Norwegian Telemedicine AS. Studie. Aase Tveito, Daglig leder. Issue/revision 0/2

Transkript

1 Norwegian Telemedicine AS Studie Issue/revision 0/2 Aase Tveito, Daglig leder 30. november 2005

2 Innhold 1 Innledning Hensikt Omfang og arbeidsform Målgruppe for dokumentet Relevante dokumenter Definisjoner og forkortelser Behov hos Helse Finnmark Gjennomgang av kildemateriale Min helsestasjon Telemedisin som samhandlingsredskap Telemedisinsk konferanseløsning mellom sykehus med traumemottak Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord Andre relevante prosjekter Typer av løsninger Kommunikasjonsbehov Ved undersøkelse av pasienten Ved utskriving av pasienten Ved opplæring Byråkratisk informasjon Eksisterende løsninger Pakkeløsninger Kommunikasjonsløsninger Diagnostisk utstyr Hva passer hvor? Prosjektforslag Integrasjon av Well Communicator i Tandberg Management Suite Utvikling av nursemaid Markedsmuligheter Noen tall Anbefaling til Arenaprosjektet...8 Studie Page i of i

3 1 Innledning 1.1 Hensikt Organisering av helsevesenet i regionale helseforetak der transportkostnader dekkes over samme budsjett som helsetjenester har ført til et sterkere fokus på praktisk anvendbare telemedisinske løsninger for å spare transport. Etter mange år med små pilotprosjekt er det nå mange løsninger som er klare for å tas i bruk i så stor skala at organisatoriske gevinster kan tas ut. Spesielt er Helse Finnmark interessert i å være utprøvningsarena for løsninger som er klar for storskala utprøving. Mange slike prosjekter er planlagt og det er nødvendig å samordne disse slik at man ikke kaster bort tid og penger på å gjøre dobbeltarbeid. Denne rapporten prøver å skape et overblikk over noen prosjekter som er planlagt og ser på hvordan disse kan bidra til å løse de behov som Helse Finnmark spesielt har i forhold til å redusere transport av pasienter og effektivisere bruken av spesialisthelsetjenestene. Gjennom et Arenaprosjekt støtter Innovasjon Norge bedrifter som vil satse på utvikling av løsninger innenfor telemedisin, og denne rapporten er laget for å peke på noen behov og muligheter som vil være utfyllende og ikke i konflikt med de øvrige prosjektene i Finnmark. 1.2 Omfang og arbeidsform Dette dokumentet er resultatet av 20 timers skrivebordsinnsats, og går ikke i dybden på problemstillingene. Hensikten er å peke på områder der det er fornuftig å begynne. Dokumentet inneholder en kort oversikt over bakgrunnslitteratur, sammen med en presentasjon av behovene i Helse Finnmark og eksisterende løsninger. Vi foreslår å begynne med to forprosjekter med en samlet kostnadsramme på ca NOK, og disse er svært kort beskrevet i kapittel Målgruppe for dokumentet Dette dokumentet er skrevet til internt bruk i Arena-prosjektet og forutsetter at leseren har kunnskap om det prosjektet samt generell kunnskap om telemedisin og helsevesenet. 1.4 Relevante dokumenter R-1) Min Helsestasjon en bredbåndsbasert infrastruktur for hjemmebaserte tjenester, prosjektbeskrivelse R-2) Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykehus og sykestuer i Finnmark, datert både 05/04/05 og 22/02/05. R-3) Telemedisinsk konferanseløsning mellom sykehus med traumemottak, 31/8 2004, versjon 6b. R-4) Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord, Delutredning om telemedisinske tjenester, kapittel 6, april Definisjoner og forkortelser EKG Elektrokardiogram KOLS Kronisk obstruktiv lungesykdom Studie Side 1 av 1

4 2 Behov hos Helse Finnmark Svært kort oppsummert har Helse Finnmark et behov for å redusere transport av pasienter mellom sykestuer og sykehus og til og fra disse. De ønsker på et tidlig tidspunkt å vurdere pasientens tilstand så godt at de vet hvor han eller hun skal behandles før pasienten flyttes. Til dette vil de trenge: 1) Et godt utbygd nett av videokonferanseutstyr 2) Tilhørende diagnostisk utstyr som for eksempel stetoskop, ultralydapparat, EKG og endoskop 3) Gode rutiner og opplæringsmoduler 4) God båndbredde Det vil være interessant i seg selv å løse problemet for Helse Finnmark, men vi vil også trenge informasjon om overførbarheten av disse løsningene til andre helseforetak, evt også andre markeder. I tillegg til dette vil det være et behov for å sende informasjon om ferdigbehandlede pasienter fra spesialisthelsetjenesten tilbake til lokalmiljøet, opplæring av personell på sykehus og sykestuer og dokumentasjon og journalføring. 3 Gjennomgang av kildemateriale 3.1 Min helsestasjon Min Helsestasjon en bredbåndsbasert infrastruktur for hjemmebaserte tjenester, prosjektbeskrivelse. Min Helsestasjon er en løsning som bruker avansert teknologi hjemme hos pasienten til å hjelpe pasienten å mestre sin kroniske sykdom, i første omgang KOLS og diabetes. Løsningen skal utvikles i prosjektet, men vil bestå av PC som er ferdig konfigurert og et grensesnitt mot TV. Prosjektet er finansiert av HØYKOM. De første enhetene vil være ute hos pasienter i september, og prosjektet vil gå ut året med til sammen ti pasienter 3.2 Telemedisin som samhandlingsredskap Telemedisin som samhandlingsredskap mellom sykehus og sykestuer i Finnmark, datert både 05/04/05 og 22/02/05. Dette er en prosjektsøknad til HØYKOM der man ønsker støtte til å ta i bruk telemedisinske tjenester i rutinedrift. Det er meningen at eksisterende tjenester skal få et løft i volumet ved at man aktivt endrer organisasjonsrutiner, lager gode opplæringspakker og kompletterer utstyr etter behov. I tillegg vil kommunene i prosjektet knyttes til Norsk helsenett, noe som gjør dem i stand til å utveksle helseinformasjon på en sikker måte. Dersom dette prosjektet finansieres og gjennomføres etter planen i dette dokumentet vil arenaprosjektets rolle kunne være å legge til rette for at ustyret som velges og løsningene som utvikles i størst mulig grad leveres av lokale bedrifter, og bidrar til å gjøre disse leverandørene skikket til å konkurrere nasjonalt og internasjonalt med sine løsninger. 3.3 Telemedisinsk konferanseløsning mellom sykehus med traumemottak Telemedisinsk konferanseløsning mellom sykehus med traumemottak, 31/8 2004, versjon 6b. Studie Side 2 av 2

5 Dette er en simulert studie der man ser på utvalgte kasuistikker og øver på disse både via alminnelig telefonkontakt og utvidet kommunikasjon ved hjelp av videokamera og overføring av sensordata. Dersom denne studien blir gjennomført i henhold til planen vil det bli utplassert videokonferanseutstyr på sykehus i Finnmark samt ved akuttmottaket på UNN. I tillegg får personalet opplæring og øvelse, og det vil bli utarbeidet rutiner og oversikt over hvilke sensorer som er ønskelig å ha. 3.4 Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord, Delutredning om telemedisinske tjenester, kapittel 6, april Dette dokumentet favner svært mange muligheter for bruk av telemedisinske tjenester i Helse Nord, og er som sådan av stor verdi for Arena-prosjektet. Dersom Helse Nord følger disse anbefalingene vil dette kunne ha stor betydning for markedet for telemedisinske løsninger. Dette dokumentet er ikke en plan men et sett med anbefalinger, og det gjenstår å se hva Helse Nord velger å gjøre med det. De viktigste anbefalingene i dette dokumentet handler om jus og takster. Dette er områder hvor industrien kan gjøre lite, men som er bestemmende for våre rammebetingelser, derfor er det svært viktig at disse oppgavene løses av det offentlige. I tillegg anbefales Helse Nord å stimulere til økt bruk av eksisterende løsninger, noe som medføre et økt volum. 3.5 Andre relevante prosjekter Ses@m-prosjektet er et stort nasjonalt prosjekt som ser på løsninger for samhandling på tvers av forvaltningsområder innenfor pleie og omsorg. Dette vil ha betydning for utprøving av løsninger i hjemmetjenesten og på sykehjem. 4 Typer av løsninger En generisk telemedisinsk løsning består av fem hovedkomponenter: 1) diagnostisk utstyr og en hjelper i pasientenden, 2) software som fanger inn data og eventuelt krypterer disse, 3) en kommunikasjonsløsning, 4) software som tar i mot og eventuelt dekrypterer data i spesialistenden 5) En spesialist som kan gi en respons Figur 1 Generisk telemedisinsk løsning Studie Side 3 av 3

6 Hjelperen til pasienten kan være primærlege, sykepleier, pårørende og i noen tilfeller pasienten selv. Som regel er dette lege eller sykepleier. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med en spesialist i andre enden, man kan godt tenke seg løsninger der en sykepleier gir råd og veiledning basert på data samlet inn av pasienten eller pårørende. Dette er det som brukes i for eksempel eksemprosjektet. Telemedisinske løsninger kan deles inn i to hovedgrupper; sanntidsløsninger og offlineløsninger. Overfladisk kan man si at sanntidsløsninger er basert på telefon og videokonferanse mens offlineløsninger er basert på e-post. Begge løsninger kan ha ulikt diagnostisk utstyr tilknyttet, dette må vurderes ut fra de behov og den kompetanse som er tilgjengelig der pasienten undersøkes. I offline-løsninger må det diagnostiske ustyret ha et grensesnitt med en datalagringsenhet, for eksempel en PC. Ved bruk av videokonferanse kan man kanskje bruke et kamera som viser skjermen til det diagnostiske utstyret. Softwaren som tar inn og sender data til rett plass er integrert i videokonferanseutstyret, mens det typisk er Well Communicator for offline-løsninger. 5 Kommunikasjonsbehov Kommunikasjonsbehovene kan deles i fire kategorier: 1) Ved undersøkelse av pasienten lokalt for å formidle informasjon om pasientens tilstand til spesialist 2) Ved utskrivning av pasienten for å formidle informasjon om videre behandling og oppfølging til de som har ansvar lokalt (For eksempel epikrise) 3) Ved opplæring av personell 4) Byråkratisk informasjon som er nødvendig for eksempel for å utløse takster. Økende krav til dokumentasjon og personvern må ivaretas når man etablerer nye rutiner og tar i bruk ny teknologi. Det er utfordrende å lage helhetlige løsninger som ikke krever for mange manuelle operasjoner og dobbeltarbeid, men heller bidrar til å forenkle dokumentasjonsprosesser samtidig som personvernet ivaretas. 5.1 Ved undersøkelse av pasienten Tradisjonelt sendes pasienter til sykehus eller speisalister for undersøkelse med tanke på spesialistbehandling. I noen tilfeller har spesialister reist rundt for å undersøke pasienter i lokalmiljøet. Med telemedisinske løsninger er det mulig å redusere reising og heller flytte informasjon om pasienten. For at dette skal kunne gjøres, må pasientene undersøkes av egnet personell som har egnet utstyr og kompetanse. Vi kan tenke oss flere slike arenaer: 1) På lokalsykehus 2) På distriktsmedisinske sentre 3) På legekontor 4) På sykehjem 5) På helsestasjoner 6) Hjemme hos pasienten selv Det er mange typer diagnostisk utstyr som kan knyttes til den telemedisinske løsningen. Det bør testes ut i et pilotprosjekt hva som er nyttig å bruke på hvert enkelt sted. Studie Side 4 av 4

7 5.2 Ved utskriving av pasienten Når pasienten har vært innlagt på sykehus vil det ofte være nødvendig å endre behandlingstilbudet i hjemkommunen. Dette gjelder i særlig grad eldre pleietrengende og kronisk syke. Klassiske problemer er endringer i medisinering, endringer i behov for tilsyn og behov for hjelpemidler etter for eksempel lårhalsbrudd. Flere prosjekter i regi av NST har pekt på behovet for bedre og raskere kommunikasjon mellom primær og sekundærhelsetjenesten, og løsninger som defineres for Helse Finnmark bør ta dette med fra første stund. 5.3 Ved opplæring Videreutdanning og kompetanseoverføring til helsepersonell har vært et av de mest vellykkede områdene innenfor telemedisin så langt. Ved at videokonferanseutstyr nå spres ut til flere kommuner og steder, vil mulighetene for livslang læring innenfor helsesektoren straks bli bedre. Det er ikke sannsynlig at Arenaprosjektet har en rolle i dette, der er det allerede sterke aktører på banen i Helse Nord. 5.4 Byråkratisk informasjon Spesielt ved bruk av videokonferanse er det et tilleggsbehov for å dokumentere hva som ble gjort og sagt, og hvilke konklusjoner som ble trukket. Det vil være for krevende å lagre hver videokonferansesesjon i sin helhet, og dette vil også bli vanskelig å bruke som underlag for takster og statistisk informasjon. Det er derfor behov for en metode som kan gjøre det enkelt å dokumentere videokonferansesesjoner og knytte disse til journalen. 6 Eksisterende løsninger Det finnes utrolig mange telemedisinske produkter, og det er ikke hensiktsmessig å prøve å lage en oversikt over disse her. De løsningene som er nevnt her, er tatt med fordi de er direkte relevant for de prosjektene vi foreslår. 6.1 Pakkeløsninger Min helsestasjon - Denne er under utvikling og er beskrevet i R-1) mermaid - Denne er i bruk på flere norske skip, og AFCHAN en helhetlig løsning som er utplassert på fnesten 250 steder i Alaska. Den er ikke kommersielt tilgjengelig. Detaljer på NHS-prototype Denne er utviklet av Intel på oppdrag fra NHS i England for å demonstrere mulighetene for hjemmemonitorering av kronisk syke pasienter. Den er ikke klar for kommersiell bruk, og vil antagelig ikke bli det i sin nåværende form. Hensikten med løsningen er å ha et diskusjonsgrunnlag for videre utvikling av slike løsninger. Mobile Care Unit Diagnostic system en konkurrent til mermaid med tilsvarende funksjonalitet. Den er beskrevet i vedlegg 2. Dette er en pakkeløsning som er en direkte konkurrent til mermaid. Den er ennå ikke solgt, men er ute til uttesting i 35 eksemplarer. Prisen vil ligge lavere enn den for mermaid. Det er uklart hvorvidt kommunikasjonsløsningen vil tilfredsstille datatilsynets krav. 6.2 Kommunikasjonsløsninger Well Arena Well Communicator Studie Side 5 av 5

8 Well Multimedia Videokonferanse 6.3 Diagnostisk utstyr EKG Ultralyd Røntgen Endoskop Digitalt kamera Blodtrykksmåler 6.4 Hva passer hvor? Well Arena mermaid / MCU Well Communicator Videokonferanse EKG Ultralyd Røntgen Endoskop Digitalt kamera Blodtrykksmåler Min helsestasjon Lokalsykehus X X X X X X X Distriktsmedisinske sentre X X X X X X X X Legekontor X X X (X) X X Sykehjem X X X X X X X X X Helsestasjoner X X Hjemme X X (X) X X X Ambulanse X X X X Legebil X 7 Prosjektforslag imed foreslår to prosjekter i Helse Finnmark basert på denne analysen og arbeidet med den: 1) Inntregrasjon av Well Communicator i Tandberg management suite. 2) Utvikling av mermaid til å bli nursemaid, et verktøy for hjemmesykepleier for å kommunisere med lege/ sykehus når de er i tvil om riktig behandling av sine pasienter. Studie Side 6 av 6

9 7.1 Integrasjon av Well Communicator i Tandberg Management Suite Dette prosjektet vil i stor grad løse kommunikasjonsbehovet for byråkratisk informasjon. Alle som bruker videokonferanseutstyr til undersøkelse av pasienter vil kunne ha nytt av løsningen. En teknisk beskrivelse av prosjektet er vedlagt. 7.2 Utvikling av nursemaid Gjennom prosjekter ved Kroken Sykehjem har det vært testet bruk av Well Communicator for å sende informasjon til sykehuset. Dette er en god løsning, men det viser seg at det er ganske store opplæringsbehov før løsningen kan tas i bruk. Ved høy utskifting av ansatte, vil det være svært krevende å basere seg på å lære alle opp i bruken av Well Communicator. mermaid-løsningen som i dag leveres av imed, vil med enkle grep kunne gjøres om til et godt verktøy for hjemmesykepleiere. Denne har et overbygg på Well Communicator som forenkler brukergrensesnittet betraktelig, og dette gjør at det er mulig å lære å bruke de nødvendige funksjonene på svært kort tid. Figur 2 mermaids brukergrensesnitt Brukergrensesnittet til mermaid består av store knapper og har bare de oppgavene som er nødvendig for å ta inn å sende data. All annen funskjonalitet er skjult under Status eller Setup. Dermed vil det være enkelt å ta i bruk systemet, samtidig som faktisk funksjonalitet ikke begrenses. mermaid kjører på en vanlig bærbar PC, og kan sende informasjon over for eksempel et GPRS-kort. Dermed vil den ikke være avhengig av noen ting i pasientens hjem. Ved bruk i sykehjem kan alminnelig bredbåndslinje benyttes. Ved å tilpasse mermaid til sykehjemmets eller hjemmesykepleierens behov, vil man kunne løse tre typer kommunikasjonsbehov: Studie Side 7 av 7

10 Diagnostisering av pasienten, Anbefaling for videre behandling etter sykehusopphold Administrativ informasjon som kan brukes til underlag for innkreving av eventuelle takster. 8 Markedsmuligheter Dette kapitlet inneholder lite informasjon, men viser noe om hva vi vil trenge å vite for å kunne vurdere markedsverdien av de to prosjektene. Vår anbefaling er at det gjøres et kort forprosjekt i forhold til kost-nytteverdien av disse løsningene. Intuitivt vil begge være lønnsomme og ha et stort potensiale for innsparinger og forbedringer av pasientbehandlingen både i Finnmark, Nord-Norge for øvrig og på Vestlandet. 8.1 Noen tall Arena Finnmark Norge Sykestue Legekontor Sykehusavdeling Ambulanser Ambulansebåt Legebil Sykehjem Hjemmesykepleiere Tabell 1 Antall steder for utplassering av løsninger 9 Anbefaling til Arenaprosjektet Prosjektene som er beskrevet i avsnittene 7.1 og 7.2 bør utredes videre i hvert sitt forprosjekt. Hvert forprosjekt bør ha følgende leveranser: 1) Prosjektplan med tydelige beskrevne arbeidspakker og milepælsplan 2) Tidsplan 3) Finansieringsplan 4) Intensjonsavtale mellom deltagerne og Helse Finnmark. Forprosjektet til Integrasjonen mellom Tandberg Management Suite og Well Communicator vil, etter det som er anslått fra Well Diagnostics, kreve et ukeverk fra hver av indistripartnerne (Well Diagnostics og Tandberg). Forprosjektet for nursemaid vil kreve ca 1 ukeverk fra imed og 1 fra Well Diagnostics. Helse Finnmark bør være tilgjengelig for praktisk informasjon i forprosjektfasen. I tillegg til disse forprosjektene vil vi anbefale at det tas initiativ til en workshop der man inviterer aktørene fra samtlige prosjekter som er beskrevet i underlagsmaterialet og forteller Studie Side 8 av 8

11 hverandre hva som er status og planer for de ulike prosjektene. Dette vil forenkle arbeidet med å skape en helhet, og kan gi nyttige innspill til alle prosjektene. Studie Side 9 av 9

12 Vedlegg Vedlegg 1: Technical description mermaid Vedlegg 2: Technical description MCU Vedlegg 3: Beskrivelse av prosjekt for integrasjon av Well Communicator og Tandberg Management Suite. Studie Side 10 av 10