REGULERINGSPLAN. Parsell av Fv Flønes. Grunnlag for prosjektering og grunnerverv, omlegging av trasé på strekningen Flønes østre Flønes vestre

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Parsell av Fv Flønes Grunnlag for prosjektering og grunnerverv, omlegging av trasé på strekningen Flønes østre Flønes vestre Selbu kommune

2 REGULERINGSPLAN Parsell av Fv. 967 Flønes østre Flønes vestre Selbu kommune Detaljregulering Utarbeidet av: tegn_3 AS for Selbu kommune v/ Sektor bygdautvikling Trondheim Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON EKSISTERENDE FORHOLD PLANSTATUS MEDVIRKNING FAGLIG BEGRUNNELSE Planforslaget KONSEKVENSER AV FORSLAGET REGULERINGSBESTEMMELSER ROS-sjekkliste Side 2 av 17

3 1. FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Skisse eksisterende situasjon 1.2 Skisse - mulig fremtidig situasjon Side 3 av 17

4 Planbeskrivelse 2. BAKGRUNN Hensikten med planarbeidet er å utbedre en kurvatur med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekning for fylkesvei Flønes østre Flønes vestre, Selbu kommune. Statens vegvesen har igangsatt prosjekt med forsterkning av Fv. 967 på hele strekningen Eidem Flønes, og prosjektet omfatter grøfting og drenering, breddeutvidelse og nytt bærelag. Det er problemer knyttet til strekningens bæreevne og strekningen har varierende kjørebanebredde samt en kurvatur som er dårlig. Gjennomføring er planlagt i løpet av Målsettingen med prosjektet er å gi brukere og samfunnet en kvalitetsmessig bedre veg, samtidig som trafikantenes kjøreopplevelse bedres og sikkerheten økes ved breddeutvidelse (møteplasser). Prosjektet er finansiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune og Selbu kommune. Statens vegvesen avdeling Sør-Trøndelag, Utbyggingsseksjonen, er ansvarlig for planleggings- og anleggsfasen. Statens vegvesen avdeling Sør-Trøndelag, Driftsseksjonen, er ansvarlig for oppfølging av drift og vedlikeholdet på vegstrekningen. 3. EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Lokalisering og bruk Planområdet er på ca. 61 daa og omfatter gnr/bnr: 61/1 og 61/2, som i dag utgjør to gårdsbruk (Flønes og Flønes vestre). Strekningen Eidem Flønes strekker seg fra avkjørsel fra Fv 705 og 2,180 km utover mot Flønesneset. 280 m er asfaltert mens resterende strekning har grusdekke. Vegens totale bredde varierer fra 3,5 m til 6,9 m (i en kurve) over strekningen. Terrenget er preget av dyrkamark og vegens vertikal- og horisontalkurvatur er ujevn. Aktuell kurve er veldig krapp i tillegg til å ha dårlig sikt. Eksisterende veiføring (sett fra sør) Side 4 av 17

5 Planbeskrivelse Skissert ny løsning for veitrasè (sett fra øst) 3.2 Planområdet og forholdet til tilliggende arealer Natur- og ressursgrunnlaget Jordbruksinteresser Jordbruksarealet rundt den aktuelle strekningen av Fv 967, er i arealinformasjon (databasen Kilden ) hos Skog og landskap i hovedsakregistrert somfulldyrka jord. I tillegg er noe areal registrert som overflatedyrka jord og innmarksbeite. Landskap Den aktuelle strekningen ligger i et typisk åkerlandskap, omgitt av dyrkajord. Høydemessig stiger planområdet svakt mot nord. Naturmangfold Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Kulturminner Det er ikke registrert spesielle kulturminner i planområdet. Miljøfaglige forhold Planområdet ligger åpent til. Gårdsbrukene Flønes og Flønes vestre ligger like inntil planområdet. Grunnforhold Planområdet ligger i sørhellingen ned mot Selbusjøen og består i hovedsak av dyrka jord og fjell. Data fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) viser at det ikke erregistrerte kvikkleiresoner innenfor planområdet. Øvrig Planområdet er ikke spesielt utsatt for støy- og luftforurensning. Det er heller ikke kjent at det foreligger forurensede masser i planområdet eller at området er eksponert for radon. Trafikkforhold Side 5 av 17

6 Vegens totale breddevarierer fra 3,5 m til 6,9 m (i en kurve) over strekningen. Stort sett ligger vegens bredde på ca 4,-4,5 m. Strekningen har i dag dårlig bæreevne i tillegg til å ha varierende kjørebanebredde og dårlig kurvatur. Norsk Vegdatabase viser ingen registrerte ulykker for Fv 967. Fartsgrenser for strekningen er 60 km/t og 50 km/t. Registrert årsdøgntrafikk (ÅDT) er 180. Det er ikke etablert gang- og sykkelvei for strekningen. I den krappeste kurvaturen (sving) er det i dag atkomst til to fritidseiendommer med beliggenhet på Flønesodden. I utgangen av kurvaturen for begge retninger er det atkomst til gårdsbrukene Flønes og Flønes vestre. Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Ingen kjente interessemotsetninger. 4. PLANSTATUS 4.1 Overordnede føringer og gjeldende planstatus Rikspolitiske bestemmelser eller retningslinjer Rikspolitiske retningslinjerfor samordnet areal- og transportplanlegging Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging. Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på løsninger som reduserer transportbehovet, samt legge vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grønnstruktur, biologisk mangfold og de estetiske kvalitetene i bebygde områder. Øvrige viktige tema er kollektivbetjening, gode forhold for sykkel, hensynet til gående og bevegelseshemmede samt tilknytning til hovedveinettet. Planforslaget anses å være i tråd med RPR for samordnet areal- og transportplanlegging siden prosjektet vil føre til økt trafikksikkerhet og bedre framkommelighet. Politiske retningslinjer for barn og unges interesser i planleggingen Retningslinjene stiller krav til at barn og unge blir ivaretatt i plan- og byggesaksbehandlingen etter plan- og bygningsloven. Det stilles også krav om fysisk utforming slik at anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det erstattes av fullverdige arealer. I ny utgave av RPR presiseres det at regjeringen ønsker at retningslinjene skal håndheves strengere, og at barns interesser bør veie tyngre enn det som hittil har vært vanlig, i tilfeller hvor det er interessekonflikter. Planforslaget anses å være i tråd med RPR for barn og unges interesser i planleggingen siden tiltaket vil bidra til redusert trafikkfare. Gjeldende overordnede planer/gjeldende regulering Side 6 av 17

7 Kommunedelplan Mebond-Tømra vedtatt 2010 Fv 967 ligger innenfor LNF-område sone 2: LNF-området med forbud mot spredt fritidsbebyggelse, men det der det kan tillates spredt bolig- og ervervsbebyggelse. Planområdet berøres også av LNF-område sone 1, som er LNF-område uten bestemmelser om spredt utbygging. Sone 1 er områder som er forbeholdt tiltak som går innenfor begrepet landbruk-, natur- eller friluftsområder. Forsterkning av Fv 967 Eidem-Flønes er ikke nevnt i kommuneplanen. Side 7 av 17

