Vurdering av radonegenskaper - FL 2000

Transkript

1 Foam-King Norge AS Vurdering av radonegenskaper - FL Oppdragsnr.:

2 Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Revisjon: Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Daan Boonstra / Grete Ingve Ulimoen <Sign.> Grete Kjeldsen <Sign.> Kjeldsen <Sign.> Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 2 av 15

3 Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Revisjon: 00 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Kort om produktet Kort om radon Generelt behov for tiltak mot radon Krav til radontiltak i norge Radonsperre/radonmembran Krav til dokumentasjon 7 2 Vurdering av radonegenskaper Måling av radonegenskaper SINTEF Teknisk godkjenning RADPAR ISO/DIS Vurdering av testresultater for FL Generelt Metode Metode Metode 3: 12 3 Konklusjon Radonmotstanden til FL Generelle krav til utførelse 14 4 Referanser 15 n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 3 av 15

4 Sammendrag Foam King Norge AS ved Olav Brå har gitt Norconsult AS i oppdrag å gjennomgå tilsendt dokumentasjon vedrørende radonmotstand for produktet FL Hensikten med gjennomgangen er å vurdere måleresultatene opp mot norske og internasjonale krav. I tillegg er vi bedt om å komme med en anbefaling mht. hvilken tykkelse produktet må legges ut i for å fungere som en radonmembran. I Norge er stiller ikke TEK10 spesifikke materialkrav, men krav til maksimal radonkonsentrasjon i bygninger basert på årsmiddelverdi. SINTEF Byggforsk har i sine retningslinjer for SINTEF Teknisk godkjenning satt noen kravverdier til radonmotstand for radonmembraner, men disse er basert på en annen prøvemetode enn den som nå blir en internasjonal standard. Kravene her og måleresultatet er derfor ikke direkte sammenlignbare. Våre vurderinger med beregninger etter tre forskjellige metoder gitt i [13] tilsier at FL 2000 med en målt radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s antas å ha en tilstrekkelig radonmotstand for de fleste forhold når den blir lagt ut i en tykkelse på minimum 100 mm. Retningslinjene gitt i EU-prosjektet Radon Prevention and Remediation, RADPAR, WP6, D15: Guidelines for the design and application of radon-proof courses [13] gjelder først og fremst for vanntette banevarer med en definert tykkelse. Det er derfor usikkert i hvilken grad retningslinjene vil gjelde for materialer som FL Spørsmålet er om radondiffusjonskoeffisienten, D, øker med tykkelsen for isolasjonsmaterialer som FL For å kunne fungere som en radonmembran, må også bl.a. produktets mekaniske egenskaper, tetthet mht. luft og dampdiffusjon, levetid, dets evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer vurderes. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 4 av 15

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Foam King Norge AS ved Olav Brå har gitt Norconsult AS i oppdrag å gjennomgå tilsendt dokumentasjon vedrørende radonmotstand for produktet FL Hensikten med gjennomgangen er å vurdere måleresultatene opp mot norske og internasjonale krav. I tillegg er vi bedt om å komme med en anbefaling mht. hvilken tykkelse produktet må legges ut i for å kunne fungere som en radonmembran. 1.2 KORT OM PRODUKTET "Foam-LOK FL 2000 varmeisolasjon", FL 2000, produseres av Lapolla Industries Inc i Houston, Texas, USA og er en halvfast skumisolasjon som sprøytes på flater i tynne sjikt og som ekspanderer opp til ønsket tykkelse. Isolasjonen er en tokomponent blanding av aminer/katalysatorer og isocyanat. Ferdig installert har isolasjonen en densitet på ca. 35 kg/m 3 og en varmekonduktivitet, D, lik 0,025 W/(mK). Produktet har SINTEF Godkjenning nr [1] og det henvises til denne for dokumentasjon av andre egenskaper enn radonmotstand. 1.3 KORT OM RADON Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Norge er blant de landene i verden med høyest radonkonsentrasjon i inneluft. Eksponering for radon øker faren for å utvikle lungekreft. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at radon er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. Beregninger Statens strålevern har gjort, tyder på at 300 lungekreftdødsfall kan relateres til radon hvert år. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig. Fra Statens strålevern sine hjemmesider [2]. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 5 av 15

6 1.4 GENERELT BEHOV FOR TILTAK MOT RADON Radon trenger inn gjennom utettheter i konstruksjonen fra byggegrunnen, via kulverter eller grøfter, fra tomten eller fra tilkjørte masser. De høyeste radonkonsentrasjonene opptrer derfor normalt i nederste etasje og avtar med høyde over bakkenivå. Gjennomgående sjakter eller åpne romløsninger kan likevel transportere radon rundt i bygget og til flere etasjer. Helserisikoen forbundet med radon er også relatert til oppholdstiden i rom med forhøyede radonkonsentrasjoner. Det er derfor først og fremst radonkonsentrasjoner i oppholdsrom og arbeidslokaler som er relevante og som utløser behov for tiltak. Prinsipielt går radonsikring av nye bygninger ut på å: Begrense innstrømningen av radonholdig luft. Sikre inneklimaet gjennom god og riktig ventilasjon. Radonfaren er videre avhengig av grunnforholdene. Noen bergarter inneholder mer uran enn andre, noe som gir større risiko for inntrengning av radon. Enkelte typer alunskifer og granitter har spesielt høye konsentrasjoner av radium-226, se fig 1. Lett gjennomtrengelige som løsmasser som sand og grus gjør det lettere å transportere radongass effektivt fra store dyp. Dette gir også fare for et høyere radonnivå inne, selv i områder med lave konsentrasjoner av uran i grunnen. Figur 1: Forskjellige bergarter har forskjellige aktivitetskonsentrasjoner [3]. NGU har laget "aktsomhetskart for radon" og "alunskiferkart" for Østlandsområdet og er i ferd med å kartlegge større deler av landet, se [4]. Enkelte kommuner har utarbeidet egne kart basert på resultater fra målinger i bygninger. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 6 av 15

7 1.5 KRAV TIL RADONTILTAK I NORGE Byggteknisk forskrift, TEK10 [5], krever i 13-5, bl. a. følgende: (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Preaksepterte løsninger for hvordan kravene kan bli oppfylt er gitt i: Veiledning til TEK10 [5] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging [6] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon i eksisterende bygninger [7] 1.6 RADONSPERRE/RADONMEMBRAN TEK10 krever i 13-5 (2) at alle bygninger for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Veiledningen til TEK10 har ikke definert begrepet "radonsperre", men SINTEF Byggforsk anvisning [6] har følgende definisjoner: Radonsperre: Vegg- eller golvkonstruksjon med tilhørende tettedetaljer og -midler, herunder radonmembraner, med tilstrekkelig tetthet til å hindre inntrenging av radonholdig luft fra grunnen. Radonmembran: Fleksibelt belegg av for eksempel asfalt, plast eller gummi som skjøtes sammen til et luft- og diffusjonstett sjikt med tekniske egenskaper i henhold til godkjenningskriterier for SINTEF Teknisk Godkjenning. I anvisningen brukes begrepet "radonmembran" om diffusjonstette radonsperresjikt. Det åpnes dermed for at radonsperre kan oppnås med andre lufttette konstruksjoner enn ved bruk av en "radonmembran". 1.7 KRAV TIL DOKUMENTASJON Når det gjelder nødvendig dokumentasjon av egenskaper sier SINTEF Byggforsk anvisning [6] følgende: TEK10 krever at produktegenskaper av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Produktegenskapene dokumenteres som regel i henhold til produktstandarder eller europeiske tekniske godkjenninger (ETA). Som nøytralt kontrollorgan utarbeider SINTEF slik dokumentasjon i form av SINTEF Teknisk Godkjenning og n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 7 av 15

8 SINTEF Produktsertifisering. Radonmembraner, radonbrønner og øvrige produkter beskrevet i denne anvisningen bør ha slik dokumentasjon. Kapittel 3 i TEK10 som omhandlet krav til produktdokumentasjon, ble 1. januar 2014 erstattet av "Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, FOR " [8] Forskriftens 10 Dokumentasjon av vesentlige egenskaper sier: Byggevarer som ikke er CE-merket skal ha slike egenskaper som, når byggevaren er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a) Mekanisk motstandsevne og stabilitet b) Brannsikkerhet c) Hygiene, helse og miljø d) Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk e) Vern mot støy f) Energiøkonomisering og varmeisolering g) Bærekraftig bruk av naturressurser Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i den grad de er nødvendig for vurdering av byggevarens egnethet til bruk i byggverk. Minst én egenskap skal alltid dokumenteres. Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. Det skal benyttes relevante beregnings- prøvings- eller klassifiseringsstandarder. Til tredje ledd sier Veiledningen til [8]: Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. En teknisk spesifikasjon er et dokument som fastsetter tekniske krav som en byggevare skal oppfylle. De tekniske spesifikasjoner som det er tale om her er forskjellig fra de harmoniserte tekniske spesifikasjonene fra byggevareforordningen, som er grunnlag for CE-merking. En tilfredsstillende teknisk spesifikasjon for ikke CE-merkede byggevarer kan være en nasjonal standard (både norske standarder eller standarder fra andre EØS-land), en teknisk godkjenning fra et tredjepartsorgan, eller produsentens egne tekniske spesifikasjoner. Produsentene skal i tillegg benytte relevante beregnings-, prøvings- eller klassifiseringsstandarder. På denne måten sikres det at standardiserte og dermed gjenkjennbare metoder benyttes ved fastsettelse av byggevarers egenskaper. Det finnes per i dag ingen nasjonale eller internasjonale krav eller standarder til radonsperrer eller radonmembraner. Det kravet vi har i Norge er at radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. SINTEF Byggforsk utsteder Teknisk Godkjenning på radonmembraner basert på krav til egenskaper de har fastsatt. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 8 av 15

9 2 Vurdering av radonegenskaper 2.1 MÅLING AV RADONEGENSKAPER Radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 er dokumentert med rapport nr /2011 datert 22. november 2011 fra Det Tsjekkiske Tekniske Universitet i Praha (CTU) [9]. I følge rapporten er testen utført iht. en akkreditert metode K124/02/95. Testen er utført av Dr. ing. Martin Jiránek ved CTU. Tykkelsen på prøvestykkene varierte fra 37 til 48 mm. Rapporten fastslår at FL 2000 har en radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s. Usikkerheten ligger på ± 0, m 2 /s. Testresultatet er ikke videre vurdert i rapporten mht. egnethet i bruk som radonmembran. 2.2 SINTEF TEKNISK GODKJENNING Ved utarbeidelse av en Teknisk godkjenning setter Sintef Byggforsk som krav at radonmembranen skal prøves etter en SP-rutine [10] for å dokumentere egenskaper mht. radontetthet. Ved hjelp av denne rutinen måles radontransmisjonen og radonmotstanden. Utdrag av SINTEF Byggforsks krav [11] er vist i tabell 1: Tabell 1: SINTEF Byggforsks krav til radonmembraner [11] Egenskap Krav Enhet Radontransmisjon, P < 0, = m/s Radonmotstand (=1/P), Z = s/m Kravene gjelder for radonmembraner i alle tre bruksgrupper, dvs. i A, B og C. Kravene gjelder for godkjenning av membraner, men gir ingen absolutt sikkerhet for radoninntrengning. I en egen kommentar i tabellen står det "Ved høy konsentrasjon i grunnen vil flere tiltak enn radonmembran være nødvendig." Videre stiller SINTEF krav til en rekke andre egenskaper ved produktet. Noen egenskaper måles før og etter alkalisk aldring, men radonegenskapene er ikke blant dem. Lufttettheten måles spesielt ved NBI-metode 167/01 (ferdig konstruksjon). Der skal luftlekkasjene være < 5 l/min ved et differansetrykk på 30 Pa. SINTEF prøver og godkjenner bare banevarer som radonmembraner. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 9 av 15

10 2.3 RADPAR "Radon Prevention and Remediation", RADPAR, er et EU-prosjekt som ble gjennomført under EUs helseprogram i perioden Prosjektet ble ledet av Universitetet i Vest-Makedonia (UOWM). Statens strålevern (NRPA) var deltager i prosjektet sammen med en rekke institusjoner fra andre europeiske land. Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om radon og hvordan mennesker reagerer når de utsettes for radon. Målet var å, på sikt, redusere helserisikoen i befolkningen pga. radoneksponering. Prosjektets resultater og anbefalinger er publisert i en egen rapport [12]. Et av målene til prosjektet var å etablere felles målemetoder for radonkontroll og radonmotstand. Et av resultatdokumentene fra prosjektet gir retningslinjer for design og utførelse av radonmembraner [13]. Dette arbeidet har vært ledet av Dr. ing. Martin Jiránek ved CTU og utgangspunktet for arbeidet har vært den tsjekkiske metoden for måling av radondiffusjonskoeffisient, K124/02/95, se også pkt Man fant at mange laboratorier målte en radonmotstand, men at metodene varierte forholdsvis mye slik at resultatene ikke var sammenlignbare. RADPAR anbefaler at man måler radondiffusjonskoeffisienten, D, til materialer etter en felles, standardisert metode. Den metoden som anbefales som den beste, er den tsjekkiske, med noen modifikasjoner som man ble enige om under RADPAR-arbeidet. I arbeidet med å utvikle retningslinjene ble radondiffusjonskoeffisienten, D, målt på 360 forskjellige produkter. Man fant at resultatene varierte mye, men at de var som forventet, dvs. tette banevarer viste gode og jevne resultater, mens resultatene for malinger og belegg varierte mer og var generelt dårligere. Radondiffusjonskoeffisienten for vanntette banevarer som ofte benyttes som radonmembran (som f.eks. PVC- og asfaltmembraner) varierte fra til m 2 /s [13]. Retningslinjene fastslår at måling av radondiffusjonskoeffisienten, D, er en god metode for å måle radonmotstanden til et produkt. Produktets egenskaper som radonmembran er imidlertid også avhengig av en rekke andre faktorer som bl.a. mekaniske egenskaper, levetid, deres evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer. Utførelsen, hvordan underlaget er forberedt og hvor vanskelige detaljene er, vil også påvirke radonmotstanden til konstruksjonen. 2.4 ISO/DIS ISO/DIS : Measurement of radioactivity in the environment - Air: radon Part 10: Determination of the diffusion coefficient in waterproof materials using activity concentration measurement er høringsutkastet til en internasjonal standard for måling av radonmotstanden [14] til vanntette membraner. Utgangspunktet for høringsutkastet er den metoden som ble utviklet og anbefalt av RADPAR [13]. Standarden gjelder imidlertid bare for vanntette materialer slik som membraner basert på bitumen eller polymerer, men også andre vanntette belegg og malinger. Standarden sier at for porøse materialer, vil radondiffusjonen også være avhengig av porøsiteten og fuktinnholdet. ISO-standarden angir bare en målemetode og stiller ikke krav til maksimal diffusjonskoeffisient. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 10 av 15

11 2.5 VURDERING AV TESTRESULTATER FOR FL Generelt Utfra det som er redegjort for ovenfor, mener vi at testresultatene for FL 2000 som ble utført i 2011, er utført etter en anerkjent metode og ved et akkreditert laboratorium og må derfor anses å være pålitelige. I RADPAR's retningslinjer for radonmembraner [13] fastslår man at i flere europeiske land benytter man en form for radondiffusjonskoeffisient til å finne fram til effektive radonmembraner, men at man benytter denne parameteren på ulike vis. Man har funnet tre forskjellige måter å benytte denne parameteren: 1) Sette krav til en maksimumsverdi for radondiffusjonskoeffisienten, D. 2) Sette en minimumtykkelse, d, for en radonmembran, sett i sammenheng med radondiffusjonslengden, l, når denne er beregnet som l = (D/) 1/2. 3) Beregne nødvendig tykkelse til radonmembranen for hver bygning basert på radondiffusjonskoeffisienten, D, til membranen, radonkonsentrasjonen i grunnen og aktuelle bygningsparametere (ventilasjon, areal mot grunnen). I det følgende blir den målte radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 benyttet for å finne frem til en nødvendig tykkelse ved hjelp av de tre metodene nevnt ovenfor Metode 1 Den metoden SINTEF Byggforsk benytter for å vurdere radonmotstanden til et produkt, dvs. SPrutinen, er i prinsippet lik Metode 1, selv om testmetodene er litt forskjellige. I retningslinjene til RADPAR [12] står det at Norge er av de landene som benytter denne metoden. Resultatene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare. Ved å forutsette at radondiffusjonskoeffisienten, D [m 2 /s], er lik radontransmisjonen, P [m/s], (se pkt. 2.2) multiplisert med tykkelsen, d [m], får vi følgende oppsett med krav til nødvendig tykkelse: P * d = D d = D/P d = (4, ) / ( ) = 0,0215 m Dvs. at for å tilfredsstille SINTEF Byggforsk krav til radontransmisjon, må FL 2000 legges ut i en tykkelse på minimum 21,5 mm. Nå ble imidlertid radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 målt på prøver med en gjennomsnittlig tykkelse på 40 mm. Dersom antakelsen over skulle være riktig, dvs. at det var en lineær sammenheng mellom radontransmisjonen, D, og radondiffusjonskoeffisienten, P, ville et krav til D med utgangspunkt i SINTEFs krav til radontransmisjon være følgende: D = P * d ( ) * 0,04 = [m 2 /s] Dette er et høyere tall enn det som faktisk er målt og det viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom radontransmisjonen, D, og radondiffusjonskoeffisienten, P. Radondiffusjonskoeffisienten for vanntette banevarer som ofte benyttes som radonmembran (som f.eks. PVC- og asfaltmembraner) varierer fra til m 2 /s [13], se pkt Ved å sammenstille verdiene for de radonmembranene av samme type som har SINTEF Teknisk godkjenning, varierer radontransmisjonen, P, fra 0, til 2, m/s. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 11 av 15

12 I følge RADPARs retningslinjer [13] har Irland siden 1997 hatt et krav om at radondiffusjonskoeffisienten ikke skal overstige [m 2 /s]. Materialer med høyere radondiffusjonskoeffisient får da ikke brukes som radonmembran. I retningslinjene [13] mener man imidlertid at denne verdien heller burde være [m 2 /s] for membraner brukt til typiske eneboliger for å være mer konservativ uten å utelukke for mange produkter Metode 2 Dette er en metode hvor man sammenlikner tykkelsen til materialet med en radondiffusjonslengde, l. Denne lengden er avhengig av radondiffusjonskoeffisienten, D, og aktivitetskonstanten [h -1 ]. Konstanten lambda,, er her den inverse verdien av gjennomsnittlig levetid for radon, dvs. 0,00756 [h -1 ] [13]. Dette gir følgende oppsett: l = (D/) ½ l = [(4, ) / 0,00756)] ½ = 0,0143 m Radondiffusjonslengden sier da noe om hvor tykk materialet må være for at radioaktiviteten skal reduseres betraktelig på veien gjennom materialet. I Tyskland sier man at et materiale er radontett hvis tykkelsen er minst tre ganger tykkere enn radondiffusjonslengden. En slik betraktning gir en minimum tykkelse på: 14,3 mm * 3 = 42,9 mm I [13] fastslår man at dette er en mer konservativ metode enn Metode Metode 3 Denne metoden går ut på å beregne nødvendig tykkelse på radonmembranen basert på inndata spesifikk for hver enkelt bygning. Denne tilnærmingen er benyttet i Tsjekkia og Slovakia [13] og er basert på at radonmembranens oppgave er å begrense radontilførselen fra grunnen og inn i bygningen. Metoden er relativt komplisert og krever kjennskap til en rekke inndata. Metoden er detaljert beskrevet i [13] og skal ikke redegjøres for her. For å finne nødvendig tykkelse, d [m], på radonmembranen, setter man opp følgende likning, forutsatt at membranen er homogen: d l * arcsinh [ (α 1 * l * * C s ) / E lim ] l = radondiffusjonslengden [m], se Metode 2 i pkt Her er den 0,0143 m med utgangspunkt i den målte radondiffusjonskoeffisienten D for FL α 1 = sikkerhetskoeffisient som avhenger av grunnforholdene på stedet, settes til 7, 3 eller 2,1, = C s = avhengig av hvor permeable massene er. Her er 7 (meget permeable masser) og 2,1 (lite permeable masser). aktivitetskonstanten [h-1] til radon, se Metode 2 i pkt er 0,00756 h-1. radonkonsentrasjonen i grunnen [Bq/m 3 ] på stedet, se pkt Her er den variert mellom og Bq/m 3. E lim = [(C dif * V * n) / (A f + A w )] C dif = 10 % * C ref, der C ref er tillatt radonnivå inne i bygningen [Bq/m 3 ], dvs. 100 ev. 200 Bq/m 3, se pkt Her C ref satt til 100, dvs. C dif er 10. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 12 av 15

13 V = Bygningens interne volum [m 3 ] n = antall luftvekslinger per time [h -1 ] og må beregnes. Verdien sier noe om ventilasjonen i bygningen. TEK10 krever at gjennomsnittlig frisklufttilførsel minimum skal være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene ikke er i bruk. Lite ventilasjon er ugunstig mht. radon og derfor er 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 valgt som utgangspunkt for beregningene. A f = Arealet av gulv mot grunn [m 2 ] A w = Arealet av vegger mot grunnen [m 2 ] Ut fra likningene over ser vi at når bygningens volum, V, er stort i forhold til gulv- og veggarealene mot grunnen, vil E lim bli stor. Nødvendig tykkelse, d, vil bli mindre jo større E lim blir. I [13] er kombinasjonen C s lik 10 kbq/m 3 og α 1 lik 7 brukt som minimalverdi og kombinasjonen C s lik 200 kbq/m 3 og α 1 lik 2,1 brukt som maksimalverdi. Simuleringer er utført med disse verdiene og med konstantene som er fastsatt over, som vi mener er konservative verdier, og med varierende bygningsstørrelser. Beregningene viser at når størrelsen på bygningen øker, vil nødvendig tykkelse legge seg på en verdi på ca. 15 mm for minimumsverdiene (C s og α 1 ). Ved små bygninger, vil nødvendig tykkelse være tilsvarende ca. 50 mm. Tilsvarende vil verdiene være henholdsvis 55 mm og noe under 100 mm for maksimumsverdiene. En lavere sikkerhetskoeffisient, α 1, gir lavere verdier. Denne metoden har vært i bruk i Tsjekkia siden 1996 slik at man der også har erfaring med hvordan den fungerer i praksis. I retningslinjene [13] fastslår man at veldig tynne membraner vil være lite praktiske i bruk selv om beregningen skulle tilsi det. Man fastslår også at anvendeligheten av membraner med en radondiffusjonskoeffisient i området m 2 /s vil være svært avhengig av bygningen og radonkonsentrasjonen i grunnen. Man mener videre at produkter med radondiffusjonskoeffisienter, D, over m 2 /s er for permeable til å kunne benyttes som radonmembraner, men her snakker man i utgangspunktet om vanntette banevarer med en definert tykkelse. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 13 av 15

14 3 Konklusjon 3.1 RADONMOTSTANDEN TIL FL 2000 Vi har i denne rapporten forsøkt å vurdere prøveresultatene til FL 2000 i forhold til gjeldende retningslinjer i Norge og i EU. Målet har vært å kunne beregne en nødvendig tykkelse som isolasjonen må legges ut i for å kunne ha en radonmotstand som tilfredsstiller kravene. I Norge stiller ikke TEK10 spesifikke materialkrav, men krav til maksimal radonkonsentrasjon i bygninger basert på årsmiddelverdi. SINTEF Byggforsk har i sine retningslinjer for SINTEF Teknisk godkjenning satt noen kravverdier til radonmotstand for radonmembraner, men disse er basert på en annen prøvemetode enn den som nå blir en internasjonal standard. Kravene her og måleresultatet er derfor ikke direkte sammenlignbare. Våre vurderinger med beregninger etter tre forskjellige metoder gitt i [13] tilsier at FL 2000 med en målt radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s antas å ha en tilstrekkelig radonmotstand for de fleste forhold når den blir lagt ut i en tykkelse på minimum 100 mm. Retningslinjene til RADPAR [13] gjelder først og fremst for vanntette banevarer med en definert tykkelse. Det er derfor usikkert i hvilken grad retningslinjene vil gjelde for materialer som FL Spørsmålet er om radondiffusjonskoeffisienten, D, øker med tykkelsen for isolasjonsmaterialer som FL For å kunne fungere som en radonmembran, må også bl.a. produktets mekaniske egenskaper, tetthet mht. luft og dampdiffusjon, levetid, dets evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer vurderes. 3.2 GENERELLE KRAV TIL UTFØRELSE Brukt som radonmembran vil FL 2000 bare være en del av konstruksjonen som skal fungere som radonsperre. Det er derfor viktig å ha fokus på hele konstruksjonen og at den skal være lufttett. Bl.a. må det være fokus på: Prosjektering av overganger og ev. andre detaljer (kulverter, gjennomføringer). Nøyaktig bearbeiding av underlaget. En utførelse som hindrer skader i membran/sperre. Tetting av overganger og gjennomføringer. Tilkjørte masser bør ha lav radonavgivelse. Utdypende anbefalinger finnes i SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging [6]. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 14 av 15

15 4 Referanser [1] SINTEF Teknisk Godkjenning nr for "Foam-LOK FL 2000 varmeisolasjon", utstedt , gyldig til [2] Statens strålevern: [3] Norges geologiske undersøkelser, NGU: [4] Norges geologiske undersøkelser, NGU: [5] Byggteknisk forskrift, TEK10, og Veiledning til TEK10: [6] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging, publisert juni 2013 [7] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon i eksisterende bygg, publisert november 2011 [8] "Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, FOR " [9] Czech Technical University in Prague, CTU, Test report no /2011, Radon diffusion coefficient of the foam insulation FL-2000 carried out in accordance with the method K124/02/95, Praha, [10] SP-metode, Test of Radon Transmission according to SP method 3873, mottatt av SP v/ Linda Ikatti, [11] Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning for radonmembraner, mottatt av Foam-King v/ Olav Brå, [12] RADPAR: Radon Prevention and Remediation, The RADPAR Recommendations, [13] RADPAR: Radon Prevention and Remediation, RADPAR WP6, D15: Guidelines for the design and application of radon-proof courses, Martin Jiranek, , [14] DRAFT ISO/DIS : Measurement of radioactivity in the environment - Air: radon Part 10: Determination of the diffusion coefficient in waterproof materials using activity concentration measurement, mottatt av Foam-King v/ Olav Brå, n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 15 av 15