Kunnskapsgrunnlaget 2011

Transkript

1 regional planstrategi Kunnskapsgrunnlaget 2011 Karlsøy Skjervøy Kvænangen Lyngen Tromsø Nordreisa Kåfjord Berg Lenvik Torsken Dyrøy Harstad Kvæfjord MÅL VISJON PROGRAM SPLAN HANDLING T EMEN REGL ELEV RÅD ET Balsfjord Tranøy Bjarkøy Ibestad Sørreisa Målselv Salangen Lavangen Gratangen Skånland Bardu Storfjord

2 Kunnskapsgrunnlag for Troms Fylkestinget i Troms vedtak i sak 64/11: 1. Fylkestinget i Troms sier seg enig i at Kunnskapsgrunnlaget legges til grunn for det videre arbeidet med regional planstrategi i Troms fylke. 2. Fylkestinget i Troms ber om at arbeidet med regional planlegging følges opp med sak til fylkestinget om regional planstrategi høsten

3 Nordområdene Utnytting av bevaring av naturressurser Geopolitikk Språk og kultur Kompetanse og teknologiske løsninger Transportinfrastruktur Kultur Kulturbruken er sosialt ulikt fordelt Opprettholde bredden Møteplasser som tilfredsstiller dagens krav Ta vare på og utvikle frivillig sektor Videreutvikle kulturkompetansen Utdanning, forskning og innovasjon Forskjeller i utdanningsnivå Etterspør kompetanse innenfor høyere teknisk og merkantil utdanning Økning i spesialundervisning Frafall i videregående opplæring Lærlingeplasser Fleksibel fagskoleutdanning Internasjonalisering i utdanningen Kompetansearbeidsplasser i distriktene Lav andel næringslivs-fou Lav FoU-basert innovasjon Svak kommersialisering av FoU Praksisnær forskning og utdanning tilgang spesialisttjenester i tannhelsetjenesten Utfordringer i Troms Demografi Sentralisering Eldrebølge Stor omsorgsmengde i distriktene Andel unge distriktskvinner Negative flyttetall i distriktene Næring og sysselsetting Kompetanse og rekruttering Infrastruktur Spredt bosetting By vs omland Små bedrifter struktur på næringsliv Nedbygging i primærnæringene Risikovillig kapital Samferdsel Knytte sammen vekstregioner Vegstandard og trafikksikkerhet Byutfordringer Fra bil til kollektivtransport Tilrettelegging gang- og sykkel Pålitelige rammer for næringstransporter Knutepunktkapasitet Klima, energi og ressursforvaltning Klimatilpasning Energieffektivisering Utslippsreduksjon Utslippsøkning fra transport Fornybar energi vind og småkraftverk Bærekraftig ressursforvaltning Vannforvaltning Arealforvaltning, natur og friluftsområder Udatert og mangelfullt planverk Arealkonflikter: I strand og kystsone Knyttet til reindrift Knapphet på jord i landbruket Manglende kartlegging av areal Forretningsarealer Sikring av friluftslivsområder og inngrepsfrie naturområder Folkehelse og levekår Sosiale helse- og tannhelseforskjeller Økning i psykiske lidelser Økning i livsstilsykdommer Sosialhjelp Skader, ulykker og vold Levevaner 3

4

5 Innhold 1. INNLEDNING... 9 Regional planstrategi for Troms... 9 Nasjonale forventninger... 9 Regional utvikling Troms i lys av Nordområdeperspektivet Hva gjør Troms i forhold til den nye interessen? Utviklingstrekk med muligheter og utfordringer DEMOGRAFI Befolkningsutvikling i Troms Sør-Troms Midt-Troms Tromsøregionen Nord-Troms Befolkningssammensetning og utvikling Gjennomtrekk - mobilitet Innvandring FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Sosial ulikhet i helse Helse Levealder Psykiske lidelser Overvekt, fedme og diabetes Tannhelse Ungdoms helse Samisk helse Levekår og sosiale forhold Inntekt, sosialhjelp og søknad om kommunal bolig Sykefravær Uføretrygd Arbeidsledighet Utdanning Barnevern Levevaner Fysisk aktivitet Tilrettelegging for fysisk aktivitet Kosthold

6 Tobakk Rusmidler Deltakelse, universell utforming og sosialt nettverk Skader og ulykker Folkehelse- og levekårsutfordringer i Troms KLIMA, ENERGI OG RESSURSFORVALTNING Klima og energi Utslipp av klimagasser i Troms Energibruk i Troms Fornybar energi Klimatilpasning Naturforvaltning og forurensing Innlandsfisk og vilt Vann og vassdragsnatur Forurensning av vann AREALFORVALTNING, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Arealknapphet og arealutfordringer Arealformål Jordbruk Skogbruk Reindrift Forsvar Forretningsarealer Kulturminner Landskap og arealbruk Det bygde landskapet og offentlige rom Strand- og kystsone Friluftslivsområder Kartlegging og sikring av friluftsområder Naturområder Nasjonalparker og landskapsvernområder Inngrepsfrie naturområder (INON) NÆRING OG SYSSELSETTING Forsvarets tilstedeværelse i Troms Faktatall - sysselsetting og arbeidsmarked i Troms Sysselsetting Sysselsetting i primærnæringene og offentlig tjenesteyting

7 Næringstetthet Kvinnelige og mannlige selvstendig næringsdrivende Nyetableringer og nyetableringsrater Sysselsatte i nye foretak KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Arbeidsmarkedet i Troms Yrkesdeltakelse Flere eldre i arbeidsstyrken og uførepensjonister Pendling Næringene i Troms Generelle utfordringer for alle næringer Innovasjonsinfrastruktur Landbruk Reindrift Skogbruk Fiskerinæringen Fiskeriene Fiskeindustri Havbruk Reiselivsnæringen Mineraler Petroleum Bioteknologi Kulturnæring UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON Dagens utdanningsnivå Grunnopplæringen Tilpasset opplæring og spesialundervisning Gjennomføring i videregående opplæring Læreplasser Fagskoleutdanning Internasjonalisering Entreprenørskap i utdanningen Høyere utdanning i Troms Forskningsdrevet innovasjon og utvikling Tannhelsetjensetens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) KULTUR

8 Møteplasser Anlegg for idrett og fysisk aktivitet Kunst- og kulturinstitusjoner Bibliotek Idretts- og kulturarrangementer Frivillighet og deltakelse Kompetansebehovet SAMFERDSEL Innledning Infrastrukturutfordringer i Nordområdet Regional utvikling - samferdselsutfordringer Reisevaner og byutfordringer Utfordringer byer i Troms Kollektivtransport Passasjerutvikling Rutetilbud Kollektivtransport og Reiseliv Utfordringer og muligheter for kollektivtilbudet i Troms Infrastruktur Trafikksikkerhet: Ulykkesbildet og utvikling Rassikring - utfordringer Riksveg - utfordringer Fylkesveg - utfordringer Gang- og sykkel Luftfart Sjøfart - havn og farled Utfordringer Jernbane Utfordringer Vedlegg 1 Kapitelvis kildeoversikt Vedlegg 2 Figurliste

9 1. INNLEDNING I dette dokumentet presenteres kunnskapsgrunnlaget til den regionale planstrategien for Troms. Det redegjøres for nåsituasjonen, viktige utviklingstrekk, samt muligheter og utfordringer i Troms innenfor flere ulike områder fordelt på ni kapitler; demografi; folkehelse og levekår; klima, energi og ressursforvaltning; arealforvaltning, natur- og friluftsområder; næring og sysselsetting; utdanning, forskning og innovasjon; kultur; og samferdsel. Dokumentet danner grunnlaget for utarbeiding av den regionale planstrategien for Troms. Regional planstrategi er det nye overordna styringsdokumentet på fylkeskommunalt nivå, og det eneste som skal godkjennes av Kongen. Regional planstrategi for Troms Regional planstrategi er ikke et plandokument, men et verktøy for å ta stilling til hvilke regionale planspørsmål som det nyvalgte fylkestinget i Troms ser som viktig å arbeide med. Den regionale planstrategien skal inneholde en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides i Troms i denne fireårsperioden. Hensikten med regional planstrategi er at den skal fremme helhetlig regional utvikling og gjøre planleggingen mer forpliktende og målrettet. Med utgangspunkt i foreliggende kunnskapsgrunnlag skal det gjennom arbeidet med regional planstrategi stimuleres til en politisk debatt om hva som er viktige utfordringer og utviklingsmuligheter, og hva som bør prioriteres for å få til den utviklingen som ønskes i Troms fylke. Regional planstrategi har også som hensikt å legge til rette for et forpliktende samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene, regional stat samt berørte organisasjoner og institusjoner aktører ved at de ulike aktørene deltar i å prioritere hvilke planer som er nødvendig å utarbeide, og fastsetter hvem som deltar i samarbeidet om å utarbeide planene. Nasjonale forventninger Et utgangspunkt for utarbeidelse av den regionale planstrategien og kunnskapsgrunnlaget er de nasjonale forventningene til kommunal og regional planlegging som forelå 24. juni De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføring av gjeldende nasjonal politikk. Forventningsdokumentet omfatter seks hovedtema: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskapning og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Utarbeidelse av regional planstrategi innebærer en arena for dialog og samhandling mellom flere aktører om utfordringer og gjensidige forventninger. I tillegg til nasjonale forventninger er derfor lokal erfaring og kunnskap av avgjørende betydning for å komme fram til en felles 9

10 forståelse og enighet om hva som er hovedutfordringene i fylket, og hvilke ufordringer som bør prioriteres. I Troms ser man viktigheten av å fremheve betydningen av Troms fylkes beliggenhet i nord sett i lys av Nordområdesatsingen. Regional utvikling Regional utvikling er samfunnsbygging i bred forstand. Til grunn for utvikling ligger et dynamisk samspill mellom det som skjer i sivilsamfunnet, det som skjer i den politiske sfære, i kunnskaps- og kompetansesystemene og i næringslivet. Befolkningens helse er blant samfunnets viktigste ressurs, og folkehelseutviklingen er sentralt. Utviklingen av næringer er ofte avhengig av et tett samspill med politiske og offentlige systemer, men også at lokalsamfunnene de opererer i har tilstrekkelig med ressurser i form av gode tilbud (fra vugge til grav) og sosiale trivselsmekanismer eksempelvis stimulering av frivillig sektor. Forsknings- og utdanningssystemene er også en svært viktig aktør, både som tilbyder av kompetanse, men også som partner i utviklingsprosessene. Det er koplingen mellom de ulike samfunnsaktørene, næring, politikk, forskning/utdanning, kultur og sivilsamfunn, som danner grunnlaget for regionale innovasjonssystemer og det er derfor viktig å fokusere på helheten i den regionale utviklingen. Troms i lys av Nordområdeperspektivet Troms har en sentral geografisk beliggenhet i nordområdene, en del av verden som i senere år har fått økt oppmerksomhet grunnet store energi og marine ressurser, klimaendringer og derav muligheter for økt økonomisk aktivitet. Stikkord her er energiutnyttelse, fiskeri, forskning og skipsfart. Utviklingen i den geopolitiske situasjonen, der spenningsfeltene i nord er svekket etter avslutningen av den kalde krigen har åpnet opp for økt økonomisk aktivitet i nordområdene og tettere samarbeid på tvers av landegrensene. Den historiske avklaringen av delelinjen i Barentshavet og Polhavet mellom Norge og Russland, som trådte i kraft i juli 2011, er den siste i rekken av politiske tilnærminger som har bedret forholdet mellom Norge og vårt store naboland i øst. Samtidig har nye teknologiske løsninger og til en viss grad klimaendringer åpnet for en større grad av ressursutnyttelse, også i nye deler av nordområdene. Regjeringen Stoltenberg ser nordområdene som Norges viktigste strategiske satsningsområde i årene fremover. Det overordnede målet med nordområdesatsningen er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene gjennom økt internasjonalt samarbeid og ressursutnyttelse, miljøforvaltning og forskning. Regjeringens nordområdestrategi ble lagt frem 1. desember 2006 og ble senere fulgt opp av Nye byggesteiner i nord den 12. mars 2009, der planer for nordområdesatsningen de neste årene ble presentert. Den innebærer at nordområdesatsningen skal bidra til suverenitetshevdelse, bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser og at nordområdestrategien skal sikre at områdets strategiske plassering utnyttes til fellesskapets beste og at de naturgitte fortrinnene i Nord- Norge utnyttes for å styrke vekstkraften og verdiskapingen i landsdelen og landet som helhet. Det er også en økende interesse omkring nordområdene og Arktisk internasjonalt. Flertallet av medlemslandene av Arktisk Råd har vedtatt egne strategier for Arktis. Samtidig som EU nå er i gang med å utarbeide en ny arktisk strategi. 10

11 Hva gjør Troms i forhold til den nye interessen? Troms ligger strategisk plassert med tanke på kommunikasjon, handel, samferdsel og ressursutnytting og fylkets beliggenhet i nordområdene har både en regional, nasjonal og internasjonal dimensjon ved seg. Fylket ligger midt i Nord-Norge, med fylkesgrense til Finnmark i nord og Nordland i sør. I tillegg har fylket grense til Lapplands län i Finland og Norrbottens län i Sverige. Nærheten til Nordvest-Russland er i geografisk målestokk kort. Det er viktig sett fra Troms ståsted å ha fokus på at nordområdesatsningen skal sikre velferd og sysselsetting i nord. I dette perspektivet er internasjonalt samarbeid og engasjement viktig. Deltakelse i internasjonale nettverk og organisasjoner gir mulighet til sterkere politisk påvirkning og mulighet til å diskutere felles problemstillinger og kan være et incitament til egen politikkutforming. Gjennom grenseoverskridende samarbeid og deltakelse i internasjonale prosjekter kan en oppnå merkbar regional utvikling i eget fylket og ikke minst tilføre fylkets aktører ny kompetanse og nye innovative ideer og løsningsforslag. Det internasjonale engasjementet i Troms fylke strekker seg fra regionapolitisk samarbeid over grensene i nord til konkrete grenseoverskridende prosjekter innen tema som forskning, urfolk, kultur, helse, utdanning, næringsliv og samferdsel. Fylkeskommunen og en rekke kommuner har vennskaps- og samarbeidsavtaler mellom kommuner og tilsvarende både i våre naboland og i andre deler av verden. Med økt fokus på nordområdene og større muligheter for økonomisk aktivitet er Barentsregionen og Nordkalotten en naturlig arena for mye av det internasjonale samarbeidet i Troms. I tillegg betyr selvsagt den geografiske nærheten og felles utfordringer og muligheter noe, når grenseoverskridende samarbeid i nord inngås. Barentssamarbeidet, slik det har utviklet seg siden Kirkenes erklæringen i 1993 er basert på folk-til-folk samarbeid og skjer både gjennom formelt etablerte politiske institusjoner, som Barentsregionråd og Nordkalottrådet og gjennom prosjektsamarbeid og felles tiltak innenfor ulike sektorer for å løse felles utfordringer og utnytte felles muligheter. Av de internasjonale avtaler som Norge har inngått står EØS-avtalen i en særstilling når det gjelder omfang og innvirkning på samfunns- og politikk utforming i Norge. EØS avtalen er en avtale av internasjonalt format som spiller inn på både kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå. EØS- avtalen innebærer at alle aktører i Norge har tilgang til det indre marked på lik linje med EU-medlemmer. Samtidig medfører avtalen at EUs lovgivning og politikk har stor innvirkning på blant annet rammebetingelsen for norsk næringsliv, offentlige anskaffelser, teknisk sektor, miljøbestemmelser, offentlige foretak og arbeidsliv. Gjennom politisk deltakelse i internasjonale nettverk og organisasjoner er Troms med og påvirker politikkutformingen i EU. Videre har norske aktører anledning å delta i en rekke av EUs programmer for territorielt samarbeid og programsamarbeid innenfor enkeltsektorer. I tillegg til dette viser utviklingen av EUs nordlige dimensjon og prosessen rundt utarbeidelsen av en egen strategi for nordområdene at EU også er opptatt av det som skjer i nord og vil i tiden fremover bli en av aktørene involvert i utviklingen av nordområdene. Utviklingstrekk med muligheter og utfordringer Utviklingsmulighetene i nord innenfor petroleum, mineralutvinning, marine ressurser, skipstrafikk, klima- og miljøforskning og havovervåking både forutsetter og danner grunnlaget for økt internasjonalt samarbeid i nordområdene. 11

12 Utvinning av våre naturressurser fordrer kunnskap, kompetanse og teknologiske løsninger. De nordlige regionene står her alle overfor utfordringer knyttet til dette. Samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjonene i nordområdene vil kunne tilføre ny og viktig kompetanse for å kunne utnytte naturressursene på en bærekraftig og effektiv måte. Samtidig som mobilitet og kunnskaps- og erfaringsoverføring, vil kunne bidra til å løse utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft. Kunnskap og kompetanse er et likevel et av Troms store fortrinn i nasjonal og internasjonal sammenheng. Tromsø er utpekt som senter for kompetanse og kunnskap på klima- og miljø i nordområdene. Dette innebærer at Troms miljøene fremstår som attraktive og viktige samarbeidsparter internasjonalt. Behovet for forbedret transport infrastruktur er nødvendig for å kunne utnytte råvarene i nordområdene. Dette krever samarbeid mellom regionene i nord, både på politisk nivå og sektor nivå. Samtidig som det er et behov for forbedret transportinfrastruktur ser en at skipstransporten vil kunne øke de neste årene grunnet økt ressursutnyttelse og klimaendringer. Nye transportkorridorer gjennom nordøst og nordvest passasjen er et mulig scenario, samtidig som økt short-sea-shipping på tvers av grensene er ventet. Økt skipstransport vil kreve både samarbeid om logistikkløsninger, beredskap og overvåking av trafikken. De siste årenes geopolitiske utvikling har bidratt til en åpnere grense mellom Norge og Russland. Det finnes likevel fortsatt praktiske grensehindringer i nord som vanskeliggjør samarbeid på tvers av grensene. Samtidig som samarbeidet mellom næringslivet i nordområdene til tider er vanskelig grunnet kulturforskjeller, ulike rammebetingelser og kompliserte regelverk. Norsk næringsliv opplever for eksempel utfordringer knyttet til det å etablere seg i Russland. Til tross for nære relasjoner mellom befolkningen i nordområdene er manglende språkkompetansen og kulturforståelse fortsatt en utfordring for et godt samarbeid. Særlig gjelder dette kompetanse i Norge om språk, kultur og samfunnsforhold i Russland. Identitetsbygging og kulturforståelse krever kontinuerlig innsats og er en forutsetning for et godt internasjonalt klima i nordområdene. 12

13 2. DEMOGRAFI Befolkningsutvikling i Troms Troms fylke har over tid hatt relativt stabil befolkningsvekst, med en økning i folketallet på nesten innbyggere fra 1961 til Troms er det av de nordnorske fylkene som har hatt klart gunstigst befolkningsutvikling i 50- årsperioden. Likevel er økningen i Troms på 23 prosent lavere enn befolkningsveksten i landet som helhet, der den har vært 37 prosent. Figur 1. Kart over kommunene i Troms. Kilde: Indikatorrapporten-NORUT. Innad i fylket har veksten vært ujevnt fordelt og Tromsø kommune har i perioden hatt en økning i innbyggertallet som er høyere enn det fylket har hatt i sum. Det har altså skjedd en betydelig sentralisering. Kartet gir en oversikt over de 25 kommunene i Troms. 65 prosent av innbyggerne bor i de tre største kommunene Tromsø, Harstad og Lenvik. Ti av kommunene har under innbyggere 1. Figur 2. Befolkningsutvikling og prognose Årlig endring i prosent Årlig endring i prosent Folketall 2011 Prognose 2020 Sør- Troms -0,9 prosent -0,4 prosent Harstad 0,2 prosent 0,7 prosent Midt- Troms -0,2 prosent 0,3 prosent Lenvik 0,4 prosent 0,8 prosent Balsfjord og Karlsøy -0,2 prosent 0,1 prosent Tromsø 1,4 prosent 1,3 prosent Nord - Troms -0,4 prosent 0,1 prosent Troms 0,5 prosent 0,7 prosent Norut Alta: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer Kilde: PANDA og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM. Regioninndeling ihht regionrådssamarbeid pr Kommunene Harstad og Lenvik er skilt ut i presentasjonen for henholdsvis Sør-Troms og Midt-Troms. 13

14 Tabellen gir en oversikt over prosentvise årlig endringer i folketallet for Troms fra 2006 til 2011 og videre en forventet utvikling fram mot 2020 ut fra de kriteriene som er forutsatt i det valgte mellomalternativet for prognose fra SSB. Som tabellen viser har det vært sterkest vekst i Tromsø, og dette er ventet å fortsette i årene framover. Også de større senterkommunene Harstad og Lenvik har hatt befolkningsøkning i femårsperioden som ligger bak oss, og ihenholdtil SSB s prognose vil disse kommunene kunne få en økning også i årene som kommer. Sør-Troms Sør-Troms 3 har hatt en svak nedgang i folketallet, i gjennomsnitt -0,2 prosent per år både i siste ti- og femårsperiode. Kjønnsbalansen blant yngre voksne er 95 kvinner per 100 menn, likt med gjennomsnittet for fylket og landsdelen. Regionen har hatt netto utflytting men ikke så sterkt i forhold til folketallet som Nord-Troms. Fødselsoverskuddet er 0. Ut fra prognosen ser Sør-Troms ut til å kunne møte klare utfordringer i forhold til folketallsutvikling i årene som kommer, med nedgang i distriktskommuner. Hele regionen, når Harstad inkluderes, forventes likevel samlet å få vekst i folketallet. Midt-Troms Midt-Troms har hatt befolkningsnedgang siden 2001, men de siste fem årene er denne utviklingen bremset, og det har vært en liten vekst i folketallet (Tallene for Lenvik må ses i sammenheng med Midt-Troms i tabellen). Midt-Troms 4 har i likhet med Nord-Troms høy andel barn, unge og eldre per person i yrkesaktiv alder. Andel kvinner per 100 menn blant unge voksne er 89, og er sammen med Nord-Troms lavest i fylket, men andelen er imidlertid en god del høyere enn i forrige treårsperiode. Regionen har et fødselsoverskudd på 1,7 per 100, noe lavere enn gjennomsnittet for Nord-Norge. Regionen har nesten flyttebalanse siste femårsperiode, men høyest mobilitetsrate i fylket. Prognosen indikerer en positiv befolkningsutvikling i Midt-Troms regionen i årene framover, men særlig i mindre distriktskommuner på kysten kan det forventes en fortsatt reduksjon i folketallet. Tromsøregionen Tromsøregionen, med Tromsø, Balsfjord og Karlsøy, har hatt en gjennomsnittlig folketallsvekst på 1,2-1,3 prosent siste ti og fem år. Omsorgsmengen, målt ved andel barn, unge og eldre per person i yrkesaktiv alder er lav, men det er klar forskjell på kommunene, og Balsfjord har de største utfordringene på dette området. Andel kvinner per 100 menn blant unge voksne er 97, fortsatt høyest i fylket, selv om den er redusert noe fra forrige treårsperiode. Fødselsoverskuddet er svært høyt, over 8 per innbyggere, og har økt siden forrige periode. Netto innflyttingsrate er også høy. Mobilitetsraten er noe høyere enn gjennomsnittet for Nord-Norge. Det ligger i henhold til befolkningsprognosen an til en fortsatt sterk vekst i Tromsø videre framover. Balsfjord og Karlsøy har en noe svak kjønnsbalanse med negativ utvikling og fødselsunderskudd. Prognosen er noe mer optimistisk på Balsfjord vegne enn for Karlsøy. 3 I kommentaren er Harstad inkludert i Sør-Troms når ikke annet er oppgitt, selv om Harstad er skilt ut separat i tabellen. 4 I kommentaren er Lenvik inkludert i Midt-Troms når ikke annet er oppgitt, selv om Lenvik er skilt ut separat i tabellen. 14

15 Nord-Troms Nord-Troms har hatt en gjennomsnittlig reduksjon i folketallet på 0,3 prosent fra 2001 og - 0,4 prosent fra Tilbakegangen fra 2006 er noe sterkere enn folketallsnedgangen i Sør-Troms (inkludert Harstad) i samme periode. Sett under ett har regionen sammen med Midt-Troms høyest andel barn, unge og eldre per person i yrkesaktiv alder i fylket. Bidragene til dette kommer i første rekke fra Lyngen og Kvænangen. Denne omsorgsmengden har vært økende de siste fem årene. Andel kvinner per 100 menn blant unge voksne er 90, og er sammen med Midt-Troms lavest i fylket. Andelen er imidlertid høyere enn i forrige treårsperiode. Regionen sett under ett er Nord-Troms eneste region i fylket med fødselsunderskudd, men det er et noe lavere underskudd enn i forrige periode. Regionen har en samlet netto utflytting på 2 personer per 100 unge voksne, men mobiliteten er derimot noe lavere enn i de andre regionene i fylket. Blant kommunene har befolkningsutviklingen vært gunstigst i Nordreisa siste fem år, og svakest i Kvænangen. Prognosen tyder på at dette fortsatt vil kunne bli mønsteret framover. Storfjord har en høy andel personer i yrkesaktiv alder i forhold til antallet barn, unge og eldre. Nordreisa har best kjønnsbalanse blant yngre voksne, og Lyngen har størst ubalanse. Ingen av kommunene har høy flyttemobilitet. 15

16 Fig. 3 Befolkningsutvikling i kommunene i Troms og prognose Endr Årlig endring i prosent Prognose endring Progn. årlig endring i prosent Harstad ,2 prosent ,7 prosent 1902 Tromsø ,5 prosent ,3 prosent 1911 Kvæfjord ,1 prosent 109 0,4 prosent -0, Skånland ,2 prosent -15 prosent 1915 Bjarkøy ,3 prosent -50-1,2 prosent 1917 Ibestad ,6 prosent ,2 prosent 1919 Gratangen ,1 prosent ,3 prosent 1920 Lavangen ,6 prosent -42-0,5 prosent 1922 Bardu ,8 prosent 312 0,9 prosent 1923 Salangen ,7 prosent 3 0,0 prosent 1924 Målselv ,0 prosent 318 0,5 prosent 1925 Sørreisa ,3 prosent 238 0,8 prosent -1, Dyrøy ,4 prosent -134 prosent 1927 Tranøy ,8 prosent -52-0,4 prosent 1928 Torsken ,9 prosent -87-1,1 prosent 1929 Berg ,8 prosent -78-1,0 prosent 1931 Lenvik ,4 prosent 799 0,8 prosent 1933 Balsfjord ,2 prosent 147 0,3 prosent -0, Karlsøy ,1 prosent -84 prosent 1938 Lyngen ,5 prosent -21-0,1 prosent 1939 Storfjord ,4 prosent 5 0,0 prosent 1940 Gaivuotna- -0,4 Kåfjord ,7 prosent -75 prosent 1941 Skjervøy ,6 prosent 17 0,1 prosent 1942 Nordreisa ,1 prosent 250 0,6 prosent -0, Kvænangen ,3 prosent -90 prosent 0,5 0,7 Sum Troms fylke prosent prosent Det knytter seg naturligvis usikkerhet til befolkningsprognosen og hvorvidt de underliggende kriterier vil slå til. Dessuten øker usikkerheten desto lavere geografisk nivå man presenterer tall for. Endringer i forhold til bedrifter i lokalsamfunn eller større offentlige arbeidsplasser vil for eksempel kunne bety mye, og målt i relative tall vil dette kunne gi store utslag. Derfor er det grunn til å ta ekstra forbehold når befolkningsprognoser på kommunenivå her er presentert. 5 Kilde: PANDA og SSB befolkningsframskriving Alternativ MMMM. 16

17 Befolkningssammensetning og utvikling Figur 4a Folkemengde, etter kjønn og alder, 2011, Troms I aldersgruppene fram til 70 år er det i Troms en noe høyere andel menn enn kvinner, og dette følger det samme mønsteret som nasjonalt. I de øvre aldersklassene er det en klar overvekt av kvinner. Figur 4b Folkemengde, etter kjønn og alder, 2030, Troms Folkemengde prognose 2030 etter kjønn og alder, Troms 90 år eller eldre år år år år år år år år 0-9 år Menn Kvinner Kilde: Statistisk sentralbyrå 17

18 Befolkningsframskrivingen 6 viser at vi kan forvente en betydelig økning i antall eldre i årene fram mot Om prognosen slår til vil det da være nærmere flere innbyggere over 70 år i fylket enn det er i Fra å utgjøre 10,2 % av befolkningen vil disse gruppene i 2030 ventelig utgjøre 15,7%. Dette betyr med andre ord at pensjonistene vil utgjøre en stadig større andel av totalbefolkningen. Indikatoren for omsorgsmengde illustrerer hvor mange personer i ikke-yrkesaktiv alder, barn, ungdommer og eldre, det er i den enkelte kommune pr. 100 personer i yrkesaktiv alder år. Tromsø har klart færrest personer i ikke-yrkesaktiv alder i forhold til de i yrkesaktiv alder, og vi ser at det er den lave andelen eldre som slår ut. I andre enden av skalaen er Bjarkøy, Lavangen og Ibestad som har flest barn, unge og eldre i forhold til innbyggerne i yrkesaktiv alder, med et forholdstall på over 85 per 100. Det er her antallet eldre i forhold til yrkesaktiv alder er høyt, og særlig gjelder det for Ibestad og Bjarkøy. Barn og unge (0-19 år) og eldre (67+ år) pr 100 personer i yrkesaktiv Figur 5. Andel unge og eldre pr. person i yrkesaktiv alder 2011 omsorgsmengde 7 alder, 2011 Omsorgsmengde 2011 Barn og unge Eldre Tromsø 0,55 Trunkert Harstad 0,63 Storfjord 0,64 Skånland 0,65 Karlsøy 0,66 Målselv 0,66 Bardu 0,67 Nordreisa 0,68 Sørreisa 0,70 Skjervøy 0,70 Kvæfjord 0,70 Gáivuotna Kåfjord 0,71 Torsken 0,71 Salangen 0,71 Lenvik 0,71 Berg 0,72 Lyngen 0,73 Balsfjord 0,75 Dyrøy 0,77 Gratangen 0,78 Kvænangen 0,78 Tranøy 0,79 Ibestad 0,85 Lavangen 0,86 Bjarkøy 0,87 Troms 0,62 Nord-Norge 0,65 Landet 0, Kilde: SSB, Fremskrivingsalternativet MMMM 7 Kilde NORUT. (Til venstre)andel unge 0-19 år og eldre 67+ år pr innb år, (Til høyre) Andel unge 0-19 år pr innb år og eldre 67+ år pr innb år,

19 Figur 6. Kvinner pr 100 menn i alderen år, gjennomsnitt Kjønnsbalanse år, Bjarkøy 112 Trunkert Dyrøy 101 Tromsø 98 Harstad 97 Kvæfjord 96 Nordreisa 96 Sørreisa 96 Salangen 96 Lenvik 93 Tranøy 92 Skjervøy 91 Kvænangen 91 Storfjord 91 Skånland 88 Lavangen 88 Balsfjord 86 Bardu 86 Gáivuotna Kåfjord 84 Karlsøy 83 Lyngen 82 Målselv 82 Gratangen 81 Berg 78 Torsken 77 Ibestad 77 Troms 95 Nord-Norge 95 Landet 96 Tall for kvinner pr. 100 menn blant yngre voksne kan betraktes som en "indirekte" indikator for velferdsnivået i en kommune. Mange kvinner i aldersgruppen år velger å flytte til, og blir værende i, kommuner som har et godt utdanningstilbud og gode jobbmuligheter. Kjønnsbalanse i denne aldersgruppen gir også et godt utgangspunkt for framtidig befolkningsutvikling 8. I gjennomsnitt i har Bjarkøy hatt overvekt av kvinner blant yngre voksne, noe som her er regnet som positivt, selv om det akkurat i denne kommunen har resultert i kjønnsubalanse. De mest balanserte kommunene er byene Tromsø og Harstad, og noen mindre kommuner, blant annet omegnskommunen Kvæfjord. Den tradisjonelle ubalansen, med kvinneunderskudd i denne aldersgruppa finner vi i en rekke utkantkommuner i fylket, samt i forsvarskommunene i Indre Troms. I Berg, Torsken og Ibestad er det færre enn 8 kvinner pr. 10 menn i denne aldersgruppa. Figur 7. Fødselsoverskudd pr innbyggere årlig 9 Fødselsoverskudd Tromsø 9,3 Bardu 6,7 Lenvik 3,1 Målselv 2,7 Harstad 2,5 Sørreisa 0,8 Nordreisa 0,3 Skjervøy -0,4 Storfjord -0,4 Lavangen -1,2 Skånland -1,3 Lyngen -1,3 Gáivuotna Kåfjord -1,3 Kvæfjord -1,6 Balsfjord -2,3 Salangen -2,4 Karlsøy -2,9 Tranøy -4,0 Berg -5,7 Kvænangen -6,3 Dyrøy -7,6 Gratangen -8,7 Torsken -9,8 Ibestad -15,3 Trunkert Bjarkøy -15,9 Trunkert Troms 4,0 Nord-Norge 2,3 Landet 3,9 I den grad det er forskjell mellom kommunene i fruktbarhetsnivå og dødelighet vil dette kunne gjenspeile seg i fødselsoverskuddet, men fødselsoverskuddet reflekterer i første rekke alders- og kjønnsstrukturen i kommunene, og da primært andel kvinner i fødedyktig alder. I siste femårsperiode har det i gjennomsnitt vært fødselsunderskudd i 18 av 25 kommuner i Troms. Bjarkøy og Ibestad har hatt høyest gjennomsnittlig fødselsunderskudd i perioden, som årlig har bidratt til en nedgang i folketall på 1,5 prosent i året, og altså før flyttingen regnes med. De fleste kommuner har ikke så store fødselsunderskudd, men det altså et underskudd, som i seg selv gir negativ folketallsutvikling. Fødselsoverskudd finner vi i hovedsak bare i de tre største sentra og i de to forsvarskommunene i Indre Troms, og det er bare i Tromsø og Bardu at fødselsoverskuddet gir et vesentlig positivt bidrag til folketallsutviklingen. 8 Kilde: NORUT. 9 Kilde: NORUT. Årlig gjennomsnitt

20 Figur 8. Netto utflytting pr 100 yngre voksne migrasjon 10 Det var bare Tromsø og de to forsvarskommunene Bardu og Målselv som hadde netto innflytting i aldersgruppen år i perioden Øvrige kommuner hadde altså netto utflytting, og mange til dels store flytteunderskudd i denne aldersgruppa. Særlig gjaldt det Gratangen, Bjarkøy og Ibestad, alle i sørfylket. I disse kommunene forsvant årlig 5-8 prosent av åringene i siste femårs-perioden, som følge av stor utflytting og liten innflytting. Netto flytting Bardu 2,6 Tromsø 2,0 Målselv 0,6 Balsfjord -0,4 Harstad -0,5 Lenvik -0,5 Kvæfjord -0,7 Nordreisa -0,8 Sørreisa -1,0 Skjervøy -1,7 Karlsøy -2,0 Gáivuotna Kåfjord -2,0 Skånland -2,3 Lavangen -2,4 Lyngen -2,5 Tranøy -2,6 Berg -2,8 Storfjord -3,5 Torsken -3,6 Dyrøy -3,7 Kvænangen -3,8 Salangen -4,1 Gratangen -5,0 Bjarkøy -5,9 Ibestad -8,0 Trunkert Troms 0,4 Nord-Norge -0,1 Landet Oppsummert tegner det seg et mønster av fortsatt sentralisering. I de fleste distriktskommuner er det en befolkningsnedgang, der andelen eldre mennesker øker, samtidig som antallet yngre minker. De fleste distriktskommunene sliter også med netto flyttetap. Det er en kjønnsdimensjon i dette ved at unge kvinner i større grad enn yngre menn, flytter fra utkanten og til større sentre. Befolkningsveksten kommer først og fremst i Tromsø, men i noen grad også i andre større kommuner blant annet i Harstad og Lenvik. Mange av tabellene og delvis også kommentarene i dette kapitlet er hentet fra NORUT-rapporten Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer I denne rapporten finnes også flere tabeller som utdyper mer av dynamikken i befolkningsutviklingen, blant annet forutgående endringer i aldersstruktur, i kjønnsbalanse og fødselsoverskudd. 10 Kilde: NORUT. Netto flytting pr 100 innbyggere år, årlig gjennomsnitt for perioden

21 19 Troms Romsa Gjennomtrekk - mobilitet 11 Samlet inn- og utflytting pr innbyggere i flytteaktiv alder (20-39 år) er en indikator for mobiliteten eller gjennomtrekken i en kommune. I denne rapporten er mobilitet rangert med stabilitet og lav flytteaktivitet som gunstigst og høyest aktivitet som minst gunstig. Dette behøver ikke nødvendigvis å være tilfelle. Høy mobilitet kan bidra til dynamikk og nye impulser, mens lav mobilitet kan medvirke til statisk og stagnerende utvikling i lokalsamfunnene og liten fleksibilitet i arbeidsmarkedstilpasningen. Forsvarskommunene Bardu og Målselv, og småkommunene Kvæfjord og Berg var de kommunene som hadde størst utskiftning i den flytteaktive delen av befolkningen siste fem år. Figur 9. Gjennomtrekk - mobilitet Minst mobil befolkning i flytteaktiv alder hadde kommunene Kvænangen, Lyngen, Gaivuotna-Kåfjord og Lavangen, altså særlig kommuner i Nord-Troms. Innvandring Figur 10. Innvandrerbefolkning, etter landbakgrunn 12 Mobilitet Lavangen 14,4 Kvænangen 15,4 Lyngen 15,6 Gáivuotna Kåfjord 17,2 Balsfjord 18,2 Dyrøy 18,4 Skjervøy 18,5 Nordreisa 18,8 Harstad 20,5 Lenvik 20,6 Tromsø 21,2 Storfjord 21,6 Sørreisa 22,2 Ibestad 22,5 Salangen 23,5 Bjarkøy 23,6 Torsken 23,7 Skånland 24,8 Gratangen 25,0 Karlsøy 25,7 Tranøy 27,6 Berg 31,7 Kvæfjord 32,3 Målselv 32,8 Bardu 38,7 Trunkert Troms 22,0 Nord-Norge 20,5 Landet Oseania Sør- og Mellom-Amerika Nord-Amerika Asia med Tyrkia Kvinner Menn Afrika Europa unntatt Tyrkia Inn- og utflytting pr 100 innbyggere i alderen år, årlig gjennomsnitt Kilde SSB og KUN 21

22 Tabellen viser innvandrere i Troms i 2011 etter landsbakgrunn. Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Det er registrert innvandrere i Troms i 2011, og dette utgjør 6,3 prosent av innbyggerne i fylket av disse innvandrerne kommer fra Europa. Innvandrere fra øvrige kontinenter, og inklusive Tyrkia, utgjør da til sammen 2,7 prosent av innbyggerne i Troms. I tillegg er det 803 personer i Troms som er født i Norge, men som har 2 foreldre som er innvandrere. Andelen av innvandrere til Troms som kommer fra Europa er høyere enn landsgjennomsnittet. I Troms utgjør andelen fra Europa (med unntak av Tyrkia) av innvandrere og norskfødte med 2 innvandrerforeldre 56,6 prosent, mens tilsvarende tall for Norge er 47,8 prosent. Andelen fra Afrikanske land er noe høyere i Troms enn i landet (15,5 prosent mot 12,2 prosent av innvandrere samt de med 2 innvandrerforeldre), mens andelen fra Asia og Tyrkia er lavere i Troms (23,2 prosent i Troms mot et landsgjennomsnitt på 34,9 prosent). 22

23 3. FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Den generelle helsetilstanden og levealderen har økt i Norge de siste 20 årene. Likevel har bedringen vært større for grupper med lang utdanning og høy inntekt enn for de med kort utdanning og lav inntekt. For å bedre folkehelsetilstanden er det derfor viktig med kunnskap om disse forskjellene og hva som påvirker helsen, og tiltakene må rettes slik at det utjamner sosiale helseforskjeller. Videre dominerer livsstilsykdommer sykdomsbildet i den vestlige verden. Kunnskap om levevaner og hvilke påvirkningsfaktorer for dette er derfor vesentlig for å forebygge slike sykdommer. Det regionale utviklingsarbeidet i Troms skal være basert på kunnskap om helsetilstanden og de faktorene som påvirker denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Modellen under viser at helsen påvirkes av mange faktorer. Dette er et viktig bakteppe når vi skal vurdere hvilke utfordringer og muligheter vi har i forhold til å bedre folkehelsen i Troms. Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen og alle samfunnssektorer bidrar i folkehelsearbeidet. Figur 11. Den sosiale helsemodellen Kilde: Whitehead og Dahlgren 1991 Sosial ulikhet i helse Helseulikheter speiler sosiale forskjeller i levekår og levevaner. Forskjellene følger hele det sosioøkonomiske hierarkiet, og gjelder alle aldersgrupper både når det gjelder psykisk og somatisk helse. Det er utdanningsforskjeller i dødelighet i Norge. Dersom befolkningen klassifiseres i henhold til utdanningsnivå fra lav til høy synker dødeligheten gradvis. Personer med høyere utdanning vurderer sin helse som bedre enn de med utdanning på grunnskole- og videregående nivå, og personer med lavere utdanning har mer psykiske plager og symptomer enn de med høyere utdanning. Det er mange årsaker til helseulikheter. Økonomi, oppvekstvilkår, arbeids- og bomiljø, helseadferd og tilgang til helsetjenester er blant disse. 23

24 Helse Figuren under viser utvalgte helse- og levekårsindikatorer for Troms. Figuren viser avvik (i prosent) mellom fylket og landsgjennomsnittet. Verdier innenfor den blå ringen er som regel et tegn på bedre helsetilstand og bedre risikoprofil enn i landet for øvrig. Figuren viser imidlertid et øyeblikksbilde og ikke trender over tid. Figur 12. Fylkesbarometer for Troms 13 Kilde: Norgeshelsa Tabellen viser blant annet at Troms ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder antall personer med grunnskole som høyeste utdanning, antall svangerskapsavbrudd i aldersgruppen år, høyt kolesterol blant menn (40-45 år), kreftdødelighet og hjerte-kardødelighet. Levealder I et lengre historisk perspektiv har dødeligheten falt betydelig i den norske befolkningen og levealderen har økt. I 2010 er levealderen for norske kvinner nær 83 år og for menn 78,5 år. Forskjell i levealder mellom menn og kvinner blir stadig mindre. 14 I Troms er forventet levealder for kvinner 82 år og 9 måneder og for menn 78 år KMI = Gjennomsnittlig kroppsmasseindeks, målt blant hhv kvinner og menn i alderen år. Fysisk innaktive er målt blant hhv kvinner og menn i alderen år. 14 Dødelighet i Nord-Norge og Norge, E. R. Sund og F. H. Hansen SSB. 24

25 Psykiske lidelser Psykiske lidelser er en av våre største helseutfordringer og er en viktig årsak til for tidlig død, uførhet, sykefravær og nedsatt livskvalitet. Angst, depresjon og rusrelaterte lidelser er de vanligste tilstandene. Psykiske lidelser er høyere i større byer enn på bygda. Kvinner har oftere psykiske sykdommer enn menn. Ruslidelser forekommer imidlertid hyppigere hos menn, og menn begår oftere enn kvinner selvmord. Tall for Helseregion Nord viser at 49 personer begikk selvmord i Psykiske lidelser hos barn fører til mistrivsel, lærevansker og funksjonsproblemer i hjem og skole. Om lag barn og unge i Norge har psykiske lidelser som krever behandling barn har foreldre med alvorlig psykiske lidelser eller som misbruker alkohol. 18 Til tross for høy arvelighet ved de fleste psykiske lidelser, er utviklingen av lidelsene avhengig av miljøfaktorer. Noen av de viktigste risikofaktorene er omsorgssvikt, fysiske og seksuelle overgrep, dårlig sosioøkonomisk posisjon, samlivsproblemer, ensomhet, sosial isolasjon, manglende sosial støtte og manglende deltagelse i arbeidslivet. Deltakelse i arbeidslivet virker særlig forebyggende, da det gir rutiner, sosial integrasjon, mening med tilværelsen og økonomisk handlefrihet. Dersom andelen arbeidsledige og uføretrygdede øker, kan det føre til hyppigere forekomst av psykiske lidelser. 19 Fram mot 2015 forventer Helse Nord at en økt andel eldre kan gi nye utfordringer for psykisk helsevern, at det vil bli flere unge mennesker med depresjon og selvmordsproblematikk, at flere barn fødes med hjerneskader som kan gi utviklings- og atferdsforstyrrelser, en økning i antall mennesker med rusproblematikk og kombinasjonen av alvorlig psykisk lidelse og rus og det forventes en økning i traumatiserte tilstander og psykososiale lidelser. Antall mennesker med ulike demenslidelser vil sannsynligvis bli fordoblet i løpet av 35 år. Den sterkeste veksten vil skje om 10 til 15 år. 20 Overvekt, fedme og diabetes Fedme og overvekt øker i hele verden og er et av de største helseproblemene vi står overfor i framtiden. Fedme øker risikoen for en rekke sykdommer og plager, deriblant diabetes. Verdens Helseorganisasjon definerer diabetes som en av framtidens største trusler mot folkehelsen. Type 2 diabetes utgjør minst åtte av ti diabetestilfeller i Norge. I tillegg kan like mange ha sykdommen uten at diagnosen er kjent. 21 I Nord-Norge har om lag personer diabetes, og ca 50 prosent av disse er udiagnostisert. 22 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at forekomsten av type 2 diabetes har økt til nesten fem prosent hos voksne menn i løpet av Hos kvinner var forekomsten fire prosent. Overvekt er viktigste risikofaktor. Det er en høyere forekomst av overvektige voksne og barn i Nord-Norge enn på nasjonalt nivå. 23 Andelen tredjeklassinger med overvekt og fedme økte fra 16 til 19 prosent fra 2008 til Helseregionene Nord- og Midt hadde høyest andel med overvekt og fedme sammenlagt Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 18 Rapport 2011:4 Barn av foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 19 Rapport 2009:8 Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 20 Fylkesmannen i Troms, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. 22 Claudi T. Handlingsplan for diabetes , Fra kunnskap til handling. Helse Nord RHF. 23 SSB. 25

26 i nevnte periode. 24 En undersøkelse blant fireåringer i Tromsø viser en økende andel overvektige jenter over en periode på 15 år. 25 Selv om det er for tidlig å si at økningen er utrykk for en trend blir det viktig å følge de nasjonale faglige retningslinjene om forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og ungdom. Data fra Tromsøundersøkelsen viser at forekomsten av overvekt og fedme øker betydelig hos voksne. Fedmeutviklingen er mest alvorlig, og i aldersgruppen år har den økt med nærmere 25 prosentpoeng i perioden 1974 til I samme periode har andelen overvektige økt med nærmere 20 prosentpoeng. Utviklingen stemmer overens med andre norske studier. 26 Figur 13. Fordeling av kroppsvektgrupper hos menn og kvinner år i 1979, 1994 og 2008 etter vektgruppe. % Befolkningen inndelt i kroppsmasseindeksgrupper r kvinner menn 0 undervekt normal overvekt fedme Kilde: Tromsøundersøkelsen Tannhelse De vanligste sykdommene i tenner og munnhule, kan langt på vei forebygges. Av sykdommer som rammer barn, er karies (hull i tennene) den sykdom som krever mest ressurser av helsetjenesten i Norge. Karies hos barn er i stor grad indirekte påført av foreldrene. Sosioøkonomiske faktorer spiller en vesentlig rolle. Kariesskader påført i barne- og ungdomsalder kan medføre redusert helse og økt behandlingsbehov resten av livet. Tannhelsen hos femåringer i Troms er nå like bra som landsgjennomsnittet. Hos 12-åringer og 18-åringer er tannhelsen fortsatt dårligere enn landsgjennomsnittet. En mindre andel av ungdomskullet får fortsatt alvorlige kariesskader: 16 prosent av 18-åringene har hatt kariesskader i mer enn åtte tenner. Ungdoms helse I 2010/2011 ble det gjennomført en helseundersøkelse blant ungdom på første året på videregående skole i kommunene Tromsø og Balsfjord. Foreløpige tall fra denne viser at dårlig selvopplevd helse er forbundet med lite fysisk aktivitet i fritiden og søvnproblemer. 24 Barnevektsstudien, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 25 Utviklingen i kroppsmasseindeks hos fireåringer i Tromsø , K. Dvergsnes, G. Skeie, UiT. 26 Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. 26

27 Hver fjerde til femte ungdom har overvekt eller fedme. 29 prosent av guttene og 19 prosent av jentene er daglig snusbrukere, mens fire prosent av guttene og seks prosent av jentene er daglig røykere. En betydelig andel av elevene har utilstrekkelig kosthold og lav blodprosent som kan virke negativt på yteevne og skoleprestasjoner. Langvarige smerteplager hos om lag 20 prosent av åringene kan være viktig årsak til skolefravær. I 2012/2013 vil det samme årskullet inviteres til en ny undersøkelse, og dette vil kunne bidra til å gi et riktig bilde av viktige utviklingstrekk i helse og skolefrafall blant ungdom i Troms. 27 Samisk helse Det er grunn til å tro at den samiske befolkningen står overfor noen spesifikke helseutfordringer. En undersøkelse viser blant annet at opp mot prosent av samiske kvinner er overvektige. I 2012 igangsettes en ny undersøkelse for å innhente mer kunnskap om overvekt/fedme, metabolsk syndrom og type 2-diabetes, tannhelse, psykisk helse, trygdemedisin og bruk av helsetjenester blant den samiske befolkningen. 28 Levekår og sosiale forhold Inntekt, sosialhjelp og søknad om kommunal bolig Personinntekt er en viktig indikator for levestandard. Det er ulike årsaker til at en søker sosial hjelp eller kommunal bolig. Men fellestrekk er ofte en anstrengt privatøkonomi. En analyse av sosioøkonomiske utviklingstrekk i Troms har sett på følgende indikatorer: vekstrater i gjennomsnittlig bruttoinntektsnivå og endringer i antall sosialhjelpsmottaker og antallet søknader om kommunal bolig sett i forhold til innbyggertallet. Statusdata for perioden ( for inntekt) er sammenlignet med foregående treårsperiode. 29 Mest negativ utvikling er å finne i Berg, Lyngen og Kvæfjord, samt i Tromsø. At Tromsø har svak inntektsutvikling kan imidlertid delvis skyldes endringer i skatteregler. På de andre indikatorene har Tromsø hatt mer gjennomsnittlig utvikling. Mest positiv sosioøkonomisk utvikling har Dyrøy og Skjervøy. Positiv inntektsutvikling for kvinner er et fellesstrekk, et annet er nedgang i søknader om kommunale boliger. Når det gjelder inntektsutvikling i perioden til er det lite som tyder på at befolkningen i Troms sakker akterut. Målt fra treårsperioden til har flertallet av kommunene i fylket hatt nedgang i andelen sosialhjelpsmottakere fra første til siste treårsperiode. Det samme er trenden på landsbasis og for landsdelen. Nedgangen har vært betydelig i nærmere halvparten av kommunene. For mange av kommunene i fylket var endringene i antall søknader om kommunal bolig i perioden til relativt små. Andel fattige i Troms er ca 3,2 prosent, og fylket ligger dermed under landsgjennomsnittet som er på 4,4 prosent. 30 Andel barn i fattige hushold i Troms var på 5,7 prosent i Sykefravær Troms har det høyeste sykefraværet i Norge, og ligger på 6,9 prosent i andre kvartal Sykefraværet øker mest hos arbeidstakere mellom 50 og 54 år. Hos dem under 35 år går sykefraværet ned. Kvinner har et betydelig høyere sykefravær enn menn. I Troms er det Berg som har det laveste fraværet (3,6 prosent). Høyest sykefravær har Lavangen (10,3 prosent). 27 Fit futures en del av Tromsøundersøkelsen. 28 Prosjektprotokoll, SAMINOR II-studien, Universitetet i Tromsø, Rapport 2011:7 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011, NORUT. 30 Inntektssystemet for kommunar og fylkeskommunar 2011, Kommunal- og regionaldepartementet. 31 Fafo-rapport 2009:38: Barnefattigdom i Norge. Omfang, utvikling og geografisk variasjon. 27

28 I følge NAV har det høye fraværet i Troms flere årsaker. En av dem er fylkets næringsstruktur. Et høyt innslag av offentlig sektor betyr mange ansatte i undervisningsyrker og i helse- og omsorgsyrker hvor fraværet tradisjonelt er høyere enn i andre bransjer. Den andre hovedårsaken er et godt arbeidsmarked. Når ledigheten er lav får flere arbeidstakere med helseplager innpass i arbeidslivet og det bidrar til en økning av det totale fraværet. 32 Figur 14: Sykefraværsprosent 2 kvartal Totalt, fylke, kjønn og Ia-avtale. År: I alt 6,6 7,2 6,5 5,5 5,8 5,7 6,0 6,3 5,5 5,7 Troms 7,6 8,2 7,5 6,6 7,0 6,8 7,1 7,7 6,7 6,9 Kilde: NAV Uføretrygd Troms har en andel på 11,8 prosent uføretrygdede første halvår i Med dette ligger Troms over landsgjennomsnittet på 9,6 prosent. 33 I perioden 2004 til 2009 økte andelen på uføreytelser samla, på grunn av vekst i antall personer på tidsbegrensa uførestønad. Denne veksten var omtrent den samme både i fylket, landsdelen og landet. I løpet av denne femårsperioden er det bare Ibestad kommune i Troms som har hatt nedgang i andel uføre. Mange kommuner har hatt vekst omkring gjennomsnittet for fylket, landsdelen og landet, men noen småkommuner utmerker seg med høyere vekst. Klart størst har veksten vært i Tranøy. 34 Arbeidsledighet I august 2011 lå arbeidsledigheten i Troms på 2,4 prosent, og det forventes en ytterligere nedgang i september. Ledigheten gikk merkbart ned blant de aller yngste arbeidstakerne sammenlignet med samme periode i fjor. Arbeidsledigheten er for øvrig svært lav i hele landet. Per august 2011 hadde Målselv lavest ledighet. Høyest lå Torsken med 6 prosent. Bygg- og anleggsbransjen har fortsatt et stabilt behov for arbeidskraft, men også i helse- og omsorgssektoren er arbeidskraftbehovet jevnt høyt. 35 KS anslår at Troms vil mangle 1312 helsefagarbeidere i 2030 og vil trenge 145 nye helsefagarbeidere hvert år. I tillegg kommer behovet for helsepersonell med høyere utdanning. Behovet for mer kompetanse vil også øke som følge av Samhandlingsreformen. 36 Tabellen under viser utviklingen i arbeidsledighet i fylket og for landet over flere år. Figur 15. Helt arbeidsledige fordelt på fylker. Årsgjennomsnitt. I prosent av arbeidsstyrken Troms 2,9 3,2 3,5 3,8 3,7 2,9 2,1 1,9 2,7 2,5 Landet 2,7 3,2 3,9 3,9 3,5 2,6 1,9 1,7 2,7 2,9 Kilde: NAV Utdanning Utdanningsforhold er viktig for oppvekstvilkår, og utdanningsnivå er en sentral faktor i det sosioøkonomiske hiarkiet og i utvikling av folkehelsetilstanden. Frafall i videregående skole er en særlig utfordring. Det vises til kap. 7 Utdanning. 32 NAV Troms, NAV. 34 Rapport 2011:7 Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011, NORUT. 35 NAV. 36 Fylkesmannen i Troms,

29 Barnevern Omfanget av barnevernstilfeller er en indikasjon på sosiale problemer og uheldige trekk ved barns oppvekstsituasjon. Det er videre en tendens til at kommuner med mange barnevernstilfeller også har relativt stort omfang av andre levekårsproblemer. Slik sett kan indikatoren også være en pekepinn om et bredere levekårsproblem. Troms har en høyere andel barn med barnevernstiltak enn landsgjennomsnittet. Levevaner Det mangler gode levevanedata på kommune- og fylkesnivå. Likevel har vi kunnskap om nasjonale utfordringer som også gjelder for Troms. Generelt har grupper med lang utdanning og høy inntekt et mer sunt kosthold og er mer fysisk aktive enn de med kort utdanning og lav inntekt. Det samme mønsteret gjelder for røyking og andre rusmidler enn alkohol. Fysisk aktivitet Bare 20 prosent av den norske voksne befolkningen oppfyller de statlige anbefalningene om daglig fysisk aktivitet. 37 Statistikken viser at aktivitetsnivået har sammenheng med utdanningsnivå, og personer med lavest utdanning er mest inaktive. Tre av fire nordmenn er med på friluftslivsaktiviteter minst en gang i måneden. Å gå tur i skog og mark er den mest vanlige formen for fysisk aktivitet. 38 Naturen er dermed en viktig arena for fysisk aktivitet. Det er imidlertid ikke like enkelt for alle å drive friluftsliv. For eksempel møter funksjonshemmede praktiske utfordringer og etniske minoriteter kan oppleve at de ikke kjenner den norske naturen godt nok. Det er behov for dokumentasjon av aktivitet, ferdsel og bruk av friluftslivsområder i Troms. Likeledes bør tilretteleggingsbehovet utredes. En kartlegging av fysisk aktivitet blant barn og ungdom viste at blant niåringene hadde 91 prosent av guttene og 75 prosent av jentene et fysisk aktivitetsnivå som tilfredsstilte helsemyndighetenes anbefalinger. 39 Blant 15-åringene tilfredsstilte bare 54 prosent av guttene og 50 prosent av jentene anbefalingene. Resultatene viste at niåringene i snitt var 43 prosent mer aktive enn 15-åringene. Denne store forskjellen mellom aldersgruppene kan delvis forklares ved at en betydelig større andel av 15-åringene bruker mye tid på stillesittende aktiviteter. I gjennomsnitt var guttene 15 prosent mer aktive enn jentene. Generelt er både jenter og gutter mer aktive på hverdager enn i helgene. Aktivitetstoppen på hverdager er relatert til skole/skolefritidsordingen og organiserte aktiviteter på ettermiddagen og kvelden. Tilrettelegging for fysisk aktivitet Hvordan nærmiljøet er utformet er sentralt for fysisk aktivitet. Dette inkluderer blant annet leke- og rekreasjonsområder. Tilrettelegging for gående og syklende er svært effektivt. Troms ligger under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kilometer med sykkel-, gangveier/turstier mv. med kommunalt driftsansvar per innbygger. 40 Tilrettelegging for lavterskeltilbud og fysisk aktivitet i skoler og barnehager er viktig. Det ligger et stort potensial i å motivere og legge til rette for friluftsliv. Organisert idrett er den største arenaen for barn og unge til å drive fysisk aktivitet. Det er imidlertid en utfordring at sosial ulikhet også 37 IS-1816 Fysisk form blant voksne og eldre i Norge. Resultater fra en kartlegging i , Helsedirektoratet. Anbefalningen for voksne er 30 minutter moderat fysisk aktivitet daglig. 38 Fysisk aktivitet; omfang. Tilrettelegging og sosial ulikhet, Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Rapporten ser på mønstre ved fysisk aktivitet i den voksne befolkningen, fra 15 år og oppover. 39 Fysisk aktivitet blant barn og unge i Norge, Helsedirektoratet, De nasjonale anbefalningene om fysisk aktivitet for barn er min. 60 minutter med daglig variert fysisk aktivitet

30 gjenspeiles i deltakelse i idretten. 41 Tilrettelegging for fysisk aktivitet er nærmere omtalt i kap. 5 Arealforvaltning, natur- og friluftsområder, kap. 9 Samferdsel og kap. 8 Kultur. Kosthold De største ernæringspolitiske utfordringene i tiden fremover er å øke inntaket av grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og fisk, og redusere inntaket av mettet fett og salt i befolkningen samt å redusere inntaket av sukker, særlig hos barn og unge. Sammen med økt fysisk aktivitet vil slike kostforandringer redusere forekomsten av overvekt, kreft, hjerteinfarkt og type 2-diabetes. Videre er det en stor utfordring å utjevne forskjeller i kostholdsvaner som fører til sosiale helseforskjeller. 42 Dette inkluderer også tannhelse. Kostholdet er ofte kulturelt bestem, og gode og dårlige vaner overføres innenfor familien. Tobakk Røyking øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, KOLS 43 og mange former for kreft. Hvert år dør cirka 6700 personer av røyking i Norge, og hver av dem har i gjennomsnitt tapt 11 leveår. Røyking er den enkeltfaktoren som har sterkest negativ innvirkning på folkehelsa. 44 Det har vært en jevn nedgang i andelen dagligrøykere i Norge. Snusbruken viser imidlertid en svak økning siden 2009 og ser i hovedsak ut til å skyldes økningen av snusbruk blant unge. Målt i perioden er andelen dagligrøykere i Troms 21 prosent. 10 prosent røyker av og til, og denne andelen har holdt seg relativt stabil i mange år. Med dette ligger Troms nokså likt med landsgjennomsnittet. 45 Seks prosent av den voksne befolkningen bruker snus daglig og fire prosent av og til. Bruken av snus i 2009 var omtrent som året før. Snusbruken varierer sterkt med kjønn og alder. Menn i alderen år utgjør den største delen av de som bruker snus daglig. Det er flere som snusbrukere i denne aldersgruppa nå enn for ti og tjue år siden. 46 Rusmidler En rekke samfunnsutfordringer er knyttet til rusmiddelbruk. Avhengighet, psykiske lidelser, vold, trafikkulykker og andre ulykker er blant disse. Et særlig problem er også sammenhengen mellom foreldres alkoholbruk/-misbruk og omsorgssvikt for barn og ungdom. Sykehusinnleggelser grunnet alkoholrelaterte hoveddiagnoser er økende. 47 Alkohol er det rusmiddelet en oftest finner i blodprøver fra sjåfører som er mistenkt for påvirket kjøring. Alkoholforbruket øker i Norge. Det registrerte salget av alkohol har økt med nesten 50 prosent siden De som bor i store byer drikker oftere enn de som bor på mindre steder. Figur 16. Alkoholvaner i Nord-Norge og Norge 2005 og 2008, begge kjønn Alkoholvane Sted Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke (prosent) Nord-Norge Norge Drukket så en har følt seg beruset en eller flere ganger pr uke (prosent) Nord-Norge 2 5 Kilde: SSB Norge 3 4 Alkoholkonsum og hyppighet av alkoholinntak øker med økende utdanning og inntekt. Likevel er det færre som blir alkoholavhengige i disse gruppene sammenliknet med personer 41 Frivillige organisasjoner, sosial utjevning og inkludering, B. Enjolras og D. Wollebæk 2010, Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor. 42 Utviklingen i Norsk kosthold 2010, Helsedirektoratet. 43 Kronisk obstruktiv lungesykdom. 44 Rapport 2010:2 Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, Nasjonalt folkehelseinstitutt. 45 SSB. 46 Helsedirektoratet. 47 SIRUS. 30

31 med lav utdanning og inntekt. 48 En kartlegging av klientgruppen ved behandlingstiltak for rusmiddelmisbruk i Nord-Norge bekreftet også sosial ulikhet. Klientgruppen hadde lav utdanning, lav tilknytning til arbeidsmarkedet og lav inntekt. Halvparten av klientene hadde alkohol som mest brukte rusmiddel. Andelen med alkohol som mest brukte rusmiddel er langt høyere i Nord-Norge enn i resten av landet, mens andelen som brukte heroin er langt lavere. 49 Deltakelse, universell utforming og sosialt nettverk Deltakelse i samfunnet og sosiale nettverk er viktige faktorer for helsen og for å utjamne sosiale helsefjorskjeller. For personer med nedsatt funksjonsevne er tilgjengelighet viktig for samfunnsdeltakelse. Regjeringens visjon er at Norge skal være universelt utformet innen Flere lover og forskrifter har blitt endret for å sikre universell utforming og økt tilgjengelighet. Men det er mange utfordringer knyttet til universell utforming i Troms, blant annet i forbindelse med eldre bygningsmasse og tilrettelegging for transport. 50 Det er et stort behov for økt bevissthet, kompetanse og ressurser for å møte disse utfordringene og følge opp lovverket. Et godt sosialt nettverk og støtte fra andre mennesker er viktig for å kunne mestre belastninger og tåle sykdom. Mangel på sosial støtte øker risikoen for å utvikle psykiske helseproblemer og kroppslige lidelser. En kartlegging av grad av sosial støtte blant voksne i Norge i 2008 viste at andel med liten grad av sosial støtte er størst blant de eldste. 51 Ensomhet vil trolig bli mer utbredt i årene som kommer, først og fremst fordi det blir flere eldre. Tap av ektefelle og svekket helse øker risikoen for å oppleve ensomhet. 52 Organisasjonslivet utgjør en viktig sosial arena. Cirka 80 prosent av den norske befolkningen er medlem av en eller flere organisasjoner. En viktig grunn til det høye tallet er medlemskap i fagforeninger (53 prosent av alle sysselsatte). Til tross for høye medlemstall, har andelen personer som er aktive i organisasjoner gått ned. Generelt er de eldste minst aktive og par med barn mest aktive. 53 I kap. 8 Kultur er frivillighet og organisasjonsliv nærmere beskrevet. Skader og ulykker Dødeligheten av skader og ulykker har gått jevnt ned siden 1950-tallet. Likevel utgjør skader, ulykker og vold fortsatt et betydelig helseproblem og er et viktig forebyggingsområde. I Norge ble det i 2008 registrert over døgnopphold ved sykehus der hovedårsaken til innleggelsen var behandling for skader og ulykker. I tillegg kommer de skader som ble behandlet poliklinisk eller av lege/legevakt og de som ikke ble søkt medisinsk behandling for. De fleste ulykker som fører til dødsfall er fallulykker hos eldre over 75 år. Dernest kommer trafikkulykker hos unge voksne. I 2007 døde 348 personer som følge av fall og 224 som følge av trafikkulykker. Selv om tallene har variert fra år til år, har antall dødsfall og alvorlige skader i trafikken vist en nedadgående tendens det siste tiåret. Det er kun totaltall for døde og tall for døde i veitrafikkulykker vi har noenlunde god oversikt over og kan følge utviklingen av. Figuren under viser antall døde i trafikkulykker i Folkehelserapport 2010: Helsetilstanden i Norge, nasjonalt folkehelseinstitutt. 49 Klienter i behandlingstiltak for rusmiddelmisbruk i Nord-Norge hvem er de?, NNK - rus 50 Handlingsplan for universell utforming i Troms fylkeskommune Spørsmålene var knytta til hvor mange som står personen så nær at en kan regne med dem hvis en får problemer, interesse andre viser for en og mulighet for praktisk hjelp fra naboer. 52 Flere ensomme? Om ensomhet i den senmoderne tid. Aldring og livsløp nr. 3, 2005, K. Thoresen. 53 Levekårsundersøkelsen

32 Figur 17. Antall døde i trafikkulykker i Menn og kvinner i ulike aldersgrupper. Kilde: Dødsårsaksregistret For ulykkesskader som ikke medfører dødsfall, er det ikke mulig å gi et samlet skadebilde basert på eksisterende register. Sannsynligheten for at de aller fleste av myndighetenes ulykkes- og skaderegistre har en større eller mindre grad av underrapportering er stor. Skaderegistret ved UNN Harstad registrerer skadeomfanget i Sør-Troms. I perioden ble det her registrert over skadetilfeller. Av disse ble 20 prosent innlagt på sykehus. De alvorligste skadene utgjorde 23 omkomne og over halvparten av disse omkom som følge av trafikkskade. Skader i barnehage, arbeidsskader, lårhalsbrudd og idrettsskader utgjorde ca 40 prosent av skadebildet. Resterende andel var andre skader som vold og selvpåført skade, skader i institusjon, enkelte tannskader, brannskader, fritidsskader og andre fallskader. I perioden ble det registrert 1098 lårhalsbrudd. Det utgjør enorme kostnader når man legger til grunn at et lårhalsbrudd koster ca kr. 54 Folkehelse- og levekårsutfordringer i Troms De viktigste folkehelseutfordringene i Troms er knyttet til sosial ulikhet i helse. Sosiale helseforskjeller viser at det er sammenheng mellom sosioøkonomisk status, levevaner og helse. Livsstilsykdommer, blant annet knyttet til overvekt og fedme er en stor utfordring. Det er grunn til å tro at Troms i all hovedsak har mange av de samme utfordringene som resten av landet når det gjelder levevaneområdene knyttet til å øke befolkningens fysiske aktivitet, bedre kostholdet og redusere tobakk- og rusbruk. Skader, ulykker og vold utgjør også et betydelig problem i fylket. Potensialet i folkehelsearbeidet ligger i en tverrsektoriell innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Mye tyder på at enkelttiltak alene ikke kan utjevne sosiale helseforskjeller, men at en må samordne virkemidler innen ulike fagog forvaltningsnivåer og samarbeide for å styrke kapasiteten og gjennomføringskraften i arbeidet. 54 Ulykker i Norge. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade Tall fra Norsk pasientregister og Personskaderegisteret ved UNN Harstad. 32

33 4. KLIMA, ENERGI OG RESSURSFORVALTNING Klima og energi Det er allment akseptert at utslipp av klimagasser som følger av fossil forbrenning, fører til global oppvarming med blant annet nedsmelting av polisene og innlandsisen på Grønland, med omfattende konsekvenser for det globale klima. Norge har vedtatt å redusere utslipp av klimagasser, redusert bruk av fossile energikilder og omlegging til økt bruk av fornybar energi, i tråd med internasjonale avtaler om langsiktige klimatiltak. Dette gjelder også for Troms. Klimaforskningen viser at det er Nordområdene som først og tydeligst vil merke virkninger av klimaendringene, med konsekvenser for naturmiljø, fysisk infrastruktur og samfunn for øvrig.naturmiljøet med arktiske økosystemer er særlig sårbart for klimaendringer. Topografi, bosetting, infrastruktur og næringsstruktur innebærer relativ høg grad av eksponering for virkninger av klimaendringene, så som havnivåstigning, økt fare for flom og stormflo, jord-, snø- og sørpeskred der folk bor og ferdes. Klimaendringene gir ulike utslag innen ulike næringer, virksomheter og aktiviteter, infrastruktur, naturtyper og geografiske områder. Klimaendringene endrer også telen i marka og klimatilpassede vekster. Utfordringene er mange og sammensatte. Kartlegging, overvåking og kunnskapsinnhenting omkring klimaendringer bør derfor ha et særskilt fokus på lokale og regionale variasjoner. Klimaendringer vil sannsynligvis føre til mer og verre ekstremvær. Dette får store konsekvenser for Troms, som er et kystfylke med spredt bosetning og sterk avhengighet av fysisk infrastruktur knyttet til transport og kommunikasjon forøvrig samt kraftlinjer og lokale vann- og avløpsnett. Utslipp av klimagasser i Troms Fra 1991 til 2008 økte utslippene av klimagasser i Troms med 18 prosent. Denne økningen skyldes i hovedsak en økning i utslipp fra transportsektoren, som alene hadde en økning på 29 prosent. Samtidig ble utslipp fra landbruk og avfall redusert med henholdsvis 16 prosent og 61 prosent. Industrisektoren har også redusert sine utslipp i denne perioden, om Finnfjord AS holdes utenfor. Reduksjonen i utslipp fra landbruket kan både skyldes omlegging til mer klimavennlig drivstoff og mer effektiv energibruk generelt, men også komme som følge av redusert aktivitet i næringen. Redusert utslipp fra avfallsdeponi skyldes endret avfallshåndtering. Eksport av avfall ut av kommunen og regionen gir også positivt utslag i statistikken. Samlet sett har det skjedd en fordobling av utslipp av klimagasser fra industri og bergverk i perioden, om Finnfjord AS innbefattes. Finnfjord AS er da hovedutslippskilden. Dersom bedriften når målet om å bli karbonnøytral, vil totaltallene endres radikalt. Utslipp fra stasjonær forbrenning er redusert i perioden. Dette kan blant annet forklares med en nedgang i industri- og bergverksektoren med unntak av Finnfjord AS, samt at flere husholdninger har faset ut oljebasert oppvarming. Hver innbygger i Troms slapp i 2008 ut ca 6 tonn CO2-ekvivalenter. Dette er mindre enn det nasjonale gjennomsnittet som er på om lag 11 tonn per person per år. Noe av forklaringen til dette er at det er relativt lite industri i Troms. 33

34 Figur 18. Utslipp i Troms fordelt på hovedkategorier (i 1000 tonn CO 2-ekvivalenter), utvalgte år Mobil forbrenning Prosessutslipp Stasjonær forbrenning Kilde: Norut Tromsø, 7/2011 Energibruk i Troms Totalt energiforbruk i Troms i 2008 var på ca 7 TWh, hvorav ca 1,9 TWh (26 prosent) kom fra fossile kilder. Til sammenlikning var den samlede energibruken i Norge på 282 TWh i Troms har ca. 3 prosent av Norges befolkning, og sto i 2008 for 2,5 prosent av energiforbruket i landet. Energibærere De viktigste energibærere i fylket er elektrisitet fra vannkraft som utgjør 70 prosent, diesel 17 prosent, bensin 8 prosent og fyringsved 4 prosent. Det ble i 2009 produsert elektrisk kraft i hele 16 av fylkets 25 kommuner. I 2008 å var det planer om utbygging av småkraftverk i fire av fylkets kommuner. Per 2011, derimot, foreligger det søknader og planer om småkraftverk i 19 av fylkets 25 kommuner. I fire av fylkets kommuner foreligger det planer om vindkraftverk, mens fem kommuner har fjernvarmeanlegg i dag. Flere prosjekter er på planstadiet for produksjon av ny, fornybar energi, blant annet biogass fra kloakkslam, matavfallog fiskeslo, eller gjenvinning av energi fra spillvarme eller husdyrgjødsel. Figur 19. Energibruk i Troms i 2005 og 2008 målt i GWh fordelt på ulike type energibærere. Energibærer Avfall 15,7 15,7 Bensin, parafin Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat Elektrisitet Gass Kull, kullkoks og petrolkoks 0,7 0,5 Tungolje og spillolje Ved, treavfall og lut Totalt Kilde: Norut Tromsø, 7/

35 Energiforbruk Statistikk over energiforbruk finnes bare sammenlignbart fra 2005 og fram til Hovedtrekk for Troms er med basis i dette materialet et økende forbruk av alle typer energi, med unntak av bensin og kull. Reduksjon i bensinforbruket oppveies av økt forbruk av diesel. I Troms er det ubetydelig energigjenvinning fra avfall. Innbyggerne i Troms har høgt forbruk av elektrisitet. Energiforbruket er generelt høgt per innbygger, og ligger over landsgjennomsnittet. Økningen er også større enn for landsgjennomsnittet i denne perioden. Her er det imidlertid viktig å merke seg at statistikken bare dekker en 3-års periode, og at svingninger fra det ene året til det andre ikke nødvendigvis er uttrykk for mer varige endringer i forbruk eller forbruksmønster. Det høye energiforbruket totalt, og særlig høyt forbruk av elektrisitet, er imidlertid et faktum. Fornybar energi Overgang til karbonnøytralt energibruk eller energibruk med lave CO 2 ekvivalent utslipp er sentrale i mange klimatiltak. Dette innebærer utbygging av fornybar energi. Økt tilgang på fornybar kraft vil i all hovedsak være basert på vann- og vindenergi. I tillegg er bioenergi en viktig kilde til fornybar varme og fornybart drivstoff. Det er gjennomført kartlegginger og et forprosjekt innen bioenergi i Troms. Det er flere produsenter av skogsflis til biobrenselanlegg, men lite samarbeid mellom dem. Det er avdekket behov for oppbygging av kunnskap gjennom hele verdikjeden innen bioenergi, både blant private aktører og i den offentlige forvaltningen. Omgivelsesenergi, det vil si lokale varmesentraler, varmepumper, energi fra berggrunn, jord og sjøvann, kan bidra i en lokal sammenheng og redusere forbruk av elektrisk kraft. Vellykket energieffektivisering vil også bidra til at fornybar energi (elektrisk kraft) i større grad blir tilgjengelig. I tillegg sees det på løsninger spesielt innen transport som kan redusere eller i beste fall nøytralisere CO 2 utslippene. I Troms arbeides det også med utvikling av metoder for produksjon av ny fornybar energi som for eksempel tidevannskraft. Kommunenes egne analyser av energiforbruk viser et potensial både for energieffektivisering og omlegging til økt bruk av fornybar energi. Både tilgang til fornybar energi og bygningsmassen i Troms er imidlertid en utfordring samt at det mangler infrastruktur for vannbåren varme. For fylket som helhet er mellom 2-11 prosent av bygningsmassen tilrettelagt for vannbåren varme. Kun tre kommuner har en bygningsmasse med rundt 10 prosent slik tilrettelegging. Dette representerer et begrenset sluttbrukermarked, og antas å bidra til å dempe entusiasmen hos potensielle produsenter og leverandører av alternativ energi. Overføringsnettet for elektrisk kraft er viktig infrastruktur, og kapasiteten både i sentralnettet og i distribusjonsnettet er i dag en begrensning for å realisere potensialet innen vindkraft og småkraftproduksjon. Forsyningssikkerheten i regionen er ikke tilfredsstillende. Når det gjelder utbygging av småkraftverk i Troms, er dagens praksis en mer eller mindre planløs bit-for-bit utbygging, som minsker arealet på inngrepsfrie naturområder og endrer naturlandskapet. I Troms er det per i dag gitt 65 konsesjoner til småkraftsutbygging, mens 35

36 bare to er avslått. I tillegg foreligger det i omlag 80 søknader for Troms hos NVE for behandling. Når det gjelder utbygging av fornybar energi vil mange bli berørt, og det er flere hensyn og samfunnsinteresser som skal ivaretas. Miljøverndepartementet og NVE har utarbeidet en veileder som skal bidra til å avklare og unngå, eller i hvert fall dempe, mulige interessekonflikter. All energiutbygging med tilhørende infrastruktur representerer naturinngrep, som igjen har forskjellige konsekvenser for ulike parter og interessenter som berøres. Kartlegging har vist at man i Troms ikke har tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å vurdere konsekvensene som utbygging av vindkraft, småkraft og bioenergi vil kunne ha for friluftsliv, landskap og biologisk mangfold Klimatilpasning Klimatilpasning betyr tilpasning til konsekvensene av klimaendringene, slik disse gir seg utslag i samfunnsmessig og naturgitt sårbarhet. Tilpasning omfatter også utnytting av nye muligheter som klimaendringene fører med seg, som for eksempel lengre vekstsesong som følge av temperaturøkning. Gjennomførte analyser og framskrivinger viser at konsekvensene av klimaendringene representerer behov for omfattende tilpasningstiltak. Disse må baseres på nærmere kartlegging og vurdering av lokale forhold og hvilke konsekvenser klimaendringene kan forventes å få for ulike virksomheter og næringer, geografiske områder, for infrastruktur og bebyggelse, for natur og økosystemer. Klimatilpasning Norge (dsb) har utarbeidet et interaktivt kart som viser hvilke temperatur- og nedbørendringer vi kan forvente i Norge, fram mot 2050 og Havnivået forventes å stige med opptil 70 cm langs sør- og vestlandet og 60 cm i Nord-Norge innen , noe som må tas hensyn til i planlegging for næringsvirksomhet, bebyggelse og infrastruktur. Mer nedbør vil gi økt belasting på alle typer fysisk infrastruktur og bygninger, ikke minst vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer i kommunale vann- og avløpssystemer. Slike forhold må planleggingen nå ta høyde for. Mer nedbør vil gi hyppigere skred og økt skredfare i områder som tidligere ikke har vært utsatt. Det vil kunne ha stor betydning for utøvelse av friluftsliv og naturbasert turisme, samt for vanlig ferdsel, som kollektiv- og næringstransport. Væravhengig turisme, særlig vinterturisme vil påvirkes negativt. Økt middeltemperatur kan bety lengre vekstsesong og dermed være positivt for landbruket og gi vekstbetingelser for nye arter og økt produksjon. Imidlertid vil forventet økt variasjon og svingninger i tine- og frysesykluser virke uheldig inn på plantematerialet og vekstforholdene generelt. Fylkesmannen i Troms har utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse for fylket (2010) som også omhandler klimaproblematikk. Denne skal revideres og vil kunne være utgangspunkt for kommunene i deres arbeid med lokale risiko- og sårbarhetsanalyser. Det er behov for å styrke kapasitet og kompetanse når det gjelder klimatilpasning. Forskningen har til nå bidratt til å framskaffe data og analyser for globale og nasjonale utviklingstrekk. Det er nå en oppgave for regionale og lokale myndigheter å framskaffe et utfyllende kunnskapsgrunnlag for det regionale nivå, og det er behov for formidling utad om klimautfordringene lokalt og regionalt. Det er behov for bedre tilrettelegging og formidling av klimadata overfor publikum, for planmyndighet og andre med forvaltningsansvar NOU

37 Klimautfordringene og klimatilpasning bør bli en integrert del av pensum i den videregående skole. Troms har forsknings- og undervisningsmiljø av nasjonal og internasjonal høg faglig kvalitet, og kan potensielt bidra massivt både til kunnskapsproduksjon og til formidling når det gjelder virkninger av klimaendringene og behov for lokale klimatilpasninger, basert på klima- og miljøforskning og overvåkning i regionen. Utfordringer Klimaendringene skaper nye utfordringer i planleggingen av utbygging av næring, boliger og infrastruktur. Økt ras- og skredfare, økte nedbørsmengder og flere ekstremværhendelser, som eksempelvis flom, stiller kommunene overfor betydelige utfordringer i deres kommuneplanlegging. Tilpasningsevnen må økes for å redusere klimasårbarheten i hvert enkelt lokalsamfunn. Troms har en lang kystlinje og et begrenset jordbruksareal. Dette gir grunnlag for konflikter i arealplanleggingen. Avveininger mellom jordvern, boligbygging, næringsutvikling og potensiell rasfare er et eksempel på dette. Planmyndighetene har fått større miljøansvar og klimaendringene betones som nye utfordringer som planleggingen må ta høyde for. Endringene medfører økt behov for kartlegging, overvåking og oppdatering av kunnskapsstatus på sentrale miljøparametre, og vil på denne måten bidra til økt samfunnsmessig beredskap. Det er behov for mer finmasket kartlegging og supplering av datagrunnlaget, slik at kilder, virksomhet og sammenhenger kan identifiseres fra henholdsvis transportsektoren, landbruk og industri og bygningsmasse i fylket. Kunnskap om naturgrunnlaget, økosystemenes funksjonsmåte og naturens tålegrense er avgjørende i planlegging og forvaltning for å fremme bærekraftig utvikling. Erfaringsmessig skorter det ofte på ressurser til å iverksette tiltak og følge opp vedtatte planer. Klima og energitiltak blir i liten grad implementert i øvrig planverk i kommunen. Troms fylke har målsetting om klimavennlig energiforvaltning og konkrete mål for utslippsreduksjon av klimagasser, slik at Troms skal kunne bidra til at nasjonale mål for utslippsreduksjon og energiomlegging innfris. Alle kommunene i Troms, med unntak av en, har utarbeidet kommunal klima- og energiplan. Planene inneholder analyse av energiforbruk, mål for reduksjon av utslipp av klimagasser og reduksjon i energiforbruk. Sentrale myndigheter understreker behovet for at klimatilpasning og tiltak som reduserer sårbarheten overfor klimaendringer innarbeides i kommunenes klimaog energiplaner når disse skal rulleres. Skogbruk er nevnt i noen planer i dag. Ved rullering bør skogbrukets muligheter for binding og lagring av karbon og bidrag som klimanøytral energibærer tas med. Transportsektoren representerer store utfordringer i klimapolitikken, og har samtidig et stort potensial for utslippsreduksjon. Tiltak innen transportsektoren omfatter for eksempel både arealplanlegging, samferdselspolitikk, transportmidler og transportmønster, drivstofftyper, tilgjengelighet av miljøvennlig drivstoff, helst i form av kortreist energi. Landbrukssektoren kan være en del av løsningen på klimautfordringene og bidra på flere vis. Skogen spiller en sentral rolle, både som CO2-binderog lager, som temperaturregulator og som energikilde. Skog binder jordmasser og bidrar til å redusere risiko for skred og ras. De ulike produksjonene kan bidra på ulikt vis både med hensyn til utslippsreduksjon og 37

38 energieffektivisering, i tillegg til å være leverandør av fornybar energi og energigjenvinning. Lokale og regionale strategier og tiltak må identifiseres. Når det gjelder utbygging av kraftkrevende industri i fylket, eksempelvisbergverksindustri må det tilrettelegges for bruk av fornybar energi, energigjenvinning og energieffektivisering. Det er en stor oppgave og utfordring å oppgradere dagens bygningsmasse slik at vi kan bidra til å redusere energibruken, både i offentlige og private bygg. En bærekraftig utnyttelse av fylkets ressurser innen ny fornybar energi er av stor betydning for å møte klimautfordringene. Gjennom regional planlegging skal ny produksjon av fornybar kraft sikres til en lavest mulig miljøkostnad, samtidig som samfunnet får mest mulig igjen for natur- og arealinngrepene. Oppgradering av kraftnettet i fylket er en forutsetning for å realisere potensialet knyttet til fornybar energi, både som næring og som klimatiltak. Behov for oppgradering gjelder både sentralnettet og distribusjonsnettet, og vil bedre forsyningssikkerheten lokalt og regionalt, og gi mulighet for å eksportere kraften fra økt ny kraftproduksjon. I et samfunnssikkerhetsperspektiv er det også viktig at eksisterende og vedtatte høyspentlinjer skal fremgå i kommuneplanens arealdel som hensynssoner. Kraftledninger med tilhørende byggeforbudsbelter er dermed et faktum for senere planlegging. Kommunene bør også ta hensyn til mulige større kraftledninger som ikke er vedtatt, ved å unngå å legge byggeområder i sannsynlige traseer for slike ledninger. Fylkets naturgitte forutsetninger gir potensial for utbygging av vindkraft og små vannkraftverk. Det bør derfor vurderes om det skal utarbeides regionale planer for dette for å styrke beslutningsgrunnlaget for konsesjonsbehandlinger. Planer for små vannkraftverk skal ses i sammenheng med regionale vannforvaltningsplaner. Det er et behov for samordnet planlegging av satsing på fornybar energi. Troms har potensial til å bidra til nasjonal målsetting om økt produksjon av fornybar energi, der småkraft, vindkraft og bioenergi er mest aktuelle i dag. Sentrale myndigheter understreker at slik utbygging ikke må gå på bekostning av andre viktige samfunnsinteresser, næringer eller særlig verdifulle natur- og miljøkvaliteter. En samordnet planlegging som ivaretar dette vil samtidig kunne bidra til økt lokal og regional verdiskapning og næringsvirksomhet, teknologiutvikling og kompetansebygging innen fornybar energi. Naturforvaltning og forurensing Innlandsfisk og vilt Jakt og fiske utgjør en betydelig del av de ulike formene for friluftsliv som utøves i Troms, og bidrar til å gi friluftsinteresserte mennesker unike naturopplevelser. Det nasjonale målet for forvaltning av høstbare, ikke-truede viltarter og innlandsfisk er at Høsting og annen bruk av levende ressurser skal ikke føre til at arter eller bestander blir utryddet eller truet. Utfordringene innen hjorteviltforvaltningen i Troms er store. Elgbestanden i fylket har hatt betydelig vekst de siste 10 år, og ser ut til fortsatt å øke. Fellingsprosenten for Troms var i 2010 på 86 prosent, dette er det høyeste den har vært de siste 15 år. Det meldes stadig oftere om nærgående elg i bebyggelse, om elg som beiter av fruktbusker i hager og lignende.. Antallet elgpåkjørsler er høyt og det dokumenteres betydelige beiteskader flere steder. Mange 38

39 frykter for å møte elg når de går tur i nærområdene. Det forventes at kommunene har tilgang på nødvendig kunnskap og kompetanse, og evner å forvalte elgbestandene på en bærekraftig måte. En stor hjorteviltbestand resulterer ofte i skogskader. Hjortevilt og skog må forvaltes slik at både skog og hjortevilt skjøttes på en bærekraftig måte. De siste tiårene har det vært lagt økt vekt på delegering av ansvar og myndighet til kommunene, og på overføring av oppgaver fra offentlig til privat sektor, særlig til rettighetshavere og deres organisasjoner. Dersom hjorteviltforvaltningen skal opprettholdes og styrkes, må det faglige arbeidet i kommunene styrkes. Kunnskapsoppbygging og kompetanseoverføring til kommunene er et sentralt ledd i å styrke hjorteviltforvaltningen. Innlandsfiskeressursen har potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske og for næringsvirksomhet. De demografiske endringene med færre unge og flere eldre fiskere gir utfordringer for tilrettelegging for fiske. Økt urbanisering øker behovet for motivasjon, rekruttering og opplæring. De største truslene mot innlandsfisken og det biologiske mangfoldet i vassdrag er ødeleggelse av leveområder og spredning av fremmende arter. Intakte leveområder er en forutsetning for å ta vare på og utvikle fiskebestandene. De viktigste utfordringene i den sammenheng er vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep. Vann og vassdragsnatur Troms fylkeskommune ble som følge av forvaltningsreformen vannregionmyndighet Vannregionmyndigheten skal samordne og koordinere arbeidet med vannforvaltningsforskriften (vannforskriften) i hele Troms vannregion. Formålet med vannforskriften er at den skal gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Videre skal vannforskriften sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Totalt har omlag 85 prosent av vassdragene i Troms god vannkvalitet, og de aller fleste store innsjøer har god vannkvalitet. Årsaken til dette er at vi har lite industriell virksomhet langs vassdragene som kan føre til forurensning. Likevel eksisterer det en del vann- og vassdrag og kyst som er fysisk og/eller kjemisk berørt av ulike påvirkninger. Forbygning Forbygninger, som for eksempel kraftverksforbygning, kan i mange tilfeller i stor grad påvirke vassdrag. Det finnes også enkelte store kraftverksforbygninger i Troms som påvirker økosystemer i elver og vassdrag. Kraftverksforbygning kan potensielt være en av de største truslene på økosystemer i Troms fylke. Verna vassdrag I Troms er 38 vassdrag varig vernet mot kraftutbygging gjennom ulike verneplaner. De har et areal for nedbørsfeltene til vassdragene på ca km². Selv om vernet i utgangspunktet gjelder vannkraftutbygging, innebærer vernestatusen at andre typer inngrep i vassdrag som kan berøre verneinteressene skal unngås. Verneplanene for vassdrag bygger på vedtak i Stortinget om at navngitte vassdrag ikke tillates utbygget til kraftformål. Regler for de verna vassdragene er gitt i Vannressursloven. 39

40 Vassdragsvernet er i første rekke et vern mot kraftutbygging. Men både regjeringen og Stortinget har henstilt om at andre inngrep som kan skade verneverdiene bør unngås. Likevel er omkring 90 prosent av de verna vassdragene i Troms er berørt av inngrep som vei, bru og kraftlinjer. Visse inngrep er nødvendige for samfunnsutviklingen. Dette gjelder blant annet el-forsyning og veibygging. Oppdrettsvirksomhet Det er langs kysten i Troms, i likhet med store deler av kysten i Norge forøvrig, et økt press på fjordene i forbindelse med etablering av oppdrettsanlegg. Disse anleggene kan potensielt i enkelte tilfeller påvirke økosystemer som f.eks elver og vassdrag med anadrome bestander av fisk som laks, røye og ørret. Dette gjelder spesielt med tanke på rømt oppdrettsfisk, lakselus og sykdommer. Det er sannsynlig at disse påvirkningene kan øke med et økende antall anlegg og at anleggene etableres nærmere elveutløpene hvor de anadrome fiskebestandene migrerer mellom havet og elvene. Forurensning av vann Landbruksforurensing og bosetting Det finnes i regionen mange ulike kilder som påvirker vannkvaliteten. F.eks kommer hovedkildene til forurensning i Troms fra bosetting og landbruk. Vann og vassdrag med mest forurensning finner vi i Midt- og Sør-Troms, der befolkningstettheten og landbruksaktiviteten er størst. Forurensingen i disse områdene blir ofte knyttet til overgjødsling eller eutrofiering. Det er prosesser som settes i gang når mengden næringssalter i vannøkosystemer øker, slik at det blir mer biologisk og organisk materiale i omløp. I landbruket er tiltak satt inn for å bedre avrenning fra silo, driftsbygg og jordbruksarealer. Sjø, havner og kyst Gjennom tidene har store mengder varer som bygningsmaterialer, maling, kull, oljeprodukter og andre kjemikalier blitt transportert til byene. Både ved forbruk og når vi kaster restene som avfall, blir deler av disse produktene igjen i jorda på land og i sediment på havbunnen. Dette har sørget for at flere av de største havnene i de største byene i regionen har blitt utsatt for sterk påvirkning av forurensede kjemikalier i sedimentene på havbunnen. Spesielt påvirket har havnene i Harstad og Tromsø by vært. I Harstad dreier det seg om området mellom Trondenes og Gangsås, til sammen om lag to millioner kvadratmeter havbunn. I Tromsø gjelder det særlig indre havneområde, til sammen en halv million kvadratmeter, og for øvrig langs østsida av Tromsøya. Kildene til utslipp av farlige stoffer er mange og beregninger som er gjort viser et talls betydelige kilder som over tid kan ha påvirket sjøbunnen nært der vi bor. Det som antas å ha størst betydning er avrenning fra befestede arealer, kommunal kloakk, industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser, sigevann fra forurenset grunn og utslipp fra skip som slitasje av bunnmaling. Det kan ikke utelukkes at havbunnen nært tett befolkede områder i andre deler av fylket har høye konsentrasjoner av miljøgifter. De fleste sjøområdene i Troms er likevel regnet som lite forurenset. 40

41 Andre kilder til forurensing Andre kilder som kan føre til økt forurensning av vann og vassdrag er for eksempel transport, ny veibygging, økt transport langs veiene, hogst med mer. Nye typer utslipp kan være fra økende antall fritidsboliger. Man vil bli nødt til å sette større krav til rensing av avløp og kloakk fra fritidsboliger, bla på grunn av folks økende krav til sanitæranlegg i fritidsboligene. Langtransportert forurensing Fylket er stort sett lite påvirket av langtransporterte forurensninger. Samtidig gir kildene for utslipp av næringssalter ofte betydelige utslipp av bakterier og organisk stoff. Nedbryting av organisk stoff forbruker oksygen. En sterk økning i tilførselen av organisk materiale kan føre til oksygensvikt og fiskedød i vassdraget. Gjennom avløp fra blant annet husholdninger, industri og avfallsplasser kan vassdragene bli tilført tungmetaller og organiske miljøgifter. 41

42 5. AREALFORVALTNING, NATUR- OG FRILUFTSOMRÅDER Arealknapphet og arealutfordringer Troms fylke har et samla land- og ferskvannsareal på nesten km², herav mye fjell. Bare 8000 km² ligger lavere enn 300 moh. I overkant av 3000 km 2 ligger på en høyde under 100 moh, som i de fleste tilfeller kan regnes som velegnet til utbygging av boliger og til næringsformål. Selv om Troms tilsynelatende har rikelig med areal er det svært mange interesser som konkurrerer om de mest anvendelige områdene. Store deler av landarealet ligger langs kystlinja og særlig i kystnære sjøområder er det etter hvert blitt tiltakende interessekonflikter. Mange av disse interessekonfliktene kan unngås ved å ha en forsvarlig arealforvaltning. Arealforvaltninga må skje på grunnlag av helhetlige arealplaner som gir fleksibilitet, forutsigbarhet og langsiktighet i bruk og vern av arealer. I Troms er det mange utdaterte og mangelfulle kommuneplaner. Kun 12 av 25 kommuner har en arealdel som er vedtatt i perioden 2005 til Tre kommuner har ikke en vedtatt arealplan. De resterende kommunene har en arealdel som er vedtatt før 2005, og hele 10 av disse planene ble vedtatt på 90-tallet. Planverket i mange kommuner er med andre ord ikke tilstrekkelig oppdatert til å være fremtidsretta Figur 20. Arealplanstatus i Troms Kilde: Fylkesmannen i Troms 42

43 Det er viktige forskjeller mellom by og distrikt knyttet til arealutfordringer. I byer er samordning av areal- og transportplanlegging en sentral utfordring, og vekstproblematikk knyttet til tilrettelegging av bolig-, rekreasjons- og næringsarealer er gjerne mer framtredende enn i distriktskommunene. I spredtbygde områder er mange av utfordringene i arealplanlegginga knyttet til spredt boligog fritidsbebyggelse. Særlig er fritidsbebyggelse lokalisert i vassdrags- og strandsonen utfordrende da det kan være i konflikt med allmennhetens interesser med hensyn til friluftsliv, jordvern og skogvern. Det er også knyttet utfordringer til hvordan man ivaretar reindriftas interesser når man legger til rette for fritidsbebyggelse i områder der næringen har sterke interesser. Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen er videreført og strammet inn gjennom ny planog bygningslov og gjennom statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø. I 100-metersbeltet skal det tas særlig hensyn til naturmiljø, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Arealformål Jordbruk Jordbruksnæringen er i endring på grunn av endringer i rammevilkår for landbruket og et omfattende utbyggingspress. Det foregår i dag ei nedbygging av dyrka mark som ikke er i samsvar med nasjonale mål om jordvern. Når landbruksareal omdisponeres til andre formål, reduseres mulighetene for fremtidig landbruksproduksjon. Å ivareta produksjonskapasiteten er en utfordring, særlig i sentrumsnære områder hvor det ofte er et utbyggingspress. Endrede driftsforhold i jordbruket har ført til gjengroing av areal. Dette har konsekvenser for biologisk mangfold, kulturminnemiljøer, friluftsliv og landskapsopplevelse. I arealpolitikken er det viktig at kommunene gjennomfører jordvernet slik at minst mulig dyrka og dyrkbar mark blir brukt til andre formål. Virkemidler som kommunene har er blant annet jordloven og konsesjonsloven. Jordloven hjemler driveplikten på jorda og bestemmelser om omdisponering og fradeling, mens konsesjonsloven gir mulighet til å stille vilkår i forbindelse med overdragelse av landbrukseiendommer. Arealressursene må sikres langsiktig. Det vil si at jorda sikres mot utbygging og at utmarksressursene som beitemark og dyrkbar skogsmark ikke forringes ved hyttebygging og lignende. Oppretting av kjerneområder for landbruk er en god ide, gjerne med buffersoner, og ofte vil et sperregjerde være nødvendig når det planlegges fritidsbebyggelse i beiteområder. Reguleringsplaner bør inneha et punkt om beiteproblematikk for sau og andre småfe på utmarksbeite. Utfordringer Eiendommene i Troms er overveiende små og strekker seg fra sjøen og opp mot fjellet. Mange bruk er ikke i aktiv drift og med flere eiere. Dette kan føre til vanskelige driftsforhold på tvers av eiendomsgrensene, og større sammenhengende driftsområder kan derfor være vanskelig tilgjengelig. De beste jordbruksarealene ligger langs fjordene og i dalbotnene og er 43

44 allerede dyrket opp. En omdisponering og nedbygging av jordbruksarealer lar seg derfor vanskelig kompensere ved nydyrking. Jordbruksnæringen er stedbunden og derfor sårbar for reduksjoner av driftsgrunnlaget eller endringer i driftsforholdene. Annen arealbruk må ta hensyn til landbrukets driftsgrunnlag. En av de store utfordringene i landbruket i Troms er at prosent av jorda er leiejord. Tilgang på leiejord er avgjørende for utvikling av landbruket. I dag er leieavtalene normalt på inntil 10 år, men det bør tilstrebes leieavtaler på år. Innovasjon Norge og andre banker stiller krav om langsiktige leieavtaler ved investering i driftsbygninger i landbruket. Skogbruk Mange skogeiendommer i Troms mangler ressursoversikt på eiendomsnivå. Skogbruksplaner er et nyttig redskap ved planlegging av skogsdrifter, skogsveger og skjøtselstiltak i skogen. Et godt utbygd skogsvegnett er en forutsetning for å kunne forsyne nåværende og fremtidige flisfyringsanlegg med flis. Med bakgrunn i de klimamål som er satt er karbonbinding i skog blitt et aktuelt tema. For å øke karbonbinding i skog må planmessig hogst og økning av skogsressursene ved skjøtselstiltak, planting og planteforedling gjennomføres. En skog med god virkeskvalitet vil gi, foruten råstoff til bioenergi, en stor andelskurtømmer som kan brukes til bygningsmaterialer til hus og andre trekonstruksjoner. Tre brukt i slike tiltak vil forlenge bindingen av karbon. Økt fokus på kvalitetsproduksjon i skog vil skape ressurser på lang sikt. Reindrift Reindriftas største utfordring knyttet til arealbehov er økende utbygging av fritidsbebyggelse, småkraftverk og vindkraftverk. Effektene av realinngrep på reindrifta blir ofte vurdert isolert for hvert tiltak eller på lokalt nivå og tar sjelden høyde for de samla effektene av alle tiltak innenfor et reinbeitedistrikt. Reindriftas sinteresser og behov skal synliggjøres og ivaretas på en helhetlig måte i arealplanlegginga, og det er nødvendig å se arealbehovene på tvers av kommunegrenser. I enkelte områder har arealinngrepene de siste årene vært store, og medført omlegging i driftsmønster og vanskeliggjortrasjonell drift av næringen. Reindrifta er en svært arealkrevende næring, og de fleste distrikter går over flere kommuner. Interkommunalt og regionalt samarbeid innenfor de nevnte områdene vil kunne øke forståelsen for reindriftas arealbehov og forutsigbarheten for reindrifta. Forsvar Troms er et viktig forsvarsfylke med stor aktivitet. Fylkets betydning, med bakgrunn i strategisk beliggenhet, godt utbygde hærfasiliteter og skyte- og øvingsfelt, vil forsterkes ytterligere i årene som kommer. De to store skytefeltene Mauken og Blåtind er knyttet sammen med en gjennomkjøringstrase som medfører at avdelinger kan trene i et større område. Forsvarets store arealutnyttelse i Troms har innvirkninger overfor annen aktivitet. Forsvaret har blant annet koordinert sin aktivitet i Mauken skytefelt med reindriftsutøverne i området. 44

45 Forsvarets arealbehov for trening av hær-, luft- og sjøavdelingene kan, med utviklingen av forsvaret, bli større i fremtiden. Det anses viktig at forsvarets fremtidige behov blir koordinert mot annen aktivitet i Troms fylke og spilles inn i de offentlige planer og reguleringer. Omstilling i forsvaret med nedleggelse av forsvarsanlegg og militærleire utgjør et potensial for annen offentlig og privat virksomhet gjennom at allerede utarbeidet infrastruktur kan omreguleres og nyttes til andre formål. Forretningsarealer Forretningsstrukturen i byene er i endring. Etablering av kjøpesentre og forretninger utenfor sentrumsområder har gitt økt konkurranse for de tidligere forretningsområdene, noe som har ført til en utvikling der aktiviteten i sentrum av byene har avtatt. Denne utviklingen har også medført byspredning i den grad at stadig nye arealer utenfor tettbebyggelsen tas i bruk til forretningsformål. Dette er ikke en ønsket utvikling og nye etableringer av forretninger utenfor sentrumsområdene bør derfor begrenses. Den gjeldende Fylkesdelplan for kjøpesenter i Troms ble vedtatt i Med bakgrunn i tidsaspektet siden denne ble vedtatt, og at byene og tettstedene i fylket har utviklet seg betydelig på handelsområdet, i tillegg til at rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre er betydelig skjerpa, er ikke nåværende fylkesdelsplan lenger egnet for å håndtere handelsutviklinga i Troms. Kulturminner Flere landsomfattende undersøkelser har konkludert med at tapet av viktige kulturminner årlig er langt større enn det forvaltningen kjenner til. Det er derfor et prioritert nasjonalt mål at det årlige tapet skal komme under kontroll og bli mindre enn en halv prosent. For å oppfylle disse målene må forvaltningen ha oversikt over bestanden av kulturminner og et grunnlag for prognosedannelse. Som en del av prognosegrunnlaget må det ligge en oversikt over arealtyper og arealbruk i fylket, samt beregninger over forventete endringer i bruken. Det er et stort utbyggingspress i byene i Troms, og store utfordringer når det gjelder trafikksituasjonen i sentrumsområdene. Krav til riktig arbeidsmiljø og lønnsomhet settes ofte opp mot kulturhistoriske verdier. Både Tromsø og Harstad har gamle sentrumsområder med høy andel av verneverdig kulturhistorisk viktig bebyggelse. Store deler av Troms er ikke registrert når det gjelder kulturminner eldre enn Dette gjelder særlig for LNF-områdene, der det var lite utbyggingspress den gang registreringen for Økonomisk kartverk ble gjennomført. Det er pr desember 2010 registrert fredete lokaliteter i Troms fra både eldre og nyere tid. Omtrent en fjerdedel av lokalitetene mangler nøyaktig kartfesting. Dette er en stor svakhet ved bruk av Askeladden og Kulturminnesøk der utgangspunktet i hovedsak er kartfestet informasjon. Det høyeste antall geometriløse (ikke kartfestede) objekter finnes i Karlsøy og Tromsø kommune. Figur 21. Kartfesting av lokaliteter. TROMS FYLKE Antall totalt Mangler kartfesting Alle lokaliteter i Askeladden Automatisk fredete lokaliteter Alle enkeltminner Automatisk fredete enkeltminner 45

46 Uavklarte lokaliteter Uavklarte enkeltminner Kilde: Askeladden Opp mot 1500 registrerte lokaliteter er enten uavklart med hensyn til alder og har status som ikke fredet inntil alder og type er nærmere bestemt. Disse mange uavklarte kulturminnene er en stor utfordring for kulturminneforvaltningen, og det er behov for en kontrollregistrering for å få gitt disse en endelig status. Landskap og arealbruk Landskap er sporene etter alle typer menneskelig påvirkning av landskapet, og konsekvensene av menneskets bruk av landskapet over tid. Kulturlandskap er et viktig tema i landbrukssammenheng. Det finnes mange tilskuddsordninger innenfor landbruket til ulike deler av dette temaet. Det har skjedd store endringer i bruken av landskapet (ny utnyttelse av LNF-områdene) med press på andre arealer enn for år siden da registreringene for økonomisk kartverk ble foretatt. Det betyr at vi har liten kunnskap om bestanden av kulturminner i de nye pressområdene, og tilsvarende liten kontrollmulighet. Utfordringer Vi har ingen systematisk kartlegging av landskap i Troms. En gammel landskapskartlegging finnes hos fylkesmannen, men den oppfyller ikke kravene til kartlegging som gjelder i dag, og kulturminnetema er ikke med. Landskap som fagtema og forvaltningsområde for Troms må utredes. Riksantikvaren har initiert et pilotprosjekt i Troms med kartlegging og verdisetting av landskap ned Nordreisa og Lyngen som case. Det bygde landskapet og offentlige rom Det er satt høye nasjonale mål for å ta vare påbygningsarven. Miljøverndepartementet har i 2011 valgt ut en rekke bykommuner som får statlige midler til å lage kommunedelplaner for sine lokale kulturminner, der bygningsarven står sentralt. Tromsø er en av de utvalgte kommunene. Relativt få bygninger og anlegg fra nyere tid er fredet i Troms. Det er et nasjonalt krav at representativiteten og utvalget må bli bredere. Det er også svært få kulturhistorisk viktige bygninger eller områder som er regulert til vern gjennom kommunale planer. Eldre bygninger i Norge er registrert i en nasjonal database, SEFRAK. En del av de andre kommunene prioriterte også registrering fram til I hele fylket er det registrert vel objekter, i hovedsak bygninger. Registrering av eldre bygninger i Norge er nokså tilfeldig utført, og det er store mangler i databasen. I Troms mangler en dekkende oversikt over hva som finnes av viktige antikvariske bygninger og anlegg, spesielt utenfor bykjernene. Det finnes heller ingen oversikt over hva som er kommet til av verneverdige bygninger fra 1945 og frem til i dag. Det er behov for omfattende suppleringsundersøkelser for å få et bedre datagrunnlag. Det ligger store utfordringer i å ta i bruk de kulturhistorisk viktige bygningene i bysentrene på en måte som både ivaretar vernekriteriene og lønnsomheten til gårdeierne. Et bysentrum er også en møteplass, og innenfor et sentrum finnes det små og store offentlige rom som 46

47 sammen med bebyggelsen utgjør bylandskapet. Det er en utfordring i Troms å skape gode uterom i byene som forsterker byenes rolle som samlings- og møteplasser for innbyggerne. Samisk bygningsarv Samiske bygninger som er eldre enn 100 år er automatisk fredet. Det finnes ikke gode registre over disse kulturminnene, og behovet for å få disse registrert er stort. Dette må gjøres i et samarbeid mellom Sametinget og fylkeskommunen. Strand- og kystsone Troms har et utpreget kystlandskap med fjorder, sund og skjærgårder med særegne kvaliteter. Arealene ved strand- og kystsonen er svært attraktive og har høy grad av egnethet til et stort antall ulike arealbruksformål og virksomheter. Interessene er dermed mange og utbyggingspresset er sterkt. Alle kystkommunene i Troms har en areal-/kystsoneplan, men de fleste er foreldet (jf. tabell 15). Det er et stort behov for å ruste opp kommunal arealplanlegging i sjø både med kompetanse og kapasitet. Videre er det også et behov for mer regional og interkommunalsamordning, særlig i områder hvor flere kommuner har felles fjordsystemer eller andre sjøområder som henger naturlig sammen. En videre utvikling og vekst innenfor akvakultur er en nasjonal politisk målsetning. En sentral forutsetning for dette er at kommunalt planverk legger til rette for at dette kan skje ved at oppdrettslokaliteter legges til områder som er mest mulig optimale for næringen og samtidig i minst mulig konflikt med andre nærings- og samfunnsinteresser. Figur 22. Status areal-/kystsoneplaner i Troms pr Kommune Plan Planperiode/sist revidert Harstad x Tromsø x Kvæfjord x Skånland x Under arbeid Bjarkøy x Under arbeid Ibestad x Under arbeid Gratangen x Lavangen x Under arbeid Salangen x Under arbeid Målselv x Usikker Sørreisa x Usikker Dyrøy x Usikker Tranøy x Torsken x Berg x Lenvik x Usikker Balsfjord x Karlsøy x Under arbeid Lyngen x Under arbeid 47

48 Storfjord x Under arbeid Kåfjord x Under arbeid Skjervøy x Usikker Nordreisa x Usikker Kvænangen x Usikker Den stadige omgjøringen av strandsone til veitrafikkareal i Troms er meget uheldig. Bare på fastlandet i Tromsø kommune ligger hele 75 km av strandsonen, mindre enn 30 meter fra flomålet, i veifylling. Veiene fungerer som barrierer til de attraktive friområdene langs fjæra og fører også med seg støy, risiko og ødeleggelse av verdifull kystnatur og kulturlandskap. I følge nasjonale forventninger skal allmenne interesser gis fortrinn i 100-metersbeltet, samt at viktig natur, kulturmiljø og landskap skal bevares. Arealbruken i strandsonen skal vurderes i et langsiktig og helhetlig perspektiv hvor det tas særlig hensyn til natur, kultur og landskap. Utbygging i strandsonen bør forbeholdes virksomheter som er avhengig av funksjonell tilknytning til sjø og kai; fiskerier, sjømat, havnevirksomhet osv. Dette må selvfølgelig også skje på grunnlag av godt dokumentert kunnskap om naturverdier og biologisk mangfold. Det er meget viktig å ta vare på de siste delene av strandsonen vår med respekt og omtanke for å bevare viktige attraksjoner, biologisk mangfold, råvarer av god kvalitet og gode opplevelser for folk flest. Figur 23. Illustrasjon over hvordan veier har ført til nedbygging i strandsona i Tromsø-regionen. Rødt viser veier innenfor 50-metersbeltet av flomålet. Kilde: Statens kartverk 48

49 Utfordringene for Troms er å avgrense inngrepene i strandsonen, bevare natur, landskap, kulturhistoriske verdier og friluftsinteresser, samtidig som næringsaktivitet i kystområdene skal få utviklingsmuligheter. Store sammenhengende kyststrekninger uten inngrep er spesielt verdifulle for framtida. Det samme gjelder for de mindre gjenværende områdene i tettbygde strøk. Klare planmålsetninger og godt verktøy er viktig for en helhetlig og langsiktig forvaltning av kystsonen. Grunnlaget for dette ligger i en god kartlegging av den delen av strandsonen som står i direkte samspill med sjøen både økologisk, topografisk og bruksmessig. Friluftslivsområder De store naturverdiene og mulighetene for et rikt friluftsliv er en viktig grunn til at mange velger å bo i Troms. Naturen i Troms innbyr til et vidt spekter av friluftsliv for hele befolkningen, på alle nivå og til alle årstider. Muligheten for å kunne drive aktivt friluftsliv er viktig for å ivareta befolkningens mentale og fysiske helse. Til tross for at man nå har mer fritid enn før, har mange en mer stillesittende livsførsel. Utviklingen av samfunnet med økt levestandard og økt mobilitet har også medført nedbygging og privatisering av arealer. Troms er allerede i dag et svært attraktivt reisemål for natur- og kulturbaserte opplevelser hele året. Den storslagne naturen og friluftslivet er derfor også en viktig næringsressurs. En større oppmerksomhet er også rettet mot at alle grupper i befolkningen skal ha rett til like muligheter og lik tilgang til friluftsliv. Tilgangen til arealer og allemannsretten er de vesentlige forutsetningene for et aktivt friluftsliv for alle lag av befolkningen. Viktige friluftslivsområder må derfor sikres gjennom god arealforvaltning. Kommunene er en sentral aktør i arbeidet med friluftsliv og oppfølging av nasjonale friluftslivsmålsetninger. Gjennom den kommunale arealplanleggingen legges det føringer for befolkningens muligheter til friluftsliv og naturopplevelser i nærmiljøet. Attraktive arealer for friluftsliv i nærmiljøet innebærer å vektlegge de arealer som er lettest tilgjengelig for alle grupper i befolkningen. Dette gjelder grøntstruktur, bymarka, deler av kulturlandskapet og strandsonen. Disse arealene har særlig stor verdi for å ivareta muligheten til å drive friluftsliv. Kommunene har også ansvaret for tilrettelegging av områder, opparbeiding og merking av turstier samt informasjon om friluftslivsmulighetene i egen kommune. Kartlegging og sikring av friluftsområder I Norge i dag finnes det omtrent 2200 statlig sikrede friluftsområder. I Troms er det kun 24, og i Tromsø kommune kun to. Det er i gangsatt et arbeid med en nasjonal handlingsplan for friluftsområder. Det går ut på å kartlegge status til de eksisterende statlig sikrede friluftsområdene i Troms, men inkluderer også en utviklingsdel med fokus på hvilke nye typer friluftsområder som har behov for å sikres i Troms. En kartfesting av friluftslivskvaliteter, ferdsel og bruk av natur- og friluftslivsområder er viktig som beslutningsgrunnlag i plan og enkeltsaker. Det igangsatte arbeidet med å kartlegge og verdivurdere viktige friluftsområder i Troms der alle kommunene i fylket deltar må fullføres, og inkludere nærmiljøområder i en fase II. I et folkehelseperspektiv er det behov for en sterkere satsing på friluftsliv og fysisk aktivitet i nærmiljøet i befolkningstette områder. Resultatet av kartleggingen vil bli et viktig verktøy for kommunene i forbindelse med 49

50 arealplanarbeidet, og det vil også være nyttig for næringsutvikling. Videre vil kartleggingen danne et grunnlag for en hensiktsmessig tilrettelegging for friluftslivsaktiviteter. Utfordringen her er derfor at det mangler en samlet strategi for friluftslivsområder i Troms. Naturområder Beskyttelse av naturmangfold er et sentralt prinsipp som blant annet er gitt i naturmangfoldloven. Det er også viktig ut fra prinsippet om bærekraftig utvikling. Naturmangfoldloven gir virkemidler til å vektlegge naturhensyn i all offentlig myndighetsutøvelse, både i og utenfor vernede områder. Mange steder er det biologiske mangfoldet tett knyttet til menneskelige aktiviteter. Hovedårsaken til at arter utryddes i Norge, skyldes at leveområder ødelegges, forringes og minskes. Endringer i landbruket har blant annet ført til gjengroing. Det gjør at arter trues og forsvinner fra vår flora og fauna. Naturmangfold kan også trues av nedbygging av arealer og utfyllinger i sjø. Mange arter og naturtyper står i fare for å forsvinne for alltid. Dette gjelder også for naturen i Troms. Det foreligger omfattende registreringer av naturmangfold i Norge, også for Troms. Det er likevel mangler knyttet til hvordan disse registreringene blir ivaretatt i arealplanleggingen. Selv om det finnes slike registreringer, vil det alltid være behov for nye registreringer i områder med manglende kunnskapsgrunnlag. Nasjonalparker og landskapsvernområder Det verna arealet utgjorde i prosent av landarealet i fylket, men med de seinere vernevedtak som er gjort i Troms Kvænangsbotn landskapsvernområde og Navitdalen landskapsvernområde i Kvænangen kommune samt Rohkunborri nasjonalpark i Bardu er den totale verneprosenten for landareal i Troms økt til 15,4 prosent. Til sammen er 99 områder i Troms verna etter naturvernloven. I tillegg er 2 eldre trær fredet. To av områdene har fått internasjonal vernestatus, såkalte Ramsarområder. Figur 24. Antall verneområder i ulike vernekategorier og samlet areal innen hver kategori. Verneform Antall Areal km² Nasjonalpark ,8 Landskapsvernområde ,1 Naturreservat ,6 Fuglefredningsområde 2 1,0 Plantefredningsområde 1 0,9 Naturminne 1 0,009 SUM Kilde: Fylkesmannen i Troms 2011(Miljøstatus i Troms) Inngrepsfrie naturområder (INON) INON er en indikator for arealutviklingen. Kartlegging får tydelig fram for beslutningstakerne hvordan utbygginger fører til at vi får stadig mindre inngrepsfri natur i Norge, og den viser 50

51 omfanget av tekniske inngrep og viktige utviklingstrekk over tid som påvirker naturgrunnlaget. I perioden mistet Troms 89 km² med villmarkspregede områder (>5 km fra tyngre tekniske inngrep) og 225 km² med inngrepsfrie naturområder (1-5 km fra tyngre tekniske inngrep). Hovedårsakene var tilknyttet jord- og skogbrukssektoren etterfulgt av vassdragsinngrep, energiproduksjon og energitransport. Kartleggingen for perioden viser at det fortsatt er stort utbyggingspress da ytterlige 17 km² villmarkspregede områder og 76 km² inngrepsfrie naturområder gikk tapt i Troms. I sistenevnte periode har energisektoren for første gang passert jord- og skogbrukssektoren som årsak for bortfall på nasjonalt nivå. Per i dag er energisektoren, særlig småkraft, en av de største truslene mot inngrepsfri natur. Ifølge Direktoratet for naturforvaltning (DN) forsvinner det aller mest inngrepsfri natur i Nord-Norge, noe som gir oss et særlig ansvar for å ta godt vare på restene. Betydningen av urørt natur er et av fylkes store fortrinn og merkevarer hva gjelder både friluftsliv, folkehelse og reiseliv. Tap av INON og et økende press på inngrepsfrie områder er i strid med nasjonal arealpolitikk, hvor det i flere stortingsmeldinger de senere årene er uttrykt at det skal planlegges på en måte som tar hensyn til at inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. 51

52 6. NÆRING OG SYSSELSETTING Næringsutviklingen i Troms har de siste årene vært god, men det knytter seg betydelig usikkerhet i forhold til uroen i eurosonen. Den uoversiktlige situasjonen vil trolig prege utviklingen i fylket med henblikk på næringslivets forventninger til markedet, bedriftenes utviklingsmuligheter og nyinvesteringer. Næringslivet i Troms har stor fiskeri- og havbrukssektor - bransjer som er svært konjunkturavhengige. Redusert kjøpekraft i viktige markeder vil kunne slå direkte ut i redusert aktivitet i flere næringer. Troms fylke har kommuner med varierende størrelse, men med hovedvekt på små kommuner. Mange av de mindre kommunene har ensidig næringsstruktur basert på naturressurser. Omstilling og bedriftsnedleggelser kan gi store konsekvenser for lokalsamfunnet. Mange av kommunene ligger ikke i naturlige arbeidsområder eller i pendlingsavstand til større offentlig virksomhet som kunne generert ringvirkninger, som f.eks. forsvar, sykehus eller regionale/statlige forvaltningsorganer. Kommunene påpeker selv at det er knyttet særlige utfordringer til kompetanse; mangel på kompetanse er et hinder for videreutvikling av ideer og initiativ. Kompetanseutvikling og å beholde og tiltrekke seg kompetent arbeidskraft er viktige strategier. Bolyst er en sentral faktor; kommunene må jobbe bredt for å kunne tilby bedre pakker av interessant næringsliv, gode boforhold samt kultur- og fritidstilbud for å beholde og tiltrekke seg innbyggerne med tiltrengt kompetanse. Usikkerhet med hensyn til makroøkonomiske forhold skaper utfordringer for kommuner som allerede sliter med anstrengt økonomi. 7 kommuner i Troms er inne på ROBEK-listen, hvorav de fleste i Nord-Troms. Dersom utviklingen medfører strammere økonomi i offentlig sektor kan dette senke nivået på offentlig investering og aktivitet og slik skape ytterlige problemer for kommuner med omstillingsutfordringer. Regjeringen og Stortinget har besluttet at Nordområdene skal være nasjonens hovedsatsingsområde i et langsiktig perspektiv. Som følge av dette skjer en sterk satsing og utbygging av offentlig finansierte kompetanseinstitusjoner med så vel nasjonale som internasjonale målsettinger. For Tromsø representerer dette betydelige muligheter og utfordringer i form av å utnytte denne satsingen til beste for Norge og Nord-Norge 57. Byen har en klar betydning for utviklingen av omkringliggende områder i fylket. Samtidig som at positiv utvikling i omlandskommunene er forutsetning for vekst og utvikling i byene. Forsvarets tilstedeværelse i Troms Forsvarets tilstedeværelse i Troms og Nordområdene er viktigere enn noensinne. Beredskap og sikkerhet i nord i forhold til den globale situasjonen, samt endringer i den politiske situasjonen i våre naboland, har og vil ha stor betydning for landsdelen i fremtiden. Tilstedeværelse vil være viktig for å kunne videreføre rettigheter til ressurser, og beredskap essensielt i utnyttelsen av disse og for overvåkning av transportrutene som går langs hele Nord-Norge. Forsvarets tilstedeværelse i Troms har betydning i forhold til tilgangen til kompetanse og arbeidstakere. Trenden i distriktene er fra fraflytting og tap av kompetanse i forhold til 57 Handlingsprogram for RDA Tromsø

