Hjorten i Bremanger kommune; Analyse av bestanden og vurdering av forvaltninga

Transkript

1 Hjorten i Bremanger kommune; Analyse av bestanden og vurdering av forvaltninga Norsk Hjortesenter Fagrapport 1/2009

2 Meisingset, E. L. ² & Aarhus, A.¹ Hjorten i Bremanger kommune; Analyse av bestanden og vurdering av forvaltninga. Norsk Hjortesenter Fagrapport 1/09: ISBN-13: ISBN-10: Kontaktadresse: ¹ Norsk Hjortesenter Kvalstad 6914 Svanøybukt Telefon: e-post: arve.aarhus@svanoy.com ² Bioforsk Økologisk Tingvoll gard, 6630 Tingvoll Telefon: e-post: erling.meisingset@bioforsk.no Framsidefoto: Erling L. Meisingset. Stiftelsen Norsk Hjortesenter N 6914 Svanøybukt Telefon Telefaks E-post hjort@svanoy.com Internett 2

3 Forord Stiftelsen Norsk Hjortesenter har hatt i oppdrag for Bremanger kommune å analysere tallmaterialet som er innsamla i forhold til hjortebestanden i kommunen. Bremanger kommune ønsker å bruke rapporten som grunnlag for forvaltningen i de nærmeste åra framover. Vi har analysert materialet med hensyn på å gi et best mulig kvalifisert grunnlag for en beskrivelse av bestandsforholda og senarioer for hjort i Bremanger kommune. Vi gjør oppmerksom på at rapporten ikke vil være en eksakt beskrivelse av hjortebestanden i Bremanger. Rapporten er delvis basert på generelle forutsetninger som kan være forskjellig fra de faktiske forholdene i Bremanger kommune. Rapporten bør derfor kun ses på som faglig retningsgivende og ikke som en fasit. Vi takker for oppdraget og håper rapporten vil komme både offentlig og private hjorteforvaltere til gode. 3

4 Sammendrag Målet med rapporten er å kunne: Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Bremanger. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Bremanger kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Bremanger kommune hadde sannsynligvis hatt en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også bestanden. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (Sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor. Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Bremanger kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2009 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2009 på ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Bremanger kommune sin hjorteforvaltning for åra som kommer. 4

5 Innholdsfortegnelse Forord...3 Sammendrag...4 Innholdsfortegnelse Innledning Bakgrunn og mål Grunnlaget for god bestandsforvaltning Jaktuttaket bestemmer hjortebestandenes utvikling og vekst Beslutningsgrunnlaget Er våre bestandsregistreringsmetoder gode nok? Bestandsmodeller som verktøy i forvaltninga Organisering og roller i den lokale forvaltninga Materiale og metode Metode og områdeavgrensing Datamaterialet Modellering av bestandsutviklingen Høstingsmodell for bestanden Modellen for Bremanger kommune Resultat Utviklingstrekk i bestanden Avskytning og annen registrert avgang Alderssammensetning i jaktmateriale Slaktevekter Sett hjort observasjonsrate, bestandssammensetning og jakttrykk Hvor stor er bestanden i Bremanger? Vurderinger av bestandsutviklingen Estimert bestandsstørrelse Scenarier for utvikling i bestanden Reduksjon av bestanden Nullvekst i bestanden Vekst i bestanden Vurderinger og anbefalninger Vurdering av forvaltningen i Bremanger Bestandsstørrelse Kjønnsforhold i bestanden Innsamling av datamateriale Bruk og tilgjengeliggjøring av innsamla materiale Tilpasning av forvaltning til leveområdene for hjort Litteratur

6 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn og mål Målet er at hjorteviltforvaltningen i Norge skal være basert på bærekraftige prinsipper og at forvaltningen er basert på et kunnskapsgrunnlag. Bærekraftig bestandsutvikling betyr at bestandene også i framtida skal være levedyktige og vitale, jmf. viltlovens. Med andre ord, forvaltningen må ha klare bevaringsmål for framtida, i tillegg til de løpende målsettingene om bestandenes utvikling og sammensetning. Formålet med denne rapporten er å gi en vurdering av hjortebestanden i Bremanger kommune. Rapporten inneholder en vurdering av avskytningen de senere åra og en kort analyse av utviklingen av faktor som er viktige for hjortebestandens utvikling. Rapporten inneholder et estimat på den totale jaktbestanden og mulige jaktuttak for de neste åra, og en vurdering av bestandens sammensetning fordelt på alder og kjønn. I tillegg er andre forvaltningsrelevante faktorer diskutert. Rapporten er ment som et grunnlag for lokal forvaltning i valda i Bremanger kommune og som en del av bakgrunnen for forvaltningen i kommunen. Målet med rapporten er å kunne: Gi en kort analyse om utviklingen i faktorer som er viktige for forvaltningen av hjorten i kommunen basert på innsamlet materiale. Beskrive hjortebestandens kjønns- og alderssammensetning og gi et bestandsestimat før jakt Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Bremanger. 1.2 Grunnlaget for god bestandsforvaltning Forvaltning av en ressurs kan beskrives som en bevist praksis der et sett av virkemidler brukes til å oppnå bestemte mål. Vi må med andre ord vite hvor vi er (eks. hvor stor bestand vi har), hvor vi vil (hvilke mål vi har), hvordan vi skal komme fra hvor vi er til dit vi vil (hvilke virkemidler og strategi vi har). For å kunne oppfylle de sentrale målene om ei bærekraftig forvaltning av hjortebestandene krever dette innsats på flere områder lokalt. Det gjelder både i forhold til utforming av mål, organisering og strategier. I tillegg må man ha et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag (kunnskap om den lokale bestanden) om bestandsutviklingen for å kunne utforme relevante mål og strategier. Uten kunnskap om bestandenes utvikling er ei målretta bestandsforvaltning meningsløs. For å nå målsetningene om bærekraftig forvaltning av hjortestammen i Norge er det avgjørende at både sentrale forvaltningsnivå og lokale aktører har tilgang til data om produktivitet og utvikling i bestandene. Det innebærer løpende informasjon om kjønns- og aldersfordeling i bestandene, utviklingen i vekt, kondisjon og kroppsstørrelse over tid for ulike aldersgrupper, og om (re)produksjon og dødelighet på ulike alderstrinn. Disse faktorene har avgjørende betydning for bestandsutviklingen og kan variere over tid og mellom geografiske områder (Albon & Langvatn 1992, Langvatn et. al 1996, Loison & Langvatn 1998). 6

7 1.3 Jaktuttaket bestemmer hjortebestandenes utvikling og vekst Alle bestanders utvikling (vekstrate) avgjøres av antall dyr som blir født og antall dyr som dør i løpet av en tidsperiode (eksempelvis et år). I tillegg påvirkes utviklinga av innvandring til og utvandring fra bestanden (innenfor et gitt område). For at en bestand skal være i balanse over tid, må tilveksten være like stor som avgangen. Faktorer som påvirker antall fødte og døde vil dermed påvirke bestandenes utvikling over tid. Selv om variasjon i dyras overlevelse (Loison & Langvatn 1998) og produksjonsevne (Langvatn et. al 1996, Langvatn et. al 2004) påvirker bestandenes vekstrate og dermed det høstbare overskuddet, så har undersøkelser vist at jaktdødeligheten er den viktigste enkeltfaktoren som påvirker hjortebestandenes utvikling (Langvatn & Loison 1999, Meisingset & Brøseth 2001). Det årlige jaktuttaket av en høstbestand av hjort i Norge ligger ofte mellom %, og fører til at % av dyr som er 1 ½ år og eldre før eller senere blir skutt (Langvatn & Meisingset 2001). Andelen dyr i bestanden som dør en naturlig død er vanligvis relativt liten for hjorten, selv om dette kan variere noe mellom år og områder (Langvatn & Loison 1999). Jaktdødeligheten er med andre ord vesentlig større enn den naturlige avgangen i bestanden pr år. Utviklingen eller vekstraten i bestanden er på denne måten svært avhengig av jaktuttaket. Gjennom avskytningen bestemmes også sammensetningen av bestanden både i forhold til alder og kjønn for gjenlevende dyr etter jakta. På denne måten betyr jaktuttaket ikke bare mye på kort sikt for bestandenes utvikling, men det legger også et grunnlag for bestandens produksjon og utviklingspotensial på lengre sikt (Meisingset 2005). 1.4 Beslutningsgrunnlaget For å kunne forvalte en bestand over tid, både med økning, stabilisering og reduksjon i bestandens størrelse, er det avgjørende å skaffe seg god kunnskap om bestanden. Noe av det viktigste og mest relevante for den lokale forvaltningen er konkret kunnskap om bestandsstørrelse og demografisk sammensetning. Det å kunne finne den eksakte bestandsstørrelsen og sammensetning har vist seg vanskelig for hjorteviltforvaltningen (Mysterud et. al 2007). Derfor har man lett etter metoder som på en kostnadseffektiv og god måte kan bidra til å estimere bestanden eller finne trender i bestandsutviklingen. I Norge har vi utviklet et sett med ulike metoder som kilder til data og informasjon: Sett hjort registreringer fra jakta (systematisering av jegerobservasjoner fra jakta). Innmarkstellinger (systematiske tellinger på innmark, vanligvis om våren). Innsamling av data fra felte dyr (innlevering av kjever, kjønnsorgan fra hodyr, rapportering av vekter på dyra, mv.). I tillegg føres også detaljert fellingsstatistikk fra jakta og en fallviltsstatistikk (dyr som dør av andre årsaker enn jakt) på kommunenivå og mange steder også på jaktfelt- og valdnivå. Systematiske innsamlinger av bestandsdata fra den lokale bestanden er nødvendig for å kunne sette mål og avgjøre kvotestørrelse på lokalplanet. Gode data er ikke minst viktig når effekten av endring i forvaltningsrutiner og avskytning skal vurderes. Data som er innsamlet systematisk gjennom flere år er viktige og blir mer verdifulle ettersom tida går, fordi de kan gi god informasjon om utviklingstrender i bestandene (Mysterud et. al 2007). 7

8 1.5 Er våre bestandsregistreringsmetoder gode nok? Tradisjonelt har avgjørelsesgrunnlaget innen den lokale hjorteforvaltning vært basert på kvalifisert synsing og tidligere års fellingsresultat. De senere års utvikling mot økt lokalt ansvar og krav til presisjon, har ført til etterspørsel av kunnskap om hjortens økologi og informasjon om bestandsutviklingen. Metoder med hensikt å estimere bestandenes størrelse og utvikling har derfor blitt viktige i hjorteforvaltninga. For hjorte(vilt)forvaltningen i Norge, ikke minst for den lokale forvaltningen, er derfor et viktig og grunnleggende spørsmål om vi kan stole på våre bestandsregistreringsmetoder. Sett hjort er et relativt nytt hjelpemiddel i hjorteforvaltninga i Norge, selv om det var noen forsøk for mer enn 30 år siden (Veiberg et. al 2004). Vi har derfor relativt få år med erfaring med denne metoden i hjorteforvaltninga. Enkelte kommuner har imidlertid etter hvert samlet inn et materiale som kan benyttes i forvaltninga. Innen elgforvaltninga har man derimot lengre erfaring og hovedkonklusjonene er at sett elg gir mye relevant informasjon om bestandene og bestandsutviklinga (Solberg & Sæther 1999, Sæther et. al 2001). For sett hjort tyder nye forskningsresultat på at endringer i observasjonsraten rimelig godt reflekterer endringer i den faktiske bestandsstørrelsen (Mysterud et. al 2007). Mye arbeid gjenstår ennå i forhold til å teste sett hjort som metode, men det er viktig at man fortsetter videre med det gode grunnlaget som er lagt i mange kommuner. Bremanger kommune er med andre ord godt i gjenge i forhold til sett hjort. Innmarkstellinger har vært gjennomført i mange kommuner i en årrekke. I hvor stor grad disse opplysningene blir aktivt brukt er variabelt. Når det gjelder kvaliteten på disse dataene er sannsynligvis de også høyst variabel mellom kommunene, avhengig av grundigheten i gjennomføringen (Veiberg et. al 2004). Kvalitet og nøyaktighet på jaktstatistikken for hjort avhenger i utgangspunktet av jegernes rapportering. Det har vist seg at denne statistikken er relativt god, men er en god del feilrapportering av dyr (Langvatn & Meisingset 2001). Sammen med jegeropplæring, kan innsamling av kjever (med andre opplysninger) gjøre jaktstatistikken enda bedre og sikrere (Langvatn & Meisingset 2001). Tolking og bruk av informasjon fra overvåkingsmaterialet er avhengig av at en kjenner til sterke og svake sider hos innsamlingsmetodikken og datagrunnlaget. I tillegg er det avgjørende med god lokal kunnskap for å tolke materialet riktig (Aarhus & Meisingset 2007). 1.6 Bestandsmodeller som verktøy i forvaltninga Innsamling av bestandsdata har til hensikt å skaffe oss bedre kunnskap om bestandsforholdene. Aktiv innsamling av slike data, sammen med bearbeiding, bruk og tolking av data, vil sikre et best mulig grunnlag for å utforme tiltak for å nå lokale forvaltningsmålet. Lokalt har det til nå vært mest fokus på innsamlinga. Aktiv bruk og tolking av data vil kunne gi økt kunnskap om bestandsforholda og bør være grunnlag for økt oppmerksomhet mange steder. Simulering av en hjortebestands utvikling er i prinsippet relativt enkelt. Men fordi slike modeller har en rekke forutsetninger som må oppfylles (se lengre ned), og derfor blir usikkerheten relativt stor hvis tidsperspektivet blir for langt. Resultatene fra slike modeller bør derfor i praksis brukes for relativt korte perioder og man bør ha en jevnlig evaluering (helst årlig) i forhold til avskytningen og bestandsutviklingen, og de mål som er satt. 8

9 Bestandsmodeller er likevel nyttige virkemidler for å synliggjøre effekten av ulike avskytningsmodeller på lokalt nivå (Aarhus & Meisingset 2007). 1.7 Organisering og roller i den lokale forvaltninga Aktørene i lokal viltforvaltning kan i hovedsak deles i to: Private aktører grunneiere og rettshavere. Offentlig aktør kommunen. Begge har klare roller, og det er viktig for god forvaltning at begge aktører er forutsigbare, ansvarlige og aktive i utføringa av sine respektive oppgaver. Kommunen har en vesentlig rolle i arbeidet. Kommunen kan styre mye av utviklinga gjennom stimulering og initiativ til samordning. Kommunens ansvar for bruken av innsamlede viltfondsmidler er vesentlig. Viktige punkter er: Kunnskapsformidling, Aktiv bruk av viltfondsmidler, Samordning på tvers av vald, Kvalitetssikre innsamling og tilrettelegging av data. Suksessfaktorer for god bestandsforvaltning av hjort kan oppsummeres slik: God rolleforståelse mellom aktørene og aktiv utførelse av respektive oppgaver, God organisering i forvaltningsenheter, Aktiv innsamling av data overvåking av bestandsutviklinga, Aktiv bearbeiding og bruk av innsamla data. 2.0 Materiale og metode 2.1 Metode og områdeavgrensing. Bremanger kommune er svært variert fra fjordnære områder med kystklima til høyfjell med innlandsklima. Variasjonen gir også utfordringer for hjorteforvaltningen ved at sommerområdene er nærmest ubegrenset, mens mye snø i fjelldalene gjør at mye av hjorten blir presset sammen på et langt mindre areal om vinteren. Dette gir utfordringer for forvaltningen da mange ønsker store bestander i jakta, mens det meste av skadene er fordelt på et fåtall grunneiere. Av kommunens totale areal på 833 km 2 er totalt 563 km 2 godkjent som tellende areal for jakt på hjort. 2.2 Datamaterialet. Fellings- og fallviltstatistikk for Bremanger kommune er hentet fra Statistisk sentralbyrås register ( Vi har analyserte data av felte dyr i perioden og fallvilt fra sesongen 1987/88 til 2007/08. Sett hjort registreringer har vært gjennomført i årene i Bremanger kommune. Disse registreringene har blitt ført inn i hjorteviltregisterets database ( hvor dataene er hentet ut fra og bearbeidet. I 2001 var det bare 7 jaktfelt som leverte sett hjort skjema, men det har vært en økning i perioden slik at i 2007 var det 70 jaktfelt som leverte sett hjort skjema (figur 1a). Dette påvirker videre antall registrerte jegerdagsverk og antall 9

10 sette dyr i perioden (figur 1b). Kvaliteten på data som ligger i databasen er god. Det er gjort kvalitetssikring av alle innlagte data. Feilførte skjema er ikke med i datagrunnlaget. Bremanger kommune har vært med i det nasjonale overvåkningsprogrammet for hjort i Norge i to perioder. Vi har derfor data fra periodene og Ansvaret for ligget hos NINA (Norsk institutt for naturforskning) og arbeidet har skjedd i samarbeid med Bremanger kommune og alle valda i kommunen. Fra begge overvåkningsperiodene har vi hatt tilgang til individdata fra felte dyr. Disse data innebærer nøyaktig alder av det felte dyret, kjønn, slaktevekt, total kjevelengde, året dyret ble felt og fra perioden også dato dyret ble felt. Fra 2007 materialet har vi også opplysninger om hvilket vald og jaktfelt dyret ble felt i Antall jaktfelt Antall Jegerdagsverk Sett Sum Figur 1. Antall jaktfelt som leverte sett hjort skjema (a) og antall jegerdagsverk og antall sette dyr innrapportert i Sett hjort i Bremanger Kommune Modellering av bestandsutviklingen Høstingsmodell for bestanden. Modellen som blir brukt i denne rapporten er en deterministisk bestandsmodell hvor man har et gitt utgangspunkt i forhold til antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn (Meisingset & Brøseth 2001, Aarhus & Meisingset 2007). Neste års bestand blir estimert ut i fra alders- og kjønnsspesifikke overlevelsesrater og aldersspesifikke fødselsrater hos kollene for å beregne antall kalver født inn i bestanden. Modellen baserer seg på 21 ulike aldersklasser for hunndyra (fra 0,5 år (kalv) - 20,5 år) og 18 aldersklasser (fra 0,5 år 17,5 år) for hanndyra. Det relative jaktuttaket i bestanden (andel av bestanden som blir felt årlig) blir beregna ved å benytte andelen av de ulike kjønns- og aldersklassene i uttaket (kalv, ettåringer og eldre dyr), det numeriske antallet dyr som tas ut av bestanden hvert år (eller det faktiske jaktuttaket) og sannsynlig vekstrate i bestanden (blir beregna ut i fra gjennomsnitt vekstrate i antall felte dyr over flere år). Sannsynlig antall dyr i bestanden i år x blir beregna ut ved å beregne utviklingen i bestanden i de 6 forutgående åra. Denne sannsynlige bestandsstørrelsen blir videre brukt til å beregne effekten av ulike avskytningsregimer i åra framover. Sammensetningen i utgangsbestanden både i forhold til aldersklasser og kjønnsfordeling, er basert på opplysninger fra årsklasseanalyser fra materiale fra det nasjonale overvåkningsmaterialet (eks. Mysterud et. al 2007), fra analyser overlevelse av dyr fra merkeundersøkelser (Langvatn & Loison 1999) og fra lokale Sett hjort registreringer. Tallene for naturlig dødelighet er henta fra undersøkelser i Snillfjord kommune i Sør- Trøndelag (Langvatn & Loison 1999). Siden Snillfjord ligger lengre nord og dyra her er utsatt for en hardere vinter enn dyra i Bremanger, er talla justert noe ned (ca. 25 %). De 10

11 aldersspesifikke fruktbarhetstalla for kollene er basert på tall fra det nasjonale overvåkningsprogrammet (Langvatn et. al 1996, Langvatn et. al 2004). Dette er en teoretisk modell som beskriver utviklingen i bestanden under gitte forutsetninger. Det er blant annet vanskelig å avgrense en bestand og det er dermed vanskelig å snakke om hjortebestanden i Bremanger kommune spesifikt. Man bør heller betrakte dette som en jaktbestand, altså antall dyr man kan beregne og kunne høste ut av. En slik modell har dermed flere begrensninger og bør tolkes som veiledende, og må derfor ikke brukes helt bokstavelig. Begrensningene går blant annet ut på at forutsetningene ikke alltid er helt oppfylt og talla for dødelighet, fruktbarhet, etc er variable på grunn av årlige variasjoner (eks. klima og demografiske effekter). Det hefter derfor en viss usikkerhet til estimatene av den eksakte bestandsstørrelsen. Vi mener likevel modellen kan brukes til å forutsi retningen som ulike avskytningsregimer gir. Innvandring og utvandring er et kjent biologisk fenomen i bestander av hjortevilt og vil kunne påvirke vekstraten i bestanden lokalt. Selv om vi har begrenset kunnskap om dette i Norge, så tyder det på at lengden på utvandringene (definert som avstanden fra moras leveområde til det leveområdet som dyret selv etablerer seg) varierer betydelig. De aller fleste, også hanndyra, vil slå seg ned i områder relativt nær moras leveområde (<10 km). Enkelte dyr drar imidlertid lengre enn dette og noen betydelig lengre. Det finnes sannsynligvis ingen spesielle mønster med hensyn på utvandring, i motsetning til faste sesongtrekk (Loe et. al i trykk). For forvaltningen innen de fleste kommuner bør man ta utgangspunkt i at utvandringen er lik innvandringen slik at dette regnskapet går opp i null Modellen for Bremanger kommune Vi har sammenholdt tilgjengelige data fra Bremanger kommune og anvendt disse i modellberegningene. Tabell 1 oppsummerer verdier brukt i modellen for de ulike parametrene for ulike kjønns- og aldersgrupper. Tabell 1. Grunnlagsdata i bestandsmodellen. Parameter Alder Verdi hunner Verdi hanner Kjønnsfordeling Alle 55,9 % 44,1 % Kalv 48 % 52 % Mortalitet* 0-0,5 5 % 5 % 0,5-1,5 15 % 15 % 1,5-2,5 6 % 8 % 2,5-10,5 5 % 6 % 10,5-12,5 5 % 10 % 12,5-20, % % Fekunditet* 2 30 % % % Innvandring Alle 0 % 0 % Utvandring Alle 0 % 0 % * mortalitet dødelighet. * fekunditet andel som føder kalv. 11

12 3.0 Resultat 3.1 Utviklingstrekk i bestanden Avskytning og annen registrert avgang Som mange andre kommuner i Norge økte avskytningen av hjort i Bremanger mye i første halvdel av 1990-tallet. I enkelte år var det opptil 20 % økning i avskytningen. Fra en avskytning på 415 dyr i 1990 nådde man en foreløpig topp i 1998 med 586 felte dyr (figur 2). I åra mellom 1994 og 2000 låg avskytningen mellom 537 og 586 dyr årlig. I denne perioden var de årlige endringene relativt små, mellom -6,1 og 5,8 % (figur 3). I 2001 ble det felt vesentlig færre dyr enn de forutgående åra med bare 454 dyr. Siden det året har det vært en relativt jevn årlig økning (0,6-13,9 % årlig økning) med en foreløpig topp i 2007 med 679 felte dyr. Dette var 13,9 % mer enn i 2006, noe som er en betydelig økning fra et år til et annet. Fellingen i 2008 endte omtrent som i 2007 med hensyn til totalt antall felte dyr. Økningen i antall felte dyr fra 2002 til 2008 var dermed totalt sett 31,5 %. Registrert antall fallvilt (registrerte døde dyr utenom ordinær jakt) viser en klar topp i 2007/2008 med i alt 75 dyr. I løpet av de 10 siste åra har det vært en klar økning i antall fallvilt (figur 4). De viktigste dødsårsakene i fallviltregistreringene har vært påkjørt av bil og omkommet av andre årsaker, og i enkelte år også felt som skadedyr. Det er en svak positiv sammenheng mellom antall fallvilt i en sesong og antall felte dyr innen samme året, som indikerer at risikoen for at mer hjort blir registrert som fallvilt øker med økende bestandstetthet (figur 5). Når det gjelder antallet fallvilt så vet vi at dette påvirkes av både tettheten av dyr og klimaregime i løpet av året (Mysterud 2004), men at dette kan variere fra år til år og fra region til region og i små skala kan det være vanskelig å benytte fallvilt alene som en indikator på bestandsutviklingen Antall dyr Kvote Felte dyr Figur 2. Antall tildelte og felte dyr i perioden i Bremanger kommune. 12

13 0,400 0,300 0,200 Vekstrate 0,100 0,000-0,100-0, Figur 3. Årlig vekstrate (% økning fra et år til neste) for fellingstall av hjort i Bremanger kommune fra 1987 til Figur 4. Registrert avgang av hjort (fallvilt) i Bremanger kommune fra til

14 Figur 5. Sammenhengen mellom felte dyr og antall fallvilt i Bremanger kommune i perioden Fordelingen i avskytninga av hjort i Bremanger kommune viser en endring over tid med hensyn på fordeling mellom kjønn og alder (figur 6-9). I perioden fra 1986 til nå har det blir felt en overvekt av hanndyr totalt sett (figur 6). I løpet av perioden viser andel hanndyr to topper, en omkring 1989 og en omkring I 2000 var andelen hanndyr 60,6 % i avskytningen, mest på grunn av en veldig høy andel av voksne bukker i avskytningen (35,4 %). Siden 2000 har andelen hanndyr totalt sett blitt vesentlig redusert (figur 6) og i 2007 var det et tilnærmet kjønnsbalansert uttak. Grunnen er et stadig lavere uttak av voksne hanndyr (andelsvis) og i 2007 var andelen voksne hanndyr 24,6 % i den totale avskytninga. Dette er likevel relativt høyt sammenlignet med mange andre kommuner. I 2008 økte andelen hanndyr igjen til 54,7 % på grunn av en økning i andelen hannkalv og voksne hanndyr. Fordelinga mellom ulike alderskategorier har vært relativt stabil siden 1994 sammenlignet med mange andre kommuner. Det er likevel en trend at andelen voksne dyr er blitt noe redusert og at det har vært en økning i andel ungdyr (figur 8). Det er spesielt andel voksne hanndyr som er blitt redusert, men likevel er andelen relativt høy. Ungdyra har utgjort mellom 23,6 og 34,4 % i perioden fra Det har i de fleste år vært en overvekt av hanndyr i ungdyruttaket, men den har blitt klart mindre de siste åra og i 2007 og 2008 ble det felt flere ungkoller enn spissbukker (figur 9). Andelen kalv i uttaket var i perioden under 20 %, mens de to siste åra har andelen kalv vært litt over 20 %. Dette er likevel lavt i forhold til de fleste målestokker. Andelen hannkalv av kalv er i store trekk vært uendret de siste 20 åra, men med til dels store årlige variasjoner (figur 7). Andelen kalv og ungdyr til sammen har i de siste åra økt i uttaket. 14

15 0,620 0,600 Andel hann av alle felte 0,580 0,560 0,540 0,520 0,500 0,480 0,460 0, Figur 6. Andel hann av alle felte dyr i perioden i Bremanger kommune. 0,650 0,600 Andel hann av kalv 0,550 0,500 0,450 0, Figur 7. Andel hann av alle felte kalver i perioden i Bremanger kommune. 15

16 0,700 0,600 0,500 Andel 0,400 0,300 0,200 0,100 Kalver Ungdyr Voksne 0, Figur 8. Fordeling av avskytningen fordelt etter alderskategorier i Bremanger kommune i perioden ,400 0,350 0,300 Andel 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0, Hannkalv Hokalv Spissbukk Fjorskolle Bukk Kolle Figur 9. Fordeling av avskytningen fordelt etter ulike kjønns- og alderskategorier i Bremanger kommune i perioden Alderssammensetning i jaktmateriale I periodene og ble det innsamlet materale (kjeve med tilhørende data) på i alt 4053 dyr, fordelt på 2182 hanndyr og 1871 hodyr (figur 10). Andelen hanndyr og hodyr var dermed henholdsvis 53,8 og 46,2 %. Den enkelt årsklassen som er utgjør flest 16

17 individer i materialet var ungdyra (1,5 åringene) hos begge kjønn (30,2 % av alle hanner og 26,0 % av alle hodyr), mens dyr på 2,5 år utgjør den nest største årsklassen i materialet (26,7 % av alle hanner og 18,5 % av alle hodyr). Gjennomsnitt alder for alle dyra i jaktmaterialet var 2,50 (n=4053); for bukkene 1,92 år (n=2182) og 3,17 år hos kollene (n=3,17). Gjennomsnitt alder blant koller 2,5 år og eldre var 4,94 år (n=1102) (se figur 11). Den eldste kolla ble aldersbestemt til 25,5 år, og til sammen 42 dyr (eller 3,8 %) var 15,5 år og eldre. Den største andelen blant eldre kollene utgjorde toåringene med 31,5 %, mens andelen felt over 10,5 år utgjorde 8,7 % av materialet (figur 10). Av alle kollene utgjør aldergruppene 2,5 til 7,5 år 80,7 % av alle kollene i materialet. Blant bukkene 2,5 år og eldre var gjennomsnittsalderen blant de aldersbestemte dyra 3,03 år (n=1163) (figur 11). Andelen toåringer utgjorde 50,1 % av alle eldre bukker, mens andelen 2,5 og 3,5 års bukkene utgjorde til sammen 77,9 %. Andelen 5,5 år og eldre utgjorde 8,3 % av alle bukker 2,5 år og eldre. Den eldste bukken var 15,5 år og kun 8 bukker (0,4 %) ble aldersbestemt til 10,5 år eller eldre. Kollene var signifikant eldre enn bukkene i alle år (figur 11) og viser at det er høyere jakttrykk på bukkene enn kollene. Det var noe variasjon mellom år i gjennomsnittsalder blant felte dyr 2,5 år og eldre, størst blant kollene (figur 11). Selv om aldersvariasjonen er relativt liten så er det en tendens til at bukkene har hatt en økende alder de senere åra (t=1,686, p=0,092), mens kollene har hatt en motsatt tendens (t=-1,905, p=0,057). Dette kan indikere et noe lavere jakttrykk på bukkene de senere åra, og et noe høyere jakttrykk på kollene. Dette sammenfaller med at det relativt sett har blitt skutt noe færre hanndyr de senere åra. Hos kollene kan forklaringen være, i tillegg til økende jakttrykk, et økende fokus mot å felle mindre hodyr uten kalv eller yngre hodyr generelt. Flere studier advarer å benytte aldersfordeling blant felte individer til å forklare utvikling i hjortedyrbestander (se eks Solberg et. al 2006). Dette blant annet fordi jegerne ofte er selektive i sine valg av felling blant eldre dyr, for eksempel ved at de velger å skyte koller uten kalv. Med utgangspunkt i en fangstkurve hvor stigningstallet fra en alder til neste uttrykker overlevelsesraten for dyra, kan man vise om dyr ved en gitt alder blir felt etter hvor stor andel hver aldersgruppe utgjør av bestanden. I figur 12 viser vi dette, ved å plotte andel (ln-transformerte verdier) i jaktuttaket mot alder. Trendlinjene (rød for koller og blå for bukker) er basert på dyr 4 år og eldre fordi det antas at jegerne ikke kan skille disse individene fra hverandre enten på grunnlag av størrelse eller på grunnlag av produksjon av kalv årlig. Stigningstallet (hvor bratt eller flat den er) beskriver overlevelsen for kjønna fra en alder til neste. Det vil si jo brattere kurven er jo lavere er overlevelsen fra et år til neste. Hvert plott i figuren beskriver om overlevelsen er høyere (plotta ligger da på oversida av kurven) eller lavere (plotta ligger da på nedsida av kurven) enn i hvor stor andel hver aldersgruppe faktisk utgjør av materialet. For kollene viser det seg at 2- og 3 års dyr blir felt i større grad en forventet (plottene ligger godt over trendlinja) og viser at jegerne aktivt velger å felle disse aldersgruppene i større grad enn eldre koller (nb for dyr eldre enn 10,5 år en tallmaterialet lite og faller derfor fort litt på sida av linja). Den sannsynlige grunnen til dette er at en større andel av disse kollene som ikke har kalv, og dermed opplever et større jakttrykk enn eldre koller. Blant bukkene finner vi også samme mønsteret, selv om vi hadde forventet et stabilt jakttrykk uavhengig av alder (figur 12). Dette tyder på at jegerne aktivt velger ut disse aldersklassene på bekostning av de eldre eller at disse aldersklassene eksponerer seg mer og dermed er enkelere å jakte på. Vi ser at det er stor forskjell i jakttrykk på koller og bukker, noe som også gjennomsnittsalderen for kjønna viser. Jakttrykket både for bukker og koller er likevel på samme nivå som mange sammenlignbare kommuner i Norge. 17

18 Figur 10. Aldersfordeling av 2182 (53,8 %) hanndyr (1) og 1871 (46,2 %) hunndyr (2) felt i Bremanger kommune i periodene og Figur 11. Gjennomsnitt alder blant felte dyr som er aldersbestemt i Bremanger i perioden og

19 Figur 12. Andelen (ln) av hjort mot alder i jaktuttaket i Bremanger kommune for koller (røde prikker) og for bukker (blå prikker) i forhold til det totale jaktuttaket for dyr 2,5 år og eldre. Trendlinjene (rød for koller og blå for bukker) er basert på dyr 4 år og eldre fordi det antas at jegerne ikke kan skille disse individene fra hverandre enten på grunnlag av størrelse eller på grunnlag av produksjon av kalv årlig Slaktevekter De aldersspesifikke slaktevektene øker hos kollene til de er om lag 4-5 år gamle for deretter å flate ut økningen (figur 13). Blant dyr eldre enn år er det større variasjon innen hver alderklasse som sannsynligvis må tilskrives relativt få dyr eller ulikt tidspunkt for aldring hos dyra. Blant bukkene øker gjennomsnitvekta til 7,5 års alder for deretter relativt raskt å bli redusert (figur 13). I alle aldersklasser er bukkene signifikant tyngre enn kollene, også hos kalvene (F=11,906, p=0,001). Generelt sett har slaktevektene hos hjorten i Bremanger blitt redusert i perioden (figur 14 og 15). Det har vært en statistisk signifikant nedgang i slaktevekter hos dyr i alle aldre, men de er litt ulikt mellom kjønna. Hos hanndyra har det vært en statistisk sikker nedgang i slaktevekt i aldergruppene fra kalv til og med 4,5 år, mens hos kollene finner man en sikker nedgang blant toåringene, firåringene og blant dyr 6 år og eldre. Hos ettårs kollene er det også en tendens til en nedgang i slaktevekt. Den langsiktige nedgående trenden i slaktevekt er sannsynligvis knytta til økt bestandstetthet som fører til økt beitekonkurranse mellom individene i bestanden (se bla. Mysterud et al 2002), men kan også være knytta til endringer i demografiske forhold i bestandene på grunn av høy jaktdødelighet (Meisingset & Brøseth 2002). Variasjonen i slaktevekt fra et år til et annet kommer sannsynligvis av at klimaet varierer fra år til år og at dermed beiteforholda blir forskjellige mellom åra. Beiteforholda igjen påvirker 19

20 dyras evne å vokse, utvikle muskulatur og å lagre fett på kroppen (se for eksempel Mysterud & Langvatn 2003). Figur 13. Aldersspesifikke gjennomsnitts slaktevekter for koller (røde prikker) og bukker (blå prikker) i Bremanger kommune i perioden og Figur 14. Gjennomsnitts slaktevekter for kalv og ettåringer i Bremanger kommune fordelt etter år. Figur 15. Gjennomsnitts slaktevekter for 2 åringer, 3 åringer, 4 åringer, 5 åringer og dyr 6 år og eldre for koller og bukker i Bremanger kommune fordelt etter år. 20

21 Figur 16. Fordeling av antall felte dyr på løpedag (julian date; 253=10. september) fra 10. September i perioden Data fra innlevert overvåkningsmateriale Sett hjort observasjonsrate, bestandssammensetning og jakttrykk I analysene av sett hjort materialet bruker vi sett hjort pr jaktøkt som et mål på endringer i observatsjonsraten. En fundamental forutsetning er at jo flere hjort/høyere bestandstetthet innen et område (som et jaktfelt, vald eller kommune) jo flere blir observert av jegerne. Dette målet blir selvsagt påvirket av flere andre faktorer som hvor mange jegere som jakter (antall jegerdagsverk), hvor mange jegere som deltar i jakta (antall jegere), om jakta foregår på innmark eller i utmark, og når i jaktsesongen den enkelte jaktøkt er gjennomført (dato). I analysene er disse faktorene tatt med for å estimere effektene av hver enkelt faktor og hvordan de påvirker observasjonsraten pr jaktøkt. Vi får dermed et estimert mål på antall sett hjort pr jaktøkt, som er grunnlaget for beregning av gjennomsnittsverdier. Videre sammenligner vi denne justerte observasjonsraten mellom ulike år og vi ser på om denne forandrer seg mellom åra. Trenden i gjennomsnitt sett hjort pr jaktøkt (altså hvor mange dyr som blir observert pr jaktøkt pr jaktfelt, justert for antall timer jakta, antall jegere/jegerdagsverk og dato) viser en liten økning i perioden , selv om det er noe variasjon fra år til år (figur 17). Trenden er økende for både utmarks- og innmarksjakt, men de årlig variasjonen er større ved innmarksjakt (figur 17). Ser vi imidlertid isolert på perioden så er det totalt sett ingen statistisk sikre endringer i obsevasjonskrevens. Høyeste observasjonsfrekvens ved innmarksjakt var i 2005 og ved utmarksjakt i For alle åra er det høyere observasjonsrate ved innmarksjakt enn ved utmarksjakt, noe som er vanlig i de aller fleste kommuner. Antall jegerdagsverk pr jaktøkt og antall timer jaktøkta varte viser en positiv sammenheng med observasjonsraten, men antall jegerdagsverk er vesentlig viktigere enn antall timer jakta. 21

22 Antall dyr observert totalt sett er størst 10. September, og avtar gradvis utover høsten. Det samme gjelder også for felling av dyra, flest dyr blir felt 10. September (figur 16). Grunnen til dette er av de fleste jaktfelt jakter mest i starten av jakta for så at det gradvis reduseres. Observasjonsfrekvensen derimot øker svakt utover høsten, men denne betyr relativt lite for resultatene. Det er store forskjeller mellom ulike jaktfelt i observasjonsfrekvens, noe som sannsynligvis sier at det er variasjon i bestandstettheten i kommunen (figur 18). Endringer i antall jaktfelt som registerer sett hjort kan derfor potensielt bety mye for den gjennomsnittlige observasjonsraten pr år og det er dermed viktig at alle jaktlag fører sett hjort årlig. Figur 17. Estimert gjennomsnitt sett hjort pr jaktøkt på jaktfeltnivå fordelt etter innmarks- og utmarksobservasjoner i Bremanger kommune

23 Figur 18. Gjennomsnitt antall sett hjort pr jaktøkt fordelt på ulike jaktfelt i Bremanger kommune for samla for alle år. Endringer i ratioen sett kolle pr bukk i sett hjort materialet kan indikere endringer i kjønnssammensetningen i bestanden. Vi har analysert Sett kolle pr bukk på to ulike måter; som samla tall for hele kommunen pr år (der alle observasjonene kun er lagt sammen for hele kommunen) og som gjennomsnitt sett kolle pr bukk på jaktfeltnivå (der observasjoner fra hvert jaktfelt pr år er summert og danner grunnlag for en gjennomsnittsverdi). Mens sett kolle pr bukk samla sett ikke viser en trend i utviklingen, så viser trenden i gjennomsnitt sett kolle pr bukk på jaktfeltnivå en sikker økning i andelen bukk (figur 19). Det er imidlertid veldig stor variasjon mellom ulike jaktfelt i observasjoner av kolle pr bukk (figur 20b). Det kan likevel tyde på at andelen bukk kan ha økt i perioden, men at økningen er skjevt fordelet innad i kommunen. Dette understrekes også av at andelen sett bukk pr spissbukk ser ut til å ha økt i perioden (dog ikke statistisk sikker) og videre at alderen på felte bukker har økt noe de siste åra (se ovenfor). Totalt sett ser det ut til at andelen bukk er godt tilfredsstillende på tross av en overvekt av bukk i jaktuttaket. Sett kalv pr kolle kan fortelle noe om eventuelle endringer i andelen kalv i bestanden og dermed rekrutteringen i bestanden. Analysene av sett kalv pr kolle viser at ingen trend i det samla materialet for hele kommunen, og heller ikke for gjennomsnitt sett kalv pr kolle pr jaktfeltnivå (figur 21). Sett kalv pr kolle på jaktfeltnivå viser imidlertid at i 2005 var andelen kalv lavere enn i de andre åra. Det er også her noe variasjon mellom jaktfelta, men mindre uttalt enn for sett kolle pr bukk. Ut i fra disse analysene tyder det ikke på at andel kalv i bestanden eller rekrutteringen til bestanden er redusert de seinere åra selv om vektene viser en nedadgående trend. Generelt er det likevel andelen kalv pr kolle relativt lav sammenlignet med flere andre kommuner. Generelt er det viktig å understreke at sett hjort data viser utviklingstrender over tid og derfor må vi være varsomme med å tolke for mye ut av resultatene fra noen få års registreringer. Derfor er det viktig at sett hjort blir ført av alle jaktfelta og at vi får flere år med data før vi kan si noe mer sikkert om utviklingstrendene. 2,8 2,6 2,4 Sett kolle pr bukk 2,2 2 1,8 1,6 1,4 1,2 Samla tall for hele kommunen Gjennomsnitt på jaktfeltnivå

24 Figur 19. Sett kolle pr bukk pr år i Bremanger kommune i perioden ; røde prikker viser gjennomsnittet på jaktfeltnivå mens blå prikker viser samla tall for hele kommunen. Figur 20. Gjennomsnitt sett bukk pr spissbukk på jaktfeltnivå i perioden i Bremanger kommune og gjennomsnitt sett kolle pr bukk fordelt på jaktfelt samla sett for perioden ,6 0,58 0,56 Sett kalv pr kolle 0,54 0,52 0,5 0,48 0,46 0,44 Samla tall for hele kommunen Gjennomsnitt på jaktfeltnivå 0, Figur 21. Sett kalv pr kolle pr år i Bremanger kommune i perioden ; røde prikker viser gjennomsnittet på jaktfeltnivå mens blå prikker viser samla tall for hele kommunen. Som et uttrykk for utviklingen i jakttrykk kan man benytte antall felte dyr i firhold til sette dyr i sett hjort. Dette forhold kan selvsagt påvirkes av flere faktorer som hvor jakta foregår, endringer i jaktregime mellom år og endringer i bestanden (enten i sammensetning eller antall/tetthet). Hvis man antar at jakta foregår noenlunde på samme måte og at jaktregime ellers er rimelig stabilt over tid, kan vi jakttrykket definert som antall felte dyr i forhold til sette, gi en indikasjon på endringer i jakttrykket både totalt sett og for de enkelte kategoriene. 24

25 Felte av sette i Bremanger viser totalt sett en nedadgående trend (p=0,017) i perioden (figur 22). I 2002 og 2004 var det høyere jakttrykk enn i 2003, 2005,2006, 2007 og For de ulike kategoriene er det litt ulik utvikling. Jakttrykket på bukker viser en klar nedadgående trend, selv om det økte noe igjen i 2008 (figur 22). Et jakttrykket er likevel rimelig høyt, selv om det i åra 2006 og 2007 lå under 25 %. For spissbukkene er det en tendens til lavere jakttrykk, selv om dette ikke er statistisk sikkert. Det er likevel en tendens til lavere jakttrykk i 2007 og 2008 enn i 2004 (p=0,07). For kolle er det også en nedadgående trend ved at 2002 og 2004 hadde høyere jakttrykk enn 2003, 2006 og Jakttrykket totalt sett på kolle var i 2008 i underkant av 20 % tolkes som tilfredsstillende i forhold til det totale jakttrykket i kommunen. For kalvene er det ingen sikker trend i utvikling av jakttrykket, selv om jakttrykket var høyere i 2007 enn i 2002, 2003, 2006 og Jakttrykket på kalv må regnes som lavt, hvis man sammenligner med det totale jakttrykket og jakttrykket på kollene. Jakttrykket på kan bør ligge over det totale jakttrykket og vesentlig over kollene. Endringer i sett hjort registeringer kan påvirke disse resultatene. I løpet av perioden har flere jaktlag levert sett hjort registeringer som kan gi utslag på resultatene, men om dette er tilfelle er usikkert. Tallene er derfor heftet med noe usikkerhet, men vil bli sikrere i åra som kommer. 0,5 0,45 0,4 0,35 Felte av sette dyr 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 Alle Kalv Kolle Spissbukk Bukk Figur 22. Felte av sett dyr totalt sett og fordelt etter ulike kategorier i Bremanger Kommune i perioden

26 3.2 Hvor stor er bestanden i Bremanger? Vurderinger av bestandsutviklingen Avskytningstalla tyder på en stor økning i bestanden i løpet av første halvdel av 1990-tallet fram til om lag Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også bestanden. Ut fra avskytningstalla ser det ut til at bestandens igjen har økt de siste åra, noe som også sammenfaller med økning i antallet fallvilt. Sett hjort registreringene kan også tyde på en økning, selv om dette er mer usikkert. Sett hjort registreringene tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra, noe som også en økt gjennomsnitt alder blant felte hanndyr (2,5 år og eldre) indikerer. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en relativt stabil rekruttering til bestanden mellom åra, selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for mange kjønns- og alderklasser. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr relativt sett over lang tid. Lavt jakttrykk understøtter dette inntrykket Estimert bestandsstørrelse Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med en moderat bestandsøkning i løpet av de siste par åra (endringer på ca 2-6 % årlig i løpet av de siste 6 åra) har vi beregna at Bremanger har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 3800 ± 380 dyr før jakt i Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). 3.3 Scenarier for utvikling i bestanden Vi har tatt utgangspunkt i en bestandsstørrelse på 3800 dyr ved modelleringen av ulike utviklingsscenarier for bestanden. Vi har tatt utgangspunkt i en kolle/bukk fordeling på 1,42:1. Vi har i modellberegningene brukt dagens avskytningsmønster (prosentvis i 2008) og et forslag i avskytingen (tabell 2). Tabell 2. Prosentvis fordeling i uttaket dagens (2008) og et alternativt uttak. Kalv Koller 1½ år Bukk 1½ år Kolle 2 ½ år og eldre Bukk 2½ år og eldre Dagens (2008) 21,6 15,1 14,6 21,7 27,0 Ny modell 27,0 15,0 15,0 20,0 23,0 Tabell 3. Alternativ avskytning i forhold til bestandsmål og avskytningsmønster. Tallene er retningsgivende med feilmargin på ca ± 70 dyr. Mål/År Avskytning Reduksjon (2- Dagens % årlig) Ny modell Null vekst Dagens Liten vekst (1-2 % årlig) 26 Ny modell Dagens Ny modell

27 3.3.1 Reduksjon av bestanden Hvis målet er å redusere bestanden noe i åra som kommer, eks 2-3 % årlig bør uttaket ligge på 836 ± 70 dyr ved bruk av dagens avskytningsmodell, og ca 20 dyr mer ved den alternative modellen (tabell 3). Man må ha gradvis mindre uttak for å unngå økende reduksjonshastighet av stammen ved begge modellene. Ved dagens avskytningsmodell vil kjønnssammensetningen være noenlunde utforandret, mens med den nye modellen kan man sannsynligvis forvente en liten økning i andel hanndyr (figur 23 a og b). Man vil i tilegg kunne øke gjennomsnitt alder i vinterbestanden både hos hanndyr og hodyr, noe som vil gjøre bestanden mindre sårbar for svingninger i klimaforhold etc. Hvis man ønsker en raskere og større reduksjon av stammen (eks 5 % årlig) bør man velge en større andel hunndyr på bekostning av hanndyr. Man kan for eksempel ta ut ca 900 dyr årlig i 2 år, med en større andel hunndyr enn foreslått (på bekostning av hanndyr) for så å gå tilbake til en av de to andre modellene. Beskatningstrykket må da imidlertid reduseres betydelig etter to år, for å unngå fortsatt stor reduksjon av stammen Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse Jaktuttak Bestandsstørrelse Figur 23a og b. Bestandsutvikling og årlig jaktuttak i bestanden ved dagens avskytningsmønster (a) og nytt forslaget til avskytningsmønster (b). Jaktuttak Nullvekst i bestanden Hvis man ønsker en bestandsutvikling med en tetthet på dagens nivå totalt sett bør totaluttaket ligger på ca 752 ± 70 dyr ved dagens modell (figur 24a), mens ved den alternative modellen bør avskytningen være ca 768 ± 70 dyr (figur 24b). Ved begge modellene må det være en liten gradvis reduksjon i antall felte dyr hvis man vil unngå en akselrerende nedgang i bestanden (tabell 3). Ved den nye modellen vil man sannsynligvis får en økning i andel hanndyr, mens ved dagens modell vil endringene være små. Endringer i sammensetning i bestandene er grunnen til at man må redusere jakttrykket noe ved den alternative modellen må reduseres mere fordi større andel hanndyr fører til færre fødte kalver pr 100 dyr Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse Bestandsstørrelse Jaktuttak Bestandsstørrelse Figur 24a og b. Bestandsutvikling og årlig avskyting i bestanden ved dagens avskytningsmønster (a) og nytt forslaget til avskytningsmønster (b). Jaktuttak 27