FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring"

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring Halden kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING METODE OG GJENNOMFØRING REVISJONSKRITERIER FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjon HVORDAN MØTER SKOLENE REGELVERKETS KRAV OM TILPASSET OPPLÆRING? Revisjonskriterier Fakta Vurderinger og konklusjon RÅDMANNENS KOMMENTARER Østfold kommunerevisjon IKS 2

3 1 SAMMENDRAG Forvaltningsrevisjonsprosjektet Tilpasset opplæring ble vedtatt gjennom plan for forvaltningsrevisjon i kommunestyremøte i Halden , sak PS 08/7. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og spørreundersøkelse. Tilpasset opplæring handler om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til elevene og at de får utnyttet sitt læringspotensial. Det er kommunen som har ansvaret for å sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt og at de har et forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet. Formålet med dette prosjektet har vært å se om Halden kommune har utarbeidet et system for vurdering og resultatoppfølging av skolene i kommunen og hvordan skolene møter regelverkets krav om tilpasset opplæring. Vår gjennomgang har vist at Halden kommune har utarbeidet et system som i all hovedsak omfatter de samme elementene som vi finner i veileder fra Utdanningsdirektoratet og KS. Samtidig har resultater fra en spørreundersøkelse vi sendte ut til fire av Haldens skoler, vist at systemet ikke er fullt ut implementert blant ansatte og rektorene. Nytt system for kvalitetsvurdering ble behandlet av Hovedutvalg for utdanning og oppvekst Flertallet av respondentene ved de fire skolene i Halden vi sendte ut spørreundersøkelse til, sier at undervisningen helt eller delvis er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Samtidig ser vi at særlig elever med sterke læreforutsetninger får minst tilpasset opplæring av elevgruppene. Det blir oppgitt flere grunner til at en ikke klarer å tilpasse undervisningen, og flertallet av lærerne mener at skolen har for lite ressurser til å gjennomføre ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Flertallet av rektorene er uenige i dette. Videre har vi sett at elevene får vurdert sin kompetanse og at dette dokumenteres. Vi har også funnet at det gjennomføres foreldresamtaler minst to ganger i året. Elevene skal delta aktivt i vurdering av eget arbeid. Dette gjøres delvis ved skolene vi har sendt undersøkelsen til. I følge opplysninger fra spørreundersøkelsen er dette et område som vil ha stort fokus i tiden fremover. Østfold kommunerevisjon IKS 3

4 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING Revisjonen har som en av sine oppgaver å utføre forvaltningsrevisjon, jf. kommunelovens 78 og forskrift om revisjon kap.3. Revisjonen skal blant annet kontrollere at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak. I kommunestyremøte , sak PS 08/7, ble Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon i perioden vedtatt for Halden kommune. I henhold til planen skal det gjennomføres en: Vurdering av kommunens oppfylling av krav til tilpasset opplæring i hht. opplæringsloven. Dette prosjektet kan også fungere som en foranalyse ift. problemstillinger knyttet til kvalitet/kunnskapsløftet og til prosjekt om samordning av (skole, helse) tjenester til barn og unge Prosjektet fokuserer på følgende problemstillinger: o Har kommunen/skoleeier et forsvarlig system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole? o Hvordan møter skolene regelverkets krav om tilpasset opplæring? Avgrensning Revisjonen vil undersøke forhold knyttet til tilpasset opplæring, slik opplæringsloven definerer begrepet som et grunnleggende prinsipp for alle elever. Vi vil ikke berøre forhold knyttet til spesialundervisning og enkeltvedtak slik dette defineres gjennom opplæringslovens kapittel 5. Vi vil kun se på kommunens systemer innenfor området. Vi vil ikke se på hvordan skolene i praksis utøver tilpasset opplæring. Prosjektet er gjennomført som systemrevisjon og er avgrenset til kommuneområde undervisning og oppvekst i Halden kommune. Østfold kommunerevisjon IKS 4

5 3 METODE OG GJENNOMFØRING Sentrale elementer i revisjonens arbeidsmetode er standard for våre forvaltningsrevisjonsprosjekter. Først definerer vi problemstillingene. Deretter identifiserer vi revisjonskriterier. Dette er en samlebetegnelse på de krav og forventninger som skal benyttes som grunnlag for vurdering av kommunens virksomhet. Videre innhenter vi fakta ved å kartlegge og beskrive praksis ved de undersøkte virksomheter. Praksis blir så analysert og drøftet med utgangspunkt i revisjonskriteriene. Dette leder fram til konklusjoner og anbefalinger. Prosjektet er gjennomført ved hjelp av dokumentanalyse og spørreundersøkelse. Dokumentanalysen har tatt for seg aktuelle planer, rutiner og interne dokumenter i kommuneområde undervisning og oppvekst. Spørreundersøkelsen ble sendt til rektorer og kontaktlærere ved de fire skolene som ble plukket ut; Berg skole, Låby skole, Prestebakke skole og Iddevang skole. Spørreundersøkelsen omhandlet både tilpasset opplæring og kommunens styringssystemer med skolen. Totalt hadde spørreundersøkelsen en svarprosent på 76. Alle rektorene besvarte undersøkelsen. Undersøkelsen har testet respondentenes subjektive oppfatning om mulighetene til å tilpasse undervisningen etter elevenes evner og forutsetninger og systemene og arbeidsmetodene skolene benytter for å få til tilpasset opplæring. Prosjektet ble startet opp i februar 2010 og ble ikke ferdigstilt før i april Østfold kommunerevisjon IKS 5

6 4 REVISJONSKRITERIER Revisjonskriterier, også kalt "foretrukket praksis", er en samlebetegnelse for de krav eller forventninger som brukes som grunnlag for å vurdere kommunens virksomhet. Revisjonskriterier fastsettes vanligvis med basis i en eller flere av følgende kilder: lovverk, politiske vedtak og føringer, kommunens egne retningslinjer, anerkjent teori på området og andre sammenlignbare virksomheters løsninger og resultater. Revisjonskriteriene er et viktig grunnlag for å kunne dokumentere avvik/svakheter. Kriteriene holdt sammen med faktagrunnlaget danner basis for de analyser og vurderinger som foretas, og de konklusjoner som trekkes. I dette prosjektet er følgende kilder benyttet som revisjonskriterier: o LOV nr. 61: Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) o FOR nr. 724: Forskrift til opplæringslova o Ot.prp. nr 46 ( ) Om lov om grunnskolen og den videregåande opplæringa (opplæringslova) o Ot.prp.nr 55 ( ) Om lov om endringer i opplæringslova og friskolelova o Veileder om kravet til skoleeiers Forsvarlige system i henhold til opplæringslovens Utdanningsdirektoratet, o Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring o St.meld nr. 30 ( ) Kultur for læring o St.meld nr. 31 ( ) Kvalitet i skolen o St.meld nr.16 ( ) og ingen stod igjen Østfold kommunerevisjon IKS 6

7 5 FORSVARLIG SYSTEM FOR VURDERING OG OPPFØLGING AV TILPASSET OPPLÆRING 5.1 Revisjonskriterier Kommunen har ansvaret for å sikre at kravene i opplæringsloven med forskrifter blir oppfylt. I opplæringsloven 13-10, andre ledd, står følgende om kommunens ansvar for å ha et forsvarlig system for kvalitetssikring på opplæringsområdet: Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen (...) skal ha eit forsvarleg system for å følge opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa ( ) knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar, dvs. kommunestyret, fylkestinget ( ). Skoleeier står fritt til å utforme sine egne system, tilpasset lokale forhold. Det er ikke lagt føringer for hvordan systemet skal være utover kravet at systemet for vurdering og resultatoppfølging skal være forsvarlig. Et forsvarlig system er et system som er egnet til å avdekke eventuelle forhold som er i strid med lov og forskrift, og som sikrer at det blir satt i verk adekvate tiltak der det er nødvendig. 1 Skolens ansvar for et forsvarlig system kommer frem i forskrift til opplæringsloven 2-1, ved at skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. 2 Kommunene må følge opp resultatene fra skolebaserte vurderinger gjennom dialog med skolene. Departementet understreker at skoleeier skal ha tilsyn med og gi støtte og veiledning til skolen i arbeidet med vurderinger. Målet med skolebaserte vurderinger er læring, forbedring og utvikling knyttet til den enkelte skole eller til grupper av skoler. Gjennom det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet vil skolen få kunnskap som kan brukes som utgangspunkt for endring og utvikling. 3 Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund (KS) utarbeidet en veileder om kravet til skoleeiers forsvarlige system. I henhold til veilederen bør følgende elementer inngå i systemet: o Oversikt over lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring. o Beskrivelse av virksomhetens hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling. 1 Ot.prp.nr 55 ( ) 2 Endringene trådte i kraft St.meld. nr 47 ( ). Østfold kommunerevisjon IKS 7

8 o Rutiner for å sikre at alle i virksomheten har kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver de er gitt i systemet som ledd i skoleeiers oppfyllelse av regelverket. o Rutiner for å sikre informasjonsflyt i virksomheten for rapporteringer og tilbakemeldinger. o Beskrivelse av rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten. o Beskrivelse av ledelsesansvar for gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten. 5.2 Fakta I 2005 vedtok utvalg for undervisning og oppvekst at det skulle utarbeides en 4-årig handlingsplan for barnehager og skoler i Halden kommune. Handlingsplan for et helhetlig utdanningsløp og kvalitet i barnehage og grunnskole i Halden kommune ble ferdigstilt i Planen er nå revidert og komprimert til et nytt, tredelt lokalt styringssystem. Dette er Helhet og sammenheng, plan for kvalitetsutvikling av barnehager og skoler i Halden kommune, , System for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i Halden kommune og Kompetanseplan for barnehager og skoler i Halden kommune Planen komplimenterer skolepolitisk plattform for grunnskolen. Lover, forskrifter og relevante styringsdokumenter i forhold til regelverkets gjennomføring Handlingsplan for barnehage og skole er forankret i flere lover på området, blant annet Opplæringsloven, LK-06 (Kunnskapsløftet), Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen og andre styrende dokumenter på området. Det vises også til kommunale grunnlagsdokumenter. Formålet med planen er beskrevet å være: Alle barn under skolepliktig alder og alle grunnskoleelever i Halden kommune skal sikres et helhetlig og likeverdig opplæringstilbud grunnlagt på kommunens politiske målsetningsdokumenter. Utviklingsplanene som hver skole utarbeider, inneholder også oversikt over sentrale lover, forskifter og overordnede kommunale planer for området. Det nye tredelte styringssystemet viser også til lover og regelverk på området, samt lokale styringsdokumenter. Virksomhetenes hovedoppgaver, organisering og myndighetsfordeling I handlingsplanen er organiseringen av skolene og kommuneområdet i Halden kommune beskrevet. I Halden kommunes budsjett for 2011 er mål for området nevnt. Dette er blant annet at grunnbemanning av lærere opprettholdes, at ordningen med leseveileder videreføres og at det ansattes ny veileder innenfor faget matematikk. Ved å opprettholde grunnbemanningen i skolen, mener kommunen at dette bidrar til å opprettholde kravet om tilpasset opplæring og at man viderefører tidlig innsats overfor elevene. Vi finner også overordnede mål og utdanningsmål i Haldenskolen i utvikling 4. Utdanningsmål synliggjør i følge dokumentet skoleeiers ansvar. Utdanningsmålene er overordnede mål for skoleeier. I Halden er disse målene: Utvikling av den enkelte elev, 4 Haldenskolen i utvikling! Skolepolitisk plattform for grunnskolen i Halden Østfold kommunerevisjon IKS 8

9 utvikling av den enkelte elevs forhold til andre mennesker og utvikling av den enkelte elevs forhold til samfunnet. Videre konkretiserer dokumentet de prioriterte utdanningsmålene ved at 95 % av elevene skal oppnå tilfredsstillende mestringsnivå innen lese- og matematikkferdigheter samt at de skal respektere andres integritet. Kartleggingsprøver og nasjonale prøver skal benyttes som måleverktøy. Hver enkelt skole vurderer foregående skoleårs resultater opp mot målene i skolepolitisk plattform. Dette gjøres i utviklingsplanen. Tiltak for å nå målene der disse ikke har blitt nådd, blir også beskrevet av den enkelte skole i utviklingsplanen. Sikring av kompetanse til å vurdere regelverket og til å ivareta oppgaver Handlingsplanen inneholder en overordnet strategi for kompetanseutvikling for grunnskolen i Halden i perioden Både mål, tiltak, status og fremtidsperspektiver er listet opp. I tillegg inneholder den overordnede strategien mål, tiltak, status og fremtidsperspektiv for rekruttering og kompetanseoverføring. Blant annet er det nevnt etter- og videreutdanning for lærere og skoleledere for å sikre kompetansen i skolen. Målene er at alle rektorer i Haldenskolen skal ha minst 30 studiepoeng i ledelse. Lærere som underviser i 1-4. trinn skal ha minst 15 studiepoeng i de fagene de underviser i, og lærere som underviser i trinn skal ha minst 30 studiepoeng i de fagene de underviser i. Halden kommune er i ferd med å utvikle en ny kompetanseplan for barnehager og skoler i kommunen for perioden , som er en av de tre delene i det nye styringsdokumentet. I følge denne planen, gjennomførte Halden kommune en kompetansekartlegging i Kartlegging viste at alle faste ansatte lærere i grunnskolen oppfylte de formelle kompetansekravene. Det utarbeides tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune som behandles i Hovedutvalg for undervisning og oppvekst. Rapporten inneholder hovedområder og indikatorer, herunder elever og undervisningspersonale, læringsmiljø, resultater og gjennomføring. Videre inneholder den system for internkontroll og konklusjon. I tilstandsrapport for grunnskolen i Halden kommune 2010 sies det at kommunen har utarbeidet et system for kvalitetsvurdering etter i opplæringsloven og at det er gode systemer for intern kontroll i kommunen. Gjennom spørreundersøkelsen vi sendte ut til rektorer og kontaktlærere ved de fire skolene i vårt utvalg, ble de spurt om det har vært gjennomført kompetansekartlegging ved den skolen de arbeider. 63 % svarte bekreftende på dette. 35 % visste ikke om dette var gjennomført eller ikke. Det var 74 % som oppga at de hadde deltatt i kompetanseutviklingstiltak i regi av kommunen eller skolen. Blant rektorene oppgir alle at de har deltatt i kompetanseutviklingstiltak. Rutiner for informasjonsflyt i virksomhetene for rapporteringer og tilbakemeldinger Det er både i gammel og ny plan utarbeidet årshjul som sier noe om hvilke aktiviteter som skal gjennomføres når og av hvem. Hver enhet/avdeling har tidligere utarbeidet virksomhetsplaner med fast tidspunkt for evaluering. Fra skoleåret 2010/2011 har skolene utarbeidet en utviklingsplan som erstatter Østfold kommunerevisjon IKS 9

10 virksomhetsplan og årsmelding. Utviklingsplanen er delt inn i tre deler, hvor del 1 viser rammebetingelser med sentrale føringer, økonomiske rammer for den enkelte skole og personalnærvær. Del 2 viser at hver skole blant annet skal vurdere foregående skoleår opp mot målsettinger fra skolepolitisk plattform. Skolene skal også analysere resultatene, angi hva som har vært skolens suksess foregående skoleår, angi spesialundervisningsprosent, hvordan tilpasset opplæring kommer til syne gjennom skolens organisering og praksis og elevenes læringsmiljø. Del 3 inneholder plan for kommende skoleår, med hvilke områder som vil videreføres fra forrige skoleår, hvilke områder som skal forsøkes forbedres og hvilke områder skolen ser for seg som fokusområder de kommende årene. Utviklingsplanen skal sendes kommunalsjefen innen fastsatt frist. I både gammel og ny plan er det nevnt at kommunens skolefaglige stab skal gjennomføre skolebesøk hvert år som ledd i kvalitetssikringen av planarbeidet. Det er i tillegg utarbeidet en sjekkliste i henhold til opplæringsloven som inneholder tema, hvilke lov/forskrift som kommer til anvendelse, sjekkpunktet/kommunens praksis, lenke til dokument eller skriftlig rutine, hvem som er ansvarlig og dato og signering av ansvarlig gjennomfører. Rutiner for oppfølging av kritiske områder i opplæringsvirksomheten Gjennom utviklingsplanen foretar skolene en vurdering av egen virksomhet opp mot sentrale føringer og kommunale planer og vedtak. I det nye styringssystemet til Halden kommune som skal erstatte handlingsplanen, er det utarbeidet både et system for kvalitetsvurdering av barne- og ungdomsskoler i kommunen og en plan for kvalitetsutvikling av skolene og barnehagene. Dokumentene er foreløpige og ikke vedtatt politisk ennå. Her følger også sjekklisten som er beskrevet tidligere. System for kvalitetsvurdering inneholder verktøy for å vurdere om opplæringsloven blir fulgt, med sjekkliste for kontroll mot loven og rutiner for konkrete arbeidsoppgaver. Dokumentet inneholder også verktøy for å vurdere/dokumentere kvaliteten på virksomheten. Her ligger skolebasert vurdering, vurdering av læringsmiljø, vurdering av læringsutbytte, skolebesøk, kommunalsjefens årsmelding til Hovedutvalg for undervisning og oppvekst og årlig tilstandsrapport. I tillegg inneholder dokumentet årsplan for kvalitetsvurdering og sjekkliste for kommunens gjennomføring av opplæringslovens bestemmelser. Rektorene ved de utvalgte skolene ble gjennom spørreundersøkelsen bedt om å svare på om det gjennomføres skolebaserte vurderinger. Dette svarte alle bekreftende på. De ble også spurt om hvilken metodikk som benyttes til skolebaserte vurderinger. Det som ble nevnt var ståstedsanalyse, gruppedrøftinger og foreldre- og elevundersøkelser. Resultatene blir drøftet med elever, ansatte ved skolen og foreldre gjennom SU og FAU. Det blir også gitt tilbakemeldinger til kommunalavdelingen. Undersøkelsen hadde også spørsmål om skolen har prosedyrer internt for å melde avvik dersom regelverket for opplæring blir brutt. Den største andelen her svarte vet ikke (60 %). 24 % mente at skolen har slike prosedyrer. Blant rektorene svarte to ja og to nei til at slike prosedyrer fantes på skolen. Rektorene fikk også spørsmål om det fantes prosedyrer for hvordan de skulle melde avvik til kommuneadministrasjonen ved brudd på regelverket for grunnskoleopplæringen. Her svarte to rektorer at dette finnes, mens to svarte nei på spørsmålet. Østfold kommunerevisjon IKS 10

11 Rektorene ble spurt om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven og tilhørende forskrifter blir oppfylt. Dette ble bekreftet av halvparten av respondentene, mens de resterende ikke visste om kommunen hadde dette. Gjennomgang, oppdatering og bruk av systemet for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i virksomheten Halden kommune har hatt gjennomgang av kvalitetssystemet sitt og legger frem for politisk behandling et nytt tredelt lokalt styringssystem Vurderinger og konklusjon Våre funn viser at Halden kommune har og vil få et system for kvalitetsvurdering av virksomheten, som i hovedsak omfatter de samme elementene som Utdanningsdirektoratet og KS anbefaler i sin veileder. Vi finner at kommunen har oversikt over lovverk og styringsdokumenter, det finnes beskrivelse av oppgaver og organisering, og det er utarbeidet ny kompetanseplan og gjennomført kompetansekartlegging. Videre finner vi at det utarbeides tilstandsrapport for skolene som behandles politisk. Gjennom spørreundersøkelsen ser vi også at flertallet sier at det har vært gjennomført kompetansekartlegging og at de har deltatt på kompetanseutviklingstiltak i kommunal regi. I tillegg ser vi at det er et fast system for rapportering fra skolene, skolene gjennomfører skolebaserte vurderinger og at kommunalavdelingen skal gjennomføre skolebesøk hvert år som ledd i kvalitetssikringen. Samtidig ser vi at flertallet i spørreundersøkelsen ikke vet om det finnes interne rutiner for å melde om regelverket for opplæring blir brutt. Det var heller ikke enighet blant rektorene om det finnes prosedyrer for å melde avvik til kommuneadministrasjonen ved brudd på regelverket for grunnskoleopplæringen. Halvparten av rektorene oppgir at de ikke vet om kommunen har et forsvarlig system som sikrer at kravene i opplæringsloven blir oppfylt. Vi ser at kommunen har hatt gjennomgang av sitt system og legger et nytt kvalitetssystem frem for politisk behandling. Konklusjon Halden kommune har etter revisjonens inntrykk et system for vurdering og oppfølging av om regelverkets krav til tilpasset opplæring følges eller blir oppfylt i den enkelte skole, som i all hovedsak samsvarer med utarbeidet veileder. Det nye systemet som ble lagt frem for politisk behandling i mars 2011, fremstår som forsvarlig og i tråd med regelverket. 5 Styringssystemet ble vedtatt av Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Østfold kommunerevisjon IKS 11

12 6 HVORDAN MØTER SKOLENE REGELVERKETS KRAV OM TILPASSET OPPLÆRING? 6.1 Revisjonskriterier Opplæringslovens 1-3 slår fast at Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk eller samisk og matematikk mellom anna inneber særlig høg lærartettleik, og er særlig retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. Tilpasset opplæring blir i stortingsmelding 16 og 31 beskrevet som et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen. Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et virkemiddel for opplæring. Elevene har ulike utgangspunkt og ulike behov i arbeidet med de nasjonalt fastsatte kompetansemålene. 6 Det legges til grunn at tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensiteten i opplæringen. 7 I Prinsipp for opplæringen i Kunnskapsløftet går det fram at: elevene har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategier og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsatte kompetansemål og at bestemmelsene om spesialundervisning kommer til anvendelse når det er behov for en mer omfattende tilpasning enn den som kan gis innenfor den ordinære opplæringen. 8 Flere av punktene på Læringsplakaten, som er en del av Læreplanverket for Kunnskapsløftet, tar også for seg elevene sin rett til tilpasset opplæring og varierte arbeidsmetoder. I prinsippene for opplæringen kan tilpasset opplæring knyttes til tre temaer 9 : Inkludering Tilpasset opplæring handler om elevers mulighet til å delta i og bidra til fellesskapet ut i fra egne forutsetninger. Uavhengig av kjønn, alder, sosial, geografisk, kulturell eller språklig bakgrunn skal alle elever ha like muligheter til å utvikle seg gjennom arbeid med fagene i et inkluderende læringsmiljø. Inkludering innebærer at flere elever får en opplæring de kan ha nytte av. Mestring Kjernen i opplæringen er elevenes arbeid med fagene. I dette arbeidet møter elevene forventninger og krav. En godt tilpasset opplæring innebærer realistiske krav og forventninger på den ene siden, og på den andre siden utfordringer nok, slik at elevene alltid har noe å strekke seg etter. Tilpasset opplæring handler om at elevene utnytter sitt læringspotensial. 6 Stortingsmelding 16 ( ) 7 Stortingsmelding 31 ( ) Østfold kommunerevisjon IKS 12

13 Dette innebærer at også "særlig sterke elever" skal gis utfordringer slik at de kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Elevmedvirkning Elevene skal kunne delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av opplæringen innenfor rammen av lov og forskrift. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan den utøves, vil variere blant annet i forhold til alder og utviklingsnivå. Arbeidet med fagene vil på ulike måter bidra til at elevene blir kjent med egne evner, talenter og læreforutsetninger. Tilpasset opplæring realiseres ved at læringsmiljøet øker elevenes muligheter for medvirkning og evner til å ta bevisste valg. Kompetanseutviklingen hos den enkelte skjer i et sosialt fellesskap. Krav og forventninger må derfor sees i lys av hvordan medelever fungerer i forhold til hverandre. I følge forskrift til opplæringsloven, 3-1 har elever rett til vurdering. Dette innebærer både rett til underveisvurdering, sluttvurdering og rett til dokumentasjon av opplæringen. Underveisvurderingen skal gis løpende og systematisk og kan være både muntlig og skriftlig. Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering i fag. Etter forskrift til opplæringsloven 3-12 skal eleven delta aktivt i vurderingen av eget arbeid, egen kompetanse og egen faglig utvikling. Elevenes egenvurdering er en del av underveisvurderingen. Opplæringsloven 13-3d fastslår at kommunen skal sørge for samarbeid med foreldre, men at organiseringen av samarbeidet skal ta hensyn til lokale forhold. Etter forskrift til opplæringsloven 20-3 skal skolen halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. ( ) Foreldre har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. 6.2 Fakta I spørreundersøkelsen vi sendte til kontaktlærere og rektorer ved de utvalgte skolene, er 70 % av respondentene helt enig eller delvis enig i at undervisningen ved skolen der de jobber generelt sett er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Rektorene er samstemte i sine svar, blant kontaktlærerne er det noe mer spredning. Et lite flertall av respondentene (54 %) mener også at det er en felles oppfatning blant lærerne om forståelsen av tilpasset opplæring. 24 % mener at det ikke er noen felles oppfatning av forståelsen av tilpasset opplæring, mens 22 % svarer vet ikke. Her er det en skole som skiller seg ut ved at 50 % av respondentene svarte at det ikke er en felles oppfatning av forståelsen av tilpasset opplæring. Både kontaktlærere og rektorer ble spurt om i hvilken grad de klarer å gi henholdsvis elever med svake læreforutsetninger, elever med vanlige læreforutsetninger og elever med sterke læreforutsetninger tilpasset opplæring. 55 % mente at de i stor grad klarte å gi dette til elever med vanlige læreforutsetninger, 45 % mente dette for elever med svake læreforutsetninger, mens 8 % mente de klarte dette i stor grad for elever med sterke læreforutsetninger. Det er blant elevene med sterke læreforutsetninger vi finner den største andelen av respondenter med svaret i liten grad (15 %). Det er ingen vesentlig forskjell i svarene fra lærerne eller rektorene på dette spørsmålet. Østfold kommunerevisjon IKS 13

14 88 % av respondentene sier at skolen benytter varierte arbeidsmåter og målstyrte arbeidsplaner. Det er 5 % som sier at skolen ikke benytter dette. Alle rektorene sier at skolen benytter varierte arbeidsmåter og målstyrte arbeidsplaner. I følge svarene gitt i spørreundersøkelsen blir det benyttet flere ulike metoder for å tilpasse den undervisningen som blir gitt. Det som blir nevnt flest ganger er organisering i ulike grupper 10 og tilrettelagte og tilpassede oppgaver både på skolen og hjemme som lekser. I tillegg blir tidlig innsats -timer, individuelle ukeplaner, differensierte fagbøker og IKT nevnt av flere som metoder benyttet for å tilpasse undervisningen. På spørsmål om hva som var den største hindringen eller de største hindre, for å kunne gi elevene tilpasset opplæring, svarte 53 % romsituasjonen på skolen og 48 % for lite tid til planlegging av undervisningen. Ser vi på hva rektorene har svart, mener halvparten at det ikke finnes noen spesielle hindringer for å gi tilpasset opplæring, mens blant kontaktlærerne er 8 % som mener det samme. Blant rektorene som mener det finnes hindringer, blir lite eller dårlig samarbeid mellom kollegaer trukket frem. Det blir av kontaktlærerne også trukket frem for få lærerressurser som en hindring. Respondentene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Undervisningsgruppen(e) jeg har ansvar for, er større enn det som er pedagogisk forsvarlig. 61 % av de som svarte på undersøkelsen, var helt uenige i denne påstanden, 16 % var delvis uenig. Det var 3 % som var helt enige i denne påstanden. Kontaktlærerne ble også bedt om å ta stilling til følgende påstand: I en eller flere av de undervisningsgruppene jeg har ansvaret for, går det enkeltelever som er så ressurskrevende at jeg mener undervisningen for andre elever i gruppen ikke er pedagogisk forsvarlig. 57 % som besvarte undersøkelsen var helt eller delvis enig i denne påstanden. 35 % var helt eller delvis uenig i påstanden. To skoler skiller seg ut. Ved en skole var 75 % helt eller delvis uenig i denne påstanden, mens ved en annen skole var 75 % helt eller delvis enig i påstanden. Det er 50 % som svarer nei på spørsmålet om de får nok tid til hver enkelt elev i undervisningssituasjonen. Flertallet (61 %) mener at årsaken til dette er for mange krevende enkeltelever. Det er en skole som skiller seg ut, hvor tre av fire mener de får nok tid til hver enkelt elev. På spørsmål om det foreligger kriterier ved skolen for at elevgrupper i ulike sammenhenger ikke er større enn det som er pedagogisk forsvarlig, svarer flertallet (59 %) vet ikke. Blant rektorene svarer 75 % bekreftende på spørsmålet. 61 % av de som svarte på undersøkelsen, var delvis eller helt uenig i at skolen har ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Grunnene til dette blir oppgitt å være for få delingstimer, reduksjon i budsjettene til skolene, lite vikarbruk ved sykdom og annet fravær og nedskjæringer på timetallet til spesialundervisning. Flertallet av rektorene (75 %) mener at skolen, helt eller delvis, har ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Rektorene fikk spørsmål om de viktigste tilpasningstiltakene skolen gjennomfører i den ordinære undervisningen for å hjelpe elever med moderate problemer knyttet til trivsel, utvikling og/eller læring. Det som blir trukket frem er at assistenter/miljøterapeuter blir brukt aktivt til denne gruppen. Det benyttes også tidlig innsats -timer og delingstimer. Det avholdes elevsamtaler jevnlig og det benyttes tester for å avdekke gråsone -elever. Elever i 10 Her blir det blant annet nevnt smågrupper, nivådelte grupper, aldersammensatte grupper, lesegrupper. Østfold kommunerevisjon IKS 14

15 1. til 4. trinn som viser problemer knyttet til utvikling eller læring får tilbud om lese-, skriveog regnekurs. Materiell, lekser, arbeidsplaner og arbeidsmåter tilpasses den enkelte elev. I tillegg nevnes handlingsplan mot mobbing og at dette arbeidet har høy prioritet i skolen. Respondentene ble bedt om å svare på hvordan det legges til rette for en inkluderende opplæring for alle elever, samtidig som en ivaretar behovet for individuell tilpassing. Mange svarer at dette gjøres gjennom individuelle planer og lekser. I tillegg tilrettelegges det i klasserommet og i grupper. De fleste sier de unngår en-til-en undervisning, slik at alle skal oppleve en gruppetilhørighet. Det blir også nevnt at man forsøker å gjøre elevene trygge på at det er greit å arbeide med ulike bøker og ulike typer oppgaver. Det blir sagt at det er et mål at tilpasset opplæring og spesialundervisning skjer innenfor klassens rammer eller i nær tilknytning til denne. Elever skal trekkes aktivt inn i valg av arbeidsformer og metoder, slik at de føler tilhørighet til fellesskapet og som gir rom for tilpasning. I spørreundersøkelsen var det følgende påstand: Det går en eller flere i min klasse som etter min mening burde hatt vedtak om spesialundervisning, men som per i dag ikke har det. 69 % av respondentene var helt eller delvis enig i denne påstanden. Respondentene ble også bedt om å ta stilling til denne påstanden: Jeg har en eller flere i min klasse som på grunn av manglende tilpasset opplæring over tid, har gått fra å ha moderate faglige vanskeligheter til å ha behov for vedtak om spesialundervisning. Denne påstanden er flertallet helt eller delvis uenig (54 %) i. 27 % er delvis enig. En skole skiller seg ut ved at 46 % er delvis enig. Alle respondentene i undersøkelsen sier at det blir benyttet kartleggingsprøver ved skolen de arbeider. 79 % av de spurte sier at kompetansemålene i de enkelte fagene blir benyttet som utgangspunkt for tilpasset opplæring. På spørsmål om hvordan elevene vurderes i forhold til kompetansemålene i fagene, svarer flertallet at dette gjøres gjennom ulike tester og samtaler med elevene. Det dokumenteres også hvordan elevene står i forhold til kompetansemålene i fagene. Ut fra svarene i spørreundersøkelsen, gjøres dette gjennom faglige oppsummeringer, både løpende gjennom året og ved utviklingssamtaler. 72 % av respondentene mener at kompetansemålene både tilpasses og konkretiseres til lokale forhold ved skolen de arbeider. 46 % av respondentene vet ikke om det finnes systemer for pedagogisk etterbruk av nasjonale prøver og elevenes resultater. Det er 17 % som mener det finnes slike systemer. På spørsmål om hvordan ansatte og skoleledelsen kan nyttiggjøre seg resultater fra nasjonale prøver, blir det å sette inn ressurser der det er behov og det å tilrettelegge/tilpasse undervisningen nevnt flest ganger. Resultatene blir også brukt for å finne ut hvor elevene befinner seg, og resultatene blir drøftet både i team, med ledelsen, med elever og med foresatte. Resultatene bør også ligge til grunn for fagplaner, ressursbruk og valg av fagbøker. På spørsmål om det legges til rette for elevmedvirkning i planlegging, gjennomføring og vurdering av egen læring, svarer 36 % bekreftende på dette spørsmålet. 48 % svarer delvis, mens 12 % mener at dette ikke gjøres. Ved en skole svarer 67 % ja på dette spørsmålet, mens de resterende svarer delvis. LOV 11 blir trukket frem som metoden som benyttes for å få dette til. Det blir sagt at elevmedvirkning er et av de viktigste prinsippene i LOV og at skolene regner med at elevmedvirkning og elevenes læringsutbytte vil øke etter hvert som 11 Læring og vurdering (LOV): Verktøy for kvalitetsutvikling av kjernevirksomheten i skolen som er læring og undervisning. Verktøyet er utviklet av Roald Jensen ved Høgskolen i Østfold. Metodikken består av fire hovedelementer: Spørreskjemaer til elever og lærere, læringssløyfe med refleksjonsspørsmål, elevobservasjon og kollegaobervasjon. Østfold kommunerevisjon IKS 15

16 LOV blir fullt ut implementert. Elevsamtaler blir også trukket frem som en metode som blir benyttet for å legge til rette for elevmedvirkning. Respondentene ble bedt om å ta stilling til følgende påstand: Ved min skole stimuleres elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. 77 % av de som svarte på undersøkelsen er helt eller delvis enig i denne påstanden. Det er ingen som er helt uenige. 64 % av respondentene oppgir at skolen gjennomfører systematiske veiledningssamtaler. Samtlige rektorer oppgir dette. Det er 21 % som mener at det ikke gjennomføres systematiske veiledningssamtaler. Ved en skole svarer 55 % at det ikke gjennomføres systematiske veiledningssamtaler. Alle respondentene oppgir at de har samtaler med foreldrene to ganger eller flere i løpet av et skoleår. 6.3 Vurderinger og konklusjon Tilpasset opplæring handler om at opplæringen skal tilpasses evnene og forutsetningene til elevene og at de får utnyttet sitt læringspotensial. Flertallet i vår spørreundersøkelse mener at undervisningen helt eller delvis er godt tilpasset den enkelte elevs evner og forutsetninger. Likevel har revisjonen funnet at det varierer i hvilken grad skolene klarer å tilpasse undervisningen til elever på ulike faglige nivåer. Det er særlig elever med sterke læreforutsetninger som etter undersøkelsen i minst grad får tilpasset opplæring. Årsaken til at en ikke klarer å tilpasse undervisningen blir blant annet oppgitt å være romsituasjonen på skolen og for lite tid til å planlegge undervisningen. Flertallet mener også at det er enkeltelever i klassene som er så ressurskrevende at det går utover undervisningen til de andre elevene. Flertallet av lærerne mener også at skolen har for lite ressurser til å gjennomføre de nasjonale ambisjonene om å gi tilpasset opplæring til alle elever. Flertallet av rektorene er uenig i dette, og halvparten mener heller ikke det er noen hindre i skolen for å kunne gi tilpasset opplæring. Elever skal ha mulighet til å delta i og bidra til fellesskapet ut fra egne forutsetninger. Revisjonen har funnet at skolene gjør tilpasningstiltak for å få til dette, blant annet ved bruk av tidlig innsats -timer og delingstimer. Gjennom elevsamtaler og tester forsøker man å legge til rette for alle elever. Revisjonen ser at det benyttes variert materiell, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hjemmearbeid for å forsøke å tilpasse undervisningen til den enkelte elev. Samtidig registrerer vi utfordringer i forhold til enkeltgrupper av elever. Elevmedvirkning er en viktig del av tilpasset opplæring og etter forskrift til opplæringsloven skal eleven delta aktivt i vurdering av eget arbeid. Etter revisjonens vurdering gjøres dette delvis i de skolene vi har undersøkt. Det blir sagt at dette området vil ha stort fokus i tiden fremover og man regner med at elevmedvirkningen da vil øke. Etter forskrift til opplæringsloven har elevene rett til vurdering. Revisjonen har gjennom spørreundersøkelsen funnet at elevene får vurdering på sin kompetanse, både gjennom tester og samtaler. Det blir sagt at det dokumenteres hvordan elevene står i forhold til kompetansemålene i fagene. Dette gjøres både løpende gjennom året og i utviklingssamtaler i henhold til forskriften. Revisjonen har funnet at skolene gjennomfører samtaler med foreldrene minst to ganger i året, som kravet er i opplæringsloven. Østfold kommunerevisjon IKS 16

17 Konklusjon Gjennom spørreundersøkelsen svarer respondentene at de helt eller delvis klarer å tilpasse undervisningen etter elevenes evner og forutsetninger. Revisjonens inntrykk er at skolene har differensiert arbeidsmetodikk og at det gjøres tilpasningstiltak, men vi ser også at man opplever utfordringer i forhold til å gi tilpasset opplæring til alle grupper elever. Kravet om elevvurdering og foreldresamtaler, synes å være oppfylt ved de fire skolene. Rolvsøy, Bente Wik Kristiansen Forvaltningsrevisor Anders Svarholt Oppdragsansvarlig revisor Østfold kommunerevisjon IKS 17

18 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER Rådmannen sier seg enig i hovedfunnene i rapporten og er kjent med at forhold som går på informasjon om og tydeliggjøring av tilpasset opplæring er et område for kontinuerlig forbedringsarbeid. Rådmannen deler revisjonens syn på at lovens forskrifter om tilpasset opplæring er ivaretatt i Halden kommune og vil i tiden framover arbeide aktivt for at system for kvalitetsutvikling, arenaer for refleksjon og erfaringsutveksling, samt eventuelle behov for kompetanseheving ivaretas. Det vises ellers til kommentarene under pkt.3, der det er påpekt forhold knyttet til selve gjennomføringen av revisjonen. Da revisjonen har pågått over såpass lang tid, har kommunen hatt bemanningsendringer på ledersiden i flere av skolene, noe som rådmannen antar har påvirket resultatet av spørreundersøkelsen. I løpet av tilsynsperioden har kommunen foretatt revisjoner/endringer i de sentrale styringsdokumentene for undervisningssektoren og er i startfasen i implementeringen av disse ute i skolene, noe som medfører at respondentene fremstår som noe usikre i forhold til hvilke dokumenter som finnes og i hvilken grad disse er kjent ute i virksomhetene. Marie E. Axelsen Kommunalsjef undervisning og oppvekst Østfold kommunerevisjon IKS 18

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad

FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT. Tilpasset opplæring i Fredrikstad FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT Tilpasset opplæring i Fredrikstad Fredrikstad kommune 9/3-2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 SAMMENDRAG...3 2 BAKGRUNN, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING...4 3 METODE OG GJENNOMFØRING...5

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10

Namdalseid kommunes. kvalitetssystem. etter opplæringslovens 13-10 Namdalseid kommunes kvalitetssystem etter opplæringslovens 13-10 August 2009 2 Bakgrunn Opplæringslovens 13-10 annet ledd sier følgende: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeier for privat skole skal etter

Detaljer

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM"

VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS FORSVARLIGE SYSTEM VEILEDER OM KRAVET TIL SKOLEEIERS "FORSVARLIGE SYSTEM" I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 ANDRE LEDD OG PRIVATSKOLELOVEN 5-2 TREDJE LEDD Innhold 1. Forord...2 2. Innledning...3 3. Elementer i et forsvarlig

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507 DØNNA KOMMUNES KVALITETSVURDERINGSSYSTEM ETTER OPPLÆRINGSLOVEN 13-10. Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner at det

Detaljer

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system»

Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» Veileder om Kravet til skoleeiers «forsvarlige system» i henhold til opplæringsloven 13-10 Innhold Forord 4 Innledning 5 Elementer i et forsvarlig system 6 Systemkrav som virkemiddel for kvalitetsutvikling

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2 Innhold 1. Innledning... 4 1.1. Formål... 4 1.2. Ansvar og roller i kvalitetsarbeidet... 4 1.3. Lovgrunnlag... 4 2. System

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10

FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN I HENHOLD TIL OPPLÆRINGSLOVEN 13-10 Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 17.02.2009 2009/511-3093/2009 / A40 Saksframlegg Saksbehandler: Toril Askestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 10.03.2009 FORSVARLIG SYSTEM FOR UTDANNINGSSEKTOREN

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015

KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 KVALITETSPLAN FOR TROMSØSKOLEN 2011-2015 29. nov 2011 GRUNNSKOLEN I TROMSØ Kvalitetsplan for Tromsøskolen 2011-2015 Grunnskolen i Tromsø omfatter p.t. 35 enheter som har ansvar for ordinær grunnskoleopplæring,

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv

KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018. Målselv kommune. Mulighetslandet Målselv KVALITETSPLAN FOR MÅLSELVSKOLEN 2015-2018 Målselv kommune Mulighetslandet Målselv Innhold Innledning... 3 Fokusområdet lesing og skriving i alle fag... 4 Fokusområdet vurdering... 6 Fokusområdet læringsmiljø...

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014

Saksframlegg. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget 04.06.2014 55/14 Kommunestyret 19.06.2014 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-13570/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.05.2014 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan 2014-2017 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Tjenesteutvalget

Detaljer

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder

Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder Forord Utdanningssjefene i Aust- og Vest-Agder tok initiativ til samarbeid om et kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder. Høsten

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Kvalitetsutviklingsdokumenter

Kvalitetsutviklingsdokumenter Kvalitetsutviklingsdokumenter Kvalitetsutvikling skole-bhg-sfo Rennesøy kommune 2014-2017 Kvalitetsplan 2014-2017: Verdifull og kompetent Aktiv og gla - på fritida BHG-plan: Verdifull og kompetent Kvalitetsvurderingssystem:

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE

Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Verran kommune: Sjekkliste opplæringsloven, del 1 SKOLE Tema Kontrollområde God praksis/ dokumentasjon Lover og forskrifter Vurdering Oppfølging/tiltak Rett og plikt til opplæring Innholdet i opplæringen

Detaljer

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016

BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 BEDRE LÆRING KVALITETSPLAN FOR BÆRUMSSKOLEN 2012-2016 1 2 Forord Skolemeldingen 2020 ble vedtatt av kommunestyret i desember 2011. Denne meldingen bygger på en ståstedsanalyse av bærumsskolen, og presenterer

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat ENDELIG TILSYNSRAPPORT Samisk opplæring Porsanger kommune - Lakselv skole Postadresse: Telefon:

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet?

KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? Illustrasjonsfoto: Mali Hagen Røe KVALITET I SKOLEN, utopi eller oppnåelig virkelighet? LEDELSE OG KVALITET I SKOLEN RICA HELL HOTEL, STJØRDAL 10. OG 11. FEBRUAR BERIT WAHL, REKTOR HERNES SKOLE Hva handler

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009

Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.

SAKSFRAMLEGG. Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02. Arkivsak: 2015/241-1 Arkiv: A20 Saksbehandler: Sven Erik Dølvik SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd 24.02.2015 Resultater fra elevundersøkelsen høsten 2014 Rådmannens

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst

Kvalitet i Oppdalsskolen. April 2009. Fagansvarlig oppvekst Kvalitet i Oppdalsskolen April 2009 Fagansvarlig oppvekst VDPAFOM Kultur for: å lære og å mestre å ta ansvar å vise raushet å skape og å våge å yte og å være utholdende 2 KVA OPPDAKO. BAKG. Med hjemmel

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Rana kommune Lyngheim skole 11.05.15 1 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Om tilsynet med Rana kommune Lyngheim

Detaljer

Tilpasset opplæring og tidlig innsats

Tilpasset opplæring og tidlig innsats FORVALTNINGSREVISJON Tilpasset opplæring og tidlig innsats Klæbu kommune Januar 2013 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Klæbu kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019

Saksframlegg. Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2013/3223-5913/2015 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 13.02.2015 Saksframlegg Pedagogisk utviklingsplan for grunnskolen 2015-2019 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 17/15

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen

Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen 1 Kommunalt kvalitetssystem for grunnskolen Utgangspunkt for arbeidet Politisk vedtatte mål/planer for videreutvikling av kvalitet i barnehagen og grunnskolen Statlig vedtatte mål/planer/føringer fra statlig

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole

TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering. Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole Bergen kommune Byrådsavdeling Barnehage og skole TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen og Skolebasert vurdering Bergen kommune - Mjølkeråen skole 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Møteinnkalling Oppvekstutvalget

Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møteinnkalling Oppvekstutvalget Møtested: Rådhuset, Nygårdsgt. 16 møterom Gutzeit 4. Etg. Tidspunkt: Onsdag 09.09.2009, kl. 18:30 Eventuelle forfall meldes til Solveig Finstad, telefon 69 30 61 87, e-post

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer