Anordning for frakobling av belastede aksler, for en drivtransmisjonsenhet

Transkript

1 1 Anordning for frakobling av belastede aksler, for en drivtransmisjonsenhet 2 3 Feltet for den foreliggende oppfinnelsen er kraftoverføringen til belastede aksler, og i sær systemer for frakobling, under drift, av aksler som overfører betydelige kraftmomenter. Drivtransmisjonsenheter, og i sær enheter montert på en flymotor, drives av belastede aksler som via en sammensetning av tannhjul er forbundet med en drivaksel, ut av hvilken de tar den mekaniske effekten nødvendig for driften av den aktuelle drivtransmisjonsenheten. Effekten det dreier seg om kan være spesielt høy, og kan oppnå, for eksempel i tilfellet for en flymaskin-drivtransmisjonsenhet, slik som en alternator-starter, kraftmomenter i en størrelsesorden på 600 N.m med en rotasjonshastighet på r/min. Den aksiale friksjonskraften utøvd på tannhjulene er i et slikt tilfelle på 400 N. Det er for øvrig nødvendig å sørge for muligheten til å frakoble drivtransmisjonsenhetens aksel fra motorens aksel, som del av en nødprosedyre, for, i tilfelle skade, å frakoble enheten og slik å unngå at feilen forplanter seg. En slik prosedyre er for eksempel nødvendig i tilfelle en manøver for å komme ut av en kritisk situasjon. Slike frakoblingssystemer må i tillegg iverksettes i svært begrensede omgivelser. Som del av en senere gjenoppstart av drivtransmisjonsenheten er det også nødvendig å sørge for en manøver for gjenkobling av drivtransmisjonsenhetens aksel, så snart nødsituasjonen er over. Denne prosedyren utføres så når akslene står stille eller er i nedsatt hastighet, uten belastning, ettersom friksjonskreftene på tennene slik er så godt som opphevet. Et system som svarer til disse karakteristikkene har blitt beskrevet i patentet EP , som fremlegger et system for klokobling mellom to aksler som roterer i forlengelsen av hverandre. En klokobling er en anordning med tenner som muliggjør å koble og frakoble to mekaniske deler. Klokoblingen består her av en aksel som er konsentrisk med akslene som skal kobles, og denne konsentriske akselen har på en av sine ender en plan ring som strekker seg radialt, på hvilken en kule støtter seg for å generere forflytningen. Kulen forflytter seg i omkrets i forhold til akslene, idet den følger en heliksformet bane materialisert av en rille laget i huset. I løpet av denne heliksformede bevegelsen ruller kulen i rillen, og forblir i støtte mot den radiale ringen. Den utøver en kraft ifølge en retning som er forskjøvet i forhold til klokoblingens akse. Av dette følger et kraftmoment som er skadelig for klokoblingens forflytning, og risiko for fastkiling eller blokkering. Kulen beveges for øvrig av en rullebevegelse uten glidning langs rillen, men av en glidebevegelse langs den radiale ringen. Dette skaper parasittære krefter som utøves på kulen, som forstyrrer dens

2 2 2 3 bevegelse, og som, tatt i betraktning de svært betydelige friksjonskreftene som utøves på disse delene, kan gjøre det vanskelig å utarbeide et slikt system. Man kjenner også til den tyske patentsøknaden DE som beskriver et system for klokobling der, i driftsposisjon, alle delene som danner klokoblingen er satt i rotasjon. Dette medfører en bevegelse av masse som kun finner anvendelse under frakobling, og som ikke har noen nytte under normal drift. Ulempene tilknyttet til dette systemet er dannelsen av uønskede treghetsmomenter og slitasje på disse roterende delene. Den foreliggende oppfinnelsen har som mål å bøte på disse ulempene ved å fremlegge et system for frakobling av aksler som fungerer under høye belastninger, hvilket ikke byr på enkelte av ulempene fra teknikkens tilstand og, i sær, der de fleste delene som sikrer frakoblingen er ubevegelige under normal drift. I denne hensikt har oppfinnelsen som formål en anordning for frakobling av den belastede akselen til en drivtransmisjonsenhet, fra en drivaksel, der nevnte anordning innbefatter en klokobling utstyrt med første tenner og første riller for å bevege seg i lengderetning langs en første av nevnte aksler i samarbeid med andre riller båret av den andre av nevnte aksler, og for inngrep, eller uttak, av nevnte, første tenner på de andre tenner plassert på den andre av nevnte aksler, hvor nevnte anordning i tillegg innbefatter et middel for langsgående forflytning innbefattende en ubevegelig del for å forflytte nevnte klokobling mellom en koblingsposisjon og en frakoblingsposisjon, der resultanten av kraften overført av nevnte hjelpemiddel for langsgående forflytning over på klokoblingen er rettet ifølge rotasjonsaksen til nevnte, første aksel, og har sitt angrepspunkt situert på nevnte akse, karakterisert ved at nevnte hjelpemiddel for langsgående forflytning driver nevnte klokobling ved hjelp av samarbeidet mellom en rotasjonsubevegelig del og en del som er forbundet med klokoblingen, og satt i rotasjon sammen med den, idet det under drift opprettholdes en langsgående klaring mellom nevnte, rotasjonsubevegelige del og nevnte del satt i rotasjon. Denne konfigurasjonen, samtidig som den unngår å skape parasittære kraftmomenter som ville være skadelige for forflytningen av klokoblingen langs akselen på hvilken den er montert, garanterer under normal drift fraværet av slitasje på delene som tjener frakoblingen. Den på langs-bevegelige delen bærer fortrinnsvis et aksiallager eller et kulelager, der en første ring til nevnte aksiallager er festet på nevnte del, og den andre ringen er rotasjonsbevegelig og plassert vis-à-vis en roterende plate som strekker seg radialt i forhold til nevnte klokobling. Med fordel er det anlagt en klaring mellom den bevegelige ringen og den roterende platen.

3 3 2 3 I én utførelsesvariant bærer den på langs-bevegelige delen et hydrodynamisk aksiallager dekket av et antifriksjonsbelegg, plassert vis-à-vis en roterende plate som strekker seg radialt i forhold til nevnte klokobling. Fortrinnsvis bærer den på langs-bevegelige delen en maskindel for gjenkobling som kan legges ut radialt for å samarbeide med et element av nevnte klokobling, og drive nevnte klokobling mot dens gjenkoblingsposisjon. I en andre utførelsesform innbefatter delen som strekker seg radialt et hulrom inn i hvilket, under frakobling, et radialt mobilt element kommer og føyer seg, og slik fastkobles med nevnte klokobling i translasjon parallelt med nevnte aksel. Fortrinnsvis er det radialt bevegelige elementet en kule som er plassert i en radial boring anbragt i nevnte klokobling. Enda mer å foretrekke er det dersom kulen, under normal drift, holdes i posisjon gjennom boringen, i et lagerhus dannet i nevnte aksel, av en langsgående utvidelse av nevnte del som strekker seg radialt. Med fordel innbefatter hulrommet en flate som er rettet skjevt i forhold til rotasjonsaksen til nevnte, første aksel, for å tillate kulens tilbakekomst i boringen under en gjenkoblingsoperasjon. I en spesiell utførelsesform er de første og andre tenner heliksformede tenner som utøver en kraft på hverandre som bidrar til deres frakobling. Oppfinnelsen vedrører likeledes en drivtransmisjonsenhet innbefattende en anordning for frakobling av dens belastede aksel fra en drivaksel som beskrevet ovenfor, og en flymotor på hvilken en slik drivtransmisjonsenhet er montert. Oppfinnelsen vil bli bedre forstått, og andre målsettinger, detaljer, karakteristikker og fordeler av den vil komme tydeligere frem i løpet av den detaljerte, forklarende beskrivelsen som kommer i det følgende, av flere former for utførelse av oppfinnelsen, gitt utelukkende som illustrerende eksempler og ikke som begrensninger, med henvisning til de vedlagte, skjematiske tegningene. På disse tegningene: - er figur 1 et snittriss av en anordning for frakobling av belastede aksler ifølge en første form for utførelse av oppfinnelsen; - figur 2 er en sekvensiell visning av frakoblingsoperasjonen av belastede aksler ved hjelp av en anordning ifølge den første formen for utførelse av oppfinnelsen; - figur 3 er et snittriss av en anordning for frakobling av belastede aksler ifølge en andre form for utførelse av oppfinnelsen;

4 figur 4 er en sekvensiell visning av frakoblingsoperasjonen av belastede aksler ved hjelp av en anordning ifølge den andre formen for utførelse av oppfinnelsen; - figur er en sekvensiell visning av gjenkoblingsoperasjonen av belastede aksler ved hjelp av en anordning ifølge den første formen for utførelse av oppfinnelsen; - figur 6 er en sekvensiell visning av gjenkoblingsoperasjonen av belastede aksler ved hjelp av en anordning ifølge den andre formen for utførelse av oppfinnelsen. Med henvisning til figur 1 ser man at en drivtransmisjonsenhet av typen dynamostarter (også kalt starter-generator eller S/G) bestående av et hus 1 som inneholder en anordning for kobling av dens belastede aksel, kalt mottakeraksel 2, på en drivaksel 3 drevet av maskinen på hvilken dynamostarteren er montert. Drivakselen 3 bæres av kule- eller rullelagre 4, og roterer rundt den samme aksen som mottakerakselen 2. Disse akslene er, under normal drift, koblet til hverandre via en sylindrisk, hul del kalt klokobling, som også er koaksial med de to akslene, og som omgir mottakerakselen 2. Denne klokoblingen innbefatter første riller 6, på sin innerflate, hvilke samarbeider med andre riller 7 som er vendt mot dem på mottakerakselens 2 ytterflate. Takket være disse to rilleseriene er klokoblingen i stand til å forflytte seg på langs bortover mottakerakselen 2, samtidig som den forblir koblet til den. Klokoblingen innbefatter for øvrig, på én av sine ender, første tenner 8 på sin ytterflate hvilke er egnet til å samarbeide med andre tenner 9 på dens innerflate, båret av drivakselen 3. Avhengig av posisjonen til klokoblingen på mottakerakselen 2 kan de første tennene 8 enten være koblet inn på de andre tennene 9 (koblingsposisjon illustrert på figur 1), eller være frie, da dynamostarteren ikke lenger drives av drivakselen 3 (frakoblingsposisjon illustrert av den siste visningen på figur 2). En hydraulisk anordning for frakobling er, i den første utførelsesformen, illustrert på høyre del av figur 1. Generelt, i beskrivelsens fortsettelse, er den høyre siden den som er lengst unna de første og andre koblingstennene, og som i retning tilsvarer frakoblingen. Anordningen innbefatter et hydraulisk kammer i hvilket det går et stempel 11 som forflytter seg parallelt med akslenes akse. Dette stempelet 11 forflytter seg mot høyre side av figur 1 for å utføre en frakobling under påvirkning av et hydraulisk trykk sendt i den venstre delen av kammeret via et ikke-fremstilt ledningsnett. Det forflytter seg mot venstre under en gjenkoblingsoperasjon av akslene.

5 2 3 På sin nedre del bærer stempelet 11 et aksiallager eller et kulelager 13, plassert parallelt med akslenes akse, hvis første, ubevegelige ring 13a er rigid forbundet med stemplet 11, og hvis andre ring 13b er fri i rotasjon, idet den ruller uten å gli på kulene til aksiallageret 13. Vendt på langs mot denne bevegelige ringen 13b, befinner det seg en roterende plate 14 som strekker seg radialt fra klokoblingens aksiale del. Det finnes en klaring, under normal drift (det vil si i koblet posisjon), mellom den bevegelige ringen 13b til kulelageret og klokoblingens plate 14. Denne klaringen oppheves under frakobling, da den bevegelige ringen drives av stempelet i retning av platen 14, og så kommer i kontakt med denne for å forflytte klokoblingen og forårsake adskillelsen av de første og andre tennene 8 og 9. På grunn av denne klaringen konstaterer man at stempelet 11 og de to ringene 13a og 13b ikke belastes under normal drift, og at de ikke settes i rotasjon. Når det gjelder den bevegelige ringen 13b, settes den kun i rotasjon under frakoblingssekvensen. På sin høyre del oppviser klokoblingen en pukkelform, med en første form med dobbel gren 19, som en omvendt V, og en andre form med enkel gren. Vis-à-vis den enkle grenen er det plassert en skyveinnretning 21, hvis negative form har formen til den doble grenen 19, og i hvilken den passes inn under påvirkning av en fjær 22. Skyveinnretningen 21 holder klokoblingen enten i koblingsposisjonen som tilsvarer dens plassering i den doble grenen 19, eller i frakoblingsposisjonen som tilsvarer dens plassering mot den enkle grenen. Et aksiallager 23, plassert på klokoblingen, og som samarbeider med en radial ansats 24 på mottakerakselen 2, begrenser for øvrig klokoblingens forflytning mot venstre, slik at den holder de første og andre tennene 8 og 9 på linje. Paret bestående av skyveinnretningen 21 og aksiallageret 23 sikrer slik en stabil, relativ plassering av klokoblingen i forhold til mottakerakselen 2. Posisjonen til aksiallageret 23 er definert slik at klaringen har ønsket verdi, og at den bevegelige ringen 13b til lagringen 13 ikke til stadighet belastes under normal drift. På figur 1 er kun én kule 13 og én skyveinnretning 21 synlige, fordi figuren er et snittriss av hele frakoblingen, men systemet innbefatter flere kuler og skyveinnretninger i et antall større eller lik 2, hvilke er fordelt regelmessig på den roterende platens 14 omkrets med det som hensikt å gi en derav følgende skyvevirkning rettet fullkomment aksialt, og å unngå eventuelle fastkilinger eller blokkeringer av klokoblingen. Figur 1 viser også en anordning for gjenkobling av de to akslene, og for klokoblingens retur til sin opprinnelige posisjon. Denne anordningen består grunnleggende av en finger 16 som strekker seg radialt i forhold til de to akslenes akse, vis-à-vis ytterflaten til den roterende platen 14. Denne fingeren er plassert på enden av et

6 6 2 3 gjenkoblingsstempel 17 som forflytter seg på innsiden av en sylinder 18. Tilførselen av et trykk, hydraulisk eller pneumatisk, i sylinderen, over gjenkoblingsstempelet 17, driver dette stempelet og denne fingeren 16 i retning av platen 14. En returfjær (ikke fremstilt) er plassert under gjenkoblingsstempelet 17, og bidrar til å få fingeren 16 til å gå inn i sylinderen 18 når fingerens utgangstrykk er opphevet. Fingeren 16 strekker seg radialt, i utgangsposisjon, med en tilstrekkelig lengde for å komme forbi platens 14 ytterflate, slik at den kan drive klokoblingen i translasjon mot venstre, langs nevnte akse. Sylinderen 18, med sitt gjenkoblingsstempel 17 og fingeren 16, bæres av stempelet 11 slik at den beveger seg på langs med sistnevnte, og at fingeren 16 herved i det vesentlige forblir vis-à-vis og til høyre for den roterende platen 14. Figur 2 presenterer tre etapper i frakoblingen av de to akslene. På visningen til venstre er de to akslene koblet i en posisjon som er identisk med den fra figur 1. Det befinner seg en langsgående klaring mellom kulelagerets bevegelige ring 13b og den roterende platen 14. På den midtre visningen har stempelet 11 forflyttet seg med en lengde som er lik den til den foregående klaringen, under påvirkning av et trykk sendt i den venstre delen av kammeret. I denne posisjonen har forflytningen som stempelet 11 ble satt i kun innhentet klaringen, og har ikke ennå forflyttet klokoblingen. De to akslene 2 og 3 er fremdeles koblet. Til slutt, på visningen til høyre, der påføringen av trykket i den venstre siden av kammeret har fortsatt, har stempelet 11 tilbakelagt hele sitt løp, og er avstivet mot kammerets høyre sidevegg. Ved å gjøre dette, har det trukket med seg rullelageret 13 og, sammen med sistnevnte, den roterende platen 14 som har blitt fast forbundet med dette på grunn av sin friksjon på den bevegelige ringen 13b. Skyveinnretningen 21 har blitt forflyttet fra sin plassering mot den enkle grenen, over til den i den doble grenen 19. I denne posisjonen har klokoblingen blitt forflyttet med en lengde tilvarende den med hvilken tennene 8 og 9 er adskilt. Begge akslene 2 og 3 er altså frakoblet, idet drivakselen 3 kan fortsette å rotere, mens helheten dannet av mottakerakselen 2 og klokoblingen ikke lenger blir drevet, og gradvis stopper. Så snart frakoblingen er gjennomført, befinner drivtransmisjonsenheten seg mekanisk frakoblet fra motoren fra hvilken den ikke lenger henter effekt. Med henvisning til figur 3 vil nå en andre utførelsesform bli beskrevet. Anordningens elementer som har samme funksjon som i den første utførelsesformen, henvises til med samme henvisningstall, og beskrives ikke på nytt. Her er de første tennene 8 plassert på en bortimot radial del av klokoblingen, og plassert vinkelrett på de andre tennene 9 til drivakselen 3.

7 7 2 3 Til forskjell fra figur 1 er rillene 6 og 7 her heliksformet. Dermed utøver de en aksial kraft på hverandre som bidrar til å trekke dem fra hverandre, og følgelig frakoble de to akslene automatisk. Man ser på figur 3, uten at den beskrevne formen er obligatorisk, en elektromagnetisk aktuator som er plassert slik at den utøver, på en ferromagnetisk plate 31, en frastøtende kraft rettet parallelt med aksen til akslene 2 og 3. Platen 31 strekker seg radialt i forhold til akslenes akse, og er vendt mot flere elektromagnetiske aktuatorer (hvorav kun én er synlig på snittrisset fra figur 3) som er fordelt regelmessig på platens 31 omkrets, med det som hensikt å tilveiebringe en skyvevirkning rettet på fullkomment aksialt vis, uten forskyvning ut av linje, og å unngå eventuelle fastkilinger eller blokkeringer av klokoblingen. En klaring opprettholdes under normal drift mellom den elektromagnetiske aktuatoren som er ubevegelig, og den ferromagnetiske platen 31 som under normal drift er satt i rotasjon av klokoblingen. Denne klaringen forhindrer enhver slitasje under normal drift mellom de roterende delene og de rotasjonsubevegelige delene. Platen 31 fortsettes på dens indre ende med en langsgående utvidelse 32 hvis funksjon er, under normal drift, å holde igjen kuler 3 i et lagerhus 40 som er hulet ut i ytterflaten til mottakerakselen 2. Den sylindriske innerflaten til den langsgående utvidelsen 32 innehar en rekke hulrom 33 som er ment å fungere som lagerhus for kulene 3 under frakobling, ettersom disse da forlater sine lagerhus 40 for på langs å frikoble klokoblingen vis-à-vis mottakerakselen 2. Hvert hulrom 33 innehar på sin høyre side en kjegleformet eller plan form, som danner en rampe 34 som kulene kan rulle på. Klokoblingen gjennomgås i sin tykkelse av flere gjennomboringer 36 plassert regelmessig langs dens omkrets, og som tilsvarer hulrommene 33 angulært. Kulene 3 plasseres i disse boringene, og deres diameter tilsvarer i det vesentlige boringens diameter slik at de kan gå gjennom klokoblingen radialt, samtidig som de holdes longitudinalt. Kulene 3 plasseres, i tilkoblingskonfigurasjon, på innsiden, i lagerhuset 40, og på utsiden, mot innerflaten til platens 31 langsgående utvidelse 32. De sikrer slik blokkeringen og den aksiale translasjonen til klokoblingen via kontakten som de har med boringene 36 for det ene, og med lagerhuset 40 for det andre. Disse tre elementene roterer samtidig, noe som unngår enhver beskadigelse av kulen når de to akslene forblir koblet, mens kulens rolle da er å kontre frakoblingskraften fremskaffet av de heliksformede rillene. I denne andre utførelsesformen er platens 31 langsgående utvidelse 32, under normal drift, plassert i støtte mot klokoblingen. En fjær 38 holder den langsgående

8 8 2 3 utvidelsen 32 i støtte mot klokoblingen for å forhindre frigjøringen av kulen 3, da nevnte kule tar opp de aksiale kreftene fremskaffet av de heliksformede rillene 6 og 7. For øvrig, en fjær 37 følger med frakoblingskraften, og tillater å holde klokoblingen frakoblet fra drivakselen 3. I koblet posisjon tas fjærens 37 kraft opp av kulen 3. Figur 4 fremstiller tre etapper under frakobling av klokoblingen i den andre utførelsesformen. På visningen til venstre er de to akslene koblet i en posisjon som er identisk med den fra figur 3. Kulen 3 er plassert under platens 31 langsgående utvidelse 32, i et lagerhus skapt av boringen 36. På andre og tredje visning har den elektromagnetiske aktuatoren skjøvet platen 31 og dens langsgående utvidelse 32 mot høyre, ved å presse sammen returfjæren 38. Hulrommet 33 befinner seg slik ført vis-à-vis kulen 3, som går inn i denne (tredje visning) under påvirkning av sentrifugalkraft. I den andre visningen befinner kulen seg i hulrommet 33, og blokkerer ikke translasjonen til klokoblingen, som kan frakobles under påvirkning av de heliksformede rillene og av den medfølgende fjæren 37. Den tredje visningen viser platen 31 i ytterste posisjon, skjøvet til det maksimale under påvirkning av den elektromagnetiske aktuatoren, og klokoblingen ført helt ut mot høyre. Når klokoblingen har blitt forflyttet med en tilstrekkelig lengde, løsnes klokoblingens første tenner 8 fra drivakselens 3 andre tenner 9. De to akslene 2 og 3 er da frakoblet, og drivakselen 3 kan fortsette å rotere mens helheten dannet av mottakerakselen 2 og klokoblingen ikke lenger blir drevet, og gradvis stopper. Når frakoblingen er gjennomført, er drivtransmisjonsenheten mekanisk frakoblet fra motoren fra hvilken den ikke lenger tar effekt. Nå, med henvisning til figur, ser man seks etapper fra gjenkoblingsoperasjonen av mottakerakselen 2 i tilfellet for den andre formen for utførelse av oppfinnelsen. På visningen til venstre er de to akslene frakoblet i en identisk situasjon med den som er illustrert på den siste etappen fra figur 2. Stempelet 11 er i kontakt med veggen som befinner seg til høyre på figuren, og den høyre delen av kammeret har fått sitt volum kraftig redusert på grunn av kammerets konformasjon. Denne høyre delen befinner seg plassert vis-à-vis en væsketilførsel, ikke fremstilt, som for eksempel trykkluft. På den andre visningen har trykkluft blitt sprøytet inn i kammerets høyre del, noe som har som virkning at fingeren 16 skyves ut av kammeret i retning av klokoblingens roterende plate 14. På den tredje visningen fra figur, der trykket sprøytet inn i kammerets høyre del har økt videre, ser man stempelet 11 som har forflyttet seg mot venstre, helt til det har opphevet klaringen som fantes mellom fingeren 16 og platen 14. På den fjerde visningen har stemplet flyttet seg videre, og dratt med seg fingeren 16 som selv drar med seg klokoblingen via sin ytterflate 19. Stemplet 11 er fremstilt på slutten av sitt løp, i støtte mot kammerets venstre

9 9 2 3 flate; i denne posisjonen har klokoblingen gått frem tilstrekkelig for å trykke sammen skyveinnretningsfjæren 22, og å få skyveinnretningen 21 ut av sin plassering i den doble grenen 19. På den femte visningen har skyveinnretningen 21 under påvirkning av sin fjær gått i inngrep mot den enkle grenen, og har, parallelt, skjøvet klokoblingen enda lenger mot venstre; denne har da funnet tilbake til sin opprinnelige posisjon, det vil si den hvor dens første tenner 8 er i inngrep i drivakselens 3 andre tenner. Klaringen mellom platen 14 og kulelagerets bevegelige ring 13b har stabilisert seg på sin nominelle verdi. I den sjette visningen har trykket innsprøytet i kammerets nedre del blitt sluppet ut, og fingeren 16 er kommet tilbake i sin sylinder under virkningen av sin returfjær, idet den slik overlater fri bane slik at den roterende platen 14 kan passere dersom det blir nødvendig med en ny frakobling. Figur 6 fremstiller likeledes fire etapper fra forløpet til gjenkoblingen av mottakerakselen, i den andre utførelsesformen. Figuren viser et blad 41 som har som funksjon, i kraft av sin forflytning, å fremskaffe gjenkoblingen på mekanisk vis. Dette bladet kan håndteres fra drivtransmisjonsenhetens utside ved hjelp av et håndtak (ikke fremstilt). På den første visningen er bladet i hvileposisjon, og platen 31 er plassert til høyre i en identisk posisjon med den fra den siste visningen fra figur 4, der akslene er frakoblet. På den andre visningen har bladet 41 blitt forskjøvet mot venstre og kommet i kontakt med platen 31. På den tredje visningen har bladet 41 skjøvet platen 31 tilbake i retning av gjenkoblingen, og har ført kulen 3 vis-à-vis dennes lagerhus 40. På den fjerde visningen har platen 31 blitt ført i sin opprinnelige posisjon, vis-à-vis den elektromagnetiske aktuatoren, klar til å bli skjøvet på nytt i tilfelle behov. Under påvirkning av den utøvde kraften har den medfølgende fjæren 37 blitt sammenpresset, og tennene 8 og 9 til klokoblingen og til drivakselen har blitt gjenkoblet. Kulen 3 har blitt skjøvet tilbake i sitt lagerhus 40 under påvirkning av rampen 34, og befinner seg plassert mellom den langsgående utvidelsen 32 og mottakerakselen 2, og frigjør slik klokoblingen i translasjon for å tillate denne på nytt å svare på en eventuell instruks om frakobling. Parallelt har returfjæren 38 blitt avspent, idet den igjen holder fast den langsgående utvidelsen 32 i støtte mot klokoblingen og hindrer frigjøringen av kulen 3. Med henvisning til figurer 2 og vil forløpet til en operasjon for frakobling av akslene gjennom iverksettelse av en anordning ifølge den første utførelsesformen bli beskrevet. Operasjonen for gjeninnsettelse i drift og for gjenkobling vil deretter bli beskrevet. Når det oppstår en kritisk situasjon, og det blir nødvendig å frakoble en drivtransmisjonsenhet på en flymotor, sendes det en instruks, enten av piloten eller av et overvåknings- og sikkerhetssystem, i retning av enheten det gjelder. Når det

10 2 3 gjelder dynamostarteren som er fremstilt på figurene, gir denne instruksen seg til uttrykk gjennom tilførelsen av et hydraulisk trykk i kammerets venstre del, hvilket skyver stempelet 11 i retning mot høyre, det vil si mot frakoblingsposisjonen. Dette trykket tas fortrinnsvis ut på trykket til drivtransmisjonsenhetens smøreolje, noe som tillater å gjennomføre denne operasjonen uten å måtte ty til midler på utsiden av drivtransmisjonsenheten, samt å slippe å installere spesifikke hjelpemidler for dette formålet. Stempelets 11 forflytning mot høyre fører kulelageret 13 gradvis mot klokoblingens roterende plate 14, og opphever klaringen. Ved kulelagerets 13 kontakt med den roterende platen 14 blir dens bevegelige ring 13b på brutalt vis satt i rotasjon, og begynner å rulle uten å gli på kulene, mens den ubevegelige ringen 13a på sin side forblir ubevegelig i forhold til stempelet 11. Mens stempelet 11 forfølger sin forflytning, skyver lageret 13 den roterende platen og driver den mot høyre med en lengde som er tilstrekkelig til at klokoblingens første tenner 8 kobles fra drivakselens 3 andre tenner 9. Ettersom de ikke lenger blir drevet, saktner den bevegelige ringen 13b, klokoblingen og mottakerakselen 2 gradvis, og ender opp med å stanse. Frakoblingen av akslene, som var etterstrebet, er slik gjennomført uavhengig av kraften som kunne bli utøvd på tennene 8 og 9 under normal drift. Gjenkoblingsoperasjonen utføres, fortrinnsvis på verksted eller i det minste på stanset motor, på en slik måte at ingen betydelig kraft utøves på tennene, noe som ville gjøre deres kobling mekanisk sett svært vanskelig. Det eventuelle, gjenværende trykket som består i kammerets venstre del, oppheves ved hjelp av en klassisk teknikk der trykkluft, eller en hvilken som helst annet egnet væske, sprøytes inn i kammerets høyre del. Dette trykket skyver først fingeren, som rager ut, tilbake i retning av klokoblingen og av dens plate 14. Så snart fingeren er helt ute, skyver trykkluften stempelet 11 tilbake mot venstre, noe som for det første har som virkning at kulelageret 13 forflyttes med en lengde som er lik klaringen uten at klokoblingen beveger seg, og for det andre, at både lagringen 13, via dens ubevegelige ring 13a forbundet med stempelet, og klokoblingen, via fingeren, 16 forflyttes samtidig som klaringen mellom disse to delene bevares. Dimensjoneringen av kammeret og av klokoblingen er slik at når stempelet 11 kommer i stopp mot kammerets venstre del, de første tennene 8 befinner seg ved de andre tennene 9, med hvilke de fra nå av igjen er koblet. For å avslutte utluftes trykket i kammerets høyre del, fingeren trekkes tilbake, og drivtransmisjonsenheten står klart til å settes tilbake i drift, samtidig som en ny frakobling er mulig ved å sette kammerets venstre del under hydraulisk trykk. Når det gjelder den andre utførelsesformen, foregår frakoblingen og gjenkoblingen på følgende måte, med henvisning til rekken av operasjoner beskrevet på figurer 4 og 6.

11 Frakoblingsinstruksen som kommer fra piloten eller fra et sikkerhetssystem, utløser en strøm i den elektromagnetiske aktuatorens spole, noe som fremskaffer en frastøtende kraft på den ferromagnetiske platen 31. Denne platen forflytter seg mot venstre, med henvisning til figur 3, idet den trykker sammen returfjæren 38. Da klokoblingen ikke lenger tvinges, av kulen (3), til å forbli i kontakt med drivakselen 3, skyver de første og andre tennene 8 og 9 seg fra hverandre på grunn av heliksformen gitt til rillene 6 og 7. Frakoblingen fortsetter etter hvert som platen 31 forflytter seg. Platens 31 langsgående utvidelse 32 forflytter seg i forhold til kulen 3 som ankommer vis-à-vis rampen 34 og hulrommet. Under påvirkning av sentrifugalkraften som utøves på den går kulen opp i hulrommet og kobler klokoblingens forflytning til platens 31 forflytning. Kulen følger så forflytningen til klokoblingen på hvilken den ikke utøver noen kraft, og hvis frakobling den ikke lenger motsetter seg. Gjenkoblingen av akslene trenger, slik det er angitt på figur 6, en mekanisk inngripen av en operator som bruker et håndtak for å forflytte bladet 41. Dette bladet skyver platen 31 i gjenkoblingens retning. Kulen forflyttes først i retning av sitt lagerhus 40, deretter tvinges den inn i dette lagerhuset av rampen 34, for slik igjen å fanges mellom den langsgående utvidelsen 32 og mottakerakselen 2. Mens platens 31 løp fortsetter, ruller den langsgående utvidelsen 32 på kulen 3 som den holder igjen mot mottakerakselen 2. Parallelt kommer den langsgående utvidelsen 32 i kontakt med klokoblingen som den forflytter mot venstre, og dermed tvinger de første og andre tennene 8 og 9 til å gjenkoble seg. På slutten av bladets 41 løp er klokoblingen i en posisjon der dens første tenner 8 er koblet til drivakselens andre tenner 9; den ferromagnetiske platen 31 befinner seg i nærheten av aktuatoren uten å komme i kontakt med den, da en klaring 1 har blitt gjenopprettet for å unngå slitasje på disse gjennom friksjon, under normal drift. Gjenkoblingen er ferdig, og operatoren kan sende bladet 41 tilbake til dets hvileposisjon (vist på figur 3), ved å bruke håndtaket planlagt for dette formål. Det er mulig med andre varianter. Man kan i sær se for seg å erstatte kulelageret 13 i den første utførelsesformen med et hydrodynamisk glidelager som glir mot klokoblingens roterende plate 14. Et slikt lager er belagt med et antifriksjonsbelegg, det vil si med lav friksjonskoeffisient, av typen Téflon fra selskapet Dupont de Nemours, og presset mot platens overflate: overflatene som er i kontakt er smurt med olje under trykk. En slik konfigurasjon utelukker akselerasjon av de roterende elementene, som for eksempel den bevegelige ringen 13b, som settes i rotasjon på brutalt vis i den første utførelsesformen under frakobling.

12 12 Krav Anordning for frakobling av en drivtransmisjonsenhets belastede aksel (2) fra en drivaksel (3), idet nevnte anordning innbefatter en klokobling () utstyrt med første tenner (8) og andre tenner (9) og første riller (6) for å forflytte seg på langs bortover en første av nevnte aksler (2) i samarbeid med andre riller (7) båret av den andre av nevnte aksler (3), og å sette i inngrep, eller ta ut, nevnte, første tenner (8) på andre tenner (9) plassert på den andre av nevnte aksler (3), idet nevnte anordning i tillegg innbefatter et middel for langsgående forflytning innbefattende en ubevegelig del (, ) som virker på en del som er bevegelig på langs(11, 31) for å forflytte nevnte klokobling () mellom en koblingsposisjon og en frakoblingsposisjon, idet resultanten til kraften overført av nevnte middel for langsgående forflytning på klokoblingen () er rettet ifølge rotasjonsaksen til nevnte, første aksel (2) og har sitt angrepspunkt situert på nevnte akse, k a r a k t e r i s e r t v e d at nevnte middel for langsgående forflytning driver nevnte klokobling () ved hjelp av samarbeidet til en rotasjonsubevegelig del (13, ) sammen med en del (14, 31) som er forbundet med klokoblingen, og satt i rotasjon med den, og en langsgående klaring (, 1) opprettholdes, under drift, mellom nevnte, rotasjonsubevegelige del (13, ) og nevnte del satt i rotasjon (14, 31). 2. Anordning ifølge krav 1 hvor den på langs-bevegelige delen (11) bærer et aksiallager eller et kulelager (13), idet en første ring (13a) til nevnte lager er festet på nevnte del, og den andre ringen (13b) er rotasjonsbevegelig og plassert vis-à-vis en roterende plate (14) som strekker seg radialt i forhold til nevnte klokobling (). 3. Anordning ifølge krav 2 der klaringen () er plassert mellom den bevegelige ringen (13b) og den roterende platen (14). 4. Anordning ifølge krav 1 der den på langs-bevegelige delen (11) bærer et hydrodynamisk glidelager belagt med et antifriksjonsbelegg, plassert vis-à-vis en roterende plate (14) som strekker seg radialt i forhold nevnte klokobling ().. Anordning ifølge et av krav 2 til 4 der den på langs-bevegelige delen (11, 13) bærer et gjenkoblingsredskap (16) egnet til å legges ut radialt for å samarbeide med et element av nevnte klokobling (19), og å drive nevnte klokobling mot dens gjenkoblingsposisjon. 6. Anordning ifølge krav 1 der den på langs-bevegelige delen (31) innbefatter et hulrom (31) inn i hvilket, under frakobling, et radialt bevegelig element

13 13 kommer og føyer seg, idet det blir koblet sammen med nevnte klokobling () i translasjon parallelt med nevnte, første aksel (2). 7. Anordning ifølge krav 6 der det radialt bevegelige elementet (3) er en kule plassert i en radial boring (36) som er anlagt i nevnte klokobling (). 8. Anordning ifølge krav 7 der kulen (3), under normal drift, holdes i posisjon, gjennom boringen (36), i et lagerhus (40) anordnet i nevnte, første aksel (2), av den langsgående utvidelsen (32) til nevnte del som strekker seg radialt (31). 9. Anordning ifølge et av krav 7 eller 8 der hulrommet (33) innbefatter en flate som er rettet skrått i forhold til rotasjonsaksen til nevnte, første aksel, slik at den muliggjør kulens (3) tilbakekomst i boringen (36) under en frakoblingsoperasjon.. Anordning ifølge et av krav 1 til 9 der de første og andre rillene (6, 7) er heliksformede riller som utøver en kraft på hverandre som bidrar til deres frakobling. 11.Drivtransmisjonsenhet innbefattende en anordning for frakobling av dens belastede aksel (2) fra en drivaksel (3) ifølge et av de ovennevnte krav. 12.Flymotor på hvilken det er montert en drivtransmisjonsenhet ifølge det foregående krav.

14 14

15

16 16

17 17