Finnmark Fire scenarier. Foresight Finnmark
|
|
- Frode Amundsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Finnmark 2033 Fire scenarier Foresight Finnmark 2012/2013
2 Forord Hvordan ser Finnmark ut i 2033? Hvilke krefter kan komme til å dominere utviklingen, og hva slags handlingsrom har Finnmark? Foreliggende hefte inneholder fire scenarier som tar for seg Finnmarks framtid: «Tilskueren», «Pardans i nord», «Naturreservatet» og «Opportunisten». Scenariene er et resultat av prosjektet Foresight Finnmark og er utarbeidet av en scenariegruppe bestående av kunnskapsrike personer fra hele regionen. I regi av VRI Finnmark har det høsten 2012 og våren 2013 vært gjennomført en scenariebasert foresightprosess med tre samlinger, i Karasjok, Alta og Kirkenes. Mer enn 50 personer fra det politiske liv, forvaltningen, næringslivet, FoU-miljøer, organisasjonslivet m.v. har vært med i gruppen. Alle har deltatt på like fot. Ingen har møtt med bundet mandat. Foresight Finnmark har vært organisert av en prosjektgruppe med deltakere fra VRI Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sametinget og Pro Barents. Rådgivningsselskapet Dietz Foresight har bistått i tilretteleggelsen og gjennomføringen av prosessen. En oversikt over medlemmene i prosjektgruppen og scenariegruppen er tatt med bakerst i heftet. Her finnes også en oversikt over ressurspersoner som har gitt oss verdifull kunnskap i den forberedende fasen. Scenariene som nå presenteres for offentligheten, setter næringsutfordringene i Finnmark inn i et bredt samfunnsmessig perspektiv. Scenariene viser at framtiden for Finnmark som ressursrik region ikke er entydig. Framtiden rommer et vell av muligheter og trusler - og den krever refleksjon. Scenarier er ikke spådommer, prognoser eller ferdige oppskrifter på hva som bør skje. Scenariene er mulige framtider. Scenariene hjelper oss til å forstå mer av usikkerheten i utviklingen og Finnmarks faktiske handlingsrom. Hvert scenario inneholder spennende elementer, men det er likevel helheten og forskjelligheten som danner grunnlaget for den strategiske diskusjonen hvordan vil vi ha det, og hvilke strategiske valg står vi overfor? 1
3 Tanken er at scenariene skal utfordre rådende tenkesett. Scenariene skal stimulere til debatt, kommunikasjon og strategisk tenkning på kryss og tvers i fylket. På bakgrunn av scenariene kan man drøfte hvilke strategier som kan være robuste ved flere mulige utviklingstrekk, og hvilke som kan være aktuelle dersom utviklingen tar den ene eller andre retningen. I tillegg kan man bruke scenariene til å avdekke hva man børe vite mer om, herunder hva man bør forske mer på. Muligheten for å fornye arbeidet med RUP (Regionalt utviklingsprogram), har vært et hovedmotiv for igangsettelsen av Foresight Finnmark. Scenariene og innsiktene fra Foresight Finnmark kommer nå til å bli brukt i utviklingen av neste RUP, som skal gjelde for perioden Scenariene tilhører regionen og kan benyttes av alle som er opptatt av Finnmarks framtid! Alta, mai VRI FINNMARK Mer informasjon om Foresight Finnmark finner du på Kontakt oss på post@vrifinnmark.no 2
4 Dette er historien om et intenst kappløp om ressurser og innflytelse i Arktis, med Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger. Dette er historien om et intenst kappløp om ressurser og innflytelse i Arktis, med Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger. Scenario «Tilskueren» Hvordan ser verden ut? Isen smelter og er nesten borte i Nordøstpassasjen knytter sammen markedene i Europa og Asia og har i 2025 i realiteten erstattet Suez-kanalen, der seilingstiden er lang og kidnappingsrisikoen høy. Verden har et bunnløst behov for energi. Det viste seg at Skrugard og Goliat bare var en forsmak på petroleumsforekomstene som finnes i det høye nord. Nye gigafunn blir gjort i Barentshavet på og 20-tallet, både vest og øst for delelinjen og langt mot nord. Begeistringen i petroleumssektoren er stor. Russland og EU har ulikt syn på miljø og sikkerhet, men har også noen grunnleggende fellesinteresser: De nye ressursene må utvinnes og distribueres på en effektiv måte, og kineserne må ikke få kontrollen! EU og 3
5 Russland skaper et nytt internasjonalt forvaltningssystem i nord. En nyskapende metode er å innkreve «bompenger» for seilas gjennom sårbare arktiske farvann. Myndighetene i Oslo manøvrerer for å hevde norske interesser i spennet mellom Moskva, Brussel og internasjonal kapital og kompetanse. Det er ikke enkelt, og Norge må gi noe i flere retninger. Enkelt sagt får russerne teknologi og kompetanse, mens EU får sikre forsyninger og en ny bærekraftsskatt. De store internasjonale energiselskapene slipper til på noen av de beste nye blokkene. Hva skjer i Finnmark? I denne situasjonen blir makt- og ressursfordeling et nasjonalt ansvar. Stortinget anser sentral styring fra Oslo som nødvendig for å sikre suvereniteten i nordområdene og maksimal nasjonal verdiskapning. Finnmark er preget av kiv og splid, og det er ikke vanskelig å drive gjennom en forenkling av forvaltningsstrukturen. Finnmark deles inn i to kommuner: Øst- og Vest-Finnmark. Formålet er effektivisering og en styrking av den kommunale kompetansen. Det utvikler seg snart to store bo- og arbeidsmarkedsregioner i Finnmark. Tidene er gode for etablerte næringer i Finnmark og Norge, inkludert primærnæringene. Det er lite rom for innovasjon og nye næringer, fordi nasjonale myndigheter retter mest innsats mot olje- og gassindustrien. Det er strategisk viktig for Norge å opprettholde bosetningen i Finnmark. Derfor er nasjonale myndigheter bekymret for sysselsetningen og ser til at et nytt organ for analyse av temperatursvingninger i havområdene flyttes til fylket. Samtidig må infrastrukturen på Nordkalotten rustes opp for å muliggjøre økt ressursutnyttelse i nord, noe flere land er interessert i. Det etableres også et nytt stort logistikksenter med utenlandske eiere. Finnmark er blitt et typisk pendlerfylke. Flyplassene i Finnmark moderniseres, og det opprettes flere direkteruter som gjør det mulig for fagfolk fra Russland og kontinentet å være raskt på pletten. 4
6 De nye arbeidsplassene i Finnmark kommer i første rekke gjennom bygg- og anleggsvirksomhet og en utvidelse av offentlig sektor. Offentlig finansiering brukes til å holde liv i skrantende områder og sektorer. Finnmark har en voksende aldrende befolkning, og de to storkommunene i Finnmark konkurrerer om å tilrettelegge for eldreomsorg og ulike serviceinstitusjoner. Sametingets politiske gjennomslagskraft er svekket. I 2033 avgjøres urfolksspørsmål i praksis i departementskontorene. Sametinget steller stort sett med reisestipender og støtte til lokale kunsthåndverkere. Arbeidsmarkedet i Finnmark domineres mer og mer av russiske fagarbeidere. Etter at det skjer en oppmykning av Schengen, opplever Finnmark en massiv pendling fra Nordvest-Russland. Russerne tiltrekkes av høyere lønn og bedre offentlig velferd. Det kommer også en strøm av russiske turister som søker nye opplevelser i Finnmark. I 2018 blir det obligatorisk russiskundervisning for barn i Finnmark. Hverdagen blir mer og mer russisk, uansett hvor i regionen man bor. I et nøtteskall: De forventede ringvirkningene uteble. Prisen for å berge velferden, har vært å godta sterk sentralstyring og en helt ny organisering av fylket. Finnmarks strategiske betydning har økt, men beslutningene tas i Oslo, Brussel og Moskva. 5
7 Dette er historien om norsk-russisk pardans i nord. Finnmark og Murmansk Oblast utgjør en ny livskraftig region: Region Nord, og Finnmark er spydspiss i det nye norske oljeeventyret. Scenario «Pardans i nord» Hvordan ser verden ut? Nordområdene er blitt et brennpunkt og en læringsarena for en verden som sårt trenger praktisk miljø- og ressurssamarbeid. Alle ser at klimaet endres. Desto viktigere blir det å ta vare på mest mulig av ressursgrunnlaget og den unike naturen i nord. Med Canada og EU som pådrivere tar det nye utvidede Arktisk Råd ledelsen i overvåkningen av ressursutnyttelsen. Arktisk Råd organiserer en internasjonal vaktstyrke med mandat til å begrense og stanse hensynsløs næringsvirksomhet. I Russland får regionene gradvis mer å si, først og fremst fordi sentralmaktens grep løsner. Utviklingen går mot et åpnere, mer desentralisert system, der regionene kan ta større ansvar både for næringsutviklingen og for miljøet. Det finnes en masse ressurser i de russiske nordområdene som Europa etterspør: Olje og gass i Barentshavet, mineralforekomster og tømmer. Varmere klima og fri adgang til Norge og Finnmark gjør det også mer attraktivt for russere å bo i nord. 6
8 Asiatene kommer for å sjarmere. Kina og Korea er innflytelsesrike medlemmer i Arktisk Råd. Behovet for olje, gass, fisk og andre råvarer vokser år for år i de asiatiske markedene. Avstandene er fortsatt store, men issmeltingen muliggjør kommersiell skipstrafikk og et sterkere asiatisk engasjement i nordområdene. Det er nye toner i norsk næringspolitikk. Myndighetene subsidierer utviklingen av «arktisk teknologi» og innovative logistikkløsninger for ekstreme værforhold. Det blir laget en plan for regional kompetanseoppbygging og arktisk beredskap. Hva skjer i Finnmark? Utover på 2020-tallet blir Finnmark et økonomisk og kompetansemessig knutepunkt i Region Nord. Finnmark er godt plassert som den nordligste spydspissen i det norske oljeeventyret og som nærmest nabo til Russland. I ekspansjonen nordover er det naturlig å bygge opp Finnmark som base for logistikk, vedlikehold og modifikasjon. Tjenestene er av høy kvalitet og blir etter hvert uunnværlige for norske og russiske offshore-operatører. Flyplasser, havner og veier rustes opp i høyt tempo. Fra havnene skipes det ut ferdigproduserte varer. Det blir opprettet ny tog- og veiforbindelse mellom Kirkenes, Murmansk og Rovaniemi samtidig som det planlegges et nytt togsystem innenfor Finnmark. Et russisk-norsk «indre marked» i nord vokser fram. Grenseboerbeviset utvides. Grensestolpene rives - symbolsk og reelt - rundt 2020, og det blir tilnærmet fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester. Samtidig vokser den organiserte kriminaliteten over grensen. Det nyopprettede norsk-russiske «Arctic University» har flere forgreninger, men de viktigste lærestedene ligger i Finnmark. Universitetet har tett kontakt med ledende forskere i Sverige, Finland, Danmark, Island og Canada. I 2033 har Finnmark den mest velutdannede befolkningen i landet. 7
9 Kineserne kaster lange øyne etter ressursene i nord, og på 2020-tallet etableres det «Joint Ventures» i Finnmark med kapitalsterke kinesiske selskaper. Et nytt trekk i bybildet i flere av byene i Finnmark er etablering av en rekke nye konsulater. Blant annet har Kina, EU og Russland konsulater som driver med utstrakt næringssamarbeid og folk til folk-samarbeid. Det blir gjort store oljefunn i grense-/delelinjen i Barentshavet. Disse blir utviklet gjennom norsk-russisk samarbeid, men - som alle som har vært på dansegulvet vet - stegene i en pardans kan være besværlige. Ikke bare leverandørindustrien vokser - også mineralnæringen, vindkraft, bølgekraft og oppdrett gjør det stort i Region Nord. Bedriftene er kunnskapsintensive og tiltrekker seg spesialister, dels fra Norge og EU, og dels fra Russland og Kina. Situasjonen for primærnæringene, derimot, er vanskelig, ettersom de unge er høyt utdannede og gjerne søker seg til de nye næringene. Reindriften krymper og blir av mange sett på som gammeldags. Et forsøk på å gjøre Finnmark og Kola til et felles reinbeitedistrikt, faller uheldig ut. Det er en mer kosmopolitisk verden, der finnmarkingene av og til kommer i mindretall i sin egen region. Finnmarkingene opplever at identiteten, kulturen og språket i økende grad er under press. I et nøtteskall: Finnmark har rykket opp, nasjonalt og storpolitisk. Finnmark er strategisk viktig fordi Norge og Russland forvalter gigantiske ressurser i lag. Finnmark tar aktivt del i verdiskapningen, og regionen har flere muligheter og utfordringer enn før. 8
10 Dette er historien om et Finnmark som blir et symbol på ren natur og uforfalskede verdier. Verden er konfliktfylt, og Finnmark er Europas mest særpregede opplevelsesregion. Scenario «Naturreservatet» Hvordan ser verden ut? Klimaendringer, befolkningsvekst, folkevandringer og mangel på mat og energi skjerper den globale kampen om ressursene i arktiske strøk. Etter en knapphetskrise i 2017/2018 hever regjeringene i BRICS-landene tollen for å begrense matvareeksporten. Det utløser proteksjonisme og global hamstring. Parallelt rivaliserer EU og Russland om nyetablerte fiskebestander og retten til å utnytte isfrie områder i Arktis. Den spente atmosfæren merkes med en gang i nordområdene. Grenseposter blir gjeninnført, etter sigende bare på midlertidig basis. Nye krefter i øst ønsker å gjøre om framforhandlede avtaler, og kontaktene over grensen blir færre og mer anstrengte. Russland krever en større andel av fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet. Barentssamarbeidet knaker i sammenføyningene. 9
11 Nye teknologiske løsninger gjør det mulig å tappe tidligere utilgjengelige olje- og gassreserver andre steder i verden. Utbyggingen av flere olje- og gassfelt i de nordlige havområdene blir satt på vent, selv om det er gjort vesentlige funn. Den politiske og økonomiske risikoen er for stor! I EU er stemningen dyster. Miljøproblemene tårner seg opp, og det finnes få gode alternativer til kull. EU behøver trygge forsyninger av naturgass og et brohode til Arktis. Norge kan by på både gass og fornybare energikilder. Norge har dessuten behov for ekstra støtte i nord. EU-samarbeidet har utviklet seg i en mindre føderal retning og virker ikke så skremmende som før. I 2021 erklærer den norske regjeringen at den vil innlede forhandlinger med sikte på medlemskap i EU. Hva skjer i Finnmark? Finnmark er igjen blitt et kjerneområde i norsk sikkerhetspolitikk. Frykten for konflikt i nord fører til høyere militær beredskap, og Forsvaret styrker sin tilstedeværelse. Det er et nasjonalt mål at befolkningen skal opprettholdes. Regionen preges av punktbosetning, brakkebyer og spredte bedrifter med lav verdiskapning. Det er mye pendling og mange hus står tomme vinterstid. Samfunnet preges av en nyvunnet respekt for naturen og miljøverdier, noe som kommer næringer som landbruk, skogbruk, reindrift og fiske til gode. De tradisjonelle næringene er håndfaste; de setter mat på bordet og gir selvrespekt i en urolig, usikker tid. Sametinget går i bresjen for utvidet vern av naturlandskaper og tradisjonelt levesett. Samisk kultur når ut til mange unge og gamle som har fått nok av overfladisk materialisme. Finnmark ser seg selv som et ekte «økofylke», til forskjell fra andre regioner i Norge. Denne profilen har stor appell også utenfor landet. Fra kontinentet strømmer de til - tilhengere av økologisk mat, pasienter som søker alternativ helsebehandling, rusmisbrukere på rehabilitering og mennesker som ønsker å fordype seg i sjamanisme og samisk naturforståelse. Nordøstpassasjen er åpen, men skipene som seiler innom Finnmark, frakter bare råvarer. Olje- og gassaktiviteten gir få lokale arbeidsplasser. Det er lønnsomt å fly inn billige utenlandske eksperter og arbeidere, til tross for at det etter hvert innføres 10
12 utslippskvoter på ulike fremkomstmidler. Grunnen er at Norge er et høykostland med synkende marginer. Verdiskapningen i petroleum og andre næringer foregår stort sett sørpå eller i EU og Asia. Forfall og fraflytning i Nordvest-Russland øker faren for alvorlige miljøulykker, og mange finnmarkinger flytter. Det er enighet i Oslo og Brussel om at Finnmark trenger en ny giv. Nye offentlige virkemidler og stimuleringstiltak stables på beina av nasjonale myndigheter og EUkommisjonen. Transport og infrastruktur har høyeste prioritet og er selve nerven i utviklingen av Finnmark som Europas ypperste region for reiser og opplevelser. I Finnmark kan slitne EU-borgere hvile ut i uberørt natur, og de modige kan for eksempel drive med «ekstremsvømming» i iskalde fjorder. Hurtigruta tilbyr en eksotisk opplevelse: nærkontakt med russere ved russergrensa. Overalt setter turistene pris på enestående, samisk inspirert gourmetmat. Arbeidet med å skape en grønn opplevelsesregion, gir grunnlag for flere tjenester og flere nye arbeidsplasser. Forbrukerne i EU betaler godt for norsk sjømat, som har fått et oppsving takket være høyere sjøtemperaturer. Men de indre motsetningene i Finnmark setter ofte en stopper for et tettere samarbeid om innovasjon og markedsføring. I et nøtteskall: Finnmark er økofylke og militært kjerneområde. Finnmark opplever at de ikkefornybare ressursene gir få varige ringvirkninger. Muligheter finnes i fleng, men de forblir stort sett uutnyttede. 11
13 Dette er historien om improvisasjon og samarbeid på Nordkalotten. Det er mineralnæringen som gir størst vekst i Finnmark. Scenario «Opportunisten» Hvordan ser verden ut? Moskva blankpusser ambisjonene i nordområdene. Nordøstpassasjen oppfattes som et russisk ansvar, og politikken tar utgangspunkt i at russisk sokkel strekker seg helt til Nordpolen. Det er liten interesse for næringsvirksomhet i Murmansk og Barentshavet. Petroleumsfunnene er få og små. Blikket vendes østover, til områder hvor det er lettere å gjennomføre lønnsom olje- og gassproduksjon. Russerne er samtidig oppsatt på å bringe Nordflåten til heder og verdighet. NATO får igjen øye for Nord-Norges og Finnmarks sikkerhetspolitisk betydning. Det er spenning mellom Russland, EU og Asia om bruken av Nordøstpassasjen. EU innfører permanent visumplikt for russere, og Norge blir i første omgang tvunget til å droppe grenseboerbeviset. Det gryende håpet om en felles norsk-russisk framtid i nord sildrer 12
14 bort. Det skal senere vise seg at kulturfellesskapet som stammer fra pomortiden, er et fortrinn og en diplomatisk brekkstang. De uformelle kanalene og utvekslingen av varer og tjenester mellom naboene i nord overlever, selv om omfanget er mindre enn det kunne ha vært. Nordkalotten og det nordiske samarbeidet får en ny vår. For det første fordi sentrale russiske myndigheter ikke er interessert i en bredere nordområdesatsing. For det annet fordi Finland og Sverige gjerne vil ha Finnmark og Norge med på laget i utformingen av en ny moderne infrastruktur for Nordkalotten. Hva skjer i Finnmark? Finnmark må snu seg rundt. Det er i praksis nødvendig å få til en nordområdesatsing uten Russland. I regionenes Europa blir nordkalottsamarbeidet mellom Finland, Sverige og Norge et nytt lokomotiv for utvikling. EU-kommisjonen er begeistret og oppretter nye forsknings- og innovasjonsprogrammer for den nordlige dimensjon. Finnmark og Troms blir det norske hjulet på denne vogna. Finnmarkseiendommen (FeFo) samarbeider med internasjonale selskaper om næringsutvikling. FeFo bidrar til kompromisser som baner vei for letevirksomhet og ambisiøs gruvedrift. Det etableres nye anlegg for utvinning av dyrebare metaller, særlig i de indre og østlige delene av Finnmark. Sydvaranger ekspanderer og skiper enorme mengder mineraler til Asia gjennom Nordøstpassasjen. Mineralnæringen opplever en veritabel bonanza i tiden etter Veksten i IKT i Asia driver prisen på sjeldne metaller til himmels. Ringvirkningene er mange, ettersom mineralnæringen er fysisk tilstede i store deler av Finnmark. Sametinget ønsker at samene skal ha større glede av de fantastiske inntektsmulighetene. I 2023 blir det etablert et eget samisk gruveselskap. Reindriften kommer i skyggen, til tross for alle offisielle uttalelser om det motsatte. 13
15 Som i tidligere tider gir gruvene opphav til små samfunn. Noen steder er det også grunnlag for prosessindustri som kan utnytte mineralforekomstene. Prosessindustrien kan benytte gass fra enkelte av de små, men drivverdige funnene som er gjort rett utenfor Finnmark. Det blir ikke så mye gass til overs, og det er derfor ikke lønnsomt å bygge en omfattende infrastruktur. Men takket være mineralnæringen blir det endelig mulig å lage en jernbane som strekker seg fra Nord-Finland og Nord-Sverige og langt inn i Finnmark. Snart frakter jernbanen mineraler fra Finland og Sverige til prosessindustrien i Finnmark. Nye metoder innenfor fisk, oppdrett, marin bioprospektering og utvinning av marine bioressurser skaper en rivende utvikling. Her har Finnmark mye kompetanse og erfaring å bygge på. En annen årsak til at det går bra, er at Finnmark har flere uutnyttede kystarealer enn andre deler av Norge. Petroleumssektoren skaper også arbeidsplasser, uten at det blir noe sus i serken. Ingeniørene er mest opptatt av de faglige utfordringene i den voksende bergindustrien. Sametinget utøver et stadig mer aktivt diplomati. Urfolksrettigheter kan benyttes til å styrke Finnmarks argumentasjon overfor EU og den norske regjering. Sametinget driver gjennom en nyskapende, fleksibel «Finnmarksavgift» på bruk av naturressurser. På 2020-tallet tar Sametinget initiativet til et felles nordisk sameting. Oppslutningen om Sametinget stiger markant både i Finnmark og i Sør-Norge. Det oppstår etter hvert gnisninger mellom Sametinget og Stortinget. I et nøtteskall: Finnmark bauter seg vei i et spenningsfylt og komplisert politisk farvann. Nøkkelen er improvisasjon, samarbeid på Nordkalotten og nordisk samhold. 14
16 Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (1) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Storpolitisk spill EU og Russland står bak internasjonalt forvaltningssystem Vekt på internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid Konfliktfylt p.g.a. global rift om ressurser Kjølige relasjoner, spent EU-Russland p.g.a. Nordøstpassasjen Russlands rolle Russiske selskaper deltar i ressursutnyttelsen. Mange arbeidsinnvandrere og turister Russiske regioner får innflytelse, tett samarbeid Finnmark/Murmans k Mindre kontakt over grensen, grenseposter gjenoppføres Offisiell kontakt skrumper inn, men «pomorhandel» og folk til folksamarbeid Finnmarks strategiske betydning Strategisk viktig for Norge å opprettholde bosetningen Knutepunkt i Region Nord, viktig for Norge og Russland Sikkerhetspolitisk kjerneområde, norsk utpost og råvareleverandør Nato interessert i nordområdene, Finnmark viktig for EU-kommisjonen Ringvirkninger fra ikkefornybare resusser Få lokale ringvirkninger fra petroleum, splid i regionen Mange ringvirkninger fra offshore, norskrussisk «indre marked» «Fly in, fly out» billigst for bransje med synkende marginer Betydelige ringvirkninger fra mineralnæringen, noen fra petroleum 15
17 Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (2) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Etterspurt kompetanse Tjenester og infrastruktur, russisk språk- og kulturforståelse Bred offshorekompetanse, ny energi, geologi, russisk språk, internasjonal erfaring Befalsutdannelse, naturforvaltning, kultur-, reiselivs- og opplevelseskompetanse Geologi, ingeniørfag, biologi; diplomati, folkerett, kulturforståelse og politisk kløkt Vinnere og tapere + Offentlig sektor, bygg- og anlegg, primærnæringer - Industri og nye næringer + Petroleum, mineral, vind, oppdrett - Reindrift, trad. fiske, landbruk + Forsvaret, tjenestesektoren, gastronomi, primærnæringene - Grensehandel - Petroleum + Mineralnæringen, Sametinget, FoU, FeFo, skipsfarten, marine næringer - Norsk-russisk arbeidsmarked Befolkningsutvikling Befolkning status quo, sentralisering, russere og pendlere Økende befolkning, mye trafikk over grensen til Russland Synkende befolkning, punktbosetning Jevnt stigende befolkning, innvandring fra øst og Norden Folketall i
18 Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (3) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Urfolks situasjon Sametinget overstyres, vekt på symbolpolitikk Samisk kultur og identitet svekkes, tradisjonelle næringer under press Samisk kultur blomstrer som reaksjon på kommersialisering og rotløshet Sametinget har stor innflytelse; gruvedrift viktigere enn reindrift Vanlige uttrykk «Makta rår» «Men det er godt vi har staten» «Utdannelse er redningen!» «It takes two to tango» «Nordøstpassasjen ble en skuffelse» «Einmal gegessen, nie vergessen!» «Urfolkene kan bygge bro» «Det er sant at det alltid går et tog» Handlingsrom og handlingsvilje Begrenset - to store, men svake kommuner Finnmark attraktivt, grensesamarbeid gir armslag Status som Europas opplevelsesregion, Norge søker EUmedlemskap Nordkalotten og nordisk samarbeid gir styrke 17
19 I tillegg til scenariene har scenariegruppen identifisert fire jokere eller «wild cards». Jokerne bryter radikalt med logikken i de enkelte scenariene, og de er derfor holdt utenfor disse. Jokere Jokere er hendelser eller utviklingstrekk som er vanskelige å vurdere på en presis måte og som i utgangspunktet kan virke lite sannsynlige. Deres betydning ligger i at de kan få enorme konsekvenser dersom de inntreffer. Jokere gir en påminnelse om hvor uforutsigbar utviklingen kan være. Diskusjon om jokere skjerper fremtidsberedskapen. Her er fire jokere som kan få dramatiske følger for Finnmark: Utvinning av olje og gass blir ulønnsomt på grunn av revolusjonerende teknologi og internasjonal regulering Store oljeutslipp ødelegger naturen og grunnlaget for næringsutvikling Klimaendringene får plutselige, drastiske følger for økosystemene, livsvilkårene og fisket i nord Atomulykke gjør Finnmark ubeboelig 18
20 Bidragsytere Foresight Finnmark Scenariegruppen (I alfabetisk rekkefølge) Birgit Abelsen Elisabeth Andersen Sven Andersen Målfrid Baik Marianne Balto Kirsti Bergstø Hilde Bjørkli Veslemøy Dahl Jan S. Dølør Sveinung Eikeland Per-Arne Emaus John Evensen Roman Fredriksen Trine Glad Caroline Greiner Harriet Hagan Elina Hakala Kristina Hansen Stig Hansen Trond Haukanes Lone Hegg Klemet Erland Hætta Frank Ingelæ Jens Harald Jenssen Grete Ernø Johansen Bjørg Anita Joki Nina K. Jonassen Sunniva Juhls Harald Karlstrøm Eirik Kivijervi Hermod Larsen Eva Lill Margit Harald Martinsen Ernst Mortensen Ørjan Nergaard 19
21 Vigdis Nygaard Jan Olli Ragnar Olsen Svein Helge Orheim Rune Rafaelsen Rolf Randa Linda Beate Randal Wenche Pedersen Gunnar Reinholdsen Eirik Selmer Runar Sjåstad Stig Rune Smuk Siren Storli Magne Svineng Jan Vasskog Håkon Volden Oxana Zihgareva Fasilitator: Jan Dietz, Dietz Foresight Kilder - dybdeintervjuer Johan Petter Barlindhaug Roger Finjord Christina Henriksen Alf E. Jacobsen Anne Jorun Kjær Ann Kristin Kvalvik Mai Camilla Munkejord Morten Ruud Tor Stafnes Laila Susanne Vars Prosjektgruppen Målfrid Baik Jan Schanche Dølør Per-Arne Emaus Harriet Hagan Nina Kivijervi Jonassen, Linda Beate Randal Magne Svineng. 20
22 21
Foresight Finnmark: Kunnskap og kompetanse Planverksted i Alta, 10. oktober 2013. Foredrag v/ Jan Dietz
Foresight Finnmark: Kunnskap og kompetanse Planverksted i Alta, 10. oktober 2013 Foredrag v/ Jan Dietz «Slagplan» - Kort om foresight og scenarier - Foresight Finnmark: Hva som har skjedd så langt og betydningen
DetaljerKyst- og havnekonferansen
Kyst- og havnekonferansen Foresight Finnmark forventninger og muligheter i et 20-års perspektiv 29.oktober 2013 Målfrid Baik næringssjef Geopolitikk & ressurser Det er vekst i Finnmark Sjømatnæringen Mineralindustrien
DetaljerJan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030. Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014
Jan Dietz: Grønn revolusjon? Perspektiver på Geirangerfjorden og norsk reiseliv i 2030 Grøn Fjord 2020, 23. januar 2014 Reiserute Litt om endring og uforutsigbarhet Et blikk inn i fremtiden Muligheter
DetaljerIkke bare petroleum? Fire scenarier om næringsutviklingen i nord. Jan Dietz Nordområdekonferansen, Alta, 20. november 2013
Ikke bare petroleum? Fire scenarier om næringsutviklingen i nord Jan Dietz Nordområdekonferansen, Alta, 20. november 2013 Klimainnovasjon Gassen tar plassen 2013 2030 Skjeen i egen hånd Klassesamfunn i
DetaljerHvor viktig er egenkapitalens opphav?
Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge
DetaljerMøte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge
Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning Kraftsektoren i Nordområdene
DetaljerSammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning
Seminar, 10. mai 2006 Nordområdesatsing og lokal verdiskapning Sammenhenger mellom Nordområdesatsing og lokal verdiskapning v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS DK - Visjonen Videreutvikle attraktive
DetaljerMange muligheter få hender
Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange
DetaljerStatus for Forskningsrådets nordområdesatsing. Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd
Status for Forskningsrådets nordområdesatsing Ved Adm. Dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Rammevilkår for satsingen ved start i 2005 Globale perspektiv Klima og ressurser Nasjonale perspektiv Suverenitet,
DetaljerKirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget
Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal
DetaljerRegjeringens nordområdepolitikk
Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges
DetaljerSamfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020
Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt
DetaljerHva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning
Hva kan vi gjøre med det? Ungdom og medvirkning Hyggelig å se dere, velkommen hit. Forskningsdagene 2012 Distriktssenteret Hva skal skje her i dag? Træna? KVN Mange Ingen formell makt Framtiden Mobilitet
DetaljerForskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef
Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter Ivan C. Burkow Konsernsjef www.norut.no Satsing i nord for hele nasjonen Nasjonen forsker for 42 mrd (1,8% av BNP og finansiert 46% fra det
DetaljerMuligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver
Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med
DetaljerMAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010
MAREANO og framtidige generasjoner MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010 GRATULERER! Gratulerer med strålende resultater så langt! Detaljert kartlegging av et viktig havområde Oppdagelsen
DetaljerManglende infrastruktur
Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE
DetaljerEl infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark
El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende
DetaljerFinnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes
Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3
DetaljerVerdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms
Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
DetaljerBy og land hand i hand
DISTRIKTSMANIFEST By og land hand i hand By og land hand i hand Arbeiderpartiet vil føre en politikk som legger til rette for sterkere fellesskap, vekst og utvikling i hele Norge. By og land hand i hand.
DetaljerNæringsutvikling i Grenland. Hvilke muligheter bør realiseres?
Næringsutvikling i Grenland Hvilke muligheter bør realiseres? Ny strategisk næringsplan i Grenland skal gi innspill til en samlet retning for vekst og utvikling i regionen Det er utarbeidet et kunnskapsgrunnlag
DetaljerKIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.
KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended
DetaljerFra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk
Fra idé til verdi Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har
DetaljerNordområdene. Foto: Ernst Furuhatt
Nordområdene Foto: Ernst Furuhatt Arktis / Arctic 11-8 Hva er Arktis/Nordområdene? Arctic landmass The maritime Arctic The political Arctic Alaska Russland Norge Sverige There is no uniform definition
DetaljerEirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015
Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerSkal vi ofre Finnmarksnaturen
Skal vi ofre Finnmarksnaturen for GRUVER, KRAFT & OLJEUTBYGGING? Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Geir Jørgensen Nordområde koordinator Norges Naturvernforbund Hva vil vi snakke om i dag?
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerRegional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark. Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark
Regional tilrettelegging i mineralfylket Finnmark Kjell T Svindland Mineralprosjekt Finnmark 2011-13 (FFK/FeFo) Mineralforum Finnmark 1 Finnmark der drømmer blir virkelighet Vi bygger på kunnskap om egen
DetaljerUtfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?
Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I
DetaljerInternasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune. Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor
Internasjonalt arbeid i Troms fylkeskommune Marthe Olsen Tromsø 21.9.2010 Fylkesrådsleders kontor Fylkeskommunens rolle: Regional utvikling, samferdsel, videregående opplæring, kultur og tannhelse. Forvaltningsreformen:
DetaljerMineralstrategi for Finnmark
Høringsuttalelse fra Finnmark SV Mineralstrategi for Finnmark 2015 2019 1. Innledning/Generelle kommentarer 1.1. Innledning Finnmark SV har vinteren 2015 hatt Høringsutkast til Mineralstrategi for Finnmark
DetaljerØstfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide
Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten
DetaljerNærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no. Dato 28. juli 2015. Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi
Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Dato 28. juli 2015 Innspill til regjeringens bioøkonomistrategi Regjeringen planlegger å utarbeide en nasjonal bioøkonomistrategi i løpet av 2015.
DetaljerINFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv. Arve Ulriksen, Administrerende direktør
INFRASTRUKTUR FOR GRØNN INDUSTRIELL VEKST I E12-REGIONEN Næringslivets behov i et langsiktig perspektiv Arve Ulriksen, Administrerende direktør MO INDUSTRIPARK EN AV NORGES STØRSTE INDUSTRIPARKER Nord-Norges
DetaljerFinnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad
Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter
DetaljerTale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge
Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness
DetaljerScenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?
Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015
DetaljerEtter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland. Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling
Etter Toven Tre scenarier for Ytre og Midtre Helgeland Klikk her anledning, sted, dato Klikk her for navn, stilling Petroleum trumfer Drivkrefter Utviklinga i petroleumsnæringa Befolkningsutviklinga Mobilitet
DetaljerEnerginasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?
Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling? JazzGass 2010 Terje Lien Aasland Leder av Næringskomiteen Energinasjonen Norge 1900 Sam Eyde: Drømmen
DetaljerSmart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning
Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale
DetaljerRegjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag
Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den
DetaljerFoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning
FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon
DetaljerIndustriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?
Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
Detaljerarktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,
Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere
DetaljerLESSONS FROM. Hvordan en klarte å tilrettelegge for. Helgeland. Erlend Bullvåg HHB-UIN
LESSONS FROM THE FUTURE: Hvordan en klarte å tilrettelegge for kompetansearbeidsplasser på Helgeland Erlend Bullvåg HHB-UIN UIN Norges mest kompakte campus + Universitetscampuser: Kunnskapssenteret på
DetaljerVerdiskaping i Finnmark
Verdiskaping i Finnmark Får vi ringvirkningene? Ofrer vi miljøet og eksisterende næringer? Innlegg på LO s Fylkeskonferanse Kirkenes 27.2.2013 Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde
Detaljerfoto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017
foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale
DetaljerPetro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk
Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk
DetaljerKunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014
Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 1 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten Meld. St 10 (2010-2011) 2 kunnskapsinnhentinger: OED NHD, KRD, MD & FKD Reiseliv
DetaljerNorth Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010
North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går
DetaljerKompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?
Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske
DetaljerRexel, Building the future together
En veiledning for de ansatte Rexel, Building the future together Editorial Kjære kollegaer, Verden rundt oss endrer seg med stormskritt og bringer nye utfordringer og anledninger. I den sammenheng må vi
DetaljerEuropeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv
Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering
DetaljerNordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.
Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010
DetaljerHvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?
Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen? Ragnar Tveterås Senter for innovasjonsforskning Et felles senter for UiS og IRIS 6. Oktober 2010 Spørsmål jeg skal svare på Hvilken betydning har den
DetaljerEn fremtidsrettet næringspolitikk
En fremtidsrettet næringspolitikk Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Forsvarets høyskole, 23. februar 2004 Et godt utgangspunkt Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige eksperter Avansert forskning
DetaljerRåd til Forskningsrådet fra næringslivet. Regiondirektør Marit Helene Pedersen
Råd til Forskningsrådet fra næringslivet Alta 21.11.2013 Regiondirektør Marit Helene Pedersen En del av et større fellesskap NHO sentralt 15 region- kontorer 21 landsforeninger 85 Årsverk NHO Troms NHO
DetaljerSjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge
Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri
DetaljerBehov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker
Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker Kollegaforum, Lampeland 21.11.18 Harriet Slaaen og Steinar Aasnæss 29.11.2018 1 Status for vekst i Ringeriksregionen*
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerVedtatt i kommunestyret 10.12.2014
Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana
DetaljerFornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga
Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann
DetaljerUtfordringer i Barentsregionen
Holmsbu-seminaret Oslo, 5. september 2007 Utfordringer i Barentsregionen - Russland som stasingsområde v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Drivkreftene i nord Nordområdene er i det internasjonale fokus
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerSmart spesialisering i Nordland
Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 06.10.2014 Foto: Peter Hamlin Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle
DetaljerFylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012
Fylkesråd for næring Arve Knuten Innlegg på oppstartseminar Regional plan for Nordland Bodø, 5.mars 2012 Velkommen til oppstartseminar for Regional plan for Nordland. Formålet med all planlegging er å
DetaljerFremtidens Finnmark RUP 2014-2023
Fremtidens Finnmark RUP 2014-2023 Fylkestinget 25.-26.mars 2015 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Foresight Finnmark... 4 Tilskueren... 7 Pardans i nord... 8 Naturreservatet... 8 Opportunisten...
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
DetaljerOm attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold
Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder
DetaljerNorges nordområdesatsing. Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv?
Nordland fylkeskommunes Samekonferanse 2006 Nordområdearbeid i et urfolksperspektiv Norges nordområdesatsing Hvilken betydning har dette i et samisk perspektiv? v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Foredraget
DetaljerHva vil vi med det regionale Norge?
Hva vil vi med det regionale Norge? Fagdirektør Hans Henrik Bull Molde 21. november 2013 Disposisjon Regjeringens regionalpolitikk Tilleggsbudsjettet første signaler Infrastruktur og regional utvikling
DetaljerOm Nordområdene, kompetanse og rekruttering
Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
Detaljer..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen
..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske
DetaljerMarine næringer i Nord-Norge
Marine næringer i Nord-Norge - mulig fremtidig verdiskaping Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Fiskeri og havbruk Presentert på "Framtid i Nord kunnskapsinnhenting om økt verdiskaping" Tromsø 27.juni 2013
DetaljerFremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder
Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:
DetaljerSakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste
Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023
DetaljerPerspektivanalyser trender og drivkrefter
Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel
DetaljerVi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!
Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer! Nord-Norge - Europas framtidige ressurssenter Olje, gass, energi Mineraler Sjømat, fiskeri Marin bioteknologi Reiseliv, natur Norge et politisk
DetaljerSAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING
SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING 1. Tilnærming Samene som urfolk i Skandinavia. Egne tradisjoner og levesett. Tradisjonelt jakt, fangst og nomadisme. Moderniseringsprosesser
DetaljerBosteds- attraktivitet
Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst
DetaljerNORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?
NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?
DetaljerTranemo - en attraktiv kommune?
Tranemo - en attraktiv kommune? Om Tranemo hva kjennetegner kommunen? Hvordan har utviklingen vært? Strategiske muligheter for vekst Seminarium Tranemo 20 august 2012 Knut Vareide Telemarksforsking gjør
DetaljerKommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting
Kommuner med stagnasjon eller nedgang i befolkning og sysselsetting Av Hans Olav Bråtå og Per Kristian Alnes Østlandsforskning Kommunal- og moderniseringsdepartementets Nettverk for regional og kommunal
DetaljerHavner i nord. Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark
Havner i nord Jan Morten Hansen seniorkonsulent og prosjektleder - Kystverket Troms og Finnmark Oppdragsbeskrivelse Fiskeri og kystdepartementet har gitt Kystverket i oppgave å koordinere et samarbeid
DetaljerIndustrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik
Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon
DetaljerHøringsdokument: Fremtidens Finnmark RUP 2014-2023 Godjent av fylkesutvalget den 17.juni 2014 i sak 38/14
Høringsdokument: Fremtidens Finnmark RUP 2014-2023 Godjent av fylkesutvalget den 17.juni 2014 i sak 38/14 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Foresight Finnmark... 4 Tilskueren... 6 Pardans i nord...
DetaljerNordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv
Nordområdesatsing: Politiske mål og miljøperpektiv Gunnar Reinholdtsen Naturvernforbundet i Finnmark Nordområde satsing Lansert i 2005 Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde Generasjonsperspektiv
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse. Forord. 1 - Offentlige tjenester. 2 - Inkluderende samfunn. 3 - Boliger. 4 - Gruvedrift.
Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse Forord 1 - Offentlige tjenester 2 - Inkluderende samfunn 3 - Boliger 4 - Gruvedrift 5 - Turisme 6 - Miljøtiltak 1 - Offentlige tjenester Longyearbyen har aldri vært
DetaljerScenarier Østfold. Planforum Østfold 10. juni 2015
Scenarier Østfold Planforum Østfold 10. juni 2015 Befolkningsveksten 130 125 Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Omtrent som middels siden 2000. 120 115 114,7 Buskerud Vest-Agder Østfold Norge
DetaljerHelgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna
Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for
DetaljerFortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual?
Fortellingen om Finnmark: Mangfold og optimisme, eller business as usual? Trine Kvidal Ph.D., Førsteamanuensis Institutt for reiseliv og nordlige studier Finnmarkskonferansen 2014 "Varför gör hon på detta
DetaljerForskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14.
Forskningsrådets nordområdestrategi hvilken forskjell skal den gjøre? Administrerende direktør Arvid Hallén Bodø, 14. november 2011 Velkommen til Forskningsrådets sjette nordområdekonferanse! God utvikling
DetaljerVeivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger
Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.
Detaljer