danner forening Kunnskapen spredte seg langsomt, men sikkert først til fortvilte, men kunnskapsrike foreldre, som var interessert i å forsøke diett på sine barn. Proteinintoleranseforeninger oppsto i Oslo som resultat av funnene til Reichelt og Ekrem. I Stavanger ble det organisert flere studier med barn med autismediagnoser med samme, overbevisende funn og behandlingsresultater, og foreldrene dannet sin egen Proteinintoleranseforening. Mer enn innbilning Anerkjennelsen av proteinintoleranse har tatt lang tid. Reichelts kunnskaper er mer enn 30 år gamle, og verken han eller kunnskapene er langt fra stuerene eller akseptert innen medisinske miljøer i Norge. Det er mange grunner l 9

10 Mine Hjertesaker til det, og han har måttet tåle alt fra manglende finansiering av forskning til å bli hindret i å publisere resultater av forskning. Sett fra NPIFs ståsted har det skjedd fire vesentlige hendelser som har gjort det lettere å argumentere for og stå for at Ja, proteinintoleranse og hyperpeptiduri er noe mer enn innbilning : 1. Norsk Proteinintoleranseforening (NPIF) er akseptert av staten som en støtteberettiget pasientorganisasjon. Likevel nekter FFO Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 9 å «slippe osss inn» som medlem. 2. Helsedirektoratet har gitt ut en brosjyre der de anbefaler en diett kalt GFCF (gluten- og kaseinfri) til barn med autisme, men likevel fornekter Autismeforeningen i Norge 10 at dette kan være en effektiv terapi. Folketrygden vil heller ikke gi grunnstønad til barn med autismediagnose og som må bruke diett for å holde seg «friske». 3. Reichelt og kolleger har publisert en større studie, «Scand Brit Study», som med randomisert opplegg på nytt dokumenterer positiv effekt av GFCF-diett for barn med autismediagnose eller autistiske trekk. 11 Fra før har Cochrane-databasen støttet at foreliggende forskning tyder på at så er tilfelle Lege Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, har gitt utvetydig støtte for at pasienter med proteinintoleranse problematikk har rett/krav på grunnstønad for fordyra kosthold. Dette vedtok Trygderetten i Om verden går fram- eller bakover, er vel et filosofisk spørsmål, men det står i alle fall ikke stille når det gjelder proteinintoleranse hyperpeptiduri... VOF Geir Flatabø (f. 1953) er utdannet lege ved universitetet i Oslo (1980). Han arbeider i Medisinsk Helsesenter AS i Ulvik i Hardanger og har vært aktiv og innehatt styreverv i Norsk Proteinintoleranseforening siden stiftelsen av PIF Hordaland i Kilder: Dohan CF. Genetic hypothesis of idiopathic schizophrenia: It s exorphin connection. Schizophrenia Bulletin 1988; 11: Reichelt_(1933) For en forklaring av teknikken, se no.wikipedia.org/wiki/kromatografi Whiteley P, Demetrious H, Knivsberg AM mfl. The ScanBrit randomised, controlled, single-blind study of a gluten- and casein-free dietary intervention for children with autism spectrum disorders. Nutritional Neuroscience 2010; 13: Millward C, Ferriter M, Calver SJ, Connell- Jones GG. Gluten- and casein-free diets for autistic spectrum disorder (Rview). John Wiley & Sons, Ltd., The Cochrane Library 2009; 1: onlinelibrary.wiley.com/o/cochrane/clsysrev/articles/cd003498/pdf_fs.html 13. Holst K. Grunnstønad ved glutenintoleranse uten cøliaki. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2001; 28: Vil du lære andre om lavkarbokost? Premiere i Norge for utdanning til kostrådgiver Kursperiode: okt nov 2011 (80 timer) Kurssted: Oslo Antal plasser: 14 mf Hälsoutbildningar har uteksaminert ca. 130 kostrådgivere i Sverige med spesialisering på lavkarbokost. Med premiere i 2011 kommer utdanningen til å finnes i Norge med svensk læreteam, norsk kursmaterial samt norske lavkarboeksperter som gjesteforelesere. Ta utdanningen for eget behov eller for å jobbe med kost og helse. For påmelding og mer informasjon besøk vår hjemmeside Etter utdanningen kan du melde deg inn i mf Webbhälsa med nettbaserte helseblanketter, helsetester, bibliotek med material for kurser, forelesninger og privat kostrådgivning samt andre verktøy for å kunne arbeide med både bedrifter, organisasjoner og privatpersoner. HÄLSOUTBILDNINGAR Sankt Eriksgatan Stockholm, Sverige info@mfhalsoutbildningar.se 10 l Helsemagasinet VOF l JAN. 2011

11 Fra allmennpraksis Diabetes: Sykdommen mange ikke vet de har Tekst Stig Bruset Foto Shutterstock Sharma er fra India og er 57 år gammel. Han har bodd i Norge i snart 20 år og spiser en blanding av tradisjonell indisk og norsk mat. I de siste 10 årene har han gått betydelig opp i vekt og særlig lagt på seg rundt midjen. Han driver ingen form for fysisk aktivitet. Den siste tida har han merket litt økt tørste, men føler seg ellers frisk. Under en bedriftskontroll finner jeg at hans fastende blodsukker, som bør være maksimalt 6,5 mmol/l, er over 20 og at det er sukker i urinen. Jeg ringer samme dag og forteller om dette og ber ham unngå alt søtt til neste konsultasjon en uke seinere. Ved neste frammøte har blodsukkeret sunket til 14 mmol/l, og hans langtidssukker (HbA 1c ) blir målt til 10 % av totalt hemoglobin (Hb). HbA 1c er et mål for hvor stor andel av de røde blodlegemene er bundet til sukker, noe som gjenspeiler gjennomsnittlig blodsukkernivå de siste 6 ukene. Selv om blodsukkeret og HbA 1c fortsatt er for høye, er reduksjonen en god nyhet fordi det viser at hans diabetes er påvirkelig av livsstilen. Vi sjekker samtidig synet, nyrefunksjonen og om han har noen hudsår. Dette er symptomer på skadevirkninger som kommer på grunn av et unormalt høyt blodsukker- og insulinnivå. Han har heldigvis ingen av verken disse eller andre faresignaler bortsett fra et lett forhøyet proteinnivå i urinen i form av mikroalbumin. Nyrene er organer som tidlig viser tegn til belastning på grunn av for høyt blodsukker, og de begynner bokstavelig talt å lekke ut protein i små mengder i urinen. Blodtrykket er heldigvis normalt, heldigvis fordi kombinasjonen av diabetes og høyt blodtrykk er ugunstig. Sharma får utdelt en kostliste med beskjed om å kutte drastisk ned på inntaket av alle raske karbohydrater som sukker, hvitt mel og ris. Fra datamaskinen skriver jeg ut informasjon om diabetes og en oversikt over hvordan reguleringen av blodsukker skjer i kroppen. Jeg anbefaler også et fire dagers program med vekt- og kondisjonstrening to ganger i uka hver. For å følge opp treninga blir han henvist til en instruktør på vårt senter og begynner å trene sammen med en gruppe jevnaldrende. Jeg velger også å starte opp med Metformin, et medikament som øker kroppens følsomhet for insulin og som bidrar til bedre regulering av blodsukkeret. I løpet av tre måneder er blodsukkeret sunket til nær normale verdier, og jeg håper også at Sharma etter hvert kan slutte med Metformin. Vi kan lære flere ting av denne historien: Mange har høyt blodsukker uten å vite om det. Vi regner med at omkring personer i Norge har diabetes type 2 (voksendiabetes) og like mange som enda ikke er oppdaget. Det er mulig å senke blodsukkeret varig med naturlige tiltak som lavglykemisk kosthold og trening. Diabetes type 2 er følgelig reversibel. Endringene i livsstil må være varige, ellers risikerer man å få sykdommen tilbake. VOF Lege/naturlege Stig Bruset er spes. allmennmedisin. Lierskogen Legekontor har egne treningslokaler. l 11

12 Medisin og fysiologi Historiske hendelser med skjebnesvangre følger Hvorfor må vi spise mat eller ta kosttilskudd for å få i oss C-vitamin? Hvorfor setter vi mat i vrangstrupen? Burde ikke det naturlige utvalg ha luket vekk slike feil og mangler for lenge siden? Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock For flere titalls millioner år siden, altså svært lenge før overfamilien Hominoidea (menneskeaper) til vår art Homo sapiens oppsto, var plantene rike på vitamin C. 1 Inntil da hadde våre fjerne slektninger hatt evnen til å lage dette vitaminet i kroppen. Ved en tilfeldighet (en mutasjon) mistet noen individer denne evnen. Så lenge miljøet var rikt på vitamin C, var det trolig en fordel ikke å produsere dette vitaminet selv fordi kroppen da slapp å drasse rundt med et synteseapparat det ikke lenger var behov Hvorfor blir vi syke? Alvorlig syke mennesker overlever dårligere og får færre barn enn friske. Da skulle vi forvente følgende: I vår forhistorie burde stadig færre mennesker blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble luket vekk gjennom naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares? Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke. Her utdyper vi den fjerde av dem. 1. Forsvarsreaksjoner 2. Mikroorganismenes korte generasjonstid 3. Sykdomsgener kan være fordelaktige 4. Historiske hendelser med skjebnesvangre følger 5. Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil for. I stedet kunne kroppens ressurser brukes til andre ting. Forsøk med bakterier har nemlig vist at arter som har mistet evnen til å lage et nødvendig stoff som de fikk nok av utenfra, utkonkurrerte de som selv lagde det i sin egen kropp. Uansett kan ikke tapet av evnen til å lage vitamin ha vært noen stor ulempe. 2 Tapet av evnen til selv å produsere dette viktige vitaminet er en skjebnesvanger hendelse i vår forhistorie som påvirker oss i dag, hvor vi lever i et miljø med mindre tilgang på dette stoffet. Samtidig spiser vi et kosthold med mye stivelse og andre karbohydrater, som raskt spaltes i tarmen og øker blodets konsentrasjon av glukose. Cellenes opptak av vitamin C blir hemmet av for mye glukose fordi begge molekyler konkurrerer om 3, s de samme transportmekanismene. Mennesket er dessuten avhengig av en viss mengde vitamin C i kosten blant annet for å unngå mangelsykdommen skjørbuk. Rundt milligram per dag er tilstrekkelig (mengden som behøves, varierer fra person til person), og dette er bakgrunnen for at myndighetene i vestlige land lenge har anbefalt et gjennomsnittlig dagsinntak på 60 mg. I dag er dette i USA justert til 90 mg 12 l Helsemagasinet VOF l feb. 2011

13 og i Norden til 75 mg. 4 Det tilsvarer omtrent det mange får i seg om de spiser et normalt kosthold. Liknende forhold kan tenkes å gjelde også andre vitaminer som menneskekroppen ikke kan lage selv. En indikasjon på at det kan være slik, er at det er identifisert minst 50 genetiske sykdommer hvor behovet for et eller flere B-vitaminer er sterkt økt. 5 Våre feil og mangler Når det gjelder egenproduksjon av vitamin C, er mennesket ett av noen få unntak blant pattedyrene som ikke selv lager det (se egen ramme). Siden vi i geologisk tidsperspektiv lever i et nytt miljø, er det en ulempe ikke å kunne danne vitamin C selv i takt med kroppens behov. Dette illustrerer et viktig generelt prinsipp: Mennesket drasser rundt med en rekke feil og mangler som kan gjøre oss syke eller være til ulempe. Det er derfor ikke slik at evolusjonsprosessen kun har utstyrt oss med forsvarsreaksjoner og god utforming selv om hensiktsmessig utforming også er en viktig arv fra fortidens liv (se artikkelen om forsvarsreaksjoner i VOF nr. 2/2010). La oss belyse dette med nok et eksempel. Luftrør og spiserør Har du noen gang satt mat i halsen, altså fått mat (eller vann) ned i luftrøret? Det er en ubehagelig opplevelse. Hvis vi kunne konstruert et menneske med optimal utforming, ville spiserøret ikke krysset luftrøret, men gått parallelt. Da ville man ikke kunnet få mat ned i luftrøret. Men vår anatomi er en arv fra fortiden. Faktisk har alle virveldyr en slik dårlig konstruksjon. Dette gjelder altså krypdyr (f.eks. slanger), amfibier (f.eks. frosker), fugler og pattedyr. Selv om utformingen ikke var best mulig, fulgte den slekters gang opp gjennom en lang forhistorie. Våre forgjengere overlevde fint med en slik anatomi, selv om den er aldri så dårlig og enkelte har dødd av mat som har satt seg fast i halsen. Hos andre dyregrupper har naturen satset på andre og bedre løsninger. For eksempel har bløtdyr som snegler og insekter atskilte luft- og spiserør. En veps kan derfor ikke sette 6, s. 124 mat i luftrøret. Viktige forhistoriske hendelser At luftrøret krysser spiserøret, er ingen stor ulempe i hverdagen. En effektiv hostemeka- l 13

14 Medisin og fysiologi Millioner av år før vår art oppsto, levde våre forgjengere av mye frukt, bær og grønnsaker. På den tiden mistet de evnen til selv å lage vitamin C, og denne egenskapen har mennesket arvet fra dem. nisme, eventuelt støttet av en dult i ryggen eller Heimlichs manøver, 7 sørger for at mat som har havnet i feil rør, raskt blir hostet opp igjen. At vi ikke kan produsere vitamin C, er heller ikke noe problem så lenge vi får nok av vitaminet fra mat eller kosttilskudd. Felles for disse to eksemplene er at årsaken til mangelfull eller dårlig utforming ligger i fortiden. Siden vi ikke kan gjøre noe med de grunnleggende årsakene til slike feil i utformingen, må vi finne gode måter å kompensere for dem. Det finnes ellers nok av eksempler på at vi ikke er perfekt utformet. La oss se på øyets utforming. Øyets utforming Øynene til blekkspruter er bedre utformet enn våre ved at de ikke har en blind flekk på netthinna. Den blinde flekk er et lite område uten synsceller hvor synsnerven går ut. Både blekkspruten (og andre bløtdyr) og mennesket (og andre virveldyr) har øyne som er basert på et linsesystem, men linsesystemene er utformet forskjellig. Hos oss peker de lysømfintlige cellene i netthinna vekk fra det innkommende lyset, mens hos blekkspruten peker de mot lyset. Disse to løsningene er blitt til i fortiden ved naturlig utvalg fordi begge typer øyne viste seg å være hensiktsmessige i ulike miljøer. Hos mennesket ligger dessuten nerver og blodårer i øyet mellom de lysømfintlige cellene og lyset, og dette tilslører passasjen av lys inn til de lysømfintlige cellene. Innkommet lys som treffer nerver og blodårer, kaster skygger som skaper et nettverk av blinde flekker på netthinnen. Dette klarer imidlertid hjernen å kompensere for, slik at vi opplever å se enhetlige bilder. Blekksprutens øye er derimot konstruert på en måte som 6, s løser dette problemet (se figuren). Blindflekker på øynene lever vi greit med. De har ingen praktisk betydning så lenge de er så små at hjernen likevel kan danne seg et riktig bilde av virkeligheten. Blindtarmen Menneskets blindtarm er 5-10 cm lang og 0,5-1 cm bred. Forskere har lenge antatt at den ikke har noen viktig funksjon, men har vært en arv fra fjerne forgjengere som hadde bruk for den. Da var blindtarmen vel og merke større enn den vi ser hos dagens mennesker. Det er foreslått at blindtarmen har fungert som utklekkingsanstalt for fysiologisk gunstige tarmbakterier som sikrer en god fordøyelse, motvirker betennelser i tykktarmen og stimulerer vårt immunapparat. Faktisk har den største konsentrasjonen av godartede bakteriesamfunn vist seg å være i blindtarmen. Hvis en person får Hvorfor fikk mennesket blinde flekker? Årsaken til utformingen av menneskets øyne ligger langt tilbake i vår forhistorie. Våre forgjengere blant virveldyrene hadde en gang enkle, koppeformede øyne som bare ble brukt til å oppdage skygger av lys og mørke, ikke til å skjelne fine bilder. Disse enkle øynene ble gjennom generasjoner endret som en gradvis utbuktning av hjernen, og plasseringen av de ulike lagene med forskjellige celler i området bestemte hvor nerver og blodårer lå i forhold til de lysømfintlige cellene. Hvis lagene ikke hadde riktig plassering i forhold til hverandre, ville ikke mekanismene som førte til at cellene spesialiserte seg, fungert skikkelig fordi de er avhengige av at et signalstoff i ett lag celler spres inn i nabolaget. Med en gang en slik utviklingsrekkefølge var blitt til, kunne den ikke bli forandret uten å ødelegge evnen til å se hos mellomliggende former. Å få dannet et mer rasjonelt øye uten blinde flekker ville krevd at man gikk via slike mellomformer. 8,9 A. Menneskeøyet slik det burde ha vært, med en orientering av netthinnen som likner på den blekksprutene har. B. Menneskeøyet slik det faktisk er, med nerver og årer som krysser hverandre på innsiden av netthinna. Etter 6 14 l Helsemagasinet VOF l feb. 2011

15 Hvis denne sukkerposen hadde inneholdt sukker som var bygd opp av radioaktivt karbon eller hydrogen, ville du ikke kjent det på smaken. Vi mangler sanser til å advare oss mot at slikt sukker er uheldig for oss. Radioaktivt sukker var ikke del av våre forgjengeres miljø. en diarépreget sykdom som kolera, vil sunne og beskyttende bakterier i blindtarmen kunne gjenopprette bakteriefloraen i tarmen. Dette antas å kunne være gunstig for overlevelsen. 10 Med gradvise endringer av næringsgrunnlaget i fortiden (fra masse plantekost til mest kjøtt og animalsk mat) har denne funksjonen fått stadig mindre betydning, og individer som ble født med mindre blindtarm, fikk derfor bedre overlevelse i fortidsmiljøet. I vår tid, hvor kostholdet ikke tilfører naturlig forekommende bakterier (som Lactobacillus acidophilus), er blindtarmen blitt et potensielt arnested for ugunstige bakterier, noe som har økt risikoen for å få blindtarmbetennelse. En bitte liten blindtarm vil lettere bli infisert av sykdomsframkallende bakterier enn en større blindtarm fordi denne kan ale fram en større beholdning av snille bakterier og derfor bedre kan motstå invasjonen. Dermed vil personer med for liten blindtarm ha hatt større risiko for å dø, mens de med en blindtarm som har vært stor nok til å motvirke fiendtlig bakterieinvasjon, har hatt større sannsynlig for å overleve og få barn med samme typen blindtarm. Dette kan være én årsak til at størrelsen ikke er blitt ytterligere redusert gjennom naturlig seleksjon. En annen årsak til blindtarmens eksistens er foreslått med utgangspunkt i at den er lang og tynn. Dette gjør den sårbar hvis en betennelse fører til at den svulmer opp. Da presses blodårer til blindtarmen sammen, noe som kutter dens eneste blodtilførsel. Hvis blindtarmen fylles med bakterier, kan den ikke forsvare seg uten blodtilførsel. Bakteriene vil vokse hurtig og kan eventuelt føre til at blindtarmen sprekker. Dermed spres infeksjon og giftstoffer ut i bukhulen, som er farlig. Det er mindre risiko for at litt inflammasjon og oppsvulming avskjærer blodtilførselen til en blindtarm med stor diameter enn til en blindtarm med liten diameter. Jo mindre diameter blindtarmen har, desto mer utsatt vil man være for å få betennelse i den. Det kan derfor tenkes at dødsfall av blindtarmbetennelse faktisk setter premie på en noe større blindtarm (hos de gjenværende i befolkningen), noe som opprettholder blindtarmens eksistens. Det betyr at en for liten blindtarm vil være en ulempe, mens en litt større 6, s blindtarm er mer fordelaktig. Mangelfulle sanser De fleste vet at det ikke er sunt å spise sukker (farin), men enda verre ville det vært om vi spiste sukker som var bygd opp av radioaktivt karbon eller hydrogen. Sukker som inneholder radioaktive stoffer, kan nemlig være kreftframkallende og gi endringer i arvestoffet. Fordi det smaker like søtt som vanlig sukker, har vi ingen sanser som advarer oss mot forskjellen. Radioaktivt sukker har jo ikke vært noen del av våre forgjengeres miljø. Derfor kan vi ikke ha utviklet sanser som advarer oss om en slik viktig forskjell. 6 Hva med kunstig produserte giftstoffer? De er ikke nødvendigvis mer skadelige enn naturlige giftstoffer, men de kan kjemisk sett være helt forskjellige fra den typen giftstoffer som vi evolusjonært er tilpasset å nedbryte og skille l 15

16 Medisin og fysiologi ut. Mennesket har for eksempel ikke noe forsvarsverk (enzymsystem) for å bryte ned eller omdanne PCBer eller organiske kvikksølvforbindelser. Leveren er i stand til å ufarliggjøre en rekke naturlig giftstoffer i planter, men mangler evnen til å avgifte mange nye giftstoffer. Mennesket har heller ingen naturlig tilbøyelighet til å unngå nye giftstoffer. I løpet av evolusjonen er vi blitt utstyrt med evnen til å lukte eller smake det som finnes i naturen og å bli motivert til å unngå lukt og smak fra giftige planter og dyr og mat som er bedervet. Grunnen til at det kan være lurt alltid å tenke over hvordan evolusjonen har utformet våre sanser og reaksjoner, er at det gir oss muligheter til å få klarhet i svakheter i utformingen i møtet med nye miljøfaktorer. I slike tilfeller må Mennesket er gjennom evolusjonsprosessen blitt utstyrt med evnen til å lukte eller smake det som finnes i naturen og å bli motivert til å unngå lukt og smak fra giftige planter og dyr og mat som er bedervet. Gammelt kjøttpålegg lukter surt og er ikke innbydende. vi bruke intellektet i stedet for å stole på sanseapparatet. Vår arv fra fortiden kan ikke endres, men vi må lære oss å leve med den på best mulig måte. Ellers blir vi syke. VOF Menneskets manglende evne til å lage vitamin C De fleste pattedyr kan selv lage vitamin C. Det dreier seg om dyr som mus, grevling, hunder, katter og hester. Unntak er mennesket, andre primater (aper og menneskeaper), marsvin og en flaggermusart. 1 Egen produksjon av vitamin C skjer i en firetrinns prosess. I denne prosessen er et spesielt enzym (gammagulonlakton oksidase, forkortet GLO) nødvendig i det siste trinnet. Mennesket og våre nærmeste slektninger blant dyrene, aper og menneskeaper, mangler dette enzymet (GLO). Hvordan kan det ha seg? Noen forskere mener menneskets forgjengere mistet evnen til å lage vitamin C for mange millioner år siden. Dette må ha skjedd på grunn av en endring (mutasjon) i genet som var ansvarlig for å lage enzymet GLO. Uten GLO, intet vitamin C. 11 Fordi rotter selv kan lage vitamin C, har de vært brukt av forskere for å finne det genet som kreves for å lage enzymet GLO. Siden rotter og mennesket har en rekke gener som er felles for alle pattedyr, kunne forskerne begynne å søke etter tilsvarende gener hos mennesket. En japansk forskergruppe fant hos mennesket et gen som liknet rottegenet, men som likevel var så forskjellig fra dette at det ikke lenger kunne brukes til å lage enzymet GLO. 12 Dette funnet støtter derfor antakelsen om at mennesket stammer fra forgjengere som selv kunne lage vitamin C. Men hvordan kunne våre forgjengere overleve uten mulighet til å lage et så viktig vitamin som vitamin C? Kort og godt fordi de levde i et miljø der det var rikelig tilgang på vitamin C. De fikk med andre ord i seg nok fra bær, frukter og andre planter. En slik mutasjon ville dermed ikke ha fått noen negativ konsekvens. 1,2 Den verdenskjente kjemikeren Linus Pauling har argumentert for at det var fordelaktig å kvitte seg med unødvendig syntesekapasitet for næringsstoffer som en organisme kunne hente utenfra. Hvis man fikk viktige stoffer gjennom maten, hvorfor da drasse rundt på evnen til å lage det selv? Så lenge våre forgjengere fikk i seg nok vitamin C gjennom kosten, skjedde det ikke noe negativt at de mistet genet for å lage enzymet GLO. Tvert imot, det var i det lange løp kanskje fordelaktig å ha inaktivert dette genet. Kanskje ville slike individer ha klart seg bedre i konkurransen om å overleve og formere seg. Uansett fordel eller ikke, mutasjonen som inaktiverte genet for enzymet GLO ble i et miljø med mye vitamin C i kosten en del av etterkommernes genetiske bagasje. Kilder: 1. Pauling L. Evolution and the need for ascorbic acid. PNAS 1970; 67: Benzie IFF. Evolution of antioxidant defence mechanisms. European Journal of Nutrition 2000; 39: Hickey S, Roberts H. Cancer nutrition and survival: a microevolutionary approach to the causes, prevention and treatment of cancer. Lulu Press International, Chapter 28. Vitamin C. I: Alexander J, Anderssen SA, Aro A mfl. Nordic Nutrition Recommendations Nordic Council of Ministers, Copehagen Århus: Scanprint as, Ames BN, Elson-Schwab I, Silver EA. High-dose vitamin therapy stimulates variant enzymes with decreased coenzyme binding affinity (increased Km): relevance to genetic disease and polymorphisms. American Journal of Clinical Nutrition 2002; 75: Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of Darwinian medicine. New York, NY: Times Books, Goldsmith TH. Optimization, constraint, and history in the evolution of eyes. The Quarterly Review of Biology 1990; 65: Stearns SC Introducing evolutionary thinking. I: Stearns SC, red. Evolution in health & disease. Oxford, UK: Oxford University Press, 1999: Bollinger RR, Barbas AS, Bush EL mfl. Biofilms in the large bowel suggest an apparent function of the human vermiform appendix. Journal of Theoretical Biology 2007; 249: Stone I. Studies of a mammalian enzyme system for producing evolutionary evidence on man. American Journal of Physical Anthropology 1965; 23: Nishikimi M, Yagi K. Molecular basis for the deficiency in humans of gulonolactone oxidase, a key enzyme for ascorbic acid biosynthesis. American Journal of Clinical Nutrition 1991; 54: 1203S-8S. 16 l Helsemagasinet VOF l feb. 2011