53 nøkkelstillinger. Forsvarets tilstedeværelse i distriktskommunene medfører at det stadig er tilgang til kompetente arbeidstakere. Den tilførte kompetansen anses også å øke distriktkommunenes innovasjonsevne. I april 2010 var det totalt årsverk i forsvaret i Troms, fordelt på Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og sivilt ansatte. Forsvaret har den senere tid hatt to etableringer som anses fordelaktig for utviklingen i Troms; etablering av en NH90-base ved Bardufoss og lokalisering av Generalinspektøren for Hæren med stab i Målselv. Etableringen av Generalinspektøren for Hæren i Troms og Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø medfører at forsvaret har lagt til rette for attraktive stillinger både på lavere og høyere nivå, noe som øker muligheten for at forsvarsfamilier bosetter seg fast i landsdelen. Det er nå mulig med et karriereløp fra sersjant og kvartemester til generalløytnant og viseadmiral uten å forlate landsdelen foruten kortere opphold på forsvarets skoler. Tre av forsvarskommunene i Troms, Bardu, Harstad og Målselv, anses å ha et særlig ansvar for å følge opp personell, tidligere og nåværende, som har deltatt i internasjonale operasjoner. Disse kommunene er vertskommuner for avdelinger med en særskilt høy belastning i internasjonale operasjoner og kommunene har i regjeringens veteranarbeid fått overført ansvaret for ivaretakelse av disse. En godt koordinert tilrettelegging for ivaretakelse av veteraner og deres familier kan igjen styrke kommunenes arbeid med å få flere fastboende blant forsvarsfamiliene. Utfordringer Forsvarskommunene i Troms fremstår som gode vertskommuner. Det anses likevel å være en vei å gå i forhold til å legge til rette på en slik måte at forsvaret ønsker å legge mest mulig aktivitet til fylket, både gjennom fylkets strategiske plassering i et nordområdeperspektiv og at forsvaret får tilgang til relevante og varierte øvings og manøverområdet. Det er også en vei å gå på kommunal- og fylkesnivå gjennom å utvikle annet næringsliv slik at de forsvarsansattes familier kan få relevante jobber, og at det totale velferdstilbudet for store og små er slik at Troms fylke med sine forsvarskommuner blir et foretrukket bosted for forsvarsfamilier. Utfordringer knyttet til forsvaret i Troms omhandler omstilling i forsvaret hvor omdisponeringer av avdelinger kan få store innvirkninger på lokalsamfunnene gjennom tapte arbeidsplasser og dertil negative ringvirkninger overfor annet næringsliv og offentlig tjenesteproduksjon. Faktatall - sysselsetting og arbeidsmarked i Troms Sysselsetting Den langsiktige sysselsettingsutviklingen siden tidlig 1990-tall har vært karakterisert ved en gjennomgående vekst for Tromsø, med unntak av en liten nedgang i 2009 i kjølvannet av finanskrisen. Tromsø har nær halvparten av arbeidsplassene i fylket. Fra 2000 har sysselsettingsveksten i kommunen i store trekk vært som landsgjennomsnittet. Den samlede sysselsettingsutviklingen i Harstad og Lenvik kommuner har i store trekk fulgt konjunkturutviklingen på landsbasis, men med en svakere vekst i siste høykonjunkturperiode fram mot finanskrisen i Fallet i 2009 var imidlertid lavere enn i landet for øvrig. 53

54 Næringstetthet Sysselsatte etter arbeidssted, Troms, Indeks, 2000= Indeks, 2000= Tromsø; 111,6 Landet; 111,3 Harstad og Lenvik; 107,5 Troms for øvrig; 96,4 Sysselsetting i landbruk, fiskeri og fiskeindustri, indeks, 2002 =100 Indeks, 2002= Nordland 80 Landet 70 Finnmark 60 Troms 80 År År Figur 25b. Sysselsatte etter arbeidssted, Kommuner i Troms, Indeks, 2000=100 Figur 25a. Sysselsetting i landbruk, fiskeri og fiskeindustri (indeks) Sysselsetting i primærnæringene og offentlig tjenesteyting Sysselsettingen i fiskerinæringen, fiskeindustrien og landbruk har på landsbasis fra 1995 blitt redusert til rundt sysselsatte i 2010, tilsvarende nedgang på nær tre prosent i gjennomsnitt pr år. I Troms er sysselsettingen i disse næringene i samme periode redusert med en gjennomsnittlig årlig reduksjon på fire prosent, se figur 24d. Sysselsettingen i offentlig sektor i har vært i vekst i Tromsø, Harstad og Lenvik siden slutten av 1990-tallet med stort sett samme veksttakt som landsgjennomsnittet. For de øvrige kommunene i Troms sett under ett har sysselsettingen ligget relativt stabil helt fra 1996, med unntak av to år med nedgang i sysselsettingen i 2004 og Nedgangen ble innhentet i de to påfølgende år, se figur 24c. Sysselsatte i offentlig tjenesteyting, Troms, Indeks, 2001=100 (korrigert for endring i sysselsettingsdefinisjoner 2001, 2005 og 2007) Indeks, 2001=100 Tromsø; 116,4 Landet; 114,8 Harstad og Lenvik; 114,9 Figur 25c. Sysselsettingsutvikling i offentlig tjenesteyting, kommuner i Troms og landet , indeks, 2001 = Statistisk Sentralbyrå har i sine 100 Troms for øvrig; 100,0 framskrivinger forutsatt økt vekst i offentlig sektor i årene framover. 95 Omstillingsutfordringer knyttet til offentlig sysselsetting vil sannsynligvis for 90 hovedsakelig være knyttet til hvorvidt 85 kommunene er konkurransedyktige i År forhold til omkringliggende kommuner og statlig sektor om arbeidskraft med de riktige kvalifikasjoner for å møte økt tjenestebehov særlig innen helse, omsorg og undervisning. Næringstetthet, sysselsatte i privat sektor/off.foretak pr. innbygger 0,38 0,36 0,34 0,32 0,30 0,28 Landet Nord-Norge Finnmark Troms Figur 25d. Næringstetthet Næringstetthet Næringstettheten er en indikator som uttrykker hvor mye privat næringsliv det er i et område. Næringstetthet er definert som antall arbeidsplasser i privat sektor pr. innbygger i kommunen. På landsbasis 54 0, År

55 Antall bredbåndsabonnement Prosent Antall foretak økte sysselsettingen i privat sektor sterkt i forhold til folketallet i høykonjunkturperioden forut for finanskrisen i 2008, for siden å avta både i 2009 og Dette forløpet har en også hatt i Troms, og næringstettheten på fylkesbasis er i 2010 tilbake på 2005-nivå. Kvinnelige og mannlige selvstendig næringsdrivende Kvinnelige næringsdrivende har sterk lokalsamfunnstilknytning og service- og produksjonsbedrifter ledet av kvinner på stedet utgjør et stabiliserende element på steder med tradisjonelt ensidig næringsgrunnlag, det satses derfor på kvinnelige etablerere. Antall kvinnelige selvstendig næringsdrivende har blitt færre i Troms, mens antallet har vokst noe på landsbasis siden Antallet selvstendig næringsdrivende menn er både redusert på landsbasis, i Nord-Norge og Troms siden Prosentvis har reduksjonen vært dobbelt så sterk i Troms som i landet forøvrig. Nyetableringsrate Nyetableringer i prosent av antall foretak Landet 8 Troms 6 4 Kilde: SSB Statistikkbanken Nyetableringer, opphørte foretak og konkurser i Troms Nyetableringer Opphørte foretak Herav konkurser Kilde: SSB Statistikkbanken Figur 25f. Nyetableringsrater Troms og landet Figur 25e. Nyetableringer, opphørte foretak og konkurser i Troms Nyetableringer og nyetableringsrater Nyetableringsraten, målt som nyetablerte foretaks andel av foretaksmassen, er en indikator for omstillingstakten i næringslivet. Nyetableringsraten for alle foretak i Troms lå like under landsgjennomsnittet i Svingningene i nyetableringshyppigheten i Troms har i store trekk fulgt utviklingen på nasjonalt nivå, med en litt lavere nyetableringsrate enn landsgjennomsnittet, se Figur. Sysselsatte i nye foretak En stor del av nyetablerte foretak faller ut i de første driftsårene. Foretak som er etablert i Troms etter årtusenskiftet har generelt lavere grad av Antall bredbåndsabonnement i Troms overlevelse enn gjennomsnittet for landet, med 5000 unntak av foretak som ble etablert i 2001 og Figur 25g. Nyetableringer, opphørte foretak og konkurser i Troms Kvartal For nye foretak med ansatte er typisk utviklingsforløp en sterk vekst i sysselsettingen ett år etter etablering, mens den samlede sysselsettingen i de foretak som 55

56 overlever kan avta svakt to, tre og fire år etter etablering. KIFT-andeler av sysselsettingen i kommunene Sysselsettingen i forretningsmessig tjenesteyting har over tid vært i vekst, både regionalt og på landsbasis. KIFT-bedrifter (bedrifter innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting) er viktig for innovasjon i både næringsliv og offentlig sektor, og fungerer som kunnskapsformidlere for næringslivet. Arbeidsmarkedet i Troms Arbeidsledigheten beveger seg i store trekk syklisk i takt med konjunkturene, men med ulikt forløp i enkeltkommuner. Mange, særlig blant de yngste og eldste, tilpasser seg ved å entre eller gå ut av arbeidsmarkedet helt. Yrkesfrekvenser etter kjønn og alder gir sammen med flyttebevegelsene et mer samlet bilde av arbeidsmarkedstilpasningen. Yrkesdeltakelse Yrkesdeltagelsen faller med økende alder fra slutten av 40-årene, fordi mange førtidspensjonerer seg eller blir uføretrygdet. Totalt sett har det vært en vekst i yrkesdeltakelsen siste femårsperioden, men veksten har vært mindre enn i de to øvrige nordnorske fylkene. Ledighetsutviklingen i Troms har siden 1990 i store trekk fulgt utviklingen på landbasis. Finanskrisen i 2008 ga en økning i ledigheten, men økningen var større nasjonalt enn i Troms og Nord-Norge for øvrig, og Troms er nå ett av fylkene i landet med lavest arbeidsledighet. Etter en økning i ledigheten i Troms fra 2008 til 2009 har utviklingen vært svakt nedadgående, og ledigheten hadde i mai 2011 nesten nådd samme nivå som før finanskrisen. Flere eldre i arbeidsstyrken og uførepensjonister Andelen personer i aldersgruppen 55 år og eldre i arbeidsstyrken har økt sterkt fra midten av 1990-tallet, både på landsbasis og i Troms, se for øvrig kapittel 3. Folkehelse og levekår Eldre med høy utdannelse jobber lengst, og mange er også aktive på arbeidsmarkedet. Forskjellene i yrkesdeltakelse mellom menn og kvinner i de eldre aldersgruppene har blitt mindre de siste ti årene, særlig for aldersgruppen over 66 år. I 2004 ble ordningen med tidsbegrenset uførestønad (TU) innført, og de aller fleste nye uføre ble innrullert i denne ordningen. Dette førte til at særlig andelen uførepensjonister gikk tilbake. Antallet som totalt sett var på uføreytelser (uførepensjonister og tidsbegrenset uførestønad) fortsatte imidlertid å stige. I mars 2010 ble ordningen med tidsbegrenset uførestønad avviklet, og mottakerne av disse ytelsene ble overført til arbeidsavklaringspenger (AAP). Antallet personer som mottok uføreytelser ved utgangen av 2010 var dermed bare uførepensjonistene, og er på et nivå vesentlig under nivået årene før. Pendling En relativt høy andel av de sysselsatte i kommuner nær Tromsø, Lenvik og Harstad er pendlere med arbeidssted utenfor kommunen. Også Målselv har netto innpendling, og danner sammen med Lenvik de to arbeidsmarkedssentraene i Midt-Troms. Små avstander mellom kommuner bidrar også til større arbeidsmarkedsintegrasjon i Midt- og Sør-Troms enn i Nord- Troms. Andelen utpendlere og innpendlere i Troms har gått svakt tilbake. Finnmark har hatt samme utvikling, mens arbeidspendling i Nordland og på landsbasis har økt litt. 56

57 Næringene i Troms Generelle utfordringer for alle næringer Arbeidskraft I følge NAVs Bedriftsundersøkelse er Nord-Norge den regionen som har størst mangel på arbeidskraft. Knapphet på kompetent arbeidskraft er en alvorlig flaskehals og kan være et vesentlig hinder for lokale bedrifters utvikling og begrense potensiell vekst. Nord-Norge, med mange små bedrifter og spredt befolkning, er spesielt utsatt 58. Mangel på kvalifisert arbeidskraft er sannsynligvis et varig problem i Nord-Norge, det forventes at landsdelens behov for arbeidskraft vil stige i hele perioden fram til 2018 mens veksten i arbeidsstyrken stagnerer. Risikovillig kapital For å bygge opp et godt næringsliv trengs ikke bare gode fagmiljø og gründere, men også risikovillig kapital. Det er liten tilgang på slik kapital i Troms, som i landsdelen for øvrig. Mangel på privat, risikovillig kapital er stadig en utfordring for næringslivet og kan være ekstra belastende i kommuner med svak økonomi. Infrastruktur Opprusting av transportinfrastrukturen står sentralt i Regjeringens nordområdesatsing og satsing på samferdsel er viktig for å styrke verdiskapningen i landsdelen og i regionen forøvrig. Nordnorsk næringsliv opplever transportinfrastrukturen som begrensende for næringsutvikling. Store deler av nordnorsk næringsliv er eksportorientert og basert på rike naturressurser. Lange avstander til markedene gir særlig behov for effektiv logistikk fra og innen landsdelen. Næringene innen olje og gass, mineralressurser, marin sektor og turisme gir grunnlag for vekst i nord, men alle disse næringene er avhengige av velfungerende transport på veg, jernbane eller sjø for å kunne ta ut sitt potensial. Gode framtidsutsikter for gruvedrift og mineralbasert næringsutvikling på Nordkalotten driver fram et betydelig større krav til infrastruktur og transportkapasitet på bane og sjø og nedsmelting av is i arktiske områder gir nye mulighetene i sjøtransporten. Kommunal infrastruktur som kommunale næringsarealer, industrikaier, veg, havneanlegg samt vannforsyningsanlegg er en viktig forutsetning for lokalt næringsliv. Utvikling av kraftnettet i nord, opprettholdelse av utbyggingstakten på sentralnettet og utbygging av overføringsnettet i nordområdene er nødvendige forutsetninger for en god næringslivsutvikling i fylket. Det samme gjelder god bredbåndtilgang i fylket. Utfordringen fremover er å bidra til at hele Troms får tilgang til varig bredbåndsinfrastruktur. Mange kommuner i Troms har gjennom bredbåndsutbyggingene fått bygd fiberinfrastruktur (stamnett) fram til kommunale og fylkeskommunale lokasjoner. Erfaringene viser at kapasitet i nettet er viktig og fylkestinget har vedtatt at de bredbåndsløsninger man rioriterer med økonomisk støtte skal være varige løsninger, det vil si at man i hovedsak ønsker fiberinfrastruktur til husholdning og næringsliv. I Troms gjenstår det mange områder som kommersielle utbyggere anser for å ha et for svakt 58 Konjunkturbarometer for Nord-Norge

58 kommersielt grunnlag til å kunne bygges ut, inkludert offentlig støtte over eksisterende ordninger. Innovasjonsinfrastruktur Innovasjonsinfrastrukturen i Troms består av næringshagene Senja, Målselv og Halti, Kunnskapsparken i Harstad (KUPA) og Forskningsparken NorInnova AS. I tillegg finnes det en del noder tilknyttet strukturen. Innovasjonsstrukturen finansieres gjennom SIVA 59, Troms fylkeskommune og de tilknyttede bedriftene. Det finnes flere inkubatorprogram: FoUinkubatoren Inkubator Troms, Distribuert Inkubator Tromsø, Mat- og naturinkubatoren Kystens Hus og Industri Inkubatoren Intek Lyngen AS. De tre første i regi av NorInnova. Det drives også et Kvinnovasjonsprogram i regi av Senja næringshage AS. Målet for satsningen på innovasjonsinfrastrukturen i Troms er at man skal kunne ha et helhetlig tilbud for realisering av en forretningsmessig idè til etablering av virksomhet. Særlig er det viktig å ha et tilbud i distrikts-troms for å sikre etablering av KIFT-bedrifter som igjen skal bidra til etablering av arbeidsplasser og opprettholde befolkningsstrukturen i hele fylket. Infrastruktur som næringshage og inkubatorer skal sikre at entreprenører får den hjelpen de trenger under ulike faser i en bedriftsetablering som utarbeidelse av forretningsplan, juridisk veiledning, økonomi og regnskap osv samt at de skal få tilbud om å være med i et felles nettverk. For etablerte SMB-bedrifter betyr innovasjonsinfrastruktur av man har et tilbud for kompetanseheving, FoU-samarbeid med et tilknyttet FoU-miljø og bedriftsrettet utvikling gjennom samarbeid med andre bedrifter. Innovasjonsinfrastrukturen skal fremme samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og FoU-miljøer (Trippel Helix modellen). En velfungerende innovasjonsinfrastruktur er en forutsetning for at Troms skal ha et innovativ og konkurransedyktig næringsliv i hele fylket. De store avstandene i fylket, sammen med den spredte bosettingen, gjør at det vil være behov for flere mindre noder rundt om på mindre steder. Slike noder trekker veksler på næringshagene samtidig som de bidrar til å skape nettverk og miljø lokalt og regionalt. Utfordringene i Troms er i hovedsak knyttet til et langsiktig finansieringsgrunnlag for den etablerte strukturen, og å samtidig ha rom for nye satsinger først og fremst i de deler av fylket der en ikke har kommet like langt med etableringen av infrastrukturen. Det er en utfordring å få til en samordnet finansiering (fra statlig og regionalt nivå) innenfor regelverket som gjelder for slik virksomhet. Videre er det utfordringer knyttet til å få frem livskraftige bedriftsmiljøer på de mindre stedene i fylket. Godt samspill mellom private virksomheter, offentlig bistand og bidrag fra utdanningsinstitusjonene og kunnskapsinfrastrukturen i fylket er avgjørende for den videre utviklingen. Landbruk Den landbaserte matproduksjonen i Troms utgjør knapt 2 prosent av den innenlandske produksjonen, men næringen er likevel en hjørnesteinsbedrift i svært mange kommuner. Den direkte sysselsettingen i jordbruket i Troms i 2008 var på årsverk med en verdiskaping på 306,6 mill kroner. 1. januar 2011 fikk 996 produsenter utbetalt produksjonstilskudd for ulike produksjoner. Balsfjord er den største jordbrukskommunen med 264 årsverk. Mange bønder i Troms baserer deler av sin produksjon på leiejord med leiekontrakter av ulik varighet. 59 SIVA er et statsforetak med hovedkontor i Trondheim med formål å skape sterke miljø for næringsutvikling og verdiskaping gjennom målrettede investeringer, eiendomsutvikling og tilrettelegging for innovasjon. 58

59 Trenden over tid i Norge har vært reduksjon i antall aktive gårdsbruk. I Troms er trenden sterkere enn på landsbasis og i de seinere år har ikke nedgang i bruk blitt kompensert med økt produksjon hos gjenværende bruk, slik at totalt volum produsert har gått ned. Nedgang i landbruksproduksjonen i Troms er bekymringsfull for fylkets produksjonsanlegg for melk, kjøtt og grønnsaker, spesielt de deler som driver med bearbeiding. I Troms er også mange av produsentene små med nærmarkedet som viktigste marked. En del kjøttbedrifter selger regionalt og nasjonalt. Blant disse aktørene finnes det en god del samarbeid og nettverksdanning, blant annet i Tromsø og Lyngen. Jordbruksproduktene fra Troms har dokumenterte positive egenskaper som følge av det arktiske klimaet de er dyrket under. Dette kan utnyttes ved profilering og markedsføring av landbruket, både for nisjeprodukt og for volum, da begge produksjonsformer er viktig. Potensialet for tilleggsnæring basert på gårdens ressurser er betydelig. Reduksjon i antall aktive gårdsbruk og produksjon skyldes i stor grad manglende rekruttering som igjen har med økonomi og arbeidsforhold å gjøre. Dette er en utfordring både for gjenværende produsenter og for de som driver næringsvirksomhet relatert til landbruk. Det er også bekymringsfullt i forhold til blandt annet selvforsyning, bosettingsmønster og desentralisert sysselsetting. Det er stort behov for fornying av driftsbygninger og utfordringer er her knyttet til offentlig medfinansiering, egenkapitaltilgang, leiejordandel (andel og lengde på kontrakter), planleggingskapasitet etc. Rovviltsituasjonen påvirker mulighetene til å drive beitebasert husdyrproduksjon, spesielt sau og rein. Samtidig er nasjonal politikk at det settes krav til antall årlige ynglinger av bjørn, jerv og gaupe i Troms. For Troms som matfylke er det viktig å fremme mangfoldet blant produktene fra matprodusenten ved at det beste fra sjø, land, fjell og vann presenteres. For lokalprodusert mat har distribusjon og marked vært en betydelig utfordring. Lokalprodusert mat benyttes aktivt av reiselivsnæringen og det er derfor viktig å ha en aktiv og levedyktig lokalmatindustri. Nettverksbygging og samarbeid mellom bedrifter gjør bedriftene sterkere mot marked og samarbeidspartnere og gir felles arena for salg og profilering av produkter fra regionen. Reindrift I Troms foregår helårs reindrift i hovedsak på øyene i fylket og i Midt- og Sør-Troms. Nordog Midt-Troms er også sommerbeiteland for reindriftsenheter med vinterbeite på Finnmarksvidda og Nord-Sverige. Det er i dag reindriftsslakteri i Sørreisa og foredlingsanlegg for reinkjøtt i Kvænangen. Det satses videre på småskalaforedling i Tromsø / Målselv, Kåfjord og i Skjervøy kommune. Nedbygging av areal er en viktig utfordring for reindriftsnæringen fremover, knyttet til fritidsbebyggelse, småkraftverk, fornybar energi, mineralutvinning, sportsanlegg, veiprosjekter etc. På bakgrunn av dette, og at reindriftsaktører gjerne driver i flere kommuner, er det behov for regionale planer som hensyntar reindriftens behov. Rovvilttap, spesielt av kalv, kombinert med forventninger om lavere priser på reinkjøtt, gjør at reindriftsnæringen må styrke sitt næringsgrunnlag. I enkelte år og deler av fylket kan rein på innmark være en utfordring. 59

60 Skogbruk Bjørk er det dominerende treslaget med 72 prosent av stående volum. Furuskog finnes særlig i de store dalføra og utgjør 10 prosent av volumet. Gran er planta spredt rundt i fylket og utgjør 7,5 prosent av volumet. Stående volum er 23,3 mill m 3, og den årlige tilveksten er 0,5 mill m 3. Uttaket er rundt 0,2 mill m 3 i året. En tredjedel av skogarealet er økonomisk drivbart for skognæringa. Produksjons- og driftsforholdene er gode, og kan utnyttes bedre. Troms har flere større biobrenselanlegg (Tromsø, Setermoen og Harstad) og noen mindre. Profesjonelle skogsentreprenører står for det vesentligste av hogsten, skogeiere driver i liten grad egen skog. Virkesuttaket til skogsflis til varmesentralen i Breivika i Tromsø er ca kbm, der det vesentligste blir levert fra Målselv kommune. Det går også med ca fm3 virke til skogsflis til de andre biobrenselanleggene i fylket. For å kunne utnytte skogressursene best mulig til regional verdiskaping, er det nødvendig med rekruttering og kompetanseheving. Dagens skogsvei-infrastruktur og skogplanfaglig kompetanse i Troms er ikke tilstrekkelig til å sikre biobrenselsanleggene nok råstoff over tid. Fiskerinæringen Fiskebestandene i Barentshavet og de fleste bestandene i Norskehavet er i en svært god forfatning, og forventes å være det fremover. Etablerte forvaltningsregimer forventes å bestå og bli styrket fremover, blant annet da grenselinjen mellom Russland og Norge er klar. I Troms ble det i 2010 landet totalt tonn fisk målt i rund vekt fordelt på tonn torsk og torskeartet fisk, tonn pelagiske arter og andre arter. Landet kvantum har økt de seinere år etter en periode med nedgang. Troms er nært fiskeområdene i Barentshavet og ved Svalbard og mange fartøy (norske og utenlandske) lander fangstene i Troms (frossent) samtidig som de bytter mannskap, foretar service / reparasjoner etc. For å bidra til at fiskerinæringen fortsatter å være en hjørnesteinsnæring i Troms er det behov for å gjøre næringen mer attraktiv samt kompetanseheving i form av utdanning og etterutdanning på alle nivå. Alle deler av fiskerinæringen er tilstede i fylket; fiskeflåte, fiskeindustri, salg, FoU og forvalting. Tromsø sin rolle innen fiskeri- og havbruksrelatert FoU nasjonalt og internasjonalt er stor som følge av kompetanse på universitetsnivå, innen instituttsektoren og innen Eksportutvalget for fisk med tilhørende KIFT-bedrifter. Det er viktig å sikre og videreutvikle disse fagmiljøene slik at Troms samarbeid mellom næringsliv, FoU og forvaltning kan videreutvikles. Teknologisk utvikling, effektivisering og lønnsom produksjon på det enkelte anlegg, gjør at fangst pr fartøy eller volum bearbeidet per anlegg øker og dette bidrar til at færre aktører da råstoffgrunnlaget er begrenset. Fiskeri- og havbruksselskap med betydelig verdi knyttet opp i rettigheter selges ofte ut av familien og/eller lokalsamfunn i sammenheng med generasjonsskifte. En viktig årsak er mange eiere i utgangspunktet som gjør at aktuelle kandidater lokalt og/eller i familien ikke greier å reise tilstrekkelig kapital for å kjøpe ut eierne. 60

61 Fiskeriene Andel fiskeflåten i Troms utgjør av den nasjonale flåten er redusert over tid for de fleste fartøygruppene som følge av strukturering og salg ut av fylket. Andel av fartøy med deltakeradgang i fisket etter torsk, sei og hyse med konvensjonelle redskap under 28 m har vært tilnærmet stabil. I 2010 var det i Troms 60 8 fartøy med torsketrålkonsesjon, 4 med ringnotkonsesjon og 20 med reketrålkonsesjon. 398 fartøy hadde deltakeradgang i fisket etter Torsk, hyse og sei nord for 62 o N med konvensjonelle redskap under 28 m (kystfiskefartøy), 32 i fisket etter NVG-sild og 21 fiske etter sei med not nord for 62 o N. 371 kystfiskefartøy fordelt på 20 kommuner har pr oktober 2011 deltakeradgang, hvorav de fleste er registrert i kommunene Tromsø (108), Lenvik (58), Karlsøy (54) og Skjervøy (40). 7 kommuner har 3 eller færre registrerte fartøy. 125 av fartøyene har hjemmelslengde over 11 m, og kan benytte strukturordningene slik at kvotegrunnlaget kan økes. Over halvparten av disse fartøyen har strukturert og av kommuner med 5 eller flere slike fartøy, har over 80 prosent av aktuelle fartøy fra i kommunene Berg, Lenvik og Lyngen strukturert. Antall fisker på landsbasis og i Troms er redusert over tid og det var registrerte fiskere i Troms, med fiske som hovedyrke og 427 som biyrke. I perioden 2002 til 2010 er nedgang i registrerte fiskere, både hoved- og biyrke, høyere for Troms (34prosent og 54prosent) enn landet som helhet (28prosent og 49prosent). For de fleste fartøygrupper i fiskeflåten er det mulig å øke fartøyets kvotegrunnlag ved å kjøpe kvote (strukturering). Økt kvotegrunnlag gir bedre sikkerhet for å finansiere nybygg/nyinvesteringer, flere ombord etc. Dette gir igjen bedre muligheter til å forbedringer knyttet til arbeidsmiljø og sikkerhet. Samtidig øker kapitalkostnadene som følge av kjøp av kvote. Kystfiskefartøy med hjemmelslengde under 11 m kan ikke struktureres. Begrenset kvotegrunnlag svekker blant annet mulighet til å kunne være minst to ombord. Samtidig opplever mange stor usikkerhet knyttet til utforming av de årlige reguleringene innen kystfiskeriene og dermed fartøyenes økonomiske driftsgrunnlag kommende år og årene fremover. Innen fiskeflåten er det et betydelig potensial knyttet til tiltak rettet mot råstoffbehandling, teknisk / teknologisk innovasjon og redskapsvalg. Fiskeindustri Troms har bedrifter som baserer produksjonen på hvitfisk-, pelagisk- og rekeråstoff. De største hvitfiskanlegg i Troms er lokalisert i området Senja til Skjervøy, med noen mindre anlegg i Sør-Troms. Utviklingen innen hvitfiskindustrien har gjort at avstanden mellom fiskekjøperne har blitt lengre, spesielt i fjordområdene. I Nord-Troms (hovedsaklig) er det etablert mottaksstasjoner eid av ideelle organisasjoner, som fiskarlag, for å bidra til at fiskerne ikke må gå for langt fra heimplassen eller fangstfelt for å levere fangsten. Slike stasjoner anses som infrastruktur og mottar noe offentlig støtte til bl.a. transport av fisken. Torsken som fanges utenfor Troms i hovedsesongen benyttes i stor grad til saltfiskproduksjon, et produkt hvor størrelsen er viktig for sluttpris. Noe selges fersk og litt fileteres. Noe saltfisk produseres til klippfisk i fylket. Troms har 3 store, samt noen mindre, anlegg spesialisert på pelagiske arter og sild er viktigste råstoff. Troms er fortsatt rekefylket da de to store rekebedriftene i Norge som baserer sin 60 Kilde: Fiskeridirektoratet 61

62 produksjon på Barentshavsreker finnes i Troms. I tillegg er det en mindre produsent som har reker fra kystflåten som driftsgrunnlag. For videre utvikling av fiskeindustrien fremover er markedsorientert produksjon basert på de fordeler Troms har; Nærhet til fiskefeltene utenfor kysten og i Barentshavet, størrelse på fisk som landes og de deler av året fisket skjer. Det er også et betydelig potensial i utnytting av arter som ikke beskattes kommersielt av noe betydning i dag. Utvikling av nye markeder er også viktig. Andre faktorer er kvalitetsforbedringer og prisdifferensiering i forhold til innkjøp. Havbruk Oppdrett av laks og ørret er i løpet av 2000-tallet vokst til å bli en av de viktigste eksportnæringene i Troms fylke. Eksportverdien var på 3,6 milliarder kroner i 2010, noe som utgjør om lag 12 prosent av den totale norske eksporten. Veksten i fylket har vært større enn landsgjennomsnittet de siste årene. Potensialet for fortsatt vekst anses å være størst i den nordlige landsdel, og Troms har gode naturgitte forutsetninger for å øke produksjonen innenfor miljømessig bærekraftige rammer. Eierstrukturen i laksenæringen har endret seg mye de siste årene ved at de store aktørene ved oppkjøp av mindre selskaper får hånd om stadig flere tillatelser. I Troms er imidlertid over halvparten (55 prosent) av tillatelsene fortsatt eid lokalt/regionalt. I mange lokalsamfunn er oppdrett av laks og ørret blitt svært viktig ved at det generer arbeidsplasser gjennom drift av slakteri, settefiskanlegg, brønnbåter og annen tilstøtende virksomhet. I følge SINTEF sin ringvirkningsanalyse vil hver krone tjent i sjømatnæringen generere en krone i andre bransjer. Næringen sliter imidlertid med å rekruttere kompetansepersonell og dette synliggjør behovet for å opprettholde og utvikle videregående opplæring innenfor relevante fagområder. I henhold til statistikk fra Fiskeridirektoratet var det ved utgangen av 2010 tildelt i alt 94 tillatelser til matfiskoppdrett av laks og ørret i Troms. I 2011 er det blitt tildelt en 5 prosent økning av maksimalt tillatt biomasse for alle disse tillatelsene. Det var videre 11 tillatelser til produksjon av settefisk av laks og ørret pr Produksjonskapasiteten på settefisk dekker mellom 40 og 50 prosent av behovet i fylket. Resten må importeres. Antall slakteri i Troms er redusert over år som følge endret eierskap, stordriftsfordeler og offentlige krav/regelverk. Bearbeidingsgraden av laks har imidlertid økt ved økt filetproduksjon. Det produseres i dag laksefilet i Troms som selges på sushi-markedet i Japan fersk. Akvakultur av marin fisk og skalldyr har ikke oppnådd gode resultater og har vært inne i en nedgangsfase de siste årene. I dag er det bare noen få tillatelser til oppdrett av marin fisk og skalldyr i drift i fylket. En oversikt over akvakulturtillatelser i Troms er presentert i figur 25. Figur 26. Oversikt over antall akvakulturtillatelser i Troms i perioden År Laks og ørret, Settefisk Laks og ørret, Matfisk Laks og ørret, Stamfisk Laks og ørret, FoU Marine arter Skalldyr

63 Mens antall tillatelser for laks og ørret har økt, har antall lokaliteter vært omtrent på samme nivå de siste årene. Forklaringen på dette er at lokalitetene har blitt større og med større produksjon. Utviklingen i laksenæringen forventes de kommende år å gi en økt etterspørsel etter store og gode lokaliteter hvor det er mulig å produsere mye fisk uten at det går på bekostning av miljø og fiskehelse. Denne utviklingen vil på sikt medføre en rasjonalisering og endring av lokalitetsstrukturen i fylket, og det forventes at mindre og suboptimale lokaliteter forlates. Reiselivsnæringen Reiselivsnæringen i Troms sysselsatte omlag personer i De direkte økonomiske virkningene av reiselivet var da på kr. 3,2 milliarder mens den indirekte økonomiske virkningen var på omlag kr. 1 milliard. 61 Økningen i kommersielle gjestedøgn fra 2009 til 2010 var på 6,3 prosent hvorav økningen isolert på utenlandske gjester var på 16,5 prosent. 62 Innen de ulike registreringskategoriene var økningen på ferie og fritidsreisende på 25,9 prosent og på 4,5 prosent for yrkestrafikken, mens det var en nedgang på kurs- og konferanserelatert overnatting på 16,8 prosent. 63 Utviklingen av reiselivet i Troms fremstår som positiv. Parallelt med en økning i antall besøk etableres det nye bedrifter og utvikles nye produkter. Reiselivsnæringen ser også ut til å samle seg i større klynger og det er et miljø for samarbeid både i fylket og mot næringen i nabofylkene. Etableringen av NordNorsk Reiseliv AS gjennom en sammenslåing av de forhenværende fylkesselskapene har gjort at reiselivsnæringen står mer samlet og har økt sin rekkevidde med tanke på innflytelse nasjonalt og markedsføring internasjonalt. Den nasjonale satsingen på reiselivet i Nord-Norge, både i form av støtten til NordNorsk Reiseliv AS og i form av prosjekter som Prosjekt Reiseliv i Nord fremstår som utviklende. Næringen selv har også utarbeidet og båret frem et arenaprosjekt for å utvikle vinterturismen i Troms som har deltakelse fra alle regioner i fylket og nisjer innen reiselivsnæringen. Rammevilkårene for destinasjonsselskapene fremstår generelt å være dårlige. Destinasjonsselskapene skal løse fellesskapsoppgaver men fremstår å være underfinansiert i forhold til de foreliggende oppgavene. Finansieringen er manglende både fra det offentlige og det private. Næringens utfordringer ligger i lønnsomhet og helårs arbeidsplasser. Det er mange små aktører med få ressurser og som mangler kapital til å ta de store løftene for å utvikle sitt produkt samt markedsføre dette. Samarbeid mellom aktører og dannelse av klynger anses å kunne overkomme noe, men det er da også få store aktører som kan bidra til å sette dagsorden og bidra til å dra lasset. Markedsorientert produktpakking er en nødvendighet for å lykkes i det internasjonale markedet og vil være et satsingsområde for næringsklyngene. Næringen har også behov for å samle seg om salgskanaler og internettbaserte bookingløsninger for å nå ut med sitt produkt. Utvikling av vintertrafikk de senere årene har vært svært positiv, men dette varierer i fylkets regioner. Områdene rundt de største byene og flyplassene fremstår å få en større del av økningen, mens distribusjonen av gjester til de omkringliggende områdene fremstår mindre enn sommerstid. Dette antas å ha sammenheng med reisemåten til turistene, hvor de på sommeren ofte har ankommet i egen bil mens de på vinteren flyr inn til fylket og er avhengig av offentlig transport. Det antas også å være en større barriere for turister på vinterstid i å leie bil og ta seg rundt på egenhånd. 61 NHO Reiseliv Nord-Norge og LU Reiselivets økonomiske virkninger i Trøndelag og Nord-Norge i Statistisk Sentralbyrå 63 NHO Reiseliv Nord-Norge og LU Statistikk, Nordnorsk Reiselivsstatistikk

64 Mineraler Mineralknapphet er satt høyt på agendaen i EU. I Norge har næringsdepartement kommet med et sett med koordinerte tiltak som grunnlag for utvikling av mineralindustrien. Tildeling av rundt 100-millioner, fordelt over en fireårsperiode, til kartlegging av mineralressurser i Nord-Norge ( Mineralressurser i Nord-Norge (MINN)) i regi av Norges Geolgogiske Undersøkelse (NGU) vil forhåpentligvis påvise nye forekomster, noe som vil øke prospekteringstakten (flere leiteselskaper) og med stor sannsynlighet bidra til at en finner nye råstofforekomster. I 2010 var salgsverdien av produserte råstoff i Troms på til sammen 97,6 millioner, fordelt på byggeråstoff 79 millioner, naturstein 2,3 millioner og industrimineraler 16,3 millioner. Antall ansatte i næringen i 2010 var på 87 personer. Når det gjelder byggeråstoff, ble det tatt ut grus og sand på 33 steder i fylket i 2010, mens det ble tatt ut knust stein (pukk) på i alt 15 steder i fylket. Det er ingen tall for malmforekomster i Troms da ingen er i produksjon, men her er det flere interessenter. Det er tatt ut en rekke mutinger (rettigheter for leting) og det er registrert ca. 20 mutingsområder i fylket, fordelt på ulike kommuner og metaller. Det er med andre ord mange som ser potensial for å finne drivverdige forekomster av ulike metaller i Troms. Når det gjelder potensial for industrimineraler og naturstein, så rapporterer NGU at det er potensial for å gjøre lovende funn innen både kleberstein, karbonat (kalkstein og dolomitt), grafitt, amfiblitt som naturstein og flere andre typer resurser i Troms. Det er også mulighet til å utvikle kjente forekomster på f.eks skifer og pukk. Også andre muligheter kan tenkes. Gjennom verdiskapningsprogrammet Troms Mineral ønsker en å besvare de mest sentrale utfordringer for regionens mineralnæring, som er manglende kunnskap, kompetanse, finansiering, samt manglende utnyttelse av synergiene som ligger i koplingen offentlig sektor, forsknings- og utviklingssektoren og privat sektor. En bedre koordinering og kopling av de ulike kompetanser kan bidra til økt verdiskapning. Petroleum I følge leverandørundersøkelsene Levert 64 leverte 48 foretak og bedrifter lokalisert i Troms bransjespesifikke varer og tjenester direkte til petroleumssektoren for rundt 340 millioner kroner i Dette omfatter leveranser direkte til oljeselskap og hoved- og underleverandører. Leverandørene omfatter foretak og avdelingskontor (bedrifter) registrert i regionen og leveransene omfatter verdiskaping og produksjon som foregår i regionen 65. Så langt har de bransjespesifikke leveransene fra industrien i Troms vært beskjedne i forhold til de tunge leverandørmiljøene på Helgeland, i Salten og i Hammerfest, bare 9 prosent av de samlede leveransene fra nordnorsk leverandørindustri på 3,6 milliarder kroner i 2010 kom fra Troms. I følge undersøkelsen er det konsulentselskaper og FoU-aktører som særlig kjennetegner leverandørene i Troms og leveransene fra fylket har i stor grad vært knyttet til personer med høyere utdanning. Tre fjerdedeler av alle leveranser til petroleumssektoren fra Troms ble utført av bedrifter i økonomisk region Tromsø, der støtte- og servicetjenester var en viktig del, i tillegg til forskningsmiljøene. Undersøkelsen viste nedgang i 2010 i leveransene fra Harstad sammenlignet med forrige undersøkelse. Noe av forklaringen på denne nedgangen ligger i 64 Utført av Kunnskapsparken Bodø i samarbeid med Kunnskapsparken Nord og andre 65 Leveranser fra 0,5 millioner kr og oppover. Ikke-bransjespesifikke leveranser, blant annet fra bygg- og anleggssektoren er ikke omfattet av undersøkelsene 64

65 naturlige svingninger i markedene som følge av lavere boreaktivitet i 2010 og omlegginger av kontraktsstrukturer 66. Rapporten viser også til at leverandørindustrien rapporterte om lysere utsikter i 2011, der et overveiende flertall forventer økte leveranser i Dette gjelder også for leverandørene i Harstad. Utfordringer I følge Innovasjon Norge Troms er det et betydelig vekstpotensial innen kunnskapsintensiv tjenesteyting (KIFT) knyttet til olje og gassnæringen, men samtidig har næringen store utfordringer for å komme i posisjon for å levere til næringen. Det pekes på fire utfordringer for utvikling av leverandørindustri og KIFT-bedrifter i fylket: Kompetanse, rekruttering av kompetent arbeidskraft Kapital Samarbeid Bestillerkompetanse hos leverandørene. Figur 27. Leveranser til petroleumsindustrien fra Troms i Kilde: Illustrasjon fra leverandørundersøkelsen Levert (utsnitt). Som følge av at Aibel vant vedlikeholdskontrakten på Nornefeltet har bedriften startet oppbyggingen av en avdeling i Harstad. Det er ambisjoner om å etablere en organisasjon på 80 ansatte. Dette er arbeidskraft med høy kompetanse som i stor grad må rekrutteres utenfra i et nasjonalt/internasjonalt marked. Etableringen skaper muligheter for lokalt næringsliv til å levere tjenester til Aibel, men bedriftene er alene ikke store og kapitalsterke nok til å komme i posisjon. Det er også en stor utfordring at bedriften ikke har tilstrekkelig bestillerkompetanse. Med det menes at bedriftene ikke har nok kunnskap om hvilke krav operatørene stiller til produktkvalitet/dokumentasjon, HMS og leveringssikkerhet, og som følge av dette ikke kommer i posisjon til å levere varer og tjenester. Fortsatt arbeid med leverandøriutviklingsprosjekter er derfor viktig for å heve denne kompetansen. Samarbeid og etablering av bedriftsnettverk vil også være viktig for å løse de utfordringer bedriftene hver for seg har i forhold til å komme i posisjon. Hålogaland olje og energi er en sammenslutning av ti bedrifter i regionen Ofoten, Vesterålen og Lofoten som med til sammen over 270 ansatte ønsker å bli en betydelig aktør for leveranser av produkter og tjenester innen olje- og energisektoren i Nord-Norge. Etableringen er et direkte resultat av at vedlikeholdskontrakten for Norne-feltet skulle fornyes. Erfaring med etablering av kommersielle bedriftsnettverk har vist at det er betydelige utfordringer knyttet til utvikling av felles mål/kommersiell plattform og tillit mellom bedrifter som i utgangspunktet kan være 66 Kunnskapsparken Nord 65

66 konkurrenter. Dette er et område det må arbeides ytterligere med, da potensialet for flere nettverk er tilstede, og fordi samarbeid er en nøkkel for å nå opp i konkurransen med store nasjonale- og internasjonale aktører. Bioteknologi Regjeringa sier i forslag til statsbudsjett for 2012 at «norsk bioteknologisk forsking skal være et viktig redskap for bedre helse, framtidig verdiskaping og for et betre miljø». Bioteknologi blir stadig viktigere innenfor områder som helse, energi, landbruk og marin sektor. Interessen for bioraffinering er økende, ikke minst i et nordområdeperspektiv, og også her er bioteknologi viktig. Troms har spesielt stor aktivitet innafor marin bioteknologi, og mange av miljøene er i front nasjonalt og internasjonalt. Universitetet har spilt en sentral rolle, og etableringa av MabCent- SFI (Centre for Marine Bioactives and Drug Discovery) som Senter for forskningsdrevet innovasjon og MarBank som nasjonal marin biobank er viktig for videre utvikling. I dag er bortimot 500 forskere og 10 institusjoner engasjert innafor marin bioteknologi i Troms. De fleste bedriftene baserer sine produkter på marint (rest)råstoff, og produktene brukes i farmasøytisk industri, næringsmiddelindustri og til dyrefor. Det er satset betydelige ressurser på tilrettelegging og infrastruktur regionalt. Eksempler på store fellessatsinger er Barents Bio Centre, Industriparken med prosseslab og muselabben. Et annet felles løft er etableringen av Biotech North, som skal styrke og koordinere bioteknologimiljøet. Utfordringer Gjennom Biotech North har sentrale aktører beskrevet felles utfordringer for bioteknologisektoren i Troms. Viktige utfordringer er kompetansebygging, finansiering og kommersialisering, men også videreutvikling og drift av etablert infrastruktur. Det blir også viktig å øke attraktiviteten for investorer, selskaper, forskere og arbeidskraft utenfra. Utviklinga hemmes av at det utdannes for få personer innafor bioteknologi i Troms, og bedriftene etterlyser spesielt mer kompetanse innafor forretningsutvikling og produksjons- og prosessteknologi. Når det gjelder etablert infrastruktur, er det viktig å støtte oppstart og drift for å få god samfunnsmessig avkastning på de betydelige investeringene som er her gjort. I det videre planarbeidet bør Tromsømiljøets særlige styrker og muligheter kartlegges mer detaljert. En slik SWOT vil være et godt grunnlag for videre strategiske valg, og et utgangspunkt for positiv profilering av miljøet. Det videre arbeidet må også ta hensyn til regjeringens strategi for bioteknologi, som skal legges frem høsten Kulturnæring Kulturnæringene sysselsatte 2,2 prosent av den totale sysselsettingen i Troms i 2007, noe som vare en økning på 8,5 prosent siden I 2007 var andelen i Norge på totalt 4 prosent og utgjorde da 3,8 prosent av BNP. Kulturnæringene fremstår å være i vekst i Troms, og anses til dels å være en stedsuavhengig kompetansearbeidsplass. Kultur, både i form av musikk, film, scenekunst og kunst og håndverk kan i stor grad produseres lokalt og desentralisert til tross for at enkelte nisjer innen denne krever visningssteder som tillater å nå ut til et større publikum. Den største konsentrasjonen av kulturnæringsaktører finnes i tettbygde områder og her finnes også de største kompetansemiljøene. Likevel er det en større økning av kulturnæringsaktører i distriktene. 66

67 Filmnæringen har vært et prioritert utviklingsområde i Troms gjennom fylkeskommunens satsing på FilmCamp. FilmCamp har siden etableringen i 2006 hatt 20 produksjoner som er helt eller delvis produsert i Troms og da finansiert gjennom et offentlig finansiert fond. En oversikt fra 2009 viser at de 13 første produksjonene hadde hatt et totalbudsjett på kr. 192 millioner hvorav FilmCamp med fondsmidler hadde bidratt med kr. 15 mill. Den anslåtte ringvirkningen overfor annet lokalt næringsliv på de 13 første produksjonene var på kr. 58 mill.. De større festivalene i Troms som for eksempel Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) har for 2011 målt ringvirkningene til 26,3 millioner. I 2006 var totaltallet på 14 millioner. Dette sier både noe om TIFFs vekst de siste årene, men også om kulturnæringenes vekst. Utfordringer Utfordringer innen kulturnæringsfeltet i Troms omhandler kunnskap, både om kulturnæringer og for kulturaktørene. Offentlige myndigheter og virkemiddelapparatet trenger mer kunnskap om næringen, og parametre som kan måle effekt i forhold til innsats for å bedre kunne bidra til å utvikle næringen. Kulturaktørene fremstår samtidig å ha et behov for å i større grad orientere seg mot næringsdelen, slik at flere evner å ta løftet fra å være skapende på hobbybasis til å kunne gjøre dette til en hovednæring. Kulturnæringene og fylkeskommunen har også en vei å gå i forhold til å få til et tettere samarbeid mellom kulturnæringene, annet næringsliv og offentlig virksomhet. 67

68 7. UTDANNING, FORSKNING OG INNOVASJON Kunnskap er samfunnets viktigste ressurs og bare en styrking av humankapitalen kan bidra til å løse fremtidens utfordringer. Det er en helhetlig satsing på utdanning og forskning som skal drive vår landsdel fremover, gjøre oss i stand til å utnytte våre naturressurser, samt styrke vår evne til nyskaping og innovasjon. Troms må satse på en høyt utdannet befolkning og dyktige fagarbeidere. Dagens utdanningsnivå En høy andel av den norske befolkningen er registrert med utdanning på videregående nivå eller på universitets- og høgskolenivå. Av befolkningen i alderen 16 år og eldre har nesten 28 prosent utdanning på universitets- og høgskolenivå. Omlag syv prosent har lang høyere utdanning. I løpet av de siste ti årene har andelen personer med universitets- og høgskoleutdanning økt med 6 prosentpoeng. 67 Utdanningsnivået har økt mest for kvinner, og det er flere kvinner enn menn som har tatt utdanning på universitets- og høyskolenivå. 68 Troms har i likhet med resten av landet hatt en generell økning i antall ungdommer som tar videregående opplæring og høyere universitets- eller høyskoleutdanning, og ligger omtrent på nivå med resten av landet. Samtidig er det store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket. 69 Lavest utdanningsnivå er det blant befolkningen i Karlsøy og Torsken. Her har mindre enn halvparten av befolkningen over 16 år utdanning utover grunnskolen. Høyest utdanningsnivå finnes ikke overraskende i Tromsø og Harstad, samt i forsvarskommunene Bardu og Målselv. Salangen kommune har også et høyt utdanningsnivå, og her er den høyeste andelen sysselsatte med utdanning utover grunnskole i fylket. Andel sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning er i Troms på 10,4 prosent som er 2 prosent under landsgjennomsnittet. Størst andel finner vi i kommunene Bardu, Tromsø og Harstad, som er på nivå med landet forøvrig. I andre enden av skalaen finner vi Torsken, Berg og Karlsøy, hvor bare 2-3 prosent av de sysselsatte har høyere teknisk og merkantil utdanning. De samme kommunene har også lavest andel sysselsatte med høyere utdanning innen pedagogikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag. Ikke uventet er den høyeste andelen innen disse utdanningsgruppene i universitetsbyen Tromsø. Det er også Tromsø som i stor grad bidrar til at utdanningsnivået innen pedagogikk, samfunnsfag og helse- og sosialfag for Troms fylke er høyere enn for Nord-Norge og landsgjennomsnittet forøvrig. Utfordringer Det er store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket. Utfordringen er at de kommunene som har det dårligste utgangspunktet også har den minst positive utviklingen i forhold til utdanningsnivå. Andelen sysselsatte med høyere teknisk og merkantil utdanning er lavere i Troms enn for landet forøvrig. 67 Befolkningens utdanningsnivå, 1. oktober 2010, SSB 68 Utdanningsspeilet 2011, Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet. 69 Rapport 2011:7, Norut 68

69 Med så store regionale forskjeller i utdanningsnivået i fylket anbefales det å utvikle regionale kompetansestrategier. Kompetansestrategiene må ta hensyn til spesifikke regionale muligheter, utfordringer og behov. Den lave utdanningsgraden innen høyere teknisk og merkantil utdanning må møtes med tilbud om kompetanseheving tilpasset Troms sin næringsstruktur innen dette området. Grunnopplæringen Grunnopplæringen er det 13-årige løpet som består av grunnskole og videregående opplæring. All ungdom som har fullført grunnskolen har rett til tre års videregående opplæring som skal føre frem til studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Opplæringen er imidlertid frivillig, og i 2010 var det omlag 90 prosent av alle landets åringer som deltok i videregående opplæring. Tilsvarende tall for Troms var 88 prosent. Tilstanden i grunnopplæringen er nokså lik fra år til år, men det er særlig to utviklingstrekk som en bør legge merke til: For det første har det vært en reduksjon i antall små skoler, og for det andre har det vært en økning i antall elever som får spesialundervisning. 70 Disse utviklingstrekkene gjelder også for Troms hvor søkningen til spesialundervisning og særskilt tilrettelegging har hatt en betydelig økning de senere årene. Også i Troms er antall skoler redusert. Antall grunnskoler har gått fra 153 til 137 i løpet av de siste fire årene. I samme periode har skolestrukturen innenfor videregående opplæring gjennomgått betydelige endringer, og antall skoler er redusert til 16. Disse gir opplæring til omlag 6200 elever hvert år. Endringer i skolestrukturen i videregående opplæring har vært gjort for å redusere kostnadene ved drift av bygninger og frigjøre midler til å satse mer på innhold og kvalitet i skolen. I tillegg har fylket 800 godkjente lærebedrifter som hvert år gir opplæring til omlag 1200 lærlinger. Samtidig vet vi at mange elever og lærlinger bruker lang tid på å gjennomføre videregående opplæring, eller de slutter før de får gjennomført. Voksne uten fullført videregående opplæring har fra det året de fyller 25 år rett til videregående opplæring tilpasset voksne. I 2011 deltok ca 400 voksne på slike tilbud og pågangen er økende. Spesielt gjelder dette søkere med minoritetsspråklig bakgrunn og unge voksne. Den siste gruppen er i realiteten de som har falt fra tidligere og som nå ønsker å komme tilbake for å fullføre sin videregående opplæring. Voksenopplæringa står således overfor nye, store utfordringer som i større grad enn tidligere krever bedre samordning av det forvaltningsmessige ansvaret for grunnopplæringen for voksne og videreutvikling av egnede og tilpassete opplæringsmodeller. Tilpasset opplæring og spesialundervisning Antall søkere med behov for spesialundervisning øker for hvert år i Troms og på landsbasis. I Troms var det for skoleåret nærmere 11 prosent av den totale søkemassen til videregående opplæring som søkte om spesialundervisning i forbindelse med inntaket. En stor del av disse melder om behov for spesialundervisning på grunn av svake karakterer fra grunnskolen i fagene norsk, matematikk og engelsk. Andelen elever som får spesialundervisning øker desto høyere opp i grunnopplæringen en kommer, og dette er ikke i 70 Utdanningsspeilet Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet. 69

70 overensstemmelse med målsetningen om at en større grad av læringsinnsatsen bør settes inn tidlig i opplæringsløpet. 71 Utfordringer Spesialundervisningsområdet innebærer et stort økonomisk innsatsfelt med usikkert utbytte. Det er behov for en større gjennomgang av feltet, der en ser nærmere på den spesialpedagogiske innsatsen i grunnopplæringen og resultatene av denne. Det at en så stor andel søker spesialundervisning skaper utfordringer innenfor struktur, innhold og økonomi. Gjennomføring i videregående opplæring Mange elever og lærlinger bruker lang tid på å gjennomføre videregående opplæring, eller de slutter før de får gjennomført. Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring klarer seg generelt mye dårligere på arbeidsmarkedet. Sannsynligheten for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke har fullført videregående opplæring. Troms fylkeskommune har satt mål både for å øke gjennomføringen og bedre resultatene i opplæringen. Gjennomføringen på normert tid skal økes fra 49 prosent til 56 prosent av elevene i fylket i % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Hele landet 35 Nordland Troms Finnmark Sluttet underveis Fullført Vk2 eller gått opp til fagprøve, ikke bestått Fortsatt i vgo i 2010 Fullført og betsått på mer enn normert tid Fullført og bestått på normert tid Figur 28. Gjennomføring på normert tid for 2005-kullet Kilde: Troms fylkeskommune 2011/Utdanningsdirektoratet Det er flere og sammensatte årsaker til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring. Deler av elevgruppen faller fra i overgangen mellom trinnene i opplæringen. Dette gjelder blant annet i overgangen mellom grunnskolen og den videregående skolen. Dermed blir det viktig å sikre at alle elever fra grunnskolen er kvalifisert og at de søker seg inn i videregående opplæring. Den videregående opplæringen må også sikre at elever kvalifiserer seg for å komme videre til neste årstrinn, og at elevene både har motivasjon og søker seg videre i opplæringsløpet. Det ligger samtidig strukturelle utfordringer i overgangen mellom opplæring i skole og opplæring i bedrift, hvor mange elever faller fra fordi de ikke får seg en læreplass. 71 Utdanningsspeilet 2011: 48. Tall og analyse av grunnopplæringen i Norge, Utdanningsdirektoratet 72 Gjennomføring på normert tid måles etter fem år: Lærefag har en opplæringsmodell med 2 år i skole og 2 år i bedrift. I tillegg har en del elever rett til å utvide opplæringen med ett år. 70

71 Andelen elever som slutter i løpet av skoleåret er også en utfordring. Utviklingen her ser imidlertid ut til å gå i riktig retning og andelen har gått ned de tre siste årene Finnmark Nordland Troms Nasjonalt Figur 29. Slutter i vgo over år, Nord-Norge og nasjonalt. Kilde Skoleporten, Udir Troms fylkeskommune deltar i og har initiert en rekke prosjekter og tiltak som skal bedre resultatene og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Den største satsingen skjer gjennom det nasjonale prosjektet Ny GIV, et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger og muligheter for å fullføre og bestå videregående opplæring. Utfordringer Mange elever gjennomfører ikke videregående opplæring eller slutter før de får gjennomført. Andel elever som ikke gjennomfører videregående opplæring er langt høyere i de nordligste fylkene enn i landet forøvrig. Personer som ikke har fullført videregående opplæring klarer seg generelt mye dårligere på arbeidsmarkedet, og sannsynligheten for å være arbeidsledig, uføretrygdet, fengslet eller motta sosialhjelp er større for de som ikke fullfører. 73 Læreplasser Antall løpende lærekontrakter har fra 2004 økt med 127, til 1184 ved utgangen av Finanskrisen medførte en nedgang fra 2008 til 2009, men antallet har tatt seg opp igjen. I 2010 ble det tegnet mange nye kontrakter, mens løpende kontrakter har stabilisert seg. Det er spesielt i Tromsøregionen at økningen av nye kontrakter er kommet, og da spesielt innen teknikk og industriell produksjon. I de andre regionene har situasjonen vært stabil. Et tett samarbeid med arbeids- og næringsliv vil kunne lette arbeidet med dimensjonering av ulike opplæringstilbud med tanke på hva som til enhver tid er samfunnets behov. Å bygge relasjoner mellom skole og næringsliv kan bidra til å øke kvaliteten i lærlingeordningen, samt bidra til at det opprettes flere lærlingeplasser. En skole- og tilbudsstruktur som tilrettelegger for økt samarbeid mellom ulike nivåer i opplæringsløpet vil kunne gi et mer helhetlig opplæringsløp. Samarbeid med kommuner muliggjør opprettelse av 8-13 skoler. Samarbeid med universitet/høgskole kan gjøre at elever i videregående opplæring får muligheten til opplæring på et høgere nivå. 73 Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne, Torberg Falch og Ole Henning Nyhus. Senter for økonomisk forskning AS 71

72 Utfordringer De tre nordligste fylkene har et næringsliv med mange mellomstore og små bedrifter, som har utfordringer knyttet til å ta inn lærlinger. Det hviler derfor et stort ansvar på de større bedriftene, i tillegg til offentlige etater som stat, fylkeskommune og kommune. I Troms er den offentlige andelen av lærekontrakter dessverre alt for liten. Det må derfor foretas et løft innenfor de tre forvaltningsnivåene for å øke andelen lærekontrakter. I tillegg må samarbeidet med det private næringslivet styrkes spesielt i fagene Utdanningsvalg (ungdomsskolen) og Prosjekt til fordypning (videregående opplæring). Det må også vurderes om insitamentene er gode nok til at bedriftene ser det attraktivt nok å ta inn lærlinger. Gjennomføringstallene i den videregående skolen viser at frafallet er spesielt stort i overgangen mellom 2. og 3.året for de som tar yrkesfaglig utdanning. Det er for mange elever som ikke får læreplass, og av den grunn faller ut av opplæringsløpet. Dette jobbes det med, blant annet gjennom den nasjonale satsingen Ny GIV, hvor det gjennomføres tiltak for å redusere frafallet både gjennom skoleåret, men også mellom årstrinnene. Når det gjelder fokuset på overgangen til lærefag, er det spesielt jobbet med å styrke Prosjekt til fordypning og Tidlig formidling. Sistnevnte har som målsetning å skaffe flere læreplasser gjennom en sterkere ansvarliggjøring av skolene i arbeidet med formidling av sine elever. I tillegg jobbes det med å få en tidlig avklaring på hvem som er formidlingsbar, for å kunne tilrettelegge for andre alternativ eller styrke kompetansen til de som det kan være vanskelig å formidle. Fagskoleutdanning Fagskoleutdanning er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse, og skal være et reelt alternativ til lengre utdanninger ved høgskole/universitet. Fagskolene gir kompetanse til arbeid og oppgaver på ledernivå innen både privat og offentlig sektor. Studentene er voksne, og mange av dem tar studiene ved siden av jobb. Dette betinger høy motivasjon og struktur. Fagskoleutdanning i Troms gis i de tekniske fagene av offentlig tilbyder, mens det er både private og offentlige tilbydere innen helse- og sosialfagene. Følgende tilbud gis i tekniske fag: Maritime fag, Bygg- og anleggsfag, Elektrofag, Datafag, Sveiseteknikk og Næringsmiddel - teknikk. I helse- og sosialfag gis tilbud i Eldreomsorg, Psykisk helsearbeid, Kreftomsorg og lindrende pleie, Rehabilitering, Demensomsorg og alderspsykiatri. Fagskolen har gjennom årene vært viktig for næringslivet i Troms. Svært mange av de som i dag utøver sitt yrke som skipsoffiserer på regionalt tilknyttede skip og ruter, har sin opplæring fra fagskolens avd. på Tromsø maritime skole. Videre har bygg- og anleggsutdanningen, samt elkraft- og datateknikkutdanningen ved avd. Breivika hatt stor betydning for kompetansen i bygge- og anleggsbransjen i fylket. I Harstad har verkstedbyen, og senere oljebyen, hatt stor nytte av sveisere utdannet ved fagskolens avd. Harstad, og på avd. Skjervøy har utdanningen i næringsmiddelteknikk vært viktig for fiske- og næringsmiddelindustrien. De senere årene er også fagskolens betydning for etter- og videreutdanning av helse- og sosialpersonell i kommunene og ved sykehusene blitt stadig større. Utfordringer Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen, økt internasjonal konkurranse og tiltagende globalisering av økonomien, stiller krav til kompetanse. Det er derfor behov for fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på. Kombinasjonen utdanning og arbeid blir mer vanlig. Undersøkelser peker på arbeidsplassen som en svært viktig 72

73 læringsarena for tilegnelse av kompetanse. Det er behov for et kompetanseløft for voksne i alle aldersgrupper, både for de som er i et arbeidsforhold, og for voksne som av ulike grunner står utenfor arbeidsmarkedet. For å unngå mangel på arbeidskraft i enkeltbransjer, må forholdene legges til rette slik at flest mulig kan gjennomføre opplæring uten å måtte tre ut av arbeidsmarkedet. Utviklingen av kompetanse må være fleksibelt tilrettelagt og utnytte de mulighetene som IKT gir for opplæringen. Ovennevnte faller klart innenfor de muligheter fagskolen har for å tilrettelegge studietilbudene ved at de fleste tilbudene er nettstøttet og samlingsbasert. Det bidrar også til at studentene kan bruke relevante prosjekt og problemstillinger fra jobben i sine studier. Intensjonen med fagskolen er at den skal være fleksibel og kunne tilby kompetanseheving som etterspørres av næringslivet. Det vil derfor være viktig at fagskolen viser omstillingsevne, og er i stand til å bidra til å dekke de kompetansebehov som fylkeskommunen, kommuner og øvrig næringsliv etterspør. Internasjonalisering Ambisjonene for internasjonalisering av norsk skole er tydelig slått fast i St.meld. nr. 14 ( ) Internasjonalisering av utdanning. Her slås det fast at internasjonalisering berører alle sider ved utdanningstilbudene og hele utdanningsløpet. Meldingen omfatter grunnopplæring, med hovedvekt på videregående opplæring, fagskoleutdanning og høyere utdanning. Skoler og lærebedrifter skal legge grunnlaget for at elever og lærlinger utvikler den kompetansen de trenger for å mestre livet og å delta i det flerkulturelle, internasjonale og globale samfunns- og arbeidslivet. Internasjonal kompetanse er kanskje spesielt viktig for utdanning og arbeidsliv i et lite land som Norge (fagspesifikk kompetanse, språk, kultur, politikk og samfunnsforhold). Internasjonalisering av grunnopplæringen er viktig for å sikre kvalitet og relevans i norsk skole. Dette kan sies å gjelde både utvikling av skolen som organisasjon, pedagogikken og det faglige innholdet skolen formidler til elevene. Som oppfølging av Stortingsmeldingen har Senter for internajonalisering av utdanningen (SIU) fått i sitt mandat å være kompetanse og servicesenter for internasjonalisering i grunnopplæringen. SIU har siden våren 2010 jobbet systematisk med å bygge opp kompetanse om dette feltet gjennom eget utredningsarbeid og samarbeid med andre aktører på feltet. Utfordringer Skoleeier står overfor en rekke utfordringer knyttet til internasjonalisering i videregående opplæring: - Å bidra til at internasjonalisering når alle, også dem som ikke reiser. - Å sørge for at internasjonaliseringen institusjonaliseres og ikke er avhengig av ildsjeler på den enkelte skole. - At internasjonalisering knyttes til det generelle kvalitetsutviklingsarbeidet. - Å få på plass mekanismer som fremmer samarbeid internt i fylkeskommunen. - Å få på plass et kontaktnett mot skolene der dette mangler. - Å tilrettelegge for lærlingmobilitet, der denne er lav. Både grunnskoler og videregående skoler i Troms deltar i ulike internasjonale programmer, og det er en utfordring å skaffe seg informasjon om alle programmene og alle mulighetene. 73

74 Entreprenørskap i utdanningen Det er behov for å videreføre og styrke innsatsen på entreprenørskap i utdanningen, slik at det skapes en kultur for entreprenørskap. Ungdom skal få tro på egne evner og ferdigheter som grunnlag for å skape egne arbeidsplasser i regionen. I løpet av de siste årene har det vært en kraftig vekst i antall elever og studenter som har deltatt i ulike former for entreprenørskap, og da særlig knyttet til grunnopplæringen. De mest utbredte entreprenørskapstiltakene er knyttet til samarbeidsprosjekt mellom skole og bedrift. Ungt Entreprenørskap Troms er en annen viktig samarbeidspart for satsingen i fylket, som blant annet i samspill med en rekke andre aktører tilbyr entreprenørskapsopplæring til skoler gjennom kurs, konferanser, deltakelse i elev-, ungdoms- og studentbedrifter. Utfordring Komparative studier av entreprenørskapsopplæring viser at Norge ligger relativt langt fremme i forhold til andre europeiske land, men at denne satsingen varierer for mye på ulike utdanningsnivåer. Troms er kommet langt med innenfor videregående opplæring der entreprenørskap inkluderes i undervisningen og mange skoler tilbyr elevene opplæring i samarbeid med bedriftene. Det er imidlertid en vei å gå når det gjelder entreprenørskapssatsing innenfor grunnskolen og ikke minst høyere utdanning. Høyere utdanning i Troms. Høyere utdanning omfatter utdanning på universitets- og høyskolenivå, altså bachelor (kortere), master og doktorgradsnivå (lengre). I hovedsak foregår denne utdanningen på Universitetet i Tromsø og Høyskolen i Harstad, men også noe foregår desentralisert i hovedsak via studiesentrene i Nordreisa, Finnsnes, Forsvarets i Bardufoss og Studiesenteret.no. Av den totale studentmassen i Troms, er denne fordelt med ca studenter på Universitetet i Tromsø og om lag 1200 ved Høgskolen i Harstad. I tillegg kommer studenter på desentraliserte studier. Troms er på linje med landsgjennomsnittet med litt under 1/3 totalt som har høyere utdanning. Om man deler høyere utdanning i kort og lengre høyere utdanning, finner vi at i overkant av 8 prosent av befolkningen i Troms har lengre høyere utdanning, og tendensen er at flere i Troms tar lengre høyere utdanning. Figur 30. Oversikt over videregående, høyere utdanning og lengre høyere utdanning i Troms i forhold til landsgjennomsnittet. 19 Troms 2009 Totalt: Prosent Grunnskole VGS UIHK UIHL N/A I alt ,6 40,5 23,3 8,0 4,6 Menn ,4 43,8 17,6 8,5 4,7 Kvinner ,6 36,9 29,6 7,4 4,5 Hele landet 2009 I alt ,7 42,0 23,4 7,8 6,1 Menn ,8 44,3 18,4 8,9 6,7 Kvinner ,6 39,5 29,0 6,6 5, I alt ,4 41,2 23,7 7,9 6,8 Menn ,3 43,8 18,4 8,9 7,6 Kvinner ,5 38,2 29,5 6,7 6,0 Kilde: SSB 74

75 Troms er det fjerde beste fylket på landsbasis med prosentvis andel av befolkningen med høyere utdanning. Bare fylkene Oslo, Sør-Trøndelag og Akershus foran. Troms følger også den nasjonale trenden med forskjell på sentrale deler og distrikt når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning. Det er i byene, og spesielt de med utdanningsinstitusjoner andelen med høyere utdanning er størst i befolkningen. Det er også her den største innsatsen av forskning og utvikling foregår og en finner flest FoU-arbeidsplasser. I tillegg til disse, finner vi at også forsvarskommunene, Salangen, Bardu og Målselv har en relativt høy andel av befolkningen med høyere utdanning. De syv kommunene i Troms som jevnt over skårer dårlig på indikatorer som arbeidsmarked og velferd, skårer også lavt på utdanningsnivå. 74 Dermed indikerer det at det er en sammenheng i at de kommunene som kommer dårlig ut på viktige suksessindikatorer også kommer dårlig ut på utdanningsnivå. Hvor går så studentene som utdannes i Troms? I følge en undersøkelse utført av Universitetet i Tromsø i 2010, er det slik at halvparten av ferdigutdannede studenter finner jobb i fylket, Oslo tar i overkant av 13 prosent, Nordland 8 prosent og Finnmark 7 prosent, mens de resterende fordeles utover i landet. Av de som blir i Nord-Norge etter endt utdanning, ender 64 prosent i Tromsø, mens de resterende fordeler seg på 41 av 88 kommuner i nord. 88 prosent har fått jobb på det stedet de ønsker seg. Hovedgrunnen til at de resterende jobber et sted de ikke ønsker, er mangel på adekvate arbeidsplasser der de ønsker å jobbe etter endt utdanning. Utfordringer Det er få høyt utdannede utenfor byene, med noen unntak i stor grad avhengig av forsvarets tilstedeværelse. Det ser ut til å være få kompetansearbeidsplasser for de som tar høyere utdanning utenom de store sentra i fylket. Næringslivet i fylket ansetter få av de som er ferdigutdannede fra Universitetet i Tromsø. Det ser ut til å være en sammenheng mellom de kommunene som kommer dårlig ut på suksessindikatorer, og mellom lav grad av utdanning. Det kan være en utfordring at så mange tar høyere utdanning og blir i sentra, og spørsmålet blir i så fall hvordan en eventuelt kan skaffe kompetansearbeidsplasser for ferdig utdannede studenter i distriktet. Den overordnede utfordringen blir da hvilke kompetansearbeidsplasser bør dette i så tilfelle være i forhold til ønskede ringvirkninger. Bør man sikte utdanningen mer mot potensielle vekstområder, gjennom å styre tilretteleggende virkemidler innen FoU, innovasjon og høyere utdanning mer mot disse, og da spesielt næringslivet, eller bør man se på studentmassen og tilrettelegge mer arbeidsplasser for den utdanningsbakgrunn studenten har. Det kan være behov for å se nærmere på i hvilken grad desentraliserte studier påvirker dette mønsteret. Et spørsmål som kan stilles er om disse bidrar til økt grad av høyere utdanning, og til kompetansearbeidsplasser utenom de store sentra. 74 Kilde: Tromskommunene indikatorer for omstillingsutfordringer 2011, Norut Rapport 2011:7 75

76 Forskningsdrevet innovasjon og utvikling Indikatorrapporten gir en bred og oppdatert oversikt over FoU- og innovasjonsinnsatsen nasjonalt og regionalt. Til sammen ble det brukt 1,9 milliarder på FoU i Troms i Indikatorrapporten 2011 viser at Troms kommer generelt godt ut, som for eksempel samlet FoU-innsats, FoU-innsats pr innbygger og veksten i doktorgradsandelen blant forskere/faglig personale og ansatte totalt. Universitetet i Tromsø (UiT) er den sentrale FoU-aktøren i Troms, og på noen områder har UiT lyktes i å utvikle forskningsmiljø som også internasjonalt ligger helt i front på sine områder. Troms har for eksempel to Sentre for fremragende forskning (Centre for Advanced Study in Theoretical Linguistics og The Centre for Theoretical and Computional Chemistry), og tre SFIer - Sentre for forskningsdrevet innovasjon (Tromsø Telemedicine Laboratory, Centre for Marine bioactives and drug discovery og Information Access Disruption ). Figur 31. Utvlagte indikatorer for FoU og innovasjon i Troms Troms har lyktes godt på en rekke FoUområder, og det er for eksempel anslått at bortimot 500 forskere og 10 institusjoner er engasjert innenfor marin bioteknologi. Men det er fortsatt utfordrende å skape flere bedrifter og utvikle nye kompetansearbeidsplasser, og det må tas høyde for fortsatt målretta innsats for kommersialisering basert på aktiviteten ved FoUinstitusjonene generelt, og SFI-ene spesielt. Også på andre områder, og da spesielt i forhold til FoU i næringslivet, har Troms store utfordringer. I indikatorrapporten skårer Troms dårlig når det gjelder andelen av total FoU som er utført i næringslivet, andelen privatfinansiert FoU og andelen bedrifter med innovasjonsaktiviteter. Hele 79 prosent av FoU-innsatsen i Troms er offentlig finansiert, mens landsgjennomsnittet er 46 prosent. Bare 12 prosent av de totale FoU-aktivitetene i Troms foregår i næringslivet, mens landssnittet er over 40 prosent. Samtidig har næringslivet i Troms hatt over 100 prosent realvekst i sine FoU-kostnader fra 1999 til 2009, og bare næringslivet i Rogaland har høgere andel innkjøpt FoU. En kartlegging av samhandlingen mellom næringsliv og FoU-miljø i Troms, viser at kunder og leverandører er bedriftenes viktigste samarbeidspartnere i forhold til FoU, noe som 75 Det norske forsknings- og innovasjonssystemet statistikk og indikatorer

77 samsvarer godt med andre undersøkelser. Og selv om det er betydelige forskjeller mellom de ulike sektorene, opplever bedriftene generelt FoU-miljøene som lite synlige og vanskelig tilgjengengelige. Samtidig har bedriftene stor tillit til FoU-miljøene og de ønsker seg mer samarbeid. På spørsmål om hva som er de viktigste hindringene for å ta i bruk forskning i egen utvikling, svarer bedriftene mangel på ressurser, at de ikke vet hvor de skal henvende seg for å få til et samarbeid og at eksisterende støtteordninger ikke dekker bedriftens behov. I 2010 ble nordområdeforskningen kartlagt 76, og den viser at Nord-Norge, og særlig institusjonene i Tromsø, hadde over 50 prosent av årsverkene i rapportert nordområde-fou. Troms-miljøene skårer også bra i forhold til internasjonalt samarbeid gjennom medforfatterskap, men sliter i likhet med resten av landet med å hente internasjonal finansiering. Også Indikatorrapporten 2011 tyder på at regionen har særlige utfordringer her. Samtidig som Troms har gode eksempler på innovative bedrifter med utspring fra de regionale FoU-miljøene, plasserer en fersk rapport 77 fylket godt under nasjonalt nivå når det gjelder mest innovative regionale miljøer. Innovasjon er imidlertid et område det er vanskelig å tallfeste, og som oftest inngår også tradisjonelt entreprenørskap i tallgrunnlaget. I det videre arbeidet med FoU-basert innovasjon i Troms, vil det være nyttig å få mer kunnskap om FoUbasert innovasjon i regionen. Troms skårer relativt godt i forhold til forskningsomfang generelt, men statistikkene sier lite i forhold til om FoU-aktiviteten i Troms er tilpasset fylkets og regionens fremtidige utfordringer og kunnskapsbehov. Dette er et spørsmål som må vies større oppmerksomhet i det videre arbeidet med regional planstrategi. Et eksempel kan være fornybar energi. Troms og Nord-Norge er rik på fornybare ressurser, og aktiviteten er allerede betydelig og stadig økende. Samtidig sliter regionale FoU-miljøer med å markere seg nasjonalt, og taper i kampen om forskningsressursene. Utfordringer I det videre planarbeidet vil det være behov for en mer systematisk kartlegging av fremtidige forsknings- og kunnskapsbehov for å avdekke eventuelle gap i forhold til eksisterende tilbud og aktivitet. Det er videre ei stor utfordring at næringslivets andel av total FoU er så vidt lav i Troms, og det bør arbeides planmessig for å øke denne andelen. Det samme gjelder andelen FoU som finansieres fra internasjonale kilder, da ei økning her både kan bidra til økt FoUaktivitet totalt og økt kvalitet på forskninga. Troms ser ut til skåre relativt dårlig på innovasjon, og man bør i det videre arbeidet se nærmere på FoU-basert innovasjon og kommersialisering av FoU. Tannhelsetjensetens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN) Troms fylkeskommune har ansvar for etablering og drift av Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) TkNN skal tilby spesialisttjenester, drive forskning, fagutvikling, etterutdanning og spesialistutdanning. For tiden er det spesialistutdanning i kjeveortopedi (tannregulering), klinisk odotologi (en ny breddespesialitet for voksenbehandling) og pedodonti (barnetannpleie). TkNN er det odontologiske kompetansesenteret i landet som er kommet lengst i utviklingen. Utfordringer: Det er viktig å opprettholde TkNNs forsprang for fortsatt å kunne konkurrere om kompetansearbeidskraft, og utdanne tannleger med forankring i landsdelen til spesialister. I tillegg til å bygge opp forskningsavdeling og lage forskningsstrategier. 76 NIFU-STEP-rapport 31/2010 Nordområdeforskningen NIBR-rapport 2011:2 Regional innovasjon og utvikling 77

78 8. KULTUR Kulturloven framhever det offentliges ansvar for å legge til rette for et bredt spekter av kulturvirksomhet slik at alle får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Kulturlivet i Troms favner et mangfold av kulturuttrykk knyttet til ulike kunstformer, kulturarv, bibliotek, digital formidling, idrett og friluftsliv. To grunnpilarer kjennetegner kulturlivet i fylket. Den ene pilaren er den profesjonelle kulturen. Både for utøvende kunstnere og for publikum gis det mange tilbud som spenner over en bred skala. Målet er å tilrettelegge for et variert kunst- og kulturtilbud for befolkningen i hele fylket. Den andre pilaren i kulturpolitikken er det frivillige arbeidet som drives i ulike organisasjoner. Det offentliges og næringslivets samarbeid med frivillige organisasjoner bidrar til å fremme et mangfold av aktiviteter. Figur 32. Andel som har brukt ulike kulturtilbud siste 12 måneder. Kilde: Norsk kulturbarometer Kulturtilbud og -aktivitet Interessen for kultur er økende. Norsk Kulturbarometer (2008) som gir en samlet framstilling av nordmenns bruk av ulike kulturtilbud, og deres tilgang til og interessen for slike tilbud, viser en slik tendens. Kulturbarometeret (jf figur 31) viser at kino er det tilbudet som flest personer bruker. Konserter og idrettsarrangement følger deretter. Selv om kulturbarometeret gjengir nasjonale tall er det all grunn til å anta at disse er overførbare til Troms. Kulturbarometeret viser at en større andel kvinner enn menn som er brukere av de tradisjonelle kulturtilbudene. Kvinner går i større grad på teater, opera, ballettforestillinger, kunstutstillinger, folkebibliotek og på tros-/livssynsmøter. Menn går derimot atskillig mer på idrettsarrangement. Begge kjønn går i omtrent like stor grad på kino og kulturfestivaler, museer og konserter. Barn og ungdom er større brukere av de fleste kulturtilbud enn andre aldersgrupper. Barn i alderen 9-15 år er den gruppen som i størst grad har vært på idrettsarrangement, ballett- /danseforestilling, museum og folkebibliotek, tros- eller livssynsmøter. Unge i alderen år er de som i størst grad har vært på kino, konserter og kulturfestivaler i løpet av året. Det er likevel blant de eldre at det har vært størst økning i kulturbruken. Idrett er nordmenns største kulturelle egenaktivitet. I 2008 svarte 32 prosent at de er medlem av idrettslag. Tallene fra Norsk kulturbarometer 2008 viser videre at 30 prosent har vært deltakere på idrettsarrangement de siste to åra. Musikkaktiviteter er også populært. 15 prosent av befolkningen har opptrådt offentlig med sang eller musikk de siste to åra, og 35 prosent kan spille instrument, hvorav 12 prosent spiller instrument regelmessig. 9 prosent er med i kor eller orkester. 11 prosent driver med billedkunst/kunsthåndverk og 4 prosent er aktivt med i organisert dans på fritida. 78

79 Forskere ved Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har funnet flere interessante sammenhenger mellom helse og deltakelse i kulturlivet. Ved å sammenligne opplysninger om deltakelse i kulturelle aktiviteter med helseopplysninger, har en funnet at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur. Dette kan bety at kulturaktiviteter bør tas med som en viktig ingrediens når vi skal jobbe med å fremme bedre folkehelse. Norsk kulturindeks 78 som gir en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker viser at Troms fylke samlet sett kommer relativt godt ut med en rangering som nummer tre blant fylkene i landet. Det er imidlertid viktig å nevne at enkelte av dataene på kulturområdet er svært gode mens andre har svakheter. Uansett kan de dataene som finnes gi verdifull kunnskap. Det er grunn til å anta at Troms kommer godt ut med bakgrunn i at fylket har flere store institusjoner, knutepunktfestivaler, godt besøkte bibliotek, en konsolidert museumsstruktur mm. Utfordringer Målet med både den nasjonale og regionale kulturpolitikken er et inkluderende idretts- og kulturliv, men er det slik at det kan nå alle? Kulturbarometeret 2008 og andre undersøkelser viser at kulturbruken er sosialt ulikt fordelt. Folks inntekt og utdanning har stor betydning for bruken av de fleste kulturtilbudene. De med høy utdanning bruker kulturtilbudene i betydelig større grad enn personer med lav utdanning. Dette gjelder i særlig grad kino, teater, opera/operette, ballett/dans, kunstutstillinger og museer. Dette er også ganske tydelig for besøk på folkebibliotek og konserter. Tilrettelegging og tilgjengelighet i kulturtilbudet for å jevne ut sosiale ulikheter må i større grad settes på dagsorden. Den kulturelle skolesekken (DKS) er et godt eksempel på et profesjonelt kulturtilbud som virker sosialt utjevnende gjennom at det når alle elever i det 13-årige skoleløpet. I 2010 hadde DKS i Troms 62 produksjoner som ga 776 forestillinger og nådde i alt elever. Kunst- og kulturlivet i Troms er preget av mange små miljøer som skal dekke mange funksjoner på mange steder med lange avstander imellom. Og miljøene er ofte avhengig av innsats fra ildsjeler. Det er i byene Harstad og Tromsø man finner de større kulturinstitusjonene i fylket slik som Festspillene i Nord-Norge, Nordnorsk kunstmuseum og Hålogaland teater. Det er en utfordring å beholde bredden i det kulturelle spekteret, fra idrett og friluftsliv til kulturminner, bibliotek, teater, musikk og billedkunst, fra bredde til profesjonell utøvelse, fra utfoldelse til opplevelse. Troms er et flerkulturelt samfunn og stadig flere innbyggere er bærere av ulike kulturer. Idretten og kulturen i Troms har vist god evne til å innlemme ulike grupper i sine aktiviteter. Det offentlige har i oppgave å forvalte fellesskapets ressurser til beste for innbyggerne. En viktig del av dette arbeidet er å stimulere til aktivitet i regi av idretten og frivillige organisasjoner, og å legge til rette for lokalt engasjement og inkludering. Det er en utfordring at det er grupper som deltar mindre på denne banehalvdelen enn andre, deriblant ungdommen. Det er behov for å se nærmere på hvordan man skal ivareta det kulturelle mangfoldet, og hva som må til for at kultur og kulturaktiviteter skal bidra til tilhørighet, trivsel og gode sosiale relasjoner. Det må videreutvikles tilbud til grupper som er underrepresentert i kultur- og 78 Norsk kulturindeks består av indikatorene frivillighet, kunstnere, kulturarbeidere, museum, musikk, kino, bibliotek, kulturskole/ DKS, scenekunst og sentrale tildelinger. 79

80 idrettsaktiviteter gjennom å tilby alternative tilbud tilpasset samfunnsendringer og ungdommens behov. Mulighetene for et bredt spekter av idrett, friluftsliv og kulturaktiviteter blir ofte fremhevet som et fortrinn når kommuner og andre skal markedsføre seg med hensyn til bolyst og lokalsamfunnets kvaliteter. Det er imidlertid en utfordring at det mangler god statistikk og kunnskap om betydningen av kultur som virkemiddel knyttet til andre sektorer Møteplasser Tilgang og tilrettelegging for kultur-, fysisk aktivitet og friluftsliv er viktige helsefremmende faktorer. Gode møteplasser bidrar til bolyst og attraktive lokalsamfunn. Organisasjons- og kulturlivet spiller en viktig rolle for å styrke sosiale nettverk. Attraktive og tilgjengelige møteplasser der ulike generasjoner og ulike samfunnslag kan treffes er viktig. Det offentlige må bidra til bygging og rehabilitering av infrastruktur slik at flest mulig kan drive kulturell virksomhet, idrett og fysisk aktivitet. Spillemiddelordningen har helt siden 1949 bidratt til utbygging av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Av nyere dato fordeles det også spillemidler til kulturbygg og Den kulturelle skolesekken (DKS). Spillemidlene er i all hovedsak rettet mot barn og ungdom. Anlegg for idrett og fysisk aktivitet I de aller fleste kommunene i Troms er det et variert utvalg av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. I det nasjonale registret for idrettsanlegg 79 er det registrert ordinære anlegg i Troms. I alt er det registrert 213 fotballanlegg. De senere årene er det etablert 39 kunstgressbaner i fylket. Flere kommuner har satset på større anlegg og har etablert eller er i ferd med å bygge flerbrukshaller og svømmeanlegg. I alt er det registrert 56 svømmebasseng og 30 flerbrukshaller. Skyttersporten er stor i Troms og har gode anlegg i de aller fleste kommunene. Det er registrert 130 skytebaner. Kommunene har også et rikt nett av tur- /lysløyper, henholdsvis 177 friluftslivsanlegg og 254 skianlegg er registrert i idrettanlegg.no. Det er stadige utvidelser og oppgraderinger av løypenettet rundt omkring. Det er også etablert nye, er rehabilitert eller planlagt flere friidrettsanlegg i fylket de senere år. Søknadsmengden på spillemidler viser at det er et stort behov for både nye anlegg til idretten og fysisk aktivitet og rehabilitering av eksisterende anlegg. Etterslepet på rundt fire år har ligget stabilt gjennom mange år. Etablering av nærmiljøanlegg bidrar til å legge forholdene til rette for aktiviteter som er åpne for alle. I Troms er det registrert 522 nærmiljøanlegg. Det finnes mange flotte nærmiljøanlegg for allsidig bruk av barn og ungdom slik som balløkker, binger, skileikanlegg, sandvolleyballbaner, skateanlegg, gapahuker i tilknytning til turstier, flater for flerbruk, offroadløyper mm. Kunst- og kulturinstitusjoner I Troms er det tilrettelagt for steder hvor både profesjonell og frivillig kunst og kultur skapes, produseres, formidles og oppleves lokalt og regionalt. Troms har flere store kunst- og kulturinstitusjoner og organisasjoner. Flere av dem er i et landsdelssamarbeid med Nordland og Finnmark gjennom Den nordnorske kulturavtalen. Troms har landsdelens fremste kompetansemiljø innen visuell kunst. Det er representert gjennom et mangfold ved Nordnorsk kunstmuseum, Tromsø kunstforening, Galleri Nord- 79 idrettsanlegg.no 80

81 Balsfjord Bardu Berg Bjarkøy Dyrøy Gratangen Harstad Ibestad Karlsøy Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa Salangen Skjervøy Skånland Storfjord Sørreisa Torsken Tranøy Tromsø landsgjsn Norge, Trastad Samlinger, Art Senja og Art Gymsal. Troms fylkeskultursenter har landsdelens største kunstnerfelleskap med 25 atelier og tre fellesverksteder. Institusjoner som Hålogaland Teater, Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester og knutepunkt institusjonene Festspillene i Nord-Norge og Riddu Riđđu er viktige møteplasser. De besitter kompetanse og erfaring det er viktig å dra nytte av. Tromsø museum, inkl Polarmuseet, som er universitetsmuseum er fylkets største. Troms har et ungt museumslandskap der de tre regionmuseene Nord-, Midt- og Sør-Troms Museum, samt Perspektivet Museum i Tromsø, først ble etablert i sin nåværende form gjennom den avsluttede museumsreformen. Totalt er det 61 museumsenheter som regionmuseene drifter over hele fylket. I museene finnes kunnskap om stedets og regionens historie og særtrekk. Det er registrert 79 lokale kulturbygg i Troms (jf idrettsanlegg.no). Størstedelen av disse er grende- og samfunnshus som fyller en viktig rolle i lokalsamfunnene rundt i hele fylket. Mange har imidlertid behov for betydelige oppgraderinger for å kunne møte nye krav til funksjonalitet og tekniske krav. De større kommunesentraene har kulturbygg som kan ta i mot profesjonelle produksjoner som krever en viss struktur av tekniske fasiliteter. Bibliotek Biblioteklandskapet i Troms består av folkebibliotek, skolebibliotek i grunnskole og videregående skole, fylkesbibliotek og universitets- og høgskolebibliotek. Bibliotekene i Troms er i forkant av nasjonal bibliotekutvikling både organisatorisk og med hensyn til tjenesteutvikling. Biblioteklokalene i fylket er i stor grad etablert og utviklet med fokus på oppbevaring og formidling av samlinger. Bibliotekets rolle er i endring til en sosial møteplass, et uforpliktende offentlig rom for å være i og møtes, og til en debatt- og opplevelsesarena. Litteratur og andre media blir også i større grad elektronisk tilgjengelig. Samlet sett stiller dette nye krav til bibliotekrommet samtidig som biblioteket som læringssted skal opprettholdes. Bibliotekene skal ha tilgang til tilstrekkelige samlinger av litteratur og andre media, fysisk og digitalt, til å gi et tilbud i tråd med biblioteklovens krav til aktualitet, kvalitet og allsidighet. Formidling av e-bøker må følges opp når det blir juridisk mulig. Figur 32 viser utlån pr innbygger i de ulike kommunene i Troms i Utlån pr. innb Figur 33. Utlån pr innbygger i Troms 2010 Kilde: Troms fylkeskommune

82 Privatarkiv For å sikre at vesentlig informasjon om privat virksomhet ikke går tapt og at privat aktivitet blir synlig i historia om Troms må arkivmateriale etter privat virksomhet tas vare på og gjøres tilgjengelig for befolkningen. Det offentlige arkivverket har ansvar for å ta vare på arkiver etter offentlig virksomhet, ansvaret for arkivmateriale etter privat virksomhet som bedrifter, private institusjoner og organisasjoner i Troms er derimot ikke avklart. Idretts- og kulturarrangementer Større kultur- og idrettsarrangementer bidrar til lokal entusiasme, gode tilbud der folk bor, større rekruttering og god profilering av kommunen og regionen. Kulturnett Troms 80 gir en oversikt over festivaler og kulturarrangementer rundt i hele fylket. Per oktober 2011 er det registrert 33 festivalarrangører i Troms. Det blir arrangert en rekke festivaler og kulturdager gjennom hele året, både større og mindre arrangementer. Tromsø internasjonale filmfestival (TIFF), Nordlysfestivalen, Ilios, Riddu Riddu, Festspillene i Nord- Norge (FINN), Finnsnes i fest, Ordkalotten, Buktafestivalen, Døgnvill og Husøydagene er alle eksempler på festivaler som spenner over ulike sjangre og som treffer ulike målgrupper. Det arrangeres et stort antall idrettsarrangementer i fylket pr år, både bredde- og toppidrettsarrangementer. Troms og Nord-Norge er imidlertid sjelden vertskap for store nasjonale og internasjonale idrettsarrangementer. Utfordringer Alle anlegg som enten bygges nye eller rehabiliteres skal tilfredsstille krav til tilgjengelighet. Det finnes ingen oversikt per i dag over hvor mange idretts- og kulturanlegg i Troms som er universelt utformet. I Troms er anleggssituasjonen for idretten i Tromsø spesielt anstrengt. Tromsø mangler svømme- og badefasiliteter som både ivaretar idrettens behov og øvrige brukere. Dette er anlegg som har meget god effekt i folkehelsesammenheng. Byen har dessuten behov for en flerbruksarena som kan huse de typiske hallidrettene og som også er tilrettelagt slik at byen kan ta imot større arrangementer innendørs. Det er en tendens til at idretten i Troms i stadig større utstrekning tar ansvar for anleggsutbygging med de utfordringer det gir i forhold til blant annet drift og vedlikehold. Det er ikke alle anlegg som lar seg drive ene og alene på dugnadsinnsats. Hvordan sikre en bedre grunnfinansiering til utbygging av store kostnadskrevende anlegg? Når det gjelder anlegg til ungdom er en av de største utfordringene i Troms den manglende kapasiteten ved de eksisterende anleggene, spesielt i de største kommunene. Åpne haller og andre idrettsanlegg der ungdom kan drive idrett og fysisk aktivitet på egne premisser ville være et godt grep, men det forutsetter at det er kapasitet for det. Ungdommen må tas mer aktivt med på råd ved utvikling av anlegg. I Troms er det fremdeles en vei å gå før kulturtilbudet er godt nok utbygd for å kunne dekke behovet for gode arenaer og møteplasser som tilfredsstiller dagens krav til fasiliteter. Behovene innenfor de forskjellige kunstneriske sjangerne er forskjellig, men det er viktig at man tilpasser et minimalkrav for visning og produksjon av kunstneriske uttrykk. Produksjon og formidling av kunst henger nøye sammen. Komponisten er avhengig av musikeren, 80 troms.kulturnett.no 82

83 kunstneren av galleriene, filmskaperne av kinoene, dramatikeren av skuespillerne og teateret og forfatteren av biblioteket og leseren. Produksjon og formidling er to helt nødvendige deler av en helhet. Utviklingen av museene i Troms er enda i en tidlig fase. Gjennom den nasjonale museumsreformen som ble avsluttet i 2010, har det i en tiårsperiode vært lagt vekt på museene som organisasjon. Det er nødvendig å bygge opp museenes innhold og tjenester overfor befolkningen slik at museene kan tilby profesjonelle tjenester både innenfor reiseliv, stedsutvikling og kunnskapsoverføring. Det er også nødvendig å få en oversikt over museenes behov når det gjelder forvaltningen av museale, antikvariske bygninger. De lokale kulturbyggene i fylket er bare i noen grad tilrettelagt eller bygget for bruk av de profesjonelle kunstnerne. Utfordringen i relasjonen mellom kulturhusene og kunstnere er å skape nye forutsetninger og muligheter for at kunstnere kan bruke kulturhusene til produksjon, formidling og visning av sin kunst. Utfordringene gir grunnlag og behov for gode samarbeidsrelasjoner mellom kunstnere, næringslivet og det offentlige. Endringer i fokus fra samlingsforvaltning til relasjonsbygging innebærer at lokale bibliotek må samarbeide med og samordnes med andre lokale aktører, både offentlige og frivillige. Det er behov for å videreutvikle biblioteklokalene i fylket i tråd med bibliotekenes nye roller og for å legge til rette for sambruksløsninger og fellesskap lokalt. Det er behov for samarbeid og samordning mellom DKS og bibliotek, mellom bibliotek og skole og barnehage, mellom bibliotek og lokale formidlere. Bibliotekene, som åpne lavterskelarenaer, må være arena for profesjonelle kunstnere og brukes av formidlere på alle kunstfelt. Det må vurderes om det er nødvendig å utvide bokbussvirksomheta for å gi barn og ungdom i distriktene et kvalitativt bra nok tilbud. Det må arbeides for at Troms skal bli et naturlig arrangementssted. Det er derfor nødvendig med arrangementskompetanse for å bli prioritert, og for å gjennomføre nasjonale og internasjonale mesterskap på en god måte. Skal Nord-Norge og Troms kunne ta imot større idretts- og kulturarrangement er det dessuten helt vesentlig at det tas grep i forhold til anleggsutvikling og utbygging både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er behov for å se på strategier i forhold til regionale møteplasser og formidlingsarenaer. Det være seg idretts- og friluftslivsanlegg, kulturbygg, museer, bibliotek, utstillingslokaler og lokaliteter som blant annet kan ta imot produksjoner fra Den kulturelle skolesekken. Det må utmeisles en strategi for fremtiden når det gjelder møteplasser for alle med fokus på blant annet anleggssituasjonen og anleggsutvikling barn og ungdom, inkludering og frivillighetens kår. Bygger vi de riktige anleggene i forhold til behovet? Hva er god anleggsdekning ut fra innbyggertall, areal og faktisk tilgjengelighet med bærekraftige løsninger? Skal det bygges anlegg der de gir mest aktivitet? Hvordan få til en hensiktsmessig samlokalisering og sambruk. Frivillighet og deltakelse Et høyt nivå på frivillighet gir sterke og gode lokalsamfunn, og er avgjørende for lokalsamfunnets samlede sosiale kapital. Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor, og utgjør et viktig element av den norske samfunnsstrukturen. Over halvparten av alt frivillig arbeid i Norge, skjer i kultur og idrettsorganisasjoner (jf figur 33). Hovedtrekkene de siste ti årene er at til tross for et stabilt aktivitetsnivå innen kultur 83

84 og fritidslag er det en svak nedgang blant unge deltakere i frivilligheten. Samtidig er de unge som deltar i frivillig aktivitet mer bevisst sitt engasjement, og deltar i større grad for eget læringsutbyttet. Den økende generelle individualiseringen gjøt det vanskeligere å rekruttere til verv for fellesskapet. Figur 34. Andel medlemskap og aktive medlemmer av organisasjoner i Kilde: SSB Troms skiller seg ikke i stor grad fra de nasjonale tallene og har et rikt og mangfoldig organisasjonsliv. Idretten i Troms består av medlemskap, 390 idrettslag, 26 idrettsråd og 25 særkretser, og er med det den frivillige organisasjonen som organiserer flest med rundt 38 prosent. Forum for natur og friluftsliv i Troms (FNF Troms) organiserer medlemskap gjennom sine åtte medlemsorganisasjoner. Av disse er det Norges jeger- og fiskeforening Troms (NJFF Troms) og Troms turlag som utgjør de største organisasjonene, med henholdsvis 4940 og 3900 medlemskap. I tillegg er mange organisert i friluftsorganisasjoner som ikke er tilsluttet FNF Troms. Troms har et høyt nivå og mange aktører på den frivillige arenaen også utover idretts- og friluftsorganisasjonene. Troms barne- og ungdomsråd (TROBUR) hadde i medlemsorganisasjoner med totalt enkeltmedlemmer. Hålogaland amatørteaterselskap (HATS) hadde i medlemslag i Troms. Videre organiserer Troms musikkråd ni musikkråd og ti medlemsorganisasjoner. I tillegg er det ytterligere frivillige lag og foreninger som har mange medlemmer i Troms. Det er et stort frivillig engasjement knyttet opp mot idretts- og kulturarrangementer. I sommerhalvåret er dugnadsinnsatsen stor med mange festivaler, kultur- og bygdedager og andre kulturarrangement lokalt. De siste årene ser det også ut til at det er et økt samspill mellom det profesjonelle kunst og kulturlivet og frivillige aktører. Dette gir god synergieffekt på rekruttering fra frivillig feltet til den profesjonelle arenaen, samtidig som det er et signal om økt krav til profesjonalitet i frivillig sektor, både på aktivitets- og organisatorisk side. Selv med høy aktivitet på frivilligheten i Norge og Troms, ser man en endring i frivillig virksomhet, både på grunn av moderniseringsprosesser og generell individualisering i samfunnet. En fremvekst av mer eller mindre organiserte fritidsfellesskap blant unge med innvandrerbakgrunn er kommet de senere årene, men få grupperinger kan defineres som 84

85 organisert og medlemsstyrt, samt at de ikke er synlige brukere av offentlig støtteordninger for frivillige lag og foreninger. Utfordringer Det er en utfordring for frivilligheten å skulle påta seg oppgaver utover egen kjernevirksomhet i forhold til økonomi, kompetanse og å drive arbeid utover kjernevirksomheten på frivillig basis uten at dette kompenseres fra det offentlige. Det er ikke alt arbeid som lar seg drive på dugnad. Ungdom er den gruppen som de frivillige organisasjonene og idretten har størst utfordring med å engasjere. Idretten og kulturlivet trenger ungdom som har vilje og overskudd til å videreutvikle attraktiv aktivitet, og å drive organisasjonen videre. Samtidig kan idretten og annen kulturaktivitet tilby ungdommene forhold som er viktig for god helse, sosiale relasjoner, engasjement, tilstedeværende voksne og fysisk aktivitet. Gode relasjoner mellom offentlig og frivillig sektor er en viktig faktor som fremmer sosial kapital. Flere av oppgavene frivillig sektor utfører oppfattes som i et grenseland til det offentliges oppgaver og ansvar. Et tydeligere grensesnitt kan komme til uttrykk gjennom enda bedre kommunikasjon mellom offentlig og frivillig sektor. De yngre i frivillighetssektoren har i dag lavere generell tillit til lokale myndigheter enn eldre. Dagens unge vokser opp i et informasjonssamfunn med mer uformelle nettverk, ubyråkratiske og flyktige strukturer/ prosjekttilknytting, som gjør at foretrukket aksjonsform avviker fra den tradisjonelle organisasjonsformen. Kompetansebehovet I Troms er det utdanningsprogram for idrett, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og design og håndverk i videregående skoler. Troms har høyere utdanning innenfor idrett, kunst, musikk og litteratur. Tendensen de siste 20 årene har vært en nedbygging av kultursektoren i kommunene begrunnet i trang kommuneøkonomi. Det er et stort behov for å styrke og utvikle kompetansen hos aktører på regionalt og lokalt nivå i forhold til planlegging og kunnskap om kultur, idrett og friluftsliv. Videre er det et behov for å videreutvikle samarbeidet med utdanningsinstitusjonene i fylket for å få til gode utdanningstilbud som gir formell kompetanse på kulturområdet. Det er en utfordring å rekruttere kompetanse til Troms innenfor kunst- og kulturfeltet. Bare halvparten av elevene som begynner på videregående skole i Troms fylke, fullfører utdanningen på normert tid. I denne perioden faller også mange fra i idretten. Det er en utfordring at idretten ikke har kapasitet til å ivareta de som ikke ønsker en spesialisering eller som syntes det stilles for harde treningskrav. Årsakene til frafallet i idretten er nok sammensatte og kan omfatte både verdier, målsetninger, metoder og ivaretakelse av den enkelte og dennes forutsetninger og motivasjon. Det er behov for mer kunnskap om disse forholdene for å kunne forbedre tilbudet til ungdomsgruppen. Idrettspolitikken må være kunnskapsbasert. Det vil gjøre det mulig å gjøre vurderinger og analyser og det kan settes inn tiltak i forhold til dette. Mulighetene for den profesjonelle kunsten i Troms er under stadig utvikling og forandring. Den kulturelle skolesekken sørger for at alle i grunnskolen og videregående opplæring får møte kunst og kultur på et profesjonelt nivå. Det er imidlertid behov for å utvikle nye 85

86 modeller for interaksjon mellom lokale aktører, DKS, Ungdommens kulturmønstring (UKM), profesjonelle kunst- og kulturaktører, med sikte på en tettere samhandling der ressursene utnyttes mer effektivt. Bibliotekfeltet er i stor endring, både med hensyn til rolle, medietilfang og teknologi. Små enheter gjør at bibliotekfeltet omfatter få aktører som har behov for en sammensatt kompetanse. Både bibliotekplan for Troms og strategiplan for skolebibliotek i den videregående skolen i Troms omfatter kompetanseplaner. Realisering av disse forutsetter i stor grad nyutvikling av kompetansetilbud. Dette arbeidet er i gang i samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Bibliotekene må også ses i sammenheng med studiesentrene og andre utdanningsinstitusjoner. Det største kulturminneansvaret og den bredeste myndigheten ligger i kommunene både i forhold til de lokale og nasjonale kulturminnene. Det er kommunene som gjennom sine arealplaner har ansvar for å regulere inn nødvendige hensyn for å ta vare på kulturminnene. Videre er det kommunene som har størst mulighet til å tilrettelegge for verdiskaping gjennom å ta i bruk kulturminnene på en bærekraftig måte. Kulturminnefaglig kompetanse og lokal infrastruktur er mangelvare i kommunene for å ivareta kommunenes ansvar på kulturminneområdet. Tradisjonshåndverk og kunnskapen som ligger i dette er i ferd med å bli borte i fylket. Det finnes i dag ikke noe apparat som ivaretar opplæring og videreføring av denne kompetansen. Det er stor etterspørsel etter antikvarisk håndverkskompetanse, både fra eiere av eksempelvis bygninger og båter samt i miljøsammenheng. Verken lokalt eller regionalt finnes det noe system for overføring av kunnskap og implementering av denne i næringslivet generelt. 86

87 9. SAMFERDSEL Innledning Samferdsel er et virkemiddel for å oppnå gitte samfunnsmål, og for å binde sammen regioner og bo- og arbeidsmarkedsområder. Samferdsel er en forutsetning for et konkurransedyktig næringsliv, trygghet og opprettholdelse av bo- og sysselsetting. Troms har tyngdepunktene for næringsaktivitet og befolkning langs kysten og på øyer. En av hovedutfordringene for samferdsel i Troms består i å knytte kyst med innland og kystregioner sammen, både for person og gods. Samferdselsdepartementet har det overordna ansvaret for transport og kommunikasjon til lands og i luft, for hele landet. Fiskeri- og Kystdepartementet har overordna ansvar for sjøbasert gods og persontransport, herunder sjøsikkerhet, farleder og fiskerihavner. Myndighet er delegert til direktorat, Jernbaneverket, Kystverket, Statens Vegvesen og Avinor. Fylkeskommunens direkte ansvar er fylkesvegnettet og kollektivtransporttilbudet i fylket, herunder hurtigbåt, ferge og buss, samt skoleskyss, TT ordning og transport- og drosjeløyver. Kommunene er ansvarlige for kommunalt vegnett, herunder gang og sykkelveger og tilretteleggende infrastruktur for kollektivtransport. Det stilles derfor store krav til samordning av politikk og planlegging, mellom myndighetsnivå; Stat, fylke og kommune, og kommunikasjon mellom de ulike elementene i samferdselssystemet. Infrastrukturutfordringer i Nordområdet Nordområdets betydning som ny motor i økonomisk utvikling er blant annet klargjort i NTPutredningen Ny infrastruktur i nord 81. Næringslivet i Nord-Norge forventes å stå foran en betydelig vekst og utvikling. Det ventes sterk vekst i sjømatnæringen, gruve- og bergverksnæringen og i petroleumsnæringen. Reiselivsnæringen er også inne i en positiv utvikling. Hovedutfordringen er at vi har et transportsystem og infrastruktur som kapasitetsmessig er i utakt med framtida. Infrastrukturbygging må ses på som avgjørende vilkår for å sikre slik næringsutvikling, bosetting og fortsatt vekst i fylket vårt. Sammenhengen mellom havn, veg, jernbane og lufthavn må fanges opp. Norske statlige og regionale planer og strategier bør derfor legges for å bygge/tilby den transportinfrastruktur som trengs for å utvikle og tilrettelegge for næringsliv, befolkning og bærekraftig ressursbruk. Dette må gjøres i samarbeid med andre lands myndigheter og i tett dialog med internasjonale vareeiere/industri og logistikkaktører. Fylkeskommunen ønsker å fremheve betydningen av en statlig satsing på å utvikle de robuste vekstregionene for å få til funksjonelle arbeidsmarkedsregioner, sammen med et fokus på regularitet og godsflyten i det totale transportsystemet. 81 Utredningsrapport som underlag til Nasjonal transportplan : " Ny infrastruktur i nord Del 2 Forslag til tiltak for transportinfrastrukturen". Statens vegvesen, Kystverket, Jernbaneverket og Avinor. 87

88 Regional utvikling - samferdselsutfordringer Nord-Norge har store framtidige vekstmuligheter med sin strategiske beliggenhet og et rikt ressursgrunnlag. Konjunkturbarometeret for Nord-Norge 82 melder at nordnorske bedriftsledere og husholdninger er optimistiske til den framtidige utviklingen i nord. En spørreundersøkelse av bedriftsledere i landsdelen viser imidlertid en stor bekymring knyttet til dagens transportinfrastruktur og til fremtidige offentlige bevilgninger til samferdselsområdet. Det vises blant annet til: - Utfordringene med vegnett og veginfrastruktur som en betydelig begrensende faktor for utvikling - Begrensede muligheter for utvikling av containertransport til og fra Nord-Norge - Manglende satsing på jernbane - Ikke tilstrekkelig fergekapasitet Fylkesgrensene representerer en utfordring i forhold til samferdsel. Hålogalandsregionen, med Sør-Troms og Nordre Nordland er en vekstregion, med et stort behov for korresponderende kollektivtransporttilbud og forutsigbare vegforbindelser over fylkesgrensen. Reisevaner og byutfordringer Vegtransport er helt dominerende på korte og mellomlange avstander, både for person- og godstransporter. De lange godstransportene på veg er i mange tilfeller del av en lengre transportkjede som kan omfatte båt- eller jernbanetransporter og distribusjonstransporter inn til eller ut fra godsterminaler. Harstad har på bakgrunn av planlegging av en vegpakke, gjennomført en konsekvensutredning (KU) 83. Vegsystemet har kapasitetsproblemer i rushtid, og preges av redusert framkommelighet og miljøproblemer i sentrum. Transportsystemet dårlig tilrettelagt for kollektivtrafikk, og tilbudet til gående og syklende er ikke sammenhengende og tilstrekkelig trafikksikkert. Kollektivreiser i Harstad har de siste ti årene gått ned med ca 14 prosent 84. Kollektivreiser i Harstad tilsvarer 4 prosent av persontransporten i følge reisevaneundersøkelsen av Situasjonen for Finnsnes er den samme som for Harstad, med mye av de samme utfordringene. Det pågår et arbeid med sikte på en helhetlig bypakke, med tunnel for å legge trafikk utenom sentrum. I Tromsø viser beregninger at uten tiltak, vil fortsatt boligbygging og befolkningsvekst kunne føre til betydelige trafikk- og køproblemer om få år 85. Tromsø er en by i sterk vekst, prognoser for befolkningsvekst tilsier omlag de neste 20 årene 86. Biltrafikken vil øke med 20 prosent og vi vil få flere daglige bilturer i Trafikken har økt med 5 prosentprosent de siste fem årene og nivået av svevestøv overskrider i perioder kritisk nivå. 60 prosent av alle daglige reiser er med personbil. Hver fjerde reise er til fots eller med sykkel (26 prosent). Tromsø har lavest antall km med gang og sykkel veg pr 1000 innbygger, sammenlignet med de ti største kommunene i landet. Data for reisevaner i Harstad er 82 Konjunkturbarometer for Nord-Norge, NORUT, våren 2011 (Sparebanken 1 Nord-Norge). 83 Konseptvalgutredning (KVU) er en del av KS1, som er pålagtfor store offentlige prosjekter med statlig bevilgning over 750 millioner kroner. Utredningen analyserer transport- og andre samfunnsbehov og vurderer ulike prinsipielle måter (konsepter) å løse behovene på. 84 Reisevaneundersøkelse for Tromsø og Harstad, Statens vegvesen og Troms fylkeskommune Vegvalg Tromsø (KVU), Statens Vegvesen Befolkningsstatistikk, SSB. 88

89 sammenlignbare. Hver åttende reise i Tromsø er en bussreise (12,5 prosent). Tromsø er blant de tre beste byene i landet på kollektivandel. Men, å reise med buss i Tromsø, tar i snitt 2,4 ganger så lang tid som å kjøre bil på samme strekning, og er dermed blant de dårligste i landet på reisetid for buss. Utfordringer byer i Troms På lik linje med andre byer i Norge, står byene i Troms overfor utfordringer med arealbruk, økt trafikk med de problemene som følger av utslipp, støy- og støv. For å styrke byenes funksjon som regionale sentra med knutepunktsfunksjoner, vil det være nødvendig å bygge ut transportløsninger inn mot og i sentrumsområdene i byene. Tilrettelegging for økt kollektiv transport, gang og sykkelbruk i byene må være en del av en slik strategi. Dersom målet er overgang av trafikanter fra bil til kollektivtransport, viser en analyse av kollektivtransport i Tromsø 87 at satsing på kollektivtransport må følges av restriktive tiltak mot bilbruk. Studier og erfaringer fra andre byer viser også at en satsing på kollektivtransport alene gir små eller svært små gevinster. Innføring av restriktive tiltak mot bilbruk er imidlertid en politisk utfordring for bykommunene. Kollektivtransport Troms fylkeskommune har siden 2008 gradvis innført anbudskontrakter på buss, båt og ferge. Av 16 fergesamband ble 11 overført fra staten per Figur 35. Kontraktsoversikt Kilde: Troms fylkeskommune, 2011 Antall Brutto kostn. Inntekter Netto kostn. På anbud ruter 2010 (mill.) 2010 (mill.) 2010 (mill.) pr Buss Alle store Ferge 16* 210 8,5 201,5 Alle unntatt 4 Båt Alle unntatt 1 Totalt ,5 505,5 *= Inkludert sommersambandene Brenshomen-Botnhamn og Stornes-Skrolsvik, fergesambandet Kveøy- Borkenes som ble lagt ned i oktober 2010 (Kveøybrua), og Vikran Larseng som ble lagt ned 30.sept (Ryaforbindelsen). Anbudskontraktene har gitt mer offentlig styring av tilbudet og redusert kostnadsnivået. For mange av kontraktene er det også satt krav om maksimumsalder/utskiftning av transportmateriell. All drift av kollektivtrafikk skal håndteres av Troms fylkestrafikk fra og markedsføres under en felles profil. Figur 36. Passasjerutvikling. Kilde: Troms fylkeskommune 2011 Passasjerer 2008 (mill.) Passasjerer 2010 (mill.) Endring prosent Buss 9,65 10,28 + 6,5 prosent Derav byruter Tromsø og Harstad Derav resterende, også bynære distriktsruter (NB Mobitech tall må legges til) 7,33 7,83 + 6,8 prosent 2,32 2,45 + 5,6 prosent 87 Fremtidens kollektivtransport i Tromsø, Urbanett Analyse, rapport 18/

90 Passasjerutvikling Det er økning både i by og distrikt. Potensialet for videre økning er definitivt størst i byene. Passasjerstatistikken viser i gjennomsnitt en økning på 6,5 prosent i antall reiser i byene. Det betyr at den er litt høyere enn befolkningsveksten. Det er også positivt å registrere en viss økning også på distriktet, der hoveddelen er på de regionale rutene mellom byene (Tromsø- Narvik og Tromsø-Alta). Det er vanskelig å peke på enkeltårsaker, men det har åpenbart hatt effekt med større satsing på ungdom (nytt ungdomskort i Tromsø og Harstad), i tillegg til at det generelt har blitt billigere for de som reiser ofte. Det er brukt mye ressurser på å forenkle takstsystemet og bedre ruteinformasjon på internett og mobiltelefon. Omlag 14 prosent av alle reiser er skolereiser. Troms har per oktober fylkesfergesamband og 2 sommerferger. Passasjerutvikling for ferge er rimelig stabile, men Lyngseidet Olderdalen har hatt økning i passasjerer med omalg 2 prosent siste år, mens antall kjøretøy hadde en nedgang på 8 prosent. Det er 6 hurtigbåtsamband i fylket. Siden 2008 har vært en nedgang i hurtigbåttrafikk totalt, på ca 6 prosent siden Det ble satt i drift nye hurtigbåter på Tromsø-Finnsnes-Harstad fra Rutetilbud Busstilbudet er best i byområdene der kollektivtransport er et reellt alternativ til bilen for daglig skyss. I distriktene er trafikken i hovedsak lagt opp etter skoleskyss. Også på de regionale rutene mellom byene er det i større grad markedstilpasset rutetilbud. I ny anbudskontrakt for Tromsø fra 2012 er det lagt inn en produksjonsvekst på omlag. 6 prosent. Rutetilbudet på båt og ferge søkes tilpasset til trafikkgrunnlaget. Kollektivtransport og Reiseliv Det har vært brukt midler på å styrke sommersambandene Brensholmen-Botnhamn og Stornes-Skrolsvik (Senjafergene). Det har gitt gode resultater på førstnevnte strekning. Det er også satset på sykkelturisme i Troms med tilrettelegging på ferger, merking av sykkelruter, egne nettside for sykkelturisme, tilskudd til TV-program om sykkelturisme i fylket med videre. Utfordringer og muligheter for kollektivtilbudet i Troms Utfordringene for kollektivtransport i Troms er tosidig; det skal utvikles et effektivt og konkurransedyktig kollektivtilbud i byer og tettsteder, med fokus på kapasitet og frekvens, samtidig skal det legges tilrette for et kollektivtilbud i distriktet, som dekker lokale behov. Samordna areal- og transportlegging er en forutsetning for god fremkommelighet for buss i byer og tettbygde strøk. Det er et uutnyttet markedspotensiale i byene, dette utløses ved bedre markedstilpasing av ulike behov, og etablering av bestillingsruter. Det kan utvikles flere og bedre tjenester på internett og mobil, spesielt i forhold til ruteinformasjon, billettering og salg. Lav befolkningstetthet og store områder i distriktet utgjør en utfordring i forhold til å bygge et godt kollektivtransportsystem. Innenfor gitte økonomisk rammer skal tilbudet være tilstrekkelig effektivt og med god nok flatedekning. Bedre samordning av lokalruter, regionruter, skoleskyss, helsetransport og drosjekjøring er viktig for å gi bedre kollektivtilbud i distriktet. 90

91 Kollektivsystemet, materiell og infrastruktur, skal være universelt utformet etter en gitt norm. Det er et etterslep knyttet til oppgradering av eksisterende infrastruktur for kollektivtransport, i forhold til gjeldende normer og samfunnsmessige behov. Men det er ikke kartlagt hvor stort dette behovet er. Infrastruktur Etter forvaltningsreformen fra , er fylkeskommunen største vegeier og har overtatt alle fergesamband i Troms. Figur 37. Fordeling av veg etter Forvaltningsreformen. Kilde: Troms fylkeskommune 2011 Etter 2010 Vegstrekning Andel grusdekke Riksveg 609 km Fylkesveg Ca. 360 km/ km prosent Riksvegene knytter Troms til øvrige landsdeler og utlandet. Riksvegnettet består av: - E6 som binder fylkets regioner sammen i nord-sør akse - E8 danner en øst-vest akse fra Tromsø og inn i Finland. - E10, med arm til Harstad, binder sammen Sør Troms og Nordlige Nordland. Fylkesvegene knytter regioner og enkeltkommuner i fylket til hverandre og til riksvegene. Kommunale veger har i hovedsak en lokal transportfunksjon innenfor den enkelte kommune. Det er mangelfull kunnskap om persontransport og godstransport langs transportkorridorene inn og ut av fylket. En oppdatert godsstrømsanalyse, inn og ut av Troms, på ulike transportformer (på veg og sjø), må utarbeides. Trafikksikkerhet: Ulykkesbildet og utvikling Siden 2001 er antall trafikkulykker, inkludert drepte og skadde i trafikken gått ned. Dette er på nivå med landet ellers, se figur 37. I Troms er det utforkjøringsulykker som er den hyppigste ulykkestypen, fulgt av kryss og møte ulykker, se figur prosent av ulykker med hardt skadde og drepte skjer i utforkjøringsulykker, 25 prosent av hardt skadde og drepte skjer i møteulykker. Figur 38. Utviklingen i trafikkulykker Troms. Kilde: SVV Figur 39 Fordeling av type ulykke. Kilde: SVV