Attraktivitetsbarometeret Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitetsbarometeret 2008. Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft"

Transkript

1 Attraktivitetsbarometeret 2008 Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft

2 Hvor i Norge er det best å bo? Folket bestemmer! Det finnes mange undersøkelser og rapporter som forteller oss hvilke regioner og kommuner det teoretisk sett er best å bo i. Attraktivtetsbarometeret gir deg svaret på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo. Undersøkelsen baserer seg på netto flytting til/ fra regioner og kommuner, og viser dermed det faktiske resultatet av at folk «stemmer med bena» og flytter dit de mener det er best å bo. Undersøkelsen gir dessuten noen statistiske forklaringer på hva det er som tiltrekker folk, det vi definerer som attraktivtivitet. Arbeidsplasser viktig men lav ledighet gjør andre faktorer viktigere Tradisjonelt har det vært fokusert på det å skape arbeidsplasser som viktigste faktor for å forklare og stanse eller stimulere flyttestrømmer mellom regioner i Norge. Men de siste par årene har vi sett en ny situasjon: arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå, både næringsliv og offentlig sektor skriker etter arbeidskraft. Mange regioner opplever nå at kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. Attraktive arbeidsplasser er fortsatt en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter eller blir boende. Men mens vi før så på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn, er vi nå i ferd med å se at det hele snus rundt. Det er flinke folk som er den begrensede ressursen, og de kan velge og vrake i jobber. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. På oppdrag fra NHO har Knut Vareide ved Telemarksforskning-Bø testet en rekke faktorer statistisk for å finne ut hva som best kan forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg flere folk, og andre ikke. Det er lagt vekt på å finne faktorene med høyest forklaringskraft. Dette er faktorer som er relevante for politikere og myndigheter. Paradoksalt nok er det altså fortsatt arbeidsplasser vi finner som svar, selv når vi ser etter andre faktorer enn arbeidsplasser lokalt. Årsaken er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Dette understøtter imidlertid budskapet om at det å skape arbeidsplasser lokalt ikke lenger er nok for å tiltrekke folk. Faktisk kan et av de mest effektive tiltakene være å legge bedre til rette for pendling ut av regionen. Vi ser dessuten at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. En stor snøball som ruller gir stort vekstmomentum. Et viktig funn i årets undersøkelse er at sentraliseringen øker på i gode tider. De siste årene har stadig flere flyttet til de store byene. Unge voksne leder an. Dette henger blant annet sammen med en interessant indikator som gir betydelig forklaringskraft i denne studien, vi kan kalle den «caffélatte-faktoren». Urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere. Vi har her sett på kafé-tettheten i de 83 regionene og funnet en klar sammenheng med regionenes attraktivitet. Kanskje ingen sensasjon, men det gir et signal til politikerne om at regionale sentra med en hvis størrelse må til! Øvre Romerike er vinner-regionen i år som i fjor. Her har man gjort svært mye riktig som, sammen med hovedflyplass og Oslo-pendling, gir rekordeffekt. På kommunenivå går Rennesøy i Rogaland av med seieren. Også her har nærhet til et stort arbeidsmarked (Stavanger) samt lokal skaperkraft og initiativ vært viktig. Rangeringslisten med de 83 regionene finner du bakerst i denne publikasjonen, kommunerangeringen finner du på God lesing! Funnene i denne undersøkelsen kan oppsummeres veldig kort: Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Petter Haas Brubakk, direktør Næringspolitikk Næringslivets Hovedorganisasjon 26. august 2008 Når vi deler landet inn i 83 «næringsregioner» basert på etablerte samarbeid mellom kommuner (regionråd, næringsselskap osv.), finner vi at de regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, oftest ut over regionens egne grenser.

3 2/3 Innhold Forord fra NHO 2 Innledning 4 Attraktivitet 4 Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret for kommuner 7 Arbeidsplassene 8 Attraktivitet for unge voksne og barnefamilier 9 Attraktivitet unge voksne 10 Attraktivitet for unge voksne i kommuner 12 Attraktivitet barnefamilier 13 Attraktivitet for barnefamilier i kommuner 15 Hva forklarer attraktivitet? 16 Arbeidsplassene, pendlingsmuligheter og vekst hos naboregioner 17 Boligbygging og boligpriser 17 Befolkningsstørrelse 17 Kafétetthet 18 Universitet og høgskoler 18 Innvandring og innvandrere 18 Gjennomsnittsinntekt 19 Kommuneøkonomi og kommunal service 19 Landsdeler 19 Regionrangering 20

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Rapporten gir en konsentrert oppsummering av forskningsresultater på stedlig attraktivitet som er gjennomført ved Telemarksforsking-Bø. Denne forskningen er finansiert av Forskningsrådets program VRI. Attraktivitet er i denne sammenhengen definert som et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i områdets arbeidsmarked. Regioninndelingen som er brukt er basert på politiske regioner, det vil si kommuner som har inngått samarbeid i form av interkommunale næringsselskap, regionråd eller liknende. Det er identifisert 83 slike regioner i landet. Den samme regioninndelingen blir brukt i Nærings-NM. Nesten alt datamateriale som er brukt i analysene er fra Statistisk sentralbyrå, unntatt data over boligpriser, der data er hentet fra Eiendomsregisteret. Dette er andre år attraktivitetsbarometeret er utarbeidet for regioner. I forhold til fjorårets rapport, måler denne rapporten også attraktivitet i kommunene, og ser dessuten på attraktivitet for unge voksne og barnefamilier. Attraktivitet Attraktivitetsbarometeret ble introdusert i 2007 og første gang presentert på Småtinget i august samme år. Attraktivitetsbegrepet har blitt aktualisert de siste årene av flere grunner. Én grunn er at både bedrifter og det offentlige har økende problemer med å skaffe arbeidskraft. Dette skjer selv om arbeidsinnvandringen fra nye EU-land når stadig nye rekorder. Arbeidsledigheten er på et svært lavt nivå, og aldri før har så stor andel av befolkningen vært i arbeid. De fleste regionene har dermed mange ledige stillinger. Dette gjør at folk har stor valgfrihet til å flytte til de regionene de finner attraktive. Dermed vil de mest attraktive regionene vinne innbyggere, mens lite attraktive regioner vil tape i konkurransen om innbyggerne selv om arbeidstilbudet er godt. Arbeidstakerne blir også mer mobile. Stadig flere krysser kommunegrenser på vei til arbeid. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting blir svakere. Vekst i arbeidsplasser er ikke lenger en garanti for vekst i bosetting. Derimot vil attraktive steder kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder. Regionale utviklingsstrategier må derfor i dag forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til tradisjonell næringsutvikling. Da er det viktig at en har reell kunnskap om hva som faktisk virker attraktivt for innbyggerne. I denne rapporten skal vi identifisere de mest attraktive regionene og kommunene, og undersøke hva som kjennetegner attraktive regioner og kommuner. En lokalpolitikk som bedrer regioners og kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en av de viktigste utfordringene for mange bedrifter, og det er derfor viktig at stedet er attraktivt for potensielle arbeidstakere.

5 4/5 Attraktivitets barometeret Øvre Romerike Attraktivitetsbarometeret måler hvor attraktive regioner er som bosted. Netto flytting mellom regionene danner utgangspunktet for målingen. Her skiller vi mellom flytting som skyldes arbeids markedet og flytting som skyldes andre årsaker. Figur 2 viser hvordan sammenhengen mellom netto innenlands flytting og arbeidsplassveksten er for regionene i perioden Attraktivitetsbarometeret måler hvor stor avstand det er mellom den faktiske nettoflyttingen og den forventede nettoflyttingen basert på veksten i arbeidsplasser i regionen. Øvre Romerike har vært den mest attraktive regionen i Norge de siste årene, og også i den siste perioden fra På de neste plassene følger Glåmdal, Ringerike/Hole og Nedre Romerike. Dette er regioner som har fått økt attraktivitet de siste årene. Av de ti mest attraktive regionene er ni på Østlandet. Av de ti minst attraktive regionene er seks fra Nord-Norge, mens tre er fra Vestlandet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Ytre Helgeland Nedre Romerike Midt-Finnmark Søre Sunnmøre y = 0,3211x - 1,0784 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Figur 2: Sammenhengen mellom netto innenlands flytting i prosent av befolkningen i perioden , og prosentvis vekst i arbeidsplasser i samme periode (avstand til median). 1 1 Øvre Romerike 4, Sunnfjord -1, Glåmdal 2, Hallingdal -2, Ringerike/Hole 2, HALD -2, Nedre Romerike Drammensregionen 2,6 2, Ofoten Øst- Finnmark -2,2-2,3 6 7 Indre Østfold 2, Indre Troms -2,4 7 4 Halden og Aremark 2, HAFS -2, Hamar-regionen 1, Ytre Helgeland -2, Oppdalregionen 1, Midt- Finnmark -3, Nedre Glomma 1, Søre Sunnmøre -3, Figur 1: De ti mest attraktive regionene. Faktisk netto innenlands flytting fratrukket forventet netto innenlands flytting basert på arbeidsplassveksten, i perioden , prosent. Tallene til venstre viser først rangeringer for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden ,0-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 Figur 3: De ti minst attraktive regionene. Faktisk netto innenlands flytting fratrukket forventet netto innenlands flytting basert på arbeidsplassveksten, i perioden , prosent. Tallene til venstre viser først rangeringer for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

6 Figur 4: Attraktivitetsbarometeret for årene , alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv. Mønstrene i regionenes attraktivitet har vært forholdsvis stabile de siste årene. I alle de siste årene har regionene på Østlandet hatt høy attraktivitet i forhold til resten av landet. I år med nedgang i sysselsettingen, har riktignok sentraliseringen vært svakere. I den siste perioden, fra 2005 til 2007, har sysselsettingsveksten vært historisk sterk over hele landet. I slike perioder er sentraliseringen sterkere, kanskje fordi mange lett kan realisere sine flytteplaner når det er enkelt å få arbeid på de fleste steder. I nord er det Salten med Bodø og Tromsøregionen som har vært mest attraktive regioner. Dette er regionene med de to største byene i Nord- Norge. Kjennetegnet for alle attraktive regioner er dermed nærhet til en større by. De store byene er kraftige dynamoer i utviklingen. De trekker til seg svært mange unge voksne fra hele landet, og sender ut mange barnefamilier til naboregioner, som vi skal se senere i rapporten. Foruten det sentrale Østlandet, er regionene rundt Bergen og Trondheim også attraktive i hele perioden.

7 6/7 Attraktivitetsbarometeret for kommuner Vi kan måle attraktiviteten i kommunene på samme måte som for regioner. Rennesøy kommune i Rogaland er den mest attraktive kommunen i den siste perioden Tidligere har Ullensaker vært mest attraktiv i en lang årrekke. Både Rennesøy og Ullensaker har vært gjenstand for store investeringer i infrastruktur. Rennesøy fikk tunnelforbindelse med fastlandet på 90-tallet, mens Ullensaker ble vert for den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Begge kommunene har også nærhet til hver sin storby. Akershus har syv kommuner med på listen over de 20 mest attraktive kommunene i landet. Rogaland har fire kommuner med. Østfold og Hordaland har tre kommuner hver med på listen. Kommuner som har svært høy attraktivitet i forhold til forrige periode, er Bokn og Kvitsøy i Rogaland, samt Våler og Skiptvet i Østfold. Bokn og Kvitsøy er begge kommuner med under 1000 innbyggere. I slike kommuner vil små endringer i flyttestrømmene kunne gi ganske store utslag på attraktivitetsbarometeret. Alle fylker er representert med kommuner i kategorien «mest attraktiv», som er de 20 prosent mest attraktive kommunene. Mens alle regioner som var i kategorien mest attraktiv var lokalisert nært større byer, er variasjonen mellom kommunene mye større. Av de tre største byene har Oslo (117) og Bergen (186) hatt en synkende tendens de siste årene, mens Trondheim (54) er på vei opp. Stavanger har rast ned fra plass nummer 36 i 2004, til nummer 341 siste periode. Nedgangen i attraktiviteten til Oslo, Bergen og Stavanger henger antakelig sammen med manglende boligbygging og sterk prisøkning på boliger i disse tre kommunene. Vi ser at mange av nabokommunene til disse tre storbyene har fått økt attraktivitet i samme periode. Nabokommuner til disse byene «låner» dermed attraktivitet fra storbyene, og overtar en del av innflyttere som ellers ville bosatt seg i disse byene Rennesøy Sørum Bokn Ullensaker Eidsvoll Sør-Odal Hole Skedsmo Kvitsøy Aurskog Høland Hvaler Våler Klepp Frogn Askøy Gjerdrum Øygarden Skiptvet Skodje Sund 7,9 7,1 6,5 6,3 5,7 5,6 5,3 5,0 5,0 5,0 4,7 4,5 4,5 4,5 4,5 4,3 4,0 3,9 3,8 10, Figur 5: De 20 mest attraktive kommunene i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 6: Attraktivitetsbarometeret for kommuner for perioden

8 Arbeidsplassene Veksten i antall arbeidsplasser følger helt andre mønstre enn flyttestrømmen. Høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser finner vi i Øygarden og Sotra, Stavangerregionen og Søre Sunnmøre. Syv av de ti regionene med høyest vekst i antall arbeidsplasser ligger på Vestlandet, mens ingen ligger på Østlandet. Høy attraktivitet vil kunne føre til arbeidsplassvekst, gjennom at den voksende befolkningen skaper større etterspørsel. I tider som nå, der mange bedrifter opplever mangel på arbeidskraft, vil også attraktive regioner oppnå høyere arbeidsplassvekst fordi ledige stillinger i større grad blir besatt, mens ledige arbeidsplasser i lite attraktive regioner oftere forblir ledige. Mange typiske distriktsregioner har sterk vekst i antall arbeidsplasser. En stor andel av disse har likevel stor utflytting. Samtidig ser vi at mange regioner på Østlandet har en svak utvikling i antall arbeidsplasser, men de er likevel vinnere når det gjelder flyttebalansen. Dette illustrerer at stedlig attraktivitet er vel så viktig som arbeidsplasser. Figur 8: Variasjoner i arbeidsplassveksten i regionene i perioden Øygarden og Sotra 19,2 Sør-Troms 2,3 Stavangerregionen 16,7 Hardanger 2,2 Søre Sunnmøre 14,2 Nordfjord 2,2 Bjørnefjorden 14,0 Glåmdal 1,9 Stjørdalsregionen 13,0 Osterfjorden 1,4 Sørlandet 12,9 Midt-Troms 1,3 Nordhordland 12,4 Voss 1,2 Bergen og Askøy 11,7 Indre Namdal 0,9 Haugalandet 11,1 Ytre Helgeland 0,7 Hitra/Frøya 11,1 Sogn 0, ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 7: Regioner med høyest vekst i arbeidsplasser i perioden Vekst i prosent. Figur 9: Regioner med lavest vekst i arbeidsplasser i perioden Vekst i prosent.

9 8/9 Attraktivitet for unge voksne og barnefamilier Flytting er i stor grad koblet til livsfaser. Mange unge flytter etter endt videregående skole. Vi ser derfor en høy mobilitet hos de unge voksne. Neste viktige fase er ved familieetablering. Mange skifter bosted når familien etableres. Dette kan vi se ved at mange barn skifter bosted før fylte 7 år. Flyttesannsynligheten er særlig stor for barn under to år. Vi kan se hvor store andeler av befolkningen som flytter i figur 10. Høyest flyttetilbøyelighet finner vi i aldersgruppen år, mens gruppen samt 0-4 år har nest høyest flyttetilbøyelighet. I de sistnevnte gruppene finner vi mange barnefamilier. Etter fylte 40 år er flyttetilbøyeligheten lav. Ulike steder har varierende attraktivitet for disse to gruppene. Forskjellen kan illustreres tydelig ved å se på nettoflyttingen i de største byene for de ulike alderstrinnene, som vist i figur 11. De største byene har en sterk tiltrekningskraft for unge voksne mellom 18 og 28 år. De store byene trekker til seg så mange i denne aldersgruppen, at det store flertallet av andre kommuner og regioner har netto utflytting i denne aldersgruppen. Samtidig eksporterer de store byene barnefamilier. Vi ser at det er netto utflytting av personer mellom 30 og 40, samt barn fra de store byene. Dette mønsteret er sterkest i Oslo, og minst framtredende i Stavanger. Vi vil derfor studere attraktiviteten for to ulike grupper: De unge voksne, mellom 18 og 28 år, og barnefamiliene. Vi har sett at de store byene har stor tiltrekningskraft for unge voksne, mens barnefamilier flytter ut i stor skala. Dermed er det klart at disse to gruppene har forskjellige preferanser for bosted. Det vil dermed være ulike ting som virker attraktivt for de unge voksne og barnefamiliene Andel som flyttet Nettoflytting i prosent av bosatte Oslo Stavanger Bergen Trondheim Alder Alderstrinn Figur 10: Andel av befolkningen innenfor hvert alderstrinn som flyttet til en annen kommune i Figur 11: Nettoflytting i ulike alderstrinn i prosent av folketallet.

10 Attraktivitet unge voksne For å måle attraktivitet for unge voksne tar vi utgangspunkt i nettoflytting for personer i aldersgruppen år. Også de unge voksnes flytting påvirkes av arbeidsplassutviklingen, som man kan se av figur 13. Vekst i arbeidsplasser forklarer 25 prosent av variasjonen i nettoflyttingen mellom regionene i denne aldersgruppen. Fire regioner skiller seg klart ut gjennom å ha høyere innflytting av unge voksne. Det er Oslo, Trondheimsregionen, Tromsøregionen og Bergen og Askøy. Hadde vi sett bort fra disse regionene, ville arbeidsplassveksten forklart 32 prosent av flyttemønsteret. Det er bare syv av de 83 regionene som har netto innflytting i denne aldersgruppen. Foruten de nevnte byene, har også Stavangerregionen, Øvre Romerike og Nedre Romerike netto innflytting av unge voksne. Regioner med stor utflytting av unge voksne er ofte typiske distriktsregioner, hvor det kanskje er lite tilbud til denne gruppen. Regionene Ytre Helgeland, Søre Sunnmøre og HAFS er regionene med størst utflytting av unge voksne. En annen type regioner med stor utflytting av unge voksne, er regioner som Akershus Vest, Øygarden og Sotra og Ryfylke. Disse ligger tett opp til storbyer, og terskelen for å flytte dit er dermed lavere. Nettoflytting i alderen 18-28, % Tromsøreg Figur 13: Sammenhengen mellom nettoflytting for unge voksne, år, og vekst i arbeidsplasser i perioden Oslo Trondheimsreg Bergen Stavangerreg y = 1,0971x - 9,3202 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser, %, Oslo 33, Ryfylke -6,4 2 3 Trondheimsregionen 20, HALD -7,1 3 4 Tromsøregionen 18, Fosen -8,8 4 2 Bergen og Askøy 15, Vestmar -8,9 5 6 Øvre Romerike 7, Akershus Vest -9, Ringerike/Hole 6, Øygarden og Sotra -9, Midt-Troms 6, Hitra/Frøya -10, Drammensregionen 6, HAFS -11, Vest-Finnmark 5, Søre Sunnmøre -12, Sør Østerdal 5, Ytre Helgeland -13, Figur 12: De ti mest attraktive regionene for unge voksne. Faktisk innflytting av unge voksne fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 14: De ti minst attraktive regionene for unge voksne Faktisk innflytting av unge voksne fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

11 10/11 Figur 15: Attraktivitetsbarometeret for unge voksne for årene , alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv. Regioner med stabil høy tiltrekningskraft for de unge voksne er storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Foruten disse storbyregionene er det kun Øvre og Nedre Romerike som har netto innflytting av unge voksne. Stavangerregionen har langt mindre innflytting av unge voksne enn Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samtidig er veksten i antall arbeidsplasser langt sterkere i Stavangerregionen enn de andre storbyregionene. Dermed kommer ikke Stavangerregionen med blant de mest attraktive regionene for unge voksne, men er i gruppen nest mest attraktiv i Det kan også se ut til at Østlandet blir gradvis mer populært for unge voksne, spesielt regionene nord for Oslo. Unntakene på det sentrale Østlandet er Akershus Vest og Follo, som er blant de minst attraktive for unge voksne. Disse regionene ligger tett opp til Oslo, samtidig som boligprisene er nesten på samme nivå som Oslo. Dermed blir kanskje terskelen for å flytte til Oslo lav, samtidig som innflytting av unge voksne blir begrenset av de høye boligprisene. Regioner nord på Østlandet, som Hamarregionen, Lillehammerregionen og Sør Østerdal, har i 2007 kommet med blant de aller mest attraktive for unge voksne. Det er forholdsvis langt å pendle til Oslo fra disse regionene, og pendlingen til Oslo har ikke økt vesentlig i de siste årene. Den relativt høye og økende attraktiviteten i disse regionene er dermed vanskelig å forklare. Utenom disse regionene viser Ålesund storbytakter, gjennom å være blant de mest attraktive regionene for unge voksne. Ålesund er senteret for nordvestlandet, og genererer vekst i nabokommuner. Vi så tidligere at Skodje var nummer 19 på attraktivitetsbarometeret for kommunene. Nedre Glomma (eller Fredrikstadregionen) er også en region som alltid har vært med blant de mest attraktive regionene for unge voksne. Sørlandet (eller Krisiansandregionen) var blant de mest attraktive regionene for unge voksne tidligere, men har ikke vist samme attraktivitet de siste årene. Grenland (med Skien og Porsgrunn) har nesten den samme utviklingen som Sørlandet. Trenden med at unge voksne flytter til de største byene har blitt forsterket de siste årene. Det er de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim, samt Tromsø, som nærmest «støvsuger» landet for unge voksne. Byer som Skien, Porsgrunn og Kristiansand med flere, som tidligere hadde bedre balanse i flyttestrømmene til unge voksne, mister nå flere til Oslo og de andre storbyene. Mange regioner i Nord-Norge er også forbausende attraktive for unge voksne. Ingen av regionene i Nord-Norge har netto innflytting av unge voksne, den høye attraktiviteten kommer av at regionene i nord har forholdsvis begrenset utflytting av unge voksne. I kartet for året 2006 var faktisk alle regionene i Finnmark og Nord-Troms enten i gruppen mest attraktiv, eller nest mest attraktiv.

