Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening onsdag 21. november 2012, kl , Legenes Hus, Oslo.

Transkript

1 Godkjent Referat fra styremøte i Norsk overlegeforening onsdag 21. november 2012, kl , Legenes Hus, Oslo. Til stede: Fra sekretariatet: Forfall: Jon Helle, Kjell Vikenes, Marieke Claessen, Erna-Gunn Moen, Olaug Villanger, Odd Grenager og Randulf Søberg. Edith Stenberg og Lene Brandt Knutsen. Tom Guldhav og redaktør Arild Egge. Sak 41/ Referat fra styremøte Referatet ble godkjent. Sak 42/12-13 Of-informasjon. Ofs hjemmeside oppdateres jevnlig. Overlegen nr. 4/2012. Tema: Prioriteringer i helsevesenet frist Bladet er i korrektur-runden. Overlegen nr. 1/2013 Tema: Tillitsvalgtrollen frist Sak 43/12-13 Orienteringssak styrets/ sekretariatets tilbakemelding. Styret og sekretariatet orienterte / oppdaterte hverandre på aktuell informasjon. Sak 44/12-13 Orienteringssak aktuelt fra sentralstyret - høringer. Jon Helle og Kjell Vikenes orienterte kort fra siste møte i sentralstyret. Sak 45/12-13 Orienteringssak IT-utvalgets arbeid. Petter Hurlen, Ofs representant i Dnlfs IT-utvalg deltok på møtet under denne saken. Han orienterte om arbeidet i utvalget og aktuelle forslag, bl.a. om å opprette legestillinger (i store sykehus) med IT som arbeidsområde. Ofs styre ga støtte til dette forslaget. Sak 46/12-13 Orienteringssak faste stillinger. Johan Torgersen, Ylfs leder, deltok i styremøtet under denne saken og orienterte om Ylfs arbeid med faste stillinger. Styret og Ylfs leder diskuterte saken inngående med hovedvekt på spørsmålet om hvorvidt lege i spesialisering må søke på overlegestilling eller kan gå direkte over i overlegestilling ved d:\users\cholte\appdata\local\microsoft\windows\temporary internet files\content.outlook\vw7ad7ms\ref doc

2 oppnådd spesialitet. Of støtter fortsatt innføring av faste stillinger for leger i spesialisering, men Of er ikke klar for å konkludere om hvordan overgangen til overlegestillinger skal foregå. Sak 47/12-13 Aktuelle mediasaker. Jon Helle siterte vedr. innlegg i Aftenposten. Jon Helle har publisert nytt blogginnlegg. Sak 48/12-13 Diskusjonstema sykehus-norge hvordan håndterer vi interessemotsetninger? Utfordringer bekymringer. Foretakstillitsvalgte Aasmund Bredeli, OUS, Aage Huseby, A-hus og Tom Henri Hansen, Vestre Viken, deltok i styremøtet under denne saken og orienterte om situasjonene i sine sykehus nå, og om de mest sentrale utfordringer fremover. Styrets hovedfokus var på hva Of kan bidra med fremover. Sak 49/12-13 Status forhandlingssituasjonen. Jon Helle orienterte om evalueringsmøtet i Akademikerne Helse (avholdt i uke 46 i Paris) om de sentrale og lokale lønns- og avtaleforhandlinger våren Kort orientering om forberedelse av hovedavtaleforhandlinger 3.-4.desember mellom Akademikerne Helse og Spekter. Sak 50/12-13 Status ledere / lederutvalg. Styret ble oppdatert på seminar for ledere i sykehus som avholdes senere samme dag. Se forøvrig sak 52. Sak 51/12-13 Finansgruppen veien videre. Jon Helle informerte om mail sendt til president og generalsekretær. Saken vil bli drøftet igjen neste uke. Sak 52/12-13 Lederseminaret i november. Styret ble oppdatert på program, forelesere og deltakere. Det er god oppslutning om årets seminar. Sak 53/12-13 Tariff-kurset Styret vedtok det foreliggende utkastet til program for tariff-kurset. 2

3 Sak 54/12-13 Vårkurset Styret ble informert muntlig om det planlagte programmet for vårkurset Det ble diskutert en justering av programmet, om det var ønskelig å ta inn f.eks. et tema om interessekonflikter i sykehussektoren. Det ble ikke endelig avklart om styret ønsker å sende en slik bestilling til kurskomitéen. Sak 55/12-13 Nordöl-møte Norge er arrangør-land i Det er bestilt lokaler på Holmenkollen Park Hotell, Oslo. Sak 56/12-13 Oppnevning av ny representant fra Of til PKO-rådet. Det vises til sak 40/12-13 på forrige styremøte. Hans Henrik Strøm, Helgelandssykehuset er forespurt og villig til å være Ofs representant i utvalget. Styret vedtok å foreslå Hans Henrik Strøm som Ofs representant. Sak 57/12-13 Høring endring i psykisk helsevernloven varsling av pårørende og etterlatte ved endringer i gjennomføring og opphør av dom på overføring til tvunget psykisk helsevern, adgang til nattelåsing av pasientrom mv. Det forelå til behandling brev fra Legeforeningen datert Styret vedtok følgende uttalelse i saken: Varsling av fornærmede eller dennes etterlatte Det er foreslått at varslingsplikten pålegges den faglig ansvarlige, altså legen. Det kan antas at forslaget vil innebære en merarbeidsbelastning for den faglige ansvarlige. Det er imidlertid vanskelig på generelt grunnlag å fastsette omfanget av dette arbeidet. HOD poengterer at varsling vil være aktuelt i svært få tilfeller, og at eventuelle kostnader forutsettes dekket innenfor gjeldende budsjettrammer. Departementet uttaler at de administrative konsekvensene vil innebære at den faglig ansvarlige må gjøre en løpende vurdering av hvilke avgjørelser fornærmede eller etterlatte skal varsles om. Det forutsettes etablert gode og likeartede rutiner for dette i virksomhetene. Det sies imidlertid ikke noe mer om de administrative konsekvensene på dette punkt. Of er bekymret for det stadig økende administrative arbeid som pålegges legene, uten at ytterligere ressurser, i form av støttepersonell eller økonomiske midler, tilføres. Forslaget om varsling reiser også spørsmål knyttet til legers taushetsplikt, som også gjelder i det psykiske helsevern, dog med noen modifikasjoner, jfr. f. eks. psykisk helsevernloven 5-6 a. På forslagets side 18 uttales det: Departementet antar at det i en del tilfeller vil være hensiktsmessig at den faglig ansvarlige diskuterer spørsmål om varsling av fornærmede eller dennes etterlatte med påtalemyndigheten. Det er derfor foreslått en egen bestemmelse om at lovbestemt 3

4 taushetsplikt ikke skal være til hinder for at den faglig ansvarlig utveksler nødvendige opplysninger med påtalemyndigheten før det treffes vedtak om varsling, jf. ny 5-6 c tredje ledd. Det er også foreslått en bestemmelse om at lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for at den faglig ansvarlige gir de aktuelle opplysningene til fornærmede eller dennes etterlatte. Of setter spørsmålstegn ved at HOD ikke har vurdert hvorvidt slik informasjonsutvesklig vil kunne påvirke det tillitsforhold mellom lege og pasient som taushetsplikten er ment å ivareta. Opplysningsplikt for faglig ansvarlig og unntak fra lovbestemt taushetsplikt knyttet til reglene om besøksforbud i straffeprosessloven Også dette forslaget reiser spørsmål knyttet til økning i arbeidsoppgaver for den faglige ansvarlige legen og til taushetsplikten. Forslaget om opplysningsplikt til påtalemyndigheten og retten knyttet til reglene om besøksforbud vil imidlertid antageligvis ikke innebære en så stor økning i arbeidsoppgaver som forslaget om varsling. Det kan antas at forslaget om varsling av fornærmede/pårørende vil innebære at det skal gis forholdsvis objektive opplysninger om hvor pasienten geografisk befinner seg og delvis også om hvilken type psykisk helsevern vedkommende er under. Det må antas at legen ikke kan gi opplysninger om pasienten utover slike mer objektive, upersonlige opplysninger, som for eksempel opplysninger om begrunnelsen for endringen. Forslaget om opplysningsplikt til påtalemyndigheten og retten, ser imidlertid ut til å skulle omfatte opplysninger om hvordan det psykiske helsevernet skal gjennomføres. Som en del av dette skal legen vurdere behovet for besøksforbud og deretter videreformidle de opplysninger legen har, til påtalemyndigheten og retten. Dette må selvfølgelig også innebære en nærmere begrunnelse/redegjørelse for hvorfor besøksforbud anses nødvendig, hvilket igjen vil kunne innebære videreformidling av personlige og mer sensitive opplysninger om pasienten. Of mener at dette vil kunne påvirke pasientens tillit til legen i negativ forstand, og kanskje vil pasienten også vegre seg for å gi opplysninger til legen som han eller hun kanskje ville ha gitt dersom det ikke var fare for at opplysningene ble videreformidlet til andre. Som et mothensyn til dette står selvfølgelig hensynet til den et besøksforbud skal beskytte. Den konkrete avveining her er åpenbart svært vanskelig og det er liten tvil om at den foreslåtte bestemmelsen har et godt formål. Samtidig er det påfallende at forholdet til taushetsplikten og pasient-lege-forholdet ikke er kommentert nærmere av HOD. Nattelåsing av pasientrom i regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå Forslaget er begrunnet bl.a. i hensynet til ansatte, andre pasienter og ved eventuell rømning, også hensynet til personer utenfor institusjonen. Of mener at et slikt tiltak vil kunne bedre sikkerheten for ansatte og pasienter. Som utgangspunkt støttes derfor forslaget av Of. Det vil imidlertid være svært viktig å sikre både rettssikkerheten og faglig forsvarlighet for de av pasientene som evt. vil kunne omfattes av forslaget. Det må fremkomme klart at nattelåsing skal være unntaket og ikke hovedregelen. Videre må det også fremkomme klart at nattelåsing kun skal kunne skje etter en individuell vurdering av vedkommende pasients tilstand. Det må i hvert enkelt tilfelle vurderes om sikkerheten for pasienten blir tilstrekkelig ivaretatt, og om pasienten får en helsefaglig forsvarlig behandling. Det er avgjørende at pasienten til enhver tid 4

5 kan kontakte tilstedeværende personell og be om å få komme ut når det er nødvendig. Departementet antar at nattelåsing av dør til pasientrom kan innebære redusert behov for nattarbeidende personell, hvilket kan frigjøre ressurser og således gi reduserte kostnader. Of er svært uenig i dette, og setter spørsmålstegn ved realiteten i denne antagelsen. HOD påpeker at tiltaket kun skal omfatte en begrenset gruppe pasienter. Dette tilsier at forslaget vil omfatte forholdsvis få pasienter, og at det ikke i særlig grad vil kunne medføre reduserte kostnader. I tillegg skal pasientene hvis rom nattelåses, sikres forsvarlig tilsyn. Dette tilsier at man ikke vil kunne redusere bemanningen nevneverdig. Of vil presisere at det aktuelle forslaget støttes fordi det vil kunne bidra til økt sikkerhet for ansatte og pasienter. Det er imidlertid uakseptabelt at frigjøring av ressurser og reduksjon av kostnader skal utgjøre en del av begrunnelsen for forslaget. Of er bekymret for at HODs antagelse skal kunne føre til redusert bemanning ved institusjonene. Sak 58/12-13 Høring forslag til nasjonal strategi på kreftområdet Det forelå til behandling brev fra Legeforeningen datert Kreftstrategien skal være et overordnet strategisk dokument hvor det fremgår utviklingstrekk og eventuelle behov for endringer. Dokumentet skal beskrive hovedutfordringer man står overfor, hvilke nasjonale målsettinger man skal ha på de ulike områdene og hvilke tiltak (herunder igangsatte, planlagte og nye) som er nødvendige for å nå de nasjonale målene. Det er bedt om innspill vedrørende: De foreslåtte målsettingene De foreslåtte virkemidlene Forslag til forbedringspunkter og nye forslag Norsk overlegeforening (Of) har følgende kommentarer: Kapittel 1: Sammendrag Det foreligger så langt ikke noe sammendrag i høringsnotatet. Dette må på plass for å gjøre innholdet lettere tilgjengelig for lesere. Kapittel 3: Utfordringer i kreftomsorgen Kapitlet redegjør for utviklingstrekk og det omfang kreftomsorgen må antas å få i den aktuelle perioden. Uttalelsen på side 10 om at I alle faser av et kreftforløp vil de samme forventningene og mulighetene være tilstede synes svært generell og noe vanskelig å akseptere. Relaterer dette seg til mulighetene og krav til teamarbeid bør dette spesifiseres. Det påpekes også at forholdene ligger godt til rette for å planlegge og å gjennomføre kliniske studier, og at dette bør gjøres i mye større grad og omfang enn i dag. Dette er Of helt enig i, men dagens virkelighet med et ensidig press på pasientbehandling ( produksjon ) innen alle deler av helsevesenet gir ikke overskudd, tid eller økonomi til å gjøre disse forskningsoppgavene. Skal Norge som nasjon utnytte dette potensialet må muligheten for klinisk forskning styrkes ved alle helseinstitusjoner, f eks ved opprettelse av hel- og deltids forskerstillinger ved alle typer helseinstitusjoner. 5

6 Of støtter tanken om etablering av prospektive kliniske kvalitetsregistre, men dette krever tilførsel av økonomiske midler for å opprette og drifte disse. Kapittel 9: Behandling, oppfølging, rehabilitering og seneffekter Of er enig i og støtter at en tydeligere oppgavefordeling må basere seg på retningslinjene i de nasjonale handlingsprogrammene. Kapittel 11: Forskning, utvikling og kvalitet Grunnlaget for god klinisk forskning må utnyttes. Da må det tilføres midler til dette. Of er enig i at det bør fastsettes forløpstider i hele pasientforløpet og at disse må følges. Kapittel 12: Personell og kompetanse Kompetanseutvikling: Of tar utgangspunkt i at sykehus er kompetansebedrifter. Dette forutsetter kontinuerlig vedlikehold og utvikling av legenes kompetanse. Helseforetakene må her settes i stand til å følge opp sitt arbeidsgiveransvar. Dagens tilstand med nedprioritering av fordypningstid, manglende muligheter til deltakelse på nasjonale og internasjonale kongresser/kurs og manglende reell mulighet til uttak av avtalefestet utdanningspermisjon er ikke forenlig med økt kunnskapsnivå og økt kompetanse slik høringsnotatet ønsker. Jobbglidning: Endring i oppgavefordeling må skje på en bevisst, systematisk og åpen måte. Den må bidra til at legenes spisskompetanse brukes mer hensiktsmessig. Motivet for jobbglidning må være at pasientene skal oppleve bedret ivaretakelse, at behandlingen opprettholder eller forbedres i kvalitet og at det gir bedret og hensiktsmessig ressursutnyttelse slik at legenes tid kan frigjøres til mer spesialiserte oppgaver. Jobbglidning må ikke gå på bekostning av opprettholdelse og utvikling av kompetanse for legene. Ofs konklusjon I oppdraget fra HOD legges det til grunn at strategien skal gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer og gjeldende styringsstruktur og at strategien skal ha en horisont på fem år. Å vedta en strategi kan gjennomføres innenfor eksisterende økonomiske rammer. For Of er det ikke mulig å se at mange av de virkemidler og tiltak som er foreslått er mulig å implementere innenfor nåværende økonomiske rammer. Vi peker spesielt på kompetanseutvikling på alle nivåer i kreftbehandling og omsorg, å styrke nasjonal og regional klinisk kreftforskning, bedre kommunikasjonskanalen mellom helsevesenet, kreftpasienten og pårørende blant annet gjennom nye og bedre IKT-løsninger og å utvikle og innføre nasjonale kvalitetsindikatorer og kliniske kvalitetsregistre. Hvis ikke virkemidlene implementeres og tiltakene kan gjennomføres vil ikke kreftomsorgen i Norge få det kvalitetsløft som høringsnotatet legger opp til og de nasjonale mål vil ikke nås. Sak 59/12-13 Intern høring Hjelp, jeg er blitt veileder. En praktisk innføring i veiledning av leger i spesialisthelsetjenesten i sykehus. Det forelå til behandling brev fra Legeforeningen datert Styret ønsker å avgi følgende uttalelse i saken: 6

7 Legeforeningen har sendt på høring utkast til et hefte om veiledning av leger i spesialisering. Målgruppen er leger med veiledningsansvar i spesialisthelsetjenesten i sykehus. Hensikten med heftet er å beskrive veileders oppgaver, komme med forslag til aktuelle tema i veiledning og gi råd om gjennomføring av veiledersamtaler. Overlegeforeningen støtter Legeforeningens initiativ om å lage et veiledningshefte, og mener at det kan være et nyttig verktøy i veiledning av spesialistkandidater. Overlegeforeningen mener veiledningsheftet bør gjøres mer tilgjengelig. Vårt forslag er at heftet forkortes vesentlig, spesielt sidene 5-13 kan kortes betydelig ned. Språket synes noe omstendelig, selvfølgeligheter kan fjernes og strukturen kan strammes opp. For mange kliniske spesialiteter vil vi anta at heftet kan virke litt for enkelt og til tider banalt. Det er godt poengterte kasuistikker, men disse drukner litt i alle ordene og virker litt bortgjemt. Vi tror det språklig sett hadde blitt litt mindre kunstig og tungvint om forfatterne hadde omtalt LIS både som lege i spesialisering og for eksempel utdanningskandidat. Vi savner en kort introduksjon der hovedpunktene med en veiledning oppsummeres. Vi tror at også dette vil bidra til å gjøre dokumentet mer tilgjengelig. Vi kunne også ønske en omtale av det fasespesifikke med veiledning - i start er kanskje rådgivning med konkrete spørsmål og svar det viktigste, dernest går man over i en fase der det er nødvendig med mer samtale/refleksjon med utgangspunkt i utdanningskandidatens egne forslag og idéer til problemløsning - en fase fra mer umoden til moden kandidat. Vi etterlyser noe fokus på hjelpemidler til gode veiledningssamtaler, for eksempel utdanningsplan. Denne må kandidaten må fylle ut en gang årlig. Utdanningsplan brukes under veiledningssamtaler, og fører til at veiledning blir mer konkret og håndfast. Den kan også brukes som hjelpemiddel i medarbeidersamtaler, samt at den legges ved Utdanningsinstitusjonens rapportering til Legeforeningens utdanningsutvalg. Overlegeforeningen mener utgangspunktet er bra, men vil råde Legeforeningen til å stramme opp veilederen betydelig. Sak 60/12-13 Ofs gave i forbindelse med Signe Gerd Blindheims pensjonering. Styret vedtok å gi en samlet gave fra styret og foreningen i forbindelse med at sekretariatsleder Signe Gerd Blindheim avsluttet arbeidsforholdet og ble pensjonist etter 15 år i Dnlf/ Of. Styret vedtok et bidrag på kr ,- til et litografi av Tina Tobiassen. Sak 61/12-13 Eventuelt. a) Regnskapsoversikt 3. kvartal Regnskapsoversikt ble tatt til etterretning. b) Gave vedr. avdelingsdirektør i Dnlf 50 års dag. Styret vedtok å gi en gave i forbindelse med markering av denne dagen. c) Julebord for Ofs styre og sekretariat. Det blir julebord for styret/ redaksjonskomite/sekretariat med ledsagere på restaurant sentralt i Oslo. Det blir bestilt nødvendig overnatting. 7

8 d) Høringer generelt. Forslag til intern prosess i Of ved høringer: Når det kommer inn høringssaker, gjennomgår Ofs sekretariat disse sammen med leder. Juridisk rådgiver lager et saksforberedende notat i aktuelle saker, som sendes alle i styret, men som et særskilt arbeid sammen med den i styret som er tildelt høringen. Denne modellen prøves en periode før det vurderes endelig praksis på høringssakene. Høringer / henvendelser som har hatt kort svarfrist og som er behandlet /ikke avgitt uttalelse om i perioden etter forrige styremøte. - Høring utkast til rundskriv om utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg for pasienter med CFS/ME. Of avgir ingen høringsuttalelse i saken /Lene Brandt Knutsen/ Edith Stenberg (ref.) 8