Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering?"

Transkript

1 Jan Erik Henriksen Sosionom, cand.polit., førstelektor Høgskolen i Alta E-post: Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering? Innledning Allerede på sitt første møte i 1956 fremmet komiteen til å utrede samespørsmål oppnevnt konkrete forslag til å bedre helse- og sosialforholdene for den samiske befolkning. Det gjaldt stimuleringstiltak for utdanning av samisktalende helsearbeidere og informasjon på samisk. ( Nou 1985:14). I 1963 fikk medisinstudiet ved Universitet i Bergen to særskilte kvoteplasser for samisktalende. På sosialsiden var man først og fremst opptatt av boligforholdene (Jonassen 1959) og på slutten av 1950-tallet gjennomførte man en boligaksjon for reindriftssamer som senere ble utvidet til å omfatte de samiske kjerneområdene. Det ble i 1962 også opprettet en stilling som samisk heimekonsulent med kontorsted Karasjok. I kom Stortingsmelding nr. 21: Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den samisktalende befolkning. På sosialarbeiderutdanningssiden hadde ikke den tidas radikale samekomite kommet med forslag til tiltak. Forslag om bla. styrking av sosialetaten med samisktalende personale kom først i 1969 fra et utvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark ( 1969) og de første kvoteplassene for samiske sosionomstudenter ble opprettet på 1970-tallet. En titt inn i historien til de samiske sosionompionerene forteller at de første som tråkket disse stiene ikke ble motivert av noen stimuleringstitiltak. Nysgjerrighet, utfartstrang, ønsket om bedre lønn og mer kunnskap til å arbeide på trygdekontor, er svarene fra de fem sosionompionerene som jeg har intervjuet om bakgrunn for å velge sosionomutdanning. En stor takk til dem. Formuleringene bærer jeg selv ansvaret for. Også i samiske områder knytter vi opprinnelsen til sosialt arbeid til frivillige organisasjoner- og her trekker jeg frem Samemisjonen som siden oppret- 157

2 telsen av Kistrand pleiehjem i 1903 har gjort en stor innsats (With 1963). Men de første som startet på det man i dag kalles for profesjonelt samisk sosialt arbeid, var samiske menn. Dette i motsetning til både internasjonale og nasjonale fortellinger om sosialt arbeid som et kvinneprosjekt (Zahl 2003). Aller først ute var Johan Abraham Gaski fra Seida, Tana, som startet på sosionomstudiet ved NKSS allerede i 1953, altså året da vi fikk barnevernsloven. Johan «Abo» leverte sin hovedoppgave i I gjennom førte Trygve Ballari, Rustefielbma, Tana, sin utdannelse, og året etter ble Trygves fetter Anders Hans Nordsletta fra Karasjok sosionom. Samtlige tre kommer tilbake til Finnmark i 1965, første året med sosialomsorgsloven. Johan i en nyopprettet stilling som sosialkonsulent hos fylkeslegen i Finnmark, Trygve som felles sosialsjef for Sørøysund og Kvalsund kommuner, mens Anders blir sosialsjef i hjemkommunen Karasjok. Deretter fulgte Regnor Solbakken, Båteng, Tana og Trygves søster Synnøve Ballari Johansen. De er ikke formelt organisert, men oppfatter seg selv i samme båt. På ulike måter vekkes en begynnende kulturanalytisk nysgjerrighet hos disse sosionomene. De møter liten forståelse for det samiske innenfor faget representert ved Norsk sosialarbeiderforbund dannet i 1959 og senere Norsk Sosionomforbund etablert i De søker samarbeid og mer kunnskap bl.a hos Per Mathisen ved Universitetet i Tromsø og professor Vilhelm Aubert ved Universitet i Oslo (Aubert 1969). Pionerene bidrar også i en fylkeskommunal innstilling om sosial- og sysselsettingsproblemene i indre Finnmark (1969). Johan Abraham Gaski, f Seida, Tana Johan «Abo» Gaski kom fra fattige kår, ja de var de fattigste i hele området, minnes han og forteller om hvordan han måtte spise papp i mangel på mat. Men heldigvis hadde de søster Anna i Tana som av og til kunne by ungene på mer næringsrik kost. Johan minnes også at han som liten fikk tuberkulose og lå i vel to år på et hjem i Vadsø. De var fire søsken. Som de fleste familiene før og under krigen drev familien Gaski med selvberging gjennom naturalhushold. Man hadde kanskje noen dyr i fjøset, fisket, drev snarefangst og plukket bær. Johan bodde i en periode hos en slektning i nabokommunen Nesseby. Like etter krigen flyttet han sørover og jobbet bla på en tjærefabrikk og på Lorentsen bokindustri. Han oppholdt seg noen år på Svalbard og bidro i arbeidet med å etablere et velferdsbygg der. Han tok 158

3 de nødvendige realskolefagene som privatist. Johan var politisk interessert og hadde verv i AUF. Johan gikk på Sørmarka folkehøgskole der han også var elevrådsformann. Det var lærere herifra som anbefalte han å søke på sosialskolen som han fullførte i Johan jobbet i mange år på psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Etter dette fulgte en mer omflakkende arbeidspraksis. I en periode jobbet han i London der han giftet seg med Kjellaug. Johan oppholdt seg også i California og Canada. Johan forteller at det var Liv Kluge som rektor ved NKSS som senere ringte ham og spurte om ikke han som snakket både samisk, finsk og norsk ville søke på en nyopprettet stilling som sosialkonsulent for Finnmark fylke. Gaski mener selv at denne stillingen var den første i Norge knyttet til Lov om sosial omsorg som kom i Han fikk jobben og reiste nordover i Konsulentstillingen skulle dekke hele fylket i sin tilsynsrolle, og han fikk dermed godt kontakt med sosialsjefene i de ulike kommunene, også de som klienter ringte til ham og klagde på. Gaski ble nok av enkelte oppfattet som radikal i forhold til samiske saker. Selv mener han ikke det. Han forteller imidlertid at han pleide å si ting rett ut og dette kunne nok bidra til en del støy. Synnøve Ballari Johansen forteller at hun og Johan var venner, og hun husker bla en episode der Johan etter endt ferie kom tilbake på arbeidsplassen og fant hele kontoret sitt stuet sammen i et kott. I 1971 forlater Johan «Abo» Finnmark og reiser tilbake til Oslo og til en sosialkontorjobb i kommunen. I dag bor den spreke 80-åringen alene på Skovheim i Oslo. Kona døde for noen år siden, men begge sønnene til Johan bor i Oslo. «Jeg har alltid vært en nysgjerrigper og dette har drevet meg frem og gjort mitt liv til en drøm. Fra fattigdom og kuldegrader på vidda, til 43 varmegrader i California. Den ene sønnen min er lege og den andre advokat. Jeg husker nok ikke alle årstallene så godt. Men kom og besøk meg, da dukker nok flere minner frem,» sier Johan og avslutter samtalen med en joik. Trygve Ballari f Rustefielbma, Tana Trygve Ballari hadde jobbet på trygdekontoret i Tana siden 1957 og fant ut at han hadde lite kunnskaper om møtene med medmenneskene. I januar 1961 begynte han på sosionomlinja på Norges kommunal og sosialskole (NKSS) i Oslo og ble uteksaminert våren Etter utdannelsen sto 159

4 stillingen som sosialsjef ledig i hjemkommunen, men Trygve frasto å søke da han så det vanskelig å forholde seg objektivt og fordomsfri i forhold til innbyggerne i egen hjemkommune. Etter et år i Rikstrygdeverket i Oslo i 1963 for den nyutdannede sosionomen, går turen nordover til kysthospitalet i Tromsø. I 1965 kommer han tilbake til Finnmark og blir felles sosialsjef for Sørøysund og Kvalsund kommuner. Trygve forteller selv at det var i denne perioden at den samisketniske nysgjerrigheten virkelig våknet. «Biafrakrigen på midten av 60-tallet hadde medførte stans i tørrfiskeksporten som bl.a rammet bygda Kokelv i Kvalsund kommune. Befolkningen, som i hovedsak var samisk, levde i en slags symbiose med fiskekjøperen/kjøpmannen. Kjøpmannen sørget for varer til husholdet gjennom hele vinteren. Garantien var fisken de leverte til fiskekjøperen. Fiskekjøperen solgte fisken som var foredlet til tørrfisk og befolkningen ble ajour med kjøpmannen. Så var det hele i gang igjen. Krisen førte til at jeg satt sammen med politikere og utstedte matlapper. Matlappene ble satt inn i stedet for fisken. Faglig kunne jeg gjort mer i den situasjonen. En liten unnskyldning har jeg jo i at jeg også betjente en kommune til. I Kvalsund traff jeg også mennesker som i sine sfærer hadde magier og trolldom som en del av sin virkelighet, også det en reminisens fra forgangne tider.» Det analytiske kulturperspektivet måtte nok nedprioriteres for en opptatt praktiserende sosialarbeider. Men Trygve Ballari hadde dette med seg i bagasjen da han i 1968 flyttet til Alta for å bli sosialsjef. Her begynner et nærmerere samarbeide mellom Trygve, Anders Nordsletta i Karasjok og Regnor Solbakken i Tana. Sistnevnte med kontakter til Universitetsmiljøene i Tromsø og Oslo. Erfaringene som same og som samisk sosialarbeider tar han med seg til Vadsø i 1972 der han overtar sosialkonsulentstillingen etter Johan Gaski. Denne stillingen underlegges fylkesmannen i Finnmark. Under Vadsøperioden kom det samepolitiske sterkere frem, og Trygve var med på å etablere et lokallag av Norske Samers Riksforbund ( NSR). Trygve er opptatt av å få rekruttert samisktalende helse- og sosialarbeidere til førstelinjetjenesten, og i et foredrag (Ballari 1983) sammenligner han sosialsektoren og samesaken som begge sliter med legitimitet. Til begge områdene knyttes det myter og fordommer, og begge områdene har få politiske talspersoner. I 1983 vender Trygve nesen sørover for andre gang, til en stilling som sosialsjef, senere helse- og sosialsjef i Hedrum kommune. Ved kommunesammen slåinga 160

5 i 1988 blir han kommunaldirektør og senere fyller han opp den 40-årige sosionomkarrieren som rådgiver frem til Trygve går av med alderspensjon i I 35 av disse årene har utviklingen av det samiske sosiale arbeidet vært Trygve Ballaris reisefølge. Anders Hans Nordsletta, f Karasjok Anders ble uteksaminert som sosionom ved NKSS til jul I januar 1965 begynner han i stillingen som sosialsjef i hjemkommunen Karasjok. Ganske snart får han kallenavnet sosial-ánde fra folk som oppsøker sosialsjefen. Han oppfatter kallenavnet som en hedersbenevnelse, og navnet brukes den dag i dag. Anders var utdannet som slakter og jobbet ved slakteriet i Karasjok. Han kjørte også anleggsmaskiner før han begynte å jobbe på trygdekontoret. På denne tida giftet han seg og fikk to barn. Tanken om å sørge familien gav tanker om utdannelse og bedre lønn. Hans begynte dermed på en 2,5-årig pendlertilværelse mellom hybelen i Oslo og familiehjemmet i Karasjok. Han tror selv at grunnen til at han valgte sosionomutdannelse ligger i oppveksten. Hans far var en lokal hjelper som ikke kunne si nei til sine medmennesker. Sosial-Ánde kjenner seg igjen på samme måte et ønske om alltid å hjelpe andre. Anders arbeider som sosialsjef i Karasjok i 19 år og 9 måneder. Det at han er født der, kjenner forholdene og snakker samisk, oppfatter han som en ubetinget fordel. Han har ikke opplevd dette med inhabilitet som problematisk, men tror at han som Sosial-Ánde har blitt akseptert og godtatt i lokalsamfunnet. Lokalkunnskapen har medført at han har kunnet forholde seg til og arbeide med menneskene på en annen måte enn en utenifra. Disse erfaringene gir han nyttige analytiske begreper gjennom deltagelse på en toårig langsgående utdanning i transkulturell forståelse og behandling som BUP gjennomførte i I 1984 etableres Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok, og Anders er blant de første som ansettes i den nye organisasjonen som skal ha et særlig ansvar for å utvikle og betjene de samiske kommunene i Finnmark. BUP bruker mye tid og ressurser på å utvikle samiskrelatert behandlingskompetanse. Her får Anders også en spesialistutdannelse innenfor psykiatri. Sosial-Ánde minnes hvordan de på slutten av 60-tallet og hele 1970-tallet prøvde å ta opp dette med samiske språk og kultur i forhold til klientarbeidet. «Vi prøvde, men møtte liten forståelse. I ettertid ser jeg at kurset i transkulturell forståelse burde ha kommet 15 år tidligere.» 161

6 Synnøve Ballari Johansen f Rustefielbma, Tana Ut fra ønskene om å komme seg ut og «se verden» hadde Synnøve hadde flytta til Oslo. Hun jobbet i Oslo kommune og tok samtidig de nødvendige gymnasfagene for å påbegynne mulige studier. Hun søkte seg til kommunallinjen ved NKSS og ble innkalt til en samtale med daværende rektor Liv Kluge. Kluge anbefalte Synnøve heller å søke på sosiallinjen. Hun tok da sosionomstudiet i perioden , noe hun ikke har angret på. Etter endt utdannelse søkte hun seg tilbake til Finnmark til en jobb som sosialsjef i Berlevåg kommune. Faren var blitt alvorlig syk og familien ønsket at Synnøve var i nærheten. Men både klima- og kommunikasjonsmessig var det ikke alltid enkelt å reise fra Berlevåg til Tana. Også Synnøves samiske tilhørighet ble satt på prøver. Gjennom revyer, avisinnslag og i dagliglivet kom det ytringer om det samiske som Synnøve kjente seg støtt av og som tråkket på hennes samiske røtter. Berlevågperioden i tydeliggjorde nødvendigheten av å begynne å jobbe med slike spørsmål. Hun hadde truffet en friluftsinteressert mann som hadde vært i militærtjeneste i Kautokeino og som ønsket seg tilbake. I 1967 flytta de til Kautokeino, og i de ni årene de bodde der arbeidet Synnøve både på sosialkontoret og på PPD-kontoret. I 1977 flyttet familien til hennes hjemkommune og hun begynte å jobbe på den barnepsykiatriske institusjonen i Langnes, Tana. Hun tok i denne perioden sin kliniske utdannelse. Hun var sentral i arbeidet med å oppheve denne isolasjonistiske særomsorgen og bidro til å flytte institusjonen til Tana Bru som da var etablert som kommunesenter. Fra arbeidet hun i Tana kommune. Høsten 1996 begynte hun å jobbe i voksenpsykiatrien der hun jobbet frem til hun gikk av med alderspensjon i Selv om Synnøve var organisert gjennom Norsk Sosionomforbund på slutten av 1960 tallet og begynnelsen av 70-tallet, opplevde hun NOSO med liten forståelse for det samiske, ja endog av og til som en del av fornorskingen. Mange av de NOSO-organiserte sosialarbeiderne i Finnmark var sørfra. De samiske sosialarbeiderne var aldri formelt organisert, men bidro til å bringe inn samiskrelaterte problemstillinger også i NOSO. Synnøves erfaringer i det flerkulturelle området danner utgangspunktet for refleksjonene uttrykt i artikkelen; «. har alltid levd i fred og fordragelighet med hverandre ( Johansen 1998). 162

7 Tor Regnor Solbakk f Båteng, Tana Regnor Solbakk tar sin sosionomutdannelse i og blir først engasjert som sosialsekretær i daværende Polmak kommune og senere som sosialsjef i Regnor forteller at han arbeidet på trygdekontoret hjemme i Båteng i det som da var Polmak kommune. Ønske om mer kunnskap førte til en søknad til NKSS, og opptaksintervjuet med Bernt Lund var første skritt i sosionomutdannelsen. Regnor trekkes frem som den med kanskje den mest etnisitetsanalytiske iver og som den med kontaktene. Kanskje det skyldes at han utøver sosialt arbeid i «vuggens hjemland», at han er gift med sosionom Turid Uthaug som også er opptatt av samiske spørsmål, eller kanskje mer hans vilje til å påta seg lederoppgaver og forholde seg til den politisk virkelighet. I hvert fall skriver Einar og Sissel Gullichsen (1999): «Inspirert av stortingsvalget i 1953 ble det også gitt elevene mye informasjon om landets styre og stell, og det hele endte opp med at vi avholdt «hemmelige» og høytidelige valg blant elevene. Alle partiene var representert på valgmøter og det var stor spennning ved opptellingene. Jeg kan røpe at Arbeiderpartiet fikk nesten alle stemmene, og Tor Regnor Solbakk ble «statsminister» ved Sirma skole.» I deltar både Regnor og kona Turid som vitenskapelige assistenter for professor V Aubert ved Institutt for samfunnsforskning. Deres jobb er å bidra til kartlegging av sosiale forhold i indre Finnmark og vurdere tiltak, bla. boligaksjonen. Regnor ser i likhet med Steen ( 1961) faren for rotløshet i forbindelse med den raske omstillingen som særlig reindriftssamene gjennomgår. I 1974 blir Solbakk intervjuet i Sosionomen (Kalvemo 1974) om de sosiale problemene i samiske områder. Solbakk kritiserer boligaksjonen for å være en ensidig og utenfrastyrt satsing. Solbakk er redd for at den samiske befolkningen blir avhengig av noe de ikke helt vet hva er. Boligene bygges på anviste boligfelter, boligutgiftene stiger, du må skaffe deg andre inntektskilder og kanskje forandre levemåte. Solbakk etterlyser et utvidet fokus der samiske interesser er selv med på å drøfte samfunnsmessige spørsmål i et lengre perspektiv. I 1971 flytter Regnor Solbakk til Kautokeino og arbeider i dels for Institutt for samfunnsforskning og dels som sosionom ved sosialkontoret før han blir kommunens sosialsjef fram til Han forteller at det var arbeidet med å organisere og å bygge opp det samiske duoddjiarbeidet som 163

8 førte ham til Kautokeino. I perioden får Regnor også muligheter til mer utvidet samepolitisk engasjement gjennom vervet som leder i Norske Samers Riksforbund (NSR). Om ikke statsminister, så går Regnor gradene i Kommunal- og arbeidsdepartmentet, først som byråsjef i 1980 ved kontoret for samordning av samesaker og senere som underdirektør og avdelingsdirektør i samme departement. Her er han frem til 1994 da han igjen vender tilbake til Kautokeino, denne gang som helse- og sosialsjef. Denne stillingen hadde Regnor Solbakk frem til 2005 da han går over i pensjonistenes rekker. Noen refleksjoner For mer enn 50 år siden fikk vi den første samisktalende sosionom utdannet ved NKSS. Senere fulgte fire andre, samtlige fem med hjemmeadresse i Tanadalen. Hvis man skal lete etter samisk sosialt arbeids vugge, finner man den i Tanadalen med NKSS som fødestue og Liv Kluge som jordmor. Primærsosialiseringen skjer ved at disse etter endt utdannelse reiser tilbake til Finnmark og begynner å jobbe i nyopprettede stillinger rundt omkring i fylket jfr den nye sosialomsorgsloven i I sin praksis og i hverdagen utfordres disse pionerene i forhold til samisk språk og kultur, utfordringer som hverken utdannelsen eller sosialomsorgsloven har noen svar på. Og fra politisk og systemverdens hold møtes de med liten forståelse for disse begynnende refleksjonene om nødvendigheten av å knytte etnisitetsanlyse til det sosiale arbeidet. På 1970-tallet utvides antallet sosialarbeiderutdanningssteder, og i 1975 oppstartes en sosionomutdanning ved distriktshøgskolen i Bodø. Rekrutteringa av samiske og samisktalende sosialarbeiderstudenter øker betraktelig også takket være egne kvoterplasser innført 15 år senere enn medisinstudiet. Studiestedene presses etter hvert til å sette samiskrelaterte emner som tema i undervisningen oftest i form av en «samisk uke» gjerne planlagt og utført av de samiske studentene. Etter hvert institusjonaliseres også dette temaet mer, samtidig som kultur- og asymmetrianalyse får en velfortjent oppblomstring. 2 vekttall sosialantropologi blir etterhvert obligatorisk emne i rammeplanen. Det samiske får dermed en større mulighet for å bli tatt opp som tema også ved utdanningene utenom Nord-Norge. Både Alta og Harstad blir etter hvert også utdanningssteder for sosialarbeidere. 164

9 Samtidig med at de kommunale helse- og sosialtjenestene slås sammen i 1984, dannes Samiid Sosialbargiid Searvi (SSS). Sammen med Samisk lege forening og Samisk sykepleieforening avholder de første store samiske helse- og sosialkonferansen i Karasjok i 1986 ( Sami Medica nr ). Konferansen, sammen med opprettelsen av BUP, Karasjok i 1984 og det samiske spesialistlegesenteret i Karasjok, oppfattes av mange som å være grunnsteinene for den 400 sider stor utredningen om helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge ( NOU 1995:6). Oppfølningen av dette grunndokumentet kan nok kritiseres for å ha vekt på helsedelen akkurat som diskusjonene i tilknytning til samekomiteens innstilling i I 1989 etableres Sametinget i Karasjok og Samisk høgskole i Kautokeino. Samme år vedtar både Norsk Sosionomforbund, Norsk Barnvernpedagogforbund og Norsk Vernepleierforbund sitt første samepolitiske program for ( Sosionomen 1990:7). Et enstemmig landsmøte sier at den samiske høgskolen i Kautokeino må tilføres ressurser for på sikt å utvikle en nordisk samisk sosialarbeiderutdanning (Henriksen 1990). Heller ikke denne utviklingen skjer uten kamp for det samiske sosiale arbeidet. Det minoritetsetniske fokuset er etter hvert blitt viktig, og krefter i NOSO mener at disse prosessene er to sider av samme sak som kan ivaretas av et felles minoritetsetnisk utvalg. Men det nedsettes to utvalg, og nytt samepolitisk program for vedtas for det nye FO (Sosionomen 1992:20). Punktet om egen samisk sosialarbeiderutdanning er blitt borte, i stedet snakkes det om.. «i samarbeid og i samråd med samiske institusjoner og organisasjoner.». Programmet har et internasjonalt perspektiv der man bl.a ønsker å arbeide for at flere land ratifiserer ILO-konvensjon 169. Sistnevnte ambisjon kan vel sies å være svært ambisiøs og i ettertid helt urealistisk. Norge fikk sin helse- og sosialplan for den samiske befolkningen selv om de sosialfaglige tiltakene i det vesentligste skjer som prosjekt tildelinger fra Sametinget. Grunnutdanningene er blitt mer multikulturelle i sitt innhold. Vi har fått flere videreutdanninger som fokuserer på kulturanalyse. Flere samiske sosialarbeidere tar hovedfag/master, og det er etter hvert kommet ut en del litteratur om samiske sosiale forhold. Men fremdeles i dag 50 år etter samekomiteens innstilling kan vi se at når vi snakker om samisk helse- og sosialpolitikk, er det helsedelen som er i fokus. Man har opprettet eget senter for samisk helseforskning og Samisk nasjonalt 165

10 kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS). I media (NRK, Sameradio ) står overlege Knut Johnsen frem og krever et eget samisk sykehus. Dette til tross for at faglig analysegruppe for samisk statistikk i siste rapport oppsummerer at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper (Rapport 1/2009). Selvsagt snakker vi om forskjeller i symbolsk og kapitalmessig legitimitet mellom lege- og sosialarbeiderprofesjon, men jeg tror at det også handler om en annen dimensjon i utviklinga. De samiske helsearbeiderne har i større grad enn sosialarbeiderne hatt fokus på språket og pasientens rett til å få behandling på sitt eget språk. Underforstått i dette ligger en oppfatning om at det kulturelle følger språket. Begreper som morsmål og hjertespråk vekker større gjenklang og gir sannsynligvis større legitimitet i prioriteringsdiskurser. Kirka har jo lenge skjønt dette og krevd og fått gjennomslag for bla at ikke-samisktalende prester får studere samisk språk. Innenfor samisk sosialt arbeid synes man å ha vært mer opptatt av den adskillig mer diffuse kulturanalytiske dimensjonen. Kulturforståelse er et viktig begrep, men byr på store utfordringer når gode prosjektsøknader skal skrives. De samiske helsearbeiderne har nok også vært flinkere til å ta utgangspunkt i den samiske helse- og sosialplanen fra 1995, alliert seg med aktuelle institusjoner og satt ned utvalg med klar og konkret mandat for så å arbeide dette inn i aktuelle beslutningsorganer. Kritisk spissformulert kan man si at innen samisk sosialt arbeid har ildsjelene snakket om og planlagt tiltak, mens de samiske legene har sittet i utvalg med mål å etablere samiske institusjoner. Ildsjeler brennes som kjent raskt ut, og diffusheten i samisk sosialt arbeid synes ikke mindre enn i annet sosialt arbeid. Samisk høgskole utdanner samiske lærere, førskolelærere og journalister, men ingen sosialarbeidere. Det har heller ikke vært reist noe debatt om egen samisk sosialarbeiderutdanning. Sosialarbeiderutdanningene opplever sviktende studentrekruttering også når det gjelder samiske og samisktalende studenter. SSS kan sies å ligget i dvale i de senere år selv om man nå har under etablering et utvidet allsamisk velferdsnettverk ( I hvert fall har vi på samisk sosialarbeiderside ikke vært tilstrekkelig på hugget som premissleverandører ved to av de største «sosialarbeider» reformene, nemlig opprettelsen av BUF etat og NAV. Innenfor beg- 166

11 ge disse nyorganiseringene har man for så vidt tatt grunnlovsparagrafen om at nasjonalstaten Norge er tuftet på to folk, nordmenn og samer, på alvor. BUF region 5 er gitt et nasjonalt ansvar for å ivareta det samiske. Også innen NAV gis samisk språk høy prioritet og har etter en utredning om samisk språk i NAV (NAV ) opprettet en egen telefontjeneste for samisktalende brukere og har også egne samisktalende saksbehandlere ved kontorene i Kautokeino og Karasjok. Men ifølge en telefonsamtale med Magnhild Mathisen ved NAV Finnmark, sliter de med å finne nok kvalifisert personale for de øvrige områdene med samisk bosetting. Også NAV-utredningen har sterk fokus på språk, oversettelse og tolkning. Kulturforståelse, broker virksomhet og etnisk beredskap som sosialt arbeid tradisjonelt har vært opptatt av synes også her å være underkommunisert. Avslutningsvis kan man se litt fremover. Systemverdens forståelse for samesaken synes betraktelig økt siden de samiske sosionompionerene. Men det fremstår i dag et klart behov med en ekstra innsats for å øke rekrutteringa av samiske og samisktalende sosialarbeidere. Innenfor høgere utdanning øker fusjoneringstakten, og det går mot færre og større universiteter. Innenfor det samiske området synes følgende spådom mest sannsynlig. Samisk høgskole blir et urfolksuniversitet, men det tar tid å bygge opp bachelorutdanninger og på de første årene blir det ikke etablert egne samiske helse- og sosialutdanninger. Disse profesjonsstudiene vil bli tilbudt ved tre universitetsmiljøer Universitetet i Nord-Norge (Tromsø, Alta, Harstad) som dekker det nordsamiske området, Universitetet i Nordland (Bodø, Narvik, Nesna) som dekker det lulesamiske området samt Universitetet i Midt Norge som har et særskilt ansvar for det sørsamiske området. Som profesjonsfag med forholdsvis liten forskningsportefølje blir nok denne integreringen å by på ekstra utfordringer for sosialt arbeid som fag. Universitetenes tradisjonelle selvbestemmelse vil også utfordre rammeplanen som styringsredskap. Sett fra et samisk perspektiv synes det derfor nødvendig å sikre samiskrelaterte emner for alle profesjonsutdanninger uansett hvor du måtte ta din utdanning. I dag er antropologi et obligatorisk emne jfr rammeplanen, men dette gjør ikke samiskrelaterte emner obligatoriske. Gjennom kompetansereformen er samiske emner blitt obligatoriske i de nasjonale opplæringsplanene for videregående utdanning, noe som også bør sikres i høgere profesjonsutdanning. Profesjonsutdanning både på bachelor og masternivå vil nok ha en fort- 167

12 satt økende desentralisert og samlingsbasert form. Dette vil kunne føre til mer oppsplittede sosialfaglige miljøer som igjen skal slåss om de samme ressursene med tradisjonelt sterke helsefaglige miljøer. Skal samisk sosialt arbeid lykkes med å etablere seg som et fag, må FoU-arbeidet intensiveres. Det produseres noen masteroppgaver innen samisk sosialt arbeid, vi har et par doktorgradsavhandlinger innen temaet, men ennå ingen professor i samisk sosialt arbeid. Det etableres nå regionale forskningsfond og det arbeides med egne samiske forskningsprogrammer. Dette er viktigere såkorn arenaer for fagets utvikling og institusjonalisering enn det ildsjelpreget som Sametingets årlige prosjekttildelinger til helse og sosialfaglige formål har. Referanser Aubert, V (1969): Ein nasjonal eller sosial minoritet?. Art. i Homme, L R (red): Nordisk nykolonialisme. Samiske problem i dag. Oslo. Ballari, Trygve ( 1983): Sosiale tiltak i forbindelse med vedlikeholdelse av samisk lokalsamfunn, som for eksempel barns oppvekstvilkår, språkrøkt osv. Innlegg i Halonen, L og turi, E (red): De samiske kyst og fjordområder. Rapport fra seminar april 1982 i Lakselv, Diedut nr , Sami instituhtta. Fierbmi - samisk velferdsnettverk. (http://www.nordicwelfare.org/?id=94512) Fylkesmannen i Finnmark (1969): Innstilling vedr. sosial- og sysselsettingsproblemer i indre Finnmark. Gulliksen, Einar & Sissel (1999): Guhkin davvin dávggaid vuolde - Minner fra Sirma Hefte. Utdrag i Lund, Svein (red) (2003): Samisk skolehistorie 1-Sámi skuvlahistorjá 1. Samien skuvle-vaajese 1 Davvi Girji, Karasjok. Henriksen, Jan Erik (1990): En egen samisk sosialarbeiderutdanning? Art. i Sosionomen nr 9/

13 Innstilling (1959:36) fra komiteen til å utrede samespørsmål oppnevnt Johansen, Synnøve Ballari (1998). «..har alltid levd i fred og fordragelighet med hverandre.» problemer i kjølvannet av fornorskningen. Art. i Eidheim, H & Stordahl, V( red): Kulturmøte og terapi i Sápmi. Davvi Girji OS, Karasjok. Jonassen, Øyvind (1959): Sosiale og hygieniske forhold i flyttsamenes basisområde. Art. i Tidskrift for den norske legeforening 79(1959) :3 side Kalvemo, Johs ( 1974): Sosialt problem sett fra majoriteten, men etnisk problem sett fra samenes side. Sosionomen nr 19. NRK, Sameradio Intervju med overlege Knut Johnsen, Universitetssykehuset i Tromsø. NAV: Samisk språk i NAV. Rapport av 23. juni NOU 1985:14: Samisk kultur og utdanning. NOU 1995:6: Plan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Raporta/Rapport 1/2009: Sámi logut muitalit 2/Samiske tall forteller 2.Kommentert samisk statistikk Sámi allaskuvla Norden. Sami Medica nr Sosionomen 1990: 7 Samepolitisk program Sosionomen 1992: 20 Samepolitisk program Steen, Adolf ( 1961) Alder og aldersproblemer hos samene. Art. i Norske gerontologiske skrifter nr 6, 1961 s

14 Stortingsmelding nr : Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den samisktalende befolkning. With, Thor ( 1963): Frivillig sosial innsats blant samene. Samemisjonens tjeneste gjennom 75 år. Art. i Nesheim, A & Eidheim, H (red): Sameliv. Samisk Selskaps Årbok Universitetsforlaget. Zahl, Mari-Anne (2003); Røtter et tilbakeblikk på sosialt arbeid. Art i Zahl, M (red): Sosialt arbeid. Refleksjon og handling. Fagbokforlaget. 170

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen

Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen Demokratisk deltakelse fremmes av samisk bakgrunn og hemmes av funksjonsnedsettelsen Lanseringsseminar: Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser 25. og 26. april 2016 Gunn Elin Fedreheim (gunn.e.fedreheim@uit.no)

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Harald Eidheim og Vigdis Stordahl (red.) Kulturmøte og terapi i Sápmi

Harald Eidheim og Vigdis Stordahl (red.) Kulturmøte og terapi i Sápmi Harald Eidheim og Vigdis Stordahl (red.) Davvi Girji Harald Eidheim og Vigdis Stordahl (red.) Kulturmøte og terapi i Sápmi Davvi Girji 2004 1. opplag 1998 2. opplag 2004 Det må ikke kopieres fra denne

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter

Detaljer

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET:

Samisk opplæring. Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. Innhold ARTIKKEL SIST ENDRET: Samisk opplæring Her finner du informasjon om opplæring i og på samisk. ARTIKKEL SIST ENDRET: 13.06.2013 Innhold 1. Retten til opplæring i og på samisk - Samisk opplæring i grunnskolen - Samisk videregående

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark

Kommunereformen i Finnmark Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Innlegg til Fagforbundets årskonferanse 18. mars 2015. v/prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget har sluttet

Detaljer

Tale til Årets sosialarbeider 2016

Tale til Årets sosialarbeider 2016 Tale til Årets sosialarbeider 2016 I følge FOs statuetter skal: «Sosialarbeiderprisen gå til et FO-medlem eller ei gruppe FO-medlemmer som i særlig grad har utøvd godt sosialt arbeid eller bidratt til

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv Til stede: Tore Sørlie Svanhild Andersen Else Målfrid Boine

Detaljer

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning

NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Til Kunnskapsdepartementet Pb 8119 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse til Stjernøutvalget: NOU 2008:3 Sett under ett Ny struktur i høyere utdanning Voksenopplæringsforbundet (VOFO) takker for muligheten til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag

Kap. 1 Barnehagens verdigrunnlag Sámi allaskuvla - Samisk høgskole, avdeling for Duoji ja oahpaheaddjeoahpuid goahti/department of Duodji and Teacher Education, presenterer i dette dokumentet synspunkter og forslag til endring i forslaget

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS

OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS OM DU TILBYR HELE ARMEN TAR VI BARE LILLEFINGEREN Innlegg av Tove K. Vestheim, psykiatrisk sykepleier og leder av brukerrådet v/ Søndre Oslo DPS Grunnen til at jeg har endre ordtaket slik er på bakgrunn

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf. Bruk av tolketjenester Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: rmagelss@getmail.no Tlf.: 91 52 60 72 Disposisjon Om kommunikasjon. Hva sier lovverket og retningslinjer

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer

Kommunereformen i Finnmark. Status, forutsetninger og utfordringer Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer Reformbehov Reformbehov 1: oppgavene er blitt for store for de minste kommunene Reformbehov 2: Mange byer har vokst ut over sine administrative

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Boligens betydning for varig livsmestring

Boligens betydning for varig livsmestring Boligens betydning for varig livsmestring Husbankens arbeid for og med utsatt ungdom Siri Vasshaug Husbanken UNGDOMMEN SIER Historien om Ole ungdom, pappa og på boligjakt Ole/ CH 20 år Bodd alene siden

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. (Avhandling ph.d.) Berit Andersdatter Bongo 1 Hovedproblemstilling:

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut [Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut Tlf. privat: 90980117 Tlf. arbeid: 77626410 E-post: johanne.aasen@unn.no 1980 Fysioterapeututdanning,

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp 2006 Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp BUP September/2006 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan foresatte opplever

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen

Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen i Finnmark Status, forutsetninger og utfordringer ved prosessveileder Bente Larssen Kommunereformen Arbeidet med kommunereformen er godt i gang over hele landet. - Bakgrunn for reformen

Detaljer

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik Relevante dokumenter NSR: Valgprogram 2009 2013 Forslag til tiltredelseserklæring

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

Tiltak Målgruppe Mål Ansvarlig/hvem gjennomfører. Alle/ publikum. Politikere Kommunens innbyggere

Tiltak Målgruppe Mål Ansvarlig/hvem gjennomfører. Alle/ publikum. Politikere Kommunens innbyggere Aktivitetsplan 2017 for Tana kommune 4. artikkel: Basis og betjeningsdelen Strategier i samarbeidsavtalen Tiltak Målgruppe Mål Ansvarlig/hvem gjennomfører Pkt. 1: Kommunikasjon og informasjon. I følge

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.5 2004 «Det er urettferdig å bli mobbet fordi man ser dårlig» Cecilie, 15 år I januar 2004 fikk Cecilie en viktig telefon fra Blindeforbundet.

Detaljer

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus

veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus veier ut av fortielsen avdekking av seksuelle overgrep siri søftestad, sosionom/phd-kandidat, abup, sørlandet sykehus Avdekking / Disclosure en situasjon der den utsatte forteller om overgrep til noen

Detaljer

dyktige realister og teknologer.

dyktige realister og teknologer. Lokal innovasjon og utvikling forutsetter tilstrøm av dyktige realister og teknologer. Rollemodell.no motiverer unge til å velge realfag Din bedrift trenger flere dyktige realister og teknologer. Ungdom

Detaljer

kjensgjerninger om tjenestene

kjensgjerninger om tjenestene 7 kjensgjerninger om tjenestene Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 2 av 10 Prosjektet Sammen om brukerkunnskap i Sandnes var et av KUP-prosjektene Side 3 av 10

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Tema: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven - roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om fosterhjem

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden

Detaljer

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat

«En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat «En diabetesfri aften» Diabetes 2-pasienters nettverksforhandlinger om mat NK LMH S FORSKERKONFERANSE 30. OKTOBER 2014 INGRID RUUD KNUTSEN, POST DOC, UIO Nettverksperspektiv Betydning av sosialt nettverk

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610 Regionála Sámi Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk Kompetansesenter (RESAG/RESAK) karasjok.familievern@bufetat.no tlf: +4746615610 Familievernkontor og FoU-avdeling Enhet E h t i Bufetat t region nord som

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet

Smerten og håpet. Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige. Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet VEILEDNINGSSENTERET FOR PÅRØRENDE Smerten og håpet Et seminar om det å være pårørende til rusmiddelavhengige Tema: Sjef i eget liv veien UT av medavhengighet Tid: Torsdag 21. mai 2015 Sted: Høgskolen Stord/Haugesund,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

(nettside hvordan studenter rangerer lærerne).

(nettside hvordan studenter rangerer lærerne). STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: - UC Berkeley BY: - Berkeley, California LAND: - USA UTVEKSLINGSPERIODE: - Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: - Spring break og 2 måneder

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD

PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?

Detaljer

Samarbeid og samspill mellom barnehage og universitet

Samarbeid og samspill mellom barnehage og universitet Samarbeid og samspill mellom barnehage og universitet - kjennetegn for kompetanseutvikling? Selvportrett, fra utstilling av barnas arbeider i Pæsatun barnehage, Norge. 1 Å skape en god hverdag for barn

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

SØKNAD OM OPPREISNING

SØKNAD OM OPPREISNING Felles oppreisningsordning for kommuner i Troms fylke med Tromsø som vertskommune, for personer som under barnevernets omsorg var plassert i institusjon eller fosterhjem, og der opplevde omsorgssvikt,

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM

RTS Posten. NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM RTS Posten NR 36 Sommeren 2008 FORENINGEN FOR RUBINSTEIN TAYBI SYNDROM Leder http//www.rts-foreningen.no er ny adresse til hjemmesiden RTS-Posten -- trenger stoff til avisa(leserinnlegg) eller tips til

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern?

PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp 2007 Hva er erfaringene dine som bruker av poliklinikk i psykiatrisk helsevern? PasOpp september/2007 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om brukernes erfaring med poliklinikk i psykiatrisk

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Kommunereform i Finnmark

Kommunereform i Finnmark Kommunereform i Finnmark Status, forutsetninger og virkemidler Møte på Skaidi 16.- 17. februar 2015 Ved avdelingsdirektør Stian Lindgård og prosessveileder Bente Larssen Overordnede mål for reformen Stortinget

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering

2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering 2013 Pasienttilfredshet VHSS _ Rehabilitering og Arbeidsrettet rehabilitering Prosent Om oppholdet: 6 5 4 3 2 1 Måtte du vente for å få et tilbud ved institusjonen? Ble du tatt imot på en god måte da du

Detaljer

Spesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning

Spesialisthelsetjenestetilbud til den samiske befolkning Styremøte i Finnmarkssykehuset HF Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hammerfest, 19.4.2017 Saksnummer 38/2017 Saksansvarlig: Kvalitets- og utviklingssjef Anne Grethe Olsen Møtedato: 26. april 2017 Spesialisthelsetjenestetilbud

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer