Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord"

Transkript

1 Desentralisering av spesialisthelsetjenester i Helse Nord Rapport fra prosjektgruppe oppnevnt av Helse Nord RHF 2. mai

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag Begrunnelser og mål for arbeidet Arbeidsprosessen i prosjektgruppen Rapportens oppbygging Foreslåtte tiltak... 9 Kapittel 1 Bakgrunn og mandat for arbeidet Prosjektets begrunnelse Mandat Avgrensning og forståelse av mandatet Deltakere Prosess og milepæler i prosjektet Kapittel 2 Det verdimessige, helsepolitiske og faglige grunnlaget for arbeidet Nærhet til helsetjenester som verdi Nyere helsepolitiske signaler Desentralisering som styrking av sørge for ansvaret Faglige forutsetninger for desentralisering Krav til systemkvalitet ved desentralisering av tjenester Oppsummering Kapittel 3 Øvrige planer og utredninger som har betydning Planarbeid i fylkeskommunene som berører desentralisering av spesialisthelsetjenesten Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Faglige planer og føringer fra Helse Nord Kapittel 4 Internasjonale erfaringer Generell innledning New Zealand- modellen Mål og strategier i Skottland: Erfaringer fra England (og USA) Oppsummering Kapittel 5 Status for desentraliserte spesialisthelsetjenester i Organisatoriske former for desentralisering Tjenester som ytes desentralt i regi av helseforetakene Ambulering innen somatisk virksomhet Ambulering innenfor psykisk helsevern Desentraliserte tjenester utenfor sykehus Generelt om DMS-modeller/enheter

3 5.3.2 DMS-enheter i Helse Nord Alta helsesenter Sonjatun helsesenter Brønnøysund spesialistpoliklinikk og helsesenter Prosjekt DMS i Midt-Troms (Lenvik helsesenter) Troms Militære Sykehus (TMS) Spesialistlegesenteret i Karasjok Sykestuer Tjenester som ytes i regi av privatpraktiserende avtalespesialister Lokalisering av avtalene Ambulering av avtalespesialister Aktivitet Telemedisin Kapittel 6. Telemedisinske løsninger Delutredning om telemedisinske tjenester Sammendrag og anbefalinger Innledning Mandat og tilnærming Rapportens oppbygging Helsenett - en forutsetning for bruk av telemedisin Support Båndbredde MCU (Multipoint Control Unit) tjenesten Meldingsutveksling Helsekompetanse.no Fagområder Røntgen teleradiologi Psykiatri Hud ØNH Øye Teledialyse Fødeselsomsorg Kreft Patologi Kardiologi Barn Rehabilitering Akuttmedisin Hemmere og fremmere

4 Kapittel 7 Status for økonomiske og personellmessige modeller og virkemidler Innledning Økonomi Syketransport Beregningsmodell for gevinst og kostnader ved desentralisering av tilbud Beregning av kostnader per ambuleringsdag før netto reiseutgifter Beregning av netto sparte reiseutgifter Økonomiske beregninger for telemedisinske tjenester Investeringer Avtalemessige reguleringer for ambulerende helsepersonell Ansatte i helseforetakene Private avtalespesialister Innleie via vikarbyrå Oppsummering Rekrutteringsutfordringer Kapittel 8 Analyse av polikliniske konsultasjoner i Helse Nord Innledning Poliklinikk i Helse Nord i dag Geografiske ulikheter - Poliklinikkforbruk Grunnlaget for en desentralisert spesialisthelsetjeneste Vurdering av pasientgrunnlaget Oppsummering Kapittel 9 Vurderinger rundt hvilke tjenester som egner seg for desentralisering Innledning Grunnholdning Hemmende faktorer Egnede pasientgrupper Telemedisinens muligheter Potensialet for desentralisering Oppsummering per vurderingsgruppe Kirurgi Ortopedi Indremedisin Hud Øye Øre-nese-hals Gynekologi Nevrologi Revmatologi Pediatri Psykiatri (VOP og BUP) Radiologi Oppsummering av innspill fra kommunelegefora Kapittel 10 Veiledning og kompetanseheving i helsetjenesten ved desentralisering/ ambulering Beskrivelse av status og opplæringserfaringene i dag Ved distriktsmedisinske sentre og andre arenaer for desentraliserte spesialisthelsetjenester I primærhelsetjenesten og omsorgstjenesten

5 I forholdet mellom 3 og 2-linjetjenesten Helsepersonellets behov for kontinuerlig fagutvikling Generelt behov for opplæring/veiledning og kompetanseheving Allmennlegens særlige behov Pasientenes og publikums behov Virkemidler og opplæringsformer Forutsetninger som må være på plass for å dra nytte av spesialistene Anbefalinger Kapittel 11 Oppsummerende vurderinger og foreslåtte tiltak Generelle betraktninger Tjenester og fagområder som egner seg for desentralisering Oppfølging fra Helse Nord Tiltak for økt ambulering innen og mellom foretak Konsolidering og videreutvikling av det intermediære nivå - Distriktsmedisinske sentre og spesialistpoliklinikker Intermediær omsorg - sykestueplasser Desentraliserte tilbud i små kommuner Telemedisin oppsummering og foreslag til tiltak Kompetansebygging Rekruttering av personell - personalpolitiske strategier Private avtalespesialister Finansiering av desentralisert aktivitet Økonomi og investeringer LITTERATURLISTE DESENTRALISERTE SPESIALISTHELSETJENESTER VEDLEGG TIL DESENTRALISERING AV SPESIALISTHELSETJENESTER I HELSE NORD Vedlegg til kapittel 5.3 eksempler på DMS enheter utenfor Helse Nord Hallingdal sjukestugu DMS Otta DMS Valdres Ørlandet medisinske senter, Fosen DMS Fosen DMS Nærsjukehuset i Florø Vedlegg til kapittel 5.4. privatpraktiserende avtalespesialister Vedlegg 1: Avtaler med praktiserende lege- og psykologspesialister i regionen oversikt over plassering av avtaler pr. 17.februar Vedlegg 2 Oversikt avtalestørrelser avtaler med praktiserende spesialister innen ulike fagområder Vedlegg 3: Aktivitetsoversikt private avtalespesialister 2004 samlet foretaksområde og spesialitet Vedlegg til kapittel 7.2 økonomi Vedlegg 7.1 Økonomiske beregninger i forhold til telemedisinske tjenester

6 Vedlegg til kapittel 8 pasientgrunnlag Vedlegg 8.1. Forkortelser brukt for å forenkle tabeller og kartframstillinger i kapittel 8: Vedlegg 8.2: Fordeling av kommuner i lokalsykehusområder (SAMDATA) og boområder Vedlegg til kapittel 9 egnede tjenester Vedlegg 9.1: Oppsummering fra vurderingsgruppene Vedlegg 9.2:Sammenlikning av potensialet innen telemedisin; NST, vurderingsgrupper og kommunelegefora Vedlegg til kapittel 11 oppsummering og tiltak Vedlegg 11.1:Modulær utbygging av spesialistpoliklinikk Vedlegg 11.2:Lokale muligheter for sambruk og utstyrsbehov

7 Sammendrag 1. Begrunnelser og mål for arbeidet Denne utredningen om desentralisering av helsetjenester i Nord-Norge har som mål å få flere av tjenestene utført nærmere der folk bor. En slik desentralisering vil bringe oss nærmere realisering av den politisk vedtatte målsetting om at befolkningen har krav på likeverdige helsetjenester uavhengig av alder, bosted og kjønn. Selv om enkelte utviklingstrekk i moderne medisin og pasientbehandling virker sentraliserende, gjelder ikke dette som noen generell tendens. Forenkling og standardisering har bidratt til å gjøre en rekke medisinske metoder sikrere og dermed enklere å utføre utenfor de store sykehusene. Denne rapporten målbærer derfor det synspunkt at disse nyere faglige forutsetninger for desentralisering må tas i bruk der ikke økonomiske eller andre vektige hensyn tilsier noe annet. Økt desentralisering av pasienttilbud har mange fordeler. Pasienten slipper å reise lenger enn nødvendig eller slipper å reise i det hele. Pasienten spares både for eventuelle påkjenninger og unødig tidsbruk. I tillegg ligger det et trygghetsaspekt for mange i det å bli behandlet nært hjemstedet, i kjente omgivelser og nært sitt lokalmiljø og lokale nettverk. For Helse Nord som forvalter samfunnets samlede ressurser til spesialisthelsetjenester, er det god ressursforvaltning å bruke mindre penger på pasientreiser og mer på direkte pasientbehandling der folk bor. God ressursforvaltning innebærer også krav til kvalitet, og det forutsettes at de helsetjenester som desentraliseres har likeverdig kvalitet. Denne rapporten tar også for seg hvilke pasientgrupper og tjenester som det er mest aktuelt å gi desentraliserte tilbud til. De faglige og økonomiske forutsetningene for desentralisering tilsier at det bør tilrettelegges først og fremst for pasientgrupper med et visst volum, men det bør også tas hensyn til små pasientgrupper som burde slippe å reise på grunn alder og helsetilstand. Helse Nord har et ansvar for å sørge for tjenester til de som trenger det, der de trenger det, og kan derfor ikke bare legge rene økonomiske betraktninger til grunn for alle tiltak som foreslås desentralisert. 2. Arbeidsprosessen i prosjektgruppen Helse Nord RHF ønsket en kvalitativt god utredning der det ble sikret både forskjellige typer kompetanse, erfaringer, geografisk ståsted og tilhørighet. Det ble derfor oppnevnt en bredt sammensatt prosjektgruppe med 17 medlemmer: bestående av leger, annet helsepersonell, økonomer, ledere, ansatte, tillitsvalgte, brukerrepresentant, representant for de private avtalespesialistene, representanter fra DMS 1 -enhet, kommuneoverlege, og politiske representanter fra kommune- og fylkesplan. På den måten har vi fått fram forskjellige bidrag, forventninger, og diskusjoner om en oppgave som i utgangspunktet er Helse Nord RHFs ansvar, men der vi er avhengig av å spille på lag med mange parter. 1 DMS - forkortelse for distriktsmedisinsk senter 7

8 Prosjektet er bestilt av ledelsen i Helse Nord RHF og startet opp med første prosjektmøte 28. januar Det har vært avholdt 3 heldagsmøter og ett 2-dagers møte i prosjektgruppen. Et flertall av medlemmene i prosjektgruppen har underveis vært involvert i deloppdrag som er rapportert til gruppen i form av notater og senere innarbeidet i den endelige rapporten. Det har i tillegg vært avholdt mindre gruppemøter, e-postutvekslinger m.m. imellom prosjektmøtene. Siste møte i prosjektgruppen var 22. april 2005, og på grunnlag av oppfølgende dialoger med gruppens medlemmer, ble arbeid med å fullføre rapporten ble avsluttet 2. mai. Rapporten sendes umiddelbart ut på høring til aktuelle instanser, med høringsfrist 7. juni Arbeidet skal resultere i en plan for desentralisering som skal behandles av styret i Helse Nord RHF 22. juni Rapportens oppbygging Det er redegjort for nasjonale føringer og den nasjonale helsepolitikken på området (kap. 2), fylkesplanene med vekt på deres regionsenterplaner (kap. 3) og det er redegjort for noen internasjonale trender med referanse til systemer vi kan hente erfaringer fra (kap. 4). I tilknytning til prosjektarbeidet er det samlet inn og analysert store mengder data og opplysninger som grunnlag for prosjektgruppens vurderinger. Det er i kapittel 5 redegjort for hvilke tjenester som i dag er desentralisert til enheter og lokalisasjoner utenfor sykehus; fra ambulering mellom og innen foretak til geografisk plassering av avtalespesialister og tilbud som gis ved distriktsmedisinske sentra og spesialistpoliklinikker. Det er lagt vekt på å presentere hvilke tjenester som i dag tilbys via disse ordningene, både mht pasientvolum og frekvens for spesialistenes ambulering. Hele kapittel 6 omhandler telemedisin, og er utarbeidet av Nasjonalt Senter for Telemedisin ved UNN. Her redegjøres det for dagens utbredelse av telemedisinske løsninger, synliggjøring av hva som hemmer og fremmer bruk av telemedisin, og forslag til økt utbredelse som virkemiddel for økt desentralisering av tjenestene. Det er i kapittel 7 presentert økonomiske beregningsmodeller for gevinster og kostnader for reiseutgiftene for pasienter og helsepersonell, samt driftsutgifter ved utekontorer. På avtalesiden er det sett på hvilke avtaler, regelverk og retningslinjer som i dag regulerer ambulering av helsepersonell i alle helseforetak i regionen, og for avtalespesialistene. Når det gjelder aktivitets- og pasientdata er det samlet data for poliklinisk aktivitet i helseforetakene, poliklinisk aktivitet ved distriktsmedisinske sentra, tall for aktivitet hos avtalespesialistene, kommunefordeling for pasienter, hvor mange pasienter som behandles utenfor sin sykehuskommune, m.m. (kapittel 8). Dette kapitlet er utarbeidet av Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Kapittel 9 tar for seg hvilke tjenester som egner seg for desentralisering, og baserer seg på vurderinger fra de faglige vurderingsgruppene som ble oppnevnt innen en rekke spesialiteter. Det redegjøres for hvilke faglige tjenester som ytes desentralt i dag, og det gis noen 8

9 anbefalinger av hva det kan gjøres mer av, og hvilke nye tjenester som kan ytes utenfor sykehus. Prosjektgruppa har også sett på at desentralisering ikke bare dreier seg om å flytte en spesialistbehandling ut, men også om samhandling med primærhelsetjenesten, ivareta veiledningsansvaret overfor kommunene og sørge for kompetanseheving. Dette belyses bredt, med utgangspunkt i de ulike behov for kompetanseutvikling og opplæring som finnes hos hhv. helsepersonell, pasienter og pårørende (kap. 10). Kapittel 11 inneholder prosjektgruppens oppsummerende vurderinger og forslag til tiltak. De forslag som fremmes er i hovedsak av strategisk, retningsgivende og tilretteleggende art, adresserer både RHF-nivåets ansvar, oppgaver som naturlig tilligger helseforetakene og behovet for samarbeid med kommunehelsetjenesten. 4. Foreslåtte tiltak Det foreslås å utarbeide foretakvise planer for videre arbeid med desentralisering i eget helseforetak og det understrekes at økt ambulering og annen desentralisering av tjenester må være godt forankret i fagmiljøene. Helse Nord RHF og helseforetakene må bruke konkrete virkemidler til å omsette helsepersonellets positive vilje til økt ambulering til praktisk virkelighet. Det er behov for felles regionale maler for avtaler knyttet til desentralisering av tilbud. Slike maler er særlig aktuelt for avtaler mellom de vertskommuner som mottar desentraliserte tilbud og de helseforetakene som leverer spesialisthelsetjenester. Det er videre nødvendig at Helse Nord RHF setter standarder som sikrer at kvaliteten i hele behandlingskjeden er den samme enten pasientene behandles i sykehus eller ved enheter utenfor sykehus. Det foreslås dessuten at Helse Nord RHF vurderer desentrale enheters særskilte behov ved fordeling av rammer for investeringsmidlene. Utvidelse av ambuleringsordningene for spesialister utenfor sykehus foreslås konsentrert til de DMS-er/spesialistpoliklinikker som allerede er etablert eller som er under etablering, dvs Alta, Karasjok, Nordreisa, Brønnøysund og Finnsnes. Utviklingen av sistnevnte må sees i sammenheng med tilbudet ved Troms militære sykehus (TMS). Det forutsettes en tett dialog mellom foretakene og Helse Nord RHF med hensyn til hvordan avtalespesialistene kan benyttes for ambulante tjenester. Videre har prosjektgruppen vurdert mulige tiltak i små kommuner som ikke har så stort befolkningsgrunnlag, men lang vei til sykehus/helseforetak. Både gjennom praksis og forskning synes det rimelig godt dokumentert at sykestueplasser kan gi et kvalitativt godt tilbud til utvalgte pasientgrupper; og brukt på rette måten overfor de rette pasientgruppene, er tilbudet også kostnadseffektivt. Med tanke på økningen i antall eldre fra ca. 2010, bør det derfor etableres sykestuesenger i kommuner med lang avstand til sykehus. Det mangler i dag systemer og rutiner for dokumentasjon av innhold og faglig kvalitet ved sykestuene. Slike rutiner bør komme på plass. Prosjektgruppen foreslår videre at Helse Nord RHF oppnevner en særskilt arbeidsgruppe som får i oppgave å komme med råd om faglig innhold og bruk av sykestuene. En slik gruppe bør også vurdere spørsmålet om eventuell differensiering av oppgaver for sykestuer, avhengig av pasientunderlag og faglige ressurser. 9

10 Prosjektgruppen foreslår at det utarbeides en mal for finansiering av sykestuesengene, noe som forutsetter at Helse Nord RHF påtar seg en pådriverrolle overfor nasjonale myndigheter med hensyn til å komme fram til avklarende løsninger på dette feltet. Kompetanseheving og veiledning overfor primærhelsetjenesten anses som et generelt og svært viktig ansvar som tilligger spesialisthelsetjenesten, kanskje spesielt overfor de små kommunene. Det foreslås derfor også at spesialistene innen de større kliniske fagområder bør tilstrebe å besøke hver av kommunene i sykehusets nedslagsfelt minimum en gang om året. I forhold til økt bruk av telemedisinske løsninger må Helse Nord RHF intensivere sitt arbeid overfor nasjonale myndigheter med sikte på å få etablert tjenlige telemedisinske takstsystemer for primærhelsetjenesten (primærleger). Videre vil også arbeidet med å bedre tilgjengelighet til elektronisk pasientinformasjon versus personvernhensyn ha høy prioritet. Slikt pådriverarbeid overfor det nasjonale nivå er viktig for å få eliminert juridiske og eventuelle andre forhold som hindrer deling av nødvendig pasientinformasjon mellom foretak. For bedre å tilrettelegge den organisatoriske infrastrukturen for storskala utbredelse av kompetansehevende tiltak, forslås at teknisk og praktisk drift av læringsportalen utskilles fra NST og organiseres som en særskilt virksomhet under Helse Nord RHF eller et av helseforetakene. Bruken av telemedisinske tjenester forutsetter at nødvendig utstyr, studio eller lignende, er nært tilgjengelig for brukeren. Helseforetakene bør derfor gjennom de samarbeidsfora som etableres i forhold til førstelinjen informere om betydningen av at samtlige kommuner anskaffer slikt utstyr dedikert for bruk i kommunehelsetjenesten. På dette feltet forutsettes helseforetakene videre å påta seg en generell informasjons-, opplærings- og rådgiverrolle vis a vis kommunene. Et konkret tiltak som søkes iverksatt er at Helse Nord RHF i samarbeid med NST, helseforetakene og primærhelsetjenesten etablerer en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utvikle nødvendige systemmessige, organisatoriske og ledelsesmessige rutiner for å ta i bruk og oppnå den ønskede spredning av utprøvde og hensiktsmessige, telemedisinske tjenester. Det bør også tas initiativet til en grundig og systematisk gjennomgang av hvilke utprøvde og egnede telemedisinske tjenester som bør prioriteres for implementering i større skala. De klare føringer knyttet til ønsket om desentralisering av tjenester i Helse Nord må gjenspeiles i de avtalemessige betingelser knyttet til de enkelte spesialisters ansettelsesforhold. Hovedprinsippet bør være at deltakelse i ambulering/desentralisert tjeneste etableres som en del av ansettelsesforholdet. De økonomiske ressursene må fordeles slik at økt grad av ambulering/desentralisering muliggjøres, og det må i størst mulig grad avtalefestes at både sykehusspesialister og private avtalespesialister skal ambulere. Dagens avtaleverk for leger og gjeldende lover er ikke til hinder for dette. Det blir imidlertid for enkelt å ensidig ha fokus på avtalemessige forhold og arbeidsgivers styringsrett når helsepersonell skal rekrutteres. Minst like viktig er godt og motiverende lederskap for å få helsepersonellet til å delta i opprettholdelsen og utviklingen av desentraliserte tjenester. Den positive grunnholdning til ambulering blant fagmiljøene i primær- og spesialisthelsetjenesten, er et godt utgangspunkt for det videre arbeid med å avgrense og 10

11 identifisere både innhold og volum for ambulante tjenester som kan egne seg for desentralisering. Samtidig som det legges stor vekt på spesialistenes egne vurderinger, har historien vist oss at fagfolk også må utfordres i forhold til etablerte praksistradisjoner og arbeidsmåter. Men mulighetsrommet kan også tøyles for langt, slik at det truer krav til kvalitet, hensyn til sykehusenes kapasitet og hensynet til kostnadseffektivitet. Helse Nord RHF bør generelt ta aktive initiativ for enda bedre å utnytte den ressursen private spesialister utgjør, for å desentralisere spesialisthelsetjenester. Det er viktig at bruken av private spesialister vurderes i en helhetlig sammenheng (plan), der både hensyn til prioritering, geografisk fordeling, udekkede behov for tilbud innen de ulike spesialiteter og kost-nytte vurderinger legges til grunn. 11

12 Kapittel 1 Bakgrunn og mandat for arbeidet 1.1 Prosjektets begrunnelse Det er en målsetting for Helse Nord RHF å gi befolkningen bedre tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester. Nærhet er en av flere dimensjoner ved tilgjengelighet, og i en landsdel med store geografiske avstander er denne dimensjonen en særlig utfordring. Til tross for en relativt desentralisert sykehusstruktur, har store deler av befolkningen i Nord-Norge større avstander og lengre reisetid til sykehus og spesialisthelsetjenester enn ellers i landet. I denne prosjektrapporten vurderes derfor muligheter og forutsetninger for ytterligere desentralisering av utvalgte spesialisthelsetjenester. Prosjektet har primært en verdimessig begrunnelse knyttet til befolkningens behov for helsetjenester så nært bostedet som mulig, men er også begrunnet gjennom nye faglige muligheter for å tilby mer desentraliserte tjenester. Endelig har syketransportreformen av 2004 gitt økonomiske incitamenter til å flytte ut noen tjenester istedenfor å la pasientene reise til større behandlingsinstitusjoner. Det er nettopp samspillet mellom disse tre faktorene som åpner de nye muligheter for bedre å ivareta befolkningens behov for nærhet til slike tjenester. Styrelederen i Helse Nord RHF har vært den primære initiativtaker og pådriver for å starte et prosjektarbeid knyttet til desentralisering av spesialisthelsetjenester, og styret i Helse Nord RHF hadde første gang prosjektet oppe til diskusjon i et styreseminar i august Administrerende direktør hadde en muntlig orientering om arbeidet med å utforme mandat, prosjektskisse og milepæler for gjennomføring under sak 89/2004 i styremøte i 17. november Styret er også i senere styremøter orientert muntlig om prosjektets oppstart og framdrift. Disse drøftelsene var utgangspunkt for administrerende direktørs utforming av mandatet for prosjektgruppens arbeid. 1.2 Mandat Administrerende direktør i Helse Nord RHF har gitt prosjektet følgende mandat: Det utarbeides en plan for videre utvikling av spesialisthelsetjenester utenfor sykehus i Nord-Norge. Planen skal vurdere hvilke spesialiteter/deler av spesialiteter som egner seg særlig godt for organisering utenfor sykehus og hvilke steder i landsdelen hvor det særlig ligger til rette for å etablere tilbud. Planen skal kartlegge og ta opp i seg de tiltak som gjennomføres i det enkelte helseforetak. Planen skal videre vurdere hvilke spesialiteter som egner seg godt for ambulering til de mindre sykehusene. Planen skal drøfte alternative organisasjonsformer som praktiserende spesialister, ambulante tjenester fra og mellom sykehus, distriktsmedisinske tilbud, telemedisinske løsninger og investeringer i teknologi etc. Forslag til utbyggingsmodeller og tempo, samt forutsetninger for gjennomføring (avtaler om ambulering, økonomi etc.) skal også redegjøres for. I utredningen skal fagutvikling, befolkningsgrunnlag, tilgjengelighet, økonomiske forhold, inkludert transportkostnader, være sentrale utredningskriterier. 12

13 1.3 Avgrensning og forståelse av mandatet I sitt innledende arbeid har prosjektgruppen drøftet avgrensning og forståelse av mandatet. Den relativt korte tiden for gjennomføringen av arbeidet har også gjort det nødvendig å gjøre slike avgrensninger. Hovedfokus rettes mot desentralisering gjennom levering av ambulante polikliniske tjenester, både fordi disse har størst volum, bærer hovedtyngden av reiseutgiftene og lettere lar seg desentralisere. Fokuset på polikliniske tjenester innebærer i hovedsak også et elektivt fokus, ettersom øyeblikkelig hjelp-funksjonen forutsetter en kontinuerlig tilstedeværelse som ikke lar seg løse gjennom periodisk ambulering. Men også behovet for kompetanseoverføring, dialog og samhandling mellom nivåene i helsetjenesten er viktige begrunnelser for dette arbeidet. At desentralisering av spesialisthelsetjenester forventes å virke befordrende for å bedre samhandlingen mellom nivåene, blir også tillagt vesentlig vekt i rapporten. Samhandling som sådan er likevel ikke fokus i denne rapporten, men samhandlingsarenaer og intermediære organisatoriske nivåer kan være viktige strukturelle forutsetninger for desentralisering av spesialisthelsetjenester. I utgangspunktet var prosjektgruppens oppmerksomhet særlig rettet mot etablering av desentralising av spesialisthelsetjenester utenfor sykehus. Med referanse til de betydelige erfaringer fra Finnmark (jf. Alta-modellen), vurderes distriktsmedisinske sentre (DMS) som velegnede organisatoriske nyskapninger for å yte spesialisthelsetjenester. Det gjøres derfor generelt en gjennomgang av DMS-modellen som sådan og en konkret redegjørelse for de DMS-lignende enheter som enten allerede er etablert, eller er under planlegging. Det ligger imidlertid også innenfor mandatet å drøfte forutsetninger for desentralisering av slike tjenester til områder som ikke vil ha tilstrekkelige befolknings- og ressursmessige forutsetninger for etablering av DMS-enheter. Mandatet innebærer også å vurdere hvilket potensial for desentralisering av spesialisthelsetjenester som fortsatt ligger innen den allerede etablerte sykehusstrukturen; mellom foretak, primært gjennom ambulering fra større og mer spesialiserte sykehus til mindre sykehus; men også gjennom ambulering mellom sykehusenheter innen hvert enkelt foretak. Videre skal prosjektgruppen vurdere telemedisin som alternativ eller supplement til ambulante tjenester mellom alle de nivåer som er nevnt foran. Prosjektet skal generelt vurdere mulighetene for større utbredelse av allerede utprøvde telemedisinske tjenester. Mandatet forstås slik at prosjektgruppen skal vurdere ulike virkemidler for å realisere de målsettinger som ligger til grunn for arbeidet. Desentralisering kan således tenkes gjennomført både gjennom ambuleringsordninger for foretaksansatte spesialister og gjennom aktiv bruk av, og lokalisering av hjemlene for de privatpraktiserende spesialister Helse Nord har avtale med. Til tross for det sterke fokuset på ambulerende legetjenester, velger prosjektgruppen å tolke mandatet slik at vikarordninger knyttet til vakante spesialiststillinger holdes utenfor. Likevel må spørsmål knyttet til bemanningsforhold, stabilitet og vakanser berøres der disse forhold kan tenkes å ha indirekte betydning for vår primære problemstilling: desentralisering av spesialisthelsetjenester. 13

14 Dette arbeidet må også sees som et første ledd i den gjennomgang av lokalsykehusene som vår eier har pålagt oss gjennom styringsdokumentet. De tiltak som vurderes i denne rapporten, bør følgelig også gjøres med referanse til hvordan de eventuelt kan bidra til å konsolidere og styrke denne basisenheten i vårt sykehusvesen. 1.4 Deltakere Prosjektgruppens sammensetning: Direktør Finn Henry Hansen (leder) Fylkesråd Inger Lise Balandin Tillitsvalgt Paul W. Hansen Varaordfører Terje Olsen Kommunelege Karsten Kehlet Sjef kliniske avd. Trine Magnus Konserntillitsvalgt Stig Arild Stenersen Konserntillitsvalgt Kirsti Jacobsen Regionsleder Ole Ingvald Hansen Avdelingsoverlege Dag Stefansen Administrerende direktør Bjørn Engum Økonomidirektør Jørn Stemland Kommuneoverlege Per Iver Øksne Avdelingsleder Mette Skipperud Overlege Jan A. Lund Daglig leder Steinar Pedersen Rådgiver Daniel Haga Helse Nord RHF Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommune Praktiserende spesialisters landsforening Nordreisa kommune Lenvik kommune Universitetssykehuset Nord Norge HF Akademikerne Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon Norges Handikapforbund Helgelandssykehuset Sandnessjøen Helse Finnmark HF Nordlandssykehuset HF Vefsn kommune Spesialistpoliklinikken i Alta Hålogalandssykehuset HF Nasjonalt senter for telemedisin Helse Midt Norge RHF Prosjektsekretariat: Finn Henry Hansen Anita Eriksen Trude Grønlund Tove Klæboe Nilsen Irene Skiri Helge Torgersen Karin Skaare Gro Berntsen Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Helse Nord RHF Deloitte Deloitte Senter for Klinisk Dokumentasjon og Evaluering, Helse Nord RHF 14

15 1.5 Prosess og milepæler i prosjektet Prosjektet, som har vært ledet av Finn Henry Hansen, startet opp med møte for hele prosjektgruppen 28. januar Det har vært avholdt fire større prosjektmøter, hhv to i Bodø, ett i Alta og ett i Tromsø. Mellom prosjektmøtene har det vært utstrakt bruk av arbeid i mindre grupper knyttet til konkrete bestillinger. Det har videre vært betydelig bruk av telefonmøter, videomøter og e-postutvekslinger mellom deltakerne innbyrdes og i forhold til sekretariatet. Langt flere enn prosjektgruppens medlemmer og prosjektsekretariatet har vært engasjert i arbeidet. Blant annet har det vært gjennomført en omfattende møteserie mot mange av fagmiljøene innen somatiske spesialiteter og et tilsvarende halvdagsmøte med fagfolk innen psykisk helse. Det er dessuten gjort henvendelser med spørsmål til kommunelege I-fora i ulike deler av landsdelen. To viktige kapitler i denne rapporten er utarbeidet på bestilling fra prosjektgruppen, av henholdsvis Nasjonalt Senter for telemedisin (NST) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Det gjelder kapittel 6 (telemedisin) og kapittel 8 (pasientstrømmer). Både bestilling og gjennomføring av begge disse oppdrag er gjort i tett og interaktivt samspill med prosjektledelsen i Helse Nord. NST og SKDE står likevel faglig ansvarlige for de analyser som gjøres i disse kapitler. De vurderinger som gjøres og de forslag som fremmes på grunnlag av disse analysene, er imidlertid prosjektgruppens alene. Fordi de problemstillinger som belyses i denne rapporten er relativt lite dokumentert og analysert, har det vært nødvendig å legge mye arbeid i slik dokumentasjon. Som følge av dette, har rapporten fått et relativt stort omfang. Med mer tid til disposisjon, ville det vært mulig å gjøre redaksjonelle grep som i vesentlig grad hadde forkortet selve rapporten og skilt ut dokumentasjon og analyser gjennom vedleggsdokumenter. Prosjektgruppens oppsummerende vurderinger og konklusjoner (inkludert forslag til tiltak) bør likevel være oversiktlig samlet i kapittel 11. Siste møte i prosjektgruppen var 22. april På grunnlag av drøftelsene i dette møte og oppfølgende kontakt for klarering av prosjektgruppens konklusjoner og forslag, ble arbeidet med rapporten avsluttet 2. mai. Rapporten sendes umiddelbart ut på høring til aktuelle instanser, med høringsfrist 7. juni Videre bearbeiding og utarbeidelse av styresak til Helse Nord RHF vil skje av administrasjonen. Arbeidet skal resultere i en plan som skal behandles av styret i Helse Nord RHF 22. juni

16 Kapittel 2 Det verdimessige, helsepolitiske og faglige grunnlaget for arbeidet. 2.1 Nærhet til helsetjenester som verdi Helsetjenester oppfattes som så viktige og høyt verdsatte velferdsgoder at befolkningen ikke uten videre vil overlate til byråkrater og fagfolk å avgjøre hvor disse tjenestene skal leveres og gjøres tilgjengelige. Det har i lang tid vært en nasjonal helsepolitisk målsetting at befolkningens tilgang til helsetjenester skal være uavhengig av bosted eller sosial posisjon. Likevel har tiltagende spesialisering og skjerpede kvalitetskrav, med jevne mellomrom, utfordret aspekter ved den desentraliserte modellen for levering av spesialisthelsetjenester. Dermed oppstår noen dilemma og spenninger mellom enkelte fagmedisinske utviklingstrekk på den ene side og befolkningens mobilisering for å opprettholde eller styrke lokale helsetilbud på den annen side. Uten å abdisere i forhold til nødvendige omstillings- og kvalitetskrav, må følgelige helsetjenesten ta inn over seg den sterke folkelige verdsetting av trygghet og nærhet som knytter seg til helsetjenester. 2.2 Nyere helsepolitiske signaler Både i lovforarbeidene og i sin første iverksettingsfase, satte foretaksreformen sitt primære fokus på kravene om bedre kapasitetsutnyttelse og tilgangs til helsetjenester gjennom regionale og nasjonale samordningsgrep. Samtidig som viktige deler av disse samordningsgrepene videreføres, er de siste par års helsepolitiske signaler vesentlig dreid i retning av tydeligere krav om desentralisering og samhandling mellom nivåene. Betydningen av nærhet til tjenestetilbudet for de vanligste sykdomstilstandene, er således blitt stadig tyngre vektlagt i styringsdokumenter, statsbudsjett, NOU-er og andre helsefaglige utredninger. Mens problemstillinger om sykehusstruktur, funksjonsfordeling og akuttorganisering sto sentralt i styringsdokumentet for 2003, var Helsedepartementets tilsvarende dokument for 2004 noe annerledes innrettet: En viktig dimensjon ved et tjenestetilbud av høy kvalitet er god tilgjengelighet og kort reisetid til en rekke tjenestetilbud. Særlig gjelder dette for høyvolumtjenester og tjenester til pasienter med kroniske sykdommer. Funksjonsfordeling og samling av høyspesialiserte tjenester til færre sykehus står fortsatt på dagsorden, men betoningen av desentraliserte tilbud for pasienter med vanlige tilstander og særlige behov (eldre, kronikere mv.) understrekes sterkere. I statsbudsjettet, St.prp. nr. 1 ( ), vies særlig oppmerksomhet mot lokalsykehusenes framtidige rolle og utvikling. Dette sterke og positive fokus mot å utnytte lokalsykehusenes muligheter, må betraktes som Helsedepartementets svar på den bestilling som kom i forbindelse med den kritiske stortingsbehandlingen året før; foranledningen var de mange kontroversielle saker om endringer av akuttfunksjonene for enkelte lokalsykehus i Det var imidlertid ikke bare lokalsykehusenes rolle, men også samarbeidet med førstelinjen som med dette ble satt mer aktivt på dagsorden. Dette kommer ikke minst tydelig fram i Helse- og omsorgsdepartementets bestillerdokument (2005) til Helse Nord RHF: 16

17 Det skal utarbeides helhetlige strategier som skal klargjøre utviklingen framover for de enkelte lokalsykehus i regionen. Det skal være likeverdig og tilstrekkelig tilgang på grunnleggende sykehustjenester av god kvalitet i hele landet, der dagens struktur fro lokalsykehus i hovedsak opprettholdes. Lokalsykehusenes rolle og oppgaver skal fortrinnsvis konsentreres om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenesten, for eksempel tjenester innen indremedisin, psykiatri, rehabilitering, tjenester til syke eldre. Lokalsykehusene skal utnytte sine fortrinn i nærhet til pasienter, pårørende og primærhelsetjeneste, og utvikle desentraliserte tjenestetilbud og samhandlingstiltak til beste for pasientene, sammen med kommunene i nedslagsfeltet. Dette prosjektet om Desentralisering av spesialisthelsetjenester inngår som et viktig ledd i Helse Nords strategi for å møte denne utfordringen. Målet er både å styrke lokalsykehusene gjennom å tilføre dem flere ambulante tjenester fra større sykehus, og dessuten la lokalsykehusene (og større sykehus) bli base for ytterligere desentralisering av utvalgte spesialisthelsetjenester til områder uten sykehus. 2.3 Desentralisering som styrking av sørge for ansvaret I verdimessig og ideologisk forstand, dreier følgelig dette prosjektet, Desentralisering av spesialisthelsetjenester, seg primært om at Helse Nord ønsker å ivareta sørge for ansvaret sitt bedre, gjennom generelt å legge til rette for at en større del av befolkningen kan få tilgang til kvalitativt gode spesialisthelsetjenester nærmere sitt bosted. Velferdsgevinsten ved at slike tjenester kan gis nærmere bostedet, er særlig stor for noen pasientgrupper: for eksempel eldre, funksjonshemmede og kronikere, grupper som både har stort og til dels hyppig behov for slike tjenester, og som ofte vil oppleve mange og lange reiser til sykehus som en urimelig tilleggsbelastning. I tillegg til polikliniske tjenester, kan følgende typer av tjenester eksemplifisere noen tilbud der desentralisering vil ha særlig stor verdi for pasientene (jf. rapport fra Nasjonal gruppe for samhandling og desentralisering): Cellegiftbehandling som del av kreftbehandling Dialysebehandling ved nyresvikt Geriatri organisert som områdegeriatri Spesialisthelsetjenester ved livets sluttfase Forutsetningene for desentralisering av slike og andre tjenester, både i et samhandlings- og brukerperspektiv, er at de tjenestene som ytes er forutsigbare og har en forsvarlig kvalitet. Det er videre en forutsetning for de forslagene som fremmes i denne rapporten at desentralisering ikke skal bidra til å øke det samlede volum av tjenester. Denne forutsetning følger av bestillerdokumentets krav til Helse Nord om at aktiviteten i 2005 skal videreføres på samme nivå. 17

18 2.4 Faglige forutsetninger for desentralisering Heldigvis er det ikke slik at den medisinskfaglige utvikling i sin alminnelighet tilsier sentralisering av tjenester. Tvert imot er det en rekke utviklingstrekk ved moderne medisin som vil kunne understøtte den ideologiske og politiske begrunnelse for desentralisering av slike tjenester. Moderne metoder innenfor en rekke medisinske fag gjør det i økende grad mulig å foreta undersøkelse (og til dels behandling) uten innleggelse og i betydelig grad også utenfor sykehus. Utstyret er blitt rimeligere i innkjøp og enklere å bruke, og metodene er blitt sikrere, bl.a. gjennom tiltagende standardiserte protokoller. Dessuten er det gjennom IKT og telemedisin blitt enklere for små og geografisk perifere enheter både å konsultere sentrale kompetansemiljøer og å overføre klinisk relevant informasjon (for fortolkning eller løpende monitorering). Den utvikling som har bidratt til muligheten for å diagnostisere og behandle uten innleggelse (poliklinikk og dagbehandling), har følgelig også bidratt til å muliggjøre desentralisering av utvalgte tjenester til lokalisasjoner i betydelig avstand fra sykehus. Dette poeng blir også indirekte anskueliggjort i kapittel 4 der det redegjøres for internasjonale trender. En vesentlig bieffekt av å desentralisere spesialisttilbud, er den betydelige faglige overrisling det vil kunne gi overfor kommunehelsetjenesten; både fordi nye muligheter åpnes for veiledning og konsultasjoner om enkeltpasienter, og fordi spesialistene vil kunne få større innsikt i de rammebetingelser kommunehelsetjenesten arbeider under. De infrastrukturelle forutsetningene for desentralisering av spesialisthelsetjenester er rimelig godt tilrettelagt i Helse Nord. Vi har en desentralisert lokalsykehusstruktur, flere distriktsmedisinske sentre (DMS-er) som enten er etablerte eller under etablering, sykestueplasser i en rekke kommuner, et velfungerende elektronisk helsenett og et betydelig potensial for å ta i bruk telemedisinske tjenester i stor skala. En mulig begrensende faktor knytter seg til tilgangen på legespesialister, særlig ved de mindre sykehusene. Ambisjonene om å etablere og utvikle ambuleringsordninger til lokalisasjoner utenfor sykehus må derfor balanseres mot hensynet til å konsolidere virksomheten ved de enkelte lokalsykehus. En annen aktuell, men forhåpentligvis kortsiktig, begrensning knytter seg muligheten for å få tilgang til relevant medisinsk informasjon der pasienten til en hver tid befinner seg. Arbeidet med å få anledning (konsesjon) til å etablere en felles medisinsk journal som kan gjøres tilgjengelig ved behov i hele foretaksgruppen, må derfor gis høy prioritet. 2.5 Krav til systemkvalitet ved desentralisering av tjenester For prosjektgruppen er det viktig å påpeke at pasientene må være sikret den samme kvalitet på tjenestene uavhengig av hvor de leveres. For å ivareta dette kravet til kvalitet, er det nødvendig å organisere desentraliserte helsetjenester slik at ansvarsforhold og rutiner konsolidere heller enn å fragmenteres. Desentraliserte helsetjenester må organiseres slik at pasientenes rettigheter i henhold til Pasientrettighetsloven ivaretas, og at tjenestene er forankret i en felles faglighet i de ansvarlige helseforetakene. Der det finnes standardiserte behandlingsprotokoller eller andre omforente faglige rutiner for behandlingen, må slike selvsagt legges til grunn også for desentralisert klinisk praksis. 18

19 Pasientene må uansett oppleve at de tas hånd om av en definert og samarbeidende behandlingskjede. Videre må de vite hvor ansvaret er forankret, uavhengig av hvor behandlingen ytes og uavhengig av spesialistenes ansettelsesforhold. Pasientrettighetslovens krav til ansvarsforhold (behandlingsansvar, journalansvar m.v.) gjelder alle spesialisthelsetjenester, uavhengig av hvor de ytes. Ovennevnte forhold innebærer betydelige krav til systemkvalitet fra det ansvarlige helseforetak. Både i juridisk og praktisk forstand, må ansettelsesforholdene knyttet til desentraliserte tjenester være avklart. Rutiner mht dokumentasjon må være slik at tjenesten til en hver tid kan gjenfinnes i et forløp. Videre må rutiner for mottak av henvisninger være slik at den faglig ansvarlige kan vurdere prioritet og ventetid felles for alle som søker en gitt undersøkelse og/eller behandling, uavhengig av hvor tjenesten skal leveres. Dersom private spesialister deltar i slike desentraliserte tjenesteleveranser, bør dette skje via felles ventelister. Det er derfor viktig å sikre felles tilgjengelig dokumentasjon og rapportering. 2.6 Oppsummering Det er en rekke ulike begrunnelser for ytterligere desentralisering av spesialisthelsetjenester; disse er av både verdimessig, helsepolitisk og faglig karakter: Fordi likhetsbetraktninger tilsier at Helse Nord i sin sørge for rolle legger til rette for at en større del av befolkningen får tilgang til slike tjenester nærmere der de bor, når dette er faglig forsvarlig og økonomisk mulig. Fordi befolkningen legger stor vekt på nærhet og trygghet i forhold til helsetjenester. Fordi demografiske utviklingstrekk (flere eldre) og endringer i sykdomspanorama (flere med kroniske sykdommer og flere med behov for sammensatt tjenester) øker betydningen av nærhet til de tjenester som ytes. Fordi de faglige forutsetninger ligger til rette, bl.a. som følge av at stadig flere tjenester blir gitt poliklinisk eller som dagbehandling. Fordi de medisinske metoder blir enklere og sikrere, bl.a. som følge av standardiserte behandlingsprotokoller. Fordi vi i Helse Nord har gode infrastrukturelle forutsetninger, både gjennom en desentralisert institusjonsstruktur, godt utbygget helsenett og stort potensial for telemedisinske tjenester. Fordi vi betaler Helse Nord har de desidert største kostnadene til pasientreiser. Fordi desentralisering kler den nordnorske geografien. 19

20 Kapittel 3 Øvrige planer og utredninger som har betydning 3.1 Planarbeid i fylkeskommunene som berører desentralisering av spesialisthelsetjenesten Målet med fylkesplanene er å samordne statens, fylkeskommunens og kommunens virksomhet i fylket, og det er respektive fylkeskommuner som er ansvarlig for utformingen av planen. Planen er retningsgivende for både kommunal og statlig aktivitet i fylket. Dette innebærer at fylkesplanen legger premisser og må tas hensyn til i all planlegging i og for fylket. Det er inngått en samarbeidsavtale mellom de tre nordnorske fylkeskommunene og Helse Nord RHF. Samarbeidsavtalen regulerer samarbeid og kontakt mellom partene i vesentlige saker. Det er dermed naturlig at prosjektet desentralisering av spesialisthelsetjenester gir en beskrivelse av etablerte og vedtatte regionssenterdannelser og redegjør for de føringer knyttet til dette som ligger i fylkesplanene. Helse Nord planer om desentralisering av helsetjenester bør sees i sammenheng med allerede etablerte eller planlagte senterdannelser. Nedenfor beskrives innholdet i fylkesplanene med tilhørende underplaner for de tre nordnorske fylkeskommunene Finnmark fylkeskommune I eksisterende fylkesplan beskriver kap. 6 (helse- og sosialpolitikk) spesialistlegesentrene i Karasjok og Alta og den ambulerende virksomhet som spesialister driver. Dette beskrives videre som måter å dekke behovet for spesialisttilbud som anses godt tilpasset geografi og brukernes behov. I høringsutkast til ny fylkesplan beskrives i kap. 9 (helse- og sosialpolitikk) hovedmålet: Finnmark der helse- og sosialtjenesten er tilgjengelig og av god faglig kvalitet tilpasset befolkningsstrukturen og den flerkulturelle sammensetningen i befolkningen. Finnmark fylkeskommune har vedtatt å ha en aktiv påvirkerrolle når det gjelder helse- og sosialpolitikken i fylket. Ut over samarbeidsavtale med Helse Nord RHF har det også vært møter mellom Helse Finnmark og fylkeskommunen. I fylkesplanen beskrives nødvendigheten av å beholde og utvikle den desentraliserte spesialisthelsetjenesten i Finnmark innenfor alle områder, herunder også sykestueplasser. Alta-modellen beskrives særskilt i forhold til at det gir et godt tilbud som er tilpasset geografi og brukernes behov. Videre beskrives Alta modellen som robuste arenaer for samhandling internt i kommunehelsetjenesten og mot spesialisthelsetjenesten; modellen minsker avstanden mellom nivåene og kan gi økonomiske besparelser. 20

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den 10.12.2012 kl. 10:00. i Kommunestyresalen SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 10.12.2012 kl. 10:00 i Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter

Detaljer

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009

Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Samhandling og strategier i Helse Nord Høringskonferanse Helseplan for Helgeland Mosjøen 9. februar 2009 Disposisjon Helsetjenesten er politisk styrt Tilbudet til helgelendingen Lokalsykehusstrategi Videre

Detaljer

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Status og utfordringer i Helse Nord. Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status og utfordringer i Helse Nord Lars H. Vorland Helse Nord RHF Status Stadig utvikling av behandlingstilbudet store behov for investeringer i teknologi og kompetanse Investeringsprosjekter planlegges

Detaljer

Samhandling i Øst-Finnmark

Samhandling i Øst-Finnmark Berlevåg kommune Båtsfjord kommune Deanu gielda Samhandling i Øst-Finnmark Beskrivelse av et fellesprosjekt for å møte samhandlingsreformens utfordringer Sør-Varanger kommune Januar 2011 Unjárgga gielda

Detaljer

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner

Universitetssykehuset Nord-Norge HF: 27,4 millioner kroner Nordlandssykehuset HF: 21,6 millioner kroner Helse Finnmark HF: 16,2 millioner kroner Direktøren Styresak 26/2009 BUDSJETT 2009 REVISJON AV TILTAKSPLAN Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken : Saksnr.: 2008/156 Dato: 29.05.2009 Trykt vedlegg: Vedlegg 1: Sammenligning av kostnader

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Høringsuttalelse - Strategi 2020 - Helse Midt-Norge RHF Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2010/2216 - /G00 Saksordfører:

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019

Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Møtedato: 26. februar 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår, 75 51 29 00 Bodø, 13.2.2015 Styresak 12-2015 Regional plan for revmatologi 2015-2019 Formål Regional plan for revmatologi i Helse

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV1 NONGCA UN:VERSI1F H TABUOHCCE VIFSSU "IMÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF Om Enighet mellom kommunen

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling:

Strategi 2020 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020. Adm. direktør si innstilling: Foreløpig protokoll Styremøte Helse Sunnmøre 22. juni 2010 Strategi 2020 Sak 45/10 Strategi 2020 - strategi for utvikling av tjenestetilbudet i Helse Midt-Norge 2010 2020 Adm. direktør si innstilling:

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF

Tjenesteavtale nr 1. mellom. XX kommune. Universitetssykehuset Nord Norge HF xx KOMMUNE Tjenesteavtale nr 1 mellom XX kommune og Universitetssykehuset Nord Norge HF om Enighet mellom kommunen og UNN om helse- og omsorgsoppgaver partene har ansvar for og tiltak partene skal utføre

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn

Tjenesteavtale nr 4. mellom. Målselv kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. Orn UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV \C3C,CA UN.yrRS,TEH-AR.,OHCeE55,_, 7MÅLSELV KOMMUNE Tjenesteavtale nr 4 mellom Målselv kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Orn Samarbeid om og beskrivelse

Detaljer

Pasientreiser i et Nord Norsk

Pasientreiser i et Nord Norsk Pasientreiser i et Nord Norsk perspektiv Nasjonal pasientreisekonferanse 10. 11. mars 2010 Irene Skiri i Kst. direktør eieravdelingen Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 28.01.2015 012/15 Kommunestyret 18.02.2015 006/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 5 FA-H10, TI-&13 14/1052 15/595 Britt Blaunfeldt Petersen 21.01.2015 Utviklingsplan 2025 Helgelandssykehuset HF -

Detaljer

Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene

Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene Helse Nord en aktiv og samhandlende medspiller i dialog med kommunene Finn Henry Hansen Helse Nord RHF Samhandlingskonferanse i regi av KS, Fylkesmennene og Helse Nord Tromsø 25.-26. mai 2010 Prosjekt

Detaljer

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB

Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Høringsinnspill utviklingsplan psykisk helse og TSB Deres ref.: Vår ref.: 2016/304 Saksbehandler/dir.tlf.: Sidsel Forbergskog, 75 12 52 84 Dato: 02.05.2016 Det vises til høringsbrev med vedlegg av 25.

Detaljer

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2010/3365-1 Saksbehandler: Per A Sperstad Saksframlegg Helse Midt-Norge; strategi 2010 - kommunal høringsuttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN

SYKEHUS OMNIA PÅ GARDERMOEN Saksbehandler: Tove Klæboe Nilsen, tlf. 75 51 29 14 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 15.6.2005 200300397-335 321 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 60-2005

Detaljer

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF

Helse Nord status og utfordringer. Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Helse Nord status og utfordringer Besøk statsråd Strøm-Erichsen 9. november 2009 Adm. direktør Lars H. Vorland Helse Nord RHF Nøkkeltall 2009 Nord-Norges største virksomhet Omsetning ca 12,1 mrd NOK Ca

Detaljer

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i

Kommentarer på brev til Helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Mental Helse Nordland, Troms og Finnmark Psykisk helse og rusbehandling i Mental Helse Nordland Mental Helse Troms Mental Helse Finnmark (sendes kun elektronisk) Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler/dir.tlf.: Nohr, Forbergskog, 75512900 Sted/Dato: Bodø, 2. februar 2015 Kommentarer

Detaljer

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF

Status og perspektiver Helse Nord mai 2012. Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Status og perspektiver Helse Nord mai 2012 Nordland fylkesting 12. juni 2012 Lars Vorland Helse Nord RHF Helse Nord en regional organisasjon Et beslutningssystem som har ansvar for spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016

Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 Utvikling av fremtidig sykehusstruktur Regionrådsmøte i Glåmdalen 28. april 2016 28. april 2016 Mandat for idéfasen Følgende alternative strukturelle løsningsmodeller skal utredes i idéfasen: Fremtidig

Detaljer

Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Innlandet HF Etablering, integrasjon og omstilling av seks somatiske og to psykiatriske sykehus 2003-2006 Lillehammer 15. september 2004 administrerende direktør Torbjørn Almlid Spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017

Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Direktøren Bodø Helse Nord RHF 8038 BODØ Deres ref.: Vår ref.: 2013/2428/GAN Dato: 26.03.2014 Høringssvar - Regional handlingsplan for somatisk rehabilitering i Helse Nord 2014-2017 Vedlagt følger Nordlandssykehusets

Detaljer

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012

HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND. Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Side 1 av 7 Rendalen kommune Arkivsak: 12/32-6 Saksbehandler: Mari Holien SÆRUTSKRIFT HØRING - FRAMTIDIG SYKEHUSSTRUKTUR I HEDMARK OG OPPLAND Saksnr. Utvalg Møtedato 28/12 Kommunestyret 03.05.2012 Vedlegg:

Detaljer

Rullering av plan for avtalespesialister

Rullering av plan for avtalespesialister Møtedato: 31. oktober 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Irene Skiri/Trude Grønlund/Linn Gros Bodø, 19.10.2012 Styresak 119-2012 Rullering av plan for avtalespesialister Formål/sammendrag Styret i

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Sakspapirene var ettersendt.

Sakspapirene var ettersendt. Møtedato: 27. november 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 2013/354/214 Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 20.11.2013 Styresak 130-2013 Ferieplanlegging i Helse Nord Sakspapirene var ettersendt. Formål Akutte

Detaljer

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører

Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører Strategi for anskaffelser av spesialisthelsetjenester fra private leverandører 2015-2018 Innhold 1. BAKGRUNN...2 2. OVERORDNA FØRINGER OG FORUTSETNINGER...2 3 STATUS...3 4. PRINSIPPER...5 5. OPPSUMMERING...8

Detaljer

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0

Felles overordnet strategi 2004-2007. Dato: April 2004. Versjon 1.0 Felles overordnet strategi Dato: April 2004 Versjon 1.0 Bakgrunn Styret i Helse Midt-Norge RHF ba i oktober 2002 administrasjonen om å utarbeide en felles overordnet strategi for perioden for foretaksgruppen

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010.

Behovet for å ha gode desentraliserte tilbud er også omtalt i Samhandlingsreformen som ble vedtatt i Stortinget 27. april 2010. HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 47/10 Desentraliserte spesialisthelsetjenester Saksbeh: Daniel Haga Arkivkode: 012 Saksmappe: 2009/458 Forslag til vedtak: 1. Styret for Helse Midt-Norge RHF har som mål

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010

Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Interpellasjon fra Kirsti Hienn, DnA Nordland fylkesting juni 2010 Helse Nord og Traumebehandling ved lokalsykehusene Helse Nord har satt i gang et arbeid for å etablere 3 nivåer på lokalsykehusenes traumebehandling.

Detaljer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer

Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer Tenkemåter og arbeidsmetoder i lokal og sentral helseforvaltning Hvordan foretakene tenker, planlegger og prioriterer - med utgangspunkt i Strategi 2020 Trondheim, 2. februar 2012 Daniel Haga Direktør

Detaljer

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon

Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: 119 2010/729 Jan-Petter Monsen, 75 51 29 19 Bodø, 7.5.2013 Styresak 58-2013 Regional inntektsmodell somatikk, revisjon Formål Hovedformålet med

Detaljer

Helse Finnmark der sola aldri går ned...

Helse Finnmark der sola aldri går ned... Helse Finnmark der sola aldri går ned... Klinikk psykisk helsevern og rus DPS-konferanse i Tromsø 28. og 29. oktober 2009 Utviklingsperspektiv til DPSene i eget foretak v/klinikksjef Inger Lise Balandin

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014

Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 23. oktober 2014 SAK NR 069-2014 ORIENTERINGSSAK: STRATEGI FOR UTVIKLING AV SAMARBEIDET MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIGE YTERE AV HELSETJENESTER

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Sykehusforbruket i byene

Sykehusforbruket i byene Sykehusforbruket i byene Helse og omsorgskomiteens besøk i Tromsø 29. januar ar 21. Trine Magnus, leder Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE), Helse Nord RHF. Overordnet bilde av sykehusforbruket

Detaljer

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.

Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene. Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord. Spesialistutdanning av leger Konsekvenser, muligheter og utfordringer sett fra helseforetakene Tromsø 21.02.2014 jan.norum@helse-nord.no Legespesialister i nord Dagens fokus: Voksenpsykiatri Barne- og

Detaljer

Organisering av lærlinger i Helse Nord

Organisering av lærlinger i Helse Nord Møtedato: 19. desember 2012 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tove C. Kristensen, 75 51 29 00 Bodø, 7.12.2012 Styresak 153-2012 Organisering av lærlinger i Helse Nord Formål/sammendrag I prosjektplanen

Detaljer

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen.

Helse Vest har som mål å yte trygge og nære helsetjenester til befolkningen i regionen. 1 1. Innledning Helse Vest RHF (Helse Vest) har i henhold til spesialisthelsetjenesteloven 2-1a ansvar for å yte spesialisthelsetjenester til befolkningen i Helseregionen Vest. Dette ansvaret ivaretas

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no

Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Postboks 61 8539 Bogen i Ofoten +47 76 98 43 00 post@ofotraadet.no Saksbehandler: Elisabeth Storjord Universitetssykehuset i Nord-Norge Narvik 20. oktober 2014 post@unn.no Innspill til «Høring utkast til

Detaljer

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Tjenesteavtale nr 6. mellom. Berg kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DA\h» NORGGA UN:VERSITEHTABUOHCCEVIESSU # BERG KOMMUNE Tjenesteavtale nr 6 mellom Berg kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring

Detaljer

Sakspapirene ble ettersendt.

Sakspapirene ble ettersendt. Saksbehandler: Kristian I. Fanghol, tlf. 75 51 29 11 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 17.10.2008 200800588-4 011 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 111-2008

Detaljer

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF

Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Styresak 59/2013: Ny felles organisasjons- og ledelsesstruktur i Helgelandssykehuset HF Møtedato: 27.08.13 Møtested: Helgelandssykehuset Sandnessjøen, auditoriet Bakgrunn Det vises til styresak 50/2013

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1

Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 Samordning av spesialisthelsetjenesten i Fjellregionen 20140304-FJELLREGIONEN FAGFORBUNDETS SYKEHUSKONFERANSE 2014 1 HVOR Fjellregionen er området nord i Hedmark og sør i Sør-Trøndelag Består av 8 kommuner

Detaljer

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1.

Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. Likeverdig tilgjengelighet til spesialisthelsetjenester hvordan står det til? Felles styreseminar Helse Nord Tromsø 1. november 2012 Trine Magnus, SKDE Innhold? Noen innledende betraktninger Eksempler

Detaljer

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF

Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer. Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Psykisk helsevern og TSB i Helse Nord Status og utfordringer Geir Tollåli fagdirektør Helse Nord RHF Geografi 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Helse Nord Nøkkeltall for psykisk helsevern og TSB

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

Helse- og omsorgsdepartementet. Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Helgelandssykehuset 2025 med et skråblikk på Nasjonal Helse og Sykehusplan Per Martin Knutsen Administrerende direktør Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre

Detaljer

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget Helse Nord RHF Sjøgate 10 8038 Bodø postmottak@helse-nord.no Deres ref.: Vår ref.: 2014/3116-5 Saksbehandler/dir.tlf.: Einar Bugge, 777 55850 Dato: 15.12.2014 Høringssvar - Regional plan for øre-nese-halsfaget

Detaljer

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland 6.5.1 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland Bakgrunn Region Hadeland har ikke hatt representanter i arbeidsgruppen oppnevnt av administrerende direktør i Sykehuset Innlandet. Arbeidsgruppens

Detaljer

DESENTRALISERING OG AMBULERING

DESENTRALISERING OG AMBULERING PLAN FOR AVTALESPESIALISTER I HELSE NORD 2007 2015 DESENTRALISERING OG AMBULERING Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Helse Nord RHF 26. mai 2006 Helse Nord rapport - 2006 KAPITTEL 1 BAKGRUNN OG MANDAT

Detaljer

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012.

For å oppnå budsjettbalanse i 2013 for Akershus universitetssykehus er det omstillingsbehov på 130 mill kr sammenlignet med budsjett 2012. Budskap og QA - styresak om nedleggelse av Stensby Foreslår å legge ned Stensby sykehus - Pasientsikkerheten er viktigste årsak Sammendrag: 1. Ledelsen ved Akershus universitetssykehus (Ahus) foreslår

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner

Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Akutte lokalsykehus og lignende Lokalsykehusutvalgets anbefalinger - og mine egne refleksjoner Anette Fosse Fastlege og sykehjemslege i Rana Kommune Praksiskoordinator i Helgelandssykehuset Styremedlem

Detaljer

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler

Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Samhandling mellom kommuner og helseforetak mye mer enn avtaler Flekkefjord 30. januar 2013 Jan-Roger Olsen, adm. dir. Per Engstrand, fagdirektør Bernhard Nilsen, samhandlingssjef Agenda Hva har SSHF fått

Detaljer

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke

FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke FUNNKe- et regionalt kompetanseløft innen elektronisk samhandling www.telemed.no/funnke NSF, Tromsø 22 november 2010 Gunn-Hilde Rotvold, Prosjektleder, NST Om NST Formål Framskaffe nye løsninger og ny

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø

Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025. Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Regional plan for øre-nese-hals Helse Nord 2015-2025 Fagnettverksmøte hørsel 1.-2. oktober 2015 Bodø Arbeidet med planen Prosjektgruppe 2013-2014 Torgrim Fuhr, UNN Björn Engel, Helgelandssykehuset Gunnbjørg

Detaljer

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

Helseledelse anno 2013; hva kreves? Helseledelse anno 2013; hva kreves? NSF; Fagseminar for ledere Fagernes 23. januar 2013 Tor Åm Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Prosjektdirektør, HOD Samhandlingsreformen - Krav til ledelse Mål;

Detaljer

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten

Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Storskala utbredelse av elektronisk meldingsutveksling i helsetjenesten Prosjekt FUNNKe region nord 2011-13 www.telemed.no/funnke Hilde Gaard, prosjektleder, 27. september 2011 Hovedmål FUNNKe 2011-2013

Detaljer

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser

Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Saksbehandler: Jann-Georg Falch/Tove Skjelvik, Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 9.6.2006 200500133-23 119 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 41-2006 NY

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916

Virksomhetstype Tilknytyningsform Antall Årsverk Relevante planer Somatisk sykehus Eies av HF 8 8916 Stjørdal 7.2.25 Bakgrunnsnotat om utvikling av sykehusstruktur Dette notatet er utarbeidet som diskusjonsgrunnlag til strategisamlingen som styret for Helse Midt-Norge RHF skal ha 15. februar 25. Notatet

Detaljer

Styremøte 03.03.03. Eventuelle forfall bes meldt til undertegnede på telefon eller e-post. Vedlagt følger styresakene. Vel møtt! Med vennlig hilsen

Styremøte 03.03.03. Eventuelle forfall bes meldt til undertegnede på telefon eller e-post. Vedlagt følger styresakene. Vel møtt! Med vennlig hilsen Til Styremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Kopi Varastyremedlemmene i Helgelandssykehuset HF Kopi Ledergruppen i Helgelandssykehuset HF Kopi Revisoren i Helgelandssykehuset HF Kopi Adm.direktør, org.direktør,

Detaljer

Lederavtale for 2014

Lederavtale for 2014 Lederavtale for 2014 mellom divisjonsdirektør og avd. sjef 1 Sykehuset Innlandet - Visjon og verdigrunnlag Visjon Sykehuset Innlandet skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det,

Detaljer

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år.

18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Helgelandssykehuset 18000 kvadratkilometer 80.000 innbyggere 100 bebodde øyer uten bro. Ambulansebåtene kjører distanse tilsvarende tre ganger rundt jorden hvert år. Organisering og struktur Helgelandssykehuset

Detaljer

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord Hvilket ansvar for tjenester har Helse Nord? De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for tverrfaglig

Detaljer

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i

Fremtidens sykehus for innbyggere kan ta imot første pasient i Fremtidens sykehus for 600 000 innbyggere kan ta imot første pasient i 2020-21 Utviklingsplanen Vestre Viken HF Visjon: Et robust og framtidsrettet sykehustilbud for befolkningen i Vestre Viken HF Prinsipper

Detaljer

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF

Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF Hedmark fylkesting 28. april 2014: STRATEGIARBEID OG SAMFUNNSANALYSE SYKEHUSET INNLANDET HF 2 viktige fokusområder Sykehuset Innlandet 1. Avklaring og ferdigstillelse av ny sykehusstruktur 2025 2. Sikre

Detaljer

førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030

førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030 førstevalget for pasienter og helsepersonell Strategisk utviklingsplan 2015 2030 Strategisk utviklingsplan skal bidra til en samkjøring av over ordnede planer og strategier i Finnmarks sykehuset, og den

Detaljer

Elektronisk utveksling av helseopplysninger

Elektronisk utveksling av helseopplysninger Elektronisk utveksling av helseopplysninger Storskala utbredelse Prosjekt FUNNKe region nord 2010-14 www.telemed.no/funnke Eirin Rødseth, prosjektmedarbeider Samhandlingskonferanse Sandessjøen 25.04.2013

Detaljer

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering

Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering Møtedato: 25. september 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Fanghol, 75 51 29 00 Bodø, 13.9.2013 Styresak 104-2013/4 Strategi i Helse Nord, revisjon innspill fra høringsrunden, oppsummering 1. Bakgrunn/sammendrag

Detaljer

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet

Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Nye Altamodellen - strategiprosjekt Prosjektnavn Nye Altamodellen - Strategiprosjektet Bakgrunn Altamodellen består i å organisere kommunale og spesialisthelsetjenester i et felles bygg der viktige målsettinger

Detaljer

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonal helse- og sykehusplan. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Nasjonal helse- og sykehusplan Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor Alle skal få hjelp når de trenger det Alle skal få lik kvalitet, uansett hvor de

Detaljer