12 Attraktivitet for unge voksne i kommuner De mest attraktive kommunene for unge voksne er helt klart Oslo og Trondheim. Disse to kommunene ligger et hestehode foran nummer tre og fire, som er Tromsø og Bergen. De neste kommunene er Drammen og Skedsmo, og etter disse er det små forskjeller. Stavanger er så vidt ute av listen på plass nummer 11. Det synes klart at de unge voksne blir trukket til de mest folkerike kommunene. Seks av de ti mest attraktive kommunene for unge voksne har universitet eller høgskole. Høgskolekommuner som Bø i Telemark, Nesna, Alta, Notodden, og Sogndal er også blant de mest attraktive for unge voksne. Senere i rapporten skal vi komme mer inn på betydningen av universiteter og høgskoler, men rangeringen alene gir en klar pekepinn på at disse spiller en positiv rolle når det gjelder attraktivitet for unge voksne. På ti på topp finner vi kommunene Målselv på niende plass, og Klepp som nummer ti. Disse kommunene avviker fra de andre kommunene på ti på topp, ved at de ikke er folkerike kommuner. Målselv har hatt innflytting av mange unge menn, noe som antakelig henger sammen med Forsvarets virksomhet. For Klepp er antakelig nærheten til Stavanger av betydning Oslo Trondheim Tromsø Bergen Drammen Skedsmo Ullensaker Bodø Målselv Klepp 3,0 2,9 2,4 2,3 2,1 2,1 2,0 2,0 4,2 5,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 16: De mest attraktive kommunene for unge voksne (18-28 år) i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 17: Attraktivitet for unge voksne i kommunene for perioden

13 12/13 Attraktivitet for barnefamilier Nettoflyttingen til barn 0-15 år danner utgangspunktet for attraktivitetsbarometeret for barnefamilier. Også flyttemønstrene til barnefamiliene blir påvirket av utviklingen av antall arbeidsplasser i regionene. Sammenhengen er litt svakere enn for gruppen unge voksne. Regioner med høyest tiltrekningskraft for barnefamilier er Øvre Romerike, Ringerike/Hole og Bjørnefjorden. Generelt er regioner som er attraktive for unge voksne, også attraktive for barnefamilier. De store byene er unntakene i så måte, ettersom de er svært attraktive for unge voksne, og svært lite attraktive for barnefamilier. Det er to typer regioner som er minst attraktive for barnefamilier. Den ene gruppen er de nevnte storbyregionene, og den andre gruppen er typiske distriktsregioner som ligger langt vekk fra storbyer. Mens byregionene Oslo, Bergen og Askøy, Stavangerregionen og Tromsø regionen var svært attraktive for unge voksne, er de samtidig svært lite attraktive for barnefamilier. Til tross for at disse regionene har høyere vekst i antall arbeidsplasser enn gjennomsnittet, flytter barnefamilier ut fra disse regionene. Utflyttingen av barnefamilier fra Oslo er sterkere enn utflytting av barnefamilier fra Midt- og Øst-Finnmark. Barnefamiliene som flytter ut fra Oslo, drar ikke langt. De fleste av de ti mest attraktive regionene for barnefamilier ligger tett opp til Oslo Øvre Romerike Ringerike/Hole Bjørnefjorden Indre Østfold Glåmdal Follo Nedre Romerike Oppdalregionen Halden og Aremark Hadeland 4,3 4,0 3,8 3,6 3,4 3,3 3,1 2,8 2,7 2, Netto innenlandsinnflytting, personer under 16 år. Vekst i arbeidsplasser % 8 6 Bjørnefjorden Øvre Romerike 4 Ringerike Hole 2 0 Stavangerreg -2 Tromsøregionen Bergen og Askøy -4-6 Øst-Finnmark Midt-Finnmark -8 Oslo y = 0,2926x + 0,2169 R 2 = 0, Figur 18: De ti mest attraktive regionene for barnefamilier. Faktisk innflytting av barn fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 19: Sammenhengen mellom nettoflytting for barn, 0-15 år, og vekst i arbeidsplasser i perioden

14 HALD Tromsøregionen Hallingdal Ytre Helgeland Stavangerregionen Indre Troms Bergen og Askøy Øst-Finnmark Midt-Finnmark Oslo -9,0 Figur 20: De ti minst attraktive regionene for barnefamilier. Faktisk innflytting av barn fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden ,5-4,5-4,6-5,0-3,2-3,2-2,5-2,7-2,7-10,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Attraktiviteten til barnefamilier viser ganske stabile og klare mønstre mellom regionene. Mønstrene er klarere for barnefamilier enn for de unge voksne. Tar vi utgangspunkt i den femtedelen av regionene som er blant de mest attraktive for barnefamilier, kan disse deles opp i fire grupper: De fleste av de mest attraktive regionene for barnefamilier er lokalisert rundt Oslo. Ettersom det er en stor utflytting av barnefamilier fra selve Oslo, er det nærliggende å anta at en stor del av de innflyttende barnefamiliene på Østlandet er fra Oslo. Den andre og tredje gruppen attraktive barnefamilieregioner er regioner rundt Bergen og Trondheim. Både Bergen og Trondheim er kommuner som er svært attraktive for unge voksne, men som i stor grad eksporterer barnefamilier til naboregionene i likhet med Oslo, men i mindre skala. Den siste gruppen attraktive regioner for barnefamilier ligger langs kysten sør for Oslofjorden. Regioner som er lite attraktive for barnefamilier er enten de nevnte storbyregionene, distriktsregioner i Sør-Norge eller regioner i Nord- Norge. Vi så at mange regioner i Nord-Norge var relativt attraktive for unge voksne, men regionene i nord er desto mindre attraktive for barnefamilier. Figur 21: Attraktivitetsbarometeret for barnefamilier for år Alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv..

15 14/15 Attraktivitet for barnefamilier i kommuner De mest attraktive kommunene for barnefamilier i Norge er Rennesøy, Sørum og Bokn. Listen over de mest attraktive kommunene for barnefamilier er preget av små kommuner. Mange av de mest attraktive kommunene for barnefamilier ligger i pendlingsavstand til større byer. Noen, som f. eks. Høylandet, ligger imidlertid langt unna større bysentra. Igjen ser vi at enkeltkommuner greier å hevde seg sterkt i attraktivitetskonkurransen, selv om de ligger ute i distriktene, langt fra storbyene Rennesøy Sørum Bokn Skiptvet Høylandet Kvitsøy Bjerkreim Gjerdrum Sør-Odal Skodje 2,4 2,3 2,0 2,0 2,0 1,7 1,7 1,6 1,6 3,0 Figur 23: Attraktivitet for barnefamilier for kommuner i perioden ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Figur 22: De mest attraktive kommunene for barnefamilier i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

16 Hva forklarer attraktivitet? Attraktivitetsbarometeret forteller om hvilke kommuner og regi oner som har høy netto innenlands innflytting, når vi korrigerer for den innflytting som skyldes vekst i antall arbeidsplasser. For å kunne komme på sporet av forklaringsfaktorer for de geografiske variasjonene i attraktivitet, har vi analysert flyttemønstrene med bakgrunn i en rekke variabler, i tillegg til arbeidsplassveksten. En slik analyse viser hvilke trekk som har sammenheng med flyttemønstrene, og vil kunne bekrefte eller avkrefte ulike hypoteser om hva som skaper attraktivitet. Resultatet av en slik analyse er opp summert i tabellen under. Tabell 1: Resultat fra multippel regresjonsanalyse, der en rekke mulige forklaringsfaktorer ble målt med hensyn til samvariasjon med flyttestrømmene. Faktorer med *** har høyest signifikansnivå, faktorer med ** noe mindre, * lavest signifikans > 0,1. For faktorer uten stjerne er sammenhengen for svak til å gi grunnlag for konklusjoner. Faktorer som er signifikante, har sterk samvariasjon med nettoflyttingen i regioner eller kommuner, og kan være årsaksvariable som forklarer flyttestrømmene. Men de kan også være resultater av flyttestrømmen, eller de kan ha en samvariasjon med ukjente faktorer som har betydning for flyttestrømmene. Kommuner Regioner Alle Unge voksne Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Vekst i arbeidsplasser Pos*** Pos*** Pos* Pos** Pos* (pos) Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafétetthet Pos*** Pos** Pos, *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Innvandring Neg*** Neg*** Neg*** Neg* (neg) (neg) Andel ikke-vestlige innvandrere Neg*** Neg*** (neg) (neg) Neg*** Pos*** Andel vestlige innvandrere Neg* (neg) (neg) (neg) (neg) Neg* Gjennomsnittsinntekt i befolkning (pos) (neg) Pos*** (neg) (pos) (pos) God kommuneøkonomi (pos) (neg) (pos) Neg** Neg*** (pos) Beliggende i Agder (neg) (neg) (neg) (neg) (neg) (neg) Beliggende i Vestlandet Neg** (neg) Neg*** Neg*** Neg** (neg) Beliggende i Trøndelag Neg* (neg) Neg* Neg* Neg* (neg) Beliggende i Nord-Norge Neg*** Neg*** (neg) Neg** Neg* (neg)

17 16/17 Arbeidsplassene, pendlingsmuligheter og vekst hos naboregioner Vi har tidligere sett at det er en klar sammenheng mellom flyttemønstrene og arbeidsplassvekst, både for kommuner og regioner. Sammenhengen er sterkere på kommunenivået enn på regionnivået, og sterkere for barnefamilier enn for unge voksne. I tillegg til vekst i egne arbeidsplasser, er det også en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst i naboregioner. Det betyr at vekst i naboregionen gir grunnlag for flere bosatte også i egen region. Det er spesielt for barnefamilier på regionnivå at vekst i naboregioner er viktig. På kommunenivå og for unge voksne er det også en positiv sammenheng, men sammenhengen er her ganske svak. Arbeidsmarkedsintegrasjon er målt som summen av prosentvis inn- og utpendling, og forteller hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet i nabokommuner eller naboregioner er. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan tolkes som pendlingsmuligheter. Denne tilgjengeligheten blir på virket av avstand, men også av hvor gode kommunikasjonene er. Arbeidsmarkedsintegrasjon, eller pendlingsmuligheter, er spesielt viktig for barnefamilier på kommunenivået. For unge voksne er det forholdsvis lav sammenheng mellom arbeidsplassintegrasjon og nettoflyttingen. Boligbygging og boligpriser Det er en sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet. Dette gjelder både for unge voksne og barnefamilier, og for kommuner og regioner. Her vil sammenhengene gå begge veier, ettersom høy boligbygging er like mye et resultat av attraktivitet, som en årsak. I enkelte sentrale kommuner og regioner er det imidlertid forholdsvis lav boligbygging til tross for høy etterspørsel, på grunn av at det er lite lett tilgjenglig areal. Eksempler på slike kommuner er Oslo, Bærum og Stavanger. Her vil dette føre til lite boligbygging, som igjen vil bremse innflyttingen. Sammenhengen mellom boligprisene og flyttestrømmene er uklare. For barnefamilier kan vi se en negativ sammenheng mellom bolig priser og nettoflytting på regionnivå. Dette avspeiler nok den utflyttingen av barnefamilier fra Oslo og de andre storbyene, til nærliggende regioner med lavere boligpriser. På kommunenivået er det svake sammenhenger mellom boligpriser og nettoflytting. Den svake sammenhengen kommer antakelig av at høy attraktivitet fører til høyere etterspørsel og dermed høyere priser, dvs. høy attraktivitet forårsaker høyere boligpriser. Samtidig vil høye boligpriser kanskje gjøre at innflyttingen blir begrenset, men kanskje viktigere er det at høye boligpriser er et tegn på at boligbyggingen er begrenset pga arealmangel. Boligbygging, antall nye boliger pr 1000 personer Ullensaker Sola Trondheim Tromsø Stavanger Bergen Lørenskog Oppegård Asker Ski Frogn Nesodden y = 0,0019x + 12,155 R 2 = 0,2348 Oslo Bærum Boligpriser, pris m2 for eneboliger avvik fra median Figur 24: Sammenheng mellom boligbygging og boligpriser i kommunene. I figuren over ser vi sammenhengen mellom boligbygging og boligpriser i kommunene. Det er en klar tendens at høye boligpriser stimulerer til nybygging av boliger. For de kommunene som har de mest kostbare boligene, som Oslo, Asker og Bærum, har boligbyggingen vært ganske lav, til tross for at boligprisene er de høyeste i landet. En rekke andre kommuner tett på Oslo, samt Bergen, er i samme situasjon. Her er det sannsynlig at mangel på utbyggbart areal begrenser boligbyggingen. For slike kommuner vil dette føre til at attraktiviteten blir redusert. Det er et potensial for høyere innflytting, men dette blir ikke realisert pga manglende boligbygging. I stedet får vi høyere boligbygging og innflytting i tilstøtende kommuner med mer tilgjengelig areal. Befolkningsstørrelse Unge voksne ser ut til å ha en meget sterk preferanse for kommuner med høyt innbyggertall. De store byene trekker i økende grad til seg de unge voksne. Samtidig ser vi at barnefamilier har en tendens til å flytte ut av de største byene, men oftest til randkommunene. Dermed får vi som resultat at barnefamilier trekkes mot regioner med mange innbyggere, men vekk fra de mest folkerike kommunene.

18 Kafétetthet Indikatoren kafétetthet måler hvor mange ansatte det er i puber, restauranter og kaféer i området, i forhold til befolkningen. Høy kafétetthet virker tiltrekkende på alle aldersgrupper, både på kommune- og regionnivå. Ikke overraskende er det sterkest sammenheng mellom de unge voksnes flyttemønstre og kafétettheten, men også barnefamilier trekkes mot kommuner og regioner med mange kaféer. Høy kafétetthet i et område vil være et resultat av at befolkningen i stor grad benytter slike steder. Vi kan derfor tolke høy kafétetthet med at det er mange sosiale møteplasser i området. Slike steder er også arenaer for ulike kulturelle tilbud, slik at kaféfaktoren også vil kunne være en indikator for kulturtilbudet. Her skal vi heller ikke se bort fra at steder med høy attraktivitet, som vil ha mange innflyttere, får en høy kafétetthet på grunn av at innflyttere i større grad enn innfødte benytter slike tilbud. Dermed vil høy kafétetthet være like mye et resultat av attraktivitet som motsatt. Universitet og høgskoler Kommuner og regioner som har universitet eller høgskole er svært attraktive for unge voksne. I de siste årene har det ikke vært store endringer i antall studenter, eller den geografiske variasjonen i studenttallet. Dermed vil antallet studenter som starter studier være omtrent det samme antallet som avslutter studier på de fleste steder. Den høye attraktiviteten til høgskolekommuner og -regioner er dermed antakelig et utslag av at unge voksne tiltrekkes til steder som har en høy andel av unge voksne fra før, selv om de ikke er studenter. Slike steder vil også naturlig ha flere tilbud til unge voksne. For barnefamilier er det en negativ sammenheng mellom nettoflyttingen og hvorvidt området har universitet eller høgskole. Kanskje dette er et utslag av fortrengning på boligmarkedet. Alternativt kan dette skyldes at barnefamiliene trekkes mot små kommuner, som sjelden har høgskoler eller universitet. Innvandring og innvandrere Både høyt antall innvandrere i perioden, og en høy beholdning av innvandrere ved starten av perioden, påvirker attraktiviteten negativt på kommunenivå. Årsaken til dette er mest sannsynlig at innvandrere er langt mer mobile, ved at de ofte flytter de første årene etter innvand ringen fant sted. Områder med mange innvandrere vil derfor som oftest få større utflytting, og dermed blir nettoflyttingen påvirket negativt. Det er innenlands nettoflytting som danner grunnlaget for attraktivitetsbarometeret, og dermed blir ikke innvandrerne registrert som innflyttere ved førstegangs innvandring, men blir registrert som utflyttere dersom de skifter bostedskommune etter innvandring. Her ser vi at regioner som er mest attraktive for unge voksne, også har en høy andel av ikke-vestlige innvandrere. Det er mulig at dette av speiler at multikulturelle regioner er mer attraktive for unge mennesker, men det kan også være at unge voksne og innvandrere har de samme bostedspreferansene. Det er viktig å være klar over at den negative effekten innvandring har på attraktivitetsbarometeret, er et utslag av de tekniske metodene som er brukt, der netto innenlands flytting er utgangspunktet for analysene. Kommuner og regioner med høy innvandring har en positiv effekt av denne innvandringen på folketallet. Selv om en del av inn vandrerne flytter ut, vil likevel en del forbli i kommunen eller regionen. Årsaken til at vi har brukt innenlands flyttestrømmer er at vi ikke tror at mange innvandrere faktisk vurderer det første bo stedet i Norge når det gjelder grad av attraktivitet. For asylsøkere og personer som kommer som følge av familiegjenforening er det første bo stedet bestemt av andre. Etter hvert som arbeidsinnvandringen blir stadig mer viktig, kan det hende at det er riktigere å ta med innvandringen i attrakti vitetsbarometeret, ut fra at kommuner og regioner også må konkurrere om den utenlandske arbeidskraften. Vi har sett i denne rapporten at f eks Stavangerregionen kommer dårlig ut på attrakti vitetsbarometeret. Denne regionen har mange høyt kompetente arbeidsinnvandrere som regionen ikke får kreditt for i denne analysen.

19 18/19 Gjennomsnittsinntekt Befolkningens gjennomsnittlige inntekt kan tenkes å ha betydning for attraktivitet. En høy gjennomsnittsinntekt kan avspeile at inntektsmulighetene er gode i et område, noe som kan tenkes å være attraktivt. For unge voksne finner vi en høy grad av samvariasjon mellom attraktivitet og høy gjennomsnittsinntekt på kommunenivå. Vi har imidlertid sett at unge voksne trekkes mot kommuner med mange innbyggere, og dette er samtidig kommuner med høy gjennomsnittsinntekt. For barnefamilier er sammenhengen negativ, men for svak til å være signifikant. Konklusjonen blir at inntektsnivået ikke har særlig betydning for flyttestrømmene. Inntektsnivået er ganske jevnt i Norge. I andre land med større regionale forskjeller vil denne faktoren kanskje ha større betydning. Kommuneøkonomi og kommunal service Kommunenes muligheter til å yte god service henger naturligvis sammen med økonomien i den enkelte kommune. Her er det ganske store forskjeller fra kommune til kommune. Vi har brukt frie inntekter justert for utgiftsbehovet i kommunene som indikator. Et noe overraskende resultat er at det er en negativ sammenheng mellom kommuneøkonomi og attraktivitet for barnefamilier på regionnivå. Denne sammenhengen fanger nok også opp en distriktsdimensjon. Kommuner med best økonomi finner vi oftest i kraftkommuner i distriktene. Det er vanskelig å tenke seg at god kommuneøkonomi skal virke frastøtende. På den annen side viser dette at god kommuneøkonomi og det ekstra servicenivået dette medfører, i svært liten grad øker de rike kommunenes attraktivitet. Vi får tilsvarende resultater når vi forsøker å måle effekten av levekår. Gode levekår i form av lav kriminalitet, lav arbeidsledighet, lave skilsmisserater etc. virker heller negativt enn positivt på nettoflytting. Landsdeler De andre landsdelene er gjennomgående mindre attraktive enn Østlandet. Vestlandet og Nord-Norge er generelt minst attraktive.

20 Region Kommuner Attraktivitetsindeks Netto flytting Vekst arbeidsplasser Rang attraktivitet unge voksne Rang attraktivitet barnefamilier 1 Øvre Romerike (1) Nes, Hurdal, Gjerdrum, Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad 4,1 3,9 2, Glåmdal (18) Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal, Kongsvinger 2,8 0,0-5, Ringerike/Hole (17) Ringerike Hole 2,7 1,5-0, Nedre Romerike (16) 5 Drammensregionen (19) 6 Indre Østfold (7) Skedsmo, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Sørum, Aurskog Høland, Fet Røyken, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen Rømskog, Hobøl, Rakkestad, Skiptvet, Eidsberg, Askim, Trøgstad, Marker, Spydeberg 2,6 2,7 3, ,2 1,7 1, ,1 0,9-0, Halden og Aremark (4) Halden, Aremark 2,0 1,4 1, Hamar-regionen (21) Hamar, Ringsaker, Løten, Stange 1,9 0,4-1, Oppdalregionen (40) Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal 1,8-0,8-4, Nedre Glomma (2) Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg 1,8 1,0 0, Hadeland (27) Lunner, Jevnaker, Gran 1,7-0,2-2, Mosseregionen (9) Moss, Råde, Rygge, Våler 1,7 1,6 3, Sør Østerdal (34) Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Engerdal 1,6-0,2-2, Osterfjorden (12) Vaksdal, Modalen, Osterøy 1,6-1,3-5, Bjørnefjorden (3) Fusa, Os, Samnanger 1,6 2,7 7, Trondheimsregionen (28) Trondheim, Klæbu, Selbu, Malvik, Melhus 1,5 1,7 3, Midt-Buskerud (37) Sigdal, Krødsherad, Modum 1,4 0,1-0, K Vestfold (10) Andebu Re, Stokke, Tjøme, Horten, Holmestrand, Nøtterøy, Tønsberg, Hof 1,3 0,7 1, Follo (30) Frogn, Nesodden, Enebakk, Oppegård, Ski, Vestby, Ås 1,3 1,4 3, Gjøvik-regionen (29) Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten, Gjøvik 1,2-0,3-1, Lillehammerregionen (43) Lillehammer, Øyer, Gausdal 1,1 0,1 0, Tromsøregionen (36) Balsfjord, Tromsø, Karlsøy 1,1 0,0 0, Stjørdalsregionen (5) Meråker, Stjørdal, Frosta 1,0 1,9 6, Østre Agder (23) Åmli, Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Froland, Tvedestrand 1,0 0,7 2,

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Resultater landsoversikt

Resultater landsoversikt Resultater landsoversikt Folke- Knr Kommune Fylke Ordf mengde 2011 Størrelse Kommunetype Sum 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 1-10 0101 Halden 01 Ap 29220 20-100000 industrikommuner 2 0 2 1 1 1 0 0 0

Detaljer

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård

K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård K.nr KOMMUNE_NAVN Sum K.nr. Sum 1532 Giske kommune 9 1112 Lund kommune 7 1119 Hå kommune 9 1228 Odda kommune 7 1422 Lærdal kommune 9 217 Oppegård kommune 7 625 Nedre Eiker kommune 9 1127 Randaberg kommune

Detaljer

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak)

Skatteetaten - Årsavgiftkrav 2016 fordelt på fylke og kommune - med tall fra 2. purring (avskiltingsvedtak) Fylkesnavn Kommune Kommunenavn all fastsatte krav Beløp Antall purret Beløp purret Antall - % av fastsatt Beløp - % av fastsatt 01 ØSTFOLD 0101 HALDEN 21 236 56 952 590,00 870 2 103 198,00 4,10 3,69 0104

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015

Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Vedlegg 1: Endringer i rammetilskuddet til kommunene, saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol 1: Kol 2: Kol 3: Kol 4: Kol 5: Kol 6: Kol 7: Kol 8: Rammetilskudd etter Prop. 1. S (2014-2015) Fleksibelt

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2016

Busetting av flyktningar 2014-2016 Busetting av flyktningar 2014-2016 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, kva dei

Detaljer

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i %

vann avløp renovasjon feiing samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2014. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2013 til 2014 i prosent Agdenes 4250 3325 3063 773 11410-5,6

Detaljer

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Lofoten. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Lofoten Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Busetting av flyktningar 2014-2019

Busetting av flyktningar 2014-2019 Busetting av flyktningar 2014-2019 Busettingsvedtak i høve til oppmodning for 2015 Her er oversikta over kor mange flyktningar kvar einskild kommune er oppmoda om å busette i perioden 2014-2016, og plantal

Detaljer

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014 1 Ungdata-kommuner 21-våren 21 I dette notatet gir vi en oversikt over kommuner som har gjennomført Ungdata-undersøkelser siden oppstarten av prosjektet i 21. Fram til sommeren 212 ble deltakelsen i undersøkelsen

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Nærings NM og attraktivitet.

Nærings NM og attraktivitet. Nærings NM og attraktivitet. Nettverkskonferanse for omstillingskommuner Haugesund 18 oktober 2011 Knut Vareide Indikatorer for regional utvikling: NæringsNM Måler næringslivets presentasjoner: Nyetableringer

Detaljer

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015

Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Vedlegg1: Endringeri rammetilskuddet til kommunene,saldert budsjett 2015 Tabellforklaring: Kol1: Kol2: Kol3: Kol4: Kol5: Kol6: Kol7: Kol8: Kol9: Rammetilskuddetter Prop.1. S(2014-2015) Fleksibeltbarnehageopptakog

Detaljer

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr

Antall personer i Sametingets valgmantall Utkast pr Kommunenr Kommune Valgkrets Antall 0101 Halden Sør-Norge valgkrets 21 0104 Moss Sør-Norge valgkrets 11 0105 Sarpsborg Sør-Norge valgkrets 26 0106 Fredrikstad Sør-Norge valgkrets 29 0111 Hvaler Sør-Norge

Detaljer

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager.

Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Om bemanning antall barn per voksne ansatt: Høyere tall angir høyere antall barn per årsverk i kommunale barnehager. Bemanning kommunale barnehager 2011, angitt ved: «Antall alderskorrigerte barn pr basisårsverk».

Detaljer

Forslag fra Bygdeutvalget (NOU 984-2A): prøveordning for 2 kommuner Prøveprosjekt med fast bevilgning fra KRDs budsjett 987-99 Integrert del av det distriktspolitiske virkemiddelapparatet i 99 Øremerket

Detaljer

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010

Kommunevis tilførselsstatistikk 2011 og 2010 Leverandører* Gris Storfe Småfe antall antall antall antall antall antall antall antall 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 2011 2010 Indeks 11/10 Østfold 0101 Halden 54

Detaljer

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor

Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Attraktivitetspyramiden, hvilke steder er attraktive og hvorfor Bosetting Konferanse om vekstkraft og attraktivitet, Finnsnes 25 mai 2011 Utvikling Bedrift Besøk Hvorfor vokser steder? Attraktivitetspyramiden

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner Vaktområder ajour desember 2011 Kommuner og deler av kommuner 2 Midt-Telemark Bø, Nome, Sauherad og Notodden (utan Gransherad) (Sauherad administrerer) 3 Drammen Drammen, Lier, Røyken og Hurum (Lier administrerer)

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550

FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 FYLKESNAVN KOMMUNENAVN Totalt Oslo Oslo 71839 Hordaland Bergen 27659 Hordaland Fjell 2226 Hordaland Askøy 2199 Hordaland Os 1710 Hordaland Stord 1550 Hordaland Lindås 1514 Hordaland Voss 1188 Hordaland

Detaljer

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen.

Nordlands andel av befolkningen i Norge, samt de årlige endringene i denne andelen. 1,5 Årlig vekstrate Befolkning 260 000 255 000 0,04 0,02 7,5 7,0 1,0 250 000 245 000 0,00 6,5 0,5 240 000-0,02 6,0 235 000-0,04 0,0 230 000-0,06 5,5 225 000-0,08 5,0-0,5 220 000 215 000-0,10 Endring andel

Detaljer

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane

Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, Kommunane Vedlegg 1: Endringar i revidert budsjett, 2016. Kommunane Tabellforklaring Kolonne 1: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 2: 2016 etter saldert budsjett (1000 kr) Kolonne 3 Uttrekk i rammetilskotet

Detaljer

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Akershus Fet Nei Akershus Frogn Nei Akershus Gjerdrum Nei Akershus

Detaljer

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager

Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager Informasjon Netto driftsutgifter til funksjon 201, 211 og 221 per innbygger 1-5 år i kroner= (Netto driftsutgifter til barnehagesektoren)/(antall

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET

RESSURSER I BRANNVESENET RESSURSER I BRANNVESENET ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 00 Halden 28092 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 32 0 4 4 23 22 22 2 Sarpsborg brann- og 005 Sarpsborg 5053 ALARMSENTRAL BRANN

Detaljer

NæringsNM 2014. Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner

NæringsNM 2014. Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner NæringsNM 2014 Næringsutviklingen i fylker, regioner og kommuner NHO S NÆRINGSNM 2014 Forord 2 NHO S NÆRINGSNM 2014 Innholdsfortegnelse 3 NHO S NÆRINGSNM 2014 NæringsNM NæringsNM 4 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1

Detaljer

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla.

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla. Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Mandal Lindesnes Marnadal Audnedal Åseral Bygland Valle Bykle ndnes Bjerkreim Forsand Gjesdal Hjelmeland Suldal Sauda Vindafjord Strand Egersund Sokndal Lund Finnøy

Detaljer

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3

Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Grunnlag for beregning av dimensjonerende snølast. Fra NS 3491 3 Østfold Henemark Aremark 3,0 - Alvdal Askim 3,0 - Eidskog 3,5 6,5 Eidsberg 3,0 - Elverum Fredrikstad 2,5 - Engerdal Halden 3,0 - - nær Trøndelag

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk

Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014. Endring årsverk Kommune Innbyggere 0-19 år Tildeling, kroner Antall budsjetterte helsesøsterår sverk 2013 Antall budsjetterte helseøster årsverk 2014 Endring årsverk Kommentar Oslo kommune 135991 18778002 236,95 259,45

Detaljer

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år

Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Folkemengd 1. januar og endringane hittil i år. Heile landet, fylke og kommunar Hittil i år Innflyttingar Utflyttingar Folketalet 1. januar Fødde Døde Fødselsoverskot I alt Av dette fra utlandet I alt

Detaljer

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for

Vedlegg 1. % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel av de som har vært plassert i fosterhjem i mer enn ett år Fylke Kommune Antall fosterbarn som kommunen har tilsynsansvar for % andel som har tilsynsfører Antall plassert i fosterhjem i mer enn

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer

VOKAL-kurs Bergen kommune

VOKAL-kurs Bergen kommune VOKAL-kurs Bergen kommune «Informasjon er ikke kunnskap» A. Einstein Fredrik Pharo 13.03.2014 Om Conexus AS Etablert 2001. Utført Big-Data analyser i mer enn 10 år for Norsk skole. Forskningsbasert innovasjon

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret 2008. Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft

Attraktivitetsbarometeret 2008. Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft Attraktivitetsbarometeret 8 Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft 3 Hvor i Norge er det best å bo? Folket bestemmer! Innhold Det finnes mange undersøkelser og rapporter som forteller oss

Detaljer

Dykkar ref Vår ref Dato

Dykkar ref Vår ref Dato Ifølge liste Dykkar ref Vår ref Dato 16/197 25.01.2016 Satsar for kommunal eigenbetaling i barneverntiltak 2016 Nedanfor følgjer satsar for den kommunale eigenbetalinga for barn og unge i barneverntiltak,

Detaljer

Næringsanalyse for Øvre Romerike

Næringsanalyse for Øvre Romerike Næringsanalyse for Øvre Romerike Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 21/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Utvikling. Rapporten er laget

Detaljer

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år

Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år Informasjon Netto driftsutgifter til sosialtjenesten i kroner per innbygger 20-66 år. Netto driftsutgifter til sosialtjenesten (242 Råd,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 20.juni 2012

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 20.juni 2012 Antall jenter født 1997 Andel vaksinerte % (1 dose) Andel vaksinerte % (2 dose) Andel vaksinerte % (3 dose) Fylker Østfold 1832 68 % 67 % 65 % Akershus 3727 70 % 68 % 64 % Oslo 2684 68 % 67 % 64 % Hedmark

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 7. mai 2011. Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 1)

Alle jenter født 1997 registrert med HPV-vaksinasjon per 7. mai 2011. Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 1) Andel vaksinerte % (dose 1) Andel vaksinerte % (dose 2) Andel vaksinerte % (dose 3) Fylker og kommuner Østfold 68 % 66 % 62 % Halden 70 % 68 % 66 % Moss 67 % 64 % 61 % Sarpsborg 74 % 73 % 70 % Fredrikstad

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke

Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Ryfylke Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 28/2008 Innhold: FORORD 3 SAMMENDRAG 4 BEFOLKNING 5 NYETABLERINGER 10 Telemarksforsking-Bø 2008 Arbeidsrapport

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605. Helseregion Sør 906 090 210 434 695 656. Helseregion Vest 967 471 242 397 725 074

Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605. Helseregion Sør 906 090 210 434 695 656. Helseregion Vest 967 471 242 397 725 074 Vedlegg PV1 Folketall i helseregioner og foretaksområder. Psykisk helsevern Tabell 1 Folketall per 01.01.2007 etter helseregion Helseregion Øst 1 692 046 379 441 1 312 605 Helseregion Sør 906 090 210 434

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI. (fleirtalsmålform) målvedtak bokmål nynorsk nøytral 38 3 8

Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI. (fleirtalsmålform) målvedtak bokmål nynorsk nøytral 38 3 8 Tenestemål ved lagmannsrettane og tingrettane 30.10.2013 DGI Statsorgan Tenestemål (fleirtalsmålform) Tenestekrins/kommunar Borgarting lagmannsrett bokmål Østfold, Akershus utanom Romerike, Oslo, Buskerud,

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Grenland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 15/2008 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i Grenland AS (ViG).

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 28.02.14 November 2013 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2015 RAPPORT NR. 1 2015 Juli 2015 2 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr

Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Forskrift om tilskudd for frakt av slaktedyr Hjemmel: Fastsatt av Landbruksdirektoratet 17.12.2015 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18, forskrift 19. desember 2008 nr. 1490 om pristilskudd

Detaljer

Næringsanalyse for Glåmdal

Næringsanalyse for Glåmdal Næringsanalyse for Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE Arbeidsrapport nr. 18/2008 Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Regionrådet i. Rapporten er laget ut fra

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET 2011

RESSURSER I BRANNVESENET 2011 RESSURSER I BRANNVESENET 2011 ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 0101 Halden 29543 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 33 0 4 4 24 23 23 2 1 1 1 Sarpsborg brann- og 0105 Sarpsborg 53333

Detaljer

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013.

Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Til Aksjonærene Deres ref: Vår ref: 118757-500 Oslo, 25. juni 2013 PROTOKOLL FRA GENERALFORSAMLING I KOMMUNEKRAFT AS Vedlagt oversendes protokoll fra generalforsamling i Kommunekraft AS 29. mai 2013. Med

Detaljer

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg

Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg Kommuner og fylkeskommuner Deres ref Vår ref Dato 200805733-/GIV 17.11.2008 Statsbudsjettet 2009 orientering om ny rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg I statsbudsjettet for 2009 har Regjeringen

Detaljer

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet

Statsbudsjettet Kommunal- og regionaldepartementet Statsbudsjettet 2012 Europa økonomisk krise Statsgjelden vokser Svak økonomisk vekst Budsjettinnstramminger Norge er godt stilt, men vi berøres Konkurranseutsatte næringer påvirkes Lavere etterspørsel

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Næringsanalyse for Oppland

Næringsanalyse for Oppland Næringsanalyse for Oppland Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE TF-notat nr.07/2009 TF-Notat Tittel: Næringsanalyse for Oppland TF-notat nr: 07-2009 Forfatter(e): Knut Vareide

Detaljer

Næringsanalyse for Gjøvikregionen

Næringsanalyse for Gjøvikregionen Næringsanalyse for Gjøvikregionen Benchmarking av næringsutvikling og attraktivitet KNUT VAREIDE og HANNA NYBORG STORM TF-notat nr. 01/2009 TF-notat Tittel: Næringsanalyse for Gjøvikregionen TF-notat nr:

Detaljer