Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering?"

Transkript

1 Jan Erik Henriksen Sosionom, cand.polit., førstelektor Høgskolen i Alta E-post: Samisk sosialt arbeid fra ildsjeler til institusjonalisering? Innledning Allerede på sitt første møte i 1956 fremmet komiteen til å utrede samespørsmål oppnevnt konkrete forslag til å bedre helse- og sosialforholdene for den samiske befolkning. Det gjaldt stimuleringstiltak for utdanning av samisktalende helsearbeidere og informasjon på samisk. ( Nou 1985:14). I 1963 fikk medisinstudiet ved Universitet i Bergen to særskilte kvoteplasser for samisktalende. På sosialsiden var man først og fremst opptatt av boligforholdene (Jonassen 1959) og på slutten av 1950-tallet gjennomførte man en boligaksjon for reindriftssamer som senere ble utvidet til å omfatte de samiske kjerneområdene. Det ble i 1962 også opprettet en stilling som samisk heimekonsulent med kontorsted Karasjok. I kom Stortingsmelding nr. 21: Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den samisktalende befolkning. På sosialarbeiderutdanningssiden hadde ikke den tidas radikale samekomite kommet med forslag til tiltak. Forslag om bla. styrking av sosialetaten med samisktalende personale kom først i 1969 fra et utvalg oppnevnt av Fylkesmannen i Finnmark ( 1969) og de første kvoteplassene for samiske sosionomstudenter ble opprettet på 1970-tallet. En titt inn i historien til de samiske sosionompionerene forteller at de første som tråkket disse stiene ikke ble motivert av noen stimuleringstitiltak. Nysgjerrighet, utfartstrang, ønsket om bedre lønn og mer kunnskap til å arbeide på trygdekontor, er svarene fra de fem sosionompionerene som jeg har intervjuet om bakgrunn for å velge sosionomutdanning. En stor takk til dem. Formuleringene bærer jeg selv ansvaret for. Også i samiske områder knytter vi opprinnelsen til sosialt arbeid til frivillige organisasjoner- og her trekker jeg frem Samemisjonen som siden oppret- 157

2 telsen av Kistrand pleiehjem i 1903 har gjort en stor innsats (With 1963). Men de første som startet på det man i dag kalles for profesjonelt samisk sosialt arbeid, var samiske menn. Dette i motsetning til både internasjonale og nasjonale fortellinger om sosialt arbeid som et kvinneprosjekt (Zahl 2003). Aller først ute var Johan Abraham Gaski fra Seida, Tana, som startet på sosionomstudiet ved NKSS allerede i 1953, altså året da vi fikk barnevernsloven. Johan «Abo» leverte sin hovedoppgave i I gjennom førte Trygve Ballari, Rustefielbma, Tana, sin utdannelse, og året etter ble Trygves fetter Anders Hans Nordsletta fra Karasjok sosionom. Samtlige tre kommer tilbake til Finnmark i 1965, første året med sosialomsorgsloven. Johan i en nyopprettet stilling som sosialkonsulent hos fylkeslegen i Finnmark, Trygve som felles sosialsjef for Sørøysund og Kvalsund kommuner, mens Anders blir sosialsjef i hjemkommunen Karasjok. Deretter fulgte Regnor Solbakken, Båteng, Tana og Trygves søster Synnøve Ballari Johansen. De er ikke formelt organisert, men oppfatter seg selv i samme båt. På ulike måter vekkes en begynnende kulturanalytisk nysgjerrighet hos disse sosionomene. De møter liten forståelse for det samiske innenfor faget representert ved Norsk sosialarbeiderforbund dannet i 1959 og senere Norsk Sosionomforbund etablert i De søker samarbeid og mer kunnskap bl.a hos Per Mathisen ved Universitetet i Tromsø og professor Vilhelm Aubert ved Universitet i Oslo (Aubert 1969). Pionerene bidrar også i en fylkeskommunal innstilling om sosial- og sysselsettingsproblemene i indre Finnmark (1969). Johan Abraham Gaski, f Seida, Tana Johan «Abo» Gaski kom fra fattige kår, ja de var de fattigste i hele området, minnes han og forteller om hvordan han måtte spise papp i mangel på mat. Men heldigvis hadde de søster Anna i Tana som av og til kunne by ungene på mer næringsrik kost. Johan minnes også at han som liten fikk tuberkulose og lå i vel to år på et hjem i Vadsø. De var fire søsken. Som de fleste familiene før og under krigen drev familien Gaski med selvberging gjennom naturalhushold. Man hadde kanskje noen dyr i fjøset, fisket, drev snarefangst og plukket bær. Johan bodde i en periode hos en slektning i nabokommunen Nesseby. Like etter krigen flyttet han sørover og jobbet bla på en tjærefabrikk og på Lorentsen bokindustri. Han oppholdt seg noen år på Svalbard og bidro i arbeidet med å etablere et velferdsbygg der. Han tok 158

3 de nødvendige realskolefagene som privatist. Johan var politisk interessert og hadde verv i AUF. Johan gikk på Sørmarka folkehøgskole der han også var elevrådsformann. Det var lærere herifra som anbefalte han å søke på sosialskolen som han fullførte i Johan jobbet i mange år på psykiatrisk avdeling på Ullevål sykehus. Etter dette fulgte en mer omflakkende arbeidspraksis. I en periode jobbet han i London der han giftet seg med Kjellaug. Johan oppholdt seg også i California og Canada. Johan forteller at det var Liv Kluge som rektor ved NKSS som senere ringte ham og spurte om ikke han som snakket både samisk, finsk og norsk ville søke på en nyopprettet stilling som sosialkonsulent for Finnmark fylke. Gaski mener selv at denne stillingen var den første i Norge knyttet til Lov om sosial omsorg som kom i Han fikk jobben og reiste nordover i Konsulentstillingen skulle dekke hele fylket i sin tilsynsrolle, og han fikk dermed godt kontakt med sosialsjefene i de ulike kommunene, også de som klienter ringte til ham og klagde på. Gaski ble nok av enkelte oppfattet som radikal i forhold til samiske saker. Selv mener han ikke det. Han forteller imidlertid at han pleide å si ting rett ut og dette kunne nok bidra til en del støy. Synnøve Ballari Johansen forteller at hun og Johan var venner, og hun husker bla en episode der Johan etter endt ferie kom tilbake på arbeidsplassen og fant hele kontoret sitt stuet sammen i et kott. I 1971 forlater Johan «Abo» Finnmark og reiser tilbake til Oslo og til en sosialkontorjobb i kommunen. I dag bor den spreke 80-åringen alene på Skovheim i Oslo. Kona døde for noen år siden, men begge sønnene til Johan bor i Oslo. «Jeg har alltid vært en nysgjerrigper og dette har drevet meg frem og gjort mitt liv til en drøm. Fra fattigdom og kuldegrader på vidda, til 43 varmegrader i California. Den ene sønnen min er lege og den andre advokat. Jeg husker nok ikke alle årstallene så godt. Men kom og besøk meg, da dukker nok flere minner frem,» sier Johan og avslutter samtalen med en joik. Trygve Ballari f Rustefielbma, Tana Trygve Ballari hadde jobbet på trygdekontoret i Tana siden 1957 og fant ut at han hadde lite kunnskaper om møtene med medmenneskene. I januar 1961 begynte han på sosionomlinja på Norges kommunal og sosialskole (NKSS) i Oslo og ble uteksaminert våren Etter utdannelsen sto 159

4 stillingen som sosialsjef ledig i hjemkommunen, men Trygve frasto å søke da han så det vanskelig å forholde seg objektivt og fordomsfri i forhold til innbyggerne i egen hjemkommune. Etter et år i Rikstrygdeverket i Oslo i 1963 for den nyutdannede sosionomen, går turen nordover til kysthospitalet i Tromsø. I 1965 kommer han tilbake til Finnmark og blir felles sosialsjef for Sørøysund og Kvalsund kommuner. Trygve forteller selv at det var i denne perioden at den samisketniske nysgjerrigheten virkelig våknet. «Biafrakrigen på midten av 60-tallet hadde medførte stans i tørrfiskeksporten som bl.a rammet bygda Kokelv i Kvalsund kommune. Befolkningen, som i hovedsak var samisk, levde i en slags symbiose med fiskekjøperen/kjøpmannen. Kjøpmannen sørget for varer til husholdet gjennom hele vinteren. Garantien var fisken de leverte til fiskekjøperen. Fiskekjøperen solgte fisken som var foredlet til tørrfisk og befolkningen ble ajour med kjøpmannen. Så var det hele i gang igjen. Krisen førte til at jeg satt sammen med politikere og utstedte matlapper. Matlappene ble satt inn i stedet for fisken. Faglig kunne jeg gjort mer i den situasjonen. En liten unnskyldning har jeg jo i at jeg også betjente en kommune til. I Kvalsund traff jeg også mennesker som i sine sfærer hadde magier og trolldom som en del av sin virkelighet, også det en reminisens fra forgangne tider.» Det analytiske kulturperspektivet måtte nok nedprioriteres for en opptatt praktiserende sosialarbeider. Men Trygve Ballari hadde dette med seg i bagasjen da han i 1968 flyttet til Alta for å bli sosialsjef. Her begynner et nærmerere samarbeide mellom Trygve, Anders Nordsletta i Karasjok og Regnor Solbakken i Tana. Sistnevnte med kontakter til Universitetsmiljøene i Tromsø og Oslo. Erfaringene som same og som samisk sosialarbeider tar han med seg til Vadsø i 1972 der han overtar sosialkonsulentstillingen etter Johan Gaski. Denne stillingen underlegges fylkesmannen i Finnmark. Under Vadsøperioden kom det samepolitiske sterkere frem, og Trygve var med på å etablere et lokallag av Norske Samers Riksforbund ( NSR). Trygve er opptatt av å få rekruttert samisktalende helse- og sosialarbeidere til førstelinjetjenesten, og i et foredrag (Ballari 1983) sammenligner han sosialsektoren og samesaken som begge sliter med legitimitet. Til begge områdene knyttes det myter og fordommer, og begge områdene har få politiske talspersoner. I 1983 vender Trygve nesen sørover for andre gang, til en stilling som sosialsjef, senere helse- og sosialsjef i Hedrum kommune. Ved kommunesammen slåinga 160

5 i 1988 blir han kommunaldirektør og senere fyller han opp den 40-årige sosionomkarrieren som rådgiver frem til Trygve går av med alderspensjon i I 35 av disse årene har utviklingen av det samiske sosiale arbeidet vært Trygve Ballaris reisefølge. Anders Hans Nordsletta, f Karasjok Anders ble uteksaminert som sosionom ved NKSS til jul I januar 1965 begynner han i stillingen som sosialsjef i hjemkommunen Karasjok. Ganske snart får han kallenavnet sosial-ánde fra folk som oppsøker sosialsjefen. Han oppfatter kallenavnet som en hedersbenevnelse, og navnet brukes den dag i dag. Anders var utdannet som slakter og jobbet ved slakteriet i Karasjok. Han kjørte også anleggsmaskiner før han begynte å jobbe på trygdekontoret. På denne tida giftet han seg og fikk to barn. Tanken om å sørge familien gav tanker om utdannelse og bedre lønn. Hans begynte dermed på en 2,5-årig pendlertilværelse mellom hybelen i Oslo og familiehjemmet i Karasjok. Han tror selv at grunnen til at han valgte sosionomutdannelse ligger i oppveksten. Hans far var en lokal hjelper som ikke kunne si nei til sine medmennesker. Sosial-Ánde kjenner seg igjen på samme måte et ønske om alltid å hjelpe andre. Anders arbeider som sosialsjef i Karasjok i 19 år og 9 måneder. Det at han er født der, kjenner forholdene og snakker samisk, oppfatter han som en ubetinget fordel. Han har ikke opplevd dette med inhabilitet som problematisk, men tror at han som Sosial-Ánde har blitt akseptert og godtatt i lokalsamfunnet. Lokalkunnskapen har medført at han har kunnet forholde seg til og arbeide med menneskene på en annen måte enn en utenifra. Disse erfaringene gir han nyttige analytiske begreper gjennom deltagelse på en toårig langsgående utdanning i transkulturell forståelse og behandling som BUP gjennomførte i I 1984 etableres Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Karasjok, og Anders er blant de første som ansettes i den nye organisasjonen som skal ha et særlig ansvar for å utvikle og betjene de samiske kommunene i Finnmark. BUP bruker mye tid og ressurser på å utvikle samiskrelatert behandlingskompetanse. Her får Anders også en spesialistutdannelse innenfor psykiatri. Sosial-Ánde minnes hvordan de på slutten av 60-tallet og hele 1970-tallet prøvde å ta opp dette med samiske språk og kultur i forhold til klientarbeidet. «Vi prøvde, men møtte liten forståelse. I ettertid ser jeg at kurset i transkulturell forståelse burde ha kommet 15 år tidligere.» 161

6 Synnøve Ballari Johansen f Rustefielbma, Tana Ut fra ønskene om å komme seg ut og «se verden» hadde Synnøve hadde flytta til Oslo. Hun jobbet i Oslo kommune og tok samtidig de nødvendige gymnasfagene for å påbegynne mulige studier. Hun søkte seg til kommunallinjen ved NKSS og ble innkalt til en samtale med daværende rektor Liv Kluge. Kluge anbefalte Synnøve heller å søke på sosiallinjen. Hun tok da sosionomstudiet i perioden , noe hun ikke har angret på. Etter endt utdannelse søkte hun seg tilbake til Finnmark til en jobb som sosialsjef i Berlevåg kommune. Faren var blitt alvorlig syk og familien ønsket at Synnøve var i nærheten. Men både klima- og kommunikasjonsmessig var det ikke alltid enkelt å reise fra Berlevåg til Tana. Også Synnøves samiske tilhørighet ble satt på prøver. Gjennom revyer, avisinnslag og i dagliglivet kom det ytringer om det samiske som Synnøve kjente seg støtt av og som tråkket på hennes samiske røtter. Berlevågperioden i tydeliggjorde nødvendigheten av å begynne å jobbe med slike spørsmål. Hun hadde truffet en friluftsinteressert mann som hadde vært i militærtjeneste i Kautokeino og som ønsket seg tilbake. I 1967 flytta de til Kautokeino, og i de ni årene de bodde der arbeidet Synnøve både på sosialkontoret og på PPD-kontoret. I 1977 flyttet familien til hennes hjemkommune og hun begynte å jobbe på den barnepsykiatriske institusjonen i Langnes, Tana. Hun tok i denne perioden sin kliniske utdannelse. Hun var sentral i arbeidet med å oppheve denne isolasjonistiske særomsorgen og bidro til å flytte institusjonen til Tana Bru som da var etablert som kommunesenter. Fra arbeidet hun i Tana kommune. Høsten 1996 begynte hun å jobbe i voksenpsykiatrien der hun jobbet frem til hun gikk av med alderspensjon i Selv om Synnøve var organisert gjennom Norsk Sosionomforbund på slutten av 1960 tallet og begynnelsen av 70-tallet, opplevde hun NOSO med liten forståelse for det samiske, ja endog av og til som en del av fornorskingen. Mange av de NOSO-organiserte sosialarbeiderne i Finnmark var sørfra. De samiske sosialarbeiderne var aldri formelt organisert, men bidro til å bringe inn samiskrelaterte problemstillinger også i NOSO. Synnøves erfaringer i det flerkulturelle området danner utgangspunktet for refleksjonene uttrykt i artikkelen; «. har alltid levd i fred og fordragelighet med hverandre ( Johansen 1998). 162

7 Tor Regnor Solbakk f Båteng, Tana Regnor Solbakk tar sin sosionomutdannelse i og blir først engasjert som sosialsekretær i daværende Polmak kommune og senere som sosialsjef i Regnor forteller at han arbeidet på trygdekontoret hjemme i Båteng i det som da var Polmak kommune. Ønske om mer kunnskap førte til en søknad til NKSS, og opptaksintervjuet med Bernt Lund var første skritt i sosionomutdannelsen. Regnor trekkes frem som den med kanskje den mest etnisitetsanalytiske iver og som den med kontaktene. Kanskje det skyldes at han utøver sosialt arbeid i «vuggens hjemland», at han er gift med sosionom Turid Uthaug som også er opptatt av samiske spørsmål, eller kanskje mer hans vilje til å påta seg lederoppgaver og forholde seg til den politisk virkelighet. I hvert fall skriver Einar og Sissel Gullichsen (1999): «Inspirert av stortingsvalget i 1953 ble det også gitt elevene mye informasjon om landets styre og stell, og det hele endte opp med at vi avholdt «hemmelige» og høytidelige valg blant elevene. Alle partiene var representert på valgmøter og det var stor spennning ved opptellingene. Jeg kan røpe at Arbeiderpartiet fikk nesten alle stemmene, og Tor Regnor Solbakk ble «statsminister» ved Sirma skole.» I deltar både Regnor og kona Turid som vitenskapelige assistenter for professor V Aubert ved Institutt for samfunnsforskning. Deres jobb er å bidra til kartlegging av sosiale forhold i indre Finnmark og vurdere tiltak, bla. boligaksjonen. Regnor ser i likhet med Steen ( 1961) faren for rotløshet i forbindelse med den raske omstillingen som særlig reindriftssamene gjennomgår. I 1974 blir Solbakk intervjuet i Sosionomen (Kalvemo 1974) om de sosiale problemene i samiske områder. Solbakk kritiserer boligaksjonen for å være en ensidig og utenfrastyrt satsing. Solbakk er redd for at den samiske befolkningen blir avhengig av noe de ikke helt vet hva er. Boligene bygges på anviste boligfelter, boligutgiftene stiger, du må skaffe deg andre inntektskilder og kanskje forandre levemåte. Solbakk etterlyser et utvidet fokus der samiske interesser er selv med på å drøfte samfunnsmessige spørsmål i et lengre perspektiv. I 1971 flytter Regnor Solbakk til Kautokeino og arbeider i dels for Institutt for samfunnsforskning og dels som sosionom ved sosialkontoret før han blir kommunens sosialsjef fram til Han forteller at det var arbeidet med å organisere og å bygge opp det samiske duoddjiarbeidet som 163

8 førte ham til Kautokeino. I perioden får Regnor også muligheter til mer utvidet samepolitisk engasjement gjennom vervet som leder i Norske Samers Riksforbund (NSR). Om ikke statsminister, så går Regnor gradene i Kommunal- og arbeidsdepartmentet, først som byråsjef i 1980 ved kontoret for samordning av samesaker og senere som underdirektør og avdelingsdirektør i samme departement. Her er han frem til 1994 da han igjen vender tilbake til Kautokeino, denne gang som helse- og sosialsjef. Denne stillingen hadde Regnor Solbakk frem til 2005 da han går over i pensjonistenes rekker. Noen refleksjoner For mer enn 50 år siden fikk vi den første samisktalende sosionom utdannet ved NKSS. Senere fulgte fire andre, samtlige fem med hjemmeadresse i Tanadalen. Hvis man skal lete etter samisk sosialt arbeids vugge, finner man den i Tanadalen med NKSS som fødestue og Liv Kluge som jordmor. Primærsosialiseringen skjer ved at disse etter endt utdannelse reiser tilbake til Finnmark og begynner å jobbe i nyopprettede stillinger rundt omkring i fylket jfr den nye sosialomsorgsloven i I sin praksis og i hverdagen utfordres disse pionerene i forhold til samisk språk og kultur, utfordringer som hverken utdannelsen eller sosialomsorgsloven har noen svar på. Og fra politisk og systemverdens hold møtes de med liten forståelse for disse begynnende refleksjonene om nødvendigheten av å knytte etnisitetsanlyse til det sosiale arbeidet. På 1970-tallet utvides antallet sosialarbeiderutdanningssteder, og i 1975 oppstartes en sosionomutdanning ved distriktshøgskolen i Bodø. Rekrutteringa av samiske og samisktalende sosialarbeiderstudenter øker betraktelig også takket være egne kvoterplasser innført 15 år senere enn medisinstudiet. Studiestedene presses etter hvert til å sette samiskrelaterte emner som tema i undervisningen oftest i form av en «samisk uke» gjerne planlagt og utført av de samiske studentene. Etter hvert institusjonaliseres også dette temaet mer, samtidig som kultur- og asymmetrianalyse får en velfortjent oppblomstring. 2 vekttall sosialantropologi blir etterhvert obligatorisk emne i rammeplanen. Det samiske får dermed en større mulighet for å bli tatt opp som tema også ved utdanningene utenom Nord-Norge. Både Alta og Harstad blir etter hvert også utdanningssteder for sosialarbeidere. 164

9 Samtidig med at de kommunale helse- og sosialtjenestene slås sammen i 1984, dannes Samiid Sosialbargiid Searvi (SSS). Sammen med Samisk lege forening og Samisk sykepleieforening avholder de første store samiske helse- og sosialkonferansen i Karasjok i 1986 ( Sami Medica nr ). Konferansen, sammen med opprettelsen av BUP, Karasjok i 1984 og det samiske spesialistlegesenteret i Karasjok, oppfattes av mange som å være grunnsteinene for den 400 sider stor utredningen om helse- og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge ( NOU 1995:6). Oppfølningen av dette grunndokumentet kan nok kritiseres for å ha vekt på helsedelen akkurat som diskusjonene i tilknytning til samekomiteens innstilling i I 1989 etableres Sametinget i Karasjok og Samisk høgskole i Kautokeino. Samme år vedtar både Norsk Sosionomforbund, Norsk Barnvernpedagogforbund og Norsk Vernepleierforbund sitt første samepolitiske program for ( Sosionomen 1990:7). Et enstemmig landsmøte sier at den samiske høgskolen i Kautokeino må tilføres ressurser for på sikt å utvikle en nordisk samisk sosialarbeiderutdanning (Henriksen 1990). Heller ikke denne utviklingen skjer uten kamp for det samiske sosiale arbeidet. Det minoritetsetniske fokuset er etter hvert blitt viktig, og krefter i NOSO mener at disse prosessene er to sider av samme sak som kan ivaretas av et felles minoritetsetnisk utvalg. Men det nedsettes to utvalg, og nytt samepolitisk program for vedtas for det nye FO (Sosionomen 1992:20). Punktet om egen samisk sosialarbeiderutdanning er blitt borte, i stedet snakkes det om.. «i samarbeid og i samråd med samiske institusjoner og organisasjoner.». Programmet har et internasjonalt perspektiv der man bl.a ønsker å arbeide for at flere land ratifiserer ILO-konvensjon 169. Sistnevnte ambisjon kan vel sies å være svært ambisiøs og i ettertid helt urealistisk. Norge fikk sin helse- og sosialplan for den samiske befolkningen selv om de sosialfaglige tiltakene i det vesentligste skjer som prosjekt tildelinger fra Sametinget. Grunnutdanningene er blitt mer multikulturelle i sitt innhold. Vi har fått flere videreutdanninger som fokuserer på kulturanalyse. Flere samiske sosialarbeidere tar hovedfag/master, og det er etter hvert kommet ut en del litteratur om samiske sosiale forhold. Men fremdeles i dag 50 år etter samekomiteens innstilling kan vi se at når vi snakker om samisk helse- og sosialpolitikk, er det helsedelen som er i fokus. Man har opprettet eget senter for samisk helseforskning og Samisk nasjonalt 165

10 kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS). I media (NRK, Sameradio ) står overlege Knut Johnsen frem og krever et eget samisk sykehus. Dette til tross for at faglig analysegruppe for samisk statistikk i siste rapport oppsummerer at det ikke er funnet markante forskjeller i helse mellom den samiske og den ikke-samiske del av befolkningen, slik det er rapportert for noen andre urfolksgrupper (Rapport 1/2009). Selvsagt snakker vi om forskjeller i symbolsk og kapitalmessig legitimitet mellom lege- og sosialarbeiderprofesjon, men jeg tror at det også handler om en annen dimensjon i utviklinga. De samiske helsearbeiderne har i større grad enn sosialarbeiderne hatt fokus på språket og pasientens rett til å få behandling på sitt eget språk. Underforstått i dette ligger en oppfatning om at det kulturelle følger språket. Begreper som morsmål og hjertespråk vekker større gjenklang og gir sannsynligvis større legitimitet i prioriteringsdiskurser. Kirka har jo lenge skjønt dette og krevd og fått gjennomslag for bla at ikke-samisktalende prester får studere samisk språk. Innenfor samisk sosialt arbeid synes man å ha vært mer opptatt av den adskillig mer diffuse kulturanalytiske dimensjonen. Kulturforståelse er et viktig begrep, men byr på store utfordringer når gode prosjektsøknader skal skrives. De samiske helsearbeiderne har nok også vært flinkere til å ta utgangspunkt i den samiske helse- og sosialplanen fra 1995, alliert seg med aktuelle institusjoner og satt ned utvalg med klar og konkret mandat for så å arbeide dette inn i aktuelle beslutningsorganer. Kritisk spissformulert kan man si at innen samisk sosialt arbeid har ildsjelene snakket om og planlagt tiltak, mens de samiske legene har sittet i utvalg med mål å etablere samiske institusjoner. Ildsjeler brennes som kjent raskt ut, og diffusheten i samisk sosialt arbeid synes ikke mindre enn i annet sosialt arbeid. Samisk høgskole utdanner samiske lærere, førskolelærere og journalister, men ingen sosialarbeidere. Det har heller ikke vært reist noe debatt om egen samisk sosialarbeiderutdanning. Sosialarbeiderutdanningene opplever sviktende studentrekruttering også når det gjelder samiske og samisktalende studenter. SSS kan sies å ligget i dvale i de senere år selv om man nå har under etablering et utvidet allsamisk velferdsnettverk ( I hvert fall har vi på samisk sosialarbeiderside ikke vært tilstrekkelig på hugget som premissleverandører ved to av de største «sosialarbeider» reformene, nemlig opprettelsen av BUF etat og NAV. Innenfor beg- 166

11 ge disse nyorganiseringene har man for så vidt tatt grunnlovsparagrafen om at nasjonalstaten Norge er tuftet på to folk, nordmenn og samer, på alvor. BUF region 5 er gitt et nasjonalt ansvar for å ivareta det samiske. Også innen NAV gis samisk språk høy prioritet og har etter en utredning om samisk språk i NAV (NAV ) opprettet en egen telefontjeneste for samisktalende brukere og har også egne samisktalende saksbehandlere ved kontorene i Kautokeino og Karasjok. Men ifølge en telefonsamtale med Magnhild Mathisen ved NAV Finnmark, sliter de med å finne nok kvalifisert personale for de øvrige områdene med samisk bosetting. Også NAV-utredningen har sterk fokus på språk, oversettelse og tolkning. Kulturforståelse, broker virksomhet og etnisk beredskap som sosialt arbeid tradisjonelt har vært opptatt av synes også her å være underkommunisert. Avslutningsvis kan man se litt fremover. Systemverdens forståelse for samesaken synes betraktelig økt siden de samiske sosionompionerene. Men det fremstår i dag et klart behov med en ekstra innsats for å øke rekrutteringa av samiske og samisktalende sosialarbeidere. Innenfor høgere utdanning øker fusjoneringstakten, og det går mot færre og større universiteter. Innenfor det samiske området synes følgende spådom mest sannsynlig. Samisk høgskole blir et urfolksuniversitet, men det tar tid å bygge opp bachelorutdanninger og på de første årene blir det ikke etablert egne samiske helse- og sosialutdanninger. Disse profesjonsstudiene vil bli tilbudt ved tre universitetsmiljøer Universitetet i Nord-Norge (Tromsø, Alta, Harstad) som dekker det nordsamiske området, Universitetet i Nordland (Bodø, Narvik, Nesna) som dekker det lulesamiske området samt Universitetet i Midt Norge som har et særskilt ansvar for det sørsamiske området. Som profesjonsfag med forholdsvis liten forskningsportefølje blir nok denne integreringen å by på ekstra utfordringer for sosialt arbeid som fag. Universitetenes tradisjonelle selvbestemmelse vil også utfordre rammeplanen som styringsredskap. Sett fra et samisk perspektiv synes det derfor nødvendig å sikre samiskrelaterte emner for alle profesjonsutdanninger uansett hvor du måtte ta din utdanning. I dag er antropologi et obligatorisk emne jfr rammeplanen, men dette gjør ikke samiskrelaterte emner obligatoriske. Gjennom kompetansereformen er samiske emner blitt obligatoriske i de nasjonale opplæringsplanene for videregående utdanning, noe som også bør sikres i høgere profesjonsutdanning. Profesjonsutdanning både på bachelor og masternivå vil nok ha en fort- 167

12 satt økende desentralisert og samlingsbasert form. Dette vil kunne føre til mer oppsplittede sosialfaglige miljøer som igjen skal slåss om de samme ressursene med tradisjonelt sterke helsefaglige miljøer. Skal samisk sosialt arbeid lykkes med å etablere seg som et fag, må FoU-arbeidet intensiveres. Det produseres noen masteroppgaver innen samisk sosialt arbeid, vi har et par doktorgradsavhandlinger innen temaet, men ennå ingen professor i samisk sosialt arbeid. Det etableres nå regionale forskningsfond og det arbeides med egne samiske forskningsprogrammer. Dette er viktigere såkorn arenaer for fagets utvikling og institusjonalisering enn det ildsjelpreget som Sametingets årlige prosjekttildelinger til helse og sosialfaglige formål har. Referanser Aubert, V (1969): Ein nasjonal eller sosial minoritet?. Art. i Homme, L R (red): Nordisk nykolonialisme. Samiske problem i dag. Oslo. Ballari, Trygve ( 1983): Sosiale tiltak i forbindelse med vedlikeholdelse av samisk lokalsamfunn, som for eksempel barns oppvekstvilkår, språkrøkt osv. Innlegg i Halonen, L og turi, E (red): De samiske kyst og fjordområder. Rapport fra seminar april 1982 i Lakselv, Diedut nr , Sami instituhtta. Fierbmi - samisk velferdsnettverk. (http://www.nordicwelfare.org/?id=94512) Fylkesmannen i Finnmark (1969): Innstilling vedr. sosial- og sysselsettingsproblemer i indre Finnmark. Gulliksen, Einar & Sissel (1999): Guhkin davvin dávggaid vuolde - Minner fra Sirma Hefte. Utdrag i Lund, Svein (red) (2003): Samisk skolehistorie 1-Sámi skuvlahistorjá 1. Samien skuvle-vaajese 1 Davvi Girji, Karasjok. Henriksen, Jan Erik (1990): En egen samisk sosialarbeiderutdanning? Art. i Sosionomen nr 9/

13 Innstilling (1959:36) fra komiteen til å utrede samespørsmål oppnevnt Johansen, Synnøve Ballari (1998). «..har alltid levd i fred og fordragelighet med hverandre.» problemer i kjølvannet av fornorskningen. Art. i Eidheim, H & Stordahl, V( red): Kulturmøte og terapi i Sápmi. Davvi Girji OS, Karasjok. Jonassen, Øyvind (1959): Sosiale og hygieniske forhold i flyttsamenes basisområde. Art. i Tidskrift for den norske legeforening 79(1959) :3 side Kalvemo, Johs ( 1974): Sosialt problem sett fra majoriteten, men etnisk problem sett fra samenes side. Sosionomen nr 19. NRK, Sameradio Intervju med overlege Knut Johnsen, Universitetssykehuset i Tromsø. NAV: Samisk språk i NAV. Rapport av 23. juni NOU 1985:14: Samisk kultur og utdanning. NOU 1995:6: Plan for helse og sosialtjenester til den samiske befolkningen i Norge. Raporta/Rapport 1/2009: Sámi logut muitalit 2/Samiske tall forteller 2.Kommentert samisk statistikk Sámi allaskuvla Norden. Sami Medica nr Sosionomen 1990: 7 Samepolitisk program Sosionomen 1992: 20 Samepolitisk program Steen, Adolf ( 1961) Alder og aldersproblemer hos samene. Art. i Norske gerontologiske skrifter nr 6, 1961 s

14 Stortingsmelding nr : Om kulturelle og økonomiske tiltak av særlig interesse for den samisktalende befolkning. With, Thor ( 1963): Frivillig sosial innsats blant samene. Samemisjonens tjeneste gjennom 75 år. Art. i Nesheim, A & Eidheim, H (red): Sameliv. Samisk Selskaps Årbok Universitetsforlaget. Zahl, Mari-Anne (2003); Røtter et tilbakeblikk på sosialt arbeid. Art i Zahl, M (red): Sosialt arbeid. Refleksjon og handling. Fagbokforlaget. 170

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark

Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Regionalisering av medisinstudiet til Finnmark Studentseminaret 13.11.2014 Marianne Vanem Prosjektkoordinator, UiT Fra 2009 desentralisert legeutdanning i Nordland to siste studieår Fra før: 12 5.-årsstudenter

Detaljer

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte

Kriminalomsorgsdirektoratet. Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte Kriminalomsorgsdirektoratet Kriminalomsorgens tiltaksplan for god og likeverdig straffegjennomføring for samiske innsatte og domfelte 1. Innledning Staten Norge er opprinnelig etablert på territoriet til

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Isak Saba senteret Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Deres ref. Saksbeh. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2010/717-1595/2011/ Dato 16.05.2011 Marianne Johnsen, tlf.: 1 av 9 Språksenter VEDTATT SPRÅKPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige

SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER

Detaljer

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon

Barnevernpedagogen. Barnevernpedagogen er utdannet til å forstå. utsatte barn, unge og deres familiers livssituasjon Engasjement Fellesorganisasjonen sine medlemmer jobber med mennesker i alle aldre og livssituasjoner. Målsettingen er et inkluderende samfunn hvor mennesker mestrer egne liv og får bistand og hjelp til

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Notáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning. Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.

Detaljer

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv

Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk helsevern (SANKS) PROTOKOLL FRA MØTE I FoU-STYRET I SANKS 3. mai 2011 kl. 08:30 15:30 SANKS, Lakselv Til stede: Tore Sørlie Svanhild Andersen Else Målfrid Boine

Detaljer

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik

HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik HELSE OG VELFERDSPOLITISK PROGRAM FOR NORSKE SAMERS RIKSFORBUND Vedtatt på NSRs 41. landsmøte 3. 5. september 2010 i Narvik Relevante dokumenter NSR: Valgprogram 2009 2013 Forslag til tiltredelseserklæring

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

finansieringsordninger som angår språkopplæring

finansieringsordninger som angår språkopplæring Tverrpolitisk enighet om samisk barnehagepolitikk Samisk språk er under press, og Sametingsrådets melding om ny samisk barnehagepolitikk fikk i vår enstemmig oppslutning i Sametinget. Meldingen er et uttrykk

Detaljer

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier

Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet. Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Sosialfaglig kompetanse og praksisnærhet Lars Inge Terum Senter for profesjonsstudier Disposisjon SPS har ansvar for to prosjekter: «Sosialfaglig kompetanse og forståelsesmåter» «Praksisnærhet og utdanningserfaringer»

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Tema: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven - roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om fosterhjem

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund

Prinsipprogram 2013 2017 for Norske Samers Riksforbund 1 3 4 5 6 7 8 9 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 1 3 4 5 6 7 8 9 30 31 3 33 34 35 36 Prinsipprogram 013 017 for Norske Samers Riksforbund Innhold NSRs grunnsyn Sametinget Samisk samarbeid Språk 3 Helse og

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut

[Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut [Johanne] [Aasen] Innstilt som medlem av [X] (ny) Alder: 56 år Bosted: 9007 Tromsø Stilling: Spesialfysioterapeut Tlf. privat: 90980117 Tlf. arbeid: 77626410 E-post: johanne.aasen@unn.no 1980 Fysioterapeututdanning,

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN

Fylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller

Detaljer

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet

Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien. Samspill og praksisnærhet i BSV-utdanningene. Historien Status ved inngangen til 1970-årene: Tre høyest ulike utdanninger Sosionomutdanningen Treårig, profesjonalisert, teoretisk fundament Postgymnasial, nærmest høyskoleutdanning

Detaljer

Om kompetanseutvikling i barnevernet

Om kompetanseutvikling i barnevernet Om kompetanseutvikling i barnevernet FO landsstyre vedtok 11. juni 2009 følgende om NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet Befringutvalget overleverte NOU 2009:8 Kompetanseutvikling i barnevernet

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner.

AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. AUIAK = Aktive ungdomsråd i alle kommuner. - Målet med prosjektet aktive ungdomsråd i alle kommuner, er at alle kommuner i Finnmark skal ha aktive ungdomsråd. Ungdom, som er morgendagens beslutningstakere,

Detaljer

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging

Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Aktiv omsorg knyttet opp mot frivillighetsarbeid og nettverksbygging Dagens tekst Hva er aktiv omsorg Aktiv omsorg og frivillighet - nettverk Opplæringsprogram i aktiv omsorg Hva er aktiv omsorg? Hvordan

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Medievaner og holdninger Undersøkelse blant medlemmer i Den norske legeforening 9. februar 6. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark

Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Utdanningspolitiske utfordringer i Finnmark Av fylkesråd Knut Mortensen 22.02.2010 1 Hva skal jeg si Høyere utdanning en kritisk faktor i Finnmark? Utdanningsnivå i Finnmark Utdanningsinstitusjoner i Finnmark

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00

Porsanger kommune. Kommunestyret. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Kommunestyret Utvalg: Møtested: Epostmøte, Rådhuset i Porsanger Dato: 25.10.2013 Tid: 12:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller per

Detaljer

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator

Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Anonymisert versjon - sak om diskriminering ved tilsetting som sosialkurator Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 3. juli 2007, samt etterfølgende korrespondanse i saken. A

Detaljer

Tale Samefolkets dag Árran 2009

Tale Samefolkets dag Árran 2009 Tale Samefolkets dag Árran 2009 Buoris, bouris! Kjære godtfolk, til lykke med dagen. Tusen hjertelig takk for invitasjonen til å få delta her for å feire Samefolkets dag sammen med dere. At jeg som Fylkesmann

Detaljer

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010

Motivasjon for læring på arbeidsplassen. Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Motivasjon for læring på arbeidsplassen Randi Storli, Vox København, 4.juni, 2010 Deltakermønster Lite endring i deltakermønsteret, tross store satsinger Uformell læring gjennom det daglige arbeidet er

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Hjelpetjenesten 1av 1 Delrapport: Gjennomgang av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) 1. Vi er glad for at man i psykiatritilbudet til barn og unge vil øke andelen fagfolk med psykologisk- og psykiatrisk kompetanse

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser: Nydalen DPS Psykosepoliklinikken TIPS teamet Grete Larsen Overlege og enhetsleder TIPS teamet Alle førstegangspsykoser: Eldre Rusutløste? Andre Hvordan ser det ut hos oss? I overkant av 100 har vært innom

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015

Samisk språkplan. for Nesseby kommune 2011-2015 1 Samisk språkplan for Nesseby kommune 2 Innledning Samisk språkplan er først og fremst ment som et styringsverktøy for Nesseby kommune. Målet med planen er å styrke samisk språkutvikling, for blant annet

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no

Kulturminister Anniken Huitfeldt Akersgata 59 8030 Dep 0030 OSLO e-mail: anniken.huitfeldt@kud.dep.no Iinná ja biras sámiid searvi / Hinnøy og omegn sameforening v/ann-mari Thomassen Rensa 9445 Duviika/Tovik Mobilnr: 90057123 e-mail: amthomassen@gmail.com 8.august 2011 Kulturminister Anniken Huitfeldt

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Medievaner og holdninger blant sykepleiere

Medievaner og holdninger blant sykepleiere Medievaner og holdninger blant syke Undersøkelse blant medlemmer i Norsk Sykepleierforbund 9. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610

Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk (RESAG/RESAK) tlf: +4746615610 Regionála Sámi Gelboguovddáš/ Regionalt Samisk Kompetansesenter (RESAG/RESAK) karasjok.familievern@bufetat.no tlf: +4746615610 Familievernkontor og FoU-avdeling Enhet E h t i Bufetat t region nord som

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.05.2009 Ref. nr.: 09/4452 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 28/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte 14.

Detaljer

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ

Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Sápmi Samisk bosetning fra Engerdal i sørvest til Kola i nordøst Presentasjon J Kl Kalstad, SÁ Bosetning og kultur -sørsamer -lulesamer -nordsamer -østsamer Sørsamene fra Saltfjellet i nord til Femunden

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Etnisk og demokratisk Likeverd

Etnisk og demokratisk Likeverd Til Næringskomiteen Alta, 12. april 2012 Innspill vedrørende Fiskeri- og Kystdepartementets Prop. 70 L (2011 2012)om endringer i deltakerloven, havressurslova og finnmarksloven Dersom visse deler av forslagene

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Mob.: 97 54 40 06. Diakonhjemmet høgskole Rogaland. HiSør-Trøndelag Mob.: 93 44 87 81. Mob.: 91 58 20 59. Mob.: 93 41 28 26. Mob.

Mob.: 97 54 40 06. Diakonhjemmet høgskole Rogaland. HiSør-Trøndelag Mob.: 93 44 87 81. Mob.: 91 58 20 59. Mob.: 93 41 28 26. Mob. PROTOKOLL FO-STUDENTENES AU-MØTE 24.-26. FEBRUAR 2012 MØTERAMME Fredag 24. februar kl 17.00 - søndag 26. februar kl. 14.00 i FOs lokaler i Mariboesgate 13 i Oslo. Hotell er bestilt på Thon Hotel Terminus.

Detaljer

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet.

Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden? En liten undersøkelse av definisjonen på det sjøsamiske bosetningsområdet. Av Camilla Brattland, stipendiat ved SESAM. Teksten er en omarbeidet versjon av et fremlegg på samisk miniforskningsmaraton ved Universitetet i Tromsø, 5. februar 2009. Bor det sjøsamer i Trondheimsfjorden?

Detaljer

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

VEST-FINNMARK REGIONRÅD

VEST-FINNMARK REGIONRÅD PROTOKOLL FRA MØTE VEST-FINNMARK REGIONRÅD Havøysund, 16. og 17. april 2013 1 / Havøysund Hotell & Rorbuer Møtet fant sted på Havøysund Hotell & Rorbuer Til stedet: Fra Vest-Finnmark regionråd: ordfører

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa-

MØTEREFERAT. Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Leena Niiranen (Leena.Niranen@hifm.no ) Kaisa Rautio Helander (Kaisa- MØTEREFERAT Møte: Nasjonalt fagråd for samisk og finsk Møtedato: Fredag 23. mai 2008 Til stede: Harald Gaski (møteleder) (harald.gaski@hum.uit.no ) Marjatta Norman (leder) (marjatta.norman@hum.uit.no )

Detaljer

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp 2006 Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker PasOpp BUP September/2006 Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan foresatte opplever

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

ÅRSMELDING 2007. Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 Sak 3.3 SOL årsmelding

ÅRSMELDING 2007. Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 Sak 3.3 SOL årsmelding ÅRSMELDING 2007 Saksframlegg til landsmøtet i Norske Samers Riksforbund 2008 I Organisasjon 1 SAMISK STUDIEUTVALG - SOL Samisk Studieutvalg - SOL er av Stortinget godkjent studieorganisasjon med berettiget

Detaljer

~~~a~!re~~ Møteinnkalling

~~~a~!re~~ Møteinnkalling Møteinnkalling Utvalg: Kåfjord Samepolitisk utvalg Møtested: Saken blir behandlet pr. e-post Dato: 19.09.2013 Tidspunkt: Innen torsdag kl. 15:00. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 77 71 90 00.

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Rådmannen Sametinget, Miljø- og kulturvernavdelingen Avjovargeaidnu 50 9730 KARASJOK Att. Somby, Katri Mearrádus dieđihuvvo/melding om vedtak Du čujuhus/deres ref: Min

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Sykehjemspresttjenesten i Oslo

Sykehjemspresttjenesten i Oslo Sykehjemspresttjenesten i Oslo I forbindelse med behandlingen av Oslo kommunes budsjett for 2016, ble det vedtatt at sykehjemspresttjenesten skulle evalueres. Sykehjemsetaten har foretatt en egen vurdering

Detaljer

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda

Donald bruker jula på å hamle opp med gruveaksjonistene på Finnmarksvidda NRK Nordnytt LENKEGJENG: Årets julehefte er satt til Finnmark, og er spekket med dagsaktuelle problemstillinger og referanser. Handlinger spinner mye rundt reindrift og gruvedrift. Foto: Disney Donald

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Skikkethet vs egnethet

Skikkethet vs egnethet Skikkethet vs egnethet Er det en rett å bli helsepersonell dilemma i utdanningsprosessen Hva er skikkethet og hva er egnethet? I Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, FOR-2006-06-30 defineres

Detaljer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer

KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer KR 16/03 Kvalifikasjonskrav for kantorer Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

kompetanseoversikt Kirsten Stien Karin Hansen Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge

kompetanseoversikt Kirsten Stien Karin Hansen Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge kompetanseoversikt 2001 Kirsten Stien Karin Hansen Barnevernets utviklingssenter i Nord-Norge Forord Kompetanseoversikten er utarbeidet på oppdrag og med midler fra Barne- og familiedepartementet. Barnevernets

Detaljer

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18

Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Preken på 3. søndag i åpenbaringstiden: Joh 1,15-18 Moses gjette småfeet til svigerfaren Jetro. En gang han drev feet over til den andre siden av ørkenen, kom han til Guds fjell. Da viste Herrens engel

Detaljer

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011

Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 Hvordan blir sykepleiens framtid? Klinisk Sygepleje Konferanse 2011 København 18. mars Herdis Alvsvåg Haraldsplass diakonale høgskole, Bergen 1 Litt historie 1981: Har sykepleien en framtid? Oslo: Universitetsforlaget

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer