(4:P ( FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Justis- og byggesaksavdelingen. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr. 2011/3773 / AOT

Transkript

1 (4:P ( Evje og Hornnes kommune Rådmannen Evjemoen FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Justis- og byggesaksavdelingen (fiu 4735 Evje Deres ref. 2009/214 Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Sak nr. 2011/3773 / AOT Dato EVJE OG HORNNES KOMMUNE - KLAGE OVER KOMMUNESTYRETS VEDTAK OM DETALJREGULERINGSPLAN FOR GNR. 50, BNR, 20, 47, 50, 203, EVJE SENTRUM. Klager : Beboere i området v/ Gerd R. Høiland Netthandelshotellet AS v/ Knut Olav Frøysnes Elektroinvest AS v/ Arild Gjeitrem Sakens bakgrunn : Evje og Hornnes kommunestyret vedtok , sak 39/11, detaljplan for gnr. 50, bnr. 20, 47, 50, 203, Evje Sentrum. Planområdet er avsatt til bebyggelse og anlegg (bolig/forretning/kontor) og samferdselsanlegg, herunder vei, gang/sykkelvei, annen veigrunn og off. parkering. Vedtaket er påklaget av boboere i området ved brev av og med hhv. 27 og 25 underskrifter. Kontaktpersoner for klagene er oppgitt til Gerd R. Høiland og Jan Kåre Zakariassen. Klagen gjelder at detaljreguleringen av området B/F/K 11 er gjennomført før det foreligger en fullstendig områdeplan. Det er umulig å forholde seg kun til detaljplanen uten å se sammenhengen med omkringliggende område. Klagerne anfører at de meknadene de har kommet med har kommunen valgt å ikke ta noe hensyn til. Området ligger i rød sone mht. støy, og det er ingen grunn til å hastebehandle detaljplanen. Klagerne peker videre på at av den kommunalt eide Heimtuntomta (gnr. 50, bnr. 203) blir ca 1/3 av arealet regulert til forretningsbygg. Klagerne mener at dette ikke har vært oppe som sak i kommunestyret. Resten av Heimtuntomta blir regulert til off. parkeringsplass. Klagerne peker på at parkeringsplassen blir liggende langt inne i et boligområde, og det vil føre til en vesentlig økning av støyen. Det anføres at parkering for kunder i hovedsak bør skje i parkeringskjeller under bygget på utbyggers eiendom, slik at Heimtuntomta kan nyttes f.eks. til grønt areal. Klagerne peker på at for eiendommene langsmed Lianveien er byggegrense satt til 1, 5 meter. Her vil komme en gavlvegg på opp til 12 meter eller gesimsvegg på opp til 8 meter, som vil stenge for sikt/lysforhold. En byggegrense på 4-5 meter vil derfor ha en positiv virkning. Klagene gjelder videre at detaljplanen ikke avsetter plass på bakkeplan for uteareal til tenkte leiligheter, og at byggegrense og utnyttingsgrad i B/F/K11 ikke tar hensyn til gang/sykkelsti. Detaljplanen legger opp til gang/sykkelsti inn i området til parkeringsplassen. Det ligger en naturlig fortsettesle av gang/sykkelstien mot sør, men da må den krysse veien ved hekken. Klagerne stiller spørsmål ved om en kryssing av gang- og sykkelstien er ønskelig. Postadresse: Besøksadresse: Fylkeshuset, Arendal Telefon: Saksbehandler: Postboks 788 Stoa E-post: postmottak@fmaa.no Telefaks: Arne Tveit 4809 Arendal Hjemmeside: Org.nr: Dir.innvalg:

2 Side 2/7 Klagerne peker videre på at Fylkeskommunen ved brev av er negativ til at ikke detaljreguleringen er med i områdereguleringen, og at seksjon for kulturminne sterkt fraråder rivning av bestående bebyggelse. Kommunen har ikke fulgt rådene fra Plansmia som var en demokratisk prosess. Klagene gjelder videre at det ikke er foretatt en konsekvensutredning. Det vises til pbl hvor det framgår at "(r)eguleringsplaner med retningslinjer eller rammer for framtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal inneholde en konsekvensutredning, jf 4-2, annet ledd". Klagerne peker på at snuplass for store kjøretøy som ligger på Heimtuntomta er borte i detaljplanen. De ber om at det blir avsatt plass for dette i planen. Klagerne gjør gjeldende at det ikke vil bli adkomkst fra Nils Hegglandsvei og inn i B/F/K5, som i områdeplanen er regulert til næring. Klagerne mener at eneste mulighet for å oppnå dette er å bruke arealet på gnr. 50, bnr. 20, og ber om dette blir gjort. Klagene gjelder videre at en side av klagernes merknad i forbindelse med off. ettersyn ikke ble medtatt i første utsendelse til plan- og bygningsrådet og kommunestyret. Det klages også på feil i utlysingsteksten da vedtaket ble kunngjort i Setesdølen, der gnr. 50, bnr. 203 (Heimtuntomta) ikke var med. Vedtaket er også påklaget av Netthandelshotellet AS v/ Knut Olav Frøysnes ved e-post av Klagen gjelder at klager som eier av gnr. 50, bnr. 595 ikke har mottatt utskrift av vedtak og informasjon om klageadgang. Lysinga om vedtatt plan i Setesdølen viser ikke til gnr. 50, bnr. 203 selv om denne eiendommen er en del av detaljplanen. Det anføres at det er ingen "lysing" om saken på kommunens hjemmeside eller informasjon om saken under "høringer" eller "vedtatt plan", og klager ber om at offentliggjøring og utsending av vedtak med melding om klageadgang blir gjort på nytt. Klagen gjelder også at merknadene til planen ble avvist i saksbehandlingen uten noen klargjøring av de innspillene som kom inn. Klagen gjelder videre at detaljplanen ble godkjent før områdeplanen. Detaljplanen legger føringer for området rundt uten at dette kommer fram i den foreslåtte områdeplanen. Kommunen hadde hatt gode muligheter til å utforme planene slik at de harmonerer, spesielt i forhold til infastruktur. Detaljplanen omfatter et for lite område til at det blir en god planlegging av området. Videre gjelder klagen at Lianveien ikke omfattes av planen. Dersom eiendommene langs veien skal kunne nyttes til næringsvirksomhet, er en avhengig av at Lianveien blir åpnet mot sentrum. Videre ender veien o-v1 rett i en eiendomgrense. Dette legger føringer for omkringliggende eiendommer uten at konsekvensene er tilstrekkelig klarlagt. Klager mener at detaljplanen bør trekkes tilbake i påvente av områdeplanen, subsidiært bl.a. at detaljplanen blir utvidet til å omfatte alle eiendommene i kvartalet mellom sentrum, Taubanegata, Lianveien og o-v1. Vedtaket er også påklaget av Elektroinvest AS ved brev av Klager ser vanskelig for seg hvordan Evje og Hornnes kommune kan godkjenne en detaljplan før en områdeplan er godkjent. Klager mener videre at byggegrensen må flyttes 4-5 meter fra felles grense. Det vises i klagen til at området B/F/K 11 kan bygges ut med en utnyttelse på 100% BYA. Klager mener at dette ikke vil være mulig selv om en bygger helt ut til byggegrenser på alle fire sider av tomta. Klager ber om at BYA endres til 70-80%. Dette vil skape mer uterom rundt bygget. Kommunen v/ plan- og bygningsrådet behandlet klagene i møte , sak 41/11, 42/11 og 43/11. Klagene ble ikke tatt til følge. Saken er oversendt Fylkesmannen ved ekspedisjon mottatt

3 Side 3/7 Etter at saken var mottatt fra kommunen har Gerd R. Høiland sendt brev til Fylkesmannen datert med utfyllende merknader til klagen. Høiland påpeker bl.a. i brevet at gnr. 50, bnr. 20 ligger innenfor planområdet til detaljplanen. Fylkesmannen vl seniorrådgiver Arne Tveit har sett på forholdene på stedet Saken anses tilstrekkelig opplyst etter befaring og de tilsendte dokumenter og kart, jf fvl. 33, siste ledd. Fylkesmannen skal bemerke : Bestemmelser om utarbeidelse av reguleringsplaner er gitt i plan- og bygningsloven (pbi.) 2008 kap. 12. Kommunestyrets vedtak om reguleringsplan er fattet med hjemmel i pbl Klagene er behandlet i samsvar med bestemmelsene i forvaltningsloven kap. VI, jf pbl Fylkesmannens prøvingsadgang og plikt i klagesaker framgår av fvl. 34, hvoretter klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen skal vurdere klagers hovedanførsler. Dette gjelder også det frie forvaltningsskjønnet. I bestemelsen er det med virkning fra inntatt en regel om at statlige klageinstanser ved overprøving av kommunale vedtak skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen kan kontrollere at kommunen har behandlet plansaken på forsvarlig måte, men vil være noe tilbakeholden med å sette til side kommunens vurdering når det gjelder de rent skjønnsmessige sidene av vedtaket. Kommunestyret er gitt myndighet til å utøve dette skjønnet etter en avveining av de ulike interesser og hensyn. Det er ofte ikke mulig å finne en løsning som tilfredsstiller alle parter. Fylkesmannen viser til drøftelsen i Frihagens kommentar til plan- og bygningsloven bind III (1989) s. 379 til 382. Klagene fra naboer til planområdet v/ Gerd R. Høiland gjelder i hovedsak at det er godkjent en detaljreguleringsplan for området B/F/K 11 før det foreligger en fullstendig områdeplan. I klagen stilles det også en del spørsmål knyttet til Heimtuntomta mht. bruken av parkeringsplassene. Klagerne har også merknader til byggegrense langs Lianveien som de mener bør være på 4-5 meter. Klagene gjelder videre at reguleringsplanen ikke avsetter plass på bakkeplan med tanke på uteareal, og at byggegrense og utnyttelsesgrad i B/F/K 11 ikke tar hensyn til gang- og sykkelsti. Klagerne peker på Fylkeskommunens brev av , at planen ligger i rød sone og videre at kommunen ikke har fulgt rådene fra Plansmia som var en demokratisk prosess. Klagene gjelder også at det ikke foreligger en konsekvensutredning. Det pekes på at snuplassen for store kjøretøy som i dag ligger på Heimtuntomta er borte, og at gnr. 50, bnr. 20 bør nyttes som adkomst til Nils Hegglandsvei og inn i B/F/K 5. Klagerne har også merknader til saksbehandlingen ved at side 2 i merknadene ikke ble medtatt i første utsending til plan- og bygningsrådet og kommunestyret, og at ett av bruksnummerne som omfattes av planen var utelatt i annonsen om vedtatt plan. Fylkesmannen vil bemerke at områdeplan for sentrum ble lagt ut til off. ettersyn sammen med detaljplanen for gnr. 50, bnr. 20, 47, 50 og 203 den Områdeplanen kunne ikke egengodkjennes av kommunestyret pga. innsigelse fra statlige myndigheter. Fylkesmannen mener at det hadde vært en fordel om områdeplanen og detaljplanen hadde blitt vedtatt sammen, eller detaljplanen var blitt inkludert i områdeplanen, for å se området B/F/K 11 sammen med omkringliggende areal. Om detaljplanen skal vedtas før områdeplanen beror imidlertid på en hensiktsmesighetsvurdering ut fra de samlede forholdene fra kommunens side, og har ikke betydning for lovligheten av planvedtaket. Fylkesmannen viser til at en detaljplan er en selvstendig reguleringsplan etter plan- og bygningsloven, jf Kommunen begrunner den valgte løsningen med framdriften i avklaringen av et utbyggingsønske som har ligget på vent i flere år. Kommunen opplyser i sak 43/11 at det ikke foreligger noen avtale om kjøp av deler av Heimtuntomta til utbyggingsformål. Avtale om salg må eventuelt godkjennes av kommunestyret. Kommunen bemerker videre at ved "frikjøp" får ikke "kjøper" en reservert plass på en bestemt parkeringsplass, og frikjøpte plasser vil ikke innebære restriksjoner for boligeiere og allmenheten til å benytte den off. parkeringsplassen.

4 Side 4/7 Når det gjelder byggegrensen på 1,5 meter er dette den samme som i tidligere reguleringsplan fra Fylkesmannen vil imidlertid peke på at etter reguleringsbestemmelsene 2 pkt. m) skal gaviveggen være vendt mot nordvest, og maks gesimshøyde mot nordøst skal være 8 meter. Dette vil etter det Fylkesmannen kan se gjøre ulempene mht. sikt og lysforhold mindre for eiendommene langs Lianveien. Kommunen opplyser at bakgrunnen for at det ikke er avsatt plass til gang/sykkelsti ved Lianveien er at dagens gang- og sykkelsti, som tenkes opprettholdt, ligger utenfor planområdet til detaljplanen. Ved utarbeidelse av en detaljplan for området må det reguleres inn en gang- og sykkelsti i forlengelsen av Lianveien. Klagerne peker på at det ligger en naturlig fortsettelse mot sør av den gang- og sykkelstien som går inn til parkeringsplassen, men da må biler til og fra parkeringsplassen krysse gang- og sykkelstien ved hekken. Kommunen viser til at det i dag er liten trafikk på den veien klagerne peker på, men hvis o-v1 skal fortsette utenfor plankartet er det naturlig å legge om gangveien eller etablere en organisert kryssing. Klagerne viser til at for gnr. 50, bnr. 28 vil off. vei samt gang- og sykkelstien begge ende opp i hekken til denne eiendommen. Klagerne mener at dette ikke er noen god løsning. Kommunen opplyser at ut fra hensyn til en fortsettelse av nåværende gangforbindelse ville det isolert sett vært hensiktsmessig å legge gang- og sykkelstien på andre siden av o-v1. Kommunen vurderer det imidlertid slik at det vil gi mindre kryssing av kjøreveien å ha gang- og sykkelstien på samme side av veien som område regulert til forretning og parkeringsplass, og at dette må veie tyngre. Fylkesmannen har ikke grunnlag for å overprøve den vurderingen som er gjort av kommunen på dette punkt. Hvorvidt det arealet som er avsatt til uteareal er en fullgod løsning, vil i en viss grad være forbundet med skjønn. Kommunen mener at ut fra påregnelige beboergrupper vil behovet for uteareal være dekket slik planen nå er utformet. Fylkesmannen har ikke grunnlag for å sette til side kommunens vurdering mht. uteareal. Fylkesmannen har merket seg at hverken Miljøvernavdelingen eller Utdannings- og familieavdelingen hos Fylkesmannen, som skal ivareta disse interessene, har hatt merknader til planen på dette punkt. Det er rett som det anføres i klagen at detaljplanen ligger i rød sone. Det ble derfor reist innsigelse til områdeplanen for Evje Sentrum ved Fylkesmannens brev av I forbindelse med høringen til detaljplanen uttaler Fylkesmannens miljøvernavdeling i brev av bl.a. : "Fylkesmannen har ingen merknader til den delen av prosjektet som gjelder forretning/næringsbebyggelse. Vi mener derimot det er uheldig dersom kommunen åpner for etablering av boliger før støyproblematikken er nærmere avklart. Fylkesmannen forutsetter derfor at kommunen, i tråd med det som ble diskutert i møte på fylkesmannens kontor, tar inn et rekkefølgekrav som sikrer at boligdelen av prosjektet ikke kan etablers før det kan dokumenteres at krav til etablering av støyfølsom bebyggelse i tråd med veileder T-1442 er ivaretatt." I reguleringsbestemmelsene er dette nå tatt inn i 4 pkt a) som en rekkefølgebestemmelse. Fylkesmannen mener ut fra dette at støyhensynet må anses ivaretett på en tilfredsstillende måte. Når det gjelder følgene av planen, går det fram av saken at behovet for konsekvensutredning etter 4, jf 3 i forskrifter om konsekvensutredning av er vurdert av kommunen. Kommunen har vurdert det slik at planforslaget ikke utløser krav om konsekvensutredning siden planen er i samsvar med kommuneplanens arealdel, jf pbl , jf 4-2, 2.1edd. Som klagerne peker på er det ikke inntegnet snuhammer på plankartet som vedtatt av kommunestyret i sak 39/11. Kommunen opplyser at den snuplassen som i dag eksisterer på

5 Side 5/7 Heimtuntomta derfor ikke kan fjernes før det eventuelt er etablert en tilfredsstillende snumulighet et annet sted. Med hensyn til bruken av gnr. 50, bnr. 20 som adkomstvei til forretningsbygg i Lianveien, viser Fylkesmannen til det som er sagt om utnyttingsgraden av B/F/K 11 i klagen fra Elektroinvest AS. Når det gjelder manglende utsending av side 2 i klagernes merknader til planen, går det fram av sak 43/11 at den siden som manglet ble utdelt til politikerne sammen med en vurdering fra administrasjonen ved brev av , altså forrut for behandlingen i kommunestyret. Ut fra det Fylkesmannen kan se er merknadene fra klagerne blitt synliggjort på en måte som har gitt politikerne mulighet til å ta stilling til planen. Det er rett som det anføres i klagen at i annonsen om planvedtaket som ble inntatt i Setesdølen ble ett av bruksnummerne utelatt. Ut fra opplysningene i kommunestyrets prot i sak 39/11 i forbindelse med at planen ble vedtatt, og som ble sendt ut til grunneiere og naboer, må Fylkesmannen legge til grunn at klagerne var kjent med at gnr. 50, bnr. 203 inngikk i planen. Fylkesmannen kan ikke se at den feilen som er begått har hatt betydning for klagernes mulighet til å påklage vedtaket. Fylkesmannen har forståelse for at beboere i området ønsker å beholde bomiljøet slik det er i dag. Det er ikke tvil om at utbyggingen vil medføre at strøkets karakter vil endres. En reguleringsplan vil imidlertid alltid være et vedtak hvor flere motstridende interesser står mot hverandre. Når det gjelder prosessen rundt Plansmia var dette en rådgivende prosess, mens det er vedtaket etter plan- og bygningsloven som Fylkesmannen må forholde seg til ved klagebehandlingen. Fylkesmannen har merket seg kommunens ønske om å utvikle Evje sentrum, bl.a. ved å åpne for fortetting. I planen er derfor ønske om å tilrettelegge for utbyggingsarealer tillagt større vekt enn bevaringshensyn. Fylkesmannen vil bemerke at dette gjelder skjønnsmessige sider av planen, nærmere bestemt arealdisponeringen, som Fylkesmannen vil være noe tilbakeholden med å overprøve, jf også fvl. 34 om å hensynta det kommunale selvstyre. Fylkesmannen vil også peke på at området ligger sentrumsnært, og i et sentrumsnært område som dette må eksisterende boligeiendommer tåle visse ulemper ved utnytting av et nærområde ved videre utbygging eller fortetting. Også i tidligere reguleringsplan er området regulert til kombinert formål bolig og forretning, i tillegg til offentlig formål, og planen har ikke bevaringsformål for bygg i sentrum. Selv om Fylkesmannen har forståelse for at klagerne kan oppfatte reguleringsplanen som negativ for deres egne eiendommer, mener Fylkesmannen likevel at dette ligger innenfor det som må aksepteres av ulempe for en naboeiendom på stedet. Etter Fylkesmannens vurdering er de ulempene klagerne viser til ikke så betydelige at de gir grunnlag for å underkjenne kommunens vedtak. På denne bakgrunn er Fylkesmannen kommet til at ovennevnte klager ikke kan føre fram. Klagen fra Netthandelshotellet AS gjelder at klager ikke mottok utskrift av vedtaket og informasjon om klageadgang. Klagen gjelder videre at i annonseringen av planvedtaket i Setesdølen er ett bruksnummer som planområdet omfatter ikke tatt med. Klager anfører at hans merknader og innspill til planen ble avvist i saksbehandlingen uten noen klargjøring. Klagen gjelder videre at detaljplanen ble godkjent før områdeplanen. Dette er også tatt opp i klagen fra Gerd R. Høiland. Det klages også på at Lianveien ikke omfattes av planen. Dersom veien skal kunne nyttes til næringsvirksomhet, er en avhengig av at veien blir åpen mot sentrum. Klager ønsker primært at detaljplanen blir trukket tilbake i påvente av en ferdigbehandling av områdeplanen. Fylkesmannen vil bemerke at selv om planvedtaket også ble formidlet på annen måte burde eieren av gnr. 50, bnr. 595, som grenser inntil planområdet, fått egen melding med opplysning om klagerett da planen ble kunngjort. Fylkesmannen vil imidlertid vise til at klager likevel ble kjent med vedtaket, og har påklaget dette innen klagefristen.

6 Side 6/7 Det er vanskelig for Fylkesmannen å gå inn i detaljene når det gjelder saksforberedelsen. Hvordan enkeltpersoner skal involveres i planarbeidet utenom det som er fastsatt for varsling i plan- og bygningsloven må kommunen selv i stor grad rå over ut fra en vurdering av formål og omfang. Selv om merknadene fra klager ikke har ført til endring av detaljplanen, har klager fått anledning til å gjøre sitt syn gjeldende under planprosessen. Brevet fra klager, sendt ved e-post , er kommentert av rådmannen i sak 39/11, og fulgte med som vedlegg til saken til kommunestyret. Det framgår av dette brevet at klager var kjent med at også gnr. 50, bnr. 203 var med i reguleringsplanen. Når det gjelder det forhold at detaljplanen er godkjent før områdeplanen, er dette også tatt opp i klagen fra Gerd R. Høiland m.fl., og Fylkesmannen vil vise til det som er sagt i merknadene ovenfor. Fylkesmannen vil bemerke at å fastsette grensene for et planområde og hvilke formål arealene innen planområdet skal brukes til, hører til de skjønnsmessige sidene av reguleringsplanvedtaket. Fylkesmannen vil som nevnt være tilbakeholden med å overprøve det skjønn som er utøvd av kommunen på dette punkt. Fylkesmannen viser også til at selv om Fylkeskommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling har hatt merknader til detaljreguleringsplanen har de ikke reist innsigelse mot den vedtatte planen. De innvendingene som er kommet fram i klagen gir etter Fylkesmannens vurdering ikke tilstrekkelig grunnlag for å endre planvedtaket. Klagen fra Elektroinvest AS gjelder at kommunen har godkjent en detaljplan før en områdeplan er godkjent. Klager har også merknader til byggegrensen, og mener at utnyttingsgraden av området B/F/K 11 må reduseres. Når det gjelder det forhold at detaljplanen er godkjent før det foreligger en godkjent områdeplan samt byggegrensen, er dette også tatt opp i de ovennevnte klagene. Når det gjelder utnyttingsgraden, peker kommunen på at størrelsen på arealet innenfor byggegrensen er ca 2,4 dekar, mens størrelsen på byggeområdet er ca 2,8 dekar. På grunn av byggegrensen vil derfor praktisk mulig %BYA kun være 85%, og en slik %BYA vil etter det kommunen anfører ikke ha betydning for det utbyggingsvolumet som er godkjent etter planen. En endring av utnyttingsgraden til 70-80% ville derimot redusere bebygd areal innenfor byggelinjen, og kommunen har ikke funnet grunnlag for å gjøre dette. Det pekes imidlertid på at utkragede terasser og eventuelle terasser (uteareal) nær bakken også skal regnes med i %BYA, og vil skape noe uterom rundt bygget. Fylkesmannen vil bemerke at klagen gjelder utpreget skjønnsmessige sider av planvedtaket, nærmere bestemt arealdisponeringen. Som nevnt vil Fylkesmannen være noe tilbakeholden med å overprøve kommunens vedtak på dette punkt. Fylkesmannen har forståelse for at utbyggingen av B/F/K11 kan innebære en viss ulempe for de eiendommene som ligger nærmest, men kan likevel ikke se at det foreligger slike forhold i saken at reguleringsplanen må anses som klart uheldig eller urimelig. Fylkesmannen har på denne bakgrunn etter en konkret vurdering av klagene ikke holdepunkter for å underkjenne/sette til side planvedtaket. Klagene tas således ikke til følge, og planvedtaket stadfestes.

7 Side 717 Vedtak : Kommunens vedtak av , sak 39/11, jf vedtak av , sak 41/11, 42/11 og 43/11, stadfestes. Fylkesmannens vedtak er fattet i medhold av delegert myndighet etter pbl. 1-9, siste ledd. Vedtaket er endelig og kan ikke påklages videre etter forvaltningsloven, jf 28, tredje ledd. Sakens parter/klager er underrettet om vedtaket ved gjenpart av dette brev. Med hilsen Hans Thomas Knudsen avdelingsdirektør Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Saksbehandler: Arne Tveit