Attraktivitetsbarometeret Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Attraktivitetsbarometeret 2008. Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft"

Transkript

1 Attraktivitetsbarometeret 2008 Topp og bunn i regioners og kommuners attraksjonskraft

2 Hvor i Norge er det best å bo? Folket bestemmer! Det finnes mange undersøkelser og rapporter som forteller oss hvilke regioner og kommuner det teoretisk sett er best å bo i. Attraktivtetsbarometeret gir deg svaret på hvor landets befolkning synes det er mest attraktivt å bo. Undersøkelsen baserer seg på netto flytting til/ fra regioner og kommuner, og viser dermed det faktiske resultatet av at folk «stemmer med bena» og flytter dit de mener det er best å bo. Undersøkelsen gir dessuten noen statistiske forklaringer på hva det er som tiltrekker folk, det vi definerer som attraktivtivitet. Arbeidsplasser viktig men lav ledighet gjør andre faktorer viktigere Tradisjonelt har det vært fokusert på det å skape arbeidsplasser som viktigste faktor for å forklare og stanse eller stimulere flyttestrømmer mellom regioner i Norge. Men de siste par årene har vi sett en ny situasjon: arbeidsledigheten er på et rekordlavt nivå, både næringsliv og offentlig sektor skriker etter arbeidskraft. Mange regioner opplever nå at kampen om å utvikle og opprettholde arbeidsplasser er i ferd med å bli byttet ut med kampen om arbeidskraften. Attraktive arbeidsplasser er fortsatt en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter eller blir boende. Men mens vi før så på det å utvikle arbeidsplasser som viktigste premiss for å skape gode lokalsamfunn, er vi nå i ferd med å se at det hele snus rundt. Det er flinke folk som er den begrensede ressursen, og de kan velge og vrake i jobber. De blir dermed mer kresne i sitt valg av bosted. På oppdrag fra NHO har Knut Vareide ved Telemarksforskning-Bø testet en rekke faktorer statistisk for å finne ut hva som best kan forklare hvorfor noen regioner tiltrekker seg flere folk, og andre ikke. Det er lagt vekt på å finne faktorene med høyest forklaringskraft. Dette er faktorer som er relevante for politikere og myndigheter. Paradoksalt nok er det altså fortsatt arbeidsplasser vi finner som svar, selv når vi ser etter andre faktorer enn arbeidsplasser lokalt. Årsaken er at arbeidsplasser i naboregionen er en svært viktig forklaring på hvorfor folk flytter til et sted. Dette understøtter imidlertid budskapet om at det å skape arbeidsplasser lokalt ikke lenger er nok for å tiltrekke folk. Faktisk kan et av de mest effektive tiltakene være å legge bedre til rette for pendling ut av regionen. Vi ser dessuten at velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner krever en kritisk befolkningsstørrelse. En stor snøball som ruller gir stort vekstmomentum. Et viktig funn i årets undersøkelse er at sentraliseringen øker på i gode tider. De siste årene har stadig flere flyttet til de store byene. Unge voksne leder an. Dette henger blant annet sammen med en interessant indikator som gir betydelig forklaringskraft i denne studien, vi kan kalle den «caffélatte-faktoren». Urbanitet og sosiale møteplasser er viktig for stadig flere. Vi har her sett på kafé-tettheten i de 83 regionene og funnet en klar sammenheng med regionenes attraktivitet. Kanskje ingen sensasjon, men det gir et signal til politikerne om at regionale sentra med en hvis størrelse må til! Øvre Romerike er vinner-regionen i år som i fjor. Her har man gjort svært mye riktig som, sammen med hovedflyplass og Oslo-pendling, gir rekordeffekt. På kommunenivå går Rennesøy i Rogaland av med seieren. Også her har nærhet til et stort arbeidsmarked (Stavanger) samt lokal skaperkraft og initiativ vært viktig. Rangeringslisten med de 83 regionene finner du bakerst i denne publikasjonen, kommunerangeringen finner du på God lesing! Funnene i denne undersøkelsen kan oppsummeres veldig kort: Velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner er nøkkelen til attraktivitet, og dermed befolkningsvekst. Petter Haas Brubakk, direktør Næringspolitikk Næringslivets Hovedorganisasjon 26. august 2008 Når vi deler landet inn i 83 «næringsregioner» basert på etablerte samarbeid mellom kommuner (regionråd, næringsselskap osv.), finner vi at de regionene som lykkes i å tiltrekke seg folk er de som kan tilby et større, lett tilgjengelig arbeidsmarkedsområde, oftest ut over regionens egne grenser.

3 2/3 Innhold Forord fra NHO 2 Innledning 4 Attraktivitet 4 Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret for kommuner 7 Arbeidsplassene 8 Attraktivitet for unge voksne og barnefamilier 9 Attraktivitet unge voksne 10 Attraktivitet for unge voksne i kommuner 12 Attraktivitet barnefamilier 13 Attraktivitet for barnefamilier i kommuner 15 Hva forklarer attraktivitet? 16 Arbeidsplassene, pendlingsmuligheter og vekst hos naboregioner 17 Boligbygging og boligpriser 17 Befolkningsstørrelse 17 Kafétetthet 18 Universitet og høgskoler 18 Innvandring og innvandrere 18 Gjennomsnittsinntekt 19 Kommuneøkonomi og kommunal service 19 Landsdeler 19 Regionrangering 20

4 Innledning Denne rapporten er utarbeidet av Knut Vareide ved Telemarksforsking-Bø på oppdrag fra Næringslivets Hovedorganisasjon. Rapporten gir en konsentrert oppsummering av forskningsresultater på stedlig attraktivitet som er gjennomført ved Telemarksforsking-Bø. Denne forskningen er finansiert av Forskningsrådets program VRI. Attraktivitet er i denne sammenhengen definert som et områdes evne til å trekke til seg innflytting, gitt utviklingen i områdets arbeidsmarked. Regioninndelingen som er brukt er basert på politiske regioner, det vil si kommuner som har inngått samarbeid i form av interkommunale næringsselskap, regionråd eller liknende. Det er identifisert 83 slike regioner i landet. Den samme regioninndelingen blir brukt i Nærings-NM. Nesten alt datamateriale som er brukt i analysene er fra Statistisk sentralbyrå, unntatt data over boligpriser, der data er hentet fra Eiendomsregisteret. Dette er andre år attraktivitetsbarometeret er utarbeidet for regioner. I forhold til fjorårets rapport, måler denne rapporten også attraktivitet i kommunene, og ser dessuten på attraktivitet for unge voksne og barnefamilier. Attraktivitet Attraktivitetsbarometeret ble introdusert i 2007 og første gang presentert på Småtinget i august samme år. Attraktivitetsbegrepet har blitt aktualisert de siste årene av flere grunner. Én grunn er at både bedrifter og det offentlige har økende problemer med å skaffe arbeidskraft. Dette skjer selv om arbeidsinnvandringen fra nye EU-land når stadig nye rekorder. Arbeidsledigheten er på et svært lavt nivå, og aldri før har så stor andel av befolkningen vært i arbeid. De fleste regionene har dermed mange ledige stillinger. Dette gjør at folk har stor valgfrihet til å flytte til de regionene de finner attraktive. Dermed vil de mest attraktive regionene vinne innbyggere, mens lite attraktive regioner vil tape i konkurransen om innbyggerne selv om arbeidstilbudet er godt. Arbeidstakerne blir også mer mobile. Stadig flere krysser kommunegrenser på vei til arbeid. Dette gjør at sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og bosetting blir svakere. Vekst i arbeidsplasser er ikke lenger en garanti for vekst i bosetting. Derimot vil attraktive steder kunne vokse gjennom at befolkningen i økende grad pendler til andre steder. Regionale utviklingsstrategier må derfor i dag forholde seg minst like aktivt til utvikling og stimulering av stedlig attraktivitet som til tradisjonell næringsutvikling. Da er det viktig at en har reell kunnskap om hva som faktisk virker attraktivt for innbyggerne. I denne rapporten skal vi identifisere de mest attraktive regionene og kommunene, og undersøke hva som kjennetegner attraktive regioner og kommuner. En lokalpolitikk som bedrer regioners og kommuners attraktivitet som bosted, blir i denne situasjonen også god næringspolitikk. Tilgang på kvalifisert arbeidskraft er en av de viktigste utfordringene for mange bedrifter, og det er derfor viktig at stedet er attraktivt for potensielle arbeidstakere.

5 4/5 Attraktivitets barometeret Øvre Romerike Attraktivitetsbarometeret måler hvor attraktive regioner er som bosted. Netto flytting mellom regionene danner utgangspunktet for målingen. Her skiller vi mellom flytting som skyldes arbeids markedet og flytting som skyldes andre årsaker. Figur 2 viser hvordan sammenhengen mellom netto innenlands flytting og arbeidsplassveksten er for regionene i perioden Attraktivitetsbarometeret måler hvor stor avstand det er mellom den faktiske nettoflyttingen og den forventede nettoflyttingen basert på veksten i arbeidsplasser i regionen. Øvre Romerike har vært den mest attraktive regionen i Norge de siste årene, og også i den siste perioden fra På de neste plassene følger Glåmdal, Ringerike/Hole og Nedre Romerike. Dette er regioner som har fått økt attraktivitet de siste årene. Av de ti mest attraktive regionene er ni på Østlandet. Av de ti minst attraktive regionene er seks fra Nord-Norge, mens tre er fra Vestlandet. Netto innelands flytting Glåmdal Ringerike/Hole Ytre Helgeland Nedre Romerike Midt-Finnmark Søre Sunnmøre y = 0,3211x - 1,0784 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser Figur 2: Sammenhengen mellom netto innenlands flytting i prosent av befolkningen i perioden , og prosentvis vekst i arbeidsplasser i samme periode (avstand til median). 1 1 Øvre Romerike 4, Sunnfjord -1, Glåmdal 2, Hallingdal -2, Ringerike/Hole 2, HALD -2, Nedre Romerike Drammensregionen 2,6 2, Ofoten Øst- Finnmark -2,2-2,3 6 7 Indre Østfold 2, Indre Troms -2,4 7 4 Halden og Aremark 2, HAFS -2, Hamar-regionen 1, Ytre Helgeland -2, Oppdalregionen 1, Midt- Finnmark -3, Nedre Glomma 1, Søre Sunnmøre -3, Figur 1: De ti mest attraktive regionene. Faktisk netto innenlands flytting fratrukket forventet netto innenlands flytting basert på arbeidsplassveksten, i perioden , prosent. Tallene til venstre viser først rangeringer for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden ,0-3,5-3,0-2,5-2,0-1,5-1,0-0,5 0,0 Figur 3: De ti minst attraktive regionene. Faktisk netto innenlands flytting fratrukket forventet netto innenlands flytting basert på arbeidsplassveksten, i perioden , prosent. Tallene til venstre viser først rangeringer for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

6 Figur 4: Attraktivitetsbarometeret for årene , alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv. Mønstrene i regionenes attraktivitet har vært forholdsvis stabile de siste årene. I alle de siste årene har regionene på Østlandet hatt høy attraktivitet i forhold til resten av landet. I år med nedgang i sysselsettingen, har riktignok sentraliseringen vært svakere. I den siste perioden, fra 2005 til 2007, har sysselsettingsveksten vært historisk sterk over hele landet. I slike perioder er sentraliseringen sterkere, kanskje fordi mange lett kan realisere sine flytteplaner når det er enkelt å få arbeid på de fleste steder. I nord er det Salten med Bodø og Tromsøregionen som har vært mest attraktive regioner. Dette er regionene med de to største byene i Nord- Norge. Kjennetegnet for alle attraktive regioner er dermed nærhet til en større by. De store byene er kraftige dynamoer i utviklingen. De trekker til seg svært mange unge voksne fra hele landet, og sender ut mange barnefamilier til naboregioner, som vi skal se senere i rapporten. Foruten det sentrale Østlandet, er regionene rundt Bergen og Trondheim også attraktive i hele perioden.

7 6/7 Attraktivitetsbarometeret for kommuner Vi kan måle attraktiviteten i kommunene på samme måte som for regioner. Rennesøy kommune i Rogaland er den mest attraktive kommunen i den siste perioden Tidligere har Ullensaker vært mest attraktiv i en lang årrekke. Både Rennesøy og Ullensaker har vært gjenstand for store investeringer i infrastruktur. Rennesøy fikk tunnelforbindelse med fastlandet på 90-tallet, mens Ullensaker ble vert for den nye hovedflyplassen på Gardermoen. Begge kommunene har også nærhet til hver sin storby. Akershus har syv kommuner med på listen over de 20 mest attraktive kommunene i landet. Rogaland har fire kommuner med. Østfold og Hordaland har tre kommuner hver med på listen. Kommuner som har svært høy attraktivitet i forhold til forrige periode, er Bokn og Kvitsøy i Rogaland, samt Våler og Skiptvet i Østfold. Bokn og Kvitsøy er begge kommuner med under 1000 innbyggere. I slike kommuner vil små endringer i flyttestrømmene kunne gi ganske store utslag på attraktivitetsbarometeret. Alle fylker er representert med kommuner i kategorien «mest attraktiv», som er de 20 prosent mest attraktive kommunene. Mens alle regioner som var i kategorien mest attraktiv var lokalisert nært større byer, er variasjonen mellom kommunene mye større. Av de tre største byene har Oslo (117) og Bergen (186) hatt en synkende tendens de siste årene, mens Trondheim (54) er på vei opp. Stavanger har rast ned fra plass nummer 36 i 2004, til nummer 341 siste periode. Nedgangen i attraktiviteten til Oslo, Bergen og Stavanger henger antakelig sammen med manglende boligbygging og sterk prisøkning på boliger i disse tre kommunene. Vi ser at mange av nabokommunene til disse tre storbyene har fått økt attraktivitet i samme periode. Nabokommuner til disse byene «låner» dermed attraktivitet fra storbyene, og overtar en del av innflyttere som ellers ville bosatt seg i disse byene Rennesøy Sørum Bokn Ullensaker Eidsvoll Sør-Odal Hole Skedsmo Kvitsøy Aurskog Høland Hvaler Våler Klepp Frogn Askøy Gjerdrum Øygarden Skiptvet Skodje Sund 7,9 7,1 6,5 6,3 5,7 5,6 5,3 5,0 5,0 5,0 4,7 4,5 4,5 4,5 4,5 4,3 4,0 3,9 3,8 10, Figur 5: De 20 mest attraktive kommunene i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 6: Attraktivitetsbarometeret for kommuner for perioden

8 Arbeidsplassene Veksten i antall arbeidsplasser følger helt andre mønstre enn flyttestrømmen. Høyest prosentvis vekst i antall arbeidsplasser finner vi i Øygarden og Sotra, Stavangerregionen og Søre Sunnmøre. Syv av de ti regionene med høyest vekst i antall arbeidsplasser ligger på Vestlandet, mens ingen ligger på Østlandet. Høy attraktivitet vil kunne føre til arbeidsplassvekst, gjennom at den voksende befolkningen skaper større etterspørsel. I tider som nå, der mange bedrifter opplever mangel på arbeidskraft, vil også attraktive regioner oppnå høyere arbeidsplassvekst fordi ledige stillinger i større grad blir besatt, mens ledige arbeidsplasser i lite attraktive regioner oftere forblir ledige. Mange typiske distriktsregioner har sterk vekst i antall arbeidsplasser. En stor andel av disse har likevel stor utflytting. Samtidig ser vi at mange regioner på Østlandet har en svak utvikling i antall arbeidsplasser, men de er likevel vinnere når det gjelder flyttebalansen. Dette illustrerer at stedlig attraktivitet er vel så viktig som arbeidsplasser. Figur 8: Variasjoner i arbeidsplassveksten i regionene i perioden Øygarden og Sotra 19,2 Sør-Troms 2,3 Stavangerregionen 16,7 Hardanger 2,2 Søre Sunnmøre 14,2 Nordfjord 2,2 Bjørnefjorden 14,0 Glåmdal 1,9 Stjørdalsregionen 13,0 Osterfjorden 1,4 Sørlandet 12,9 Midt-Troms 1,3 Nordhordland 12,4 Voss 1,2 Bergen og Askøy 11,7 Indre Namdal 0,9 Haugalandet 11,1 Ytre Helgeland 0,7 Hitra/Frøya 11,1 Sogn 0, ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 7: Regioner med høyest vekst i arbeidsplasser i perioden Vekst i prosent. Figur 9: Regioner med lavest vekst i arbeidsplasser i perioden Vekst i prosent.

9 8/9 Attraktivitet for unge voksne og barnefamilier Flytting er i stor grad koblet til livsfaser. Mange unge flytter etter endt videregående skole. Vi ser derfor en høy mobilitet hos de unge voksne. Neste viktige fase er ved familieetablering. Mange skifter bosted når familien etableres. Dette kan vi se ved at mange barn skifter bosted før fylte 7 år. Flyttesannsynligheten er særlig stor for barn under to år. Vi kan se hvor store andeler av befolkningen som flytter i figur 10. Høyest flyttetilbøyelighet finner vi i aldersgruppen år, mens gruppen samt 0-4 år har nest høyest flyttetilbøyelighet. I de sistnevnte gruppene finner vi mange barnefamilier. Etter fylte 40 år er flyttetilbøyeligheten lav. Ulike steder har varierende attraktivitet for disse to gruppene. Forskjellen kan illustreres tydelig ved å se på nettoflyttingen i de største byene for de ulike alderstrinnene, som vist i figur 11. De største byene har en sterk tiltrekningskraft for unge voksne mellom 18 og 28 år. De store byene trekker til seg så mange i denne aldersgruppen, at det store flertallet av andre kommuner og regioner har netto utflytting i denne aldersgruppen. Samtidig eksporterer de store byene barnefamilier. Vi ser at det er netto utflytting av personer mellom 30 og 40, samt barn fra de store byene. Dette mønsteret er sterkest i Oslo, og minst framtredende i Stavanger. Vi vil derfor studere attraktiviteten for to ulike grupper: De unge voksne, mellom 18 og 28 år, og barnefamiliene. Vi har sett at de store byene har stor tiltrekningskraft for unge voksne, mens barnefamilier flytter ut i stor skala. Dermed er det klart at disse to gruppene har forskjellige preferanser for bosted. Det vil dermed være ulike ting som virker attraktivt for de unge voksne og barnefamiliene Andel som flyttet Nettoflytting i prosent av bosatte Oslo Stavanger Bergen Trondheim Alder Alderstrinn Figur 10: Andel av befolkningen innenfor hvert alderstrinn som flyttet til en annen kommune i Figur 11: Nettoflytting i ulike alderstrinn i prosent av folketallet.

10 Attraktivitet unge voksne For å måle attraktivitet for unge voksne tar vi utgangspunkt i nettoflytting for personer i aldersgruppen år. Også de unge voksnes flytting påvirkes av arbeidsplassutviklingen, som man kan se av figur 13. Vekst i arbeidsplasser forklarer 25 prosent av variasjonen i nettoflyttingen mellom regionene i denne aldersgruppen. Fire regioner skiller seg klart ut gjennom å ha høyere innflytting av unge voksne. Det er Oslo, Trondheimsregionen, Tromsøregionen og Bergen og Askøy. Hadde vi sett bort fra disse regionene, ville arbeidsplassveksten forklart 32 prosent av flyttemønsteret. Det er bare syv av de 83 regionene som har netto innflytting i denne aldersgruppen. Foruten de nevnte byene, har også Stavangerregionen, Øvre Romerike og Nedre Romerike netto innflytting av unge voksne. Regioner med stor utflytting av unge voksne er ofte typiske distriktsregioner, hvor det kanskje er lite tilbud til denne gruppen. Regionene Ytre Helgeland, Søre Sunnmøre og HAFS er regionene med størst utflytting av unge voksne. En annen type regioner med stor utflytting av unge voksne, er regioner som Akershus Vest, Øygarden og Sotra og Ryfylke. Disse ligger tett opp til storbyer, og terskelen for å flytte dit er dermed lavere. Nettoflytting i alderen 18-28, % Tromsøreg Figur 13: Sammenhengen mellom nettoflytting for unge voksne, år, og vekst i arbeidsplasser i perioden Oslo Trondheimsreg Bergen Stavangerreg y = 1,0971x - 9,3202 R 2 = 0, Vekst i arbeidsplasser, %, Oslo 33, Ryfylke -6,4 2 3 Trondheimsregionen 20, HALD -7,1 3 4 Tromsøregionen 18, Fosen -8,8 4 2 Bergen og Askøy 15, Vestmar -8,9 5 6 Øvre Romerike 7, Akershus Vest -9, Ringerike/Hole 6, Øygarden og Sotra -9, Midt-Troms 6, Hitra/Frøya -10, Drammensregionen 6, HAFS -11, Vest-Finnmark 5, Søre Sunnmøre -12, Sør Østerdal 5, Ytre Helgeland -13, Figur 12: De ti mest attraktive regionene for unge voksne. Faktisk innflytting av unge voksne fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 14: De ti minst attraktive regionene for unge voksne Faktisk innflytting av unge voksne fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

11 10/11 Figur 15: Attraktivitetsbarometeret for unge voksne for årene , alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv. Regioner med stabil høy tiltrekningskraft for de unge voksne er storbyregionene Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø. Foruten disse storbyregionene er det kun Øvre og Nedre Romerike som har netto innflytting av unge voksne. Stavangerregionen har langt mindre innflytting av unge voksne enn Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Samtidig er veksten i antall arbeidsplasser langt sterkere i Stavangerregionen enn de andre storbyregionene. Dermed kommer ikke Stavangerregionen med blant de mest attraktive regionene for unge voksne, men er i gruppen nest mest attraktiv i Det kan også se ut til at Østlandet blir gradvis mer populært for unge voksne, spesielt regionene nord for Oslo. Unntakene på det sentrale Østlandet er Akershus Vest og Follo, som er blant de minst attraktive for unge voksne. Disse regionene ligger tett opp til Oslo, samtidig som boligprisene er nesten på samme nivå som Oslo. Dermed blir kanskje terskelen for å flytte til Oslo lav, samtidig som innflytting av unge voksne blir begrenset av de høye boligprisene. Regioner nord på Østlandet, som Hamarregionen, Lillehammerregionen og Sør Østerdal, har i 2007 kommet med blant de aller mest attraktive for unge voksne. Det er forholdsvis langt å pendle til Oslo fra disse regionene, og pendlingen til Oslo har ikke økt vesentlig i de siste årene. Den relativt høye og økende attraktiviteten i disse regionene er dermed vanskelig å forklare. Utenom disse regionene viser Ålesund storbytakter, gjennom å være blant de mest attraktive regionene for unge voksne. Ålesund er senteret for nordvestlandet, og genererer vekst i nabokommuner. Vi så tidligere at Skodje var nummer 19 på attraktivitetsbarometeret for kommunene. Nedre Glomma (eller Fredrikstadregionen) er også en region som alltid har vært med blant de mest attraktive regionene for unge voksne. Sørlandet (eller Krisiansandregionen) var blant de mest attraktive regionene for unge voksne tidligere, men har ikke vist samme attraktivitet de siste årene. Grenland (med Skien og Porsgrunn) har nesten den samme utviklingen som Sørlandet. Trenden med at unge voksne flytter til de største byene har blitt forsterket de siste årene. Det er de tre største byene Oslo, Bergen og Trondheim, samt Tromsø, som nærmest «støvsuger» landet for unge voksne. Byer som Skien, Porsgrunn og Kristiansand med flere, som tidligere hadde bedre balanse i flyttestrømmene til unge voksne, mister nå flere til Oslo og de andre storbyene. Mange regioner i Nord-Norge er også forbausende attraktive for unge voksne. Ingen av regionene i Nord-Norge har netto innflytting av unge voksne, den høye attraktiviteten kommer av at regionene i nord har forholdsvis begrenset utflytting av unge voksne. I kartet for året 2006 var faktisk alle regionene i Finnmark og Nord-Troms enten i gruppen mest attraktiv, eller nest mest attraktiv.

12 Attraktivitet for unge voksne i kommuner De mest attraktive kommunene for unge voksne er helt klart Oslo og Trondheim. Disse to kommunene ligger et hestehode foran nummer tre og fire, som er Tromsø og Bergen. De neste kommunene er Drammen og Skedsmo, og etter disse er det små forskjeller. Stavanger er så vidt ute av listen på plass nummer 11. Det synes klart at de unge voksne blir trukket til de mest folkerike kommunene. Seks av de ti mest attraktive kommunene for unge voksne har universitet eller høgskole. Høgskolekommuner som Bø i Telemark, Nesna, Alta, Notodden, og Sogndal er også blant de mest attraktive for unge voksne. Senere i rapporten skal vi komme mer inn på betydningen av universiteter og høgskoler, men rangeringen alene gir en klar pekepinn på at disse spiller en positiv rolle når det gjelder attraktivitet for unge voksne. På ti på topp finner vi kommunene Målselv på niende plass, og Klepp som nummer ti. Disse kommunene avviker fra de andre kommunene på ti på topp, ved at de ikke er folkerike kommuner. Målselv har hatt innflytting av mange unge menn, noe som antakelig henger sammen med Forsvarets virksomhet. For Klepp er antakelig nærheten til Stavanger av betydning Oslo Trondheim Tromsø Bergen Drammen Skedsmo Ullensaker Bodø Målselv Klepp 3,0 2,9 2,4 2,3 2,1 2,1 2,0 2,0 4,2 5,2 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 Figur 16: De mest attraktive kommunene for unge voksne (18-28 år) i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 17: Attraktivitet for unge voksne i kommunene for perioden

13 12/13 Attraktivitet for barnefamilier Nettoflyttingen til barn 0-15 år danner utgangspunktet for attraktivitetsbarometeret for barnefamilier. Også flyttemønstrene til barnefamiliene blir påvirket av utviklingen av antall arbeidsplasser i regionene. Sammenhengen er litt svakere enn for gruppen unge voksne. Regioner med høyest tiltrekningskraft for barnefamilier er Øvre Romerike, Ringerike/Hole og Bjørnefjorden. Generelt er regioner som er attraktive for unge voksne, også attraktive for barnefamilier. De store byene er unntakene i så måte, ettersom de er svært attraktive for unge voksne, og svært lite attraktive for barnefamilier. Det er to typer regioner som er minst attraktive for barnefamilier. Den ene gruppen er de nevnte storbyregionene, og den andre gruppen er typiske distriktsregioner som ligger langt vekk fra storbyer. Mens byregionene Oslo, Bergen og Askøy, Stavangerregionen og Tromsø regionen var svært attraktive for unge voksne, er de samtidig svært lite attraktive for barnefamilier. Til tross for at disse regionene har høyere vekst i antall arbeidsplasser enn gjennomsnittet, flytter barnefamilier ut fra disse regionene. Utflyttingen av barnefamilier fra Oslo er sterkere enn utflytting av barnefamilier fra Midt- og Øst-Finnmark. Barnefamiliene som flytter ut fra Oslo, drar ikke langt. De fleste av de ti mest attraktive regionene for barnefamilier ligger tett opp til Oslo Øvre Romerike Ringerike/Hole Bjørnefjorden Indre Østfold Glåmdal Follo Nedre Romerike Oppdalregionen Halden og Aremark Hadeland 4,3 4,0 3,8 3,6 3,4 3,3 3,1 2,8 2,7 2, Netto innenlandsinnflytting, personer under 16 år. Vekst i arbeidsplasser % 8 6 Bjørnefjorden Øvre Romerike 4 Ringerike Hole 2 0 Stavangerreg -2 Tromsøregionen Bergen og Askøy -4-6 Øst-Finnmark Midt-Finnmark -8 Oslo y = 0,2926x + 0,2169 R 2 = 0, Figur 18: De ti mest attraktive regionene for barnefamilier. Faktisk innflytting av barn fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden Figur 19: Sammenhengen mellom nettoflytting for barn, 0-15 år, og vekst i arbeidsplasser i perioden

14 HALD Tromsøregionen Hallingdal Ytre Helgeland Stavangerregionen Indre Troms Bergen og Askøy Øst-Finnmark Midt-Finnmark Oslo -9,0 Figur 20: De ti minst attraktive regionene for barnefamilier. Faktisk innflytting av barn fratrukket forventet innflytting gitt vekst i antall arbeidsplasser Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden ,5-4,5-4,6-5,0-3,2-3,2-2,5-2,7-2,7-10,0-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Attraktiviteten til barnefamilier viser ganske stabile og klare mønstre mellom regionene. Mønstrene er klarere for barnefamilier enn for de unge voksne. Tar vi utgangspunkt i den femtedelen av regionene som er blant de mest attraktive for barnefamilier, kan disse deles opp i fire grupper: De fleste av de mest attraktive regionene for barnefamilier er lokalisert rundt Oslo. Ettersom det er en stor utflytting av barnefamilier fra selve Oslo, er det nærliggende å anta at en stor del av de innflyttende barnefamiliene på Østlandet er fra Oslo. Den andre og tredje gruppen attraktive barnefamilieregioner er regioner rundt Bergen og Trondheim. Både Bergen og Trondheim er kommuner som er svært attraktive for unge voksne, men som i stor grad eksporterer barnefamilier til naboregionene i likhet med Oslo, men i mindre skala. Den siste gruppen attraktive regioner for barnefamilier ligger langs kysten sør for Oslofjorden. Regioner som er lite attraktive for barnefamilier er enten de nevnte storbyregionene, distriktsregioner i Sør-Norge eller regioner i Nord- Norge. Vi så at mange regioner i Nord-Norge var relativt attraktive for unge voksne, men regionene i nord er desto mindre attraktive for barnefamilier. Figur 21: Attraktivitetsbarometeret for barnefamilier for år Alle kartene er basert på tre års gjennomsnitt, slik at kartet for 2003 er basert på flytting og arbeidsplassutvikling i årene osv..

15 14/15 Attraktivitet for barnefamilier i kommuner De mest attraktive kommunene for barnefamilier i Norge er Rennesøy, Sørum og Bokn. Listen over de mest attraktive kommunene for barnefamilier er preget av små kommuner. Mange av de mest attraktive kommunene for barnefamilier ligger i pendlingsavstand til større byer. Noen, som f. eks. Høylandet, ligger imidlertid langt unna større bysentra. Igjen ser vi at enkeltkommuner greier å hevde seg sterkt i attraktivitetskonkurransen, selv om de ligger ute i distriktene, langt fra storbyene Rennesøy Sørum Bokn Skiptvet Høylandet Kvitsøy Bjerkreim Gjerdrum Sør-Odal Skodje 2,4 2,3 2,0 2,0 2,0 1,7 1,7 1,6 1,6 3,0 Figur 23: Attraktivitet for barnefamilier for kommuner i perioden ,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 Figur 22: De mest attraktive kommunene for barnefamilier i perioden Tallene til venstre viser først rangeringen for attraktivitet i perioden , dernest rangeringen for perioden

16 Hva forklarer attraktivitet? Attraktivitetsbarometeret forteller om hvilke kommuner og regi oner som har høy netto innenlands innflytting, når vi korrigerer for den innflytting som skyldes vekst i antall arbeidsplasser. For å kunne komme på sporet av forklaringsfaktorer for de geografiske variasjonene i attraktivitet, har vi analysert flyttemønstrene med bakgrunn i en rekke variabler, i tillegg til arbeidsplassveksten. En slik analyse viser hvilke trekk som har sammenheng med flyttemønstrene, og vil kunne bekrefte eller avkrefte ulike hypoteser om hva som skaper attraktivitet. Resultatet av en slik analyse er opp summert i tabellen under. Tabell 1: Resultat fra multippel regresjonsanalyse, der en rekke mulige forklaringsfaktorer ble målt med hensyn til samvariasjon med flyttestrømmene. Faktorer med *** har høyest signifikansnivå, faktorer med ** noe mindre, * lavest signifikans > 0,1. For faktorer uten stjerne er sammenhengen for svak til å gi grunnlag for konklusjoner. Faktorer som er signifikante, har sterk samvariasjon med nettoflyttingen i regioner eller kommuner, og kan være årsaksvariable som forklarer flyttestrømmene. Men de kan også være resultater av flyttestrømmen, eller de kan ha en samvariasjon med ukjente faktorer som har betydning for flyttestrømmene. Kommuner Regioner Alle Unge voksne Alle Barnefamilier Barnefamilier Unge voksne Vekst i arbeidsplasser Pos*** Pos*** Pos* Pos** Pos* (pos) Arbeidsmarkedsintegrasjon Pos*** Pos*** (pos) Pos* (pos) (neg) Arbeidsplassvekst i nabokommuner (pos) (pos) (pos) Pos*** Pos*** (pos) Boligbygging Pos*** Pos*** Pos*** Pos*** Pos** Pos** Høye boligpriser (pos) (pos) (neg) (neg) (neg) (neg) Befolkningsstørrelse Pos** (neg) Pos*** Pos*** (pos) Pos* Kafétetthet Pos*** Pos** Pos, *** Pos*** (pos) Pos*** Universitet eller høgskole (pos) (neg) Pos*** (neg) Neg*** Pos*** Innvandring Neg*** Neg*** Neg*** Neg* (neg) (neg) Andel ikke-vestlige innvandrere Neg*** Neg*** (neg) (neg) Neg*** Pos*** Andel vestlige innvandrere Neg* (neg) (neg) (neg) (neg) Neg* Gjennomsnittsinntekt i befolkning (pos) (neg) Pos*** (neg) (pos) (pos) God kommuneøkonomi (pos) (neg) (pos) Neg** Neg*** (pos) Beliggende i Agder (neg) (neg) (neg) (neg) (neg) (neg) Beliggende i Vestlandet Neg** (neg) Neg*** Neg*** Neg** (neg) Beliggende i Trøndelag Neg* (neg) Neg* Neg* Neg* (neg) Beliggende i Nord-Norge Neg*** Neg*** (neg) Neg** Neg* (neg)

17 16/17 Arbeidsplassene, pendlingsmuligheter og vekst hos naboregioner Vi har tidligere sett at det er en klar sammenheng mellom flyttemønstrene og arbeidsplassvekst, både for kommuner og regioner. Sammenhengen er sterkere på kommunenivået enn på regionnivået, og sterkere for barnefamilier enn for unge voksne. I tillegg til vekst i egne arbeidsplasser, er det også en positiv sammenheng mellom nettoflytting og arbeidsplassvekst i naboregioner. Det betyr at vekst i naboregionen gir grunnlag for flere bosatte også i egen region. Det er spesielt for barnefamilier på regionnivå at vekst i naboregioner er viktig. På kommunenivå og for unge voksne er det også en positiv sammenheng, men sammenhengen er her ganske svak. Arbeidsmarkedsintegrasjon er målt som summen av prosentvis inn- og utpendling, og forteller hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet i nabokommuner eller naboregioner er. Arbeidsmarkedsintegrasjon kan tolkes som pendlingsmuligheter. Denne tilgjengeligheten blir på virket av avstand, men også av hvor gode kommunikasjonene er. Arbeidsmarkedsintegrasjon, eller pendlingsmuligheter, er spesielt viktig for barnefamilier på kommunenivået. For unge voksne er det forholdsvis lav sammenheng mellom arbeidsplassintegrasjon og nettoflyttingen. Boligbygging og boligpriser Det er en sterk sammenheng mellom boligbygging og attraktivitet. Dette gjelder både for unge voksne og barnefamilier, og for kommuner og regioner. Her vil sammenhengene gå begge veier, ettersom høy boligbygging er like mye et resultat av attraktivitet, som en årsak. I enkelte sentrale kommuner og regioner er det imidlertid forholdsvis lav boligbygging til tross for høy etterspørsel, på grunn av at det er lite lett tilgjenglig areal. Eksempler på slike kommuner er Oslo, Bærum og Stavanger. Her vil dette føre til lite boligbygging, som igjen vil bremse innflyttingen. Sammenhengen mellom boligprisene og flyttestrømmene er uklare. For barnefamilier kan vi se en negativ sammenheng mellom bolig priser og nettoflytting på regionnivå. Dette avspeiler nok den utflyttingen av barnefamilier fra Oslo og de andre storbyene, til nærliggende regioner med lavere boligpriser. På kommunenivået er det svake sammenhenger mellom boligpriser og nettoflytting. Den svake sammenhengen kommer antakelig av at høy attraktivitet fører til høyere etterspørsel og dermed høyere priser, dvs. høy attraktivitet forårsaker høyere boligpriser. Samtidig vil høye boligpriser kanskje gjøre at innflyttingen blir begrenset, men kanskje viktigere er det at høye boligpriser er et tegn på at boligbyggingen er begrenset pga arealmangel. Boligbygging, antall nye boliger pr 1000 personer Ullensaker Sola Trondheim Tromsø Stavanger Bergen Lørenskog Oppegård Asker Ski Frogn Nesodden y = 0,0019x + 12,155 R 2 = 0,2348 Oslo Bærum Boligpriser, pris m2 for eneboliger avvik fra median Figur 24: Sammenheng mellom boligbygging og boligpriser i kommunene. I figuren over ser vi sammenhengen mellom boligbygging og boligpriser i kommunene. Det er en klar tendens at høye boligpriser stimulerer til nybygging av boliger. For de kommunene som har de mest kostbare boligene, som Oslo, Asker og Bærum, har boligbyggingen vært ganske lav, til tross for at boligprisene er de høyeste i landet. En rekke andre kommuner tett på Oslo, samt Bergen, er i samme situasjon. Her er det sannsynlig at mangel på utbyggbart areal begrenser boligbyggingen. For slike kommuner vil dette føre til at attraktiviteten blir redusert. Det er et potensial for høyere innflytting, men dette blir ikke realisert pga manglende boligbygging. I stedet får vi høyere boligbygging og innflytting i tilstøtende kommuner med mer tilgjengelig areal. Befolkningsstørrelse Unge voksne ser ut til å ha en meget sterk preferanse for kommuner med høyt innbyggertall. De store byene trekker i økende grad til seg de unge voksne. Samtidig ser vi at barnefamilier har en tendens til å flytte ut av de største byene, men oftest til randkommunene. Dermed får vi som resultat at barnefamilier trekkes mot regioner med mange innbyggere, men vekk fra de mest folkerike kommunene.

18 Kafétetthet Indikatoren kafétetthet måler hvor mange ansatte det er i puber, restauranter og kaféer i området, i forhold til befolkningen. Høy kafétetthet virker tiltrekkende på alle aldersgrupper, både på kommune- og regionnivå. Ikke overraskende er det sterkest sammenheng mellom de unge voksnes flyttemønstre og kafétettheten, men også barnefamilier trekkes mot kommuner og regioner med mange kaféer. Høy kafétetthet i et område vil være et resultat av at befolkningen i stor grad benytter slike steder. Vi kan derfor tolke høy kafétetthet med at det er mange sosiale møteplasser i området. Slike steder er også arenaer for ulike kulturelle tilbud, slik at kaféfaktoren også vil kunne være en indikator for kulturtilbudet. Her skal vi heller ikke se bort fra at steder med høy attraktivitet, som vil ha mange innflyttere, får en høy kafétetthet på grunn av at innflyttere i større grad enn innfødte benytter slike tilbud. Dermed vil høy kafétetthet være like mye et resultat av attraktivitet som motsatt. Universitet og høgskoler Kommuner og regioner som har universitet eller høgskole er svært attraktive for unge voksne. I de siste årene har det ikke vært store endringer i antall studenter, eller den geografiske variasjonen i studenttallet. Dermed vil antallet studenter som starter studier være omtrent det samme antallet som avslutter studier på de fleste steder. Den høye attraktiviteten til høgskolekommuner og -regioner er dermed antakelig et utslag av at unge voksne tiltrekkes til steder som har en høy andel av unge voksne fra før, selv om de ikke er studenter. Slike steder vil også naturlig ha flere tilbud til unge voksne. For barnefamilier er det en negativ sammenheng mellom nettoflyttingen og hvorvidt området har universitet eller høgskole. Kanskje dette er et utslag av fortrengning på boligmarkedet. Alternativt kan dette skyldes at barnefamiliene trekkes mot små kommuner, som sjelden har høgskoler eller universitet. Innvandring og innvandrere Både høyt antall innvandrere i perioden, og en høy beholdning av innvandrere ved starten av perioden, påvirker attraktiviteten negativt på kommunenivå. Årsaken til dette er mest sannsynlig at innvandrere er langt mer mobile, ved at de ofte flytter de første årene etter innvand ringen fant sted. Områder med mange innvandrere vil derfor som oftest få større utflytting, og dermed blir nettoflyttingen påvirket negativt. Det er innenlands nettoflytting som danner grunnlaget for attraktivitetsbarometeret, og dermed blir ikke innvandrerne registrert som innflyttere ved førstegangs innvandring, men blir registrert som utflyttere dersom de skifter bostedskommune etter innvandring. Her ser vi at regioner som er mest attraktive for unge voksne, også har en høy andel av ikke-vestlige innvandrere. Det er mulig at dette av speiler at multikulturelle regioner er mer attraktive for unge mennesker, men det kan også være at unge voksne og innvandrere har de samme bostedspreferansene. Det er viktig å være klar over at den negative effekten innvandring har på attraktivitetsbarometeret, er et utslag av de tekniske metodene som er brukt, der netto innenlands flytting er utgangspunktet for analysene. Kommuner og regioner med høy innvandring har en positiv effekt av denne innvandringen på folketallet. Selv om en del av inn vandrerne flytter ut, vil likevel en del forbli i kommunen eller regionen. Årsaken til at vi har brukt innenlands flyttestrømmer er at vi ikke tror at mange innvandrere faktisk vurderer det første bo stedet i Norge når det gjelder grad av attraktivitet. For asylsøkere og personer som kommer som følge av familiegjenforening er det første bo stedet bestemt av andre. Etter hvert som arbeidsinnvandringen blir stadig mer viktig, kan det hende at det er riktigere å ta med innvandringen i attrakti vitetsbarometeret, ut fra at kommuner og regioner også må konkurrere om den utenlandske arbeidskraften. Vi har sett i denne rapporten at f eks Stavangerregionen kommer dårlig ut på attrakti vitetsbarometeret. Denne regionen har mange høyt kompetente arbeidsinnvandrere som regionen ikke får kreditt for i denne analysen.

19 18/19 Gjennomsnittsinntekt Befolkningens gjennomsnittlige inntekt kan tenkes å ha betydning for attraktivitet. En høy gjennomsnittsinntekt kan avspeile at inntektsmulighetene er gode i et område, noe som kan tenkes å være attraktivt. For unge voksne finner vi en høy grad av samvariasjon mellom attraktivitet og høy gjennomsnittsinntekt på kommunenivå. Vi har imidlertid sett at unge voksne trekkes mot kommuner med mange innbyggere, og dette er samtidig kommuner med høy gjennomsnittsinntekt. For barnefamilier er sammenhengen negativ, men for svak til å være signifikant. Konklusjonen blir at inntektsnivået ikke har særlig betydning for flyttestrømmene. Inntektsnivået er ganske jevnt i Norge. I andre land med større regionale forskjeller vil denne faktoren kanskje ha større betydning. Kommuneøkonomi og kommunal service Kommunenes muligheter til å yte god service henger naturligvis sammen med økonomien i den enkelte kommune. Her er det ganske store forskjeller fra kommune til kommune. Vi har brukt frie inntekter justert for utgiftsbehovet i kommunene som indikator. Et noe overraskende resultat er at det er en negativ sammenheng mellom kommuneøkonomi og attraktivitet for barnefamilier på regionnivå. Denne sammenhengen fanger nok også opp en distriktsdimensjon. Kommuner med best økonomi finner vi oftest i kraftkommuner i distriktene. Det er vanskelig å tenke seg at god kommuneøkonomi skal virke frastøtende. På den annen side viser dette at god kommuneøkonomi og det ekstra servicenivået dette medfører, i svært liten grad øker de rike kommunenes attraktivitet. Vi får tilsvarende resultater når vi forsøker å måle effekten av levekår. Gode levekår i form av lav kriminalitet, lav arbeidsledighet, lave skilsmisserater etc. virker heller negativt enn positivt på nettoflytting. Landsdeler De andre landsdelene er gjennomgående mindre attraktive enn Østlandet. Vestlandet og Nord-Norge er generelt minst attraktive.

20 Region Kommuner Attraktivitetsindeks Netto flytting Vekst arbeidsplasser Rang attraktivitet unge voksne Rang attraktivitet barnefamilier 1 Øvre Romerike (1) Nes, Hurdal, Gjerdrum, Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad 4,1 3,9 2, Glåmdal (18) Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Sør-Odal, Kongsvinger 2,8 0,0-5, Ringerike/Hole (17) Ringerike Hole 2,7 1,5-0, Nedre Romerike (16) 5 Drammensregionen (19) 6 Indre Østfold (7) Skedsmo, Nittedal, Lørenskog, Rælingen, Sørum, Aurskog Høland, Fet Røyken, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Hurum, Svelvik, Sande, Drammen Rømskog, Hobøl, Rakkestad, Skiptvet, Eidsberg, Askim, Trøgstad, Marker, Spydeberg 2,6 2,7 3, ,2 1,7 1, ,1 0,9-0, Halden og Aremark (4) Halden, Aremark 2,0 1,4 1, Hamar-regionen (21) Hamar, Ringsaker, Løten, Stange 1,9 0,4-1, Oppdalregionen (40) Rennebu, Oppdal, Midtre Gauldal 1,8-0,8-4, Nedre Glomma (2) Hvaler, Fredrikstad, Sarpsborg 1,8 1,0 0, Hadeland (27) Lunner, Jevnaker, Gran 1,7-0,2-2, Mosseregionen (9) Moss, Råde, Rygge, Våler 1,7 1,6 3, Sør Østerdal (34) Stor-Elvdal, Åmot, Trysil, Elverum, Engerdal 1,6-0,2-2, Osterfjorden (12) Vaksdal, Modalen, Osterøy 1,6-1,3-5, Bjørnefjorden (3) Fusa, Os, Samnanger 1,6 2,7 7, Trondheimsregionen (28) Trondheim, Klæbu, Selbu, Malvik, Melhus 1,5 1,7 3, Midt-Buskerud (37) Sigdal, Krødsherad, Modum 1,4 0,1-0, K Vestfold (10) Andebu Re, Stokke, Tjøme, Horten, Holmestrand, Nøtterøy, Tønsberg, Hof 1,3 0,7 1, Follo (30) Frogn, Nesodden, Enebakk, Oppegård, Ski, Vestby, Ås 1,3 1,4 3, Gjøvik-regionen (29) Østre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Vestre Toten, Gjøvik 1,2-0,3-1, Lillehammerregionen (43) Lillehammer, Øyer, Gausdal 1,1 0,1 0, Tromsøregionen (36) Balsfjord, Tromsø, Karlsøy 1,1 0,0 0, Stjørdalsregionen (5) Meråker, Stjørdal, Frosta 1,0 1,9 6, Østre Agder (23) Åmli, Risør, Grimstad, Arendal, Gjerstad, Vegårshei, Froland, Tvedestrand 1,0 0,7 2,

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev

Arendal, Grimstad, Froland, Lillesand, Risør 10 Vest-Agder Installerer selv Kristiansand 11 Rogaland Skanner hos seg m/lev Nr Fylkeskommune/kommune Organisering Eier Brukere 1 Østfold Skanner hos andre Sarpsborg 2 Akershus Skanner hos andre Asker 3 Oslo Skanner hos seg 4 Hedmark Skanner hos andre Hamar 5 Oppland Skanner hos

Detaljer

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk

Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Kommune Fylke Antall flykninger kommunen er anmodet om å bosette i 2018 Asker Akershus 35 Aurskog Høland Akershus 10 Bærum Akershus 65 Enebakk Akershus 10 Fet Akershus 10 Frogn Akershus 10 Lørenskog Akershus

Detaljer

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004.

Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. Kommunene 2004. Tabell D Indeks for beregnet utgiftsbehov. ne 2004. Andel Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks Indeks ber. innb. innb. innb. innb. innb. innb. innb. utg.behov 2004 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

færre bos gruppert folketall

færre bos gruppert folketall færre bos Fylke Kommunenavn gruppert folketall enn vedtak Akershus Nes (Ak.) over 5000 1 Akershus Aurskog-Høland over 5000 3 Til grunn for fordeling: Akershus Ås over 5000 4 I beregningen for fordeling

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret

Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetsbarometeret Pandagruppens seminar: Statistikk og indikatorer i regionale analyser 5. mars 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale

Detaljer

Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016

Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016 Foreløpig resultatoversikt pr. kommune - deltakere avsluttet introduksjonsprogram i 2016 Kommunens frist for rapportering om avvik: 6. mars 2017 Via NIR support med tittelen: Retting av introresultater

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet

Resultater for introduksjonsprogrammet Resultater for introduksjonsmet 2010-2013 Tabellen viser andel flyktninger som gikk over til arbeid eller utdanning etter introduksjons i den enkelte kommune. Kommunene er rangert etter resultater for

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON NAVN OG NUMMER PÅ KOMMUNER PER 2012 En del endringer er kommentert under "INFORMASJON" En komplett liste over endringer finnes her: http://ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret

Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Nærings-NM og Attraktivitetsbarometeret Hva må til for å klatre på rangeringene? 23. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

Næringsanalyse Hallingdal

Næringsanalyse Hallingdal Næringsanalyse Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 11/2008 Fylkesanalyser: Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Nord-Trøndelag

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter)

Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Antall foretak med Antall foretak Disponibel kvote (liter) Rapport nr. R202 KU - Disponible kvoter 2017, kommuneoversikt foretak med 0101 Halden 14 4 056 458 2 0105 Sarpsborg 28 6 475 641 2 0106 Fredrikstad 8 2 515 492 1 0118 Aremark 2 680 306-0119 Marker 6 2

Detaljer

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt

Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt Rapport nr. R202 KU - Kvoter 2016, kommuneoversikt 0101 Halden 13 4 047 309 2 0105 Sarpsborg 28 6 633 985 2 0106 Fredrikstad 8 2 555 562 1 0118 Aremark 2 650 433-0119 Marker 7 2 347 388 1 0122 Trøgstad

Detaljer

Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise

Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Tilbakemeldinger på statsråd Solveig Hornes brev om bosetting av flyktninger med bakgrunn i dagens flyktningkrise Fylke, kommune Svar Politisk behandling Antall ekstra 2015 Antall ekstra 2016 Merknad Østfold

Detaljer

Distriktsindeks inntektssystem 2018

Distriktsindeks inntektssystem 2018 101 HALDEN 52 53 104 MOSS 63 64 105 SARPSBORG 70 65 106 FREDRIKSTAD 65 68 111 HVALER 68 69 118 AREMARK 34 37 119 MARKER 36 40 121 RØMSKOG 55 55 122 TRØGSTAD 53 55 123 SPYDEBERG 76 76 124 ASKIM 59 61 125

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk

Tabell 2b 1. KOMMUNER Aldersgruppens årsverk i prosent av alle årsverk. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Under 30 år Andel av alle årsverk Tabell 2b 1 Aldersgruppens i prosent. Tall pr. 1.12.2011. 30 59 0101 Halden 100,0 12,4 23,0 27,1 26,0 11,5 0104 Moss 100,0 11,5 26,7 28,3 22,7 10,8 0105 Sarpsborg 100,0 11,5 22,2 29,1 27,0 10,2 0106 Fredrikstad

Detaljer

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune

Fordeling økning i frie inntekter 1,4 mrd. kroner. Fordeling økning i frie inntekter 5,6 mrd. kroner Kommune Vedlegg spørsmål nr. 206 til skriftlig besvarelse 0101 Halden 7 880 31 520 0104 Moss 7 995 31 980 0105 Sarpsborg 14 138 56 554 0106 Fredrikstad 19 733 78 930 0111 Hvaler 1 161 4 645 0118 Aremark 477 1

Detaljer

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012

Helsedirektoratets tilskuddsbeløp i 2012 0101 Halden 6 681 000 3 340 500 3 447 396 3 561 160 1 543 0104 Moss 6 753 000 3 376 500 3 484 548 3 599 538 1 560 0105 Sarpsborg 11 672 000 5 836 000 6 022 752 6 221 503 2 696 0106 Fredrikstad 16 583 000

Detaljer

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter

Kommune Vedlikeholdstilskudd Frie inntekter Sum av kolonne Skattekomp fordelt fordelt etter etter kostnadsnøkkelen 1-2 ( 1000 kr) etter innbyggertall 0101 Halden 18 920 5 785 24 705 6 086 0104 Moss 19 720 5 587 25 307 5 878 0105 Sarpsborg 34 456 10 332 44 788 10 870 0106 Fredrikstad 48 540 14 542 63 082 15 299 0111 Hvaler 2 679 866 3 546

Detaljer

Midler til fordeling trinn

Midler til fordeling trinn Fordeling av midler til økt lærertetthet på 1.-4. trinn Midler til fordeling 1.-4. trinn 1 193 500 000 Økt lærertetthet 1.-4. trinn: 0101 Halden 6 746 817 0104 Moss 6 969 674 0105 Sarpsborg 12 480 539

Detaljer

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2

Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2 Kommune Antall elever Antall elever Antall elever vanlig undervisning spesiell undervisning i undervisning (2008/2009) (2008/2009) med opphold (2008/2009) 0101 Halden 39 0 0 0104 Moss 137 4 0 0105 Sarpsborg

Detaljer

Totalt antall innbyggere

Totalt antall innbyggere Totalt antall innbyggere Innbyggere fordelt etter alder per 1.7.2014 0-1 år 0-17 år 2-5 år 6-15 år 16-22 år 18-49 år 23-66år 50-66 år 1 2 3 4 5 6 7 8 9 0101 Halden 30 230 620 6 354 1 396 3 571 2 775 12

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010

Tabell C-k: Saker med særskilt fordeling for kommunene 2010 0101 Halden 631 899 5 873 0 0 7 403 0104 Moss 697 1 288 8 432 0 0 10 417 0105 Sarpsborg 1 027 2 242 12 697 0 0 15 967 0106 Fredrikstad 1 681 3 459 16 181 0 0 21 321 0111 Hvaler 42 128 0 0 0 170 0118 Aremark

Detaljer

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011

Tabell C-k: Saker med særskild fordeling for kommunane 2011 0101 Halden 1 309 924 9 398 0 0 11 631 0104 Moss 1 427 1 324 12 370 0 0 15 121 0105 Sarpsborg 2 130 2 305 13 703 0 0 18 138 0106 Fredrikstad 3 488 3 556 20 574 0 0 27 618 0111 Hvaler 88 131 554 0 0 773

Detaljer

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Spm: Fordeling av økte frie inntekter kommunene 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Spm: av økte frie kommunene. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 0104 Moss 21 045 0105 Sarpsborg 38 052 0106 Fredrikstad 52 832 0111 Hvaler 3 037 0118 Aremark 1 304 0119 Marker 2 769

Detaljer

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner

Vedlegg 1 Virkning av vekst frie inntekter 3,5 mrd. kroner Vedlegg 1 Virkning av vekst frie 3,5 mrd. kroner Tabellforklaring Kolonne 1: Antall innbyggere Kolonne 2: 2016 etter saldert (1000 kr.) Kolonne 3: 2016 etter saldert (kr. per innb.) Kolonne 4: (1000 kr)

Detaljer

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper

Tabell 3b 1. KOMMUNER Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Tall pr (Kilde: PAI/KS) Alle aldersgrupper Tabell 3b 1 Ansatte etter aldersgruppe og gjennomsnittlig. 30-39 40-49 50-59 0101 Halden 78 64 80 80 81 78 0104 Moss 79 71 83 79 81 77 0105 Sarpsborg 75 59 77 79 80 73 0106 Fredrikstad 76 60 78 79 80 77

Detaljer

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009.

Tabell C-k: Tilskudd til med særskilt fordeling. Kommunene 2009. 0101 Halden 872 0 5 696 0 6 568 0104 Moss 1 249 0 8 179 0 9 428 0105 Sarpsborg 2 175 0 12 315 0 14 490 0106 Fredrikstad 3 355 0 15 694 0 19 049 0111 Hvaler 124 0 0 0 124 0118 Aremark 155 0 256 0 411 0119

Detaljer

Medlemmer per Fylkesvis

Medlemmer per Fylkesvis Medlemmer per 27.02.17 Fylkesvis Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog kommune

Detaljer

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter

Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter avsetninger 101 HALDEN 0,4 72,6-13,2 104 MOSS 3,0 76,0 6,4 105 SARPSBORG -1,2 80,6 5,4 106 FREDRIKSTAD 2,7 81,7 6,0 111 HVALER 0,8 79,5 7,4 118 AREMARK 0,5 13,9 0,9 119 MARKER -2,1 51,4-2,1 121 RØMSKOG

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter avsetninger av 101 HALDEN 3,5 80,0-7,4 104 MOSS 4,2 72,9 11,5 105 SARPSBORG 3,2 82,7 9,1 106 FREDRIKSTAD 3,0 83,7 8,8 111 HVALER -0,5 90,8 4,8 118 AREMARK -0,3 83,5 0,9 119 MARKER 6,5 52,3 6,9 121 RØMSKOG

Detaljer

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant

Komnr Komm navn Utleggs dato Ant skattyter Sum skatt Sum forskudd Til gode Ant til gode Snitt til gode Å betale Ant betale Snitt restskatt Ant 101 Halden 20170921 90 10 885 223 10 536 302 1 123 392 62 18 119 1 459 734 27 54 064 70 20 104 Moss 20170921 101 19 558 984 20 161 108 1 811 693 77 23 528 1 291 411 22 58 701 79 22 105 Sarpsborg 20170921

Detaljer

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /-

Kommune (år 2005) Menn Kvinner Totalt /- 0101 HALDEN 3 5 8 0104 MOSS 1 4 5 0105 SARPSBORG 8 6 14 0106 FREDRIKSTAD 7 7 14 0111 HVALER 0 0 0 0118 AREMARK 0 0 0 0119 MARKER 0 0 0 0121 RØMSKOG 0 0 0 0122 TRØGSTAD 0 1 1 0123 SPYDEBERG 2 0 2 0124 ASKIM

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 2 pr. innb. 2 Medium Endring frå 2014 pr. innb. 3 løn+ 2 løn + Årsverk pr. 1000 innb. Noreg 1 5 165 802 676 1

Detaljer

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr

Tabell 1.3.6b. KOMMUNER Gjennomsnittlig stillingsstørrelse, per aldersgruppe. (Prosent) Tall pr , per aldersgruppe. (Prosent) 20 50-0101 HALDEN 75,0 43,3 38,7 65,3 78,9 79,7 78,6 76,5 0104 MOSS 79,0 56,9 56,9 71,9 78,5 81,7 82,0 78,8 0105 SARPSBORG 76,8 31,2 44,9 71,1 78,3 82,5 81,1 75,9 0106 FREDRIKSTAD

Detaljer

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt

Frie inntekter i prosent av landsgjennomsnittet, inkl. eiendomsskatt, konsesjon- og hjemfallsskatt Frie inntekter korrigert for variasjonar i utgiftsbehov for kommunane. Tabellen viser inntekt per innbyggjar i landsgjennomsnittet. Tal frå 2006 Kommune prosent 0101 Halden 92 93 0104 Moss 93 100 0105

Detaljer

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571

St.prp. nr. 1 ( ), kap 571 St.prp. nr. 1 (2007-2008), kap 571 0101 Halden 236 172 0 0 3 200 16 425 255 797 0104 Moss 209 850 0 0 3 300 24 106 237 256 0105 Sarpsborg 384 324 0 0 5 500 32 505 422 329 0106 Fredrikstad 556 883 0 0 7

Detaljer

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Antall By/sted Fylke Kildehenvisning: 222 Fredrikstad Østfold Forsikringsselskapet If 111 Sarpsborg Østfold 89 Halden Østfold 49

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

Kommune nummer 2017 Kommunenavn

Kommune nummer 2017 Kommunenavn Kommune nummer 2017 Kommunenavn Nye kommune nummer 2020 Sammenslåing av Østfold, Akershus og Buskerud - 30 0101 Halden 3001 Sammenslåing av Moss og Rygge 3002 0105 Sarpsborg 3003 0106 Fredrikstad 3004

Detaljer

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter

Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig mer-/mindreforbruk i pst av driftsinntekter K.nr. Kommune Netto driftsresultat inkl netto bunde avsetninger i pst av driftsinntekter Netto lånegjeld korrigert for ubunde investeringsfond i pst av driftsinntekter Disposisjonsfond inkl. regnskapsmessig

Detaljer

Forebyggende brannvern 2008

Forebyggende brannvern 2008 13 A-objekter 13 A-objekter Brannvesen Kommune objekter objekter Agdenes 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 1622 26 19 5 26 7 6 86 11 10 2 20 1 0 0.0 987 462 1500 478 Alstahaug brannvesen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1. juli 2010 - satser i øre pr. liter innveid melk Kommune Satser 101 Halden 19 104 Moss 15 105 Sarpsborg 15 106 Fredrikstad 19 111 Hvaler 34 118 Aremark 33 119 Marker

Detaljer

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010

Boligbygging inkl 18 mars 2010-Hele landet.txt 19.03.2010 Boligbygging inkl 8 mars -Hele landet.txt 9.3. Matrikkelrapport BYG Dato-intervall:.. - 9.3. Rapporten er kjørt: 9.3. 3:8 : ØSTFOLD HALDEN 7 MOSS SARPSBORG 3 6 FREDRIKSTAD 8 39 HVALER 8 AREMARK 9 MARKER

Detaljer

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra

Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra Vedlegg 1 Nye innfraktsatser fra 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.2.2008 Kommune Satser Kommune Satser 101 Halden 19 101 Halden 17 104 Moss 15 104 Moss 15 105 Sarpsborg

Detaljer

Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra

Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra Vedlegg 1 Forslag til nye innfraktsatser fra 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.7.2009 Satser innfrakttillegg pr 1.2.2008 Kommune Satser Kommune Satser 101 Halden 19 101 Halden 17 104 Moss 15 104 Moss

Detaljer

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune.

Halden kommune. Moss kommune. Sarpsborg kommune. Fredrikstad kommune. Hvaler kommune. Aremark kommune. Marker kommune. Halden kommune Moss kommune Sarpsborg kommune Fredrikstad kommune Hvaler kommune Aremark kommune Marker kommune Rømskog kommune Trøgstad kommune Spydeberg kommune Askim kommune Eidsberg kommune Skiptvedt

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Vedlegg 2: Endring i årsverk til ordinær undervisning. Alle kommuner

Vedlegg 2: Endring i årsverk til ordinær undervisning. Alle kommuner Vedlegg 2: Endring i årsverk til. Alle kommuner (ordinær 0101 Halden 4,79-4,09 1,55-5,29 0104 Moss 0,24-3,41 1,15-5,78 0105 Sarpsborg -4,06-20,1-9,40-28,78 0106 Fredrikstad 4,41 8,69-1,41-4,14 0111 Hvaler

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 1 2 R e kn e s ka p pr. Endring frå 2009 pr. innb. 3 Budsjett 2011 4 drift 1 drift pr. innb 2,5 Løn + pr. Årsverk

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 Medium løn+ løn + Løn + Årsverk innb. Noreg 1 5 109 056 686 1 072 352 135 568 26,53-2 % 1 207 920 236 1 % 0,35

Detaljer

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 22. august 2013 Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 Gave til 78% av Kommune- Norges informasjons- og kommunikasjonsansvarlige

Detaljer

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner

Styrking kommuneøkonomien RNB Kommuner Styrking - Kommuner Tabellforklaring: Kol. 1: Kol. 2: Kol. 3: Styrking av. Fordelt etter skatteandel 2014, framskrevet med bef.tall. per 1.1.15, inkl. skatteutjevning (1000 kr) Kompensasjon for endringer

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer

Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per kommuner med antall under 100 personer Antall flyktninger og familiegjenforente med flyktninger per 1.1.2015 kommuner med antall under 100 personer 0111 Hvaler 31 0118 Aremark 0 0119 Marker 15 0121 Rømskog 0 0122 Trøgstad 29 0123 Spydeberg

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. innb. 2 Endring frå 2012 pr. innb. 3 Budsjett 2014 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + Årsverk pr.

Detaljer

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg

Administrasjon Undervisning Barnehager Helse pleie omsorg ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 1.672 156 474 93 839 90 20. 0104 MOSS 31.802 1.795 102 498 227 798 102 67. 0105 SARPSBORG 54.192 3.299 367 857 222 1.574 197 82. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 4.962 588 1.204 367 2.310

Detaljer

Gj.snitt.lønn pr mnd.verk. Var. overtid. Grunnlønn. Faste og var. till.

Gj.snitt.lønn pr mnd.verk. Var. overtid. Grunnlønn. Faste og var. till. Ansatte etter fylke, gjennomsnittlig, grunnlønn, faste variable tillegg til grunnlønn variabel pr. 1.12. Vekst i fra 1. desember 2015 til 1. desember. pr. 1.12.. 0101 HALDEN 2.447 2.229 1.672 40.819 37.338

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. Endring frå 2011 pr. innb. 3 Budsjett 2013 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + pr. Årsverk pr. 1000

Detaljer

nabokrets (i km) per 1. januar 2017

nabokrets (i km) per 1. januar 2017 Innbyggere Reiseavstand innen sone (i km) 1. januar 2017 Reiseavstand til nabokrets (i km) 1. januar 2017 Strukturkriteriet, Aleneboende 30-66 år, 1.1. Innvandrere 6 15 år fra land utenom Skandinavia kol.

Detaljer

Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17)

Vedlegg 4: Andel undervisningspersonell med godkjent utdanning, andel uten godkjent utdannelse og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) Vedlegg 4:, andel uten godkjent og andel assistentårsverk (skoleåret 2016/17) med godkjent Andel assistentårsverk Østfold 88,6 4,9 6,5 0101 Halden 91,3 5,1 3,6 0104 Moss 87,3 3,1 9,6 0105 Sarpsborg 89,2

Detaljer

Sametingsvalget Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer

Sametingsvalget Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på valgdagen og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer Sametingsvalget 2013 Oversikt over hvilke kommuner som tar i mot stemmer på og hvilke kommuner som kun tar i mot forhåndsstemmer Kommuner som er markert med fet skrift har 30 eller flere stemmeberettigede

Detaljer

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene

Vedlegg 1 Rammetilskudd 2017, kommunene Vedlegg 1, kommunene Tabellforklaring: Kol. 1: Prop. 1 S (2016-), (1 000 kr). Kol. 2: innbyggertilskudd pga. øremerking av midler til tidlig (1 000 kr). Kol. 3: innbyggertilskudd redusert spørsel pga.

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Frie inntekter i pst av gjennomsnittet inkl. eiendomsskatt

Frie inntekter i pst av gjennomsnittet inkl. eiendomsskatt Frie inntekter korrigert for variasjoner i utgiftsbehov for kommunene. Tabellen viser inntekt per innbygger i prosent av lands. Tall fra 2008. 0101 Halden 92 92 0104 Moss 94 97 0105 Sarpsborg 92 94 0106

Detaljer

Intervall for endringer Rapporten er kjørt

Intervall for endringer Rapporten er kjørt Intervall for endringer 01.10.2015-30.09.2016 Rapporten er kjørt 21.10.2016 Til bruk Kommunenr. Kommunenavn FDV 2017 101 HALDEN 389 104 MOSS 55 105 SARPSBORG 612 106 FREDRIKSTAD 663 111 HVALER 156 118

Detaljer

Tabell C: Utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommunene 2004.

Tabell C: Utenfor overgangsordningen og inndelingstilskudd. Kommunene 2004. 0101 Halden 0 0 0 0 1 072 21 1 093 0104 Moss 0 0 0 0 1 025 20 1 045 0105 Sarpsborg 0 0 0 0 1 840 37 1 876 0106 Fredrikstad 0 0 0 0 2 672 52 2 725 0111 Hvaler 0 0 0 0 137 3 140 0118 Aremark 0 50 0 0 62

Detaljer

0301 Oslo

0301 Oslo 0101 Halden 169 517 12 945 3 322 1 093 186 877 0104 Moss 171 171-47 860-5 285 1 045 119 071 0105 Sarpsborg 305 055-22 969 12 531 1 876 296 494 0106 Fredrikstad 431 243-27 685 5 357 2 725 411 640 0111 Hvaler

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i Antall dager i uken

Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i Antall dager i uken Tal l K-nummer Kommune Antall dagplasser oppgitt i søknad Antall dagplasser det søkes om tilskudd til i 2012 Antall dager i uken Antall måneder Antall fulle plasser Søknadsbel øp/ Tilskuddsbe løp Antall

Detaljer

Tabell HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent

Tabell HOVEDSTILLINGER I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Turnover per kommune. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent Turnover per. Gjennomsnitt over siste fire år. Prosent i i 0100 ØSTFOLD 87,7 4,8 7,5 0101 HALDEN 88,4 1,5 10,1 0104 MOSS 86,1 2,2 11,6 0105 SARPSBORG 89,0 1,8 9,2 0106 FREDRIKSTAD 88,0 1,6 10,4 0111 HVALER

Detaljer

Bygg og byggningsendringer

Bygg og byggningsendringer Intervall for endringer 01.10.2014-30.09.2015 Rapporten er kjørt 16.10.2015 Bygg og byggningsendringer for FDVavtaler 2016 Kommunenr. Kommunenavn FDV 2016 101 HALDEN 263 104 MOSS 70 105 SARPSBORG 547 106

Detaljer