8 Rullering av kommuneplanens arealdel , planprogram vedtatt i kommunestyret Selbu kommune er i gang med å revidere kommuneplanens arealdel. Gjeldende kommuneplan er mangelfull og hovedmål for planprosessen er å få vedtatt et forutsigbart styringsdokument.forsterkning av Fv 967 Eidem-Flønes er ikke spesifikt nevnt under Kommunikasjon i vedtatt planprogram. Kommuneplan for trafikksikkerhet er vedtatt Hovedhensikten og målsettingen med en kommunal trafikksikkerhetsplan er å øke innsatsen i forebyggendetrafikksikkerhetsarbeid i Selbu kommune. Grunnlaget for et langsiktig trafikksikkerhetsarbeid er en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte eller hardt skadde i vegtrafikken en 0- visjon. Det er satt opp følgende delmål: - Opplæring og holdningsskapende arbeid på skolene og i barnehagene. - Gang og sykkelveg for å skille myke og harde trafikkanter. - Utbedring/ sikring av trafikkfarlige punkter langs veinettet i kommunen. Rammer for planarbeidet: Nasjonal transportplan Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Plan for tiltak mot ungdomsulykker Trafikksikkerhetsplan for Sør-Trøndelag MEDVIRKNING 5.1Forhåndsuttalelser Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort onsdag i Selbyggen.Grunneiere og andre rettighetshavere er varslet ved brev datert Liste over forhåndsuttalelser 1. Brit Holm Lunde John Olav Flønes Sammendrag av forhåndsuttalelsene 1. Brit Holm Lunde har hytte nede på odda og er bekymret over å bli stengt ute fra avkjøring/parkering. 2. John Olav Flønes lurer på om gammel vei fortsatt vil driftes av kommunen mht brøyting/vedlikehold og om det blir tatt av tilstrekkelig masse slik at de får god sikt til venstre når de kommer fra hytta og skal inn på nyveien. Forslagsstillers kommentarer til forhåndsuttalelsene Til Brit Holm Lunde: Den delen av gammel trasè som fortsatt skal brukes som atkomstvei til landbruks- og fritidseiendommer vil etter all sannsynlighet bli foreslått tilbakeført til opprinnelig grunneier. Planarbeidet vil sikre at alle som har atkomst, parkering og bruksrettigheter til eksisterende eiendommer fortsatt skal ha dette. Til John Olav Flønes: Atkomst til eiendommene vil sannsynligvis bli foreslått fra avkjørselen skissert ved Flønes vestre. Verken gammel eller ny vei er kommunalt ansvar. Fv 967 er fylkesvei, dvs. at det er Sør-Trøndelag Fylkeskommune som er eier, og veien vedlikeholdes og brøytes av Statens Vegvesen. Den delen av gammel trasè som fortsatt skal brukes som atkomstvei til landbruks- og fritidseiendommer vil etter all sannsynlighet bli foreslått tilbakeført til opprinnelig grunneier. Side 8 av 17

9 6. FAGLIG BEGRUNNELSE Planbeskrivelse Hensikten med planarbeidet er å utbedre en kurvatur med tanke på trafikksikkerhet og fremkommelighet på strekning for fylkesvei Flønes østre Flønes vestre, Selbu kommune. Statens vegvesen har igangsatt prosjekt med forsterkning av Fv. 967 på hele strekningen Eidem Flønes, og prosjektet omfatter grøfting og drenering, breddeutvidelse og nytt bærelag. Det er problemer knyttet til strekningens bæreevne og strekningen har varierende kjørebanebredde samt en kurvatur som er dårlig. Gjennomføring er planlagt i løpet av Målsettingen med prosjektet er å gi brukere og samfunnet en kvalitetsmessig bedre veg, samtidig som trafikantenes kjøreopplevelse bedres og sikkerheten økes ved breddeutvidelse (møteplasser). Det pågående oppgraderingsprosjektet er finansiert av Sør-Trøndelag fylkeskommune og Selbu kommune. Statens vegvesen avdeling Sør-Trøndelag v/utbyggingsseksjonen er ansvarlig for planleggings- og anleggsfasen. Statens vegvesen avdeling Sør-Trøndelag V/Driftsseksjonen er ansvarlig for oppfølging av drift og vedlikehold på vegstrekningen. Problemstillinger vedrørende jordvern: Landbruks- og matdepartementet gir føringer om at Norge trenger dyrket og dyrkbar jord for å sikre matforsyning på lang sikt. I arealplanleggingen blir utbyggingsbehov, transportsystem, grønnstruktur, friluftsinteresser, biologisk mangfold og kulturminnevern vurdert samlet. Jordvern er et overordnet kriterium i arbeidet med kommende planlegging av samferdselsanlegg. Politiske mål for jordvernet er nedfelt i St. meld. Nr. 26 ( ) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. I spørsmålet om hva som er de mest verdifulle jordressursene, mener Jordverngruppa, i regi Landbruks- og matdepartementet, at det er naturlig å legge til grunn at dyrka mark er mer verdifull enn dyrkbar mark. Fulldyrka jord er mer verdifull enn overflatedyrka mark, som er mer verdifull enn innmarksbeite. Jord som er egnet til matkornproduksjon bør ha særlig oppmerksomhet. I mange spredt bosatte områder øker intensiteten i arealbruken, og utfordringene i jordvernpolitikken er nedbygging av areal som følge av bl.a. veibygging. Jordverngruppa foreslår avbøtende tiltak bl.a. ved areal- og transportplanlegging. For samferdselsplanlegging kan avbøtende tiltak til en viss grad bidra til å styrke jordvernet på gjenværende arealer når andre arealer omdisponeres. Et annet avbøtende tiltak kan være at det stilles krav om at det foretas oppdyrking av tilsvarende arealer med udyrka jord i forbindelse med vedtak av arealplan som innebærer omdisponering av dyrka jord. I henhold til jordmonnkart ( Kilden ) fra Skog- og landskap, er området definert med fulldyrka og overflatedyrka jord. I dette tilfellet medfører tiltaket i hovedsak et bytte av areal og ikke en omdisponering som medfører tap av dyrka mark. Ny veitrasè reguleres til samferdselsanlegg, mens tidligere krapp kurvatur tilbakeføres til LNF-formål. Store deler av tidligere trasè (sving) tilbakeføres til dyrka mark. Tilbakeføring sikres med rekkefølgebestemmelse. Produksjonsarealet bygges mao ikke ned til fordel for samferdsel. Arealet med dyrka mark må sies å være begrenset og trafikksikkerhet bør i dette tilfellet tillegges stor vekt. Selv om jordvernet står sterkt, må også føringer gitt i Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging, og særlig intensjoner i kommuneplan for trafikksikkerhet, tillegges vekt. Side 9 av 17

10 Planforslaget anses med bakgrunn i ovennevnte vurderingtilikkeå være i strid med nasjonale mål for jordvernet. Hensynet til dyrka mark anses derimot å være godt ivaretatt med krav i rekkefølgebestemmelser. 7. PLANFORSLAGET Reguleringsformål Planområdet foreslås regulert til: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg - annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - landbruksformål Samlet omfatter reguleringsplanenca. 6,2 daa (6.200 m 2 ). Grad av utnytting og høyder samt bebyggelsens plassering anses ikke å være aktuelle planfaglige tema i reguleringssaken. Arealbruksformål i planen Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur LNF Sum grunnareal Ca. 3,6daa 2,6daa Miljøfaglige forhold Radon Det reguleres ikke for bebyggelse med varig opphold og det er derfor ikke ansett som nødvendig å vurdere nærmere tiltak mot radongass. Forurensning Det stilles ikke krav i forbindelse med trafikkstøy og luftforurensning da tiltaket ikke medfører en nevneverdig økning i forhold til dagens situasjon. Trafikkforhold Dagens kurve erstattes av en rettere linjeføring.dagens to atkomster til gnr/bnr 61/1 opprettholdes. Atkomst til fritidsbebyggelsen på Flønesodden direkte fra Fv 967 bortfaller og erstattet i stedet med felles atkomst via Flønes vestre (gnr. 61 bnr. 2). 8. KONSEKVENSER AV FORSLAGET Overordnede planer og mål Tiltaket er i tråd med alle vedtatte overordnede planer samt statlige planretningslinjer, og bidrar videre til oppfyllelse av intensjoner i kommunale planer, spesielt i forhold til Kommuneplan for trafikksikkerhet. Natur- og ressursgrunnlaget/landskap Tiltaket medfører at dyrka mark reguleres til vegformål. Store deler av tidligere trasè (sving) tilbakeføres imidlertid til dyrka mark. Tilbakeføring sikres med rekkefølgebestemmelse. Hensyn i forbindelse med jordvern anses å være ivaretatt. Naturmangfold Side 10 av 17

11 I arbeidet med reguleringsplanen har man forholdt seg til informasjonen fra naturbase v/direktoratet for naturforvaltning (DN). Det er ikke registrert verdifullt naturmangfold i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er ikke kjent at det er andre forhold vedrørende naturmangfoldet som burde vært bedre undersøkt. Etter forslagsstillers vurdering, vil ikke gjennomføring av planen medføre at forvaltningsmålene i naturmangfoldsloven (nml) 4, 5, 11 og 12 fravikes. Vurdering etter nml 10 anses derfor ikke relevant. Kulturminner Det er ikke registrert kulturminner i området. Miljøfaglige forhold Planforslaget anses å ikke medføre negative konsekvenser i forhold til luft- og støyforhold, grunnforhold, vannforhold eller forurensning.tiltaket har ikke som intensjon å øke trafikkmengden, men heller bidra til større oversiktlighet og redusere ulykkesrisiko. Trafikkforhold Prosjektet vil gi bedre framkommelighet, bedre oversikt og høyere trafikksikkerhet for kjørende. Prosjektet vil videre forbedre vegens kvalitet og levetid gjennom nytt dekke/bærelag og grøfting. Dagens to atkomster til fritidsbebyggelsen på Flønesodden direkte fra Fv 967 bortfaller og erstattet i stedet med felles atkomst via Flønes vestre. Hele tre atkomster reduseres nå til èn felles atkomst, som vil bidra til ytterligere trafikksikkerhet. Risiko- og sårbarhet Hensikten med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er å utarbeide et grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til å gi økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum forøvrig.i følge plan- og bygningslovens 3-1 skal planer etter loven bl.a...h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Hovedformålet med bestemmelsen er å unngå utbygging i områder særlig utsatt for flom, ras, skred, radonstråling, akutt forurensning mv. Det er foretatt vurdering av risiko og sårbarhet ved gjennomføringen av planforslaget. Plan- og bygningslovens krav om ROS-analyse er etterkommet gjennom planbeskrivelsen, med avsnitt som omhandler trafikkforhold, miljøfaglige forhold, anleggsperioden og konsekvenser for naturressurser. Planforslaget er vurdert ikke å medføre særskilte negative konsekvenser for miljø eller samfunn utover konsekvensene for dyrka mark. Avbøtende tiltak vil være tilbakeføring av dyrka mark, som videre sikres i reguleringsbestemmelser. Tiltaket medfører generelt bedre trafikksikkerhet og tryggere skoleveg. Planområdet anses å ikke være særlig utsatt, og risiko i forbindelse med tiltaket vil i første rekke knytte seg til trafikksikkerhet, som i dette tilfellet vil medføre en stor forbedring av eksisterende situasjon. Det er ikke utarbeidet en egen ROS-analyse for prosjektet da planbeskrivelse og vedlagt ROS-sjekkliste anses å være tilstrekkelig for vurdering av risiko og sårbarhet i dette tilfellet. Sosial infrastruktur Ikke aktuelt. Teknisk infrastruktur Ikke aktuelt. Estetikk og byggeskikk Estetiske krav sikres i bestemmelser ved at det skal tas estetiske og landskapsmessige hensyn når det gjelder utforming, materialbruk og tilpasning til de nære omgivelser. Terreng- og vegetasjonsinngrep skal minimaliseres. Side 11 av 17

12 Anleggsperioden Forskrifter om begrensning av støy skal følges. Det skal i anleggsperioden gjennomføres tiltak som sikrer trygg og god framkommelighet for trafikken. Dette sikres i reguleringsbestemmelser. Barns interesser Veiutbedringen berører ikke barn og unges interessermht leke- og oppholdsarealer, men medfører i stedet økt trafikksikkerhet og tryggere skoleveier. Erstatningsareal anses å ikke være et aktuelt tema. Universell utforming Universell utforming anses å ikke være relevant for prosjektet. Økonomiske konsekvenser Fv 967 Eidem-Flønes har fått tildelt midler i 2011 og 2012/2013, fordelt på 1,1 mill i 2011, 0,4 mill i 2012 og 1,5 mill i 2012/2013. Både fylkeskommunen og Selbu kommune bidrar med hver sin 1,5 mill kr. Grunnerverv Statens vegvesen vil erverve grunn til vegformål. Grunnervervet gjennomføres av regionvegkontorene og i hovedsak med utgangspunkt i vedtatt reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Erstatningene inngår normalt, og tildeles vanligvis sammen med anleggsbevilgningen. I vel 95 % av tilfellene inngås det minnelig avtale av erstatningene. Erstatningene skal bygge på ekspropriasjonsrettslige regler. Der det ikke kommer til enighet, må det fattes vedtak om ekspropriasjon. Regionvegkontorene er delegert myndighet til å fatte vedtak om ekspropriasjon med hjemmel i vegloven 50. Ekspropriasjonsvedtak gjennomføres ved skjønn ved domstolene. Statens vegvesen har laget egne nettsider med informasjon for de grunneiere som blir berørt når Statens vegvesen skal gjennomføre grunnerverv. Alt grunnerverv skal utføres på en slik måte at belastningen for de som berøres, blir minst mulig. Juridiske forhold Ingen kjente forhold. Interessemotsetninger Det eksisterer foreløpig ingen interessemotsetninger. Andre forhold Tiltaket unntas fra krav om byggesaksbehandling, jf. Forskrift om byggesak 4-3 pkt. a). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (Visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde. Side 12 av 17

13 REGULERINGSBESTEMMELSER 1 Avgrensning Det regulerte området er vist på plankart merket kartnummer. og datert dato.. 2 Arealformål og hensynssoner Området reguleres til: Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - veg - annen veggrunn - grøntareal Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - landbruksformål 3 Fellesbestemmelser Utforming Det skal tas estetiske og landskapsmessige hensyn når det gjelder utforming, materialbruk og tilpasning til de nære omgivelser. Utbygger skal minimalisere nødvendige terreng- og vegetasjonsinngrep. Tidligere samferdselsanlegg som reguleres til LNF-formål skal tilbakeføres til dyrka mark. 4 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 4.1 Kjøreveg Kjøreveg skal være offentlig. 4.2 Annen veggrunn grøntareal Annen veggrunn skal være offentlig. Arealer vist som annen veggrunn grøntareal skal enten tilsås og beplantes, eller gis annen tilfredsstillende estetisk behandling. Innenfor formålet tillates det oppført støttemurer og fyllinger. 5 Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift - landbruksformål Innenfor LNF-område tillates ikke ny eller vesentlig utvidelse av spredt bolig-, ervervs- eller fritidsbebyggelse. Forbudet gjelder fradeling og bortfesting av tomter til formål som nevnt, inklusive spredt boligbygging som ikke er tilknyttet stedbunden næring, og vesentlig endring av slik bygning. I regulert LNF-område tillates midlertidig anleggsområder, midlertidig brukt til rigg/anleggsområde for gjennomføring av veganlegget. Områdene skal, i samråd med grunneiere, tilbakeføres til minst samme standard. Det skal gis skriftlig tilbakemelding til Selbu kommune når tilbakeføringen er gjennomført. Etter dette tidspunkt trer gjeldende, permanent regulering på de aktuelle områdene igjen i kraft. 6 Overvannshåndtering Lokal overvannshåndtering skal legges til grunn ved detaljutforming og prosjektering av tiltaket. 7 Vegtrafikkstøy Miljøverndepartementets veileder T-1442 eller de til enhver tid gjeldende retningslinjer for utendørs støy skal tilfredsstilles. Der støyforholdene overstiger laveste grense i de til enhver tid gjeldende retningslinjer for støy, må plan for tiltak som dokumenterer tilfredsstillende Side 13 av 17

14 støynivå foreligge. Forebyggende tiltak skal være ferdigstilt innen ferdigstillelse av veganleggene. 8 Grunnforhold Dersom det ved graving eller masseforflytting oppdages ukjente forurensede masser, er tiltakshaver ansvarlig for varsling til Selbu kommune og for forskriftsmessig behandling av de forurensede masser. 9 Avkjørsel Atkomster tillates i henhold til pilmarkeringer på plankartet. Avkjørsler skal dimensjoneres og utformes i henhold til vegnormalene. 10 Anleggsperioden a) Forskrifter om begrensning av støy skal følges. b) Det skal i anleggsperioden gjennomføres tiltak som sikrer trygg og god framkommelighet for trafikken. 11 Detaljavklaring Tiltaket er detaljavklart i plan og unntas fra søknadsplikt ved gjennomføring (jf. forskrift om byggesak 4-3 pkt. a). 12 Rekkefølgebestemmelser 11.1 LNF-område I forbindelse med ferdigstillelse, skal tidligere samferdselsanlegg i LNF-område tilbakeføres til dyrka mark. Side 14 av 17

15 ROS-SJEKKLISTE Emne Forhold eller uønsket hendelse Nei Ja og merknad (tiltak listes i planbeskrivelsen/ reg. best.) Natur- og Miljø Forhold Menneske skapte forhold Er området utsatt for snø, is, sørpe- eller steinskred? Er det fare for utglidning (er området geoteknisk ustabilt)? Er området utsatt for springflo/flom i sjø/vann? Er området utsatt for flom i elv/bekk, herunder lukket bekk? Vil drenering og /eller bekkelukking av området føre til oversvømmelse i nedenforliggende områder? Er det radon i grunnen? Er området vindutsatt (storm, orkan etc)? Er området nedbørsutsatt (flom, overvann)? Er området utsatt for store snøfall? Er området utsatt for tørke (mtp husdyr/jordbruk)? Fauna: Finnes spesielle sårbare/særegne arter i området? Flora: Finnes spesielle sårbare/særegne arter i området? Verneområde: Omfatter området LNF-områder, turstier etc)? Vassdragsområde (nedbørsfelt, elv, sjø, vann)? Finnes fornminner i området (gjenstander, ruiner etc)? Finnes spesielle bygninger, broer, veier etc? Finnes spesielle kulturmiljøer/kulturminner? Omfattes området av nasjonalpark/landskapsvernområde? Omfattes området av naturreservat/naturminne? Finnes idretts- og lekeområder (spes. for barn)? Finnes parker, rekreasjons- og friluftsområder? Finnes grøntkorridorer fra området til grøntområder? Finnes muligheter for bad/fiske/båtsport? Annet (angi)? - Finnes det risikofylt industri/virksomhet i området? - Kjemikalie/eksplosiveindustri - Olje- eller gassindustri - Radioaktiv virksomhet (evt.lagring) - Avfallsdeponi (søppel, spesialavf.) - Elforsyningsområde (kraftverk, ledningsnett) Finnes strategiske områder/knutepunkter/infrastruktur i området? - viktige veier/broer - jernbane - flyplass - havn - sykehus, sykehjem - kirke - brann, politi, sivilforsvarsleir - forsvarsområde (leir, deponi, øvingsomr) - kraftverk, kraftledning - vannverk, vannledning - tilfluktsrom - adm.bygg (krisebygg, K.O.) Side 15 av 17

16 Infrastruktur Tidligere bruk - spesialindustri (våpen, mat etc) Finnes det forurensningskilder i området? - Industriforurensing (fast og pkt-utslipp) - Boligforurensing (avløp etc) - Landbruksforurensing (gjødsel, silo etc) - Støyforurensing (vei, tog, fly, industri, annen aktivitet) - Trafikkforurensing (eksos) - Akutt forurensing (for eksempel tankbilvelt) Finnes det andre farlige/spesielle områder? - atomnedfallsområder - Radongassområde - Industriområder - Høyspentlinjeområder - Oljekatastrofeområder Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe på nærliggende transportårer, utgjøre en risiko for området? - hendelser på veg - hendelser på jernbane - hendelser på sjø/vann/elv - hendelser i luften Vil utilsiktede/ukontrollerte hendelser som kan inntreffe i nærliggende virksomheter (industriforetak etc.), utgjøre en risiko for området? - utslipp av giftige gasser/væsker - utslipp av eksplosjonsfarlige/brennbare gasser/væsker Medfører bortfall av tilgang på følgende tjenester spesielle ulemper for området: - elektrisitet (ved som energibærer to) - teletjenester - vannforsyning - renivasjon/spillvann Dersom det går høyspentlinjer ved/gjennom området: - påvirkes området av magnetisk felt fra el.linjer? - er det spesiell klatrefare i forbindelse med master? Er det spesielle farer forbundet med bruk av transportnett for gående (barn, unge, voksne, eldre, blinde/svaksynte, bevegelseshemmede), syklende og kjørende innenfor området: - til skole/barnehage? - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? - til forretning etc.? - til busstopp? Brannberedskap - omfatter området spesielt farlige anlegg? - har området utilstrekkelig brannvannforsyning (mengde og trykk)? - har området bare en mulig atkomstrute for brannbil? - til nærmiljøanlegg (idrett etc.)? - til forretning etc.? - til busstopp? Er det mistanke om forurensning i grunnen fra tidligere virksomheter? - bensinstasjon/bilverksted/tankanlegg - mekanisk verksted/skipsverft - galvaniseringsverksted - impregneringsverk - avfallshåndtering/deponi - gjentatte rivingsarbeider/rehabilitering av bygninger fra byjord: sentrale og eldre bydeler - gruver: åpne sjakter, steintipper etc. - militære anlegg: fjellanlegg, piggtrådsperringer etc. - industrivirksomhet, herunder avfallsdeponering. - annet (angi) Side 16 av 17

17 Omgivelser Helse Universell utforming Ulovlig Virksom Het Er det regulerte vannmagasiner i nærheten, med spesiell fare for usikker is? Finnes det naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) Ulykker tilknyttet anleggsfasen - Fysisk aktivitet - Trygge skoleveier - Friområder - Lekeplasser Sabotasje og terrorhandlinger - er tiltaket i seg selv et sabotasje-/terrormål - finnes det potensielle sabotasje-/terrormål i nærheten Side 17 av 17