Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet.

Transkript

1 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Hvordan skal den kommunale helse- og omsorgstjenesten utvikles for å møte dagens og framtidens utfordringer særlig når det gjelder rus og psykisk helse? Svolvær Svein Lie

2

3 Politisk behandling Behandlet i Stortinget 12. november 2015 Gjennomføring i kommende budsjetter..

4 Politisk prioritering av utvalgte grupper og tjenester Barn og unge Psykisk helse og rus Habilitering og rehabilitering Forsterkede tiltak omsorg 2020 Kronisk syke og brukere med store og sammensatte behov Egne kapitler om tjenester til utsatte for vold og seksuelle overgrep, den samiske befolkningen, innvandrere, innsatte i fengsel Tannhelsetjenester

5 Aktuell politikk Folkehelsemelding Legemiddelmelding Primærhelsemelding Nasjonal helse- og sykehusplan Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rehabilitering (?) Kommunereformen

6 Utfordringene Dagens? Fremtidens?

7 Kilde Samhandlingsstatistikk

8

9 Spørsmål til bruker- og interesseorganisasjoner: Hva er de største utfordringen i primærhelsetjenesten sett fra deres ståsted, og hvordan kan vi møte disse utfordringene? Hvilke tre tiltak bør kommunene iverksette for å ivareta pasientene/brukerne av primærhelsetjenesten på en bedre måte?

10 Svar: Kvaliteten i tjenestene Tjenestene oppleves som fragmenterte og søyleorganiserte. Det er for lite koordinering mellom tjenestene Det er for lite brukerinvolvering Fastlegene er for dårlig integrert i resten av den kommunale helse og omsorgstjenesten

11 Tilfredshet med tjenestene Rangering av tjenestene innenfor hver kategori. Innbyggerdelen Kilde: Difi/Innbyggerundersøkelsen. 11

12 Hvordan vurderes norsk helsetjeneste i OECDrapporten fra 2014 Norge har en imponerende og omfattende helsetjeneste Helsetjenestene leverer gode tjenester av høy kvalitet 12

13 OECD-rapporten - råd Etablere mer robust kvalitetssikring, styrke tilsynet og innføre resertifiserings- evt. akkrediteringsordninger Styrke arbeidet med informasjon, både innhenting og formidling av data om aktivitet og resultat Utvikle pasientsikkerhetsrutiner i primærhelsetjenesten Utvikle finansieringsordninger som fremmer god kvalitet Bedre koordinering og økt bruk av individuell plan for personer med omfattende hjelpebehov Organisere fastlegene tettere inn i de kommunale tjenestene Bedre kommunikasjon mellom aktørene i helse- og omsorgstjenesten, økt bruk av IKT Følge opp avtalene mellom kommuner og HFene om samhandling Øke satsningen på mental helse 13

14 Forventet levealder ved fødsel 1970 og 2013

15 Dødsårsaker i Norge (prosent) 8% 19% 2% 6% 5% 33% Hjerte-kar sykdommer Kreft Skade KOLS Diabetes Andre NCD'er Smittsomme sykdommer 27% Nøkkeltall 2014

16 Multimorbiditet Comorbidity of 10 common conditions among UK primary care patients Kilde::Adapting clinical guidelines to take account of multimorbidity Bruce Guthrie, Katherine Payne, Phil Alderson, Marion E T McMurdo, Stewart W Mercer BMJ 2012;345:e6341 (Published 04 October 2012) 16

17 17

18

19

20 Aldersbæreevne i Norge Kilde: Helse- og Omsorgsdepartementet

21 Selvopplevd sykdom og forbruk av helsetjeneste White KL, Williams TF and Greenberg BG. The ecology of medical care. N Eng J Med 1961; 265: : utgangspopulasjon 750 angir sykdom eller skade per måned Utdanningshåndbok for almenpraktikere. Steinar Westin kontakter lege minst en gang per måned 9 innl. i sh per mnd 5 henv. spes per mnd 21 1 innl univ sh per mnd

22 Antall individer Arbeidsdelingen Aktør Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 22 kunne yte hjelp

23 Antall individer Arbeidsdelingen Egenomsorg Nettverk Kommune Sykehus Økende krav til kompetanse for å 23 kunne yte hjelp

24 Arbeidsdelingen i helsevesenet Dessuten: Spesialiseringens sentraliserende virkning Spesialiseringens teknifiserende virkning 24

25 Spesialiseringen: Fra bredde til dybde 25

26 26

27 Utvikling av e-helse og velferdsteknologi

28 Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) Samarbeid mellom kommunen og sykehuset. Bydelene St. Hanshaugen, Gamle Oslo, Sagene og Grünerløkka startet prosjektet Velferdsteknologi i Sentrum (VIS) tidlig i VIS-rapport 2016: velferdsteknologi og avstandsbehandling gir fornøyde brukere, færre hjemmebesøk og sykehusinnleggelser.

29 Tre velferdsteknologiske løsninger Elektronisk medisindispenser Mobil trygghetsalarm Helsesjekk (tilpasset ulike behov) avstandsoppfølging, avtalt med pasienten og oppfølgning via et responssenter

30 VIS: resultat /gevinstrealisering Primærhelsetjenesten Gjennomsnitt for 172 hjemmeboende tjenestemottakere i fire bydeler, 6 måneder etter at de tok i bruk velferdsteknologi 59 prosent reduksjon i tidsbruk hjemme hos bruker 34 prosent reduksjon i antall besøk Spesialisthelsetjenesten 95 hjemmeboende tjenestemottakere over en periode på 6 måneder etter at teknologi ble tatt i bruk 19 prosent reduksjon i antall innleggelser 33 prosent reduksjon i antall liggedøgn 34 prosent reduksjon i antall polikliniske konsultasjoner

31 HelseOmsorg21

32 Registerdata for styring IPLOS KOSTRA Kommunalt pasientregister - KPR 32 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

33 Unge uføre og psykisk lidelse 61 prosent av de som blir uføretrygdet i aldersgruppen år, får dette innvilget på grunn av psykisk lidelse

34 Unge, arbeid og deltakelse Kampen om de ufaglærte jobbene er stor og ungdommene som faller ut står også i stor fare for å havne på utsiden av arbeidsmarkedet. For de som ikke kommer seg gjennom opplæringsløpet, er det tungt å koble seg på igjen senere. Varig ekskludering fra arbeidsmarkedet er et sannsynlig utfall.

35 Hva sier forskning om arbeid og helse?

36 Individuell jobbstøtte, IPS 1. Alle som ønsker å jobbe kan delta 2. Målet er vanlig jobb 3. IPS er en integrert del av et psykisk helseteam 4. Individuelt tilpasser økonomisk rådgivning i overgangen fra trygd/stønad til arbeid 5. Jobbsøk starter med en gang og senest etter 1 måned 6. Jobbsøk skjer med utgangspunkt i interesser og muligheter 7. Jobbspesialisten utvikler relasjoner med arbeidsgiver ut fra personens yrkesønsker 8. Oppfølgningen er ubegrenset i tid, og individuelt tilpasset IPS Individual placement and support

37 Tiltak barn og unge Utarbeide en ungdomshelsestrategi Revisjon av forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten (Helsedirektoratet) 2015 Samarbeid mellom flere departementer om utsatte barn og unge mellom 0-24 år 37 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

38 Rehabilitering: Tiltak Tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom nivåene Utarbeide veileder for habilitering og rehabilitering (Helsedirektoratet) 2015 Tydeliggjøre kommunens ansvar for opplæring av pasienter og pårørende. Rehabilitering handler om mestring! Opptrappingsplan habilitering og rehabilitering Utrede hvilke oppgaver som kan overføres fra spesialisthelsetjenesten til kommunene 38 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

39 Fysioterapi Utfordringer: Lang ventetid på fysioterapi og manglende styring av avtalefysioterapeutenes virksomhet og prioritering Vilkår for fastlønnstilskudd harmonerer ikke med dagens utvikling av tjenesten Tiltak: Etablere en forskrift som regulerer avtalefysioterapeutenes virksomhet Innføring av direkte tilgang til fysioterapeut Endre vilkår for fastlønnstilskudd 39 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

40 Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose! 40 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

41 Primærhelseteam (1) En utvidet allmennpraksis - fastlegene må få flere å jobbe sammen med og som et team Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan tilknytte flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 41 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

42 Primærhelseteam (2) Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktig bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom - NCD og andre alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes 42 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

43 Oppfølgingsteam Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging i eget hjem Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (utgjør oppfølgingsteamet). I tillegg samarbeid med andre. Teamet tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner Regjeringen vil legge til rette for oppfølgingsteam blant annet ved å videreføre læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus 43 Nærhet og helhet Helse- og omsorgsdepartementet

44 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Divisjonsdirektør Svein Lie, Helsedirektoratet Samhandlingskonferanse i Svolvær 14. juni 2016

45 Psykisk helse og rus i Meld. St. 26 ( ) «Fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet» Innføre plikt til øyeblikkelig hjelp døgntilbud for pasienter med psykisk helse- og rusmiddelproblemer fra 2017 ikke diskrimineres Sikres likeverdig tilgang til tjenester, også øyeblikkelig hjelp døgnopphold 45

46 Ny versjon av veiledende materiell Helsedirektoratet reviderer veiledende materiell for etablering og drift av ø-hjelp døgnopphold til også å gjelder pasienter og brukere med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer Publiseres i løpet av juni 2016 Felles arbeidsgruppe somatikk/psykisk/rus, og etablert samarbeid med KS 46

47 Økonomiske rammer Mye mindre omfang av liggedøgn som kan legges til grunn for en overføring enn i somatikken Økonomiske rammer kommer i de ordinære budsjettprosessene Økonomiske virkemidler i Samhandlingsreformen er ennå ikke innført for psykisk helse og rus Tar sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, tidligst fra

48 Fortsatt behov for å styrke lokale tilbud Mål å komme tidligere til og å styrke tilbudet nærmere der folk bor «Sammen om mestring» Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne viser retning: Tiltak som reduserer antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten og bruk av tvang: varige og tilpassede boliger godt utbygde og individuelt tilpassede tjenester ambulante og oppsøkende behandlingsteam (tjenester fra kommune- og spesialisthelsetjenesten) brukerstyrte plasser ved DPS ambulante akutt- team Svært få kommunale døgninstitusjoner innen psykisk helse og rus Ca. 46 % av årsverk knyttet til boliger med fast personell 48

49 Akuttilbudet i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal fortsatt utvikles og styrkes Distriktpsykiatriske sentre (DPS): 72 distriktpsykiatriske sentre som tilbyr poliklinisk, ambulant/ oppsøkende, dagog døgnbehandling helsepolitisk målsetting om å forskyve virksomheten i psykisk helsevern fra sykehus til DPS, og fra døgn til ambulant og poliklinisk virksomhet HF-ene har fra 2013 fått i oppdrag å etablere tilgjengelige akuttjenester ved alle DPS gjennom døgnet (ambulante akutteam/ annen akuttfunksjon) Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB): spesialisthelsetjeneste fra 2004, fortsatt under oppbygging/ utvikling tilbyr poliklinisk, ambulant- og døgnbehandling i svært liten grad etablert ø- hjelp døgnplasser i TSB mange ruspasienter innlegges akutt i psykisk helsevern og i somatikken ø-hjelp/akuttilbudet i TSB skal utvikles og styrkes 49

50 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helseog omsorgstjenester til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp Begrensinger: Plikten gjelder kun for pasienter og brukere som kommunen har mulighet til å utrede, behandle eller yte omsorg til, jf. Hol. 3-5 og 2 i ny forskrift Kommunens plikt til å yte øyeblikkelig helsehjelp innebærer å vurdere hva slags tilbud pasienten trenger, og ut fra dette enten sørge for at slikt tilbud blir gitt i kommunen eller at pasienten blir henvist videre til spesialisthelsetjenesten for nødvendig behandling og oppfølging 50

51 Etablering av øyeblikkelig hjelp døgnopphold psykisk helse og rus Samme rammer som for somatikk Påtrengende nødvendig og ikke planlagt på forhånd Bedre eller like godt som et alternativt tilbud i spesialisthelsetjenesten Faglig forsvarlig Nytt tilbud skal kunne etableres med den allmennmedisinske og øvrige kompetansen som finnes i kommunen 51

52 Større variasjon i tilbud i somatikken og psykisk helse og rus Ø-hjelp tilbudet skal også bidra til å komme tidligere inn i sykdomsforløpet ved akutt forverring/ nedsatt funksjon kan forebygge/forhindre innleggelse Tilbudet til nye pasientgrupper bør integreres i det eksisterende kommunale øyeblikkelig hjelp døgntilbudet, og videreutvikles slik at det kan romme de ulike pasientgruppene 52

53 Pasienter som er aktuelle for kommunalt ø- hjelp døgntilbud Personer med lettere og moderate psykiske helseproblemer og/eller rusmiddelproblemer, ofte også i kombinasjon med somatisk sykdom/plager. Avklart tilstand og/eller diagnose, hvor hovedproblemet er forverring av (kjent) psykisk lidelse og/eller rusmiddelproblem, ofte med akutt funksjonsnedsettelse på ulike livsområder. Årsaker til opplevd funksjonstap kan også skyldes ulike belastninger, slik som konflikter, hjemmeforhold, stress, eller andre og psykososiale forhold rundt pasienten 53

54 Pasientgrupper som ikke er aktuelle for et kommunalt tilbud Ø-hjelp døgnopphold i kommunen vil ha andre faglige og rettslige rammer enn innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Må avgrense mot: Tilstander som utløser plikt til å yte øyeblikkelig hjelp i spesialisthelsetjeneste n Eks: Psykotiske tilstander preget av svær uro eller voldsomhet som medfører betydelig fare for pasientens eller andres liv eller helse Andre alvorlige og/eller uavklarte tilstander Eks: Innleggelser der tvang er nødvendig, utagerings- /voldsproblematikk, akutt- og uavklart rusmiddelforgiftning, selvmordsproblematikk og alvorlig selvskading, pasienter med stor uro eller irritabilitet, forvirringstilstander og andre uavklarte tilstander 54

55 Takk