Kartlegging av Strålevernets brev og nettekster

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kartlegging av Strålevernets brev og nettekster"

Transkript

1 Kartlegging av Strålevernets brev og nettekster levert av Arkitekst mai 2010

2 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG OG ANBEFALING...4 BREV...6 Kommunikasjon/funksjon...6 Funn: Mange av brevene har en uklar funksjon og et utydelig hovedbudskap...6 Funn: Rollene i teksten bør komme tydeligere fram...7 Funn: Formen De/Dem henger fremdeles igjen...8 Funn: Standardsvar kan stå i veien for god kommunikasjon...8 Struktur...10 Funn: For mange brev begynner ikke med det som er viktigst for leseren...10 Funn: Overskriftene kan være mer presise og konkrete...11 Funn: Mange brev mangler mellomtitler...11 Funn: Mange avsnitt følger ikke opp mellomtittelen...13 Funn: Flere punktlister og mer skjematiske oppstillinger kunne gitt bedre oversikt...14 Ordvalg og setningsoppbygging...15 Funn: Mange ord er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt...15 Funn: Brevene har for mange passivformuleringer...16 Funn: Mange setninger er for tettpakkede...16 Funn: Mange formuleringer er for tettpakkede og/eller substantivtunge...17 Funn: Mange formuleringer er for lovnære og paragraftunge...18 Funn: For få personlige pronomen gjør det vanskeligere å forstå teksten...19 Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig...19 Funn: Mange forkortelser er unødvendige og lite klargjørende...20 NETTEKSTER...21 Kommunikasjon/funksjon...21 Funn: I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram...21 Funn: Nettekstene tar ofte ikke leserens utgangspunkt...23 Funn: Nettekstene er ofte ikke tilpasset leserens forkunnskaper...23 Funn: Startsiden tar ikke utgangspunkt i leserens behov

3 Funn: Temamenyen tar ikke utgangspunkt i leserens behov...25 Struktur...26 Funn: I mange av nettekstene kommer ikke det viktigste først...26 Funn: Noen av overskriftene bør være mer presise og konkrete...26 Funn: Mellomtitlene gir ikke alltid god nok lesehjelp...27 Funn: Ingressene er for generelle og forklarer ikke leseren hva nettekstene handler om...27 Funn: Punktlistene er gode, og det kan gjerne være flere av dem...28 Funn: Noen av lenketekstene gir ikke nok informasjon...28 Ordvalg og setningsoppbygging...29 Funn: Mange av ordene er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt...29 Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig...29 Funn: Flere av setningene er for tunge og tettpakkede...30 Funn: For få personlige pronomen skaper distanse til leseren...30 Funn: Det er for mange passivformuleringer...31 RETTSKRIVING OG TEGNSETTING...32 Funn: Kommareglene er ikke helt på plass...32 Funn: Bindestrek brukes ofte der det skal være tankestrek...33 Funn: Reglene for skråstrek er ikke alltid fulgt...33 Funn: Reglene for punktlister blir ikke alltid fulgt...33 Funn: Noen forkortelser er ikke skrevet korrekt...34 Funn: Enkelte ganger skrives lover og forskrifter med stor forbokstav...34 Funn: Navnet på organisasjonen skrives ikke alltid korrekt...34 Funn: Noen ord og uttrykk skrives feil...34 Funn: Uttrykket i forhold til brukes ofte feil

4 SAMMENDRAG OG ANBEFALING Denne rapporten sammenfatter det Arkitekst har funnet når vi har gått gjennom et utvalg brev og nettekster fra Statens strålevern. Hovedinntrykket av begge sjangrene er at de i mye større grad bør ta hensyn til leserens behov og kommunisere budskapet tydeligere. Statens stråleverns tekster skiller seg ikke fra byråkratiske tekster i sin alminnelighet. Det vi har funnet hos dere, finner vi også veldig ofte hos andre, tilsvarende virksomheter. Og ut fra mange kriterier som tidligere har vært brukt for denne typen tekster, holder tekstene deres mål. Det som imidlertid har endret seg, er kravene til kommunikasjon med og tydelighet overfor borgerne og samarbeidspartnerne. Med de brillene på finner vi mange forbedringspunkter. Her er noen av de viktigste funnene: Kommunikasjonen blir utydelig fordi det ikke alltid er opplagt hva avsenderen vil leseren, eller hva hovedbudskapet er. Rollene i teksten, altså avsender og mottaker, er ikke tydelige nok. På nettsidene er det ofte tvil om menyen, strukturen og tekstene tar utgangspunkt i leserens behov. Strukturen i både brev og nettekster blir utydelig fordi det viktigste ofte ikke kommer først. Mange, men ikke alle, overskrifter og mellomtitler er for lite konkrete og presise. Ordvalget er preget av fagspråk, forskerspråk og jusspråk og for lite tilpasset ikke- eksperter. Mange setninger og formuleringer blir for tunge og tettpakkede. Språket er preget av passivformuleringer og av for få personlige pronomen. Noen rettskrivings- og tegnsettingsfeil går igjen. Summen av dette er ikke at tekstene er veldig dårlige, men at vi har funnet mange sentrale forbedringspunkter på områder som er viktige for god kommunikasjon. Slik er rapporten bygd opp Vi har tatt for oss brev og nettekster hver for seg og undersøkt hvordan de fungerer på fire nivåer: 1 Kommunikasjon og funksjon altså hvordan kommunikasjonen mellom avsender og mottaker fungerer, og hvor tydelig tekstene formidler hvorfor de er skrevet, og hva dere ønsker av leseren (tekstens funksjon) 2 Struktur altså hvordan tekstene er bygd opp, hvilken rekkefølge innholdsmomentene er presentert i, og hvordan overskrifter, mellomtitler og punktlister fungerer 3 Ordvalg og setningsoppbygging altså om ordene som er valgt, er lette å forstå, og om setningene er bygd opp slik at leseren umiddelbart skjønner innholdet 4

5 4 Rettskriving og tegnsetting altså om tekstene følger norske rettskrivings- og tegnsettingsregler, slik offentlige tekster skal For de tre første punktene er brev og nettekster behandlet hver for seg, mens det fjerde punktet er felles for begge sjangrene. Her fant vi såpass mye likt at det var unødvendig å skrive det to ganger. Hvordan er tekstene med på å oppfylle Statens stråleverns mandat og verdier? Hovedmål 1 i Strålevernets mål for virksomheten er godt strålevern for den enkelte og for samfunnet. I første underpunkt heter det at Statens strålevern skal bidra til at samfunnets behov for forvaltning, rådgivning og informasjon innen strålevern blir dekket. Slik brev og nettekster fungerer i dag, gir de både mye og korrekt informasjon om strålevern til allmennheten, enkeltpersoner og virksomheter. Men det er ikke bestandig slik at god og forståelig informasjon for fagfolk også er det for ikke- eksperter. Problemet er dermed ikke mangel på informasjon eller feil informasjon, men uklar kommunikasjon. Altså oppfyller ikke tekstene Strålevernets mål på en god nok måte. Anbefaling for videre arbeid Retningslinjer for brev og nettekster Vi anbefaler at dere nå konsentrerer dere om å lage retningslinjer for brev og nettekster. Dette er to svært sentrale sjangre som er blant de aller viktigste kanalene for å nå både allmennheten, enkeltpersoner og virksomheter. Vi tror en generell språkprofil som gjelder all skriving i Strålevernet, vil bli et mindre målrettet verktøy for dere på det stadiet dere er nå. Vi viser til tilbudet vårt datert 4. desember 2009 der vi beskriver hvordan en prosess for å utvikle sjangerretningslinjer kan foregå. Kurs og veiledning Når retningslinjene er utviklet, anbefaler vi at dere kurser alle ansatte som skriver denne typen tekster. Et dagskurs (se tilbud) kombinert med veiledning i etterkant vil være et godt og effektivt opplegg. Veiledningen kan for eksempel foregå i skrivegrupper der inntil åtte medarbeidere samarbeider om å gjøre hverandres tekster bedre, under ledelse av en språkkonsulent. Hvis dere ønsker et tilbud på dette, ta kontakt. 5

6 BREV Kommunikasjon og funksjon Funn: Mange av brevene har en uklar funksjon og et utydelig hovedbudskap Det bør alltid komme klart fram veldig tidlig i brevet hvorfor det blir skrevet, altså hva som er brevets funksjon. Er det svar på en søknad, varsel om tilsyn, krav om mer dokumentasjon eller noe annet? I de fleste tilfeller bør også hovedbudskapet få en sentral plass i innledningen. Hovedbudskapet vil veldig ofte være konklusjonen. Hvis brevet er første kontakt med mottakeren, er det ekstra viktig å forklare hvorfor man tar kontakt. Dersom brevet er et ledd i en lengre prosess, bør det plasseres tydelig i forhold til annen kommunikasjon og andre ledd i prosessen. Eksempel på god introduksjon av brevets funksjon: Eksempel på brev som ikke angir funksjon eller hovedbudskapet i innledningen: ( ) I dette eksemplet gir overskriften en pekepinn om hva brevet egentlig handler om, men innledningen følger ikke opp. Først på side 2 kommer selve pålegget om å returnere røykvarslere. Selv om sakshistorikk også er viktig, bør det komme etter at akkurat dette brevets funksjon er slått fast klart og tydelig. 6

7 Eksempel på et litt utydelig hovedbudskap: I dette eksemplet ser vi at brevets funksjon er angitt i første avsnitt ( Statens strålevern tilbyr deg nå ), men det er litt bortgjemt innimellom annen informasjon. Det bør komme tydeligere fram. Funn: Rollene i teksten bør komme tydeligere fram En viktig forutsetning for god kommunikasjon i teksten er at rollene er tydelige. Hvem er det som skriver, og hvem er det som leser? Jo mer direkte vi omtaler disse rollene, jo lettere blir det å tolke teksten. Rolletydelighet handler om å klargjøre hvem som gjør hva, og hvem som har ansvar for hva. Når vi bruker personlig pronomen (vi, dere, du), ligger språket vårt tettere opp til hvordan vi ville uttrykt det muntlig, og dermed er det lettere å forstå. Eksempel på utydelige roller: Her ser vi at rollene blir skjult bak flere ulike typer omskrivinger. Når vi skriver om, blir rollene tydeligere: I forbindelse med oversendelse > Da vi hadde oversendt, ble det pr mail datert meldt tilbake.. > meldte dere tilbake i en e- post Ettersom det har skjedd en feil i utsendelsen, oversendes med dette brevet på nytt (...) > Ettersom det skjedde en feil da vi sendte ut brevet, oversender vi det nå på nytt ( ) 7

8 Eksempel på indirekte omtale av mottakeren: I dette eksemplet blir mottakeren av brevet konsekvent omtalt i tredje person, med navn. Mer direkte henvendelse i form av en veksling mellom navn og personlig pronomen (dere) ville gitt en mer naturlig kommunikasjon. Funn: Formen De/Dem henger fremdeles igjen Tidligere var det vanlig å omtale mottakeren av brevet som De, men den formen er i ferd med å bli helt utdatert. Fremdeles henger denne formen igjen i noen fraser i Strålevernets brev, som for eksempel: Det vises til Deres søknad datert Vi viser til Deres brev datert 9. juli Vi viser til telefonsamtale om tilsyn ved Deres virksomhet Det er ingen grunn til å fortsette å bruke denne formen, det gir brevet et unødvendig stivt og gammelmodig preg. Alternativene er du/deg/din eller dere/deres. Hvis mottakeren er en virksomhet og ikke en enkeltperson, fungerer det greit å bruke dere. Funn: Standardsvar kan stå i veien for god kommunikasjon Standardsvar og - formuleringer er som oftest gode hjelpemidler, men i noen tilfeller kan det gjøre kommunikasjonen uklar. De fungerer bare hvis de faktisk svarer på akkurat det innsenderen spør om. Eksempel spørsmål: 8

9 Svar: Dette svaret fortsetter med henvisning til Verdens helseorganisasjons standarder og til en rapport fra Strålevernet. Konklusjonen er at det ikke er satt noen grenseverdier, men at det skal søkes å gjennomføre tiltak eller alternative løsninger dersom eksponeringen er over 0,4 µt. Selv om svaret gir mye informasjon, svarer det ikke tydelig nok på innsenderens spørsmål. Han får for eksempel ikke noe direkte svar på om de kan pålegge elektrisitetsverket å gjøre noe med strålingen. Samtidig blir det et stort spenn mellom språket og tonen i spørsmål og svar. Spørsmålet er direkte, henviser til konkrete situasjoner og bruker et hverdagslig språk. Tonen i svaret er lovnært og byråkratisk, og følger ikke opp svaret godt nok. I svar på direkte spørsmål er det viktig å tilpasse seg den tonen og stilen innsenderen slår an, med mindre den er usaklig og veldig unaturlig for en offentlig etat. Det handler om å ta leseren på alvor, noe som er helt avgjørende i god kommunikasjon. 9

10 Struktur Funn: For mange brev begynner ikke med det som er viktigst for leseren En god struktur henger tett sammen med at brevets funksjon og hovedbudskap må komme tydelig fram tidlig i teksten. Som vi allerede har sett, er det ikke alltid tilfelle i Strålevernets brev. Tradisjonelt har offentlige brev vært strukturert etter mønsteret innledning drøfting konklusjon, men stadig flere ser at det ikke alltid er hensiktsmessig. Utgangspunktet må være hensikten med brevet, hvorfor det blir skrevet. Veldig ofte kan derfor konklusjonen komme først, slik det i en del tilfeller gjør i Strålevernets brev. Eksempel på brev som ikke går rett på sak etter overskriften: Hvis brevet inneholder en rapport I brev som skal formidle resultatet av et tilsyn (rapport), bør teksten starte med en introduksjon av rapporten (Her kommer rapporten fra ), en kort oppsummering av resultatene og en overordnet konklusjon, deretter bakgrunn og detaljer. Eksempel på brev som kunne gått mer rett på sak i innledningen: Hvis brevet er en drøfting eller en kommentar I noen tilfeller er hensikten med brevet å drøfte eller kommentere noe, og da er det ikke alltid mulig å konkludere tidlig i teksten. Et alternativ da kan være å starte med en klargjøring av premissene for drøftingen, altså hvilke spørsmål som er aktuelle å belyse. Da får teksten en mye tydeligere retning, og det er lettere for leseren å følge resonnementet. 10

11 Funn: Overskriftene kan være mer presise og konkrete Gode overskrifter gir god lesehjelp og setter leseren umiddelbart på sporet av hva som er viktig i teksten. Vi har funnet mange gode overskrifter i Strålevernets brev, som for eksempel disse: Varsel om tilsyn Oversendelse av godkjenning Tilsynsbesøk i Halden 27. januar 2009 Varsel om tvangsmulkt De fleste overskriftene kan imidlertid gjerne være mer presise. Et vanlig problem med overskrifter er at de blir for generelle. De angir hvilket tema brevet tar for seg, men de gir ikke nok informasjon om hva akkurat dette brevet handler om helt konkret. Eksempel: Undersøking av moglege sesongforskjellar i radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Midt- Noreg Forslag: Innkalling til undersøking av moglege sesongforskjellar i radioaktiv forureining i reindriftsutøvarar i Midt- Noreg Eksempel: Måling av 50 Hz magnetfelt i Studio Kontrollrom 1 Forslag: Resultater fra målingen av 50 Hz magnetfelt i Studio Kontrollrom 1 Eksempel: Spørsmål i tilknytning til den nye radonstrategien Lier kommune Forslag: Svar på spørsmål om radonstrategien i Lier kommune Eksempel: Statens strålevern følger opp boliger som tidligere har gjennomført tiltak mot radon med gratis sporfilmmåling Forslag: Tilbud om gratis radonmåling oppfølging av tidligere tiltak Funn: Mange brev mangler mellomtitler Vi har funnet relativt få mellomtitler i Strålevernets brev. Mellomtitler er viktige fordi de hjelper skribenten til å strukturere teksten bedre, og gjør det lettere for leseren å få oversikt over teksten. En mellomtittel bør oppsummere avsnittet den står til, enten ved å introdusere innholdet i det (Vi fant ingen stråling over grenseverdiene), stille et spørsmål som avsnittet skal svare på (Når er radon en helserisiko?), eller vise hvilken funksjon det har i teksten (Konklusjon). De mellomtitlene vi har funnet, har varierende kvalitet. Her er noen eksempler: Innledning > gir veldig lite informasjon 11

12 Hovedinntrykk > god, svarer trolig på det leseren av rapporten lurer på Tilsynets omfang og gjennomføring > litt tung, bedre: Slik ble tilsynet gjennomført Avvik > bra, trolig også svar på leserens spørsmål Ang. virksomhetens oppfølging av anmerkninger > litt upresis, bedre: Vurdering av hvordan virksomheten har fulgt opp anmerkningene Din deltagelse er viktig > bra, oppsummerer budskapet i avsnittet Det er enkelt å delta > bra, oppsummerer budskapet i avsnittet Hovedproblemet er imidlertid at altfor mange brev ikke har noen mellomtitler. Eksempel på brev uten mellomtitler: 12

13 Utfordringen med dette og liknende eksempler er at leseren må lese all teksten for å få oversikt, i stedet for å kunne orientere seg først og så prioritere ut fra interesse og bakgrunnskunnskaper. Mellomtitler er altså en service til leseren som viser respekt for hans eller hennes tid og utgangspunkt. Gode mellomtitler tar leserens perspektiv For at mellomtitler skal fungere, bør de være del av en gjennomtenkt oppbygging av brevet. Utgangspunktet må være hva leseren ønsker svar på, eller hva som er mest interessant sett fra leserens synspunkt. Hvis vi starter der, vil ofte strukturen falle på plass av seg selv. Konsekvent og tydelig formatering er viktig Vi har også funnet inkonsekvent formatering av mellomtitler. Det er viktig å sørge for at mellomtitlene er tydelige. Fet skrift fungerer best. Kursiv synes dårlig, og understreking bør eventuelt reserveres til tredje nivå (altså hvis det er behov for mellomtitler under mellomtitlene). Funn: Mange avsnitt følger ikke opp mellomtittelen En god mellomtittel er en bra start, men det er også viktig at teksten under følger opp mellomtittelen, og ikke starter på et sted som virker ulogisk for leseren. Eksempler på mellomtitler som ikke følges opp: 13

14 Funn: Flere punktlister og mer skjematiske oppstillinger kunne gitt bedre oversikt Vi har funnet mange gode lister og skjematiske oversikter over måleresultater og liknende, men dette grepet kunne med fordel vært brukt flere steder. Det trenger ikke nødvendigvis være et helt skjema, men enkle oppsett som gjør innholdet mer oversiktlig. Denne typen oversikter handler først og fremst om å sikre at leseren får med seg budskapet. Særlig gjelder det hvis vi forventer en respons, da er det viktig å være soleklar om hva leseren skal gjøre. Eksempel på informasjon som kunne vært satt opp tydeligere: Forslag: Revidert avvik 6 Virksomheten mangler fullstendig oversikt over strålevernorganisasjonen, blant annet hvordan ansvar, oppgaver og myndighet for arbeidet med strålevern er fordelt (jf. 5) Dette er på plass: en oversikt over strålevernorganisasjonen med funksjonsbeskrivelser tydeliggjøring og synliggjøring av rollene til strålevernansvarlig og strålevernkontakt Dette mangler: en oversikt over kommunikasjonsformene og - linjene en oversikt over eventuelle møtearenaer for alle med strålevernansvar Kommentar: I en virksomhet som Helse Finnmark HF, der avstanden er stor mellom de fire sykehusene ( ) Konklusjon: Avviket kan ikke lukkes. 14

15 Ordvalg og setningsoppbygging Funn: Mange ord er vanskelige, og forståelsen tas ofte for gitt Strålevern er et fagområde med mange begreper som ikke er vanlige i dagligtalen, og sånn må det være for at fagspråket skal bli presist. Men det er ikke dermed sagt at alle målgrupper skal få disse begrepene presentert uten forklaringer. Godt eksempel på forklaring fra en e- post: I de store internasjonale sammenligningsstudiene om sammenhengen mellom radoneksponering og helserisiko har man ikke funnet noen nedre terskelverdi, dvs. noen nedre sikker grense ved eksponering for radon. I kommunikasjon med privatpersoner og mindre virksomheter som ikke kan forventes å ha full oversikt over fagområdet, bør dere være forsiktige med å bruke blant annet disse begrepene uten å forklare: grenseverdi årsmiddelverdi årsaksspesifikke radonreduserende tiltak eksponering ioniserende stråling sporfilmmåling Det er ikke alltid mulig å finne enkle og gode synonymer, da er alternativet en omskriving og en forklaring: Eksempel: Strålevernet anbefaler mest mulig årsaksspesifikke radonreduserende tiltak. Forslag: Strålevernet anbefaler at de tiltakene dere velger for å redusere radon, er mest mulig direkte rettet mot den konkrete radonkilden. Se an målgruppen Samtidig skal selvsagt ulike målgrupper behandles forskjellig. Når dere for eksempel skriver til Institutt for energiteknikk om mottatt søknad om fornyet godkjenning av kollikonstruksjonen, kan dere regne med at de forstår. Da vil det bli helt feil å forklare. 15

16 Funn: Brevene har for mange passivformuleringer Passivformuleringer er formuleringer som skjuler det aktive subjektet i setningen (han skriver > det skrives). Problemet er at ansvarsforhold kan bli utydelige, og at avsenderen ikke blir en aktiv aktør i teksten. Tradisjonelt har passiv vært brukt nettopp for å gjøre teksten nøytral, altså har det vært et ideal at menneskene bak ikke skal synes. Dette idealet er vi på vei bort fra, i dag er rolletydelighet viktigere. Å begrense bruken av passiv handler altså også om tydelig kommunikasjon, om å vise klart og tydelig hvem som gjør hva i teksten. Eksempler: Passiv: Pålegget oppfylles ved at rapport fra undersøkelsene oversendes Statens strålevern. Aktiv: Dere oppfyller pålegget ved å sende en rapport fra undersøkelsene til Statens strålevern. Passiv: Straks aktiviteten er gjennomført, skal rapport sendes Strålevernet. Aktiv: Straks dere har gjennomført aktiviteten, skal dere sende rapport til Strålevernet. Passiv: Det vises til innsendt søknad om fornyelse av godkjenning Aktiv: Vi viser til innsendt søknad om fornyelse av godkjenning Passiv: Det må føres fortløpende omsetningsoversikt. Aktiv: Dere må føre omsetningsoversikt fortløpende. Passiv: Ved skifte av operatør skal Statens strålevern varsles så snart som mulig. Aktiv: Når dere skifter operatør, skal dere varsle Statens strålevern så snart som mulig. Som vi ser, må vi ofte innføre et personlig pronomen (vi, dere) for å kunne skrive om en passivformulering. Slik bidrar aktivformuleringene til rolletydelighet. Vi kommer tilbake til personlige pronomen litt senere. Funn: Mange setninger er for tettpakkede Vi har ikke funnet mange altfor lange setninger i Strålevernets brev, men det er likevel et problem at setningene blir for tettpakkede med for mye informasjon uten lesepauser. En god tommelfingerregel er for eksempel å la hver setning inneholde ett hovedpoeng, og vente med nye viktige poeng til neste setning. Eksempel: Statens strålevern anbefaler at radonnivåer holdes så lave som mulig i alle bygninger, og at radonreduserende tiltak alltid bør utføres når radonnivået i ett eller flere oppholdsrom overstiger 100 Bq/m 3. 16

17 Begge poengene i dette eksemplet er viktige, og det ville være lettere for leseren å oppfatte begge dersom de ble skilt med et punktum. Det siste poenget inneholder også tall og måleenheter som kan være vanskelige å få grep om for en som ikke kjenner fagområdet godt, og da er det ekstra viktig å presentere det for seg. Eksempel: Forvaltningspraksis til Strålevernet åpner for at virksomheten kan gjøre en egen vurdering av behovet for persondosimeter basert på den enkeltes potensial for å utsettes for doser som overstiger grenseverdiene for kontrollert og overvåket område, gitt i forskriften. Forslag: Strålevernets forvaltningspraksis åpner for at virksomheten kan vurdere behovet for persondosimeter selv. Vurderingen må ta utgangspunkt i hvilken risiko hver enkelt har for å bli utsatt for doser som overstiger grenseverdiene for kontrollert og overvåket området. Grenseverdiene finner dere i forskriften. Også denne setningen inneholder så mye fakta og informasjon at den blir tung å tyde: Rør som skal kunne benyttes i solarier i Norge, må derfor enten være testet i det spesifikke solariet og tilfredsstille kravene til UV- type 3 i henhold til Europanormen (EN , part 2) eller ved at Strålevernet vurderer om rørenes spektralinnhold er så lavt at de vil tilfredsstille kravene til UV- type 3 i alle tillatte solariemodeller i Norge. Rekkefølgen på leddene i setningen bør også være så logisk som mulig. Det gjelder å prioritere det som er viktigst å legge vekt på, altså det vi først og fremst ønsker å formidle. Eksempel: Vi anmoder firmaet å gjøre kjøper/leietaker som skal drive solstudio, oppmerksom på at plakat med advarselstekst og verneregler, jf. 28 femte ledd i forskriften, skal være oppslått på et lett synlig sted i solstudioet. Forslag: En plakat med advarselstekst og verneregler skal være oppslått på et lett synlig sted i solstudioet. Vi ber dere gjøre kjøper/leietaker oppmerksom på det. Bestemmelsen finner dere i 28 femte ledd i forskriften. Funn: Mange formuleringer er for tettpakkede og/eller substantivtunge Ofte prøver vi å skrive effektivt ved å pakke mye informasjon inn i tunge begreper, og da blir setningene mindre intuitivt forståelige for leseren. Alternativet er å bruke litt flere, men lettere ord slik at meningen blir lagt ut for leseren på en mer tilgjengelig måte. At en formulering er substantivtung, betyr at vi skriver om med tunge substantiv (iverksettelse) i stedet for å velge enklere verb (sette i verk, starte). Verb, altså ord som angir en handling, er lettere å forstå og gjør teksten mindre statisk. De tunge substantivene og alternativene til dem er understreket i eksemplene under. 17

18 Eksempel: Statens strålevern anmoder politiet om igangsetting av etterforskning mot Autronica Fire and Security AS. Forslag: Statens strålevern ber politiet sette i gang etterforskning av Autronica Fire and Security AS. Eksempel: Det vises til telefonsamtale og mottatt e- post 26. mars d.å. vedrørende organisatorisk plassering av strålevernansvarlige i virksomheten. Forslag: Vi viser til telefonsamtale og e- post 26. mars i år der dere spør om hvor i organisasjonen strålevernansvarlige bør plasseres. Eksempel: For ikke unødvendig å belaste WEEE Recycling er det Statens stråleverns oppfatning at Autronica må hente tønnene så snart som mulig. Forslag: For ikke å belaste WEEE Recycling unødig mener Statens strålevern at Autronica må hente tønnene så snart som mulig. Eksemplene under er også varianter av substantivtunge formuleringer. Her er imidlertid ikke alternativet et verb, men en omskriving med et adjektiv eller en enkel setning som forklarer innholdet. Eksempel: Hyppigheten av røntgenundersøkelser som den enkelte gjennomfører eller er nært involvert i, er en relevant faktor. Forslag: Hvor ofte den enkelte gjennomfører eller er nært involvert i en røntgenundersøkelse, er også en relevant faktor. Eksempel: Klistremerket skal være i bestandig utførelse. Forslag: Klistremerket skal ha god kvalitet og tåle å henge oppe lenge. Funn: Mange formuleringer er for lovnære og paragraftunge Lover og forskrifter styrer Strålevernets virksomhet, og alt som skrives, må holde vann juridisk. Likevel bør ikke språket vårt ligge for tett opptil lovspråket, som jo er vanskelig å forstå for mange. En del formuleringer i Strålevernets brev er veldig inspirert av lovteksten og kan med fordel skrives om. Eksempel: Forskrift av 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) kommer til anvendelse for alle strålekilder som kan føre til at eksisterende normer eller internasjonale retningslinjer kan overskrides. Forslag: Strålevernforskriften brukes for alle strålekilder som kan føre til at de normene og internasjonale retningslinjene som finnes, blir overskredet. Forskriftens fulle navn er forskrift av 21. november 2003 om strålevern og bruk av stråling. Ofte står også paragrafer og forskriftshenvisninger i veien for hovedpoenget i en setning eller et avsnitt. Da gjelder det å rydde opp i teksten, plassere det viktigste først, og la henvisningene få en 18

19 mindre sentral plass. Det betyr ikke at de ikke er viktige, men at de tross alt er en forankring og en begrunnelse og ikke selve hovedbudskapet. Eksempel: Statens strålevern varsler iht. forvaltningsloven 16 om at det vil bli fattet vedtak om tvangsmulkt med hjemmel i forskrift 21. november 2003 nr om strålevern og bruk av stråling, dersom påleggene 2, 3 og 4 ikke er utført innen Tvangsmulktens størrelse vil beløpe seg til kr NOK per virkedag, NOK per uke og vil løpe f.o.m. den dagen et eventuelt vedtak om tvangsmulkt er fattet, t.o.m. den virkedagen påleggene er utført og dette kan dokumenteres på en tilfredsstillende måte. Noen enkeltformuleringer blir også fremmede når de ligger helt opptil lovspråket: Eksempel: Klagen er rettidig fremsatt. Funn: For få personlige pronomen gjør det vanskeligere å forstå teksten Som vi har vært inne på tidligere, er rolletydelighet en forutsetning for god kommunikasjon i teksten. Aktiv bruk av personlig pronomen er også viktig for å skape mer forståelige tekster, også i formidlingen av fagstoff, plikter og anbefalinger. Eksempel: En oppfølgende radonmåling med sporfilm og ved døgnkontinuerlig å drifte ventilasjonsanlegget i en måleperiode på en måned kan gi akseptabelt beslutningsgrunnlag. Forslag: Hvis dere følger opp med en radonmåling med sporfilm og har ventilasjonsanlegget på døgnet rundt i en måleperiode på en måned, kan dere få et akseptabelt grunnlag for å ta beslutninger. Funn: Ordvalget er til en viss grad gammelmodig Et moderne offentlig språk bør ikke bruke for mange ord og uttrykk som ikke er allment kjent i norsk dagligtale. Her er noen eksempler vi har funnet mange av i Strålevernets brev: vedrørende samt på bakgrunn av ovennevnte anmode i henhold til da (i betydningen fordi) 19

20 Funn: Mange forkortelser er unødvendige og lite klargjørende Vi har funnet en del unødvendige og lite klargjørende forkortelser i Strålevernets brev. Generelt bør vi bare bruke veldig kjente forkortelser (f.eks., jf., osv.). Mindre kjente forkortelser forstyrrer leseren og bidrar ikke til en klarere tekst. Eksempler: ihht.* mtp. ift. vdr.* * Se også rettskrivingsdelen om hvordan disse forkortelsene skrives riktig (når de en sjelden gang brukes). En annen ting er at flere av disse uttrykkene (særlig i henhold til og i forhold til) gjerne kan skrives om slik at setningene blir enda tydeligere. Eksempel: Tilsynet vil foretas i henhold til følgende tids- og aktivitetsplan: Forslag: Vi vil følge denne tids- og aktivitetsplanen når vi foretar tilsynet: Eksempel: Dette er et kjernespørsmål i forhold til prosedyreutkastet. Forslag: Dette er et kjernespørsmål i prosedyreutkastet. 20

21 NETTEKSTER Kommunikasjon og funksjon Funn: I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram I mange av nettekstene kommer ikke budskapet godt nok fram. Et eksempel er teksten Atomberedskap i Norge. Overskriften forteller oss at her står det noe om atomberedskap, men verken ingress, brødtekst eller mellomtitler klargjør hva denne beredskapen faktisk består av. I tillegg skygger det store bildet for teksten og gjør det vanskeligere å få oversikt over hva teksten handler om. Kom kjapt til poenget I nettekster er det særlig viktig at hovedbudskapet kommer klart fram. Vi er utålmodige når vi leser på nett, og et vanlig anslag er at vi bruker maks fem sekunder på å avgjøre om vi vil lese en tekst eller ikke. Hvis vi ikke i løpet av de fem sekundene klarer å danne oss en mening om hva teksten handler om, vil vi forlate siden. Derfor må vi kommunisere budskapet vårt tydelig i både ingresser, overskrifter, mellomtitler og brødtekst. Forslag til omskriving På neste side har vi et forslag til omskriving. I arbeidet med omskrivingen viste det seg at teksten ikke inneholdt nok informasjon til å kunne fylle hullene i leserens kunnskap om atomberedskap. Her måtte vi hente inn tekst fra de andre tekstene om atomberedskap: Organisering, Daglig beredskap og Håndtering av ulykker. Etter omskrivingen ser vi at hovedbudskapet kommer tydeligere fram, vi har satt inn mer informative mellomtitler, og vi har gjort ingressen tydeligere. I tillegg er størrelsen på bildet redusert betraktelig, slik at det ikke lenger tar oppmerksomheten bort fra teksten. 21

Rettskriving og tegnsetting i Strålevernet noen utvalgte skriveregler

Rettskriving og tegnsetting i Strålevernet noen utvalgte skriveregler Rettskriving og tegnsetting i Strålevernet noen utvalgte skriveregler G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1 Innhold Stor og liten forbokstav... 3 Lov- og regelhenvisninger...

Detaljer

God kommunikasjon på Strålevernets nettsider. retningslinjer for tekst på nett

God kommunikasjon på Strålevernets nettsider. retningslinjer for tekst på nett God kommunikasjon på Strålevernets nettsider retningslinjer for tekst på nett G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2011 God kommunikasjon på nettsidene Dette dokumentet inneholder

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet. G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1

Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet. G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1 Retningslinjer for gode e-poster i Strålevernet G o d k j e n t a v s t y r i n g s g r u p p e n a p r i l 2 0 1 1 Gode e-poster i Strålevernet Dette dokumentet inneholder Strålevernets språklige retningslinjer

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Stråling fra elektronisk kommunikasjon

Stråling fra elektronisk kommunikasjon Stråling fra elektronisk kommunikasjon En orientering fra Statens strålevern og Post- og teletilsynet Hva er stråling? I hverdagen omgir vi oss med ulike typer stråling, fra både naturlige og menneskeskapte

Detaljer

Du finner mer informasjon om hver enkelt retningslinje og flere eksempler på Skattenett.

Du finner mer informasjon om hver enkelt retningslinje og flere eksempler på Skattenett. Vi skriver tekster som er lette å orientere seg i for leseren: 1. Vi lar den viktigste informasjonen komme tidlig i teksten. 2. Vi bruker overskrifter som gir presis informasjon. 3. Vi bruker informative

Detaljer

Bolig nær høyspentanlegg

Bolig nær høyspentanlegg Bolig nær høyspentanlegg Å bo nær høyspentledninger En del mennesker er bekymret for risikoen for sykdom ved å bo og oppholde seg nær høyspentanlegg. Høyspentledninger er svært synlige og ruvende i terrenget

Detaljer

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger

Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Strålevernregelverkets krav til radon skoler, barnehager og utleieboliger Mette Seyersted, Statens strålevern Radonkonferansen 2013, Oslo, 27.11.2013 Strålevernregelverket og radon Aktuelt regelverk er:

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Lykke til! Svein R. Kristensen

Lykke til! Svein R. Kristensen 2 De aller fleste av brukerne våre treffer oss ikke ansikt til ansikt. For dem er det brevene, skattekortet, selvangivelsen, nettsiden, brosjyrene og e-postene våre som er Skatteetaten. Språket vårt og

Detaljer

Innspill til språket i rundskrivene

Innspill til språket i rundskrivene Innspill til språket i rundskrivene Arkitekst har gått gjennom tre rundskriv for å vurdere språket og strukturen: Er rundskrivene i tråd med språkprofilen og statens satsing på klart språk? Hva fungerer

Detaljer

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa.

Informasjon fra det offentlige skal være forståelig for mottakerne, og språket må derfor være klart og tilpasset målgruppa. Klarspråk BOKMÅL Hva er klarspråk? Med klarspråk mener vi her korrekt, klart og mottakertilpasset språk i tekster fra det offentlige. En tekst er skrevet i klarspråk dersom mottakerne raskt finner det

Detaljer

Språklige retningslinjer for dirnat.no. Guri Sandvik nettredaktør

Språklige retningslinjer for dirnat.no. Guri Sandvik nettredaktør Språklige retningslinjer for dirnat.no Guri Sandvik nettredaktør Agenda Dagens situasjon på nett Nye nettsider Føringer for kommunikasjonen på nett Ambisjoner for nettsidene Forankring og organisering

Detaljer

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016

Protokoll fra møte i Barn-, ungdom- og kulturkomiteen 13. juni 2013. Handlingsplan for SaLTo-arbeidet i Bydel Vestre Aker 2013-2016 Oslo kommune Bydel Vestre Aker Møteinnkalling 5/13 Møte: Barn-, ungdom- og kulturkomiteen Møtested: Møterom Rødkleiva, inngang på baksiden av bygget. Sørkedalsveien 150 Møtetid: 29.08.2013 kl. 17:00 Sekretariat:

Detaljer

Skrive for WEB 9. juni 2016

Skrive for WEB 9. juni 2016 Skrive for WEB 9. juni 2016 Innhold Hvordan leser du på nett? Hvorfor skriver du på nett? Hvem skriver du for? Hvordan lage gode titler og ingresser Lenker Lettleste tekster Hvordan leser vi på nett? Se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Rapporter for følgende skoler: Alrekstad Alvøen Damsgård Garnes ungdomsskole Holen (ungdomsskoledelen) Lyshovden Minde Nattland Ulriken Ulsmåg

Detaljer

Hjelpemidler for netteiere

Hjelpemidler for netteiere Hjelpemidler for netteiere Informasjon - nettsider, brosjyrer og veileder Dag A. Fedøy Statens strålevern Oslo, 09.06.2009 2 Strålevernets mandat Statens strålevern er landets fagmyndighet på området strålevern

Detaljer

Lånekassens språkprofil

Lånekassens språkprofil Lånekassens språkprofil Side 1 av 73 Innhold 1 Lånekassens språkprofil... 4 1.1 Slik kan språket hjelpe oss å løse oppgavene våre... 4 1.1.1 Vi skal bli oppfattet som den mest moderne offentlige etaten

Detaljer

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame

Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame og skille mellom redaksjonelt innhold og reklame Verdens Gang AS Postboks 1185 Sentrum 0107 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: Sak nr: 16/1123-1 20.05.2016 Saksbehandler: Eli Bævre Dir.tlf: 468 18 063 Tilsyn med reklame i redaksjonelle medier - skjult reklame

Detaljer

NRK Brennpunkt klagde saken inn for klagenemnda ved brev av 5. august 2008.

NRK Brennpunkt klagde saken inn for klagenemnda ved brev av 5. august 2008. Nemndsvedtak i saksnummer: 2008/07 Klager: Innklaget: NRK Brennpunkt v/ Espen Andersen og Anders Børringbo FG 22, 0340 OSLO Telenor ASA v/ Bjørn Amundsen Snarøyveien 30 1360 FORNEBU Saksbehandlingen etablering

Detaljer

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2

VURDERINGER AV EKSEMPELSVAR TIL NORSKPRØVE, DELPRØVE I SKRIFTLIG FRAMSTILLING NIVÅ A1 A2 1 NIVÅ A1 A2 Eksempeltekst 1 Oppgave 1, Skrive melding: Kandidaten svarer på oppgaven og skriver ved hjelp av enkle setninger og fraser en kort og enkel e-post om hva han/hun skal gjøre i helgen. Oppgave

Detaljer

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Klart du kan! Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster Denne kokeboka er laget for deg som skal gå igjennom og forbedre tekster du bruker i jobben din. Du som bør bruke den er Vegvesenansatt,

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Godt språk i LDO. Dokumentet (versjon 1) er utviklet av Arkitekst AS for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

Godt språk i LDO. Dokumentet (versjon 1) er utviklet av Arkitekst AS for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Godt språk i LDO Dokumentet (versjon 1) er utviklet av Arkitekst AS for Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Klart og tilgjengelig språk i LDO LDO skal bekjempe diskriminering og fremme likestilling.

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

SKJEMA: Tilsyn med solarier

SKJEMA: Tilsyn med solarier SKJEMA: Tilsyn med solarier Virksomhetens navn: Organisasjonsnummer: Ansvarlig innehaver: Kontaktperson: Besøksadresse: Postadresse: E-post adresse / hjemmeside: Telefon: Tilsyn utført av: Til stede frå

Detaljer

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51

Klart språk i Norden. Nytt eller nyttig på nettet? Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 Klart språk i Norden Titel: Forfatter: Nytt eller nyttig på nettet? Heidi Bunæs Eklund Kilde: Klart språk i Norden, 2009, s. 41-51 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/ksn/issue/archive 2009 författarna

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Europeiske retningslinjer for utarbeiding av lettlest informasjonsmateriale

Europeiske retningslinjer for utarbeiding av lettlest informasjonsmateriale Europeiske retningslinjer for utarbeiding av lettlest informasjonsmateriale Stoffet i denne veilederen er utdrag fra den danske veilederen av Freyhoff, Geert m.fl. (1998): "Gør det enkelt. Europæiske retningslinier

Detaljer

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk Forstå faktainformasjon og forklaringer Forstå instruksjoner og veiledning Forstå meninger

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26

INNHOLD. Innledning 12. Kapittel 1: Kommunikasjon 14. Kapittel 2: Sjanger 20. Kapittel 3: Med språket som verktøy 26 INNHOLD Innledning 12 Kapittel 1: Kommunikasjon 14 Hva er kommunikasjon? 15 Kommunikativ kompetanse 15 Kommunikasjon har alltid et formål 16 Retorikk: læren om målrettet kommunikasjon 17 Konvensjoner 17

Detaljer

Retningslinjer for gode brev i Strålevernet

Retningslinjer for gode brev i Strålevernet Retningslinjer for gode brev i Strålevernet Godkjent av styringsgruppen april 2011 Gode brev i Strålevernet Dette dokumentet inneholder Strålevernets språklige retningslinjer for brev. Når vi skriver på

Detaljer

Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr

Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Stråling fra moderne kommunikasjonsutstyr Fevik 7. september 2012 Per Eirik Heimdal seksjonssjef Post- og teletilsynet Post- og teletilsynet Direktør Torstein Olsen Administrasjon Marked Nett Frekvens

Detaljer

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern Brannvesenet Sør-Rogaland IKS gretet@brannsr.no t@b MILJØRETTET HELSEVERN - 17 medlemskommuner - ca 320.000 innbyggere - 10 rådgivere - organisert

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling

STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling STOKKE KOMMUNE Saksfremstilling Arkivsak nr 12/1575 Saksbehandler: Terje Skottun Smiløkka 7 - Plassering av basestasjon - gnr 3 bnr 160 og 289 - Klage over vedtak Saksnr Utvalg Møtedato 74/2012 Hovedutvalg

Detaljer

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt

Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Hva vet vi om helsevirkninger av lavfrekvente felt Lars Klæboe, forsker, PhD Statens strålevern Norsk Elektroteknisk Forening 12. mars 2014 Lavfrekvente felt høyspentlinjer, transformatorer og elektrisk

Detaljer

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern

Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Utvikling av retningslinjer for varsling av uhell og uønskede hendelser til Statens strålevern Novembermøtet 2014 Ingrid Espe Heikkilä Gardermoen, 18.11.14 www.nrpa.no 19: Varslingsplikt ved ulykker og

Detaljer

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012

Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune. Oktober 2012 Resultater omdømmeundersøkelse Sørum Kommune Oktober 2012 Agenda Formål og bakgrunn for undersøkelsen Oppsummering av viktigste funn Hovedtemaer i rapporten Hva er viktigst for de ulike interessegruppene?

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Retningslinjer for mediehåndtering

Retningslinjer for mediehåndtering Retningslinjer for mediehåndtering Vedtak i administrasjonsutvalget 11. mars 2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Roller og ansvar... 4 3. Håndtering av pressehenvendelser på vegne av Rogaland fylkeskommune...

Detaljer

Analyse av elevtekst

Analyse av elevtekst Analyse av elevtekst Beskrivelse av teksten: Teksten er en kort historie om og av ei jente, som forteller om noe selvopplevd.. Historien handler om faren hennes som fikk vondt i foten og i armen, og som

Detaljer

Konsesjonssøknad på kabling av delstrekning av 47 kv regionalnett mellom Tonsen og Korsvoll transformatorstasjon.

Konsesjonssøknad på kabling av delstrekning av 47 kv regionalnett mellom Tonsen og Korsvoll transformatorstasjon. Øvre Grefsen Vel Oslo 15.1.07 v/torbjørn Togstad Nordhagaveien 3b 0491 OSLO NVE v/mathieu Groussard Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Konsesjonssøknad på kabling av delstrekning av 47 kv regionalnett mellom

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet

Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport. Lotteri- og stiftelsestilsynet Brukerundersøkelse 2012 Oppsummeringsrapport Bakgrunn og formål skal gi relevant informasjon og veiledning til aktører, publikum og myndigheter på lotteri- og pengespillområdet og på stiftelsesområdet.

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler

Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Dokument dato 2010-04-09 Vår referanse Utarbeidet av Deres dato Deres referanse Ole Edvard Backe Til Arkivkode Standard tekster i Det lokale Eltilsyns dokumentmaler Bakgrunn / Innledning. Dette dokumentet

Detaljer

Språkprofil for Plan- og bygningsetaten

Språkprofil for Plan- og bygningsetaten Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Språkprofil for Plan- og bygningsetaten Plan- og bygningsetaten kan kontaktes ved behov. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål. Innhold Språkprofilen hjelper

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen

Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen Grunneiermøte Ny 132 kv kraftledning Kjønnagard-Myrkdalen JØSOK PROSJEKT AS 1. Åpning ved Voss Energi AS 2. Orientering fra Jøsok Prosjekt - Konsesjonsbehandling - Rettigheter - Tillatelser - Mastebilder

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Øving 5: Evaluering av nettsider

Øving 5: Evaluering av nettsider Øving 5: Evaluering av nettsider 1. Mål Hovedmålet med postens nettsider bør være et informativt hjelpemiddel for brukere av postens tjenester. Dette innebærer utfyllende informasjon om både standardtjenester,

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no

Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no EZ Publish Bruksanvisning for publisering på www.fysio.no Gå til http://admin.fysio.no. OBS: Legg merke til at du ikke skal ha med www. Skriv inn brukernavn og passord. Nå er du klar til å redigere artiklene:

Detaljer

Fagerjord sier følgende:

Fagerjord sier følgende: Arbeidskrav 2A I denne oppgaven skal jeg utføre en analyse av hjemmesiden til Tattoo Temple (http://www.tattootemple.hk) basert på lenker. Analysen er noe basert på et tidligere gruppearbeid. Hjemmesiden

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

Nasjonalt regelverk om radon

Nasjonalt regelverk om radon Nasjonalt regelverk om radon v/juridisk fagdirektør Mette Seyersted, Statens strålevern Ullensvang, 25.04.2012 Hvorfor en samlet fremstilling av regelverket om radon? Dagens regelverk om radon er fragmentert

Detaljer

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk

Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Riksrevisjonens språkregler om rettskriving og godt språk Oppdatert 22. mai 2012 Dette dokumentet angir hva som skal være praksis i Riksrevisjonen i samsvar med norsk rettskriving og godt språk. Følg alltid

Detaljer

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon

24.01.2014. Når uhellet er ute. Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon Når uhellet er ute Av Øyvin Tjore Øyvin Tjore Kommunikasjon 1 2 Media i en krisesituasjon Er ofte først på ballen Vet ofte mer enn du gjør Dekker hendelsen løpende på nett Tøff konkurranse om å være først

Detaljer

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar

Norsk Kennel Klub NETTVETT. Tips om regler og ansvar Norsk Kennel Klub NETTVETT Tips om regler og ansvar Innhold 1. God, gammeldags folkeskikk 2. Ansvar 3. Egne retningslinjer for regioner og klubber 4. Hva bør reglene inneholde Nettsider er et stadig viktigere

Detaljer

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november

SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november SPRÅK OG MÅLGRUPPER HVOR BEVISSTE ER VI PÅ DET? Seminar 6. november Målet for mine 45 minutter er - å mobilisere et felles ansvar og interesse for å skrive klart og tydelig at vi alle er mer bevisste på

Detaljer

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013

Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 Elektromagnetiske felt forvaltning og helse Lars Klæboe Statens strålevern Snåsa 21.08.2013 2 Disposisjon Generelt om elektromagnetiske felt (EMF) Lavfrekvente felt (Høyspentledninger, transformatorer

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Oppdatert pr. januar 2012 FORORD En krise er en uønsket hendelse som rammer en større gruppe mennesker og som er for omfattende til at den kan løses gjennom

Detaljer

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune

Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Kommunikasjonshåndbok for Rakkestad kommune Saksnr. 15/1441 Journalnr. 13558/15 Arkiv 140 Dato: 07.10.2015 Kommunikasjonsprinsipper Kommunikasjonsprinsippene er i stor grad basert på statlige kommunikasjonsprinsipper

Detaljer

Brukerhistorie - Tiltakshaver som henter inn informasjon:

Brukerhistorie - Tiltakshaver som henter inn informasjon: Brukerhistorier - krav til funksjonalitet i leverandørens tilbudte løsning Tiltakshaver som henter inn informasjon om hva som er mulig på eiendommen (finner informasjonen og ser at han da ikke trenger

Detaljer

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk

Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk Forbrukerombudets veiledning til smartere mobilbruk For en tryggere og enklere mobilhverdag Forbrukerombudets tips for smartere mobilbruk Mottar du sms med innhold du ikke helt forstår, gjerne med en lenke

Detaljer

Måling av elektromagnetiske felt

Måling av elektromagnetiske felt EMF Consult leverer måletjeneste for kartlegging av elektromagnetisk belastning i hjemmet, i bilen eller på arbeidsplassen. Den elektromagnetiske belastningen vurderes i forhold til anerkjente føre var

Detaljer

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge.

NBT. Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Til den det måtte angå Oslo, 16. desember 2011 NORSK BIBLIOTEK TRANSPORT AS Viser til de siste meldingene om Norsk Bibliotek Transport AS på Biblioteknorge. Undertegnede ønsker med dette å komme med en

Detaljer

God tekst i stillingsannonser

God tekst i stillingsannonser God tekst i stillingsannonser I dag skal vi studere stillingsannonsen nærmere la oss inspirere av gode eksempler utfordre klisjeene og se på alternative formuleringer gå gjennom en sjekkliste for kvalitetssikring

Detaljer

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum

Lover: struktur, anatomi og språk. Dag Wiese Schartum Lover: struktur, anatomi og språk Dag Wiese Schartum Hva ønsker vi å oppnå med lovgivningen? Lover som effektivt styringsverktøy (eller bare som politisk signal?) Lover for å gjennomføre internasjonale

Detaljer

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?

Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering.

Stiftelsen Kanvas viser til forespørsel om innspill til veileder om språkkartlegging og språkstimulering. Møllergata 12 0179 Oslo tlf 22 40 58 40 faks 22 41 22 05 www.kanvas.no org nr 971 272 643 Utdanningsdirektoratet post@utdanningsdirektoratet.no Oslo, den 31. august 2012 Innspill til veileder om språkkartlegging

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik

DIAGNOSERAPPORT. for. Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik DIAGNOSERAPPORT for Dato:05.12.2012 Utført av: Jon P Hellesvik Generell synlighet (pagerank) En god start er å sjekke den generelle synligheten på siden. Dette er en test som rangerer med utgangspunkt

Detaljer

Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012

Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012 Servicekonferansen, Trondheim 24. oktober 2012 Ut av språkjungelen I SPRÅKJUNGELEN NAV forvalter 55 ulike ytelser Vi har 2000 ulike brev Vi har 4 brevløsninger Vi sender ut 9,5 millioner vedtak i året

Detaljer

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT

Formalia Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: SKRIFTTYPE SKRIFTGRAD LINJEAVSTAND MARGER AVSNITT Formalia Det grafiske utseendet SKRIFTBILDE: Sjekk alltid med instituttet eller faget om de har særskilte krav. Hvis slike krav foreligger, følg dem, hvis ikke, kan du følge denne malen. Det fins en del

Detaljer

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss:

Innledning. Persona. For å ta for oss noen målgrupper kan vi tenke oss: Øving D1 i MMI Innledning Til oppgaven har jeg valgt å vurdere nettsidene www.netcom.no og www.telenor.no. Disse to telegigantene har en stor kundegruppe og gir da en større varians av målgruppen. Til

Detaljer

Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter

Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Søknadsfrister 2005 Veiledning for forskningsinstitusjoner og bedrifter Faste søknadsfrister 2005: 1. mars 5. april 1., 8. og 15. juni 1. september 13. oktober 1. desember Norges forskningsråd 2005 Grafisk

Detaljer

Studiestrategier. Mailand videregående skole

Studiestrategier. Mailand videregående skole Studiestrategier Mailand videregående skole Studiestrategier en oversikt Generell studieteknikk Effektiv læring Disponer tiden din riktig Organisering av papirer og lignende. Veien videre o Hukommelse

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer