Hvordan styrke samarbeidet mellom distriktsbedrifter og FoU-miljøene? Næringssamling i Sør-Trøndelag, Selbu 18. mars 2015

Transkript

1 Foto: Arthotel Norway Hvordan styrke samarbeidet mellom distriktsbedrifter og FoU-miljøene? Næringssamling i Sør-Trøndelag, Selbu 18. mars 2015 Lillian Strand, PhD kandidat Institutt for byggekunst, historie og teknologi Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU lillian.strand@ntnu.no

2 Utfordringer og muligheter Sett i fra ditt ståsted: 1. Hva er de viktigste erfaringene du har gjort/observert i samarbeidet FoU/SMB? 2. Hva mener du er framtidsutfordringene og - mulighetene? 3. Hvilke tiltak kan du bidra til?

3 Rapport der det gjøres intervjuer både i forskningsmiljøene og blant bedrifter Konkrete forslag til tiltak

4 Diskuter i grupper på 3-4: Ut fra egne erfaringer - hva tror dere er de viktigste synspunkter og erfaringer rundt samarbeid mellom SMB i distriktene og forskningsmiljøer? Sett fra bedriftene? Sett fra forskerne?

5 BAKGRUNN: Noen tall fra et representativt utvalg av 320 norske SMB Ikke samarbeid Noe samarbeid Utbredt samarbeid FoU-miljøer 26.4% 18.6% 11.9% 12.5% 14.8% 10.3% 5.5% Store bedrifter 16.2% 15.9% 12.7% 18.5% 14.3% 12.3% 10.1% SMB 5.8% 8.1% 12.3% 25.6% 24.6% 14.6% 9.1% Bedr. utenfor Norge 10.4% 8.4% 8.1% 17.2% 19.5% 24.4% 12.0% Leverandører 2.3% 2.9% 6.8% 20.6% 26.0% 26.7% 14.8% Kunder 1.0% 1.6% 4.2% 11.9% 18.4% 29.4% 33.5% Tabell 1: Oversikt over samarbeid De fleste bedrifter har begrenset samarbeid med FoU-miljøene Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

6 GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 Samarbeid med FoU miljøer Middels Lite Lite Mye Vekstambisjoner Høye Høye Lave Høye Teknologisk nivå Lavt Høyt Middels/lavt Høyt (n=76) (n=69) (n=65) (n=90) Fire hovedgrupper bedrifter med ulike profiler Ikke overraskende er det bedrifter med vekstambisjoner og høyt teknologisk nivå som har mest samarbeid med FoU-miljøene

7 Viktighet for bedriften Innovasjon Norge Regionalt næringsmiljø Næringshager SIVA Fagforeninger Bransjeorganisasjoner NFR Univ. og høgskoler Konsulentfirmaer Forskningsstiftelser Investormiljøer

8 Hva sier SMB om samarbeid med FoU-miljøene? 1) «Vi har ikke tid og kapasitet til slikt samarbeid» 2) «Det er langt til Fosen for forskerne..» 3) «SINTEF er for dyre» 4) «Vi er kun interessante når fagmiljø mangler bedriftsfinansieringsdelen av søknader» 5) «Rektorat og toppledelse er uinteressante, dette handler om enkeltforskere eller forskergrupper» 6) «Det er vanskelig å orientere seg» 7) «Det er liten interesse i forskningsmiljøene» 8) «Vi får ikke respons når vi tar kontakt» 9) «Håpløse prosesser rundt masteroppgaver»

9 Noen kommentarer rundt bedriftenes erfaringer: Mange bedrifter er kritiske og har blandede erfaringer Er dette en konsekvens av at forskningsmiljøene fokuserer de store bedriftene? Mange forstår ikke hvordan FoU-miljøene fungerer og de mekanismer og prosesser som er der Ensidig perspektiv: FoU-miljøene skal levere, vi skal ha nytte men er det realistisk med nytte kun i en retning?

10 Hva sier forskerne om samarbeid med SMB (1)? Best i verden eller best på Fosen? Hvor interessante er SMB for oss? Hva kan de bidra med? Publiseringspress skviser tid til bedriftssamarbeid, alle skal jo rangeres! Utvikling der de store bedriftene og store prosjektene blir stadig viktigere Overheadsatser og formelle rutiner skviser mindre prosjekter Langt fra festtaler til realiteter, skaper urealistiske oppfatninger og forventninger Har forskerne ubegrenset tid? Svaret er nei!! Hvordan kan en del bedrifter tro at forskernes tid skal være gratis for dem?

11 Hva sier forskerne om samarbeid med SMB (2)? PhDs trenger data, da kan bedrifter være viktige Nærings- PhD er ikke spesielt vellykket Undervisningssiden må standardiseres og repeteres for å gjøre det effektivt (spare tid). Vanskeliggjør bedriftsinvolvering. Mye motstand mot endring og utvikling, administrative systemer og regler En god del ansatte (også i teknologimiljøene) har definert seg bort fra eksterne prosjekter og bedriftssamarbeid. Tendens? Konsekvenser? Økende antall studenter ift antall ansatte skviser ressursene Bakgrunn og motivasjon for nye ansatte er i økende grad en utfordring, mange fra helt andre kulturer tilsettes Vi samarbeider helst med bedrifter som har ansatte som lignes på oss selv.

12

13 Noen kommentarer rundt forskernes synspunkter: Sterke mekanismer kan gjøre samarbeid med SMB mindre attraktivt: (publiseringsfokus, overheadsatser, byråkratisering, flere studenter). Samtidig fokus på å initiere og gjennomføre eksterne prosjekter Litt irritasjon om at nytte forventes å være enveis, forskere ønsker at bedrifter skal forstå bedre hva som er viktig for dem (bidrag)

14 Utfordringer og muligheter 1. Hva mener du er framtidsutfordringene for samarbeid mellom FoU og SMB på ditt område? 2. Hva er mulighetene?

15 Er det en todeling? Bedrifter med høyt teknologinivå: Forstår FoU miljøene, egen tid det som begrenser Enklere å forholde seg til for forskere Gjelder uavhengig av størrelse Bedrifter med lavere teknologinivå: Mangler ressurser Usikre på kontaktflater og mekanismer Har uklare bilder av hvordan slikt samarbeid fungerer

16 FUSJONEN Melding behandles i Stortinget før sommeren Mål om iverksettelse 1. januar 2016 Ca studenter (NTNU ) Ca 6500 årsverk (NTNU 5085) Samlet budsjett på over 7 milliarder kr (NTNU ca 5,6 mrd kr)

17 Hva kan vi gjøre?

18 Mulige tiltak (1): Bedriftene har i hovedsak liten forståelse av hvordan FoU-miljøene faktisk fungerer! => SMBs guide for samarbeid med FoU Hvorfor samarbeide? Hva FoU miljøene er opptatt av? Hvordan prosessene er? Eksempler på tematikk Erfaringer og kommentarer Kort, konkret, målrettet og kommunikativ, spissformulert Øke forståelse både i virkemiddelapparat og SMBs Distribuere aktivt NB: dette er også et kompetanseområde, der enkelte bedrifter har god innsikt, men mange mangler

19 Mulige tiltak (2): Masteroppgaver representerer mye arbeidskapasitet og kan være lavterskel tilbud. Barrierer bør reduseres! => Guide med fakta rundt masteroppgaver (pdf-hefte) Ideportal og mest sannsynlig Bridge NTNU vil ikke fungere, kobles ikke til studieprogrammer Hvordan er de konkrete prosesser i de enkelte studieprogram? Hvordan fordeles studenter/oppgaver? Når skjer dette? Hvordan ser typiske oppgaver ut/vinklinger og tematikk? Hvem kan kontaktes, og er det sannsynlig med positiv respons uten konkrete prosjekt? Øke forståelse både i virkemiddelapparat og SMBs Distribuere aktivt NB: dette er også et kompetanseområde, der enkelte bedrifter har god innsikt, men mange mangler => Incentivmidler for å motivere for SMB/Masteroppgaver?

20 Eksempel: Studieprogram: Industriell økonomi og teknologiledelse, 5 årig sivilingeniørutdanning Antall studenter årlig: Ca 140 Struktur: Fem ulike fordypninger/kontaktpersoner: Strategi og internasjonal forretningsutvikling (navn/mailadresse) Anvendt økonomi og optimering (navn/mailadresse) Investering, finans og økonomistyring (navn/mailadresse) Innovasjon og entreprenørskap (navn/mailadresse) Strategisk endringsledelse (navn/mailadresse) Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse (navn/mailadresse) Nettside for informasjon Prosess: Vurdering: Hver fordypning presenterer skriftlige oppgaveforslag til studentene utarbeidet av faglærere som regel sammen med eksterne partnere. Disse er ferdige ca. til 15. mars og legges ut slik at studentene kan se dem ca. 25. mars. Studenter prioriterer valg 1-5 blant disse oppgavene (frist ca. 10. april) og får tildelt oppgave/veileder ca. 1. mai. Dette er prosjektoppgaver det så arbeides med i påfølgende høstsemester etterfulgt av tematisk beslektet masteroppgave i vårsemesteret. De fleste oppgaver er knyttet til definerte forskningsprosjekt. Det er vanskelig for bedrifter å få aksept fra faglærere til presentasjon av oppgave som ikke er knyttet til et eksternt finansiert prosjekt. Tematikk og fagpersoner kan en se gjennom web-linken ovenfor, dersom en skal forsøke å presentere enkeltstående oppgave bør spesifikk fagperson som en kan se har presentert beslektet oppgave tidligere ut fra de beskrivelser som finnes kontaktes direkte. Eksempler på oppgavetema/beskrivelser legges også inn.

21 3000 Antall fullførte grader Doktorgrader Mastergrader Bachelorgrader NTNU HIST HiG HiÅ

22 Mulige tiltak (3): Standardiserte tilbud knyttet til undervisning kan være gunstig for alle parter => Utvikle standardiserte «tilbud» knyttet til undervisningssiden Eks. markedsanalyser, lean produksjon, design, HMS-arbeid, tema Kampflybase Må identifisere enkeltansatte med rett profil som stiller seg positive Må ha en basisfinansiering men trenger ikke være store beløp Må lage et informasjonsopplegg (eks gjennom næringshager) Noen må initiere og motivere: STFK/Innovasjon Norge? Forsøke å etablere langsiktighet, knapt noen ansatte i FoU-miljøer vil gjøre en slik jobb uten gjenbruk over tid

23 Mulige tiltak (4): Flytte ut forskere (jfr UiN, Mo) NTNU Campus Fosen/Oppdal/Røros: Tilby arbeidssteder for forskere distribuert geografisk Legge til etablerte system som Leksvik Industriell Vekst/Næringshager. Henvende seg til enkeltforskere Enkelt, ubyråkratisk og litt incentiver Skape langsiktige personrelasjoner Tenke forskningstermin/kombinasjon med hytter/fritid/familiære hensyn osv Noen må initiere og motivere: STFK/Innovasjon Norge? Ikke tenke kortsiktig nytte men langsiktige kontakter! Søknad, vurdering, aksept!

24 Mulige tiltak (5): Professor II/Forsker II stillinger => Skape mer direkte kontakt mellom FoU-miljøene og grupper av bedrifter Utlysninger og headhunting Tydelige på mål og forventninger Tilpasser behov i grupper av bedrifter eller regioner Skape langsiktige resultater Kan kobles mot nye prosjekter eller involvering av studenter

25 Mulige tiltak (6): Konkretisere og gi eksempler på vellykket type samarbeid som ikke fokuserer høyteknologi => Low Tech suksesshistorier Mye mediafokus på høyteknologi/fou hvis samarbeid Skaper og forsterker barrierer?? Finnes det noen mulighet for å formidle andre typer samarbeid, hvordan skulle dette i tilfelle gjøres?

26 Mulige tiltak (7): Standardiserte tilbud knyttet til forskning kan være gunstig for alle parter => Utvikle standardiserte «tilbud» knyttet til forskningssiden Strider i betydelig grad mot kulturen i FoU-miljøene Ville ha stor verdi for bedrifter Beskrivelser av innhold, prosesser, kostnader, leveranser, tidselementer osv.

27 Mulige tiltak (8): Utviklingsarena der studenter utvikler demoer Demola Platform initiativ Finland opprinnelig, nå overført til flere andre land Fysisk arena utenfor universitetsområdet Forslag fra bedrifter Team fra ulike fagområder IPR til sluttresultat eies av studentene Lisensieres tilbake til bedriftene IKT orientert Er i ferd med å vokse frem internasjonal nettverk rundt dette Besøkstur aktuelt, mer informasjon, vurdere implementert?

28 Mulige tiltak (9): Aktivt besøksopplegg ovenfor bedrifter Science Fit initiativ Settes sammen team av personer med bedrifts- samt FoUsystem bakgrunn Besøker bedrifter Identifiser områder for mulig samspill Har noe finansering disponibelt Setter sammen prosjektgrupper fra FoU-miljøer Følger opp prosess og resultater

29 Din oppsummering? 1. Hva er de viktigste erfaringene du har gjort/observert i samarbeidet FoU/SMB? 2. Hva mener du er framtidsutfordringene og - mulighetene? 3. Hvilke tiltak kan du bidra til?

30 Oppsummering Utgangspunkt Utviklingstendenser som peker mot mindre interesse for samarbeid med SMB i forskningsmiljøene Ulike forventinger (vekst vs vitenskap) Synkende interesse og mulighet Økende nødvendighet (samfunnsansvaret) Styrke oversetterfunksjon (nettverk med FoU og SMB) Behov (holdninger) Prosesser (navigere systemet, skape felles prosjekter, trigge egeninteresse hos forskere) Relasjonsbygging (utover møter) Mulighet Kontinuerlig posisjonering Tverrfaglig samarbeid (teknologi, kunst, innovasjon) Småskala testing av noen av forslagene for å vinne erfaringer?

31 Tandemuk.com Lykke til med framtidsplanene! E-post: