BELØNNING FOR Å BO. Paul Pedersen: Innledning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BELØNNING FOR Å BO. Paul Pedersen: Innledning"

Transkript

1 Paul Pedersen: BELØNNING FOR Å BO Ingress: I 1990 ble det opprettet en egen Tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms der en rekke særegne person- og bedriftsrettede virkemidler ble iverksatt. Bakgrunnen var regionens kroniske mangel på høyt utdannet arbeidskraft og en tiltakende krise i regionens næringsliv. Målet var å gjenreise vekstkraften i regionen, og virkemidlene ble en satsning på både person- og bedriftsrettede tiltak. I de første årene etter 1990 så det ut som om tiltakene virket. Etter 1994 økte imidlertid utflyttingen igjen og nådde i 1997 det høyeste nivå i etterkrigstiden, til tross for tiltakene. Artikkelen viser at en del av de positive virkninger før 1994 ikke skyldtes tiltakene, men konjunktursvigninger. Tiltakene har likevel hatt positive effekter, men da kun på spesifikke områder i arbeidsmarkedet. Innledning Å sikre en livskraftig bosetting i Finnmark har langt tilbake vært ansett som et nasjonalt ansvar (Lund 1981, Eriksen og Niemi 1982). Foruten mer overordnede velferdspolitiske argumenter har regionens kulturelle særtrekk, ødeleggelsene under 2. verdenskrig, forsvarsmessige hensyn og hensynet til ressurs- og miljøforvaltning dannet premisser for bruk av spesielle virkemidler. Introduksjonen av spesielle virkemidler har skjedd på bakgrunn av en eller annen krisedefinisjon. Slik også med det sett av tiltak som kom til å utgjøre virkemidlene i Tiltakssonen. Det er her snakk om to typer av kriser, en personalkrise og en mer generell krise i regionens næringsliv. Disse ledet hen mot to ulike sett av virkemidler. Personalkrisen ble mer og mer synlig i takt med veksten spesielt i offentlig sektor på 1970 og 1980-tallet. De mest synlige tegn var en stor og økende mangel på personell med høyere utdanning og en usedvanlig stor gjennomtrekk i de stillinger som en var i stand til å besette. Dette gjaldt for lærere (Jørgensen og Jensen 1978, Eikeland 1993, 1997), førskolelærere (Pedersen og Pettersen 1983), leger, sykepleiere, og andre personer med høyere utdanning i offentlig tjenesteyting og administrasjon (Myrland 1982, Finstad 1983, 1995, Kolsrud 1996). Konsekvensene var et utilstrekkelig og manglende servicetilbud på en rekke viktige felter, og en forvaltning preget av lav kyndighet og kontinuitet. På slutten av 1970-tallet var personalkrisen i grunnskolen blitt såpass utålelig at den såkalte virkemiddelordningen ble iverksatt ved grunnskoler med lav lærerdekning. 1 Fram mot midten av 1980-tallet økte mangelen på fagfolk over et bredt spekter av stillinger i offentlig sektor til tross for en utbygging av et permanent høgskoletilbud i regionen på 1970 og 1980-tallet. Stadig flere tok til ordet for at noe måtte gjøres, og det på bred basis for å sikre befolkningen kompetente tjenester på viktige stillingsområder (Aune 1996). Dette dannet bakgrunnen for at Finnmark og Nord-Troms ble en egen utdanningspolitisk region i 1988 der det absolutt sterkeste virkemidlet var Nedskrivingssordningen for studielån (St. prp nr ). 1 Kjernen i ordningen var et lønnetilskudd som enten kunne taes ut som en lønnsbonus eller også som et års studiepermisjon etter et visst antall år. For flere detaljer se Eikeland m.fl Oppstarten av en og senere to ekstraordinære lærerskoleklasser ved Alta gymnas underlagt Tromsø lærerhøgskole i 1963 var det første forsøk på å bedre dekningen av lærere i regionen i etterkrigstiden, men da med tradisjonelle virkemidler.

2 Mens de to første tiltakene hadde sin bakgrunn i utålelige tilstander i offentlig sektor, var bakgrunnen for iverksettingen av Tiltakssonen en mer generelle krisen i regionens råstoffbaserte næringsliv. Fallende sysselsetting, sterke svingninger i sysselsettingen både etter sesong og fra år til år og stor temporær arbeidsledighet, hadde medført høy nettoutflytting gjennom mesteparten av 1980-tallet. (Pedersen og Andersen 1995, Arbo og Hershoug 1996, Finstad 1995, Pedersen og Andersen 2001). Ambisjonene bak dette tiltaket var intet mindre enn å gjenreise vekstkraften i regionen, (St.prp. nr ). For å oppnå dette mente en det var nødvendig å satse på både person- og bedriftsrettede virkemidler. De allerede eksisterende personrettede virkemidler ble derfor styrket og utvidet og en rekke bedriftsrettede virkemidler satt i verk. I første omgang så tiltakene så ut til og virke. Nettoutflyttingen falt, tilgangen på kvalifisert arbeidskraft bedret seg, sysselsettingen økte etter innføringen av Tiltakssonen i 1990 og folketallet i Tiltakssonen steg igjen for første gang på meget lenge. Etter 1994 går utviklingen i en helt annen retning. Den totale sysselsetting falt, i alle fall til utgangen av 1998, til tross for massive bedriftsrettede tiltak. Dette skjedde under en høykonjunktur der forutsetningene for sysselsettingsvekst skulle være de beste. Nettoutflyttingen økte særlig etter 1994 og kuliminerte i Nettoutflyttingen lå da på det høyeste nivå i etterkrigstiden og folketallet sank sterkere enn i de verste kriseårene på 1980-tallet. I korte trekk angir dette bakgrunnen for artikkelens hovedtema. Mer spesifikt tar vi sikte på å besvare tre hovedspørsmål: 1. I hvilken grad har tiltakene hatt effekt? 2. I fall de har hatt effekter, hvor sterke har disse effekten vært? 3. Hva kan forklare det brå skifte i effektbildet fra midten av tallet. Vi vil konsentrerer oss om effekten av de personrettede virkemidler. Indirekte vil også det viktigste aspekt ved de bedriftsrettede tiltak, evnen til å skape sysselsettingsvekst, bli undersøkt og kommentert. Før vi kan gå nærmere inn på de spørsmål som er reist, må vi gi en kort beskrivelse av tiltakene, og gi en nærmere spesifikasjon av de områder der en særlig forventet virkninger. Tiltakenes art De personrettede tiltak rettet seg mot tilbudssiden i arbeidsmarkedet. I 1990 bestod de personrettede tiltak av tre hovedelementer. Nedskriving av studielån som ga 10% avskriving pr år med en øvre grense på kr pr år, skattelette fra rundt kr kr for inntekter mellom kr kr og ekstra barnetrygd på kr 3600 pr barn 2. I ordningen inngikk også et mindre tiltak, et stipend til elever som måtte bo uten for heimen mens de tok videregående utdanning. Tiltakene var kumulative. For en personer med studielån og maksimal nedskriving ga tiltakene en skattefri tilleggsinntekt på rundt kr. 2 I tillegg kunne en oppnå lønnsbonus om enn arbeidet som lærere ved virkemiddelskoler. Denne ordningen var lukurativ og omfattet mange på slutten av 1980-tallet. Ordningen ble bevisst svekket ved regelendringer og antallet tiltakspersoner sank sterkt på 1990-tallet ettersom lærerdekningen ble sterkt forbedret. Senere på 1990-tallet ble også førskolelærere omfattet av ordningen.

3 kr For en familie med to inntekter, to barn og maksimal nedskriving av studielån ville dette gi en økning i familieinntekten på om lag skattefrie kroner, noe avhengig av familieinntekt og fradrag ved skatteligningen. Personer uten barn og studielån måtte nøye seg med det skatteletten ga, og den fungerte slik at jo mindre en tjente, jo mindre ble støtten eller fordelen. Den økonomiske fordelen av de personrettede virkemidler er imidlertid betydelig svekket over tid, bl.a. som følge av utilstrekkelig indeksregulering. Nedskrivingsbidraget er svekket med 25% i forhold til 1998 og med rundt 33% i forhold til år Også verdien av barnetrygden er redusert med 14% i forhold til 1998 og med 20% i forhold til år 2000 (Pedersen og Andersen 2001). Denne svekkelsen har skjedd samtidig med at leieprisene i kommunale boliger og særlig i det private markedet har steget sterkt i takt med den sterke stigningene i byggekostnadene. Endelig har prisene på flyreiser steget særlig sterkt. Dette har ytterligere svekket fordelene ved å bo og arbeide i Tiltakssonen. De bedriftsrettede tiltak var rettet inn mot etterspørselssiden i arbeidsmarkedet. De bedriftsrettede tiltak omfattet fritak for arbeidsgiveravgift, reduksjon i avgiften på forbruk av elektrisk kraft og fritak for investeringsavgiften for bygg- og anleggsinvesteringer (Eikeland og Pedersen 1997). Ved at disse ga bedriftene kostnadsreduksjoner sammenlignet med bedrifter i andre regioner, håpet en at dette ville medføre økte investeringer og derved økt etterspørsel etter arbeidskraft. Arbeidsmarkedet i regionen var jo både preget av stor mangel og stor ledighet, dvs klassiske mis- match problemer (Colbjørnsen 1986). Overskudd på arbeidskraft i et felt lot seg ikke uten videre konvertere til et annet felt. Tiltakenes formål og begrunnelse Både de personrettede og de bedriftsrettede tiltak ble i sin tid ansett som sterke politiske virkemidler. Siden de innebar særfordeler for en region, ble de relativt utførlig begrunnet. De mest overordnede begrunnelser for tiltakene ble gitt ved innføringen av Tiltakssonen i De personrettede og de bedriftsrettede tiltakene skulle samlet bidra til en bærekraftig utvikling i Tiltakssonen som i sin tur skulle stoppe eller i alle fall redusere den demografiske uttappingen som var særlig sterk rundt midten av 1980 (St.prp. nr ). Den mest eksplisitte begrunnelsen for de personrettede tiltak ble gitt ved innføringen av Nedskrivingssordningen i Tiltakene som da gjaldt var ment å ha både rekrutterende, stabiliserende og motiverende virkninger (St. prp nr ). De skulle avhjelpe den akutte mangel på kvalifisert arbeidskraft ved å tiltrekke seg høyt utdannet personell som ellers ville ha bosatt seg utenfor regionen. De skulle videre virke såpass attraktivt at det aktivt bremset utflytting av den kvalifiserte arbeidskraften som til enhver tid befant seg i regionen - altså et stabiliserende element. Og sist, men ikke minst viktig, tiltakene skulle være et generelt virkemiddel for å stimulere befolkningen i regionen til i større grad å ta høyere utdanning. Ved innføringen av Tiltakssonen i 1990 gjentas disse begrunnelsene, og de suppleres med begrunnelser av innovativ karakter. Nå legges det også vekt på at en oppegående offentlig sektor er en viktig tilrettelegger, for å få til en bærekraftig lokal næringsutvikling. Målet var en kompetent og erfaren offentlig sektor. Også kompensatoriske og

4 legitimitetsbegrunnelser har en viss vekt i samband med argumentasjonen for at skattelette og økt barnetrygd skulle inngå i de personrettede tiltak. 3 Kombinasjonen av både bedriftsrettede og personrettede tiltak, sammen med tiltakenes generelle og langsiktige karakter, representerte noe nytt i norsk distriktspolitikk. Ved hjelp av disse to hovedgrep håpet en å få i gang endogene prosesser som på sikt skulle bidra til en akseptabel demografisk utvikling. For å gjennomføre tiltakene ble det satt inn betydelige ressurser. Prislappen på tiltakene var i 1998 beregnet til å ligge mellom 1,7 milliarder og 1,1 milliarder avhengig av hvilken avgiftssone en sammenligner med. De personrettede tiltak utgjorde 683 millioner hvor av skatteletten utgjorde brorparten, rundt 500 millioner (Eikeland 1999). Det dreier seg med andre ord om en betydelig ressursinnsats. Effekter Om tiltakene virket slik en håpet, skulle en kunne avlese disse virkningene på makronivå, dvs i form av økt sysselsetting, en dempet nettoutflytting og i det minste - en stabilisering av befolkningsutviklingen. For å kunne si noe om effektene av tiltakene, er det avgjørende å skille mellom hva som er effekter av tiltakene og hva som er effekter av andre faktorer som har preget utviklingen i Tiltakssonen uavhengig av tiltakene. Å trekke et absolutt skille på dette punkt er knapt mulig, grunnet komplekse samspillseffekter. Vi kommer imidlertid et stykke på vei ved å sammenligne utviklingstrekk i Tiltakssonen før og etter at tiltakene ble iverksatt, og ved å sammenligne utviklingstrekk i Tiltakssonen med utviklingen i naboområder der tiltakene ikke virker. Dette er vår første innfallsvinkel. Målet er på den ene siden å mynte ut effekter av overordnede strukturelle utviklingstrekk som virker uavhengig av tiltakene, og på den annen side, effekter som på en eller annen måte kan tilskrives tiltakene. Med overordnede strukturtrekk sikter vi først og fremst til konjunktursvingninger. Det er tre hovedgrunner til å fokusere på disse. Konjunkturskifter har umiddelbare og sterke virkninger på mobilitetsnivået og mobilitetsmønstret. Konjunkturkriser demper i alminnelighet den geografiske mobiliteten betydelig, til tross for at selve krisen produserte et høyt antall arbeidsledige som vanligvis er en meget høymobile gruppe (Stamblø 1995, Barth og Yin 1996) 4. Hovedgrunnen til dette er at mobiliteten i krisetider synker sterkt blant de yrkesaktive. Et usikkert arbeidsmarked med høy arbeidsledighet virker inn på de som har jobber i den forstand at de i større grad enn ellers holder på de jobber de har. Siden de yrkesaktive ved alle konjunkturkriser etter krigen har utgjort mer enn 9/10 av arbeidsstyrken, er det adferdsendringene i denne gruppen som preger flyttemønstret. Disse virkningene finner vi igjen ved alle konjunkturelle kriser av betydning i etterkrigstiden (Aukrust 1965, Østby 1975, Stambøl 1995). For det andre representerer konjunkturkriser kriser i deler av næringslivet, der innskrenkninger, nedlegginger, omlokaliseringer og nyetableringer endrer den geografiske fordelingen av sysselsettingen som også virker direkte inn på mobilitetsmønstret. For det tredje avføder konjunkturkriser gjerne spesielle politiske tiltak, spesielt innen arbeidsmarkedspolitikken, utdanningspolitikken og næringspolitikken som kan ha betydelige regionale effekter både av mobilitetsdempende og 3 At de personrettede tiltak kun kom akademikere til gode (de som tjenete godt fra før) slik det stort sett gjorde før 1990, var i følge tidligere fylkesmann i Finnmark, Andreas Aune, et betydelig legitimitetssproblem (Aune 1996). 4 Arbeidsledige har rundt dobbelt så høy mobilitetsrate som yrkesaktive (Stambøl 1995, Barth og Yin 1997)

5 mobilitetsfremmende art. Ut over konjunktursvigninger griper også demografiske faktorer inn først og fremst endringer i størrelsen på årskull. For å beskrive og fange inn effektene av de konjunkturelle svingninger anvender vi utviklingen i sysselsettingen og utviklingen i arbeidsledigheten som sentrale indikatorer. For å fange inn effekter av politiske mottiltak anvender vi endringene i tiltaks-, elev- og studentbefolkningen. For å måle de samlede effekter anvender vi dels endringer i flyttemønstret og befolkningsutviklingen i regionen. Endringer i flyttemønstret genereres grunnleggende sett av endringer på arbeids- og utdanningsmarkedet, samt av demografiske bakgrunnsfaktorer. Endringer i flyttemønstret reflekterer derfor underliggende samfunnsmessige transformasjoner. Endringene i flyttemønstret over tid (utflyttinger og innflyttinger) kan sees på som vår sentrale avhengige variabel, mens endringene på arbeids- og utdanningsmarkedet, demografiske bakgrunnsfaktorer og andre inngrep som virker inn på tilbuds- og etterspørselssiden i arbeidsmarkedet, er våre uavhengige variabler. Retningen i endringene på den avhengige variabel (nettoflyttingene) bestemmer så i sin tur på kort og mellomlang sikt i hovedsak hvordan befolkningsutviklingen arter seg i et område. Befolkningsutviklingen kan betraktes som en avledet avhengig variabel. Vår andre innfalsvinkel er en undersøkelse av mulige effekter av de personrettede tiltak på individnivå og hvordan disse varierer etter personlige bakgrunnsvariabler. Dette gjøres via tre ulike tilnærminger. Vi undersøker først om tiltakene har påvirket rekrutteringen (kvantitativt og kvalitativt) av nye årskull av arbeidstakere i Tiltakssonen over tid. Dette gjøres ved å sammenligne rekrutteringsmønstret til personer med middels og høyere utdanning som begynte i arbeid i Tiltakssonen i årene 1990, 1994 og 1998 og som hadde studielån i Statens lånekasse. Deretter undersøker vi bostabiliteten - om og hvordan den forandrer seg over tid for 1990-kullet henholdsvis 4 år og 8 år etter at de begynte i jobb i Tiltakssonen. Vår tredje tilnærming tar sikte på å måle eventuelle effekter av konjunkturomslaget etter Dette gjøres ved å sammenligne bostabiliteten til to kohort 4 år etter at de begynte i arbeid i Tiltakssonen, et i en nedgangskonjunktur (1990-kohortet) og et i en oppgangskonjunktur (1994-kohortet). Effektene vil bli drøftet og vurdert ut fra de forhåpninger en hadde til tiltakene, dvs både i forhold til tiltakenes rekrutterende, stabiliserende og motiverende virkninger. Dernest vil effektene vurderes i forhold til ulike arbeidsmarkedsfelt siden tiltakene åpenbart virker forskjellig i forhold til ens plassering i arbeidsmarkedet. Vi vil skille mellom tre arbeidsmarkedsfelter: Ekspertfeltet, fagarbeiderfeltet og en restgruppe som vi har kalt kombinasjonsfeltet. Data De økologiske data som ligger til grunn for de sammenligninger som er foretatt over tid og på tvers av regioner baserer seg i hovedsak på data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Det dreier seg om data dels fra Arbeidsgiver- og arbeidstakerregistret, flyttestatistikken, arbeidsmarkedsstatistikken og personalstatistikken. Data om antall arbeidsledige og beholdningen av ledige stillinger for perioden er levert av Arbeidsdirektoratet. Analysen av de personrettede tiltak bygger i hovedsak på tre hovedkilder: Lånekassen, Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Arbeidsdirektoratet. Våre basisdata er opplysninger om 3 årskull av tiltaksdeltakere (1990-,1994- og 1998 kullet) til sammen rundt 4000 personer. Disse data skriver seg fra Lånekassens database over deltakere i tiltaket. På oppdrag fra NORUT Samfunnsforskning AS, har SSB koblet til opplysninger om bosted, utdanning, viktigste arbeidsforhold, yrkesstatus, næring og arbeidstid for alle år i undersøkelsesperioden. Våre data er meget fullstendige og der det er frafall har vi ikke

