Etiske utfordringer knyttet til innføring av HPV-vaksine mot livmorhalskreft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etiske utfordringer knyttet til innføring av HPV-vaksine mot livmorhalskreft"

Transkript

1 Etiske utfordringer knyttet til innføring av HPV-vaksine mot livmorhalskreft Bjørn Hofmann, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Universitetet i Oslo Sammendrag Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering viser at HPV-vaksinen er svært effektiv for å beskytte mot forstadier av livmorhalskreft forårsaket av de aktuelle virustypene (Kunnskapssenterets rapport 5/2007) og økonomiske analyser viser at vaksinen under bestemte betingelser kan være kostnadseffektiv (Kunnskapssenterets rapport 12/2007). At det finnes en vaksine med høy effektivitet for å forebygge en dødelig kreftform hos kvinner, uten kjente bivirkninger har fått myndigheter, forskere, klinikere og pasienter til å påpeke at det haster med å innføre HPV-vaksine. Å forsinke vaksinering kan føre til at mange mister mulighet for livslang beskyttelse og at noen vil dø unødvendig. På den annen side gjelder kunnskapen om vaksinen virkningen på kort sikt og omfatter målt infeksjon og celleforandringer og ikke kreftforekomst eller død. Det betyr at man ikke kjenner virkninger og bivirkninger av vaksinen i et befolkningsperspektiv på lengre sikt. Debatter i Norge og andre land har vist at det er kontroversielt å sette i gang storstilte helseintervensjoner uten tilstrekkelig evaluering. Da vaksinering er aktuelt før helserettslig myndighetsalder, oppstår også en rekke utfordringer i forhold til samtykke. Fordi HPV er en seksuelt overførbar infeksjon som er forbundet med livsstilsvalg og risikorelatert atferd, knytter det seg for enkelte befolkningsgrupper også spesielle moralske utfordringer til HPV-vaksine i forhold til andre vaksiner. Muligheten for vaksine mot HPV reiser en rekke kompliserte faglige spørsmål med hensyn på vurdering av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet, og i tilknytning til dette en rekke moralske spørsmål både på samfunnsnivå og på individnivå. Innsikt både i den medisinske og den moralske kompleksiteten synes å være en viktig forutsetning for gode beslutninger og deres begrunnelser med hensyn på innføring av HPV-vaksine. 1

2 Hva er alternativene? Alternativene for reduksjon av forekomsten og dødeligheten av livmorhalskreft er i følge (Zimmerman 2006): Primær forebygging: 1. Redusert eksponering gjennom seksuell praksis. 2. Vaksinasjon. Sekundær forebygging: 1. Cervikal cytologi screening for forstadiedeteksjon. 2. HPV-screening. 3. Fjerning av HPV-infisert vev ved hjelp av a. Laser b. Kryokirurgi c. Loop electrosurgical excision procedure (LEEP) d. Cervix konisering Vaksinasjon kan gjøres for ulike grupper av virus og ved ulike alderstrinn. For mest effektivt å forhindre forekomst av HPV ønsker man å vaksinere før seksuell debut, og for å unngå samtykkeproblematikk kan man vente med vaksinasjon til helserettslig myndighetsalder. Hvordan vurdere de ønskede virkningene? De ønskede virkningene er først og fremst å redusere forekomsten og dødeligheten av livmorhalskreft. I tillegg ønsker man å redusere kostnadene av behandling av kreft, men også de følelsesmessige og mentale belastningene ved seksuelt overførbare infeksjoner og av kreft. Vaksinering kan også redusere behovene for cytologiske prøver (Zimmerman 2006). Vaksinering fjerner altså noen av de nødvendige betingelsene for å få livmorhalskreft (men ikke alle). 2

3 Vaksine kan beskytte mot fire av 120 undergrupper av virus, som bidrar til 70 % av krefttilfellene (Munoz 2004). Det betyr at vaksinen ikke dekker 30% av krefttilfellene (Cohen 2005; Mahdavi 2005). Vaksine kan redusere insidensraten av HPV-infeksjon med rundt 90 %, men vi vet lite om hvor effektiv vaksine er for cytologiske og histologiske effektmål. Dessuten finnes det 11 andre HPV-typer som vaksinen(e) ikke beskytter mot (Sawaya 2007). Studiene som foreløpig er publisert har kort oppfølgingstid og bruker surrogatendepunkter, som immunrespons (antistoffdanning), vedvarende HPVinfeksjoner og ulike grader av celleforandringer (Sawaya 2007; Baden 2007). Varigheten til antistoffbeskyttelsen og langtidsbivirkninger er derfor ikke kjent. Det betyr at virkninger og bivirkninger av vaksinen er kjent i et korttids- og eksperimentperspektiv, men ikke i et befolkningsperspektiv. Dessuten sår nye studier tvil om effektiviteten, selv i forhold til surrogatendepunkter (The Future Study Group 2007; Garland 2007; Sawaya 2007). De aller fleste kvinner som får en HPV-infeksjon vil ikke utvikle kreft og infeksjonen vil i de fleste tilfeller å over av seg selv % av de lavgradige celleforandringer og % av de alvorlige celleforandringene vil forsvinne av seg selv (Kunnskapssenteret 5/2007). Utfordringen er at det per i dag ikke finnes noen metode for å predikere hvilke infeksjoner eller lesjoner som har potensial til å utvikle seg videre til kreft. Kunnskapen om infeksjon og celleforandringer fører derved til et moralsk dilemma ved at den for mange vil representere et imperativ om at noe må gjøres (som i etterpåklokskapens ubehagelig skarpe lys synes unødvendig). Vaksinen kan gjøre noe med forstadier til kreft, og fordi kunnskapen om utviklingen fra forstadier til kreft ikke er kjent, oppfattes det som uetisk ikke å behandle slike forstadier når de påvises. (Gjertsen 2007). Det påpekes at det kan være et etisk problem å la være å tilby vaksiner nå fordi det vil bety dødsfall i de årskullene som ikke vaksineres (Hanger 2007). Nytten av vaksinen synes også å være størst i områder der alternativer, slik som HPVscreening, ikke blir brukt (enten fordi de ikke finnes, eller fordi de av andre grunner ikke blir benyttet). Man vil altså ha størst nytte av vaksinen i utviklingsland, mens gevinsten blir mindre i områder der alternativer blir benyttet (de Melo-Martin 2006). 3

4 Det er kjent at mer enn halvparten av de kvinner som får diagnostisert livmorhalskreft i Norge ikke har tatt celleprøve de siste 10 årene før diagnosen stilles. Det betyr at det er et betydelig potensial ved forbedring av cervixscreeningprogrammet, men nytten av en slik forbedring er ikke dokumentert. Det varierer hvilke kombinasjoner av HPV-vaksine (ved alder 12, 18 eller 24 år) og screening (med ulike intervaller) som oppfattes som mest kostnadseffektivt (Kulasingam 2003; Zimmermann 2006). Kunnskapssenterets økonomiske analyser viser at vaksinering under gitte betingelser kan være kostnadseffektivt (Kunnskapssenteret 12/2007), men det reises spørsmål om modellens godhet (Haug 2007). Kan vaksinen være skadelig? Hva er betydningen av bivirkningene? Det er ikke rapportert om alvorlige vaksinerelaterte bivirkninger. Studier viser at de fleste deltagerne, både i intervensjons- og kontrollgruppen, opplever milde, forbigående symptomer som smerte, hevelse og irritasjon ved injeksjonsstedet. Det er pekt på at andre virustyper kan nyttiggjøre seg nisjen som oppstår etter fjerningen av virustype 16 og 18 (og 6 og 11), slik at den reelle effekten med hensyn på redusert forekomst og dødelighet av livmorhalskreft blir lavere enn antatt (Sawaya 2007). Vaksine mot HPV kan oppfattes som en generell vaksine mot seksuelt overførbare sykdommer, og kan i praksis resultere i mer risikofull seksualadferd og flere tilfeller av kjønnssykdommer (fordi man oppfatter seg som vaksinert mot kjønnssykdommer), ikkeplanlagte svangerskap, aborter og andre typer HPV-infeksjoner (fordi man øker seksuell adferd og antall seksualpartnere) (Zimmermann 2006). Tilsvarende kan HPV-vaksine føre til at mange tror at det er unødvendig med andre HPV-undersøkelser. Dersom slike oppfatninger blir utbredt, kan det føre til en økning av antall tilfeller av livmorhalskreft. Mange av disse bivirkningene kan selvsagt unngås, men flere av dem fordrer et grundig informasjonsarbeid. Det viser at informasjon til befolkningen generelt og til foreldre og barn spesielt vil være en sentral del av en offentlig forebyggende strategi. Virkningen(e) så vel som bivirkningene av en vaksine er sterkt avhengig av at den ikke oppfattes bare 4

5 som en injeksjon (Lo 2007; Raffle 2007), men at vaksine er en teknologi som omfatter organisering og holdninger og oppfatninger i befolkningen. Noen danske foreldre som deltok i fokusgruppeintervjuer om HPV-vaksine uttrykte betydelig behov for forsikringer om at vaksinen var tilstrekkelig testet ut og at den ikke medfører fare for alvorlige bivirkninger. De avdekket også et stort behov for informasjon (Sundhedsstyrelsen 2007). Det er innført vaksinasjonsprogrammer som senere er trukket tilbake (rotavirus) (CDCP 1999). Å starte vaksinasjonsprogrammer før de er skikkelig testet ut kan medføre redusert tillit til helsemyndighetene. Usikkerhet rundt sikkerheten knyttet til MMR-vaksinen resulterte i betydelige reaksjoner for få år tilbake og viser at vaksine av barn er et følsomt tema. Samtidig kan (ubegrunnet) vegring med innføring av nyttige helsetiltak generere mistillit. Hvilke utfordringer følger av forebyggende tiltak? Vaksinasjon skiller seg fra andre helsefaglige tiltak ved at den følger en egen logikk og en egen etikk. Vaksine er et primærforebyggende tiltak som retter seg mot friske mennesker i forhold til risiko for sykdom i fremtiden. All medisinsk intervensjon rettet mot friske personer krever spesiell aktsomhet. Sentrale spørsmål er: Er nytten større enn ulempene (bivirkningene)? Hvordan skal vi forholde oss til dette spørsmålet når kunnskapen er begrenset? Hvordan skal vi vurdere nytten når risiko for sykdom eller for bivirkninger er forholdsvis beskjedne, for eksempel når konsekvensene av sykdom eller bivirkninger er alvorlige, men sjeldne? Hvem er det som får nytten og hvem bærer byrdene samfunnet eller den enkelte? Er fordelingen av nytte og byrde rettferdig? Hvem skal ha vaksine når tilgangen er begrenset? Spørsmålene indikerer at vaksinasjon er konsekvensetikkens arena. Prioriteringsmessig kan det også reises spørsmål om hvordan man skal veie forventet nytte oppnådd i framtiden (gjennom vaksinering) mot konkrete behov for behandling av sykdom i dag. Det kan argumenteres for at man ikke kan benytte de samme kriterier for 5

6 kost-nytte-vurdering av forebyggende tiltak med usikkert utfall og risiko som ved behandlede tiltak, der disse forhold er kjent. Denne type primærprofylakse reiser også spørsmål om hvordan usikkerhets- og risikoforhold bør vurderes når tiltaket er i forebyggende og kun har nytte hos noen av de som får tilbud om tiltaket, mens risiko kan slå ut hos andre.* Hvilke utfordringer er knyttet til selvbestemmelse? En av forutsetningene for et reelt samtykke er at man er informert og har forstått viktige aspekter ved et helsetiltak. Dette kan bli utfordrende for HPV-vaksine fordi er kunnskapen er begrenset og fordi endepunktene ikke er kreft, men infeksjonsinisidens og celleforandringer. Studier (i Storbritannia) viser at kvinner og foreldre vet generelt lite om HPV og at vaksinasjon vil kreve betydelige informasjonsprogrammer (Noakes 2006; Brabin 2006). Vaksinasjon av barn krever dessuten samtykke fra foreldrene, og foreldres oppfatninger og holdninger ( dette gjelder ikke mine barn ) kan være til hinder for en effektiv gjennomføring av vaksineringen og for dens nytte. Vaksine baserer seg på formodninger om barns seksualadferd som kan stå i kontrast til de forventinger foreldre har til sine barn (Lo 2007). Selv om foreldrene må gi samtykke når barn (12 år) skal vaksineres, skal barna ha god informasjon om hensikten med vaksinen og om mulige bivirkninger. Dette vil kunne gripe inn i den seksualopplysningen som foreldrene ønsker (eller vegrer seg for) å gi sine barn. Selv foreldre som aksepterer seksuell adferd i ung alder vil kunne være bekymret, fordi vaksine kan fremme seksuell atferd (i ung alder), noe de ikke nødvendigvis ønsker. Dersom foreldre gir samtykke til vaksine, kan dette av barn oppfattes som tilslutning eller oppmuntring til seksuell aktivitet (Zimmermann 2006; Lo 2007). Det kan være rasjonelt for foreldre å vente med å vaksinere sine barn til (like før) de blir seksuelt aktive, på grunn av usikkerheten med hensyn på effektivitet og sjeldne bivirkninger, noe man bør informere om og akseptere (Lo 2007). 6

7 Ved vaksinasjonsalder under 16 år kan man komme i situasjoner der ungdommen ønsker vaksinasjon, mens foreldrene ikke ønsker dette. Det kan gi betydelige utfordringer for dem som skal håndtere vaksinasjonen i praksis. Ved vaksinering over helserettslig myndighetsalder (16 år) vil man unngå utfordringer knyttet til stedfortredende samtykke (av foresatte), men man kan også risikere redusert effekt. Hvorvidt HPV-vaksine bør være et obligatorisk anliggende har også vært diskutert i litteraturen. I USA har det eksempelvis vært en svært opphetet debatt om HPV-vaksine skal være et kriterium for å kunne gå i offentlig skole (Udesky 2007; Charo 2007; Gostin 2007; De Soto 2007). Tilsvarende krav har ikke vært reist i forhold til privat skole. Diskusjonen om obligatorisk vaksine baserer seg i USA også på betraktninger om rettferdighet: Dersom vaksinen er obligatorisk, vil den måtte være gratis, og komme mennesker til gode som ellers ikke ville hatt råd til vaksinen. Det synes vanskelig å kreve vaksinering av personer som av ulike grunner ønsker å leve seksuelt avholdende. Det gjelder i stor utstrekning også for barn og ungdom. Ved vaksinering vil det også være viktig å informere om at personene registreres i et vaksineregister, noe som ikke synes å være allment kjent. Finnes det kulturelle eller sosiale føringer med hensyn på HPV-vaksine? De moralske utfordringene synes å variere med sosial og kulturell kontekst. I USA legges det stor vekt på at HPV er en seksuelt overført infeksjon. HPV-infeksjonen er et resultat av aktivitet som strider mot tradisjonelle forestillinger om avholdenhet før ekteskapet, monogami og troskap i ekteskapet (Zimmermann 2006). Tilsvarende vil også være tilfelle for befolkningsgrupper i Norge. Foreldres oppfatning av hvor mye og når barna i informeres om seksualitet og hvor mye de skal involveres i beslutningsprosesser kan variere sterkt mellom grupper med ulik religiøs og etnisk bakgrunn. I Danmark anser man det ikke for helsevesenets oppgave å favorisere en bestemt seksualmoral. Danske fokusgruppeintervjuer (31 stk) viste også at deltagerne ikke tilla det noen vekt at HPV var seksuelt overførbar (Sundhedsstyrelsen 2007). 7

8 Finnes det andre teknologier som legger føringer for innføring av HPV-vaksine? I Norge tilbys og anbefales en rekke vaksiner til barn som smitter fra person til person, deriblant MMR-vaksine. Dessuten anbefales Hepatitt-B-vaksine i en rekke tilfeller og dekkes av Folketrygden. Hepatitt B kan dessuten smitte på tilsvarende måte som HPV. Burde ikke da HPV-vaksinen være tilgjengelig på samme måte som Hepatitt B og MMR? Det kan argumenteres med at analogien ikke holder fordi Hepatitt B, kusma, meslinger og rubella i stor utstrekning smittes på andre måter enn HPV (Zimmermann 2006). Bør det forskes mer? Hva trenger vi å vite? Standardsvaret på om vi trenger mer forskning er selvsagt JA. Grunnen til at vi trenger mer forskning i forhold til nytten av HPV-vaksine er at kunnskapen er begrenset, særlig langtidsvirkningene på befolkningsnivå. Det vi trenger kunnskap om er først og fremst: 1. Hva er virkninger og bivirkninger av vaksinen i et befolkningsperspektiv (på sikt)? Eller med andre ord: Hva er sammenhengen mellom korttidseffekten på surrogatendepunktene og langtidsvirkningen av vaksinen? Dette vil man kunne få svar på gjennom en kontrollert, prospektiv studie der man vaksinerte en gruppe og lot være å vaksinere en kontrollgruppe. Eller mer spesifikt (Kahn 2007; Raffle 2007): a. Hvor lenge varer immunresponsen, og trengs gjentatt vaksine (booster)? b. Hva er toleranse og sikkerhet i befolkningsperspektiv? c. Hva er effekten med hensyn på andre HPV-relaterte kreftformer, for eksempel i hode og nakke? d. Hva er effekten hos immunokompromitterte individer e. Hva er effekten av HPV-vaksinen på grad 2 og 3 cervikal intraepitel neoplasi og adenokarsinom in situ uavhengig av HPV-type på 12-åringer? 2. Hvordan vil andre HPV-typer utvikle seg etter innføring av vaksine? 3. Hvordan endres ungdoms oppfatning av sex og deres seksuelle adferd etter vaksinering? 4. Hvor mye kan cerviks-screening reduseres som følge av vaksine? 8

9 5. Hva er effekten av vaksinering av menn (ved ulike aldre)? 6. Hva er reell kostnadseffektivitet? Selv om død og redusert forekomst av invasiv livmorhalskreft er de mest ideelle endepunkter, vil det være problematisk å gjennomføre studier med disse endepunktene når det er kjent at det er en sammenheng mellom cervikal intraepitelial neoplasi (grad 2 og 3) og livmorhalskreft (Iversen 2007). Finnes det organisatoriske føringer? MMR-vaksinen gis i års alder, og det kan være praktisk å gi den sammen med denne, samtidig som dette vil være før de flestes seksualdebut. Enkelte foreldre ga dessuten uttrykk for at man burde vaksinere barna når muligheten for dette nå fantes, samtidig som de var bekymret for bivirkninger (Sundhedsstyrelsen 2007). Kvinner og foreldre i Storbritannia var generelt positive til vaksine når de ble informert og under forutsetningen at den var trygg (Noakes 2006; Brabin 2006). Det stilles spesielt strenge krav til utprøving av medikamenter, både med tanke på antatt nytte, sikkerhet og selvbestemmelse. For vaksine, som intervenerer overfor friske personer, skulle man forvente enda strengere krav. Mye tyder på at det ikke er slik i praksis. En grunn til det kan være at vaksine er en av de få helsetiltak som kan gjøres obligatorisk. Spørsmålet er om vaksinens paternalistiske affinitet smitter over på forsøkssettingen? Denne utfordringen forsterkes dersom vi har en alvorlig epidemi og bare har tilgjengelig en vaksine som ikke er skikkelig utprøvd. Har menn et ansvar? Bør gutter vaksineres? Da HPV er et virus som overføres seksuelt og menns seksualadferd også er avgjørende for hvordan viruset sprees, og derfor for utbredelsen av livmorhalskreft, kan man reise spørsmål om menns ansvar for livmorhalskreft. Det kan hevdes at både menn og kvinner har ansvar for seksuelle og reproduktive spørsmål (de Melo-Martin 2006). Utfordringen er at det er få forskningsresultater med hensyn på effekten av vaksine av menn. Dette kan 9

10 brukes som et argument for at menn bør bidra til forskning med hensyn på utbyttet av vaksine på lik linje som kvinner. Enkelte foreldre og barn i Danmark (31 stk) som har deltatt i fokusgruppediskusjoner ga uttrykk for at både gutter og jenter bør vaksineres, og den danske teknologivurderingen ser på vaksinering av gutter i to av fire scenarier (Sundhedsstyrelsen 2007). Det betyr at rettferdighetsbetraktninger kan brukes for å argumentere for at også menn bør involveres i forskning og vaksinering. Hvilken interesse har industrien av et vaksinasjonsprogram? Legemiddelindustrien har investert betydelige ressurser for utviklingen av vaksinene. Det er klart at industrien har betydelige interesser i at de blir tatt i bruk, særlig når det er snakk om vaksinering av store befolkningsgrupper. I Norge er prisen for vaksine (tre doser) rundt 3780 kroner, og dersom alle kvinner mellom 12 og 26 år skal tilbys vaksinen, vil det kommersielle potensialet være betydelig. Det er påpekt at forfattere som har laget den økonomiske modellen som er brukt til vurdering av kostnadseffektivitet (Kunnskapssenteret 12/2007) har mottatt støtte fra en av produsentene av vaksine, og at ikke alle dataene er tilgjengelige for etterprøving av modellen (Haug 2007: 1331). Finnes det andre interessestrukturer? Grunnen til at man har gjennomført kunnskapsoppsummeringer og økonomiske vurderinger av HPV-vaksine er at vaksinen er kontroversiell. Det synes å være et betydelig helsepolitisk press for å innføre vaksinen. Samtidig synes det å være en merkbar skepsis blant førende fagpersoner. Dette har preget den nasjonale debatten, som til dels har vært opphetet. Kunnskapssenteret har blitt tatt til inntekt for å ha et positivt syn på vaksinen, mens Tidsskrift for Den norske lægeforening og Kreftregisteret har blitt oppfattet som opponenter (Dalsegg 2007). 10

11 Litteratur Lo, B. (2007). Human papillomavirus vaccination programmes. BMJ 335: Colgrove, J. (2006). The Ethics and Politics of Compulsory HPV Vaccination. NEJM 355. Munoz N, Bosch FX, Castellsague X, et al. Against which human papillomavirus types shall we vaccinate and screen? The international perspective. Int J Cancer 2004; 111: Baden LR, Curfman GD, Morrissey S, Drazen JM. Human papillomavirus vaccine opportunity and challenge. N Engl J Med 2007;356: Kahn JA, Burke RD. Papillomavirus vaccines in perspective. Lancet 2007;369: Udesky L. Push to mandate HPV vaccine triggers backlash in USA. Lancet 2007;369: Charo RA. Politics, parents, and prophylaxis mandating HPV vaccination in the United States. N Engl J Med 2007;356: Gostin LO, DeAngelis CD. Mandatory HPV vaccination: public health vs private wealth. JAMA 2007;297: Colgrove, J. (2006). The Ethics and Politics of Compulsory HPV Vaccination. NEJM 355. De Soto J. Should HPV vaccination be mandatory? J Fam Pract Apr;56(4): Nichols JR, Stovall SH, Jacobs RF. Human papillomavirus infection: the role of vaccination in pediatric patients. Clin Pharmacol Ther Apr;81(4): Epub 2007 Feb 21. Zimmerman RK. HPV vaccine and its recommendations, J Fam Pract Feb;56(2 Suppl Vaccines):S1-5, C1. Lo B. HPV vaccine and adolescents' sexual activity. BMJ May 13;332(7550):1106- de Melo-Martin I. The promise of the human papillomavirus vaccine does not confer immunity against ethical reflection. Oncologist Apr;11(4): Zimmerman RK. Ethical analysis of HPV vaccine policy options. Vaccine May 29;24(22): Epub 2006 Mar 23. Dillner J. [Testing HPV vaccine is an ethical dilemma. Can we afford not to offer vaccination against an infection which is a cause of cancer?] Lakartidningen Oct 23;100(43): Cohen J. Public health. High hopes and dilemmas for a cervical cancer vaccine. Science 2005;308: Mahdavi A, Monk BJ. Vaccines against human papillomavirus and cervical cancer: promises and challenges. The Oncologist 2005;10: Reduktion af risikoen for livmoderhalskræft ved vaccination mod humant papillomvirus (HPV) - en medicinsk teknologivurdering. København: Sundhedsstyrelsen, Enhed for Medicinsk Teknologivurdering, Serienavn 2007; 9(1). Kulasingam SL, Myers ER. Potential health and economic impact of adding a human papillomavirus vaccine to screening programs. JAMA 2003;290(6):

12 Noakes K, Yarwood J, Salisbury D. Parental response to the introduction of a vaccine against human papilloma virus. Hum Vaccin 2006;2: Brabin L, Roberts SA, Farzaneh F, Kitchener HC. Future acceptance of adolescent human papillomavirus vaccination: a survey of parental attitudes. Vaccine 2006;24: Centers for Disease Control and Prevention. Withdrawal of rotavirus vaccine recommendations. Morb Mortal Wkly Rep 1999;48(43):1007. Haug C. Drømmevaksine eller fortsatt en drøm? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: The Future Study Group. Quadrivalent vaccine against Human papillomavirus to prevent high-grade cervical lesions. N Engl J Med 2007; 356: Garland SM, Hernandez-Avila M, Wheeler CM et al. Quadrivalent vaccine against Human papillomavirus to prevent anogenital diseases. N Engl J Med 2007; 356: Sawaya GF, Smith-McCune K. HPV vaccination - more answers, more questions. N Engl J Med 2007; 356: Ohri, L. K (2007). HPV Vaccine: Immersed in Controversy. The Annals of Pharmacotherapy 41: Raffle A. Challenges of implementing human papillomavirus (HPV) vaccination policy. BMJ 2007;335: (25 August). Haug C. Drømmevaksine eller fortsatt en drøm? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Gjertsen MK, Neilson AE, Freisesleben de Blasio B. HPV-vaksiner - effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Klouman E, Nøkleby H. HPV-vaksinen - en utprøvd og godkjent realitet. Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Iversen O-E, Hagen B. Drømmevaksine, drøm eller noe derimellom? Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: Hanger MR. HPV-kritikk får motbør. Dagens Medisin : 12. Stølan J, Johnsrud I. 12-åringer kan bli prøvekaniner. VG. Dalsegg A. Kritiske kvinner stanser omstridt vaksine? Dagbladet,

Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Etiske aspekter ved innføring av profylaktiske HPVvaksiner

Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Etiske aspekter ved innføring av profylaktiske HPVvaksiner Vaksiner mot humant papillomavirus (HPV). Etiske aspekter ved innføring av profylaktiske HPVvaksiner Rapport fra Kunnskapssenteret nr 22 2008 Etisk vurdering Bakgrunn: Rundt 300 kvinner får påvist livmorhalskreft

Detaljer

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Fra høsten 2009 får alle jenter i 7. klasse

Detaljer

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014

Bakgrunn. HPV- humant papillomavirus. Status for HPV-vaksinasjon 24.03.2014. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2016 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus (HPV)

Detaljer

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt

Anbefalinger om bruk av HPV vaksine. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Anbefalinger om bruk av HPV vaksine Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefalingen fra FHI bygger på flere

Detaljer

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine

Saksfremlegg. Drøftingssak: HPV-vaksine Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 40/07 Saksnummer: 07/576 Dato: 02. november 2007 Kontaktperson: John-Arne Røttingen Drøftingssak: HPV-vaksine Sosial og helsedirektoratet har drøftet

Detaljer

HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt.

HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt. HPV-vaksine: supplerende vurderinger fra Nasjonalt folkehelseinstitutt... 1 Vitenskapelige publikasjoner... 1 Effekt av den tetravalente

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon

Status for HPV-vaksinasjon Status for HPV-vaksinasjon Folkehelseinsituttet, Fylkesvise forelesninger 2014 Rogaland, september 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2012 Bokmål Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 HPV-foreldre-barnbrosjyre_trykk_rev4_280814.indd

Detaljer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer

HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet. Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer HPV-vaksine: Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet Margrethe Greve-Isdahl Overlege Avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet 1. Vaksinetype endres fra Gardasil

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014

Status for HPV-vaksinasjon. Fylkesvise forelesninger 2014 Status for HPV-vaksinasjon Fylkesvise forelesninger 2014 Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter i

Detaljer

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks. Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinasjonsprogrammet for HPV og oppfølgingsprogrammet HPVnorvaks Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-humant papillomavirus Mer enn 120 kjente typer 30-40 affiserer slimhinner De fleste ufarlige,

Detaljer

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring

Livmorhalsscreeningprogram met. - i endring Livmorhalsscreeningprogram met - i endring Cervixcancer Fjerde hyppigste kreftform hos kvinner på verdensbasis 528 000 nye tilfeller per år 266 000 dødsfall 85 % av tilfellene oppstår i utviklingsland

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2017 Vaksine for forebygging av livmorhalskreft tilbud til jenter på 7. klassetrinn Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomavirus

Detaljer

NORCYT-INFO NR.1 2007

NORCYT-INFO NR.1 2007 Norsk Forening for Klinisk Cytologi NORCYT-INFO NR.1 2007 Leder Sommerlyset er i ferd med å omfavne oss, og gir krefter til å fortsette arbeidet for norsk klinisk cytologi. Vi takker for god oppslutning

Detaljer

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine)

Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) Vaksine mot humant papillomavirus (HPV-vaksine) Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Vaksinedagene 2008 FHI anbefaler at HPV-vaksinen innføres i vaksinasjonsprogrammet Anbefaling

Detaljer

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme? Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter

Detaljer

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter

Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon. Nyttig informasjon til mor og datter Nå kan du forebygge livmorhalskreft ved vaksinasjon Nyttig informasjon til mor og datter Hvordan er det mulig at man kan vaksineres mot kreftsykdom, og hvem bør vaksineres? Innhold Livmorhalskreft fakta

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

HPV-vaksine til gutter- åssen går e?

HPV-vaksine til gutter- åssen går e? HPV-vaksine til gutter- åssen går e? Vaksinedagene 2019 27092019 Lill Trogstad Skikkelig bra Infeksjoner og kreft Infeksjoner er en viktig og forebyggbar årsak til kreft Blant alle nyoppståtte krefttilfeller

Detaljer

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015

Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon. Lill Trogstad 25. september 2015 Nytt og Nyttig om HPVvaksinasjon Lill Trogstad 25. september 2015 HPV-status HPV vaksine til kvinner født 1991-1996 HPV-vaksine til gutter Vaksinasjonsdekning Effekt Bivirkninger HPV vaksine til kvinner

Detaljer

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte

humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Dette bør du vite om humant papillomavirus (HPV) Nyttig informasjon til jenter og foresatte Denne informasjonen om HPV og livmorhalskreft er utarbeidet av gynekolog Kari Anne Trosterud, Kvinnelegen i Hedmark/Elverum.

Detaljer

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet

HPV-infeksjon og HPV-vaksine. Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HPV-infeksjon og HPV-vaksine Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet HVP-infeksjon, HPV-vaksine og barnevaksinasjonsprogrammet Til nå Mulige endringer Færre doser? Gutter? HPV-vaksine innhentingsprogram for

Detaljer

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet

Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet Møte 29/16, sak 16/9245 Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten Innføring av HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Detaljer

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege

Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten Margrethe Greve-Isdahl Overlege Tilbud om HPV-vaksine til gutter i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2018 Margrethe Greve-Isdahl Overlege Humant papillomavirus (HPV) Mer enn 200 kjente typer Om lag 40 smitter ved seksuell kontakt

Detaljer

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, Margrethe Greve-Isdahl Smitteverndagene 22.mai 2017 HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksine til jenter i barnevaksinasjonsprogrammet Status og erfaringer Endringer i

Detaljer

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft

HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft HPV vaksine, kreftforekomst og forstadier til livmorhalskreft Rapport utarbeidet av Anna Skog, Stefan Lönnberg og Giske Ursin Kreftregisteret, juni 2015 Innhold Oppsummering... 4 Bakgrunn... 4 Beskrivelse

Detaljer

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic

Cervix cytologi og HPV-vaksine. Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Cervix cytologi og HPV-vaksine Pizzakurset Buskerud legeforening mars 2017 Overlege Biljana Karamehic Livmorhalsprogrammet Målgruppe kvinner mellom 25 og 69 år Screeningintervall hvert 3 år Prøvetaking

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

Spørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak:

Spørsmålet om innføring av HPV 16/18-vaksinasjon ble første gang behandlet saken 26. november Rådet fattet da følgende vedtak: Saksfremlegg Administrative opplysninger: Møtesaksnummer: 18/08 Saksnummer: 07/576 Dato: 26. mars 2008 Forslagsstiller: Kontaktperson sekretariatet: Bjørn-Inge Larsen Karianne Johansen HPV vaksine videre

Detaljer

Hvilke faktorer avgjør om foreldre lar sine døtre vaksineres mot humant papillomavirus

Hvilke faktorer avgjør om foreldre lar sine døtre vaksineres mot humant papillomavirus Hvilke faktorer avgjør om foreldre lar sine døtre vaksineres mot humant papillomavirus 5. årsoppgave, stadium IV Profesjonsstudiet i medisin, Universitetet i Tromsø. Student: Hilde Thomasli, kull 06, Mail:

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften

HØRINGSNOTAT. Opphentingsprogram for HPV-vaksinen. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften Helse- og omsorgsdepartementet HØRINGSNOTAT Opphentingsprogram for HPV-vaksinen Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og SYSVAK-registerforskriften 1 Høringsfrist: 6. mai 2016

Detaljer

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet

Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Har vi et barnevaksinasjonsprogram som virker? Marianne A. Riise Bergsaker Avdeling for vaksine Divisjon for smittevern Folkehelseinstituttet Vaksiner redder liv Lørdagsseminar UiO 26. april 2014 Hva er

Detaljer

Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft

Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft Konsekvenser av HPV-vaksinasjon for screening for livmorhalskreft Kine Pedersen Oslo Economics / Universitetet i Oslo Helseøkonomikonferansen 2018 Medforfattere: Emily A. Burger, Universitetet i Oslo og

Detaljer

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010

Status for HPV-vaksinasjon. Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Status for HPV-vaksinasjon Lill Trogstad Nasjonalt folkehelseinstitutt 17.september 2010 Disposisjon Bakgrunn Vaksinasjonstilbudet Overvåkningen Vaksinasjonsdekning Bivirkninger Oppfølging av vaksineeffekt

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2012 kmål Vaksine for førebygging av livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Frå hausten 2009 får alle jenter

Detaljer

HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine for jenter en del av vaksinasjonsprogrammet? Hanne Nøkleby, Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-infeksjoner Hyppigste seksuelt overførte infeksjoner (hud-mot-hud smitte) 70 % infiseres i løpet

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.

Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. «Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse

Detaljer

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015)

Innst. 219 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:55 S (2014 2015) Innst. 219 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:55 S (2014 2015) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt

HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine samlet vurdering fra Nasjonalt folkehelseinstitutt... 1 Interessekonflikter... 2 Sammendrag av anbefalingene... 3 Infeksjon med

Detaljer

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet

Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Vaksineforebyggbare sykdommer Are S. Berg Overlege avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, Folkehelseinstituttet Fagdag smittevern og hygiene, Honne konferansesenter 13. september 2018 Disposisjon

Detaljer

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Det Kongelige helse- og omsorgsdepartement Postboks 8011 dep 0030 Oslo Dato: 21. juni 2011 Deres ref.: Vår ref.: Høring - HPV- test i sekundærscreening Undertegnede

Detaljer

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016

Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor er det viktig med høy vaksinasjonsdekning, og hvordan oppnå det? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Agderkonferansen 2016 Hvorfor fokus på vaksinasjonsprogrammet? All vaksinasjon tar sikte på

Detaljer

Den digitale nødvendighets begrunnelse

Den digitale nødvendighets begrunnelse 2002; 10: 26-7 Den digitale nødvendighets begrunnelse Bjørn Hofmann, Høgskolen i Gjøvik I en interessant artikkel i Hold Pusten nr.8/2002 tar Sverre Almberg Størkson og Håvard Roterud til motmæle mot min

Detaljer

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015

Immunitet mot rubella. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Immunitet mot rubella Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2015 Utgangspunktet: Forespørsel fra en mikrobiologisk avdeling: Hvordan skal vi tolke prøvesvar der vi finner antistoff mot rubella,

Detaljer

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet

Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet Nynorsk 2016 Vaksine for å førebyggja livmorhalskreft tilbod til jenter i 7. klasse Informasjon til barn og foreldre Om HPV-vaksinen i barnevaksinasjonsprogrammet 1 Vaksine mot humant papillomvirus (HPV)

Detaljer

Hensikten med et vaksinasjonsprogram

Hensikten med et vaksinasjonsprogram Hensikten med et vaksinasjonsprogram Individuell vaksinasjon versus samfunnsrettet vaksinasjonsprogram Hanne Nøkleby Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva skiller vaksinasjonsprogram fra annen vaksinering?

Detaljer

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 10. mars 2010

Referat fra møte i Blåreseptnemnda 10. mars 2010 Referat fra møte i Blåreseptnemnda 10. mars 2010 Tilstede fra nemnda: Anne Elise Eggen (leder), Lars Slørdal (nestleder), Bjarne Robberstad, Eline Aas, Lars Småbrekke, Frøydis Ulvin (FFO), Margaret Sandøy

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten. Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Mari Nygård Bodø, 16. september 2013 Kvinner 25-33 år: Celleprøver hvert 3. år (som i dag) Kvinner 34-69 år: Screening med høyrisko

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat

Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011. Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Mai 2011 Høringsnotat Forslag til endring i forskrift om godtgjørelse av helsehjelp som utføres poliklinisk ved statlige helseinstitusjoner og ved helseinstitusjoner som

Detaljer

Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting

Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting 27.8.13 Alternative strategier for informasjon og samtykkeinnhenting HPV-test i primærscreening Bakgrunn Helsedirektoratet (Hdir) har utarbeidet tre ulike strategier for informasjon og samtykkeinnhenting

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft Møtesaksnummer 38/13 Saksnummer 13/200 Dato 26. august 2013 Kontaktperson Hege Wang (etiske aspekter ved professor Bjørn Hofmann) Sak Endring av screeningteknologi i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft

Detaljer

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Nytt om hepatitt B og vaksine. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Nytt om hepatitt B og vaksine Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksine mot hepatitt B i barnevaksinasjonsprogrammet Hepatitt B-undersøkelse i svangerskapet Antistoffmåling etter vaksinering anbefalinger

Detaljer

Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE. Primær HPV screening. Overlege, prof. dr. med. Olav K.

Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE. Primær HPV screening. Overlege, prof. dr. med. Olav K. Årsmøte (2011) i Norsk Forening for Klinisk Cytologi SEMINAR OG ÅRSMØTE Primær HPV screening Overlege, prof. dr. med. Olav K. Vintermyr IMPLEMENTERINGSSTUDIE I 4 FYLKER: HPV-TEST I PRIMÆRSCREENING MOT

Detaljer

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017

Vaksineskepsis. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Vaksineskepsis Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 14. November 2017 Er vaksineskepsis et problem i Norge? Difteri Stivkrampe Kikhoste Polio Hib Pneumokokk Meslinger Kusma Rødehunder Landsbasis, 2016 95,739

Detaljer

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hva vet vi om effekt og gjennomføring av BCG-vaksinering i Norge? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet 19. mars 2018 Problemstilling: Hva har skjedd etter at BCG ble tatt ut av barnevaksinasjonsprogrammet

Detaljer

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Helse- og omsorgsdepartementet Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram Høringsfrist: 17. april 2015 Innhold 1. Innledning...

Detaljer

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

HPV-vaksine til unge kvinner Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet HPV-vaksine til unge kvinner 2016-2018 Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon)

Detaljer

HPV-vaksinasjon i Norge

HPV-vaksinasjon i Norge HPV-vaksinasjon i Norge Lill Trogstad, FHI Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 7.november 2016 HPV-vaksinasjon i Norge Barnevaksinasjonsprogrammet Jenter Gutter Oppfølging av vaksinasjon og meldeplikt

Detaljer

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet

Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Kap 2 Vaksinasjon og graviditet Babill Stray-Pedersen (Babill.Stray- Pedersen@medisin.uio.no) Vasilis Sitras Peter Jourdan Definisjoner Ved vaksinasjon av gravide bør nødvendighet og risiko vurderes i

Detaljer

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT DET KONGELIGE HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENT Ragnhild 0. Kasbo Ledende helsesøster Skiptvet kommune Postboks 115 1806 SKIPTVET Deres ref Vår ref Dato 15/729-8.10.2015 Samtykke fra foreldre ved vaksinasjon

Detaljer

Gynekologisk cancer i allmennpraksis

Gynekologisk cancer i allmennpraksis Gynekologisk cancer i allmennpraksis Forebygging Primærprofylakse HPV-vaksine som ledd i eventuelt vaksinasjonsprogram. Persisterende HPV-infeksjon er nødvendig for utvikling av cancer cervicis uteri.

Detaljer

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller Hanne Nøkleby, Folkehelseinstituttet 27.09.2018 Hva er forskjellen på vaksinasjonsprogram og annen vaksinasjon? All vaksinasjon tar sikte på å beskytte

Detaljer

Høringssvar: Forslag til endringer i MSIS-forskriften for å overvåke effekt av HPV-vaksinen

Høringssvar: Forslag til endringer i MSIS-forskriften for å overvåke effekt av HPV-vaksinen Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep. 0030 Oslo Vår ref.: 2013/145-2 Deres ref.: 13/3664 Dato 12.11.2013 Høringssvar: Forslag til endringer i MSIS-forskriften for å overvåke effekt av HPV-vaksinen

Detaljer

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK

HPV. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK HPV Informasjon om HPV-infeksjon og vaksine NYNORSK Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne fødd i 1991 og seinare. Det er no det skjer! Det er no det skjer! No får du som er ung kvinne tilbod om

Detaljer

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år

Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Forekomst og forebygging av kikhoste hos barn under 1 år Margrethe Greve-Isdahl Overlege, Avdeling for Vaksine Divisjon for Smittevern Nasjonalt Folkehelseinstitutt Bakgrunn Flere industrialiserte land

Detaljer

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse

Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Seksuell helse forebygging av sykdom, uønskede svangerskap og kjønnslemlestelse Aktuelle infeksjonssykdommer Chlamydia Humant papilloma virus Gonorè HIV Syfilis Aktuelle sykdommer Chlamydia Chlamydia den

Detaljer

Testing og vaksinering

Testing og vaksinering 30 Testing og vaksinering for humant papillomavirus (HPV) norske anbefalinger AV KATHRINE LIE Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, Kreftregisteret og Patologisk anatomisk avdeling, Akershus

Detaljer

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander?

Innhold. Kikhoste 05.11.2015. Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Barnevaksinasjonsprogrammet - går det mot amerikanske tilstander? Øystein Riise, barnelege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Innhold Hvorfor har vi et barnevaksinasjonsprogram? Utviklingen av programmet

Detaljer

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus

Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem. Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen -ikke alltid rett frem Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Celleforandringer i livmorhalsen* Terminologi Diagnostisk reproduserbarhet

Detaljer

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011 Rabiesvaksinasjon Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2011 Menneske smittes oftest av hund Rabies er en encefalitt Inkubasjonstid

Detaljer

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no

Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Nytt Helsekort for gravide HPV vaksinasjon av jenter Katrine Sjøborg, seksjonsoverlege PhD, kvinneklinikken, xatsjo@so-hf.no Disposisjon Nytt Helsekort Ny symfyse fundus kurve HPV vaksinasjon av jenter

Detaljer

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September

Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Vaksinedagene 2016 Fredag 30. September Rammene for programmet Stortinget har besluttet at alle kvinner født 1991 og senere skal få tilbud om HPV-vaksine (innhentingsvaksinasjon) Innhentingsprogrammet

Detaljer

Forslag om metodevurdering av nye vaksiner

Forslag om metodevurdering av nye vaksiner Forslag om metodevurdering av nye vaksiner Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til en metodevurderinger på vaksiner vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det

Detaljer

Postboks 4404 Nydalen Tlf: 21 07 70 00 www.fhi.no Divisjonsledelse og kvalitet

Postboks 4404 Nydalen Tlf: 21 07 70 00 www.fhi.no Divisjonsledelse og kvalitet Helse- og omsorgsdepartementet Pb 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 15/807-9/SMLE/JARO Dato: 29.01.2016 HPV-vaksine til gutter - Anbefaling fra Folkehelseinstituttet Innledning Vaksine mot humant

Detaljer

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby

Vaksiner en liten historikk. Hanne Nøkleby Vaksiner en liten historikk Hanne Nøkleby Det begynte i Asia: Kina 3000 år f.kr: inhalasjon av pulver fra koppeskorper! Variolisiering: inokuloasjon av pustelmateriale fra lett tilfelle av kopper Kanskje

Detaljer

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Bokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge

Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Juridiske rammer for Vaksinasjonsprogram i Norge Møte i Faglig referansegruppe for nasjonale vaksinasjonsprogram 21.05.2019 Ellen Furuseth, overlege ved avdeling for vaksineforebyggbare sykdommer, FHI

Detaljer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer

MMR på reise. Øystein Riise. Vaksinedagene Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer MMR på reise Øystein Riise Avd. for vaksineforebyggbare sykdommer Vaksinedagene 2017 MMR-vaksine Levende-svekket vaksine mot: Meslinger, kusma og røde hunder For kontraindikasjoner: Felleskatalogen, SPC,

Detaljer

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode

Viktige verdivalg. Gentesting ved bryst- og eggstokkreft. Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU. Helse som gode Viktige verdivalg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Bjørn K. Myskja Filosofisk institutt NTNU 1 Helse som gode God helse ett viktig aspekt ved et godt liv Tiltak som kan bidra til redusert lidelse

Detaljer

Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Faktahefte. Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine

Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Faktahefte. Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine Innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Faktahefte Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine Dette heftet handler

Detaljer

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge

Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Nyheter om oppfølging av HPV vaksineeffekt i Norge Mona Hansen Akershus Universitetssykehus HF Nasjonalt referanselaboratorium for HPV Avdeling for mikrobiologi og smittevern Seksjon for forskning og utvikling

Detaljer

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB)

VIKTIG SIKKERHETSINFORMASJON FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING MED RIXATHON (RITUKSIMAB) FOR PASIENTER SOM FÅR BEHANDLING (RITUKSIMAB) VED IKKE-ONKOLOGISKE INDIKASJONER 2 3 I denne håndboken vil du få svar på noen av spørsmålene du kanskje har vedrørende bivirkninger og potensiell risiko ved

Detaljer

Refusjonsrapport. HPV-vaksine Gardasil til forebygging av HPV infeksjon, livmorhalskreft og kjønnsvorter.

Refusjonsrapport. HPV-vaksine Gardasil til forebygging av HPV infeksjon, livmorhalskreft og kjønnsvorter. Statens legemiddelverk Norwegian Medicines Agency Refusjonsrapport HPV-vaksine Gardasil til forebygging av HPV infeksjon, livmorhalskreft og kjønnsvorter. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon

Detaljer

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014

Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Deres ref: 14/1231- Vår ref.: 27374/CQ/kb-kj Oslo, 8. september 2014 Høringssvar - forslag til endringer i blåreseptforskriften Legemiddelindustriforeningen

Detaljer

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?»

«Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» 1 Tale fra Camilla Stoltenberg på Tuberkulosedagen, Oslo kongressenter 25. mars 2019 «Hvorfor er tuberkulose fortsatt viktig?» Globalt hvis vi vender blikket ut i verden - er dette lett å svare på dette

Detaljer

HPV-vaksinering av gutter

HPV-vaksinering av gutter HPV-vaksinering av gutter - hva er evidensen? En litteraturstudie Mariann Krogsund Mjøberg Eksamensarbeid i farmasi 15 hp Receptarieprogrammet 180 hp Rapporten godkjent: 7.juni 2014 Veileder: Jörn Schneede

Detaljer

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten

Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Saksliste Formål, dato, sted: Fjerde møte i Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Mandag 26. november, kl. 10.00 16.00,

Detaljer

Status og utfordringer i dagens screeningprogram

Status og utfordringer i dagens screeningprogram Status og utfordringer i dagens screeningprogram potensial for forbedret effekt Fagdag Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft 25.3.2014 Oslo Kongressenter Stefan Lönnberg Kreftregisteret 1 Disposisjon

Detaljer

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet

Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt. Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinasjon av utsatte grupper: - Flyktninger og asylsøkere - Personer med (medfødt) immunsvikt Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Hensikt med å vaksinere flyktninger og asylsøkere Hindre utbrudd i mottak

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Faktahefte. Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine

HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Faktahefte. Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Faktahefte Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine 2. utgave, 2010 Humant papillomavirus (HPV), livmorhalskreft og HPV-vaksine Dette heftet

Detaljer

Refusjonsrapport. HPV-vaksine Cerva rix til forebygging av HPV infeksjon og livmorhalskreft. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2

Refusjonsrapport. HPV-vaksine Cerva rix til forebygging av HPV infeksjon og livmorhalskreft. Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 Statens legemiddelverk Norwegian Med icines Agency Refusjonsrapport HPV-vaksine Cerva rix til forebygging av HPV infeksjon og livmorhalskreft Vurdering av søknad om forhåndsgodkjent refusjon 2 01.09.2010

Detaljer

FOREBYGGING AV LIVMORHALSKREFT SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET

FOREBYGGING AV LIVMORHALSKREFT SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET FOREBYGGING AV LIVMORHALSKREFT SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET FEBRUAR 2008 1 INNLEDNING 4 HPV-INFEKSJON 4 LIVMORHALSKREFT OG SCREENINGSPROGRAMMET 5 ANDRE MULIGE TILTAK FOR Å FOREBYGGE LIVMORHALSKREFT 7 SEKSUALHYGIENISKE

Detaljer