Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september Europa i endring. Faglig og tematisk grunnlag
|
|
- Christian Mortensen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norges forskningsråd Europa i endring Ny satsing på Europarelatert forskning av høy kvalitet. Utgave pr 12. september Ny informasjon pr 13. november 2006: SØKNADSFRISTEN ER ENDRET TIL 21. FEBRUAR Svar på utfallet av søknadsbehandlingen er forventet i juni Europa i endring. Faglig og tematisk grunnlag Foreløpig (planlagt) utlysning 12. september Endelig (aktiv) utlysning 12. oktober Søknadsfrist 30. november Det tas forbehold om endringer i utlysningen i forhold til Forskningsrådets budsjett for 2007 som avklares i oktober Mål Forskningsmeldingen (St.meld. nr. 20, ) fremhever utviklingen i Europa som en sentral utfordring. Det gjelder både forskning om europeiske endringsprosesser og Norges rolle i Europa. I løpet av de siste tiårene er de europeiske nasjonalstater blitt tettere sammenvevet, i første rekke som resultat av utviklingen i EU. Antallet medlemsland i EU har økt, den politiske dagsorden er utvidet og europeiske institusjoner er blitt utviklet og styrket. Men Europa består av mer enn EU, blant annet Norge med EØS-avtalen. Uavhengig av tilknytningsform til EU ligger det sterke norske interesser i den økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i Europa. En styrking av kunnskapsgrunnlaget på området vil ha stor praktisk nytte, samtidig som den skaper gode muligheter for begreps- og teoriutvikling. Forskningsrådet har fulgt opp Forskningsmeldingens utfordringer ved at to grupper forskere har utarbeidet forslag til satsinger. Det er utarbeidet en utredning om Europaforskning - Europas demokratiske eksperiment og institusjonenes evne til læring, nytenkning og omstilling og en om Rett og demokrati. Men demokratiutvikling og rettsliggjøring henger nøye sammen på nasjonalt og europeisk nivå. Forskningsrådet ønsker dessuten å utvide de primært statsvitenskapelige og juridiske perspektivene, med forskning om økonomiske integrasjonsprosesser og kulturelle endringer. Med dette som utgangspunkt vil Forskningsrådet etablere en satsing, Europa i endring, som omfatter: Rett og demokrati i Europa Økonomisk utvikling og integrasjon Kulturelle endringsprosesser Utenriks- og sikkerhetspolitikk i Europa Satsingen skal stimulere til Europarelatert forsking av høy kvalitet. Forskningen skal gi ny innsikt og styrke kunnskapsgrunnlaget for politisk handling. Slik forskning vil både bidra til begreps- og teoriutvikling, og være nyttig for beslutningstakere innenfor politikk, forvaltning, nærings-, organisasjons- og arbeidsliv. Dette krever at problemstillingene må angripes fra flere 1
2 vinkler, både tematisk og metodemessig. Problemstillingene må studeres i en internasjonal kontekst. Historiske og komparative analyser vil også kunne gi viktige bidrag. Det er også et mål å skape en årlig møteplass for forskere og brukere av forskning gjennom en årviss konferanse for diskusjon og formidling. Prosjektlederne i satsingens prosjekter forpliktes til å delta i gjennomføringen av dette. 2. Nærmere om satsingens fire temaer 2.1. Rett og demokrati i Europa Demokratiets vilkår var et hovedtema i den norske Makt- og demokratiutredningen som ble avsluttet i Konsekvensene for folkestyret av økt internasjonalisering, desentralisering og deregulering sto sentralt. Utredningen ga demokratiforskningen i Norge et betydelig løft, men har også synliggjort nødvendigheten av å studere disse problemstillingene i et internasjonalt, og ikke minst europeisk, perspektiv. Deregulering av markeder og etablering av internasjonale avtaler og konvensjoner nødvendiggjør en fornyet refleksjon over forutsetningene for folkestyret. Hva skal vi forstå med demokrati i en globalisert verden? Hva er rettens rolle som demokratiets garantist i et internasjonalt landskap, der politikk, økonomi, sosiale forhold og kulturelle uttrykk ikke er definert i forhold til nasjonale grenser? Den europeiske integrasjonsprosessen, utvidelsen og utviklingen av EU, setter i høyeste grad demokratiet på prøve. Det europeiske samarbeidet ble satt i gang for å løse praktiske og politiske problemer etter en ødeleggende krig, og har utviklet seg i retning av et storstilt eksperiment i politisk organisering og styring. Mange har stilt kritiske spørsmål til arbeidet som er gjort for å utvikle og realisere Traktaten om en konstitusjon for Europa. Mer grunnleggende kan man spørre om det i det hele tatt er mulig å skape reelt demokrati knyttet til overnasjonale strukturer. Både i Norge og i Europa skjer det fornyelse og innovasjon i offentlig sektor. Ikke minst er arbeidsdelingen mellom administrasjon og politikk endret. Den nye arbeidsdelingen er dels karakterisert ved en rettsliggjøring av politikken, og dels ved en politisering av retten. I tillegg blir både retten og politikken stadig mer internasjonalisert. Rettslig regulering og rettshåndhevelse kan virke både forsterkende og begrensende på det politiske handlingsrommet for demokratiske organer. Retten setter grenser både for statsmaktens og den enkelte borgers handlefrihet, og gir dermed vern mot både tyranni og anarki. Retten baserer sin legitimitet på at den er forankret i demokratisk valgte organer. Forestillingen om den demokratisk valgte lovgivers suverene rådighet over rettens innhold er imidlertid utfordret, og da særlig av de internasjonale menneskerettighetenes økende betydning. Men også på mange andre områder slutter nasjonalstatene seg til internasjonale avtaler og konvensjoner som setter klare grenser for lovgivers handlefrihet Økonomisk utvikling og integrasjon De europeiske nasjonalstatene veves stadig tettere sammen, økonomisk, politisk og kulturelt. Den sentrale drivkraften i denne prosessen er utviklingen av EU både i dybden og bredden. Murens fall og globalisering er to andre viktige stikkord. De viktigste målene for den europeiske integrasjonsprosessen er økonomisk utvikling og sosial utjevning. Økonomisk integrasjon og realiseringen av de fire friheter fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital - er imidlertid et krevende politisk prosjekt i seg selv. Ikke minst er det en stor utfordring å integrere overgangsøkonomiene i øst og de vestlige markedsøkonomiene. 2
3 Gjennom Lisboastrategien har EU satt seg som mål å bli den mest konkurransedyktige og dynamiske kunnskapsbaserte økonomi i verden innen 2010, med bærekraftig økonomisk vekst, høy sysselsetting og sosial utjevning. Hva er forutsetingene for at EU skal lykkes i å nå sine mål? Er det i det hele tatt mulig å kombinere høy økonomisk vekst med høy sysselsetting, sosial utjevning og bærekraftig utvikling? Eller er sosial utjevning en forutsetning for å lykkes med integrasjonen på det økonomiske, politiske og kulturelle området? Er virkemidlene de rette - basert på frivilling samordning og majoritetsbeslutninger i en forsamling av svært ulike land, eller kreves det sterkere, overstatlig styring - også når det gjelder sosialpolitikk og skattepolitikk? Hvilke konsekvenser har den økonomiske integrasjonsprosessen i Europa for Norge? EU er en storaktør i det internasjonale varebyttet. På den ene siden vil en større og dypere integrert Union gjøre EU mer selvforsynt. På den annen side vil velstandsøkning i de nye medlemslandene bety økt kjøpekraft, som igjen vil øke etterspørselen etter importerte varer. Norsk økonomi er direkte berørt gjennom EØS-medlemskapet, men må ellers konkurrere med EUs øvrige handelspartnere. De fire friheter gjelder begge veier. Hvilke ressurser varer, tjenester, arbeidskraft og kapital - vil krysse landegrensene, og hvilken vei? 2.3. Kulturelle endringsprosesser Politiske, økonomiske og andre strukturelle endringsprosesser i Europa har ført med seg og forsterket sosiale og kulturelle endringer for borgerne. Dette har sammenheng med store endringer i befolkningssammensetningen gjennom lave barnetall, aldring og mobilitet, ikke minst på grunn av migrasjon fra fattige land i og utenfor Europa. Også forholdet mellom nasjonalstatene og overnasjonale, regionale og lokale nivåer er i endring og påvirker tilhørighet og identitet. Både rettssystemer og økonomiske ulikheter mellom land bidrar til store forskjeller i rikdom, konsum og generell velferd mellom naboland. Endringene gir seg forskjellige utslag for ulike grupper av europeere. Endringer i kulturelle og estetiske uttrykksformer, i språk og språkbruk, i religionens betydning i både den private og offentlige sfære og i folks identitets- og tilhørighetsformer, skjer i ulik takt og med ulik tyngde og gjennomslag. Kulturelle og andre prosesser kan tilsynelatende motvirke hverandre på ett nivå, i ett område, men virke synergisk andre steder. Det er derfor interessant både å studere prosesser, mønstre og tendenser på europeisk nivå og om og hvordan slike prosesser faktisk gir seg utslag på lokalt nivå og i folks hverdagsliv. Forskningsrådet ønsker forskning hvor humanistiske perspektiver sees i sammenheng med og gjerne kombineres med andre perspektiver på europeisk utvikling. Et forskningsperspektiv med fokus på aktører og deres handlingspotensial human agency synes å være et fruktbart inntak for å analysere menneskelig praksis og erfaring. Det oppmuntres til aktuell, kritisk og relevant forskning hvor historiske og kulturelle dimensjoner og prosesser i dagens Europa undersøkes mot en bakgrunn av de store politiske, økonomiske og andre endringene som har skjedd, og som fremdeles finner sted Utenriks- og sikkerhetspolitikk i Europa De senere årene er forholdet mellom Europa og USA stadig kommet i fokus og det reises spørsmål om betydningen av det transatlantiske samarbeidet. Samtidig framstår Europa ikke alltid som en enhet, noe blant annet Irak-krigen viser. EU har likevel tatt noen lange integrasjonsskritt på det utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske feltet. En institusjonell struktur er bygd opp i Brussel og den utvikles videre blant annet gjennom planene om en felles utenriksminister og et diplomatisk korps. Det er etablert en felles militær kapasitet, i første rekke tenkt til bruk ved konflikter i Europa. Det er imidlertid også aktuelt å bruke EU-styrker i konfliktområder i Afrika og Asia, der de gamle kolonimaktene tidligere har operert hver for seg og gjennom FN. 3
4 EU er også en økonomisk stormakt med globale ambisjoner. Unionen har tatt mål av seg til å være konkurransedyktig i forhold til USA, Japan og nye økonomiske aktører som Kina og India. EU spiller en viktig rolle i internasjonal handel og i internasjonale regimer som WTO. Det er uklart hvilken retning utviklingen vil ta og hvilke konsekvenser den vil få for den politiske integrasjonen i Europa. Forskningen om samspillet mellom folkerett og politikk er ikke minst viktig fordi Norge befinner seg i spenningsfeltet mellom en sterk, tradisjonell sikkerhetspolitisk avhengighet av USA og en like sterk, tradisjonell oppslutning om internasjonale normer og avtaler. Hvordan kan dette håndteres? Vil Norge kunne fortsette å spille en relativt uavhengig rolle i konfliktområder i andre deler av verden? Et annet spørsmål av betydning for Norge er utviklingen i nordområdene og Barentsregionen. Disse områdene er i ferd med å bli et geopolitisk knutepunkt med internasjonalt uklare grenser og avtaler om tilgang til og forvaltning av naturressursene, og med til dels kryssende interesser mellom land med grenser mot nord og mellom disse og andre land i Europa og Asia. 3. Satsingens organisering og krav til søknadene Det tas forbehold om endringer i utlysningen i forhold til Forskningsrådets budsjett for 2007 som avklares i oktober Det planlegges en tiårig satsing, med et omfang på anslagsvis 12 mill kr pr år, totalt ca 120 mill kr, fordelt i to faser: Fase 1: ; Fase 2: I 2006 utlyses midler til forskerprosjekter for fase 1 med oppstart i En evaluering av satsingen vil bli gjennomført i løpet av Det kan søkes om støtte til forskerprosjekter. Hvert prosjekt skal: 1. Ha forankring i en norsk forskningsinstitusjon som er vertskapsinstitusjon for prosjektet, gjennom å ivareta støttefunksjoner underveis i prosjektperioden, samt følge opp og videreutvikle den kompetanse som prosjektet har opparbeidet ved prosjektperiodens avslutning. 2. Være faglig bredt innrettet, ved å omfatte flere fagdisipliner, tradisjoner, perspektiver, metoder og gjerne belyse flere av de fire temaene i det faglige grunnlaget for satsingen. Kjønnsperspektivers betydning og relevans for forskningen skal være reflektert i søknaden. 3. Omfatte fagmiljøer ut over vertskapsinstitusjonen gjennom dokumentert forpliktende samarbeid med andre institusjoner i Norge og andre land 4. Ha både kvinner og menn i forskergruppen. 5. Omfatte rekrutteringstiltak. 6. Prosjektstart tidligst våren Prosjektslutt senest innen utgangen av Anbefalt prosjektstørrelse: 3-5 mill kr pr år over minst 3 år. Ut fra likestillingshensyn vil det, under ellers tilnærmet like forhold, gis prioritet til søknader som har god kjønnsmessig balanse i forskergruppen (prosjektleder samt andre nøkkelpersoner), og til søknader der likestillingshensynet er reflektert i rekrutteringsplanen (post doc og doktorgrader). Søknad skrives på engelsk. 4
5 Søknaden må omfatte CV for prosjektleder. Dessuten skal CV for eventuelle andre nøkkelpersoner i prosjektet vedlegges (ikke flere enn 4). Ut over det ovenstående, gjelder de generelle føringer for søknadstypen forskerprosjekt, noe som innebærer at vitenskapelig kvalitet i forskningen er et sentralt og avgjørende kriterium i søknadsvurdering. Søknadsfrist: 30. november Hver søknad vil bli vurdert av eksperter, og vil dernest bli behandlet av en internasjonalt sammensatt styringsgruppe som vil bestå av forskere i tillegg til brukere fra relevante norske institusjoner. Svar på utfallet av søknadsbehandlingen for forskerprosjekter i fase 1 er forventet i mars Ny informasjon pr 13. november 2006: SØKNADSFRISTEN ER ENDRET TIL 21. FEBRUAR Svar på utfallet av søknadsbehandlingen er forventet i juni
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA
EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som
DetaljerSatsing på voksnes læring. Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette
Satsing på voksnes læring Programstyreleder i UTDANNING2020, Kirsti Klette Om UTDANNING2020 Tiårig programsatsing om utdanning - fra barnehage til voksnes læring i skole, samfunns- og arbeidsliv Samlet
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Internasjonal politisk økonomi (vår 2019) Studiepoeng: Læringsutbytte En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter
DetaljerNoen kommentarer til Europa i endring. Kristen Ringdal
1 Noen kommentarer til Europa i endring Kristen Ringdal 2 Internasjonale spørreundersøkelser European Social Survey (ESS), ca 30 land, 2002- European/World Values Survey (EVS/WVS), 80+ land, 1981- International
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerRussland og nordområdene (NORRUSS) Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator
Russland og nordområdene (NORRUSS) 2012-2016 Birgit Jacobsen, seniorrådgiver og koordinator NORRUSS et samfunnsvitenskapelig forskningsprogram Budsjett 2013: 20 mill. kroner. Hovedfinansør UD Mål: Et samfunnsvitenskapelig
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerFORORD TIL 3. UTGAVE... 9
5 FORORD TIL 3. UTGAVE... 9 Kapittel 1 Organisasjonsteori for offentlig sektor... 11 En organisasjonsteoretisk tilnærming til offentlig sektor... 11 Forskjeller mellom offentlige og private organisasjoner...
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og
DetaljerEuropa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog
Europa i endring (EUROPA) Prosjektkatalog 2007 2012 Mai 2012 Prosjektnr. 182628/F10 Prosjekttittel Rettskulturer i endring - betydningen av europeisk integrasjon Prosjektleder Prosjekteier Prosjektperiode
DetaljerKunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen
Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen John-Arne Røttingen FNs 17 bærekraftmål Hvordan henger målene sammen? «Missions» Nåsituasjon Sosial endring FoU FoU
DetaljerCase 1 Makt og demokrati i Norge
Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er
DetaljerEU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge. Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen
EU og Nato i endring. Konsekvenser for Norge Vinterkonferansen Høyskolen Innlandet 15. februar 2018 Bjørn Olav Knutsen Transatlantisk og europeisk sikkerhet (1) Trender i europeisk og transatlantisk sikkerhet
DetaljerForskningsmeldingen 2013
Rektor Ole Petter Ottersen Forskningsmeldingen 2013 Hva betyr den for forskningsadministrasjonen? Målbildet Democratization of knowledge and access Contestability of markets and funding Digital technologies
DetaljerIntroduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap. Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen
Introduksjon av andre studieår på masterprogrammet i rettsvitenskap Studieårsansvarlig: Christoffer C. Eriksen Velkommen til nye JUS2111! Ny fagsammensetning: Statsforfatningsrett og folkerett som før
DetaljerKS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon?
Noralv Veggeland KS2 Hvordan forklare og forstå europeisk integrasjon? EUs historiske utvikling knyttes gjerne til hendelser. Men hva representerer drivkreftene og hvordan formes institusjonene? 1. EU
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
DetaljerEuropeisk integrasjon
Europeisk integrasjon 1947-2004 Oversiktsforelesning HIS1300Met, 2. mai 2011 Forelesningens hovedpunkter Gjenoppbygging, vekst og velferdsstat Drivkrefter bak europeisk integrasjon Bremseklosser for europeisk
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerNæringspolitikk for vekst og nyskaping
Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker
DetaljerMandat og oppdragsbeskrivelse
22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt
DetaljerINTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning
INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer
DetaljerUtlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012
Utlysning av nye midler til Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) Park Inn, Gardermoen, 16. januar 2012 Utlysning av nye midler til SHP Målsettinger for satsingen Rammer og viktige føringer i denne utlysningen
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2016 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2016. Styret
DetaljerInnovasjon i offentlig sektor. Avdelingsdirektør Eivind Hovden, Avd. for velferd og utdanning
Innovasjon i offentlig sektor Avdelingsdirektør Eivind Hovden, Avd. for velferd og utdanning Forskningsrådets roller Rådgiver om strategi Finansiere der vi skaper merverdi Legge til rette for gode møteplasser
DetaljerGlobal forvaltning og forvaltningsrettslige trender. Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet
Global forvaltning og forvaltningsrettslige trender Endringer i rammer for forvaltningsskjønnet Oversikt Generelt om globalisering og rettslige rammer for forvaltning Illustrasjon: Endrede rammer for forvaltningsskjønnet
DetaljerSøknadstype: Regionalt forskerprosjekt
Søknadstype: Regionalt forskerprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan forekomme
DetaljerPerspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke
DetaljerInternasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister
Internasjonalisering av forskning og høyere utdanning Kristin Clemet Utdannings- og forskningsminister Forskningsmeldingen 75 forskningspolitiske råd Fagseminarer om Instituttsektoren Internasjonalisering
DetaljerForskning, næring og urfolk i nord. Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø Innlegg på Norges forskningsråds nordområdekonferanse
Forskning, næring og urfolk i nord Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø Innlegg på Norges forskningsråds nordområdekonferanse 14.11.2006 Nordområdene Geografisk og mental orientering To konkurrerende visjoner
DetaljerSkatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan
Skatteøkonomi (SKATT) Handlingsplan 2018-2020 Målsettinger Hovedmål Prrammets hovedmål er å styrke kunnskapsgrunnlaget for en hensiktsmessig utforming av skattesystemet i Norge. Prrammet skal finansiere
DetaljerPresentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?
Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden
DetaljerUtlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet. Forskningsrådet Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark
Utlysninger relevant for forskere innen klimaog jordsystemet Forskningsrådet 18.03.2019 Marie Eide, Ingunn B Lied og Brita Slettemark KLIMAFORSK- stort program for klimaforskning Hovedmål: KLIMAFORSK skal
DetaljerMatvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov
Matvaresikkerhet hvilke effekter får klimaendringer og handelspolitikk Policyutfordringer og kunnskapsbehov Forskningsrådets globaliseringsprosjekt workshop 3 I Å finne globale ordninger for å refordele
DetaljerImpact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging
Impact virkning, innvirkning, påvirkning treffvirkning, anslag affect, touch, shock innovasjon, forskning, samfunnsbygging kommersialisere, ta i bruk kunnskap gjøre en forskjell Tverrfaglige arbeidsmetoder
DetaljerFra FUGE til BIOTEK2021. XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet
Fra FUGE til BIOTEK2021 XXXXXXXXXXXX, Forskningsrådet Agenda Oppsummering av FUGE (2001-2011) Prosess fram mot nytt program Lansering av BIOTEK2021 Utlysning av midler til bioteknologi i 2012 Store programmer
DetaljerOfte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA
Ofte stilte spørsmål om Innovasjonsprosjekter i BIA Søkere og deltakere Kan et forskningsmiljø søke på vegne av en gruppe bedrifter? Hvor mange bedrifter bør være med i et prosjekt? Må vi samarbeide med
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerHvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking. EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland
Hvordan finne ressurser for en aktiv norsk medvirking EERA orientering-og Skyggegruppemøte 21. Mars 2011 Hans Otto Haaland Presentasjonen Internasjonal strategi Internasjonalt i RENERGI Virkemidler i programmet
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerAgnete Vabø 03/11 2014
Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November
DetaljerSamfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.
Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1. mars 2016 Er det legitimt for samfunnet å etterspørre kunnskap? G. O. Sars
DetaljerEU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet Strategi EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet 2018 2021 Helse og mattrygghet Regjeringens arbeidsprogram for samarbeidet med EU 1 utgjør grunnmuren for departementets
DetaljerStatsbudsjettet tildeling til Norges forskningsråd - utkast
Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato 16/4023 13.06.2016 Statsbudsjettet 2016 - tildeling til Norges forskningsråd - utkast 1. INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet
DetaljerMÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen
DetaljerLæreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i samfunnsøkonomi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerForskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012
INFRA-dagen, 16. februar 2012 Forskningsrådets oppdaterte strategi og veikart 2012 Asbjørn Mo, avdelingsdirektør Forskningsinfrastruktur Hvorfor nasjonal strategi og veikart for forskningsinfrastruktur?
DetaljerLÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I SAMFUNNSØKONOMI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerKinander.book Page 1 Wednesday, February 16, :19 PM 1 Makt og rett
Makt og rett 1 2 3 Morten Kinander (red.) Makt og rett Om Makt- og demokratiutredningens konklusjoner om rettsliggjøring av politikken og demokratiets forvitring Universitetsforlaget 4 Universitetsforlaget
DetaljerEUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen
EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerBIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen
BIONÆR Info- og partnerbørsmøte Lysaker, 10. april 2015 Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen Velkommen! BIONÆRs forskerutlysning for 2016 OBLIGATORISK skisse frist 6. mai kl. 13.00 Egen mal Opprettes
DetaljerUtlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING. Lanseringsseminar
Utlysningsplaner BEDREHELSE og BEHANDLING Lanseringsseminar 17.02.2016 Utlysningsplaner Bedre helse og livskvalitet (BEDREHELSE) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING)
DetaljerEUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING
EUROPAS POLITISKE ORDEN I ENDRING Morten Egeberg, professor og faglig leder ved ARENA, Universitetet i Oslo CES - Working paper no. 5, 2003 1 5 pages ISSN: 1503-3724 Agder University College, 2003 Servicebox
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerVisjon. Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig
Strategi 2017-2021 Visjon Regionalt forankret og internasjonalt konkurransedyktig HSN er et internasjonalt orientert, regionalt forankret og entreprenørielt universitet. Universitetet har høy internasjonal
DetaljerProgram for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk
Program for samisk forskning og samisk som vitenskapsspråk Bjørn Bjerkli, leder av programstyret for Samisk forskning II, Institutt for arkeologi og sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Program for
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerHandlingsplan for Fondsregion Nord-Norge
Handlingsplan for Fondsregion Nord-Norge 2017 1 1. Innledning Fondsstyret har utarbeidet ny handlingsplan for det regionale forskningsfondet Fondsregion Nord-Norge (RFFNORD) gjeldende for 2017. Eierfylkene
DetaljerKundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016
*Foto: se siste side. Kundereisen 2016 Anskaffelse av kundereiseprosess basert på kvalitativ metode og design thinking relatert til tjenesteutvikling. Dette dokumentet gir en rask oversikt over Kundereisen
DetaljerINNHOLD DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19
Figurer...11 Bokser...13 Tabeller...14 Forkortelser...15 Forord...17 DEL I INTERNASJONAL ØKONOMISK OG POLITISK INTEGRASJON 19 1 Innledning...23 1.1 Bokas fokus...23 1.2 Internasjonal handel og økonomisk
DetaljerStruktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk
Struktur og ambisjoner - Regjeringens kunnskapspolitikk Bjørn Haugstad Akademikernes topplederkonferanse 22. Januar 2015 Syv punkter for høyere kvalitet i forskning og høyere utdanning 1. Gjennomgang av
DetaljerHva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre?
Hva har samfunnsinnovasjon med meg som leder å gjøre? Ledelse, innovasjon og demokrati -et masterprogram ved Høgskolen i Sørøst-Norge. OPPSTART FEBRUAR 2018 Velkommen til en innovativ læringsreise Masterprogrammet
DetaljerNorsk miljøforskning anno Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger
Norsk miljøforskning anno 2010 Anne Kjersti Fahlvik Divisjonsdirektør, Divisjon for store satsinger Norsk miljøforskning anno 2010 Ny forskningsmelding Status Samfunnsutfordringer og internasjonalisering
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerVEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU
VEILEDNING FOR UTARBEIDELSE AV OMRÅDEEMNE VED NTNU Oktober 2017 1. Innledning I denne veiledningen gjøres det rede for rammene for det nye fellesemnet «områdeemne», som skal ha oppstart senest studieåret
DetaljerInnlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid
Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.
DetaljerUtgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:
Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerSøknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt
Søknadstype: Regionalt institusjonsprosjekt I det følgende beskrives krav for søknadstypen. Dersom ikke alle krav gitt for søknadstypen og/eller i utlysningen er oppfylt, blir søknaden avvist. Det kan
DetaljerVurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv
Vurderingskriterier for ledelses- og nettverksprosjektet av Nasjonalt senter for digitalt liv Alle vurderingskriteriene blir evaluert av eksterne eksperter. 1. Relevans for digitalt liv satsingen En vurdering
DetaljerSamfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL. Kommunikasjonsplan
Samfunnsutviklingens kulturelle forutsetninger SAMKUL Kommunikasjonsplan Kommunikasjonsplan SAMKUL Kommunikasjonsplanen er forankret i Forskningsrådets kommunikasjonsstrategi og SAMKULs programplan. SAMKUL
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerOslo, Göteborg, Kristiansand, november Espen, Guri og Jarle
Forord I Norge fremstilles EU ofte enten som et byråkratisk uhyre eller et mellomstatlig samarbeidsprosjekt der de største medlemsstatene bestemmer. Systemet er imidlertid mer sammensatt enn denne todelingen.
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerGrunnlag for strategiarbeidet
Grunnlag for strategiarbeidet SIUs profileringseminar 28. september 2011 Stig Helge Pedersen 1 Oppdrag fra Kunnskapsdepartementet I St.meld. nr. 14 (2008-2009) Internasjonalisering av utdanning heter det
DetaljerNTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet
NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt av rektor 20.12.2016 1 Innhold NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet... 3 Visjon... 3 3 hovedmål... 3 Hovedmål 1 NTNU skal bidra til samfunnsutvikling,
DetaljerGode tips til søknaden. Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim
Gode tips til søknaden Søkerseminar 14. februar 2017, Trondheim Søknadsfrist 26. april 2017 BEDREHELSE BEHANDLING HELSEVEL KVINNERS HELSE Prosjektleder kan bare ha rollen som prosjektleder i søknad til
DetaljerProgram for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan
Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar Programplan 2015-2024 1 Sammendrag Forskningsrådets dedikerte programmer innenfor og bedriftenes samfunnsansvar og ansvarlig teknologiutvikling
DetaljerOppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021
Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT
DetaljerArena-programmets hovedmål
Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi
DetaljerPrioritering av helsetjenester: Rett og politikk. Anne-Mette Magnussen. Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen
Prioritering av helsetjenester: Rett og politikk Anne-Mette Magnussen Førsteamanuensis Høgskolen i Bergen Juridiske dilemmaer i velferdsstaten Oslo, 24. oktober 2014 Prioritering av helsetjenester Hvilke
DetaljerHvor går du Norge? - Norge et land i verden
Hvor går du Norge? - Norge et land i verden Per Richard Johansen, Høstkonferansen i Østfold, 11. oktober 2017 Finanspolitikken Renta Globaliseringen på lang sikt Finanspolitikken Illustrasjon: Aftenposten
DetaljerEUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå?
EUs reviderte tjenestedirektiv -hva nå? Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo Partnerforum 8. november 2006 Hvorfor et tjenestedirektiv? Tjenestesektoren er den største sektoren i de europeiske
DetaljerStatsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling
1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og
DetaljerUtenfor, annerledes og suveren?
Utenfor, annerledes og suveren? Norge under EØS-avtalen Dag Harald Claes Bent Sofus Tranøy (red.) FAGBOKFORLAGET Forkortelser Bokens forfattere xi xiii Kapittel 1 Norsk politikk og påvirkningen fra EU
DetaljerStrategi for FN-sambandet
Strategi for FN-sambandet 2020-2023 Vedtatt på landsmøtet 21.05.2019. Visjon: Med FN for en bærekraftig verden. Formål: Formidle kunnskap om FN og internasjonale spørsmål som skaper engasjement for globale,
DetaljerUtfordringer når det gjelder: 1 Nordområdesatsing 2 Verdiskapning 3 Nordområdebasert verdiskapning?
Samisk verdiskapning i Nord- Salten i et nordområdeperspektiv - Av spesialrådgiver Sven-Roald Nystø, Árran (Innlegg på Árrans seminar om nordområdesatsingen og lokal verdiskapning 10.mai 2006 på Drag I
DetaljerStrategisk forankring er vurdering av forankringen i næringsliv, fylkeskommune og FoUinstitusjon
Vurderingskriterier Kapasitetsløft FORREGION Ekspertpanelet vurderer: - Strategisk forankring - Næringsmessig relevans - Nasjonal kompetansebygging - Gjennomføringsevne - ddisjonalitet - Relevans i forhold
DetaljerForskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy
Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.
DetaljerVinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug
Vinner sp slaget, men taper krigen? Chr. Anton Smedshaug Situasjon (Jordbruks)politisk kollaps i EU Råvarepriskollaps Nasjonalt tre bobler Olje Gjeld husholdninger, kommuner Innvandring Geopolitisk uro
DetaljerInterreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014
Interreg et viktig verktøy for regional utvikling Drammen, 14. mai 2014 Avdelingsdirektør Lise Hauge Regionalpolitisk avdeling Hovedbolker Norge en globalisert periferi Nyanser i regionalpolitikken Interreg
DetaljerStrategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.
Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,
DetaljerEØS TISA TTIP. Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar Gunnar Rutle
EØS TISA TTIP Hvorfor kommer disse avtalene? Faglig seminar 21.11.2016 Gunnar Rutle Er det egentlig handelsavtaler? I den offentlige debatten fremstilles disse avtalene som (fri)handelsavtaler, og av stor
DetaljerFusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet?
Fusjon UiT-HiTø - hvordan ivaretas personalet? Seminar FBF/FAP 12. desember 2008 Personalbehandling i forhold til endringsprosesser Vilkår for den enkeltes engasjement og deltakelse i endringsprosesser
Detaljer