6 funnet nevneverdige avvik fra populasjonen. Ut fra de tester vi har foretatt har vi konkludert med at validiteten av våre data er høy (Pedersen og Andersen 2001). Generelle og spesielle utviklingstrekk En av de hyppigst brukte konjunkturindikatorer er graden av arbeidsledighet. I figur 1 ser vi hvordan de to store konjunkturkriser etter 1980 preget arbeidsmarkedet. Konjunkturvekslingen på tallet gjentar seg så å si på 1990-tallet, men dypere og mer langvarig. Vi ser imidlertid at arbeidsledigheten i Finnmark ikke går ned i takt med hva som skjer på landsbasis etter Av figur 2 ser vi videre hvordan konjunkturvekslingene gjennom ulike virkninger på arbeidsmarkedet genererte tilnærmet det samme flyttemønstret i Tiltakssonen på 1990-tallet som på 1980-tallet til tross for tiltakene. Hva mer er: Flyttemønstret i Tiltakssonen og i Nord-Norge som helhet, er i hovedsak det samme i hele tidsrommet etter 1980 (Pedersen og Andersen 2001) og trendskiftet i flyttemønstret på slutten av 1980-tallet kommer i forkant av tiltakene. Nedgangen i utflyttingen etter 1987 er derfor i hovedsak en virkning av konjunkturendringene og ikke av tiltakene. Stigningen i arbeidsledigheten etter 1987 ble forsterket av demografiske faktorer. De spesielt store fødselskull fra slutten av 1960 og begynnelsen av 1970-tallet var klare for arbeidsmarkedet da konjunkturnedgangen satte inn i Disse kull møtte et arbeidsmarked i sterkt fall. Av tabell 1 ser vi at sysselsettingen falt med 9% i privat sektor mellom , mens det var en vekst i offentlig sektor. De som ble ledige i privat sektor var i hovedsak ikke kvalifisert for å gå inn i de ledige stillinger i offentlig sektor. Arbeidsledigheten steg derfor sterkt, jf. Figur 1. Utviklingen i Tiltakssonen løper helt parallelt med utviklingen i landsdelen som helhet. Fra 1990-til 1993 er imidlertid sysselsettingsveksten betydelig sterkere særlig i privat sektor i Tiltakssonen enn i Nord-Norge. Dette var imidlertid langt fra nok til å sysselsette de store ungdomskull som kom ut på arbeidsmarkedet mellom Siden konjunkturkrisen ble landsomfattende var Figur 1 Utviklingen i arbeidsledigheten i Finnmark og riket Arbeidsledige i Norge Arbeidsledige i Finnmark Kilde: Pedersen og Andersen (2001).

7 Figur 2. Inn- og utflyttinger i Tiltakssonen Innflytting Kilde: Pedersen og Andersen (2001). Utflytting det små muligheter for de arbeidsledige å flytte fra arbeidsledigheten. Arbeidsledigheten fortsatte derfor å stige i Tiltakssonen, dog langt mer avdempet enn mellom Bruttoledigheten nådde sitt høyeste nivå etter krigen og lå på fra 9-11% i hele perioden , jf. figur 7. Dette var rundt 3 prosentpoeng over landsgjennomsnittet. Blant personer mellom år var hver fjerde person enten arbeidsledig eller på arbeidsmarkedstiltak i Dette skjedde samtidig som det var stor etterspørsel etter høyt utdannet arbeidskraft i Tiltakssonen.

8 Tabell 1. Endringer i den totale sysselsettingen i Tiltakssonen og Nord-Norge som helhet , og Absolutte tall og prosentvis endring Tiltakssonen Privat sektor % ,4% ,0% Offentlig sektor 547 3,7% 443 2,9% ,2 % Totalt ,3% ,3 % ,4% Nord-Norge Privat sektor ,5% % ,5 Offentlig sektor ,9% % 459 0,5% Totalt ,6% ,0% ,3% Kilde: Arbeidsgiver og arbeidstakerregistret. Spesialtabeller, SSB Den høye arbeidsledigheten særlig blant de unge medførte politiske inngrep i arbeidsmarkedet. For å lette omstillinger og hindre framtidige skadevirkninger av høy ledighet, ble det satt inn massive arbeidsmarkedstiltak sammen med utdanningspolitiske tiltak (Aamot 1991, Try 1998). Resultatet av disse tiltak var at det fram til 1994 skjer en sterk opphopning av høymobile grupper, dels i ledighets- og tiltaksbefolkningen og dels i elev- og studentbefolkningen. Også på dette punkt er utviklingen i Tiltakssonen og i landsdelen som helhet i hovedsak den samme (Pedersen og Andersen, 1999, 2001). Høsten 1993 endret konjunkturbildet seg igjen. En begynnende høykonjunktur var i emning og den vokste i de kommende år relativt raskt til en av de sterkeste høykonjunkturer i etterkrigstiden. Dette skapte en ekstraordinær sterk sysselsettingsvekst først i Oslo og Akershus, og ganske snart også langs begge sider av Oslofjorden mot Sørlandet og mot svenskegrensen. Denne utviklingen står i sterk kontrast til hva som skjer i Tiltakssonen og til dels også i Nord-Norge som helhet. I motsetning til hva som var tilfellet i de første år ( ) etter at virkemidlene i Tiltakssonen var satt ut i livet, taper Tiltakssonen arbeidsplasser etter Dette skjer i en periode (høykonjunktur) der forutsetningene for sysselsettingsvekst skulle være de beste. Utviklingen i Tiltakssonen er særegen. I Tiltakssonen går sysselsettingen ned med 2,4% mellom mot en vekst på 3% i landsdelen som helhet. Konsekvensen var at nettoarbeidsledigheten økte, mens den gikk ned i landet ellers, jf. fig 1. Vurdert ut fra bosettingsmålsettingen for regionen oppstod den verst tenkelige situasjonen: En stor ledighets-, tiltaks- og studentbefolkning og et regionalt arbeidsmarked i stagnasjon og nedgang kombinert med en sterk vekst i sysselsettingen i andre landsdeler. Resultatet ble da også en sterk stigning i utflyttingen slik det går fram av figur 2. I 1997 nådde nettoutflytingen det høyeste nivå etter krigen og det til tross for tiltakene. I samfunnsvitenskapen brukes befolkningsutviklingen i et område ofte som en indikator på regionens sunnhetstilstand. Siden bevaringen av bosettingsmønstret her til lands også kan sies å være regionalpolitikkens mest konkrete mål (Hansen og Selstad 1988), kan

9 befolkningsutviklingen også sees som en indikator på regionalpolitikkens suksess. Sammenligner vi befolkningsutviklingen i Tiltakssonen med befolkningsutviklingen i naboområdet 5 framtrer følgende mønster. I Tiltakssonen framtrer tidsperioden fra begynnelsen av 1980-tallet og fram til 1987/88 som en sterk nedgangsperiode også sammenlignet med naboområdene. Mellom snur utviklingen og befolkningen i Tiltakssonen øker, en utvikling som er særegen for Tiltakssonen. Etter 1994 snur utviklingen igjen og folketallet faller sterkere enn under høykonjunkturen på midten av 1980-tallet. Den samme tendensen kan registreres i naboområdene, men ikke i samme grad. Figur 3 Befolkningsutviklingen i Tiltakssonen og Rest-Troms Tiltakssonen Troms utenom TS og Tromsø by Kilde: Kilde: Pedersen og Andersen (2001). Ut fra de indikatorer vi har nyttet for å beskrive utviklingen, har de spesielle virkemidler som ble iverksatt i Tiltakssonen ikke medført en særlig annen utvikling enn det vi finner i landsdelen ellers på 1990-tallet. Det som har preget hovedlinjene i utviklingen i Tiltakssonen er de samme strukturelle føringer som har preget utviklingen i Nord-Norge ellers. Går vi mer detaljert til verks kan vi likevel peke på seks trekk som i noen grad skiller utviklingen i Tiltakssonen fra utviklingen i landsdelen ellers og disse trekk kan på ulike måter knyttes til virkninger av tiltakene. 1. De innenlandske innflyttinger til Tiltakssonen er mindre preget av konjunktursvingninger enn for landsdelen som helhet Befolkningsutviklingen mellom var mer positiv i Tiltakssonen enn i naboområdene. 3. Dette løper sammen med en sterkere sysselsettingsvekst i privat sektor mellom mot en nedgang i landsdelen som helhet. 5 Naboområdet er alle kommunene i Troms utenom de som inngår i Tiltakssonen med unntak av Tromsø by. 6 For landsdelen som helhet faller antall innflyttinger svakt, men jevnt etter 1988, mens innflyttingene til Tiltakssonen ligger om lag på samme nivå gjennom hele 1990-tallet (Pedersen og Andersen 1999).

10 4. Dekningen av særlig kvalifisert arbeidskraft bedres sterkt, særlig fram til midten av 1990-tallet (Pedersen og Andersen 2001). 5. Etter 1994 har Tiltakssonen en negativ sysselsettingsutvikling, mens resten av Nord- Norge har hatt en svak, men positiv sysselsettingsutvikling. 6. Utflyttingen fra Tiltakssonen holder seg på et høyere nivå enn for landsdelen som helhet (Pedersen og Andersen 2001). Tiltakene har med andre ord satt sine spor på mer spesifikke samfunnsområder. I det følgende skal vi se nærmere på hva disse effekter består i. Rekruttering I figur 4 har vi vist antall nyrekrutterte i tiltaket i årene 1990,1994 og Ekspertfeltet i arbeidsmarkedet i Tiltakssonen knytter seg nesten i sin helhet til offentlig sektors mange virksomheter innen undervisning, helse, politi, forsvar og annen offentlig forvaltning og tjenesteyting. Dette feltet er nesten enerådende når det gjelder rekrutteringen av personer med høyere utdanning. Ekspertfeltet er så å si ikke konjunkturpåvirket da de aller fleste stillingene befinner seg i offentlig sektor. Sysselsettingen i dette arbeidsmarkedsfeltet økte gjennom hele 1980-tallet, og feltet fortsatte å vokse også under lavkonjunkturperioden ( ) med over 1000 sysselsatte 8. Blant personer med høyere utdanning steg antall rekrutterte sterkt fram til Det å ta arbeid i Tiltakssonen var såpass attraktivt at det skjedde en stor innflytting av høyt utdannet arbeidskraft til regionen. Med et visst unntak i 1994 var rundt 70% av de med Figur 4. Antall nyrekrutterte i tiltaket etter bostedsbakgrunn og utdanningsnivå i 1990-, og 1998-kullet LU 1990 LU 1994 LU 1998 HU 1990 HU 1994 HU 1998 Fra TS Innflytter LU= lav utdanning. HU= høy utdanning 7 Med nyrekrutterte menes alle som begynte i arbeid i løpet av året, hadde lån i Lånekassen og bosted i Finnmark. 8 Ut fra utdanningsnivået til befolkningen i Tiltakssonen har vi anslått at ekspertarbeidsmarkedet utgjør rundt 10-11% av befolkningen i arbeidsfør alder i De personer som utgjør vårt materiale tilsvarer mellom 6-7% av befolkningen mellom år.

11 Kilde: Pedersen og Andersen (2001). universitets- og høyskoleutdanning innflytter i samtlige årskull på 1990-tallet, jf figur 4. Disse innflyttingene kom fra hele landet og ikke minst fra storbyområder. I 1990-kullet flyttet 27% inn fra Oslo og Akershus og hele 44% fra Østlandet samlet. Hovedparten av disse var godt voksne (gjennomsnittsalder på 30 år), ikke sjelden med samboere og barn. Vi har videre vist at de aller fleste gikk inn i offentlig sektor, ja i 1998-kullet var så mange som 90% å finne i offentlig og privat tjenesteyting. Denne sterke tilstrømningen av høyt utdannet arbeidskraft fylte ikke bare de mange ubesatte stillinger, men maktet også nesten fullt ut å dekke de mange nyopprettede stillinger. Dette viser vår undersøkelse av endringer i dekningsgraden i barnehagesektoren, skolesektoren og i helsesektoren (Pedersen og Andersen 2001). Tabell 2 Nyregistrerte i tiltaket i 1990,1994 og 1998 etter bosted 2 år før rekruttering Universitetsog høgskole utdanning Videregående utdanning Nord-Norge Trøndelag Vestlandet Sørlandet Oslo/Akershus Østlandet ellers Totalt N Andel fra Tiltakssonen Kilde: Pedersen og Andersen (2001). I barnehagesektoren skjedde det en sterk forbedring i dekningen til tross for stor nasjonal mangel. Det samme skjedde i skolesektoren fram til Senere har dekningen ikke bedret seg, snarere kan vi registrere en liten forverring i takt med den stadig større mangelen på lærere i det nasjonale arbeidsmarked. I kommunehelsetjeneste kan det registreres en markant forbedring i dekningen av helsefaglig personell i løpet av tallet. Dette gjelder både for leger, helsesøstre, sykepleiere, jordmødre og fysioterapeuter. Dette har skjedd til tross for sterk stillingsekspansjon og en økende mangel på landsbasis i alle fall hva angår sykepleiere og leger. Innen Sosial- og Barnevernstjenesten er situasjonen den samme. Kun 7% av samtlige stillinger var ubesatte i På regionens to sykehus har det skjedd en kraftig forbedring i dekningen av sykepleiere og jordmødre. 18% av stillingene var vakante i 1990 mot 3% i For fysioingeniører, bioingeniører og radiografer var det ingen vakante stillinger i 1998 mot 9% i Blant administrativt kontorpersonale og blant personer med driftsfunksjoner var det så å si ingen mangel i 1998.

12 Kun for legene, fysioterapeuter og ergoterapeuter var dekningen i 1998 relativt sett noe dårligere enn i 1994 (Pedersen og Andersen 2001). Etter 1994 faller antallet nyrekrutterte med høyere utdanning fra i underkant av 800 til rundt 500. Andelen av innflyttere fra andre landsdeler blant de med høyere utdanning forble imidlertid uendret eller like stor (70%) som i Nedgangen reflekterer dels at de ubesatte stillinger i offentlig sektor etter hvert i stor grad ble besatt og at feltet ikke lengre vokser, men tvert imot taper sysselsatte. Nedgangen er i stor grad en refleks av et mindre utbud av ledige stillinger. Nedgangen kan imidlertid også skyldes den betydelige svekkelse av de personrettede tiltakene som den manglende indeksreguleringen har medført. Hva så med fagarbeiderfeltet? Dette arbeidsmarkedsfeltet er ikke noe presist begrep. Fagarbeidsfeltet betegner stillinger som krever formelle kvalifikasjoner i de mange yrker som gjenspeiler seg innen yrkesfaglige studieretninger i videregående skoler. Det dreier seg i alt vesentlig om fagarbeidere og personer i ulike funksjonæryrker, noen også i mellomlederstillinger. Vårt empiriske materiale omfatter rundt 6-7% av befolkningen mellom år i Tiltakssonen og utgjør derfor bare en mindre og den øvre del av fagarbeiderfeltet 9. Disse hadde noe mindre fordel av tiltakene enn personen i ekspertfeltet, men ikke svært mye mindre. Rundt 1990 var det ennå et relativt stort marked for den type arbeidskraft, men markedet var avtakende, jf figur 4. Antallet som det var plass til i det lokale arbeidsmarked reduseres fra 1992 ganske sterkt fram til utgangen av 1994, men synker også i de etterfølgende år. Antallet i Tiltaket med kun videregående utdanning reduseres fra 975 i 1990-kullet til rundt 500 i 1998-kullet, en reduksjon på nær 50%. Andelen rekruttert fra andre deler av landet, holdt seg imidlertid på samme nivå (30%) som i 1990-kullet. Tiltaksdeltakerne med kun videregående utdanning ble rekruttert til et bredt spekter av yrker. Tar vi 1994-kullet som eksempel, arbeidet de fleste av disse i privat sektor. Drygt 20% arbeidet i industri og i bygg og anlegg. Omlag samme andel var sysselsatt i varehandel, hotell og restaurantvirksomhet og til sammen 11% jobbet innen transport, post og teletjenester. En stor andel (34%) jobbet imidlertid i privat og offentlig tjenesteyting. Anslagsvis 70%-75% av tiltaksdeltakerne uten høyere utdanning jobbet derfor i privat sektor. Dette rekrutteringsmønstret endrer seg bransjemessig etter Andelen som rekrutteres til privat og offentlig tjenesteyting øker sterkt og særlig sterkt blant innflytterne. Disse endringene reflekterer i noen grad utviklingen i sysselsettingen. Mellom økte sysselsettingen som vi har sett spesielt i privat sektor, men også i offentlig sektor. Etter 1994 og fram til 1998 reduseres antall sysselsatte med rundt 1000 og 2/3 av denne reduksjonen skjer i privat sektor. Som følge av dette skjer det i tillegg, som beskrevet ovenfor, en forskyving i rekrutteringen mot offentlig sektor fram til Bedømt ut fra fagfordelingen i statistikken for manglende besatte stillinger, har tilgangen på kvalifisert personale i fagarbeiderfeltet vært meget tilfredsstillende på 1990-tallet I 1990 hadde 48,5% videregående utdanning i Finnmark. I dette tallet er også alle med ettårig yrkesutdanning inkludert. Den gruppen som utgjør vårt empiriske materiale er en adskillig snevrere gruppe. Nesten alle hadde fullført videregående utdanning og i stor utstrekning yrkesfaglig utdanning. 10 Konklusjonen bygger på statistiske oppgaver over yrkesfordelingen på ubesatte stillinger i Finnmark på 1990-tallet. Tallene er stilt til disposisjon av A-etaten i Finnmark.

13 Bostabilitet Med bostabilitet sikter vi til hvor lang tid vedkommende yrkesutøver blir boende i Tiltakssonen. En høy turn-over er vanlig indikator på at folk ikke trives i det arbeidet de har. Stor mangel og stor turn-over er derfor trekk som går hånd i hånd på lite attraktive arbeidsplasser eller steder. Det er en nær sammenheng mellom dekningen og bostabilitet. I figur 5 har vi vist hvordan bostabiliteten til 1990-kullet varierer etter geografisk bakgrunn og utdanningsnivå etter 4- og 8 års botid i regionen. Det første trekket vi skal merke oss er at forskjellene i bostabilitet ikke går mellom ekspertarbeidsmarkedet og fagarbeidsmarkedet, men etter geografisk bakgrunn. Bostabiliteten i Tiltakssonen er dramatisk forskjellig alt etter geografisk bakgrunn. Vi skal derfor i det følgende først og fremst konsentrere oss om denne dimensjonen. Personer med geografisk bakgrunn i Tiltakssonen har en usedvanlig høy bostabilitet. Tar vi utgangspunkt i en gjennomsnittsperson fra 1990-kullet ser vi at hele 96% av de med lav utdanning (videregående utdanning) og 93% av de med høy utdanning fortsatt bodde i Tiltakssonen etter 4 år. Går vi fram til 1998, altså etter en botid på 8 år, er de tilsvarende tall 90% og 87%. Dette tilsvarer en utflyttingsrate på i gjennomsnitt 1,3% for de med lav utdanning og 1,6% for de med høy utdanning. Bostabiliteten både i ekspert- og i fagarbeidsfeltet følger altså i hovedsak det samme mønster, og totalt vurdert er bostabiliteten meget høy. Personer fra Tiltakssonen uansett utdanningsnivå har med andre ord funnet seg vel til rette med det arbeid de har fått, og utgjør en stabil kjerne i arbeidsstyrken. Ser vi derimot på de som ikke har geografisk bakgrunn i Tiltakssonen var kun 48% av de med lav utdanning og 47% av de med høy utdanning fortsatt bosatt i Tiltakssonen etter 4 år. Går vi fram til 1998 var 41% av de med lav utdanning og kun 31% av de med høy utdanning fortsatt bosatt i Tiltakssonen. Dette gir en gjennomsnittlig utflyttingsrate på i gjennomsnitt 7,6% pr år for de med lav utdanning og 8,6% for de med høyere utdanning. Vi har også vist at dette mønsteret i hovedsak gjelder for begge kjønn.

14 Figur 5 Bostabiliteten i 1990-kullet etter fire og 8 år fordelt etter bostedsbakgrunn og utdanning kullet fra TS i 1994,LU kullet fra TS i 1998,LU kullt i fra TS i 1994, HU kullet fra TS i 1998, HU kullet, innflyttere i 1994, LU kullet, innflyttere i 1998, LU kullet, innflyttere i 1994, HU LU= lav utdanning. HU= høy utdanning kullet, innflyttere i 1998, HU Kilde: Pedersen og Andersen (2001). Utflyttingsraten blant innflytterne er med andre ord henholdsvis 5,7 og 5,4 ganger høyere blant innflytterne med henholdsvis lav og høy utdanning etter 8 år sammenlignet med de tilsvarende blant personer med geografisk bakgrunn i Tiltakssonen. For den knappe halvpart som blir i Tiltakssonen i mer en 4 år bedres bostabiliteten vesentlig. Dette gjelder særlig i fagarbeidsfeltet. Etter 4 år er stabiliteten blant innflytterne nær den samme som blant personer fra Tiltakssonen. I ekspertarbeidsfeltet skjer det også en forbedring, men ikke i samme grad. Etter 8 år var 31% av de med høyere utdanning fortsatt bosatt i Tiltakssonen. Dette gir en gjennomsnittlig utflyttingsrate på 4% pr år, dvs. en radikal forbedring sett i forhold til utflyttingsraten de 4 første årene. Det samlede resultat var likevel at nær 70% av de med høyere utdanning var flyttet ut etter 8 år. Bostabiliteten er også påvirket av en konjunktureffekt og etter 1993 bidrar denne til å senke bostabiliteten. Denne effekten kan vi synliggjøre ved å sammenligne bostabiliteten til kohorten og 1994-kohortetn etter 4 års botid 11, jr. figur 6. Det er velkjent at bostabiliteten synker i høykonjunkturperioder. Den generelle forklaring på dette fallet er dels at utbudet av ledige stillinger øker i høykonjunkturperioder, at regionale lønnsforskjeller øker og endelig at de psyologiske sperrer mot jobbskifte avtar. Derved øker også den generelle geografiske mobiliteten (Østby og Skiri 1998). I Tiltakssonen bidrar også utviklingen på det lokale arbeidsmarked i samme retning. Etter 1994 er det stagnasjon og tilbakegang i ekspertfeltet, noe som vi har sett gir seg utslag i lav etterspørsel etter arbeidskraft i Tiltakssonen i motsetning til i landet ellers. Utflyttingen fra Tiltakssonen tiltar derfor. 11 Vi kontrollerer da for standard bakgrunnsvariabler og forutsetter videre at andre forhold ( enn konjunkturendringen) ikke virker inn, noe som er en rimelig forutsetning for såpass korte tidsspenn.

15 Figur 6 Bostabiliteten til kohorten i 1994 og til kohorten i 1998 etter utdanningsnivå og geografisk bakgrunn kullet fra TS i 1994,LU kullet fra TS i 1998, LU 1990-kullet fra TS i 1994, HU kullet fra TS i 1998, HU kullet, innflyttere i 1994, LU kullet, innflyttere i 1998, LU kullet, innflyttere i 1994, HU LU= lav utdanning. HU= høy utdanning kullet, innflyttere i 1998, HU Kilde: Pedersen og Andersen (2001). Ser vi først på de med geografisk opphav i Tiltakssonen og høy utdanning synker bostabiliteten 10 prosentpoeng i 1994-kohortet etter 4 år sammenlignet med 1990 kohortet, alt annet likt. Denne nedgangen er litt større enn for personer med geografisk bakgrunn utenfor Tiltakssonen. Blant disse falt bostabiliteten med 8 prosentpoeng. I fagarbeiderfeltet er konjunktureffekten mer uklar. Blant personer med geografisk bakgrunn i Tiltakssonen synker bostabiliteten med 4 prosentpoeng i 1994-kullet etter 4 års botid sammenlignet med 1990-kullet. Blant innflytterne øker imidlertid bostabiliteten med 8 prosentpoeng i kullet sammenlignet med 1990-kullet. Konjunktureffekten lar seg imidlertid ikke skille fra den destabiliserende effekt som svekkelsen av de personrettede tiltak har hatt grunnet utilstrekkelig indeksregulering. Den noe lavere stabiliteten til 1994-kullet sett i forhold til 1990-kullet er derfor mest trolig en effekt av begge faktorer, uten at vi kan tallfeste effektene av hver av dem.

16 EFFEKTER I KOMBINASJONSFELTET Hovedmengden av arbeidstakere i dette feltet er personer som ikke har lån i Lånekassen, i hovedsak fordi de ikke har tatt utdanning ut over grunnskolenivå. Kombinasjonsfeltet knytter seg til arbeidsoppgaver innen primærnæringene, bygg og anlegg, transport og industriarbeid og til ulike typer privat tjenesteyting, men også til offentlig sektor for eksempel innen renovasjon, renhold, kantinedrift og lignende. Mange av disse utøverne kan ha videregående utdanning av et års varighet, men de fleste er ufaglærte formelt sett. Arbeidstakere i dette arbeidsmarkedsfeltet er også kjennetegnet av en betydelig fleksibilitet fordi mange av dem mestrer flere yrker (Wiborg 1995, Nilsen 1998 ). Denne gruppen er relativt stor. Hovedstammen består av de nær 40% av befolkningen over 16 år som i 1990 kun hadde grunnskole som høyest fullførte utdanning. Tilsiget til dette arbeidsmarkedsfeltet har vært langt større enn etterspørselen praktisk talt helt siden 1988 og fram til i dag. Konjunkturkrisen etter 1988 som var en krise i privat sektor, rammet kombinasjonsfeltet med full styrke. Sysselsettingen falt med rundt 2300 (9%) på to år, og en stor del av denne nedgangen skjedde i kombinasjonsfeltet. Selv om sysselsettingen steg like mye fram til 1993, skjedde det en omstrukturering i næringslivet. Siden mange av de nye arbeidsplassene som kom til, ikke var de samme som gikk tapt, forble mange som tidligere hadde hatt arbeid arbeidsledige. Siden den totale sysselsetting i kombinasjonsfeltet i hovedsak var den samme i 1993 som i 1988, maktet dette marked langt fra å suge opp de spesielt store ungdomskull som kun hadde grunnskole-utdanning og som var klar for arbeidsmarkedet på slutten av 1980-tallet og fram til midten av 1990-tallet. Siden konjunkturkrisen ble landsomfattende var sjansene for å få arbeid i andre deler av landet meget små i dette arbeidsmarkedsfeltet. Antall arbeidsledige hopet seg derfor opp i Tiltakssonen, jf. figur 7. Denne opphopningen hadde to hovedkilder. Ungdom som var nyankommere i arbeidsmarkedet med lav utdanning, og ungdom og eldre med lav utdanning som hadde vært i jobb, men blitt ledige. Da konjunkturoppgangen begynte etter 1993 og sysselsettingsveksten skjøt fart i privat sektor i andre deler av landet, skjer det motsatte i Tiltakssonen. Mellom 1993 og 1998 falt antall sysselsatte med 1000 personer og 2/3 av fallet kom i privat sektor. For arbeidstakere i kombinasjonsfeltet har hovedproblemet de siste 12 år være manglende lokal eller regional etterspørsel etter deres arbeidskraft. Høy generell ledighet, sesongledighet og undersysselsetting har vært forhold mange har måttet leve med over mange år (Pedersen og Andersen 1995). Siden etterspørselen etter arbeidskraft steg sterkt i andre deler av landet etter 1993, men ikke i Tiltakssonen utløste dette et flytteras som toppet seg i 1997, jf. figur 2. Den store nettoutflyttingen fra dette arbeidsmarkedsfeltet hadde flere forutsetninger. Det ene var at det skjedde en meget sterk sysselsettingsvekst spesielt i de store arbeidsmarkedskjerner særlig på Østlandet og Sørlandet. Det andre var at mye av denne sysselsettingsveksten kom på yrkesområder der personer fra kombinasjonsfeltet var etterspurt arbeidskraft.(pedersen og Andersen 1999). Også andre forhold virket inn. Det høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene over 6-8 år hadde omstilt, rekvalifisert og holdt arbeidsevnen ved like for stor deler av de arbeidsledige, særlig de unge. De var klare for utvandring. For å stimulere tilgangen på arbeidskraft i andre deler av landet ble arbeidsmarkedstiltakene også

17 Figur 7 Nettoledighet og bruttoledighet i Finnmark og Norge Arbeidsledige i Finnmark Bruttoledighet i Norge Bruttoledighet i Finnmark Kilde: Historisk arbeidsmarkedsstatistikk, Arbeidsdirektoratet 1997 og spesialtabeller, Arbeidsdirektoratet 1993 og i Tiltakssonen raskt avviklet, noe som førte til en betydelig økning i nettoarbeidsledigheten og derved en økning i særlig mobile grupper, jfr. figur 7. I løpet av 1995 økte utflyttingene fra kombinasjonsarbeidsmarkedet. For å øke mobiliteten innskjerpet arbeidsmarkedsetaten i 1996 kravet om å ta høvelig arbeid i andre landsdeler. Arbeidstakere som nektet å ta høvelig arbeid i andre deler av landet, kunne sanksjoneres ved stans i dagpengeutbetalingene. På den annen side betalte arbeidsmarkedsetaten både reise- og flyttekostnader om den arbeidssøkende tok arbeid høvelig arbeid i en annen landsdel. På den måten stimulerte arbeidsmarkedsetaten til utflytting fra Tiltakssonen. 12 For personer i kombinasjonsfeltet hadde de personrettede tiltak ikke hatt stor betydning i stabilitetssammenheng. De personer som hørte til her, og det var mange, nøt bare fordeler av skattelette og økt barnetrygd for de som hadde barn mellom 0-16 år. Siden skatteletten er inntektsgradert, vil feltet som helhet få relativt mindre skattefordeler enn arbeidstakere i de andre arbeidsmarkedsfelt, dels fordi bruttoinntekten er lavere her for de som er i arbeid, og ikke minst fordi det er i dette arbeidsmarkedsfeltet vi finner den relativt store ledighets- og tiltaksbefolkningen. Sterkt redusert inntekt grunnet arbeidsledighet eller undersysselsetting spiste fort opp de inntektsfordeler tiltakene ga. 12 I dette arbeidsmarkedsfeltet har nok også det spesielle bosetningsmønstret, særlig i Finnmark medfører at lokale sysselsettingssvingninger lett slår ut i flyttinger. Sett i et nasjonalt perspektiv bor finnmarkingene ikke særlig spredt, men snarere i en rekke mindre tettsteder som ligger nokså langt fra hverandre. Konsekvensen av forholdet mellom tettstedsstørrelse, funksjonsinnhold og pendlingsomland er at det lokale arbeidsmarkedet innenfor det meste av Tiltakssonen får mer å si for sysselsettingen enn i store deler av landet for øvrig. Problemer på arbeidsmarkedet i enkeltkommuner gjør derfor fraflytting langt mer sannsynlig enn for kommuner i større, integrerte bolig- og arbeidsmarkedsregioner.

18 Motiverende virkninger Da de personrettede tiltak ble utformet var en klar over at å øke den interne rekruttering fra Tiltakssonen til høyere utdanning, ville være et viktig personalpolitisk bidrag på lang sikt. En rekke undersøkelser hadde vist at det mest effektive middel for å sikre god dekning og rimelig bostabilitet, var en høy grad av egenrekruttert ekspertise. Dette forutsatte at en tilstrekkelig stor andel av ungdomskullene kvalifiserer seg for å begynne på slike studier. Virkemidlene ble utformet i tråd med dette. Det første ledd var å stimulere ungdom i Tiltakssonen til å ta videregående utdanning. Her ble virkemidlet et utdanningsstipend for elever som måtte bo heimen mens de tok videregående utdanning. Det andre ledd var Nedskrivingsordningen og det tredje forsterkingen av de personrettede tiltak ved innføring av Tiltakssonen i Siden spesielt nedskrivingsordningen medførte betydelig lavere utdanningskostnader, håpet en at dette ville oppmuntre befolkningen til i større grad å ta høyere utdanning. I hvilken grad har en så lykkes på dette punktet? Bruker vi utdannings- og studiefrekvensen i ulike fødselskull som indikator på økt utdanningsmotivasjon, har det samlet skjedd et betydelig løft i andelen som tar både videregående og høyere utdanning mellom Når det gjelder tendensen til å ta videregående utdanning, har veksten vært sterkere enn på landsbasis. Det samme gjelder for høyere utdanning i siste 4 årsperiode og for høyere utdanning i aldersgruppen år i hele 10 årsperioden. De personrettede tiltak kan være en medvirkende årsak til denne utviklingen. Når det derimot gjelder de langsiktig motiverende virkninger, er det neppe tvil om at den sterke økningen av utdanningsfrekvensen som vi har sett i Finnmark, vil få langsiktige konsekvenser siden graden av utdanningsmotivasjon er nært knyttet til foreldrenes utdanning (Grøgaard 1994, Nordli Hansen 1999). Siden personer med høgere utdanning og med geografisk bakgrunn i Finnmark i stor grad tar arbeid og blir boende der, vil de motiverende faktorer slå sterkt ut, men på noe lengere sikt, dvs over en generasjon. Konklusjon Det samlede tiltakssett som Tiltakssonen representerte, har i hovedsak ikke generert en særlig annen utvikling i Tiltakssonen enn det vi finner i landsdelen ellers over de siste 20 år verken når det gjelder arbeidsledighet, sysselsettingsutvikling, flyttemønster eller befolkningsutvikling. Det som har preget hovedlinjene i utviklingen i Tiltakssonen er de samme strukturelle føringer som har preget utviklingen i Nord-Norge ellers. Av strukturelle føringer står konjunkturvekslingene i en særstilling. Mer detaljerte studier viser imidlertid Tiltakene har satt sine spor, men da på mer spesifikke samfunnsområder. Kort summert viser det seg at de innenlandske innflyttinger til Tiltakssonen i mindre er preget av konjunktursvingningene på 1990-tallet enn hva som gjelder for landsdelen som helhet. Dekningen av særlig kvalifisert arbeidskraft bedres sterkt, særlig fram til midten av 1990-tallet. Vi registrerte videre en sterkere

19 sysselsettingsvekst i privat sektor mellom mot en nedgang i landsdelen som helhet. Dette gikk også sammen med at befolkningsutviklingen mellom var mer positiv i Tiltakssonen enn i naboområdene. Etter 1994 tar utviklingen en annen retning og en retning stikk i strid med hva en hadde håpet. Til tross for tiltakene går sysselsettingen i Tiltakssonen betydelig ned, mens resten av Nord-Norge hadde en svak, men positiv sysselsettingsutvikling. Dette medførte bl.a. at nettoutflyttingen ikke gikk mye ned på slutten av 1990-tallet slik det var tilfellet i landsdelen for øvrig. Når det gjelder effekter av de personrettede tiltak, er det grunn til å poengtere følgende hovedtrekk. De personrettede tiltak har hatt klare rekrutterende effekter både innen ekspertog fagarbeidsmarkedet. Regionen har tiltrukket seg et stort antall personer med høyere utdanning fra hele landet. Tiltakene har også bidratt til en økt stabilitet i arbeidsstyrken. Det er geografisk bakgrunn og ikke utdanningsnivå som først og fremst virker inn på bostabiliteten. Tiltakene har derfor virker særlig stabiliserende for personer fra Tiltakssonen. Til tross for at stabiliteten har minket en del i ekspertfeltet fra eldre til yngre kull, og spesielt etter 1994, er de totale virkninger likevel en stabilitetsøkning i ekspertarbeidsmarkedsfeltet i løpet av 1990-tallet. Siden de med bostedsbakgrunn i Tiltakssonen i liten grad flytter ut av Tiltakssonen, øker egenrekrutteringen til stillinger som krever høyere utdanning i Tiltakssonen gradvis. Det stabile sjikt av høyt kvalifiserte øker. Ekspertfeltet har imidlertid innebygget et ustabilt element. I og med at 70% av rekruttene er innflyttere fra andre landsdeler og kun litt under halvparten av disse blir der mer enn 4 år, skjer det en betydelig utskifting pr. år. Et modifiserende element er at bostabiliteten øker sterkt for den knappe halvparten av innflytterne som bor i Tiltakssonen i mer enn 4 år. Dette mønstret gjelder både for menn og kvinner. De samlede virkninger mellom er en betydelig bedring i dekningen på ekspertarbeidsfeltet og derved et langt mer kyndig og stabilt sett av tjenestemenn i offentlig- og i privat sektor sammenlignet med tilstanden på 1980-tallet. Stabiliteten i fagarbeiderfeltet har steget meget sterkt i løpet av 1990-tallet. Dette skyldes at personer i fagarbeidsfeltet med geografisk bakgrunn i Tiltakssonen har en usedvanlig høy bostabilitet. Siden disse utgjør 70% av rekruttene, representerer disse derfor et viktig stabiliserende element i arbeidslivet i hele Tiltakssonen. Når det gjelder flytteadferden til personer i fagarbeidsfeltet som er innflyttere, skiller denne seg ikke mye ut fra det som er tilfelle i ekspertarbeidsfeltet de fire første årene. I de første 4 årene representerer også innflytterne i fagarbeidsfeltet et destabiliserende element. Når de bor i Tiltakssonen i mer en 4 år, blir de nesten like stabile som personer fra Tiltakssonen. Dette gjelder både for kvinner og menn. Bostabiliteten sank imidlertid noe særlig i ekspertarbeidsfeltet etter Den økte mobiliteten ut av regionen ser først og fremst ut til å være en konjunktureffekt. Denne konjunktureffekten har særlig senket bostabiliteten blant personer med høy utdanning. Noe av denne nedgangen i bostabiliteten kan også skyldes den klare svekkingen av de personrettede virkemidler som en utilstrekkelig indeksregulering har medført. Innen kombinasjonsfeltet har de personrettede tiltak ikke hatt stor betydning for bostabiliteten siden personer i dette arbeidsmarkedsfeltet bare har nytt godt av skattelette og økt barnetrygd for de som hadde barn. Dette gjelder spesielt for personer med en lite stabil eller utilstrekkelig sysselsetting. Den store skare av arbeidsledige og tiltakspersoner befant seg i dette segment av arbeidsmarkedet. Hovedproblemet i kombinasjonsarbeidsfeltet har etter 1988 vært en utilstrekkelig lokal etterspørsel etter arbeidskraft. Til tross for eksistensen av de bedriftsrettede tiltak faller sysselsettingen betydelig etter Dette

20 sammen med den raske avviklingen av arbeidsmarkedstiltakene medførte økt arbeidsledighet fram til Nettoutflyttingen fra kombinasjonsfeltet har derfor vært høy i hele annen halvpart av 1990-tallet. Nettoutflytting fra Tiltakssonen dempes derfor i mindre grad enn i resten av Nord-Norge etter Hva så med de motiverende effekter? De motiverende virkninger av de personrettede tiltakene er trolig moderate i vår undersøkelsesperiode. Tiltakene påvirker imidlertid utdanningsmotivasjonen på lang sikt på en indirekte måte. Utdanningsmotivasjon er sterkt knyttet til foreldrenes utdanningsnivå. Siden utdanningsfrekvensen har økt betraktelig og siden personer med høgere utdanning og med geografisk bakgrunn i Tiltakssonen i stor grad tar arbeid og blir boende der, vil de motiverende faktorer slå sterkt ut, men på noe lengre sikt, dvs over en generasjon. Referanser: Aune, Anders (1996): Arbo, Peter (1998): Arbo, Peter og Bjørn Hershoug (1996): Kongens mann i nord. Oslo: Aschehoug forlag. Høyere utdanning i Nord-Norge - en drivkraft for utvikling eller avfolkning i landsdelen? Tromsø: Notat, Universitetet i Tromsø. Fiskerinæringa og regional utvikling i Finmark. LOS i Nord-Norge. Tromsø: NORUT Samfunnsforskning AS. Arbeidsdirektoratet (1997): Historisk arbeidsmarkedsstatistikk.oslo Arbeidsdirektoratet Månedsstatistikken for arbeidsmarkedet. Ulike hefter Arbeidsdirektoratet (1996): Virksomhetsplanen,1996. Oslo. Barth, Erling og Hang Yin (1997): Geografisk mobilitet og den aktive arbeidsmarkedspolitikken. Oslo: Rapport. Institutt for samfunnsforskning. Colbjørnsen, Tom (1986): Dividers in the Labour marked. Oslo. Norwegian University Press. Eikeland, Sveinung (1999): Eikeland, Sveinung m.fl. (1993): Eikeland, Sveinung m.fl. (2001): Eikeland, Sveinung og Pedersen, Paul (1997): Eikeland, Sveinung og Johansen, Steinar (2000): Eriksen og Niemi (1982): Finstad, Nils (1986): Finstad, Nils (1995): Hansen, Jens Chr. og Selstad, Tor (1999): Personal incentives in Norwegian Regional Policy. Stockholm: Nordregio. Virkemiddetiltak for lærere i Nord-Norge. Alta: NIBR. Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark.. Alta: Notat, NIBR. Evaluering av Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark. Tromsø/Oslo: Rapport, NIBR og NORUT Samfunnsforskning AS. egional utvikling på 1990-tallet. Oslo: Rapport, NIBR. Den finske fare. Oslo: Universitetsforlaget. Finnmark - et fylke på flyttefot. Oslo: Universitetsforlaget. «Allmenningen» eller «Segelfoss by» - hvordan tolke flyttetall fra Nord-Norge. Oslo: Sosiologisk tidsskrift nr. 1. Regional omstilling strukturbestemt eller styrbar? Oslo: Universitetsforlaget.

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene.

I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Utviklingstrekk i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige samfunnsområdene. Befolkning 1. januar 2007 hadde

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes

Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes Seniorenes tilknytning til arbeidsmarkedet styrkes AV MAGNE BRÅTHEN SAMMENDRAG 4 år etter at folketrygden ble innført, utarbeides det nå en ny pensjonsreform. Reformen er utløst av en bekymring for finansieringen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as

Finnmarks fremtidige arbeidsmarked. Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as Finnmarks fremtidige arbeidsmarked Av Sveinung Eikeland og Ivar Lie, Norut NIBR Finnmark as 1 Finnmarks fremtidige arbeidsmarked handla 1.1.26 om 37762 personar (35614 sysselsette og 2148 ledige), som

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger

En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger En lavere andel arbeidsledige mottar dagpenger AV: TORMOD REIERSEN OG TORBJØRN ÅRETHUN SAMMENDRAG I mottok 48 prosent av de registrerte ledige dagpenger. Ved den siste konjunkturtoppen i mottok 63 prosent

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune

Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Notat 5. februar 213 Til Toril Eeg Fra Kurt Orre Endringer i folketall og i barnebefolkningen i Nøtterøy kommune Endringer fra 1998 til og med 3. kvartal 212 Før vi ser mer detaljert på barnebefolkningen,

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Fylkesbygget 23.september 2010

Fylkesbygget 23.september 2010 Fylkesbygget 23.september 2010 Arbeidsmarkedet som premiss ved valg av yrke og utdanning - framtidig behov for arbeidskraft og kompetanse - kompetansesamfunnet og kvalifisering som arbeidsmarkedspolitisk

Detaljer

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN

ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN ARBEIDSSØKERE I STAVANGERREGIONEN Av Kari-Mette Ørbog 1 Sammendrag Aktivitetsfallet i petroleumsnæringen har ført til økt arbeidsledighet på Sør-Vestlandet. Rogaland er det fylket som er hardest rammet

Detaljer

FLYTTING OG BOSETTING AV STUDENTER

FLYTTING OG BOSETTING AV STUDENTER Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl FLYTTING OG BOSETTING AV STUDENTER EKSEMPLIFISERT VED TILTAKSSONEN I NORD-TROMS OG FINNMARK OG NOEN SAMMENLIKNINGER MED DELER AV TROMS,

Detaljer

6. Arbeidsliv og sysselsetting

6. Arbeidsliv og sysselsetting 6. Arbeidsliv og sysselsetting Norsk arbeidsliv kjennetegnes av høy sysselsettingsgrad, dvs. at andelen som deltar i arbeidslivet er høyt, sammenliknet med andre land i Europa. Det er særlig inkludering

Detaljer

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001

Arbeidsmarkedet. Økonomiske analyser 1/2001 Arbeidsmarkedet Foreløpige tall fra det kvartalsvise nasjonalregnskapet (KNR) viser en vekst i samlet sysselsetting på 0,4 prosent i fjor, om lag det samme som i 1999. Ifølge SSBs arbeidskraftsundersøkelse

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi

BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/2014 BLIKK PÅ NORDEN - Litt om jobb og økonomi 1. Arbeidsløsheten stabil på et høyere nivå 2. Nedgang i sysselsettingsrater i hele

Detaljer

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008.

Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKK OG UTREDNING Utviklingen i sykefraværet, 4. kvartal 2007 Skrevet av Jon Petter Nossen, 28. mars 2008. // NOTAT Svak økning i det legemeldte sykefraværet 1,2

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011)

Befolkningsutvikling. Tabell: Befolkningsstruktur i Stange kommune per 1.1.2011. (Kilde: SSB 2011) Befolkningsutvikling Stange kommune har en relativt ung befolkning. I 24 var 84,7 % av befolkningen mellom -66. Tall for 211, fra Statistisk sentralbyrå (heretter SSB), viser samme trend der 84,7 % av

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner?

Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Sammendrag av rapporten: Er høgskolene regionale kvalifiseringsinstitusjoner? Stikkord: Profesjonsrekruttering, desentralisert høgskolemønster, studierekruttering, arbeidsmarkedsrekruttering, mobilitet

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Samfunnsøkonomenes høstkonferanse 8. oktober Tema for den neste halvtimen Arbeidsinnvandring

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012

Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet. Formannskapets behandling 6. mars 2012 Planstrategi 2012 Det store utfordringsbildet Formannskapets behandling 6. mars 2012 Rollefordeling Administrasjon - Politikk Administrasjonen Beskriver utviklingstrekk og utfordringer Politisk prosess

Detaljer

1. Innledning. 2. Hovedresultater

1. Innledning. 2. Hovedresultater 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i kommunesektoren fram mot 2024. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015

Bedriftsundersøkelsen for NAV Finnmark 2015 for NAV Finnmark 2015 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Om NAVs bedriftsundersøkelse... 4 3. Sysselsettingen det kommende året... 5 3.1 Sysselsettingsbarometer... 5 3.2 Forventninger til sysselsettingen...

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder

Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Næringsutvikling og attraktivitet Samiske områder Befolkning Fra 1980 fram til i dag har det vært folketallsnedgang hvert år, unntatt i 1992. 1,5 1,0 0,5 0,0 Årlig endring

Detaljer

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november

Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Nord-Norsk Rådgiverkonferanse 15. og 16. november Fremtidig behov for arbeidskraft i nordområdene/ Nord- Norge sett fra NAVs side Hvilken utdanning bør nordnorsk ungdom satse på? Avdelingsdirektør Kjell

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer:

Om undersøkelsen Markedsutsikter Jobbveksten fremover Næringspolitikk bedriftenes prioriteringer: Om undersøkelsen Største undersøkelse av små og mellomstore bedrifters markedsutsikter i Norge med nærmere 500 svar. Hele 9 av 10 bedrifter har under 20 ansatte, og 7 av 10 har under 10 ansatte. Undersøkelsen

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes av fødselsoverskuddet (fødte minus døde) + nettoflytting (innflytting minus utflytting). Over lengre tidshorisonter

Detaljer

Fordeling og mobilitet av selvstendig næringsdrivende i Norge

Fordeling og mobilitet av selvstendig næringsdrivende i Norge Økonomiske analyser 2/2008 Fordeling og mobilitet av selvstendig næringsdrivende i Fordeling og mobilitet av selvstendig næringsdrivende i Lasse Sigbjørn Stambøl Klart flere menn enn kvinner er selvstendig

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Permitteringer i en nedgangskonjunktur

Permitteringer i en nedgangskonjunktur Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Permitteringer i en nedgangskonjunktur Av: Johannes Sørbø og Magne Bråthen Sammendrag En vesentlig del av veksten i den registrerte ledigheten det siste året kommer som følge

Detaljer

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3

1. Utvikling i befolkningen... 3. 1.1 Folkemengde i Rollag kommune pr 31.12 i 2009, 2010 og 2011... 3 Vedlegg 2 Statistikk I det følgende er det gjort et utvalg av relevant statistikk fra Buskerud fylkeskommune, Statistisk sentralbyrå, Fylkesmannen i Buskerud, samt Næringsanalyse for Buskerud 2011, utarbeidet

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge

Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Fakta om befolkningsutviklingen i Norge Norges befolkning har vokst kraftig de siste 30 årene. Befolkningen passerte 4 millioner i 1975 og i dag bor det vel 4,6 millioner i Norge. De siste 10 årene har

Detaljer

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver

Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver Muligheter og utfordringer i Nordland Indeks Nordland Rune Finsveen Senior rådgiver 20 årsverk + 12 traineer + prosjektansatte Godkjent FoU-institusjon i skattefunnsammenheng Gode samarbeidsnettverk med

Detaljer

Nye innbyggere nye utfordringer

Nye innbyggere nye utfordringer Nye innbyggere nye utfordringer Tilflytterkonferansen 2013 Bodø, 22. og 23. oktober 2013 1 Dulo Dizdarevic, regiondirektør IMDi Nord Disposisjon Hvem er de og hvor kommer de fra? Bosettings- og flyttemønster

Detaljer

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

3. Kvinners og menns lønn

3. Kvinners og menns lønn 3. Kvinners og menns lønn Kvinners månedslønn utgjør 84,7 prosent av menns månedslønn. Det har det vært en svak økning i kvinners andel av menns lønn fra 83,6 prosent i 1998 til 84,7 prosent i 2005 Det

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002)

Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Ot.prp. nr. 17 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering m.m. Tilråding fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet av 5. oktober 2001, godkjent i statsråd

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Effekten av regional arbeidsmarkedsmobilitet for sysselsettingsvekst i økonomien totalt og for kunnskapsbasert

Effekten av regional arbeidsmarkedsmobilitet for sysselsettingsvekst i økonomien totalt og for kunnskapsbasert Effekten av regional arbeidsmarkedsmobilitet Økonomiske analyser 5/2005 Effekten av regional arbeidsmarkedsmobilitet for sysselsettingsvekst i økonomien totalt og for kunnskapsbasert tjenesteyting * Lasse

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers- Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet

Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Fremtidsbilde på kompetansebehov i arbeidslivet Utvikling de siste årene Sterk oppgangsperiode fra våren 2004 til høsten 2008, sterkt fallende ledighet September 2008: «Finanskrise» Bråbrems i arbeidsmarkedet,

Detaljer

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen

Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Økonomiske analyser 5/4 Sysselsetting og tidligpensjonering for eldre arbeidstakere Dag Rønningen Ansatte i AFP bedrifter blir i svært høy grad

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder

Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Rekruttere og beholde Om helsepersonell i rurale og urbane områder Presentasjon for foretaksledere ved Finnmarkssykehuset og HR-ledere i Helse Nord Hammerfest 17.02.2013 Konst. forskningsleder Birgit Abelsen

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer