Vurdering av radonegenskaper - FL 2000

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering av radonegenskaper - FL 2000"

Transkript

1 Foam-King Norge AS Vurdering av radonegenskaper - FL Oppdragsnr.:

2 Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Revisjon: Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Daan Boonstra / Grete Ingve Ulimoen <Sign.> Grete Kjeldsen <Sign.> Kjeldsen <Sign.> Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 2 av 15

3 Vurdering av radonegenskaper - FL 2000 Revisjon: 00 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Kort om produktet Kort om radon Generelt behov for tiltak mot radon Krav til radontiltak i norge Radonsperre/radonmembran Krav til dokumentasjon 7 2 Vurdering av radonegenskaper Måling av radonegenskaper SINTEF Teknisk godkjenning RADPAR ISO/DIS Vurdering av testresultater for FL Generelt Metode Metode Metode 3: 12 3 Konklusjon Radonmotstanden til FL Generelle krav til utførelse 14 4 Referanser 15 n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 3 av 15

4 Sammendrag Foam King Norge AS ved Olav Brå har gitt Norconsult AS i oppdrag å gjennomgå tilsendt dokumentasjon vedrørende radonmotstand for produktet FL Hensikten med gjennomgangen er å vurdere måleresultatene opp mot norske og internasjonale krav. I tillegg er vi bedt om å komme med en anbefaling mht. hvilken tykkelse produktet må legges ut i for å fungere som en radonmembran. I Norge er stiller ikke TEK10 spesifikke materialkrav, men krav til maksimal radonkonsentrasjon i bygninger basert på årsmiddelverdi. SINTEF Byggforsk har i sine retningslinjer for SINTEF Teknisk godkjenning satt noen kravverdier til radonmotstand for radonmembraner, men disse er basert på en annen prøvemetode enn den som nå blir en internasjonal standard. Kravene her og måleresultatet er derfor ikke direkte sammenlignbare. Våre vurderinger med beregninger etter tre forskjellige metoder gitt i [13] tilsier at FL 2000 med en målt radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s antas å ha en tilstrekkelig radonmotstand for de fleste forhold når den blir lagt ut i en tykkelse på minimum 100 mm. Retningslinjene gitt i EU-prosjektet Radon Prevention and Remediation, RADPAR, WP6, D15: Guidelines for the design and application of radon-proof courses [13] gjelder først og fremst for vanntette banevarer med en definert tykkelse. Det er derfor usikkert i hvilken grad retningslinjene vil gjelde for materialer som FL Spørsmålet er om radondiffusjonskoeffisienten, D, øker med tykkelsen for isolasjonsmaterialer som FL For å kunne fungere som en radonmembran, må også bl.a. produktets mekaniske egenskaper, tetthet mht. luft og dampdiffusjon, levetid, dets evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer vurderes. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 4 av 15

5 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN Foam King Norge AS ved Olav Brå har gitt Norconsult AS i oppdrag å gjennomgå tilsendt dokumentasjon vedrørende radonmotstand for produktet FL Hensikten med gjennomgangen er å vurdere måleresultatene opp mot norske og internasjonale krav. I tillegg er vi bedt om å komme med en anbefaling mht. hvilken tykkelse produktet må legges ut i for å kunne fungere som en radonmembran. 1.2 KORT OM PRODUKTET "Foam-LOK FL 2000 varmeisolasjon", FL 2000, produseres av Lapolla Industries Inc i Houston, Texas, USA og er en halvfast skumisolasjon som sprøytes på flater i tynne sjikt og som ekspanderer opp til ønsket tykkelse. Isolasjonen er en tokomponent blanding av aminer/katalysatorer og isocyanat. Ferdig installert har isolasjonen en densitet på ca. 35 kg/m 3 og en varmekonduktivitet, D, lik 0,025 W/(mK). Produktet har SINTEF Godkjenning nr [1] og det henvises til denne for dokumentasjon av andre egenskaper enn radonmotstand. 1.3 KORT OM RADON Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Naturlige radioaktive stoffer som uran, finnes i varierende konsentrasjoner i berggrunn og jordsmonn. Når uran henfaller, dannes nye radioaktive stoffer, deriblant radium og radon. Radon er en edelgass og har liten evne til å binde seg til faste stoffer. Det fører til at radon lett unnslipper materialer og frigjøres til luft. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø. Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Norge er blant de landene i verden med høyest radonkonsentrasjon i inneluft. Eksponering for radon øker faren for å utvikle lungekreft. Verdens helseorganisasjon har konkludert med at radon er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. Beregninger Statens strålevern har gjort, tyder på at 300 lungekreftdødsfall kan relateres til radon hvert år. Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; på jobb, på fritiden og hjemme i privat bolig. Fra Statens strålevern sine hjemmesider [2]. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 5 av 15

6 1.4 GENERELT BEHOV FOR TILTAK MOT RADON Radon trenger inn gjennom utettheter i konstruksjonen fra byggegrunnen, via kulverter eller grøfter, fra tomten eller fra tilkjørte masser. De høyeste radonkonsentrasjonene opptrer derfor normalt i nederste etasje og avtar med høyde over bakkenivå. Gjennomgående sjakter eller åpne romløsninger kan likevel transportere radon rundt i bygget og til flere etasjer. Helserisikoen forbundet med radon er også relatert til oppholdstiden i rom med forhøyede radonkonsentrasjoner. Det er derfor først og fremst radonkonsentrasjoner i oppholdsrom og arbeidslokaler som er relevante og som utløser behov for tiltak. Prinsipielt går radonsikring av nye bygninger ut på å: Begrense innstrømningen av radonholdig luft. Sikre inneklimaet gjennom god og riktig ventilasjon. Radonfaren er videre avhengig av grunnforholdene. Noen bergarter inneholder mer uran enn andre, noe som gir større risiko for inntrengning av radon. Enkelte typer alunskifer og granitter har spesielt høye konsentrasjoner av radium-226, se fig 1. Lett gjennomtrengelige som løsmasser som sand og grus gjør det lettere å transportere radongass effektivt fra store dyp. Dette gir også fare for et høyere radonnivå inne, selv i områder med lave konsentrasjoner av uran i grunnen. Figur 1: Forskjellige bergarter har forskjellige aktivitetskonsentrasjoner [3]. NGU har laget "aktsomhetskart for radon" og "alunskiferkart" for Østlandsområdet og er i ferd med å kartlegge større deler av landet, se [4]. Enkelte kommuner har utarbeidet egne kart basert på resultater fra målinger i bygninger. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 6 av 15

7 1.5 KRAV TIL RADONTILTAK I NORGE Byggteknisk forskrift, TEK10 [5], krever i 13-5, bl. a. følgende: (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m 3. (3) Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Preaksepterte løsninger for hvordan kravene kan bli oppfylt er gitt i: Veiledning til TEK10 [5] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging [6] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon i eksisterende bygninger [7] 1.6 RADONSPERRE/RADONMEMBRAN TEK10 krever i 13-5 (2) at alle bygninger for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. Veiledningen til TEK10 har ikke definert begrepet "radonsperre", men SINTEF Byggforsk anvisning [6] har følgende definisjoner: Radonsperre: Vegg- eller golvkonstruksjon med tilhørende tettedetaljer og -midler, herunder radonmembraner, med tilstrekkelig tetthet til å hindre inntrenging av radonholdig luft fra grunnen. Radonmembran: Fleksibelt belegg av for eksempel asfalt, plast eller gummi som skjøtes sammen til et luft- og diffusjonstett sjikt med tekniske egenskaper i henhold til godkjenningskriterier for SINTEF Teknisk Godkjenning. I anvisningen brukes begrepet "radonmembran" om diffusjonstette radonsperresjikt. Det åpnes dermed for at radonsperre kan oppnås med andre lufttette konstruksjoner enn ved bruk av en "radonmembran". 1.7 KRAV TIL DOKUMENTASJON Når det gjelder nødvendig dokumentasjon av egenskaper sier SINTEF Byggforsk anvisning [6] følgende: TEK10 krever at produktegenskaper av betydning for de grunnleggende kravene til byggverk skal være dokumentert før produktet omsettes og brukes. Produktegenskapene dokumenteres som regel i henhold til produktstandarder eller europeiske tekniske godkjenninger (ETA). Som nøytralt kontrollorgan utarbeider SINTEF slik dokumentasjon i form av SINTEF Teknisk Godkjenning og n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 7 av 15

8 SINTEF Produktsertifisering. Radonmembraner, radonbrønner og øvrige produkter beskrevet i denne anvisningen bør ha slik dokumentasjon. Kapittel 3 i TEK10 som omhandlet krav til produktdokumentasjon, ble 1. januar 2014 erstattet av "Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, FOR " [8] Forskriftens 10 Dokumentasjon av vesentlige egenskaper sier: Byggevarer som ikke er CE-merket skal ha slike egenskaper som, når byggevaren er forsvarlig benyttet, medvirker til at byggverk tilfredsstiller grunnleggende krav til: a) Mekanisk motstandsevne og stabilitet b) Brannsikkerhet c) Hygiene, helse og miljø d) Sikkerhet og tilgjengelighet ved bruk e) Vern mot støy f) Energiøkonomisering og varmeisolering g) Bærekraftig bruk av naturressurser Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i den grad de er nødvendig for vurdering av byggevarens egnethet til bruk i byggverk. Minst én egenskap skal alltid dokumenteres. Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. Det skal benyttes relevante beregnings- prøvings- eller klassifiseringsstandarder. Til tredje ledd sier Veiledningen til [8]: Vesentlige egenskaper skal dokumenteres i henhold til en tilfredsstillende teknisk spesifikasjon. En teknisk spesifikasjon er et dokument som fastsetter tekniske krav som en byggevare skal oppfylle. De tekniske spesifikasjoner som det er tale om her er forskjellig fra de harmoniserte tekniske spesifikasjonene fra byggevareforordningen, som er grunnlag for CE-merking. En tilfredsstillende teknisk spesifikasjon for ikke CE-merkede byggevarer kan være en nasjonal standard (både norske standarder eller standarder fra andre EØS-land), en teknisk godkjenning fra et tredjepartsorgan, eller produsentens egne tekniske spesifikasjoner. Produsentene skal i tillegg benytte relevante beregnings-, prøvings- eller klassifiseringsstandarder. På denne måten sikres det at standardiserte og dermed gjenkjennbare metoder benyttes ved fastsettelse av byggevarers egenskaper. Det finnes per i dag ingen nasjonale eller internasjonale krav eller standarder til radonsperrer eller radonmembraner. Det kravet vi har i Norge er at radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m 3. SINTEF Byggforsk utsteder Teknisk Godkjenning på radonmembraner basert på krav til egenskaper de har fastsatt. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 8 av 15

9 2 Vurdering av radonegenskaper 2.1 MÅLING AV RADONEGENSKAPER Radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 er dokumentert med rapport nr /2011 datert 22. november 2011 fra Det Tsjekkiske Tekniske Universitet i Praha (CTU) [9]. I følge rapporten er testen utført iht. en akkreditert metode K124/02/95. Testen er utført av Dr. ing. Martin Jiránek ved CTU. Tykkelsen på prøvestykkene varierte fra 37 til 48 mm. Rapporten fastslår at FL 2000 har en radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s. Usikkerheten ligger på ± 0, m 2 /s. Testresultatet er ikke videre vurdert i rapporten mht. egnethet i bruk som radonmembran. 2.2 SINTEF TEKNISK GODKJENNING Ved utarbeidelse av en Teknisk godkjenning setter Sintef Byggforsk som krav at radonmembranen skal prøves etter en SP-rutine [10] for å dokumentere egenskaper mht. radontetthet. Ved hjelp av denne rutinen måles radontransmisjonen og radonmotstanden. Utdrag av SINTEF Byggforsks krav [11] er vist i tabell 1: Tabell 1: SINTEF Byggforsks krav til radonmembraner [11] Egenskap Krav Enhet Radontransmisjon, P < 0, = m/s Radonmotstand (=1/P), Z = s/m Kravene gjelder for radonmembraner i alle tre bruksgrupper, dvs. i A, B og C. Kravene gjelder for godkjenning av membraner, men gir ingen absolutt sikkerhet for radoninntrengning. I en egen kommentar i tabellen står det "Ved høy konsentrasjon i grunnen vil flere tiltak enn radonmembran være nødvendig." Videre stiller SINTEF krav til en rekke andre egenskaper ved produktet. Noen egenskaper måles før og etter alkalisk aldring, men radonegenskapene er ikke blant dem. Lufttettheten måles spesielt ved NBI-metode 167/01 (ferdig konstruksjon). Der skal luftlekkasjene være < 5 l/min ved et differansetrykk på 30 Pa. SINTEF prøver og godkjenner bare banevarer som radonmembraner. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 9 av 15

10 2.3 RADPAR "Radon Prevention and Remediation", RADPAR, er et EU-prosjekt som ble gjennomført under EUs helseprogram i perioden Prosjektet ble ledet av Universitetet i Vest-Makedonia (UOWM). Statens strålevern (NRPA) var deltager i prosjektet sammen med en rekke institusjoner fra andre europeiske land. Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om radon og hvordan mennesker reagerer når de utsettes for radon. Målet var å, på sikt, redusere helserisikoen i befolkningen pga. radoneksponering. Prosjektets resultater og anbefalinger er publisert i en egen rapport [12]. Et av målene til prosjektet var å etablere felles målemetoder for radonkontroll og radonmotstand. Et av resultatdokumentene fra prosjektet gir retningslinjer for design og utførelse av radonmembraner [13]. Dette arbeidet har vært ledet av Dr. ing. Martin Jiránek ved CTU og utgangspunktet for arbeidet har vært den tsjekkiske metoden for måling av radondiffusjonskoeffisient, K124/02/95, se også pkt Man fant at mange laboratorier målte en radonmotstand, men at metodene varierte forholdsvis mye slik at resultatene ikke var sammenlignbare. RADPAR anbefaler at man måler radondiffusjonskoeffisienten, D, til materialer etter en felles, standardisert metode. Den metoden som anbefales som den beste, er den tsjekkiske, med noen modifikasjoner som man ble enige om under RADPAR-arbeidet. I arbeidet med å utvikle retningslinjene ble radondiffusjonskoeffisienten, D, målt på 360 forskjellige produkter. Man fant at resultatene varierte mye, men at de var som forventet, dvs. tette banevarer viste gode og jevne resultater, mens resultatene for malinger og belegg varierte mer og var generelt dårligere. Radondiffusjonskoeffisienten for vanntette banevarer som ofte benyttes som radonmembran (som f.eks. PVC- og asfaltmembraner) varierte fra til m 2 /s [13]. Retningslinjene fastslår at måling av radondiffusjonskoeffisienten, D, er en god metode for å måle radonmotstanden til et produkt. Produktets egenskaper som radonmembran er imidlertid også avhengig av en rekke andre faktorer som bl.a. mekaniske egenskaper, levetid, deres evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer. Utførelsen, hvordan underlaget er forberedt og hvor vanskelige detaljene er, vil også påvirke radonmotstanden til konstruksjonen. 2.4 ISO/DIS ISO/DIS : Measurement of radioactivity in the environment - Air: radon Part 10: Determination of the diffusion coefficient in waterproof materials using activity concentration measurement er høringsutkastet til en internasjonal standard for måling av radonmotstanden [14] til vanntette membraner. Utgangspunktet for høringsutkastet er den metoden som ble utviklet og anbefalt av RADPAR [13]. Standarden gjelder imidlertid bare for vanntette materialer slik som membraner basert på bitumen eller polymerer, men også andre vanntette belegg og malinger. Standarden sier at for porøse materialer, vil radondiffusjonen også være avhengig av porøsiteten og fuktinnholdet. ISO-standarden angir bare en målemetode og stiller ikke krav til maksimal diffusjonskoeffisient. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 10 av 15

11 2.5 VURDERING AV TESTRESULTATER FOR FL Generelt Utfra det som er redegjort for ovenfor, mener vi at testresultatene for FL 2000 som ble utført i 2011, er utført etter en anerkjent metode og ved et akkreditert laboratorium og må derfor anses å være pålitelige. I RADPAR's retningslinjer for radonmembraner [13] fastslår man at i flere europeiske land benytter man en form for radondiffusjonskoeffisient til å finne fram til effektive radonmembraner, men at man benytter denne parameteren på ulike vis. Man har funnet tre forskjellige måter å benytte denne parameteren: 1) Sette krav til en maksimumsverdi for radondiffusjonskoeffisienten, D. 2) Sette en minimumtykkelse, d, for en radonmembran, sett i sammenheng med radondiffusjonslengden, l, når denne er beregnet som l = (D/) 1/2. 3) Beregne nødvendig tykkelse til radonmembranen for hver bygning basert på radondiffusjonskoeffisienten, D, til membranen, radonkonsentrasjonen i grunnen og aktuelle bygningsparametere (ventilasjon, areal mot grunnen). I det følgende blir den målte radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 benyttet for å finne frem til en nødvendig tykkelse ved hjelp av de tre metodene nevnt ovenfor Metode 1 Den metoden SINTEF Byggforsk benytter for å vurdere radonmotstanden til et produkt, dvs. SPrutinen, er i prinsippet lik Metode 1, selv om testmetodene er litt forskjellige. I retningslinjene til RADPAR [12] står det at Norge er av de landene som benytter denne metoden. Resultatene er imidlertid ikke direkte sammenliknbare. Ved å forutsette at radondiffusjonskoeffisienten, D [m 2 /s], er lik radontransmisjonen, P [m/s], (se pkt. 2.2) multiplisert med tykkelsen, d [m], får vi følgende oppsett med krav til nødvendig tykkelse: P * d = D d = D/P d = (4, ) / ( ) = 0,0215 m Dvs. at for å tilfredsstille SINTEF Byggforsk krav til radontransmisjon, må FL 2000 legges ut i en tykkelse på minimum 21,5 mm. Nå ble imidlertid radondiffusjonskoeffisienten, D, til FL 2000 målt på prøver med en gjennomsnittlig tykkelse på 40 mm. Dersom antakelsen over skulle være riktig, dvs. at det var en lineær sammenheng mellom radontransmisjonen, D, og radondiffusjonskoeffisienten, P, ville et krav til D med utgangspunkt i SINTEFs krav til radontransmisjon være følgende: D = P * d ( ) * 0,04 = [m 2 /s] Dette er et høyere tall enn det som faktisk er målt og det viser at det ikke er noen lineær sammenheng mellom radontransmisjonen, D, og radondiffusjonskoeffisienten, P. Radondiffusjonskoeffisienten for vanntette banevarer som ofte benyttes som radonmembran (som f.eks. PVC- og asfaltmembraner) varierer fra til m 2 /s [13], se pkt Ved å sammenstille verdiene for de radonmembranene av samme type som har SINTEF Teknisk godkjenning, varierer radontransmisjonen, P, fra 0, til 2, m/s. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 11 av 15

12 I følge RADPARs retningslinjer [13] har Irland siden 1997 hatt et krav om at radondiffusjonskoeffisienten ikke skal overstige [m 2 /s]. Materialer med høyere radondiffusjonskoeffisient får da ikke brukes som radonmembran. I retningslinjene [13] mener man imidlertid at denne verdien heller burde være [m 2 /s] for membraner brukt til typiske eneboliger for å være mer konservativ uten å utelukke for mange produkter Metode 2 Dette er en metode hvor man sammenlikner tykkelsen til materialet med en radondiffusjonslengde, l. Denne lengden er avhengig av radondiffusjonskoeffisienten, D, og aktivitetskonstanten [h -1 ]. Konstanten lambda,, er her den inverse verdien av gjennomsnittlig levetid for radon, dvs. 0,00756 [h -1 ] [13]. Dette gir følgende oppsett: l = (D/) ½ l = [(4, ) / 0,00756)] ½ = 0,0143 m Radondiffusjonslengden sier da noe om hvor tykk materialet må være for at radioaktiviteten skal reduseres betraktelig på veien gjennom materialet. I Tyskland sier man at et materiale er radontett hvis tykkelsen er minst tre ganger tykkere enn radondiffusjonslengden. En slik betraktning gir en minimum tykkelse på: 14,3 mm * 3 = 42,9 mm I [13] fastslår man at dette er en mer konservativ metode enn Metode Metode 3 Denne metoden går ut på å beregne nødvendig tykkelse på radonmembranen basert på inndata spesifikk for hver enkelt bygning. Denne tilnærmingen er benyttet i Tsjekkia og Slovakia [13] og er basert på at radonmembranens oppgave er å begrense radontilførselen fra grunnen og inn i bygningen. Metoden er relativt komplisert og krever kjennskap til en rekke inndata. Metoden er detaljert beskrevet i [13] og skal ikke redegjøres for her. For å finne nødvendig tykkelse, d [m], på radonmembranen, setter man opp følgende likning, forutsatt at membranen er homogen: d l * arcsinh [ (α 1 * l * * C s ) / E lim ] l = radondiffusjonslengden [m], se Metode 2 i pkt Her er den 0,0143 m med utgangspunkt i den målte radondiffusjonskoeffisienten D for FL α 1 = sikkerhetskoeffisient som avhenger av grunnforholdene på stedet, settes til 7, 3 eller 2,1, = C s = avhengig av hvor permeable massene er. Her er 7 (meget permeable masser) og 2,1 (lite permeable masser). aktivitetskonstanten [h-1] til radon, se Metode 2 i pkt er 0,00756 h-1. radonkonsentrasjonen i grunnen [Bq/m 3 ] på stedet, se pkt Her er den variert mellom og Bq/m 3. E lim = [(C dif * V * n) / (A f + A w )] C dif = 10 % * C ref, der C ref er tillatt radonnivå inne i bygningen [Bq/m 3 ], dvs. 100 ev. 200 Bq/m 3, se pkt Her C ref satt til 100, dvs. C dif er 10. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 12 av 15

13 V = Bygningens interne volum [m 3 ] n = antall luftvekslinger per time [h -1 ] og må beregnes. Verdien sier noe om ventilasjonen i bygningen. TEK10 krever at gjennomsnittlig frisklufttilførsel minimum skal være 2,5 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene er i bruk og minimum 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 gulvareal når bygningen eller rommene ikke er i bruk. Lite ventilasjon er ugunstig mht. radon og derfor er 0,7 m 3 pr. time pr. m 2 valgt som utgangspunkt for beregningene. A f = Arealet av gulv mot grunn [m 2 ] A w = Arealet av vegger mot grunnen [m 2 ] Ut fra likningene over ser vi at når bygningens volum, V, er stort i forhold til gulv- og veggarealene mot grunnen, vil E lim bli stor. Nødvendig tykkelse, d, vil bli mindre jo større E lim blir. I [13] er kombinasjonen C s lik 10 kbq/m 3 og α 1 lik 7 brukt som minimalverdi og kombinasjonen C s lik 200 kbq/m 3 og α 1 lik 2,1 brukt som maksimalverdi. Simuleringer er utført med disse verdiene og med konstantene som er fastsatt over, som vi mener er konservative verdier, og med varierende bygningsstørrelser. Beregningene viser at når størrelsen på bygningen øker, vil nødvendig tykkelse legge seg på en verdi på ca. 15 mm for minimumsverdiene (C s og α 1 ). Ved små bygninger, vil nødvendig tykkelse være tilsvarende ca. 50 mm. Tilsvarende vil verdiene være henholdsvis 55 mm og noe under 100 mm for maksimumsverdiene. En lavere sikkerhetskoeffisient, α 1, gir lavere verdier. Denne metoden har vært i bruk i Tsjekkia siden 1996 slik at man der også har erfaring med hvordan den fungerer i praksis. I retningslinjene [13] fastslår man at veldig tynne membraner vil være lite praktiske i bruk selv om beregningen skulle tilsi det. Man fastslår også at anvendeligheten av membraner med en radondiffusjonskoeffisient i området m 2 /s vil være svært avhengig av bygningen og radonkonsentrasjonen i grunnen. Man mener videre at produkter med radondiffusjonskoeffisienter, D, over m 2 /s er for permeable til å kunne benyttes som radonmembraner, men her snakker man i utgangspunktet om vanntette banevarer med en definert tykkelse. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 13 av 15

14 3 Konklusjon 3.1 RADONMOTSTANDEN TIL FL 2000 Vi har i denne rapporten forsøkt å vurdere prøveresultatene til FL 2000 i forhold til gjeldende retningslinjer i Norge og i EU. Målet har vært å kunne beregne en nødvendig tykkelse som isolasjonen må legges ut i for å kunne ha en radonmotstand som tilfredsstiller kravene. I Norge stiller ikke TEK10 spesifikke materialkrav, men krav til maksimal radonkonsentrasjon i bygninger basert på årsmiddelverdi. SINTEF Byggforsk har i sine retningslinjer for SINTEF Teknisk godkjenning satt noen kravverdier til radonmotstand for radonmembraner, men disse er basert på en annen prøvemetode enn den som nå blir en internasjonal standard. Kravene her og måleresultatet er derfor ikke direkte sammenlignbare. Våre vurderinger med beregninger etter tre forskjellige metoder gitt i [13] tilsier at FL 2000 med en målt radondiffusjonskoeffisient, D, på 4, m 2 /s antas å ha en tilstrekkelig radonmotstand for de fleste forhold når den blir lagt ut i en tykkelse på minimum 100 mm. Retningslinjene til RADPAR [13] gjelder først og fremst for vanntette banevarer med en definert tykkelse. Det er derfor usikkert i hvilken grad retningslinjene vil gjelde for materialer som FL Spørsmålet er om radondiffusjonskoeffisienten, D, øker med tykkelsen for isolasjonsmaterialer som FL For å kunne fungere som en radonmembran, må også bl.a. produktets mekaniske egenskaper, tetthet mht. luft og dampdiffusjon, levetid, dets evne til å lage lufttette, varige skjøter og gjennomføringer vurderes. 3.2 GENERELLE KRAV TIL UTFØRELSE Brukt som radonmembran vil FL 2000 bare være en del av konstruksjonen som skal fungere som radonsperre. Det er derfor viktig å ha fokus på hele konstruksjonen og at den skal være lufttett. Bl.a. må det være fokus på: Prosjektering av overganger og ev. andre detaljer (kulverter, gjennomføringer). Nøyaktig bearbeiding av underlaget. En utførelse som hindrer skader i membran/sperre. Tetting av overganger og gjennomføringer. Tilkjørte masser bør ha lav radonavgivelse. Utdypende anbefalinger finnes i SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging [6]. n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 14 av 15

15 4 Referanser [1] SINTEF Teknisk Godkjenning nr for "Foam-LOK FL 2000 varmeisolasjon", utstedt , gyldig til [2] Statens strålevern: [3] Norges geologiske undersøkelser, NGU: [4] Norges geologiske undersøkelser, NGU: [5] Byggteknisk forskrift, TEK10, og Veiledning til TEK10: [6] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon ved nybygging, publisert juni 2013 [7] SINTEF Byggforsk anvisning Sikring mot radon i eksisterende bygg, publisert november 2011 [8] "Forskrift om omsetning og dokumentasjon av produkter til byggverk, FOR " [9] Czech Technical University in Prague, CTU, Test report no /2011, Radon diffusion coefficient of the foam insulation FL-2000 carried out in accordance with the method K124/02/95, Praha, [10] SP-metode, Test of Radon Transmission according to SP method 3873, mottatt av SP v/ Linda Ikatti, [11] Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning for radonmembraner, mottatt av Foam-King v/ Olav Brå, [12] RADPAR: Radon Prevention and Remediation, The RADPAR Recommendations, [13] RADPAR: Radon Prevention and Remediation, RADPAR WP6, D15: Guidelines for the design and application of radon-proof courses, Martin Jiranek, , [14] DRAFT ISO/DIS : Measurement of radioactivity in the environment - Air: radon Part 10: Determination of the diffusion coefficient in waterproof materials using activity concentration measurement, mottatt av Foam-King v/ Olav Brå, n:\514\34\ \4 resultatdokumenter\41 rapporter\rapport radon fl-2000_00.docx Side 15 av 15

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system 001 GRUNN Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør radonsystemet Komplett radonsperre system Grunn Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperrene med tilbehør

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning

Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Side 1 av 6 Utstedt: 04.11.1999 Revidert: 04.04.2016 Prosjektleder: Marius Kvalvik Retningslinjer for SINTEF Teknisk Godkjenning Radonmembraner 1. Generell orientering om SINTEF Teknisk Godkjenning Generell

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus System Platon RadonStop 400 5:220 April 2005 Radon- og fuktsperre for gulv og grunn Tørre og sunne hus Radon Stop Sikker og effektiv radonbeskyttelse! Radon og helsefare Helsefare tilknyttet radon har

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

NORTETT RMS 3500. Grunn. Grunn

NORTETT RMS 3500. Grunn. Grunn Monteringsråd NORTETT RMS 3500 Grunn Grunn AUGUST 2014 Generelt Nortett RMS 3500 radonmembran er en SBS modifisert bitumen membran med en polyester armert stamme. Nortett RMS 3500 benyttes til beskyttelse

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Infrastruktur Uponor Radon System for industri nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Radon System for industri Vi tar helse-trussel på alvor Norge har meget høy konsentrasjon av radongass

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg

Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Informasjon om ordning for SINTEF Teknisk Godkjenning av minirenseanlegg Willy Røstum Thelin Seniorforsker,, Vann og Miljø Avløpskonferansen 2016 Ås, 24.05.2016 1 Innhold Hva innebærer CE merking av byggevarer?

Detaljer

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner

Forskrift om dokumentasjon av byggevarer Definisjoner Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 Definisjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 28.08.2015 2 Definisjon Autorisert representant Byggevare Byggesett Byggevareinfo.no

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RadonStop 400

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RadonStop 400 SINTEF Certification Nr. 2387 Utstedt: 17.02.2005 Revidert: 21.01.2011 Gyldig til: 01.07.2011 Side: 1 av 5 1. Innehaver av godkjenningen Isola as Fabrikk Platon 3678 Notodden Tlf.: 35 57 57 00 Fax.: 35

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RMB 400 Radonsperre

SINTEF Byggforsk bekrefter at. RMB 400 Radonsperre SINTEF Byggforsk bekrefter at RMB 400 Radonsperre SINTEF Certification Nr. 2397 Utstedt: 01.04.2004 Revidert: 16.07.2009 Gyldig til: 16.07.2014 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Icopal Radonsystemer Januar 2012

Icopal Radonsystemer Januar 2012 Icopal Radonsystemer Januar 2012 -sikker i grunnen ICOPAL Radonmembraner og tilbehør sikrer en effektiv tetting mot gass og fukt fra grunnen PRODUKTOVERSIKT Base Radonsperre Blackline 1000 Radonsperre

Detaljer

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Blackline 1000 Radonsperre

SINTEF Byggforsk bekrefter at. Blackline 1000 Radonsperre SINTEF Byggforsk bekrefter at Blackline 1000 Radonsperre SINTEF Certification Nr. 2396 Utstedt: 01.04.2004 Revidert: 16.07.2009 Gyldig til: 16.07.2014 Side: 1 av 5 tilfredsstiller krav til produktdokumentasjon

Detaljer

Sika Norge AS. Sika Norge er: Sertifisert i hht. ISO 9001-2000 (produksjon) og ISO 14001 (miljø) Medlem i Materialretur og STARTBANK Medlem i NOBB

Sika Norge AS. Sika Norge er: Sertifisert i hht. ISO 9001-2000 (produksjon) og ISO 14001 (miljø) Medlem i Materialretur og STARTBANK Medlem i NOBB Sika Radon Program Sika Norge AS Denne brosjyren gir deg en god oversikt over radon beskyttende produkter fra Sika Norge. Dersom du ønsker mer informasjon om et fagområde eller et produkt, ber vi deg ta

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering 001 Grunn Monteringsråd radonkomplett50 Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. radonsperre 4 x 12,5 m 111 352 lim delta Than 310 ml 110 489 klebebånd Butyl 25 x 2 mm x 22,5 m 111

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

520.706. Byggforskserien. Sikring mot radon ved nybygging Byggdetaljer juni 2013. 0 Generelt. 1 Bakgrunn. 2 Forskriftskrav i TEK10

520.706. Byggforskserien. Sikring mot radon ved nybygging Byggdetaljer juni 2013. 0 Generelt. 1 Bakgrunn. 2 Forskriftskrav i TEK10 Byggforskserien Sikring mot radon ved nybygging Byggdetaljer juni 2013 520.706 0 Generelt 01 Innhold TEK10 angir krav som i praksis innebærer at de fleste nybygg må ha radonmembran og radonbrønn, se fig.

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering MONTERINGSRÅD RADONSPERRE SYSTEMET GRUNN GRUNN Radonsperre systemet generated at BeQRious.com For å redusere radoneksponering er du helt avhengig av å montere radonsperren korrekt. Les igjennom hele monteringsanvisningen

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? radon- og fuktsperre Myk og elastisk for enkel legging Transparent

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

MONTERINGSRÅD 001 GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet SEPTEMBER 2011. For å redusere radoneksponering

MONTERINGSRÅD 001 GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet SEPTEMBER 2011. For å redusere radoneksponering MONTERINGSRÅD RADONSPERRE SYSTEMET 001 GRUNN Radonsperre systemet 001 GRUNN For å redusere radoneksponering er du helt avhengig av å montere radonsperren korrekt. Les igjennom hele monteringsanvisningen

Detaljer

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN Oldroyd membraner produsert av myk PP (TPO) gir en optimal løsning for radonsikring. Vi har tilpassede membraner for både bruksgruppe A og B. Oldroyd RMA Radontett

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Bioetanolpeiser/dekorasjons

Bioetanolpeiser/dekorasjons Bioetanolpeiser/dekorasjons peiser Risiko og manglende produktdokumentasjon Bekymringsmeldinger IMPORTØRSEMINARET 20.04.10 Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT TYPER AV BIOETANOLPEISER

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket

Agenda. Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? 07.04.2014. 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon. 2. Krav til byggevarer som er CE merket Produktdokumentasjon Er CE merking godt nok? MARTIN STRAND, DIREKTORATET FOR BYGGKVALITET 03.04.2014, Mastemyr, Våtromsdagene Agenda 1. Om ny forskrift om byggevaredokumentasjon 2. Krav til byggevarer

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t MÅLEPROSEDYRE 2015 FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager 2015 Fastsatt av Statens strålevern 1.7.2015 Illustrasjon forside: Statens

Detaljer

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C

262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C 262.20.06 RADONMEMBRAN BRUKSKLASSE A, B, C Postnr NS-kode/tekst Enhet Mengde Pris Sum 262.20.06 RADONMEMBRAN - GENERELT Radonmembran legges i forskjellige nivåer og navngis med bruksgruppe A, B eller C.

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Innholdsfortegnelse 1. Innledning 7 1.1 Radon som nasjonal utfordring 7 1.2 Strategisk

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t 2013 MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i boliger 2013 Fastsatt av Statens strålevern 22.11.2013 4 INNHOLD Innhold... 5 1. Innledning... 6 2. Formål...

Detaljer

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave).

Detaljer

Jackon Radonsperre system

Jackon Radonsperre system Monteringsanvisning Jackon Radonsperre system G R U N N Tilfredsstiller byggeforskriftenes krav til tiltak mot radon Sunt og trygt inneklima Gjennomtestet og godkjent system Ingen krav til sertifisering

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK VURDERING AV POTENSIELL GRUNNFORURENSNING OG RADON

KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK VURDERING AV POTENSIELL GRUNNFORURENSNING OG RADON NY VIDEREGÅENDE SKOLE OG NY IDRETTSHALL I LYSTLUNDEN NORD GNR/BNR 125/335 OG DEL AV GNR/BNR 125/307 MED FLERE I HORTEN KOMMUNE DETALJREGULERING MED KONSEKVENSUTREDNING KU VEDLEGG 05, NOTAT MILJØTEKNISK

Detaljer

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon

En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Byggevaredagen 2013-04-24 En orientering om ordninger og hva de innebærer om produktdokumentasjon Trond Ramstad, Hans Boye Skogstad, Terje Jacobsen 1 Innhold CPR - Construction Products Regulation Byggevareforordningen

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Icopal Radonsystemer April 2013

Icopal Radonsystemer April 2013 Icopal Radonsystemer April 2013 -sikker i grunnen 2 Radon er problemet ICOPAL Radonsystemer - sikker i grunnen Usynlig og luktfri radioaktiv gass Den finnes nesten overalt, i grunnen, luften og vannet.

Detaljer

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare?

EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? EUs byggevareforordningen Får vi vite hvilket avfall vi får når vi kjøper en byggevare? MATHIEU VEULEMANS 95, Byggavfallskonferanse 5, Oslo Kongressenter Presentasjon Hva er byggevareforordningen? Hva

Detaljer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer

Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.07.2016 Del III Grunnleggende regler om produktdokumentasjon av byggevarer Innledning

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? Hva er radongass og hvordan påvirker den deg? Byggegrunnen

Detaljer

ICOPAL Radonsystemer Januar 2015

ICOPAL Radonsystemer Januar 2015 ICOPAL Radonsystemer Januar 2015 Produktoversikt og leggeveiledning Usynlig og luktfri radioaktiv gass Radon finnes nesten overalt; i grunnen, luften og vannet. Den er usynlig, luktfri og helsefarlig.

Detaljer

III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket

III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 07.01.2016 III. Krav til byggevarer som ikke er CE-merket Innledning Kapittel III inneholder krav om dokumentasjon

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Ny plan- og bygningslov

Ny plan- og bygningslov Ny plan- og bygningslov Konsekvenser for utleiebransjen Ass. direktør Gustav Pillgram Larsen STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Tidsløp for plan- og bygningsloven 12. februar 2009: Kommunalkomiteen avgir innstilling

Detaljer

MONTERINGSRÅD. grunn NORTETT RMS 800 RADONMEMBRAN. grunn

MONTERINGSRÅD. grunn NORTETT RMS 800 RADONMEMBRAN. grunn MONTERINGSRÅD NORTETT RMS 800 RADONMEMBRAN grunn grunn APRIL 2013 Generell informasjon Nortett RMS 800 er produsert i myk og fleksibel polypropylen (TPO) som er et sterkt og miljøvennlig materiale. Membranen

Detaljer

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget?

boliger Byggebransjens våtromsnorm m.m- har det betydning for kontrollomfanget? Uavhengig kontroll våtrom- Iht. veiledningen til uavhengig kontroll Krav til KS rutiner og sjekklister hos ansvarlige utførende Kontroll av produksjonsunderlag (prosjektering) Kontroll på byggeplass, hva

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon

Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge. JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Implementering av EUs nye byggevareforordning i Norge JANNEKE SOLEM 06.03.2012, Kontakt- og informasjonsmøte om produktdokumentasjon Jeg skal snakke om: Hva er en forordning Tidsplan for implementering

Detaljer

Geomembraner for å skape tette løsninger mot jord

Geomembraner for å skape tette løsninger mot jord Geomembraner for å skape tette løsninger mot jord www.geosyntia.no Hvordan fungerer geomembraner I mange konstruksjoner er det behov for å etablere tette sjikt for å forhindre at vann eller gasser flytter

Detaljer

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo ntl@bnl.no www.trevare.no CE-merking av byggevarer Utgave desember 2013 Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Trappemanualen er

Detaljer

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09

Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker. Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Det hjelper ikke om detaljen er lekker når den lekker Ingeniørfokus på bygningsdetaljer og konseptuelle løsninger NAL kurs 2013-04-09 Pål Kjetil Eian RIF-godkjent rådgiver i Bygningsfysikk Seksjonsleder

Detaljer

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang

INNSPILL TIL TEK17. Innledning. Detaljert gjennomgang INNSPILL TIL TEK17 Innledning Det er flere forhold som må inkluderes i prosessen mot ny TEK. Struktur og detaljgrad må gjennomgås, samt forholdet mellom mål, funksjonskrav og ytelseskrav. For å redusere

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Godkjenning av minirenseanlegg i Norge Norsk Vannforenings fagtreff, UMB på Ås, 23. februar 2009 PRODUKTDOKUMENTASJON En plikt Søren Tybring Haug Rådgiver STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hensikt med krav

Detaljer

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo

Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo ntl@bnl.no www.trevare.no CE-merking av byggevarer Utgave 28. juni 2013 Utgiver: Norsk Trevare, Boks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo Trappemanualen er

Detaljer

EN 15651-1:2012 EN 15651-4:2012 ETAG 026 del 3:2011 YTELSESERKLÆRING (DECLARATION OF PERFORMANCE) Sikasil -670 Fire

EN 15651-1:2012 EN 15651-4:2012 ETAG 026 del 3:2011 YTELSESERKLÆRING (DECLARATION OF PERFORMANCE) Sikasil -670 Fire EN 156511:2012 EN 156514:2012 ETAG 026 del 3:2011 14 YTELSESERKLÆRING (DECLARATION OF PERFORMANCE) Sikasil 670 Fire 02 05 04 03 0000 000 106 1104 1. Produkttype: Entydig identifikasjonskode for produkttypen:

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Dokumentasjonskrav for byggevarer. MATHIEU VEULEMANS 16.09.2013, Virke Bygg og Anlegg, dokumentasjon i handel med byggevaren

Dokumentasjonskrav for byggevarer. MATHIEU VEULEMANS 16.09.2013, Virke Bygg og Anlegg, dokumentasjon i handel med byggevaren Dokumentasjonskrav for byggevarer MATHIEU VEULEMANS 16.09.2013, Virke Bygg og Anlegg, dokumentasjon i handel med byggevaren Hva skal jeg snakke om? 1. Hva slags dokumentasjon vi krever 2. Hva betyr CE-merking?

Detaljer

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Avdeling for miljørettet helsevern Askøy kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. SAMMENDRAG:... 4 2. INNLEDNING...

Detaljer

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel

Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking. MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel Ny byggevareforordning (CPR) og krav til CEmerking MATHIEU VEULEMANS 07.11.13 Norsk Ståldag, Grand Hotel Hva jeg skal snakke om 2 Byggevareforordningen Hovedtrekk Obligatorisk CE-merking og ytelseserklæring

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD

Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Detaljprosjektering regelverk og prinsipper VIDAR STENSTAD Byggverkets livsløp - de ulike fasene E Endringer A Brann- sikkerhets- strategi B Detalj- prosjektering C U6ørelse D Bruk A: Brannsikkerhetsstrategi

Detaljer

CE-merking av byggevarer. Ivar H. Hansen, Norsk Trevare

CE-merking av byggevarer. Ivar H. Hansen, Norsk Trevare CE-merking av byggevarer Ivar H. Hansen, Norsk Trevare Krav fra EU i Byggevareforordningen Tidligere Byggevaredirektivet. Mulighet for nasjonale tilpasninger, og uten krav om CE-merking I Norge. Nå Byggevareforordningen.

Detaljer