FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring Halden kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjon HVORDAN MØTER SKOLENE REGELVERKETS KRAV OM TILPASSET OPPLÆRING? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjon RÅDMANNENS KOMMENTARER Østfold kommunerevisjon IKS 2

3 1 SAMMENDRAG Forvaltningsrevisjonsprosjektet Tilpasset opplæring ble vedtatt gjennom plan for forvaltningsrevisjon i kommunestyremøte i Halden , sak PS 08/7. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og spørreundersøkelse. Tilpasset opplæring handler om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til elevene og at de får utnyttet sitt læringspotensial. Det er kommunen som har ansvaret for å sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt og at de har et forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet. Formålet med dette prosjektet har vært å se om Halden kommune har utarbeidet et system for vurdering og resultatoppfølging av skolene i kommunen og hvordan skolene møter regelverkets krav om tilpasset opplæring. Vår gjennomgang har vist at Halden kommune har utarbeidet et system som i all hovedsak omfatter de samme elementene som vi finner i veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS. Samtidig har resultater fra en spørreundersøkelse vi sendte ut til fire av Haldens skoler, vist at systemet ikke er fullt ut implementert blant ansatte og rektorene. Nytt system for kvalitetsvurdering ble behandlet av Hovedutvalg for utdanning og oppvekst Flertallet av respondentene ved de fire skolene i Halden vi sendte ut spørreundersøkelse til, sier at undervisningen helt eller delvis er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Samtidig ser vi at særlig elever med sterke læreforutsetninger får minst tilpasset opplæring av elevgruppene. Det blir oppgitt flere grunner til at en ikke klarer å tilpasse undervisningen, og flertallet av lærerne mener at skolen har for lite ressurser til å gjennomføre ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Flertallet av rektorene er uenige i dette. Videre har vi sett at elevene får vurdert sin kompetanse og at dette dokumenteres. Vi har også funnet at det gjennomføres foreldresamtaler minst to ganger i året. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid. Dette gjøres delvis ved skolene vi har sendt undersøkelsen til. I følge opplysninger fra spørreundersøkelsen er dette et område som vil ha stort fokus i tiden fremover. Østfold kommunerevisjon IKS 3

4 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jf. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kap.3. Revisjonen skal blant annet kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. I kommunestyremøte , sak PS 08/7, ble Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden vedtatt for Halden kommune. I henhold til planen skal det gjennomføres en: Vurdering av kommunens oppfylling av krav til tilpasset opplæring i hht. opplæringsloven. Dette prosjektet kan også fungere som en foranalyse ift. problemstillinger knyttet til kvalitet/kunnskapsløftet og til prosjekt om samordning av (skole, helse) tjenester til barn og unge Prosjektet fokuserer på følgende problemstillinger: o Har kommunen/skoleeier et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole? o Hvordan møter skolene regelverkets krav om tilpasset opplæring? Avgrensning Revisjonen vil undersøke forhold knyttet til tilpasset opplæring, slik opplæringsloven definerer begrepet som et grunnleggende prinsipp for alle elever. Vi vil ikke berøre forhold knyttet til spesialundervisning og enkeltvedtak slik dette defineres gjennom opplæringslovens kapittel 5. Vi vil kun se på kommunens systemer innenfor området. Vi vil ikke se på hvordan skolene i praksis utøver tilpasset opplæring. Prosjektet er gjennomført som systemrevisjon og er avgrenset til kommuneområde undervisning og oppvekst i Halden kommune. Østfold kommunerevisjon IKS 4

5 3 METODE OG GJENNOMFØRING Sentrale elementer i revisjonens arbeidsmetode er standard for våre forvaltningsrevisjonsprosjekter. Først definerer vi problemstillingene. Deretter identifiserer vi revisjonskriterier. Dette er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som skal benyttes som grunnlag for vurdering av kommunens virksomhet. Videre innhenter vi fakta ved å kartlegge og beskrive praksis ved de undersøkte virksomheter. Praksis blir så analysert og drøftet med utgangspunkt i revisjonskriteriene. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og spørreundersøkelse. Dokumentanalysen har tatt for seg aktuelle planer, rutiner og interne dokumenter i kommuneområde undervisning og oppvekst. Spørreundersøkelsen ble sendt til rektorer og kontaktlærere ved de fire skolene som ble plukket ut; Berg skole, Låby skole, Prestebakke skole og Iddevang skole. Spørreundersøkelsen omhandlet både tilpasset opplæring og kommunens styringssystemer med skolen. Totalt hadde spørreundersøkelsen en svarprosent på 76. Alle rektorene besvarte undersøkelsen. Undersøkelsen har testet respondentenes subjektive oppfatning om mulighetene til å tilpasse undervisningen etter elevenes evner og forutsetninger og systemene og arbeidsmetodene skolene benytter for å få til tilpasset opplæring. Prosjektet ble startet opp i februar 2010 og ble ikke ferdigstilt før i april Østfold kommunerevisjon IKS 5

6 4 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes vanligvis med basis i en eller flere av følgende kilder: lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: o LOV nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) o FOR nr. 724: Forskrift til opplæringslova o Ot.prp. nr 46 ( ) Om lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) o Ot.prp.nr 55 ( ) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova o Veileder om kravet til skoleeiers Forsvarlige system i henhold til opplæringslovens Utdanningsdirektoratet, o Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring o St.meld nr. 30 ( ) Kultur for læring o St.meld nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen o St.meld nr.16 ( ) og ingen stod igjen Østfold kommunerevisjon IKS 6

7 5 FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING 5.1 Revisjonskriterier Kommunen har ansvaret for å sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. I opplæringsloven 13-10, andre ledd, står følgende om kommunens ansvar for å ha et forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet: Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa ( ) knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar, dvs. kommunestyret, fylkestinget ( ). Skoleeier står fritt til å utforme sine egne system, tilpasset lokale forhold. Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover kravet at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Et forsvarlig system er et system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 1 Skolens ansvar for et forsvarlig system kommer frem i forskrift til opplæringsloven 2-1, ved at skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2 Kommunene må følge opp resultatene fra skolebaserte vurderinger gjennom dialog med skolene. Departementet understreker at skoleeier skal ha tilsyn med og gi støtte og veiledning til skolen i arbeidet med vurderinger. Målet med skolebaserte vurderinger er læring, forbedring og utvikling knyttet til den enkelte skole eller til grupper av skoler. Gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil skolen få kunnskap som kan brukes som utgangspunkt for endring og utvikling. 3 Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet en veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system. I henhold til veilederen bør følgende elementer inngå i systemet: o Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. o Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling. 1 Ot.prp.nr 55 ( ) 2 Endringene trådte i kraft St.meld. nr 47 ( ). Østfold kommunerevisjon IKS 7

8 o Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. o Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. o Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. o Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. 5.2 Fakta I 2005 vedtok utvalg for undervisning og oppvekst at det skulle utarbeides en 4-årig handlingsplan for barnehager og skoler i Halden kommune. Handlingsplan for et helhetlig utdanningsløp og kvalitet i barnehage og grunnskole i Halden kommune ble ferdigstilt i Planen er nå revidert og komprimert til et nytt, tredelt lokalt styringssystem. Dette er Helhet og sammenheng, plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune, , System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune og Kompetanseplan for barnehager og skoler i Halden kommune Planen komplimenterer skolepolitisk plattform for grunnskolen. Lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Handlingsplan for barnehage og skole er forankret i flere lover på området, blant annet Opplæringsloven, LK-06 (Kunnskapsløftet), Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen og andre styrende dokumenter på området. Det vises også til kommunale grunnlagsdokumenter. Formålet med planen er beskrevet å være: Alle barn under skolepliktig alder og alle grunnskoleelever i Halden kommune skal sikres et helhetlig og likeverdig opplæringstilbud grunnlagt på kommunens politiske målsetningsdokumenter. Utviklingsplanene som hver skole utarbeider, inneholder også oversikt over sentrale lover, forskifter og overordnede kommunale planer for området. Det nye tredelte styringssystemet viser også til lover og regelverk på området, samt lokale styringsdokumenter. Virksomhetenes hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling I handlingsplanen er organiseringen av skolene og kommuneområdet i Halden kommune beskrevet. I Halden kommunes budsjett for 2011 er mål for området nevnt. Dette er blant annet at grunnbemanning av lærere opprettholdes, at ordningen med leseveileder videreføres og at det ansattes ny veileder innenfor faget matematikk. Ved å opprettholde grunnbemanningen i skolen, mener kommunen at dette bidrar til å opprettholde kravet om tilpasset opplæring og at man viderefører tidlig innsats overfor elevene. Vi finner også overordnede mål og utdanningsmål i Haldenskolen i utvikling 4. Utdanningsmål synliggjør i følge dokumentet skoleeiers ansvar. Utdanningsmålene er overordnede mål for skoleeier. I Halden er disse målene: Utvikling av den enkelte elev, 4 Haldenskolen i utvikling! Skolepolitisk plattform for grunnskolen i Halden Østfold kommunerevisjon IKS 8

9 utvikling av den enkelte elevs forhold til andre mennesker og utvikling av den enkelte elevs forhold til samfunnet. Videre konkretiserer dokumentet de prioriterte utdanningsmålene ved at 95 % av elevene skal oppnå tilfredsstillende mestringsnivå innen lese- og matematikkferdigheter samt at de skal respektere andres integritet. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal benyttes som måleverktøy. Hver enkelt skole vurderer foregående skoleårs resultater opp mot målene i skolepolitisk plattform. Dette gjøres i utviklingsplanen. Tiltak for å nå målene der disse ikke har blitt nådd, blir også beskrevet av den enkelte skole i utviklingsplanen. Sikring av kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver Handlingsplanen inneholder en overordnet strategi for kompetanseutvikling for grunnskolen i Halden i perioden Både mål, tiltak, status og fremtidsperspektiver er listet opp. I tillegg inneholder den overordnede strategien mål, tiltak, status og fremtidsperspektiv for rekruttering og kompetanseoverføring. Blant annet er det nevnt etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere for å sikre kompetansen i skolen. Målene er at alle rektorer i Haldenskolen skal ha minst 30 studiepoeng i ledelse. Lærere som underviser i 1-4. trinn skal ha minst 15 studiepoeng i de fagene de underviser i, og lærere som underviser i trinn skal ha minst 30 studiepoeng i de fagene de underviser i. Halden kommune er i ferd med å utvikle en ny kompetanseplan for barnehager og skoler i kommunen for perioden , som er en av de tre delene i det nye styringsdokumentet. I følge denne planen, gjennomførte Halden kommune en kompetansekartlegging i Kartlegging viste at alle faste ansatte lærere i grunnskolen oppfylte de formelle kompetansekravene. Det utarbeides tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune som behandles i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Rapporten inneholder hovedområder og indikatorer, herunder elever og undervisningspersonale, læringsmiljø, resultater og gjennomføring. Videre inneholder den system for internkontroll og konklusjon. I tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2010 sies det at kommunen har utarbeidet et system for kvalitetsvurdering etter i opplæringsloven og at det er gode systemer for intern kontroll i kommunen. Gjennom spørreundersøkelsen vi sendte ut til rektorer og kontaktlærere ved de fire skolene i vårt utvalg, ble de spurt om det har vært gjennomført kompetansekartlegging ved den skolen de arbeider. 63 % svarte bekreftende på dette. 35 % visste ikke om dette var gjennomført eller ikke. Det var 74 % som oppga at de hadde deltatt i kompetanseutviklingstiltak i regi av kommunen eller skolen. Blant rektorene oppgir alle at de har deltatt i kompetanseutviklingstiltak. Rutiner for informasjonsflyt i virksomhetene for rapporteringer og tilbakemeldinger Det er både i gammel og ny plan utarbeidet årshjul som sier noe om hvilke aktiviteter som skal gjennomføres når og av hvem. Hver enhet/avdeling har tidligere utarbeidet virksomhetsplaner med fast tidspunkt for evaluering. Fra skoleåret 2010/2011 har skolene utarbeidet en utviklingsplan som erstatter Østfold kommunerevisjon IKS 9

10 virksomhetsplan og årsmelding. Utviklingsplanen er delt inn i tre deler, hvor del 1 viser rammebetingelser med sentrale føringer, økonomiske rammer for den enkelte skole og personalnærvær. Del 2 viser at hver skole blant annet skal vurdere foregående skoleår opp mot målsettinger fra skolepolitisk plattform. Skolene skal også analysere resultatene, angi hva som har vært skolens suksess foregående skoleår, angi spesialundervisningsprosent, hvordan tilpasset opplæring kommer til syne gjennom skolens organisering og praksis og elevenes læringsmiljø. Del 3 inneholder plan for kommende skoleår, med hvilke områder som vil videreføres fra forrige skoleår, hvilke områder som skal forsøkes forbedres og hvilke områder skolen ser for seg som fokusområder de kommende årene. Utviklingsplanen skal sendes kommunalsjefen innen fastsatt frist. I både gammel og ny plan er det nevnt at kommunens skolefaglige stab skal gjennomføre skolebesøk hvert år som ledd i kvalitetssikringen av planarbeidet. Det er i tillegg utarbeidet en sjekkliste i henhold til opplæringsloven som inneholder tema, hvilke lov/forskrift som kommer til anvendelse, sjekkpunktet/kommunens praksis, lenke til dokument eller skriftlig rutine, hvem som er ansvarlig og dato og signering av ansvarlig gjennomfører. Rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Gjennom utviklingsplanen foretar skolene en vurdering av egen virksomhet opp mot sentrale føringer og kommunale planer og vedtak. I det nye styringssystemet til Halden kommune som skal erstatte handlingsplanen, er det utarbeidet både et system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i kommunen og en plan for kvalitetsutvikling av skolene og barnehagene. Dokumentene er foreløpige og ikke vedtatt politisk ennå. Her følger også sjekklisten som er beskrevet tidligere. System for kvalitetsvurdering inneholder verktøy for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt, med sjekkliste for kontroll mot loven og rutiner for konkrete arbeidsoppgaver. Dokumentet inneholder også verktøy for å vurdere/dokumentere kvaliteten på virksomheten. Her ligger skolebasert vurdering, vurdering av læringsmiljø, vurdering av læringsutbytte, skolebesøk, kommunalsjefens årsmelding til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst og årlig tilstandsrapport. I tillegg inneholder dokumentet årsplan for kvalitetsvurdering og sjekkliste for kommunens gjennomføring av opplæringslovens bestemmelser. Rektorene ved de utvalgte skolene ble gjennom spørreundersøkelsen bedt om å svare på om det gjennomføres skolebaserte vurderinger. Dette svarte alle bekreftende på. De ble også spurt om hvilken metodikk som benyttes til skolebaserte vurderinger. Det som ble nevnt var ståstedsanalyse, gruppedrøftinger og foreldre- og elevundersøkelser. Resultatene blir drøftet med elever, ansatte ved skolen og foreldre gjennom SU og FAU. Det blir også gitt tilbakemeldinger til kommunalavdelingen. Undersøkelsen hadde også spørsmål om skolen har prosedyrer internt for å melde avvik dersom regelverket for opplæring blir brutt. Den største andelen her svarte vet ikke (60 %). 24 % mente at skolen har slike prosedyrer. Blant rektorene svarte to ja og to nei til at slike prosedyrer fantes på skolen. Rektorene fikk også spørsmål om det fantes prosedyrer for hvordan de skulle melde avvik til kommuneadministrasjonen ved brudd på regelverket for grunnskoleopplæringen. Her svarte to rektorer at dette finnes, mens to svarte nei på spørsmålet. Østfold kommunerevisjon IKS 10

11 Rektorene ble spurt om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette ble bekreftet av halvparten av respondentene, mens de resterende ikke visste om kommunen hadde dette. Gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Halden kommune har hatt gjennomgang av kvalitetssystemet sitt og legger frem for politisk behandling et nytt tredelt lokalt styringssystem Vurderinger og konklusjon Våre funn viser at Halden kommune har og vil få et system for kvalitetsvurdering av virksomheten, som i hovedsak omfatter de samme elementene som Utdanningsdirektoratet og KS anbefaler i sin veileder. Vi finner at kommunen har oversikt over lovverk og styringsdokumenter, det finnes beskrivelse av oppgaver og organisering, og det er utarbeidet ny kompetanseplan og gjennomført kompetansekartlegging. Videre finner vi at det utarbeides tilstandsrapport for skolene som behandles politisk. Gjennom spørreundersøkelsen ser vi også at flertallet sier at det har vært gjennomført kompetansekartlegging og at de har deltatt på kompetanseutviklingstiltak i kommunal regi. I tillegg ser vi at det er et fast system for rapportering fra skolene, skolene gjennomfører skolebaserte vurderinger og at kommunalavdelingen skal gjennomføre skolebesøk hvert år som ledd i kvalitetssikringen. Samtidig ser vi at flertallet i spørreundersøkelsen ikke vet om det finnes interne rutiner for å melde om regelverket for opplæring blir brutt. Det var heller ikke enighet blant rektorene om det finnes prosedyrer for å melde avvik til kommuneadministrasjonen ved brudd på regelverket for grunnskoleopplæringen. Halvparten av rektorene oppgir at de ikke vet om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Vi ser at kommunen har hatt gjennomgang av sitt system og legger et nytt kvalitetssystem frem for politisk behandling. Konklusjon Halden kommune har etter revisjonens inntrykk et system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole, som i all hovedsak samsvarer med utarbeidet veileder. Det nye systemet som ble lagt frem for politisk behandling i mars 2011, fremstår som forsvarlig og i tråd med regelverket. 5 Styringssystemet ble vedtatt av Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Østfold kommunerevisjon IKS 11

12 6 HVORDAN MØTER SKOLENE REGELVERKETS KRAV OM TILPASSET OPPLÆRING? 6.1 Revisjonskriterier Opplæringslovens 1-3 slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særlig høg lærartettleik, og er særlig retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Tilpasset opplæring blir i stortingsmelding 16 og 31 beskrevet som et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for opplæring. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. 6 Det legges til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. 7 I Prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet går det fram at: elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål og at bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. 8 Flere av punktene på Læringsplakaten, som er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, tar også for seg elevene sin rett til tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder. I prinsippene for opplæringen kan tilpasset opplæring knyttes til tre temaer 9 : Inkludering Tilpasset opplæring handler om elevers mulighet til å delta i og bidra til fellesskapet ut i fra egne forutsetninger. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeid med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Inkludering innebærer at flere elever får en opplæring de kan ha nytte av. Mestring Kjernen i opplæringen er elevenes arbeid med fagene. I dette arbeidet møter elevene forventninger og krav. En godt tilpasset opplæring innebærer realistiske krav og forventninger på den ene siden, og på den andre siden utfordringer nok, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter. Tilpasset opplæring handler om at elevene utnytter sitt læringspotensial. 6 Stortingsmelding 16 ( ) 7 Stortingsmelding 31 ( ) Østfold kommunerevisjon IKS 12

13 Dette innebærer at også "særlig sterke elever" skal gis utfordringer slik at de kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elevmedvirkning Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner, talenter og læreforutsetninger. Tilpasset opplæring realiseres ved at læringsmiljøet øker elevenes muligheter for medvirkning og evner til å ta bevisste valg. Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt fellesskap. Krav og forventninger må derfor sees i lys av hvordan medelever fungerer i forhold til hverandre. I følge forskrift til opplæringsloven, 3-1 har elever rett til vurdering. Dette innebærer både rett til underveisvurdering, sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i fag. Etter forskrift til opplæringsloven 3-12 skal eleven delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Opplæringsloven 13-3d fastslår at kommunen skal sørge for samarbeid med foreldre, men at organiseringen av samarbeidet skal ta hensyn til lokale forhold. Etter forskrift til opplæringsloven 20-3 skal skolen halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. ( ) Foreldre har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. 6.2 Fakta I spørreundersøkelsen vi sendte til kontaktlærere og rektorer ved de utvalgte skolene, er 70 % av respondentene helt enig eller delvis enig i at undervisningen ved skolen der de jobber generelt sett er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Rektorene er samstemte i sine svar, blant kontaktlærerne er det noe mer spredning. Et lite flertall av respondentene (54 %) mener også at det er en felles oppfatning blant lærerne om forståelsen av tilpasset opplæring. 24 % mener at det ikke er noen felles oppfatning av forståelsen av tilpasset opplæring, mens 22 % svarer vet ikke. Her er det en skole som skiller seg ut ved at 50 % av respondentene svarte at det ikke er en felles oppfatning av forståelsen av tilpasset opplæring. Både kontaktlærere og rektorer ble spurt om i hvilken grad de klarer å gi henholdsvis elever med svake læreforutsetninger, elever med vanlige læreforutsetninger og elever med sterke læreforutsetninger tilpasset opplæring. 55 % mente at de i stor grad klarte å gi dette til elever med vanlige læreforutsetninger, 45 % mente dette for elever med svake læreforutsetninger, mens 8 % mente de klarte dette i stor grad for elever med sterke læreforutsetninger. Det er blant elevene med sterke læreforutsetninger vi finner den største andelen av respondenter med svaret i liten grad (15 %). Det er ingen vesentlig forskjell i svarene fra lærerne eller rektorene på dette spørsmålet. Østfold kommunerevisjon IKS 13

14 88 % av respondentene sier at skolen benytter varierte arbeidsmåter og målstyrte arbeidsplaner. Det er 5 % som sier at skolen ikke benytter dette. Alle rektorene sier at skolen benytter varierte arbeidsmåter og målstyrte arbeidsplaner. I følge svarene gitt i spørreundersøkelsen blir det benyttet flere ulike metoder for å tilpasse den undervisningen som blir gitt. Det som blir nevnt flest ganger er organisering i ulike grupper 10 og tilrettelagte og tilpassede oppgaver både på skolen og hjemme som lekser. I tillegg blir tidlig innsats -timer, individuelle ukeplaner, differensierte fagbøker og IKT nevnt av flere som metoder benyttet for å tilpasse undervisningen. På spørsmål om hva som var den største hindringen eller de største hindre, for å kunne gi elevene tilpasset opplæring, svarte 53 % romsituasjonen på skolen og 48 % for lite tid til planlegging av undervisningen. Ser vi på hva rektorene har svart, mener halvparten at det ikke finnes noen spesielle hindringer for å gi tilpasset opplæring, mens blant kontaktlærerne er 8 % som mener det samme. Blant rektorene som mener det finnes hindringer, blir lite eller dårlig samarbeid mellom kollegaer trukket frem. Det blir av kontaktlærerne også trukket frem for få lærerressurser som en hindring. Respondentene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Undervisningsgruppen(e) jeg har ansvar for, er større enn det som er pedagogisk forsvarlig. 61 % av de som svarte på undersøkelsen, var helt uenige i denne påstanden, 16 % var delvis uenig. Det var 3 % som var helt enige i denne påstanden. Kontaktlærerne ble også bedt om å ta stilling til følgende påstand: I en eller flere av de undervisningsgruppene jeg har ansvaret for, går det enkeltelever som er så ressurskrevende at jeg mener undervisningen for andre elever i gruppen ikke er pedagogisk forsvarlig. 57 % som besvarte undersøkelsen var helt eller delvis enig i denne påstanden. 35 % var helt eller delvis uenig i påstanden. To skoler skiller seg ut. Ved en skole var 75 % helt eller delvis uenig i denne påstanden, mens ved en annen skole var 75 % helt eller delvis enig i påstanden. Det er 50 % som svarer nei på spørsmålet om de får nok tid til hver enkelt elev i undervisningssituasjonen. Flertallet (61 %) mener at årsaken til dette er for mange krevende enkeltelever. Det er en skole som skiller seg ut, hvor tre av fire mener de får nok tid til hver enkelt elev. På spørsmål om det foreligger kriterier ved skolen for at elevgrupper i ulike sammenhenger ikke er større enn det som er pedagogisk forsvarlig, svarer flertallet (59 %) vet ikke. Blant rektorene svarer 75 % bekreftende på spørsmålet. 61 % av de som svarte på undersøkelsen, var delvis eller helt uenig i at skolen har ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Grunnene til dette blir oppgitt å være for få delingstimer, reduksjon i budsjettene til skolene, lite vikarbruk ved sykdom og annet fravær og nedskjæringer på timetallet til spesialundervisning. Flertallet av rektorene (75 %) mener at skolen, helt eller delvis, har ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Rektorene fikk spørsmål om de viktigste tilpasningstiltakene skolen gjennomfører i den ordinære undervisningen for å hjelpe elever med moderate problemer knyttet til trivsel, utvikling og/eller læring. Det som blir trukket frem er at assistenter/miljøterapeuter blir brukt aktivt til denne gruppen. Det benyttes også tidlig innsats -timer og delingstimer. Det avholdes elevsamtaler jevnlig og det benyttes tester for å avdekke gråsone -elever. Elever i 10 Her blir det blant annet nevnt smågrupper, nivådelte grupper, aldersammensatte grupper, lesegrupper. Østfold kommunerevisjon IKS 14

15 1. til 4. trinn som viser problemer knyttet til utvikling eller læring får tilbud om lese-, skriveog regnekurs. Materiell, lekser, arbeidsplaner og arbeidsmåter tilpasses den enkelte elev. I tillegg nevnes handlingsplan mot mobbing og at dette arbeidet har høy prioritet i skolen. Respondentene ble bedt om å svare på hvordan det legges til rette for en inkluderende opplæring for alle elever, samtidig som en ivaretar behovet for individuell tilpassing. Mange svarer at dette gjøres gjennom individuelle planer og lekser. I tillegg tilrettelegges det i klasserommet og i grupper. De fleste sier de unngår en-til-en undervisning, slik at alle skal oppleve en gruppetilhørighet. Det blir også nevnt at man forsøker å gjøre elevene trygge på at det er greit å arbeide med ulike bøker og ulike typer oppgaver. Det blir sagt at det er et mål at tilpasset opplæring og spesialundervisning skjer innenfor klassens rammer eller i nær tilknytning til denne. Elever skal trekkes aktivt inn i valg av arbeidsformer og metoder, slik at de føler tilhørighet til fellesskapet og som gir rom for tilpasning. I spørreundersøkelsen var det følgende påstand: Det går en eller flere i min klasse som etter min mening burde hatt vedtak om spesialundervisning, men som per i dag ikke har det. 69 % av respondentene var helt eller delvis enig i denne påstanden. Respondentene ble også bedt om å ta stilling til denne påstanden: Jeg har en eller flere i min klasse som på grunn av manglende tilpasset opplæring over tid, har gått fra å ha moderate faglige vanskeligheter til å ha behov for vedtak om spesialundervisning. Denne påstanden er flertallet helt eller delvis uenig (54 %) i. 27 % er delvis enig. En skole skiller seg ut ved at 46 % er delvis enig. Alle respondentene i undersøkelsen sier at det blir benyttet kartleggingsprøver ved skolen de arbeider. 79 % av de spurte sier at kompetansemålene i de enkelte fagene blir benyttet som utgangspunkt for tilpasset opplæring. På spørsmål om hvordan elevene vurderes i forhold til kompetansemålene i fagene, svarer flertallet at dette gjøres gjennom ulike tester og samtaler med elevene. Det dokumenteres også hvordan elevene står i forhold til kompetansemålene i fagene. Ut fra svarene i spørreundersøkelsen, gjøres dette gjennom faglige oppsummeringer, både løpende gjennom året og ved utviklingssamtaler. 72 % av respondentene mener at kompetansemålene både tilpasses og konkretiseres til lokale forhold ved skolen de arbeider. 46 % av respondentene vet ikke om det finnes systemer for pedagogisk etterbruk av nasjonale prøver og elevenes resultater. Det er 17 % som mener det finnes slike systemer. På spørsmål om hvordan ansatte og skoleledelsen kan nyttiggjøre seg resultater fra nasjonale prøver, blir det å sette inn ressurser der det er behov og det å tilrettelegge/tilpasse undervisningen nevnt flest ganger. Resultatene blir også brukt for å finne ut hvor elevene befinner seg, og resultatene blir drøftet både i team, med ledelsen, med elever og med foresatte. Resultatene bør også ligge til grunn for fagplaner, ressursbruk og valg av fagbøker. På spørsmål om det legges til rette for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring, svarer 36 % bekreftende på dette spørsmålet. 48 % svarer delvis, mens 12 % mener at dette ikke gjøres. Ved en skole svarer 67 % ja på dette spørsmålet, mens de resterende svarer delvis. LOV 11 blir trukket frem som metoden som benyttes for å få dette til. Det blir sagt at elevmedvirkning er et av de viktigste prinsippene i LOV og at skolene regner med at elevmedvirkning og elevenes læringsutbytte vil øke etter hvert som 11 Læring og vurdering (LOV): Verktøy for kvalitetsutvikling av kjernevirksomheten i skolen som er læring og undervisning. Verktøyet er utviklet av Roald Jensen ved Høgskolen i Østfold. Metodikken består av fire hovedelementer: Spørreskjemaer til elever og lærere, læringssløyfe med refleksjonsspørsmål, elevobservasjon og kollegaobervasjon. Østfold kommunerevisjon IKS 15

16 LOV blir fullt ut implementert. Elevsamtaler blir også trukket frem som en metode som blir benyttet for å legge til rette for elevmedvirkning. Respondentene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Ved min skole stimuleres elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 77 % av de som svarte på undersøkelsen er helt eller delvis enig i denne påstanden. Det er ingen som er helt uenige. 64 % av respondentene oppgir at skolen gjennomfører systematiske veiledningssamtaler. Samtlige rektorer oppgir dette. Det er 21 % som mener at det ikke gjennomføres systematiske veiledningssamtaler. Ved en skole svarer 55 % at det ikke gjennomføres systematiske veiledningssamtaler. Alle respondentene oppgir at de har samtaler med foreldrene to ganger eller flere i løpet av et skoleår. 6.3 Vurderinger og konklusjon Tilpasset opplæring handler om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til elevene og at de får utnyttet sitt læringspotensial. Flertallet i vår spørreundersøkelse mener at undervisningen helt eller delvis er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Likevel har revisjonen funnet at det varierer i hvilken grad skolene klarer å tilpasse undervisningen til elever på ulike faglige nivåer. Det er særlig elever med sterke læreforutsetninger som etter undersøkelsen i minst grad får tilpasset opplæring. Årsaken til at en ikke klarer å tilpasse undervisningen blir blant annet oppgitt å være romsituasjonen på skolen og for lite tid til å planlegge undervisningen. Flertallet mener også at det er enkeltelever i klassene som er så ressurskrevende at det går utover undervisningen til de andre elevene. Flertallet av lærerne mener også at skolen har for lite ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Flertallet av rektorene er uenig i dette, og halvparten mener heller ikke det er noen hindre i skolen for å kunne gi tilpasset opplæring. Elever skal ha mulighet til å delta i og bidra til fellesskapet ut fra egne forutsetninger. Revisjonen har funnet at skolene gjør tilpasningstiltak for å få til dette, blant annet ved bruk av tidlig innsats -timer og delingstimer. Gjennom elevsamtaler og tester forsøker man å legge til rette for alle elever. Revisjonen ser at det benyttes variert materiell, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hjemmearbeid for å forsøke å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Samtidig registrerer vi utfordringer i forhold til enkeltgrupper av elever. Elevmedvirkning er en viktig del av tilpasset opplæring og etter forskrift til opplæringsloven skal eleven delta aktivt i vurdering av eget arbeid. Etter revisjonens vurdering gjøres dette delvis i de skolene vi har undersøkt. Det blir sagt at dette området vil ha stort fokus i tiden fremover og man regner med at elevmedvirkningen da vil øke. Etter forskrift til opplæringsloven har elevene rett til vurdering. Revisjonen har gjennom spørreundersøkelsen funnet at elevene får vurdering på sin kompetanse, både gjennom tester og samtaler. Det blir sagt at det dokumenteres hvordan elevene står i forhold til kompetansemålene i fagene. Dette gjøres både løpende gjennom året og i utviklingssamtaler i henhold til forskriften. Revisjonen har funnet at skolene gjennomfører samtaler med foreldrene minst to ganger i året, som kravet er i opplæringsloven. Østfold kommunerevisjon IKS 16

17 Konklusjon Gjennom spørreundersøkelsen svarer respondentene at de helt eller delvis klarer å tilpasse undervisningen etter elevenes evner og forutsetninger. Revisjonens inntrykk er at skolene har differensiert arbeidsmetodikk og at det gjøres tilpasningstiltak, men vi ser også at man opplever utfordringer i forhold til å gi tilpasset opplæring til alle grupper elever. Kravet om elevvurdering og foreldresamtaler, synes å være oppfylt ved de fire skolene. Rolvsøy, Bente Wik Kristiansen Forvaltningsrevisor Anders Svarholt Oppdragsansvarlig revisor Østfold kommunerevisjon IKS 17

18 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER Rådmannen sier seg enig i hovedfunnene i rapporten og er kjent med at forhold som går på informasjon om og tydeliggjøring av tilpasset opplæring er et område for kontinuerlig forbedringsarbeid. Rådmannen deler revisjonens syn på at lovens forskrifter om tilpasset opplæring er ivaretatt i Halden kommune og vil i tiden framover arbeide aktivt for at system for kvalitetsutvikling, arenaer for refleksjon og erfaringsutveksling, samt eventuelle behov for kompetanseheving ivaretas. Det vises ellers til kommentarene under pkt.3, der det er påpekt forhold knyttet til selve gjennomføringen av revisjonen. Da revisjonen har pågått over såpass lang tid, har kommunen hatt bemanningsendringer på ledersiden i flere av skolene, noe som rådmannen antar har påvirket resultatet av spørreundersøkelsen. I løpet av tilsynsperioden har kommunen foretatt revisjoner/endringer i de sentrale styringsdokumentene for undervisningssektoren og er i startfasen i implementeringen av disse ute i skolene, noe som medfører at respondentene fremstår som noe usikre i forhold til hvilke dokumenter som finnes og i hvilken grad disse er kjent ute i virksomhetene. Marie E. Axelsen Kommunalsjef undervisning og oppvekst Østfold kommunerevisjon IKS 18

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE

SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE SIGDAL KOMMUNE SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING AV SKOLENE I SIGDAL KOMMUNE Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal sak 08/45 20.6 2008 Revidert av Kommunestyret i Sigdal i sak 11/76 2011 Innledning Arbeidet med kvalitetsutvikling

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen

Tilstandsrapporten. Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune. Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapporten Bruk av tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet for skolene i Levanger kommune Samling 13. og 14. mai 2013 1 Kvalitetssystem for skole i Levanger Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole

Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole Leka kommune 7994 Leka TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Leka kommune Leka barne- og ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Leka kommune Leka barne-

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte.

Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Skolebasert vurdering og elevenes utbytte. Et praksiseksempel på hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsvurdering og dialog som verktøy i utviklingen av skolen. 13-10 Forsvarlig system «Kommunen/fylkeskommunen

Detaljer

Skolebasert vurdering i Lierneskolen

Skolebasert vurdering i Lierneskolen 2015 Skolebasert vurdering i Dokumentet beskriver system for skolebasert vurdering og kvalitetsutvikling ved skolene i Lierne. Patrik Lundgren Oppvekst- og kultursjef 30.04.2015 Innledning Lierne kommune

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning

Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ

ELEVENS LÆRINGSMILJØ ELEVENS LÆRINGSMILJØ HVA? FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Lillehammer kommune Smestad ungdomsskole...

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2017 Foto: Stina Glømmi/Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring 2 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. Formål... 3

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Flesberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT

EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Arkivsaksnr.: 16/1889 Lnr.: 17212/16 Ark.: 000 Saksbehandler: skolefaglig rådgiver Jan Woie EVALUERING AV ARBEIDET MED RAPPORT OM KVALITET OG VURDERING I GRUNNSKOLEN - PROSESS OG RESULTAT Rådmannens innstilling:

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Kongsberg kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr:

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@fmop.no Org.nr: www.fylkesmannen.no/oppland 1. Tema for tilsynet 1.1 Innleiing 1.2 Kommunen sitt ansvar 1.3 Overordna formål med tilsynet

Detaljer

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Felles nasjonalt tilsyn 2016 Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Utdanning- og barnevernsavdelingen TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Felles nasjonalt tilsyn 2016 Vennesla kommune Vennesla ungdomsskole TIL: Vennesla kommune VÅR

Detaljer

Endelig tilsynsrapport

Endelig tilsynsrapport Fylkesmannen i Buskerud Oppvekst og utdanningsavdelingen Endelig tilsynsrapport Tilsyn med kommunenes årlige tilstandsrapport Drammen kommune INNHOLD: 1. Tema for tilsynet... 3 2. Gjennomføring av tilsynet...

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling

Levanger kommune Rådmannen Barnehage- og skoleutvikling Barnehage- og skoleutvikling En viktig oppgave for folkevalgte i Levanger kommune Kommunens overordnede mål Fra KS eierstrategi: Kommunesektoren forvalter et stort ansvar. Læringsløpet, fra barnehage til

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT KUNNSKAPSLØFTET I BEIARN KOMMUNE August 2007 FORORD Kontrollutvalget i Beiarn kommune har bedt Salten kommunerevisjon IKS gjennomføre en undersøkelse av hvor langt kommunen

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole. TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Aust-Agder fylkeskommune Arendal videregående skole TIL: Aust-Agder fylkeskommune VÅR REFERANSE: 2016/10197 KONTAKTPERSON I FYLKESKOMMUNEN: Seksjonsleder Karen Grundesen

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN

KRISTIANSUND KOMMUNE UTVIKLINGSSEKSJONEN Kunnskap Mangfold Likeverd Bakgrunn St.meld. Nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring. Innst. S. Nr. 268 (2003-2004). Realiseres gjennom reform som har fått navnet: Målet Det beste i grunnopplæringen i Norge

Detaljer

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr:

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@fmop.no Org.nr: www.fylkesmannen.no/oppland 1. Tema for tilsynet 1.1 Innledning 1.2 Kommunen sitt ansvar 1.3 Overordnet formål med tilsynet

Detaljer

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling

Dialogbasert ledelse Kvalitetsutvikling Dialogbasert Kvalitetsutvikling KS Skoleeierprogram i Østfold 18. oktober 2016 Dag Langfjæran tlf. 41777969 www.kskonsulent.no Tematisk sidenotat Idé 1 Idé 2 Idé 3 Idé 4 Hva er vår viktigste neste utfordring:

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161

Saksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161 Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning

Detaljer

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet

Dagens innhold. Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn Innhold og gjennomføring av tilsynet Dagens innhold Tema, formål og bakgrunn for Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Innhold og gjennomføring av tilsynet Utdanningsdirektoratets veiledningsmateriell Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017: Tilsynstema:

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule

TILSYNSRAPPORT. Skolebasert vurdering. Etnedal kommune Etnedal skule TILSYNSRAPPORT Skolebasert vurdering Etnedal kommune Etnedal skule 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Etnedal kommune Etnedal skule... 4 2.1 Fylkesmannen fører

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.

Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole

Detaljer

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013

En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007

Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver. Presentasjon våren 2007 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem og nasjonale prøver Presentasjon våren 2007 Om innlegget Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem lokalt ansvar Nasjonale prøver Kartleggingsprøver Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen RAPPORT ETTER TILSYN 2010 RINGSAKER KOMMUNE ARKIVKODE: 2010/1912 TIDSROM: 15.03.10-19.08.10 --- KOMMUNENS ADRESSE: FYLKESMANNENS TILSYNSGRUPPE:

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole

Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Vadsø kommune - Vadsø barneskole Vadsø kommune ved rådmann TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Vadsø kommune - Vadsø barneskole 18.04.2017 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1

Saksframlegg. Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksframlegg Ark.: 216 A24 Lnr.: 8726/16 Arkivsaksnr.: 16/1634-1 Saksbehandler: Øivind Nyhus FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORTEN "TIDLIG INNSATS" Vedlegg: Forvaltningsrevisjonsrapporten «Tidlig innsats» utarbeidet

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune

System for. kvalitetsvurdering. av virksomhet etter. opplæringsloven i Leka kommune System for kvalitetsvurdering av virksomhet etter opplæringsloven i Leka kommune 1 Innholdsfortegnelse: 1. Oversikt over aktuelle styringsdokument og ansvarsfordeling. 2. Verktøy for å vurdere om Opplæringslov

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN

FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN ELEVER, FORESATTE, SKOLE OG SAMFUNN FORVENTNINGER I SANDEFJORDSKOLEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HOVEDMÅL FOR SANDEFJORDSKOLEN: Innen 2018 skal skolene i Sandefjord ha oppnådd

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse 2017-2020 Avdeling for kultur, oppvekst og skole ENEBAKK KOMMUNE Innhold 1. En helhetlig skoleutvikling med eleven i fokus...2 2. Overordnet målsetning...3 2.1

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr:

Telefon: Telefaks: E-post: Org.nr: Besøksadresse: Postadresse: Telefon: Telefaks: Epost: postmottak@fmop.no Org.nr: www.fylkesmannen.no/oppland 1. Tema for tilsynet 1.1 Innleiing 1.2 Kommunen sitt ansvar 1.3 Overordna formål med tilsynet

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag

Detaljer

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND

FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND FELLES NASJONALT TILSYN FRISKOLESAMLING 19.01.16 HJALMAR ARNØ, FYLKESMANNEN I ROGALAND 1 Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Utdanningsdirektoratet og fylkesmennene skal i 2014-2017 gjennomføre et felles

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer