Forslag til vedtak: Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør US-SAK NR: 10/2011 UNIVERSITETSDIREKTØREN

Transkript

1 US-SAK NR: 10/2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ÅGOT AAKRA ARKIVSAK NR: 2011/86 Sak 10/2011 Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar 2011 og stipend gjennom kvoteordninga studieåret PhD-studentene som forskningsressurs Dokument: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB 2. Oversikt over tildelingar i 2009 og Rundskriv F frå KD vedr. kvoteordninga, inkl. oversikt over land som er omfatta av ordninga 4. PhD-studentene som forskningsressurs, rapport frå gruppe nedsett av Forskingsnemnda Forslag til vedtak: 1. Stipendiat- og postdoktorstillingar 2011 blir fordelte mellom institutta, etter gjeldande retningslinjer. Fordeling av stipendiatstillingar i kategori 2 blir då: 2 stillingar til kvart av institutta IHA, IKBM, INA, IPM., IØR, Noragric. 1 stilling til ILP, og 3 stillingar til IMT, der ein stilling er reservert vinnar av forskingsprisen Stillingar finansierte gjennom kvoteordninga blir fordelt etter same retningslinjer som statsfinansierte stipendiatstillingar og basert på avtalar UMB eller institutta har med landa som er omfatta av kvoteordninga. Fordeling av kvotestipend (utviklingsland) er då: 1 kvoteplass til kvart av institutta IMT, INA, IPM, Noragric, medan kvotestipend (Aust-Europa., Sentral-Asia, Vest-Balkan blir fordelte med ein plass til kvar av institutta IHA, IKBM, IMT, INA, IPM, IØR, Noragric. 3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingar bør gjelda for minst tre år, slik at tildelingane er føreseielege. 4. Prosessen for fordeling av stillingar i rektors pott (stipendiatstillingar i kategori 2, postdoktorstillingar og overbookingsstillingar), må også vera føreseieleg og transparent. 5. PhD-studentene som forskningsressurs og innspel frå institutta til denne, blir brukt som utgangspunkt for å iverksetja tiltak for å betra kvaliteten i PhD-utdanninga frå 2011 Ås, Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

2 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Saksframlegg Bakgrunn Stipendiat- og postdoktorstillingar utgjer ein stor ressurs for universitetet, som me må utnytta på best mogeleg måte. Porteføljen av stillingar som UMB kan fordela, gir rom for faglege og strategiske prioriteringar og med det høve til å utvikla universitetet i ønskte retningar. I denne saka legg ein fram forslag til fordeling av stillingar finansierte over statsbudsjettet, fordeling av kvotestipend, samt PhDstudentene som forskningsressurs, rapport frå prosjektgruppe nedsett av Forskingsnemnda, etter oppmoding frå US (sak 11/2010). Kvart år fordeler UMB eit varierande tal PhD- og postdoktorstillingar finansierte over statsbudsjettet mellom institutta, og stipend gjennom kvoteordninga blir også fordelte med jamne mellomrom. I år er det ingen nye statsfinansierte stillingar, men 23 stillingar som blir ledige i år, vil bli fordelte mellom institutta. Totalt har UMB nærmare hundre slike stillingar til fordeling. Oversikt over fordeling av stillingar mellom institutta ved UMB i 2009 og 2010 følgjer i vedlegg 2. Når det gjeld stipend gjennom kvoteordninga, har UMB vedtatt at desse berre skal gå til PhD-stipend (US-sak 01/2009). For studieåret 2011/2012 skal UMB fordela 14 stipendplassar, finansierte gjennom kvoteordninga. FoN har som oppgåve å tilrå kriterium for fordelinga og føreslå fordelinga av dei statsfinansierte stillingane, medan Universitetsstyret fattar endeleg vedtak om kriterium og fordeling. Etter tilråding frå FoN (sak 57/2009, sjå saksdokument og vedtak), vedtok US (sak 11/2010 (vedtak)) for eitt år sidan retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar. For fordeling av stipend gjennom kvoteordninga tilrår FoN å følgja same prinsipp som for fordelinga av statsfinansierte stipendiatstillingar. Fordelingsnøkkelen byggjer opp under både kapasitet og kvalitet (publisering). Fordelinga mellom instituttene og rektors tildeling skal byggja opp under UMBs behov for rekruttering i breidd og spiss. Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB Prinsipp eller kriterium som skal liggja til grunn for å fordela rekrutteringsstillingane har vore drøfta ved fleire høve. I gjeldande retningslinjer (vedlegg 1) er stillingane delte i fire kategoriar: Kategori 1: stillingar som ligg i budsjettramma til institutta Kategori 2: stillingar som blir fordelte mellom institutta, på grunnlag av nøkkel vedtatt av US Kategori 3: stillingar som rektor, etter strategisk vurdering, fordeler Kategori 4: stillingar med øyremerking frå KD. Rektor fordeler. I følgje retningslinjene fordeler rektor også postdoktorstillingar og såkalla overbookingsstillingar. Overbookingsstillingane er oppretta for å kompensera for vakansar i stillingane. Overbookingsstillingar kan vera stipendiat-, postdoktor- eller forskarstillingar. Fordeling av stipend gjennom kvoteordninga blir gjort etter same nøkkel som fordelinga av stipendiatstillingar i kategori 2. Fordelinga av stillingar i 2009 og 2010 er, som nemnt, vist i vedlegg 2. Forskingsavdelinga og økonomiavdelinga held oversikt over stillingane i kategori 2, 3 og 4 og har ein stillingsbank, med fullstendig oversikt også over postdoktorstillingar og overbookingsstillingar. Det er stillingar i kategori 2 og 3 som US og rektor nå skal ta stilling til. Av dei ledige stillingane er 80 % i kategori 2 og 20 % i kategori 3. Fordeling av stipendiatstillingar i kategori 2 og 3 FoN tilrår at stillingar i kategori 2 blir fordelte mellom institutta basert på nøkkelen US vedtok i fjor. Dette vil seia at stillingane blir fordelte mellom institutta basert på tal årsverk i stillingane førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittleg tal publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre åra. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk (data UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

3 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ henta frå DBH 1 blir vekta likt. Fordelingsnøkkelen for kategori 2-stillingar skal, ved å vekta publiseringspoeng per fagårsverk premiera publiseringspoengeffektivitet, samstundes som ein tar omsyn til instituttstorleik ved at årsverk i stillingane professor og førsteamanuensis, samt II-ar-stillingar tel likt med publiseringspoeng per fagårsverk. FoN fann ved handsaming av saka (FoN-sak 3/2011) ikkje grunn til å endra på nøkkelen for fordeling av kategori 2-stillingane nå. Nøkkelen har vore endra fleire gonger på få år, og FoN tilrår nå at retningslinjer for fordeling av stillingar er gjeldande for ein periode på minst tre år, slik at tildelingane kan vera meir føreseielege. I år er det altså 23 stillingar som blir ledige. 16 av desse er stipendiatstillingar i kategori 2. Éin av desse stillingane er reservert vinnar av forskingsprisen 2010 (Gaute Einevoll, IMT). Nedanfor følgjer forslag til fordeling av 15 stipendiatstillingar i kategori 2, med utgangspunkt i gjeldande retningslinjer (vedlegg 1). Fordelinga er komen fram på grunnlag av data om tal stillingar i nemnde stillingstypar og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (Tabell 1). Tabell 1. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år. Tal stillingar til kvart institutt kjem fram ved ((snitt pp per fagårsverk per institutt/σ snitt pp per fagårsverk UMB)+ (årsverk per institutt/σ årsverk UMB))* (n stillingar til fordeling)/2. n var i denne saka 15 (statsfinansierte stipendiatstillingar), 4 (kvotestipend, utviklingsland) og 7 (kvotestipend, Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia). Årsverk 2010 Publiseringspoeng per fagårsverk Institutt prof. f.aman. prof II SUM SNITT IHA 21 11,1 1,7 33,8 0,714 0,603 0,584 0,63 IKBM 19 8,9 0,8 28,7 0,74 0,591 0,643 0,66 ILP 10,9 9,7 1,2 21,8 0,186 0,417 0,622 0,41 IMT 15,1 29,5 1,7 46,3 0,534 0,301 0,498 0,44 INA 19,6 10,2 1,3 31,1 0,996 0,984 1,078 1,02 IPM 23,5 19,8 1,3 44,6 0,792 0,681 0,468 0,65 IØR 8 10,2 1,1 19,3 0,748 0,685 0,846 0,76 Noragric 10 12,4 0,5 22,9 0,764 1,24 0,955 0,99 UMB 127,1 111,8 9,6 248,5 0,71 0,643 0,665 5,56, (Σ) Basert på retningslinjene for fordeling av kategori 2-stillingar, blir fordelinga av ledige stillingar i kategori 2 i 2011 som vist nedanfor. Éin av dei ledige stillingane er reservert vinnar av forskingsprisen 2010 (Gaute Einevoll, IMT). Tabell 2. Fordeling av 15+1 statsfinansierte stipendiatstillingar ved UMB Talmateriale som ligg til grunn for fordelinga er vist ovanfor (Tabell 1) Til vinnar Institutt Stillingar av forskingsprisen 2010 Totalt IHA 2 IKBM 2 ILP 1 IMT 2 1 INA 2 IPM 2 IØR 2 Noragric 2 UMB DBH; Database for statistikk om høgre utdanning, UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

4 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Som ein ser i Tabell 2, blir det dette året 2 stillingar til alle institutt med unnatak av eitt institutt, som får 1 stilling. Denne jamne fordeling skuldast at det låge talet på stillingar som er å fordela (15). Over tid, dvs. ved fordeling av fleire stillingar, blir det større skilnader i tal stillingar som dei ulike institutta vil få tildelt. Stillingar i kategori 3, postdoktorstillingar og såkalla overbookingsstillingar ( rektorpotten ) utgjer i år: 3 overbookingsstillingar 4 postdoktorstillingar (2 av desse blir først ledige og ) 3 kategori 3-stillingar (stipendiat-) US sa i sak 11/2010: Rektor fordeler disse stillingene i henhold til UMBs overordnede strategi for og kommende delstrategier med følgende mål: støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB Fordelinga av kategori 3-stillingar er sjølsagt også omfatta av stor interesse ved UMB, og FoN har bede om at prosessen rundt fordeling av kategori 3-stillingane er føreseieleg og transparent. Forslag til fordeling av stillingane i rektors pott 2011 følgjer nedanfor. Stillingane i rektorpotten er fordelte på grunnlag av forslag frå forskingsdirektør og prorektor for forsking og etter innspel frå instituttleiarane. Tabell 3. Fordeling av stillingar i rektors pott 2011 (3 stipendiatstillingar, 3 overbookingsstillingar, 4 postdoktorstillingar). Stilling Institutt Øyremerking og strategisk mål Stipendiat (overb.) Mat. Samarbeid mellom minst to av institutta IHA, IKBM, IPM og Noragric på kvar stilling. Fordeling etter søknadsprosess. Stipendiat (kat. 3) Postdoktor Postdoktor IHA Samarbeid med NVH (fortrinnsvis) Postdoktor IKBM Biofilm Postdoktor IKBM el IPM Oppfølging av kjemievalueringa. Avhengig av behandling av ISP*-søknad (NFR) Stipendiat (kat. 3) ILP Planfag Stipendiat (kat. 3) IMT Pedagogikk Stipendiat (overb) INA Kvinneleg førsteamanuensis som hovudrettleiar Stipendiat (overb.) IØR Kvinneleg førsteamanuensis som hovudrettleiar *ISP; institusjonsforankra strategisk prosjekt Fordeling av plassar i kvoteordninga studieåret Universitetsstyret har vedtatt (US-sak 01/2009) at kvotestipend berre skal gå til PhD-utdanning f.o.m. 2009/2010. Nærmare informasjon om kvoteordninga følgjer i vedlegg 3, rundskriv frå KD om kvoteordninga. Fordelinga av plassane blir gjort som for statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar: 80 % av stillingane blir fordelt mellom institutta basert årsverk i stillingstypane UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

5 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ professor, professor II og førsteamanuensis og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (fordeling etter nøkkel ). Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk tel likt. Resterande 20% av plassane blir fordelt av rektor. For studieåret blir det følgjande ledige plassar gjennom kvoteordninga: Frå utviklingsland: 1 plass frå hausten plassar som blir ledige når personane som har plassane nå leverer avhandling 2 plassar frå våren 2012 Det vil då vera fire kvoteplassar frå utviklingsland som blir fordelt etter nøkkel, éin plass blir fordelt av rektor. Frå Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia: 7 plassar frå hausten plass som blir ledig når personen som har plassen nå, leverer avhandling 1 plass frå våren 2012 Sju kvoteplassar frå ØE/VB/SA) blir fordelt etter nøkkel, to plassar blir fordelt av rektor. For å få tildelt ein plass gjennom kvoteordninga, må UMB eller eitt av institutta ha avtale med landet som kandidaten kjem frå. UMB evt. eitt eller fleire institutt har avtale med følgjande land i kvoteordninga: Utviklingsland; Afghanistan, Bangladesh, Brasil, Colombia, Etiopia, Filippinene, India, Indonesia, Kambodsja, Kenya, Kina, Laos, Malawi, Mali, Mosambik, Nepal, Pakistan, Paraguay, Sør-Afrika, Tanzania, Thailand, Uganda, Vietnam, Zambia Aust-Europa, Vest-Balkan, Sentral-Asia: Albania, Aserbadsjan, Bosnia-Hercegovina. Kosovo, Makedonia, Russland Dersom ein ønskjer å ta opp kvotestudentar frå andre land i kvoteordninga, må det vera inngått avtale med landet og meldt frå til SIU før søknadsfrist. Dersom UMB ikkje fyller sine tildelte plassar innan kvoteordninga, misser UMB desse plassane. Studieavdelinga må straks få melding om det dersom eit institutt ikkje kjem til å fylla sine tildelte plassar, slik at andre institutt kan få sjansen til å fylla plassane. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

6 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Tabell 4. Fordeling av plassar gjennom kvoteordninga etter nøkkel. Talmateriale som ligg til grunn for fordelinga er vist ovanfor (Tabell 1) a) Utviklingsland Institutt Kvoteplassar Studiestart IHA IKBM ILP IMT 1 Hausten 2011* INA 1 Hausten 2011 IPM 1 Våren 2012 IØR Noragric 1 Våren 2012 *når ledig, dvs. personen som har plassen nå, leverer avhandling b) Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan Institutt Kvoteplassar Studiestart IHA 1 Hausten 2011 IKBM 1 Hausten 2011 ILP IMT 1 Hausten 2011 INA 1 Hausten 2011 IPM 1 Hausten 2011 IØR 1 Hausten 2011 Noragric 1 Hausten 2011 Fordeling av stipend gjennom kvoteordninga, rektors pott: Utviklingsland: Kvoteplassen går til IHA, der mange stipendiatar disputerer kvart år. Gjennomføringstida på PhD-studiet er også relativt låg. Aust-Europa, Sentral-Asia, Vest-Balkan: 1 kvoteplass går til IKBM (samarbeid med Russland) og ein kvoteplass går til IPM. Nye kvotestudentar vidare saksgang: 1. Institutta tildeler dei ledige kvoteplassane. Søkjar til kvoteplass må vera tilsett ved eit samarbeidande universitet eller partnarinstitusjon (sjå liste over aktuelle land og samarbeidande universitet her: og søkjarar mellom 18 og 35 år er prioriterte. 2. Søknadsfrist: 15. mars 2011.Administrasjonen sender ut søknadsskjema 3. Studieavdelinga sender ut orientering til samarbeidande institusjonar og universitet. Institutta bør også sjølve ta kontakt med sine partnar-institusjonar. 4. Før opptak, kan studieavdelinga (opptakskontoret) hjelpa til med å vurdera og kvalitetssikra søknadene. 5. Studieavdelinga (SIT) sender ut Letter of Award når brev om kva for studentar som er tatt opp ved institutta er motatt. 6. SIT tar hand om praktisk tilrettelegging når studenten er komen til UMB. PhD-studentane som forskingsressurs Universitetsstyret (US) bad i sak 11/2010 om ein gjennomgang av PhD-utdanninga ved UMB, med fokus på PhD-studentane som forskingsressurs: Universitetsstyret ber forskningsnemnda vurdere om UMB utnytter forskningsressursen som stipendiat- og postdoktorstillingene utgjør på best mulig måte og utarbeider forslag til mulige forbedringer Forskningsnemnda (FoN) vedtok i sak 42/2010 mandat for gjennomgang av PhD-utdanninga ved UMB og foreslo samansetjing av ei prosjektgruppe for dette arbeidet. Mandatet for gruppa var som følgjer: Stipendiatane er sentrale for forskingsproduksjonen ved UMB. Prosjektet har som mål å betra PhD-utdanninga ved UMB, ved å utgreia korleis UMB kan utnytta forskingsressursen stipendiatane utgjer, betre. Gjennom arbeidet skal ein UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

7 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ komma fram til tiltak som kan styrka PhD-utdanninga ved UMB. Prosjektet skal resultera i ein kort rapport med forslag til tiltak for å heva forskingskvaliteten i PhD-utdanninga. Rapport frå arbeidet skal innehalda: Drøfting av status for PhD-utdanninga ved UMB, med definisjon av viktigaste utfordringar og forslag til tiltak, basert på gjennomgang av Bidrag frå PhD-studentane til forskinga ved UMB Kulturbygging i PhD-utdanninga: Forslag til korleis UMB kan utvikla denne vidare Organisering av forskarutdanninga, herunder definisjon av fagområde UMB gir PhD-grad i og ei utgreiing om rolla forskarskolar kan ha i PhD-utdanninga Tilgangen til driftsmidlar og infrastruktur for stipendiatane Administrative system rundt PhD-utdanninga, korleis rapportering og kvalitetssikring kan gjerast meir effektivt og dermed sikra stipendiatane meir tid til fagleg utvikling Retningslinjer for tildeling av statsfinansierte stipendiatstillingar Samansetjing av gruppa: F.aman. Hans Ekkehard Plesser, IMT (leder) Prof. Inger-Lise Saglie, ILP Stipendiat Hanne K. Sjølie, INA F.konsulent Sheena Gilchrist Lisland, ILP Seniorrådgiver Kari Moxnes, Studieavdelingen Forskingsavdelinga har vore sekretær for gruppa. Gruppa har hatt fleire møte i perioden frå oktober til desember 2010, og det er utarbeidd ein rapport (vedlegg 4) basert på mandatet som FoN vedtok. Gruppa har forsøkt å svara på mandatet og føreslår ein del tiltak for å betra PhD-utdanninga ved UMB. Mange av tiltaka er kanskje ikkje direkte knytte til forskingsarbeidet, men gruppa meiner det er viktig å sjå alle delar av PhD-utdanninga som eit integrert løp; rettleiinga, opplæringsdelen, kvalitetssikringssystemet, dei administrative rutinane osb. skal alle bidra til å gi kandidatane ei tilfredstillande forskarutdanning, som byggjer opp under forskingsarbeidet og til sist resulterer i ei PhD-avhandling som held høg kvalitet, også i internasjonal samanheng. Gjennom arbeidet som er gjort her, har ein identifisert kva for (nokre) delar av PhD-utdanninga ved UMB der det er behov for betringar og tiltak. Vedlagte rapport gir ikkje svar på korleis ein skal løysa alle utfordringar, men kjem med (svært) omfattande liste over forslag til tiltak. På nokre punkt er det også behov for vidare utgreiing, og rapporten kan sjåast som start på større arbeid med PhDutdanninga ved UMB. (Me gjer merksam på at det i rapporten er brukt ulike omgrep om PhDstudentane; PhD-student, PhD-kandidat, stipendiat, kandidat, doktorgradsstudent.) Nokre fakta om (status for) PhD-utdanninga ved UMB, ei kort oppsummering av rapporten og nokre tiltak som ein vurderer som viktige og gjennomførbare følgjer nedanfor. I rapporten er det berre PhDutdanninga som er omtalt, postdoktorstillingane er ikkje tatt med. Arbeidet baserer seg m.a. på gjennomgang av status i PhD-utdanninga, med utgangspunkt i talet på PhD-studentar, gjennomføring av PhD-studiet og publisering blant kandidatane som har disputert i åra Om PhD-utdanninga ved UMB (fakta): UMB-strategien har eit mål om UMB skal ha 80 disputasar per år innan Det høgaste talet på diputasar så langt, var i 2008, då 67 kandidatar disputerte (Tabell 4). I 2010 var det 59 kandidatar som disputerte. Skal ein nå målet om 80 disputasar per år, vil det kreva ein svært høg gjennomføringsgrad, jf. talet påphd-studentar, vist i Tabell 5. Brutto gjennomføringstid, dvs frå start i PhD-studiet til disputas er gjennomført, inkludert evt. avbrot pga pliktarbeid, sjukemelding, permisjon eller liknande er gjennomsnittleg 4-5 år. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

8 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Tabell 4. Avlagte doktorgrader (PhD, dr. scient., dr. philos.) ved UMB I åra har dei fleste disputasane vore for graden PhD. I 2006 var det 21 kandidatar som tok dr. scient-graden, i 2007 og 2008 var det åtte og ni dr. scient.-disputasar. Det har vore éin disputas for dr. philos-graden kvart år i perioden Av dei 59 kandidatane som disputerte i 2010 var 29 ikkje norske UMB IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Kjelder: : DBH og 2010: UMB, Studieavd. Tabell 5.Totalt tal PhD-studentar ved UMB I 2009 blei det tatt opp meir enn seks gonger så mange PhD-studentar som i Dette stiller sjølvvsagt store krav til UMB som gradsgivande institusjon, med omsyn til infrastruktur, retteleiarkapasitet og administrasjon. Institutt Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye Totalt Nye UMB IHA IKBM ILP IMT INA IPM IØR Noragric Uspes. enhet Kjelde: DBH Forskingsproduksjonen og ikkje minst kvaliteten på forskinga som PhD-studantene står for, kan vera noko vanskeleg å måle. For å få eit inntrykk av kor mykje PhD-kandidatane produserer,har ein sett på publisering blant kandidatane som disputerte i perioden (Tabell 6). Tabellen viser kor mange av kandidatane som har disputert som har publisert poenggivande publikasjonar (dvs. publikasjoner som gir utteljing i teljekantsystemet ), kor mange artiklar PhD-ane er medforfatterar på og publikasjonspoeng som PhD-ane har oppnådd. I tillegg er det vist totalt tal artiklar og publikasjonspoeng ved UMB i åra PhD-ane som disputerte er medforfattarar på ca. 25 % av dei vitskaplege publikasjonane ved UMB i perioden Hugs at kandidatane kan ha publisert før 2006 og etter 2009, og for kandidatane som disputerte i 2010, vil mange publikasjonar truleg komma først etter 2009 (publikasjonstal for 2010 er ikkje klare før ). Vidare, kan publikasjonane ha komme gjennom anna arbeid enn PhD-utdanninga. Sjølv om tal artiklar og publikasjonspoeng ikkje direkte seier noko om kvaliteten på forskingsarbeidet, er tala ein indikasjon på forskingsbidraget frå PhD-kandidatane ved UMB. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

9 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Tabell 6. Publisering: Forskingsproduksjonen til kandidatar som har disputert ved UMB Les talas med eit visst atterhald: Fleire kandidatar kan ha publisert arbeid som var med i avhandlinga både før og etter perioden Av kandidatane som disputerte i 2007 og 2008 er tala kanskje for høge, fordi mange av kandidatane har halde fram i andre stillingar ved UMB og publisert arbeid som er utført etter at doktorgraden var gjennomført. År Disputaser PhD-er som har publisert Artikler med PhD-er som medforfatter 2 Pp 3 oppnådd av PhD-er Artikler og pp totalt ved UMB 520 artikler/361 pp / / / Publiseringstal for 2010 er ikkje klare enda. For åra før 2006 har me ikkje tilgang til publiseringsdata ned på personnivå. 2 Arikkeltalet kan vera lågare pga sampublisering. 3 Pp= publikasjonspoeng. Kvalitet i PhD-utdanninga er eit viktig tema i rapporten, og høg kvalitet inneber at: Kandidatene er etterspurt i samfunnet og har kompetanse og ferdigheter som samfunnet forventer Kandidatene har evne til, på relativt kort tid, å gå inn i kunnskapstunge tema og arbeide selvstendig med dem Kand. kan gå inn i mange typer stillinger og arbeidsområder etter endt utdanning. Utdanningen gir solid grunnlag for bredt nedslagsfelt i arbeidslivet. PhD-avhandlingene: o Skal være resultat av selvstendig forskningsarbeid, skal reflektere gjennomtenkte problemstillinger og evne til å formidle og diskutere vitenskapelige resultater. o Må holde høyt internasjonalt nivå og bestå av vitenskapelig(e) arbeid(er) som kan publiseres internasjonalt o Kandidaten er den forskeren som har ytt det største bidraget til forskningen som presenteres i avhandlingen. Innen mange fag vil dette tilsi at PhD-kandidaten er førsteforfatter på de fleste artiklene i avhandlingen. Noko av det som er viktig for å oppnå kvalitet i PhD-utdanninga er at PhD-studentane har tilknytning til aktive fagmiljø, med tilstrekkelege ressursar, og dagleg er del av eit forskingsmiljø (forskargruppe). Dette inneber også at PhD-studentane må ha tilgang til forskings- og annan infrastrukur på linje med ande vitskapleg tilsette ved universitetet. Det er essensielt at doktorgradsstudentane har fokus på skriving og lesing gjennom heile studiet. Gruppa som har arbeidd med PhD-studentene som forskningsressurs oppmodar til å etablera rutinar for å få betre oversikt over kvaliteten på PhDavhandlingane ved UMB. NOKUT har tilrådd at UMB aukar emneutvalet på PhD-nivå, men for UMB åleine er det svært krevande å etablera mange emne på PhD-nivå, og ein bør søkja samarbeid med andre institusjonar for å kunna betra tilbodet i opplæringsdelen for PhD-studentane. Tilrettelegging av undervisninga, slik at eksterne stipendiatar lettare kan følgja undervisning ved UMB er viktig. Opplæringsdelen i PhD-utdanninga må vera integrert med forskingsdelen, og ein bør unngå at PhDstudentane t.d. bruker heile første (halv)året på å gjennomføra opplæringsdelen, då dette gjer at forskingsarbeidet kjem (for) seint i gang. Innsikt i dei vitskaplege problemstillingane og forskingsarbeid bør vera fokus frå dag 1 i PhD-utdanninga. Gruppa poengterer at tid er ein sentral faktor for å kunna utføra eit forskingsarbeid som held høg internasjonal kvalitet. Det er derfor eit sterkt ønskje at PhDstudentane skal ha fire år til å gjennomføra PhD-utdanninga si. Rettleiinga er sjølsagt ein sentral del i PhD-utdanninga. Når PhD-studenten starter sitt studium, er avklaring av roller og forventningar som rettleiar, fagmiljø og PhD-student har til kvarandre, truleg avgjerande for vidare god kommunikasjon og effektivt arbeid med PhD-utdanninga. Ein har inntrykk av at ein del rettleiarar er litt usikre på korleis gjennomføra god rettleiing, og i rapporten er det tatt til orde for at UMB vurderer å innføra ei form for rettleiarforum, evt. rettleiarsertifisering. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

10 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ God rekruttering til PhD-studiet er ein nøkkel til suksess. Det er eit faktum at mange institutt ved UMB ikkje har godt nok utval av kandidatar til sine stipendiat-stillingar det er få kvalifiserte søkjarar til stillingane. Det kan vera viktig at UMB vurderer prosessane rundt rekruttering av kandidatar til PhDstudiet nærmare, t.d. breiare, tydelegare utlysingar, grundige intervju, evt prøving av kandidatar og klargjering av kva eit PhD-studium inneber, før tilsetjing. Ein bør unngå å tilsetja kandidatar som ikkje har eit klart potensiale for å gjennomføra PhD-studiet. Etter tilsetjing og på begynt PhD-studium, er oppfølging av kandidaten den første tida truleg avgjerande for motivasjon og muligheter til å gjennomføra eit godt forskingsarbeid innanfor tidsramma PhD-studiet ligg innanfor. I dag blir det utdanna svært mange PhD-kandidatar samanlikna med tidlegare. Berre ein liten del av desse kandidatane vil ha akademisk forsking som sin framtidige karriere. Dette betyr at PhDutdanninga må ha god breidd, i tillegg til spissinga gjennom forskingsarbeidet. Karriererettleiing for PhD-studentar, både til vidare akademisk forsking og til andre karrierevegar, bør vera noko UMB skal vurdera nærmare. PhD-studentane som forskingsressurs vurderingar Forskarutdanninga (PhD-utdanninga) er ein del av kjerneverksemda vår. Talet på kandidatar som gjennomfører PhD-utdanning både ved UMB og i Noreg totalt har auka sterkt, og det er særs viktig at denne auken ikkje går på kostnad av kvaliteten i utdanninga. Det er eit sterkt press på fagmiljøa om å produsera PhD-ar. Gitt at talet på kandidatar har auka sterkt, samstundes som talet på faste vitskaplege stillinga ikkje har auka nemneverdig, er det klart at tilstrekkeleg rettleiarkapasitet kan vera vanskeleg. PhD-studentene som forskningsressurs inneheld viktige forslag til tiltak, men det er ikkje heilt tydeleg kva som verkeleg er dei sterke og svake sidene ved PhD-utdanninga ved UMB. Lista over mulige tiltak er omfattande, og ein må prioritera tiltak å gjennomføra i Forskingsdirektøren meiner at det viktigaste vil vera å auka publiseringa blant PhD-studentane og å auka gjennomføringsgraden i doktorgradsstudiet. Prioriterte oppgåver i 2011 bør derfor vera retta mot kvalitet i PhD-arbeidet, i rettleiinga og mot relevans (forskingsarbeidet og at kandidatane våre har samfunnsrelevant komeptanse). (I tillegg kjem arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket og definisjon av fagområde UMB tilbyr PhD-innanfor, men dette er ikkje med på lista over prioriterte tiltak, iom at denne prosessen alt er i gang og dels ligg utanfor UMB.) PhD-studentene som forskningsressurs tar for seg PhDeutdanninga ved UMB generelt, og føreslåtte tiltak er føljeleg nokså generelle. Ved behandling av rapporten i Forskingsnemnda blei det bestemt at forskingsutvala ved institutta skal behandla rapporten, slik at ein også kan få fram over sikt over meir instittutt-spesifikke utfordringar og forslag til tiltak ved einskildinstitutt. Forskingsnemnda vil derfor arbeida vidare med dette når PhDstudentene som forskningsressurs har vore drøfta ved institutta. Basert på framlagte rapport, har me vurdert at tiltaka nemnde nedanfor bør vera prioriterte i Tiltaka er det råd å gjennomføra med dagens ressursar, og dei skal ikkje medføra ekstra arbeid for vitskapleg tilsette: - Publisering: Sterkt fokus på publisering blir vurdert som svært viktig for PhD-utdanninga. Tilrettelegging for at Phd-studentane heilt frå starten av PhD-studiet blir kjent med relevant faglitteratur og aktivt tileignar seg litteraturen på fagområdet er avgjerande for å oppnå god innsikt i problemstillingane i forskingsarbeidet og kan vera med på å skapa sterkare engasjement og motivasjon for eige prosjekt. PhD-studentar bør vera tilknytt forskargrupper eller etablerte fagmiljø, som har kompetanse innanfor området PhD-studenten arbeider for. Det burde derfor vera mulig å organisera jamnlege litteraturseminar ( journal clubs ) som PhD-studenten deltar i og der nyare, relevant faglitteratur blir presentert og diskutert i eit fagleg fellesskap. Samstundes burde det å lesa faglitteratur gi betre føresetnader for publisering, ved at PhD-studenten kjenner godt til vitskapleg framstilling. UMB bør sørga for at det blir etablert skriveseminar for PhD-studentar, alt tidleg i PhD-studiet. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

11 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ Kvalitet på avhandlingane: UMB bør etablera rutinar for å få betre oversikt over kvaliteten på PhD-avhandlingane. Systematisk gjennomgang av opponentuttaler, avhandlingar og siteringsanalyse kan vera del av desse rutinane. Admininstrasjonen bør ta ansvaret for å gjennomføra eit slikt tiltak. - Betre informasjon til PhD-studentar og rettleiarar: Utarbeiding av mappe, der rettar og plikter er omtalte, nokre råd og vink, kan vera eit effektivt tiltak for å sikra at både rettleiarar og PhDstudentar får kjennskap til gjeldande rutinar, handbok og forskrifter for utdanninga. Ein har inntrykk av at forskrifter og handbok for PhD-utdanninga inneheld svært mykje nyttig informasjon, men kjennskap til og implementering av forskriftene varierer mykje. Ei slik mappe kan muligens også bidra til å redusera ein del av den administrative børa når det nærmar seg avslutning av PhD-studiet. - Forum for rettleiarar: Som vist ovanfor (Tabell 5) har talet på PhD-studentar ved UMB auka kraftig dei siste åra. I same periode har likevel talet på faste vitskapleg tilsette ikkje auka særs mykje. Framleis er det slik at fleirtalet av PhD-studentar har ein fast vitskapleg tilsett som rettleiar, sjølv om dette ikkje lenger er eit krav. Tilstrekkeleg rettleiarkapasitet er derfor ein faktor ein bør ta omsyn til, og ein må sørga for at rettleiarar er kompetente, ikkje berre fagleg, men også når det gjeld å motivera PhD-studentar, samt vera med på å ta ansvar for at framdrifta i PhD-studiet er tilfredsstillande. Eit forum for rettleiarar, evt sertifisering av rettleiarar kan vera ein god ide. Administrasjonen bør greia ut korleis ein best kan organisera dette, gjerne med innspel får fagmiljøa. - Karriererettleiing: Dei fleste som disputerer i dag, vil ikkje ha akademisk forsking som sin vidare karriereveg. Ein utdannar i dag PhD-ar for mange ulike område i samfunnet, og det er eit ansvar for UMB å førebu kandidatane på karriere utanfor forskinga. Det er derfor viktig at ein ikkje berre vektlegg spissing i PhD-utdanninga, men også breidd. Vidare, kan UMB t.d. gjennom å invitera PhD-studentar til karrieredagar, gjera det lettare for PhD-studentane å selja seg til potensielle arbeidsgivarar. Karriererettleiing kan og vera avgjerande for PhD-studentar som ikkje vil gjennomføra studiet. Informasjon om alternative karrierevegar, kan letta avgjerda om å avslutta eit PhD-studium utan å disputera. Likevel, er det slik at mange av våre PhD-studentar ønskjer å halda fram med forsking innanfor akademia etter disputas. Ein kan derfor vurdera å arrangera seminar med tema oppbygging av akademisk karriere, dette kan vera viktig også for å motivera til vidare forsking. I PhD-studentene som forskningsressurs er det lista ei lang rad tiltak som ein kan setja i verk for å betra kvaliteten i PhD-utdanninga. Dei fleste av desse er nokså generelle, og som nemnt, tilrår FoN at forskingsutvala ved institutta også arbeider fram tiltaksforslag for PhD-utdanninga, som supplerer dei meir generelle tiltaksforslaga i rapporten. Universitetsdirektørens vurdering Fordeling av stipendiat- og postdoktorstillingane er eitt av dei viktigaste verkemidla universitetet har for å sikra framleis god fagleg utvikling. Kva for prinsipp ein skal legga til grunn for fordeling av stillingane har vore drøfta mange gonger gjennom åra. I dag blir ein del av stillingane lagt i ramma til institutta, og institutta styrer bruken av desse stillingane ut frå sine faglege strategiar og utviklingsbehov. Stillingane som Universitetsstyret fordeler årleg er ca 20 % av rekrutteringsstillingane ved UMB pr år. Forskingsnemnda har forsøkt å finna fram til prinsipp som byggjer opp under både breidd og spiss ved fordeling av desse stillingane. Universitetsdirektøren meiner dette bør vera ein ønskt effekt av fordelinga. Forskingsnemnda har valt å bruka publisering som målestokk, og ein kan vurdera om publisering (forskingsproduksjon) burde vore tillagt enda sterkare vekt. Ein kan sjå for seg at fordelinga blir gjort berre etter oppnådde resultat, målt ved publikasjonspoeng. Men systemet med publikasjonspoeng er ikkje eit perfekt mål for vitskapleg produksjon (volum og kvalitet), og Forskingsnemnda har derfor valt å bruka talet på årsverk i stillingane professor (I og II) og førsteamanuensis (I og II) som eit mål for forskingskapasitet for å justere for dette. Det er sjølvsagt ei UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

12 SAKSFRAMLEGG US-SAK10/ rad andre mogelege prinsipp og måleparametrar ein kan leggja til grunn for fordelinga av rekrutteringsstillingane. Universitetet kan t.d. velja å fordela stillingane etter tematiske prioriteringar. For at tildelinga av desse stillingane ved universitetet skal vera nokolunde føreseieleg, går universitetsdirektøren inn for at retningslinjene for fordeling som gjeld nå, blir gjeldande for ein periode på tre år (f.o.m. 2010). Det er lagt opp til at den delen av stillingane som rektor tildeler, blir nytta til tematiske prioriteringar, til politisk prioriterte område og andre høve som universitetet bør ta i omsyn til. Auka tal på kvinnelig professorar er eit slikt høve. Kvotestipenda blir ved UMB berre brukt til PhD-utdanning. Det er relativt få kvoteplassar til fordeling i år. Føreslått fordeling er gjort etter same prinsipp som for stipendiatstillingane i kategori 2 og 3, dvs. fordeling basert på publisering og på årsverk, samt at rektor fordeler ein del av plassane. Kvoteplassar er ikkje like relevante for alle institutta, og det er derfor viktig at institutt som ikkje ønskjer å nytta sine tildelte kvoteplassar raskt gir melding om dette, slik at andre institutt får sjansen og UMB ikkje mister kvoteplassar. Fordelinga av stillingar i kategori 2 og fordelinga av kvoteplassar blir lagt fram etter forslag frå Forskingsnemnda, og fordelinga har òg vore drøfta i instituttleiarmøte. Fordelinga av stillingar i rektorpotten har også vore drøfta i instituttleiarmøtet, og Forskingsnemnda er, per e-post orientert om forslaget. PhD-studentane er ein viktig forskingsressurs for universitetet. For å kunne vurdera om desse blir nytta på best mogeleg måte og for å finna ut om universitetet planlegg og følgjer opp arbeidet deira på best mogeleg måte, har Forskingsnemnda utført ein gjennomgang av dette. Rapporten frå Forskingsnemnda inneheld ei rad forslag til betringar, og institutta er nå blitt utfordra til å gå gjennom rapporten og omtala tiltak dei vil nytta for å oppnå betre resultat i PhD-utdanninga. Forskingsnemnda vil òg føreslå prioriterte tiltak for universitetet. Dette er viktige element i å heva både kvalitet og kapasitet i PhDutdanninga ved UMB. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

13 VEDLEGG 1 US-SAK 10/ Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstipend ved UMB versjon , oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend: Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger. Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og overbookingsstillinger. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og overbookingsstillinger som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). 2. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato. 3. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk 2 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH 3 og vektes likt (0,5 hver). 5. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for og kommende delstrategier med følgende mål: støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen videreutvikle forskningssamarbeid møte politisk prioriterte områder styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv 2 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 3 Database for statistikk om høyere utdanning, UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

14 VEDLEGG 1 US-SAK 10/ ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging koordinere klimaforskningen ved UMB utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap, veterinærvitenskap og matvitenskap bidra til å øke andelen kvinnelige professorer US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles. 6. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

15 VEDLEGG 2 US-SAK 10/ Fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillingar ved UMB 2009 og 2010 Stipendiatstillingar i kategori 2 Fordelingskriterium i 2009 (FoN-sak 48/2008): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingane prof., prof II, f.aman, f.aman II og sum publiseringspoeng siste tre år Fordelingskriterium i 2010 (FoN-sak 57/2009): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingane prof., prof II, f.aman, f.aman II og gjennomsnittleg tal publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år 2 Institutt Totalt IHA IKBM ILP IMT INA IPM* IØR Noragric *2009: 1 stilling øyremerka vinnar av forskingsprisen :1 av stillingane er omdisponert til postdoktorstilling Stipendiatstillingar i kategori 3 (rektorpotten) Institutt Totalt Øyremerking IHA Klima og husdyr (Harstad) IKBM Matvitskap, samarbeid med IHA ILP : Styrka forskinga (overbookingsstilling). 2010: Miljø 2 og planlegging IMT : Realfagslærarutdanninga. 2010: Kvinneleg f.aman. 2 som rettleiar INA Klima og skog IPM : SUP IØR Grøn økonomi Noragric Kvinneleg f.aman. som rettleiar 4 6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

16 VEDLEGG2 US-SAK 10/ Postdoktorstillingar (fordelt av rektor) Institutt Totalt Evt. øyremerking IHA : Husdyrproduksjon. 2010: Fiskegenomikk, samarbeid med NVH IKBM : Mattryggleik. 2010: Bioenergisenteret. ILP IMT Bioenergisenteret. Miljøteknologi INA Bioenergisenteret IPM Folkehelse (overbookingsstilling) IØR Energi- og ressursøkonomi Noragric Global environmental governance 7 3 Stipendiatstillingar, øyremerking frå KD Institutt 2009 Øyremerking IHA 1 MNT-fag IKBM IMT IMT INA IPM 1 MNT-fag 1 MNT-fag 1 Oslofjordalliansen 1 MNT-fag 1 MNT-fag 6 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

17 VEDLEGG 2 US-SAK 10/ Rundskriv F Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) Universiteter Høyskoler Private høyskoler Statens lånekasse for utdanning Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) Nr F Vår ref Dato Støtteordningen gjennom Statens lånekasse for utdanning for studenter fra utviklingsland, land på Vest- Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) Rundskrivet erstatter rundskriv F-10-07, datert 6. juli Rundskrivet danner grunnlag for lærestedenes søknader om kvoteplasser for studieårene , og Retningslinjene i rundskrivet gjelder for samme periode. 1. INNLEDNING Målsettingen med støtteordningen for studenter fra utviklingsland, land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia (kvoteordningen) er å bidra til kompetansebygging i mottakerland. Gjennom studentmobilitet til norske universiteter og høyskoler skal ordningen tilføre studenter kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunn. Ordningen skal også bidra til å styrke norske institusjoners internasjonale samarbeid. Ordningen skal knyttes til institusjonelle strategier og søkes benyttet sammen med annet internasjonalt forsknings- og utdanningssamarbeid. Kvoteordningen omfatter 1100 plasser per år. Av disse er 800 for studenter fra utviklingsland og 300 for studenter fra land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. 2. VILKÅR FOR OPPTAK AV STUDENTER UNDER KVOTEORDNINGEN Kvoteordningen gjelder statsborgere over 18 år fra utviklingsland og land på Vest-Balkan, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Se vedlagte liste over land som omfattes av ordningen. Det er en forutsetning for opptak at studenten har kompetanse som tilsvarer to år med høyere utdanning fra hjemlandet eller land som grenser til hjemlandet. Det kan gjøres unntak fra dette kravet for studenter som tas opp til korte profesjonsutdanninger, dersom studenten ellers fyller de fastsatte vilkårene i gjeldende forskrifter for opptak til utdanningen. Det er til vanlig et vilkår at søkeren skal søke om opptak til kvoteordningen fra hjemlandet og kunne dokumentere opphold i hjemlandet i minst ett år før opptak. Unntak fra kravet om å søke fra hjemlandet kan bli gjort for søker som tidligere har fått støtte fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen), eller som har finansiert høyere utdanning i Norge gjennom Norad, Norges forskningsråd eller lignende. Det er da en forutsetning at samlet studietid ikke blir mer enn fem år, jf. forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, sjette del. 3. REKRUTTERING AV STUDENTER UNDER KVOTEORDNINGEN Studentene skal normalt rekrutteres gjennom etablerte samarbeidsavtaler mellom det norske lærestedet og læresteder/institusjoner/organisasjoner/myndigheter i studentens hjemland. Ved fordeling av plassene på de norske lærestedene vil samarbeidsavtaler tillegges betydelig vekt. Ved rekruttering av studenter gjennom samarbeidsorganisasjoner, kan andre former for dokumentasjon på samarbeidet vurderes. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO

18 VEDLEGG 3 US-SAK 10/ Som en hovedregel bør rekruttering av studenter ved samarbeidsinstitusjonen skje gjennom åpen utlysning. Lærestedene kan unntaksvis rekruttere studenter som søker opptak på individuelt grunnlag, såkalte free movers. Vilkåret for opptak av individuelle søkere under kvoteordningen skal normalt være at det er særskilte forhold i studentens hjemland eller på studentens hjeminstitusjon som taler for unntak fra hovedregelen om rekruttering gjennom samarbeidsavtaler. Særskilte forhold kan for eksempel være forhold knyttet til politisk undertrykking, kjønnsdiskriminering eller vanskelige forhold for funksjonshemmede. Læresteder som rekrutterer individuelle søkere til kvoteordningen, forutsettes å gjøre dette i samråd med Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), for å sikre lik praktisering av unntaksbestemmelsene ved rekruttering av individuelle søkere til ordningen. 4. UTDANNING SOM KAN GODKJENNES Som hovedregel tilbyr kvoteordningen støtte til utdanning i Norge. Det faglige tilbudet til studentene skal støtte opp om målsettingen med ordningen, dvs. at ordningen skal tilføre studenter kompetanse og samtidig bidra til å knytte institusjoner og næringsliv i mottakerlandene til det globale kunnskapssamfunn og til sine samarbeidspartnere i Norge. Studentene skal tilføres relevant kompetanse som kan komme hjemlandene til gode når studentene reiser tilbake etter endt utdanning. Studentene skal tilbys en gradsutdanning, og opplegget skal være av minst ett års varighet og være innenfor de rammene som ligger i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte, som forvaltes av Lånekassen. Endelig gradseksamen kan avlegges i Norge eller i hjemlandet. Det faglige tilbudet skal fortrinnsvis være på høyere nivå, dvs. mastergradsutdanning eller ph.d.-utdanning. Tilbud om lavere grads studier bør være yrkesrettet. Felles utdanningsprogrammer med samarbeidsinstitusjoner, for eksempel i form av fellesgrader, sandwichprogrammer eller felles veiledning, vil bli prioritert. Utdanningene som tilbys studentene skal inngå i lærestedenes ordinære utdanningstilbud og være åpne også for andre studentgrupper. Undervisningen skal fortrinnsvis foregå på engelsk, men også norsk er mulig. Før en gradsutdanning der undervisningen hovedsakelig vil foregå på norsk, kan det godkjennes et innføringskurs i norsk med inntil to semestre. Vilkåret er at studenten er tatt opp i utdanningen som innføringskurset kvalifiserer for. Studenten vil ikke få støtte gjennom Lånekassen til en eventuell repetisjon av innføringskurset. Utdanning der feltarbeid i hjemlandet inngår som en del, kan godkjennes i ordningen. Feltarbeidet må inngå som en del av det faglige opplegget for utdanningsprogrammet og være klarlagt på forhånd. Det er en forutsetning at feltarbeidet starter etter at studenten har begynt på utdanningen i Norge. Studentens søknad om støtte gjennom Lånekassen til feltarbeid må inneholde en tilråding fra institusjonen med opplysninger om varigheten på feltarbeidet. Søknaden må sendes Lånekassen i god tid før feltarbeidet begynner. Delstudier i utlandet kan inngå som en del av utdanningsprogrammet. Institusjonene har ansvaret for den faglige vurderingen av hver kvotestudents delstudier innenfor sitt utdanningsprogram. Kravene for å få støtte gjennom Lånekassen til delstudier er de samme for kvotestudenter som for andre studenter. Kombinasjonen mastergradsutdanning over to år og ph.d-utdanning kan godkjennes innenfor den maksimale tidsrammen for støtte gjennom kvoteordningen. Vilkåret er at studenten har annen finansiering for den delen av ph.d-utdanningen som går utover maksimal støtteperiode for kvoteordningen. 5. SØKNAD OM KVOTEPLASSER STUDIEÅRENE SIU vil etter søknad fra lærestedene fordele de plassene for studieårene , og Det tas forbehold om eventuelle endringer i ordningen i løpet av perioden. Lærestedene søker om kvoteplasser på grunnlag av retningslinjene i dette rundskrivet. Søknaden skal leveres elektronisk i SIUs søknads- og rapporteringssystem Espresso. Søknaden skal omfatte søknad om UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO