Tilstandsrapport for grunnskolen
|
|
- Jens Eliassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tysdag 31. mars, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen (Kvalitetsmelding for grunnskulane i Skjåk 2014) Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.
2 Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilstandsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Eget kapittel System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
4 1. Sammendrag Generelt Å bruke statistikk som grunnlag for vurdering av kvalitet på tenestene i grunnskulen kan for mange oppfattast som framandgjerande og i verste fall tilsløring av faktiske forhold. Det kan hevdast at tal ikkje fangar opp elevane sin trivsel på skulen, at mobbing og anna uakseptabel åtferd heller ikkje blir fanga opp, og at tala ikkje evnar å beskrive situasjonen i skulen fullt ut. Dette kan nok til ei viss grad vere tilfelle, difor har vi i tillegg til funna frå elevundersøkinga og nasjonale prøver, også lagt vekt på vurderinga som lærarane ved dei tre skulane har av utfordringar som skulane står ovanfor. Likevel har utdanningsstyresmaktene lagt ned mykje arbeid for å finne fram til relevante variablar for å beskrive læremiljø, oppfølging og elevane sine prestasjonar slik at ein får eit best muleg svar på korleis situasjonen er, og slik at ein får eit grunnlag for samanlikning med andre skular og andre kommunar. I førre tilstandsrapporten for Skjåk, var det gjort funn som viste ein del variasjonar mellom skulane i kommunen; særleg mellom dei to barneskulane Marlo og Nordberg. Nordberg skule har vore kjend for å ha særskilte utfordringar, og det var ein av grunnane til at den førre rapporten hadde ei relativt detaljert omtale av dei tre skulane. I år rettast merksemda sterkare mot kommunen sine samla resultat og utfordringar, men der det er relevant vil det også bli ei omtale av enkeltskular. Eit interessant fenomen i små kommunar som Skjåk, er at ein kan ha særskilte utfordringar knytt til enkeltklasser, og at dette ikkje er dei same klassene som inngår i undersøkinga året etter. Her kan det liggje nokre feilkjelder. Etter at tilstandsrapporten for 2013 vart lagt fram, har det vore gjennomført fleire tiltak i grunnskulen i Skjåk. Kommunen er med i programmet «den gode skuleeigar», det er innleia eit samarbeid med det såkalla rettleiarkorpset, det har kome nye undervisningsårsverk i Nordberg skule, og programma Mattelyst og ALU (auka læringsutvikling). Etablering av eit spes.pedteam for skule og barnehage ser ut til å ha hatt god effekt for elevar med særskilte behov, og det kan verke som om åtferdsproblem og uro har avteke noko. Vidare har kommunen tilsett miljøterapeut som har jobba inn mot skulane, og som ein vil kunne sjå effektane av framover. Det generelle inntrykket av resultata frå elevundersøkinga for Skjåk er at det er rimeleg bra resultat samanlikna med andre kommunar det er naturleg å samanlikne seg med og med fylket og landet som heilskap. Skjåk har gjennomgåande litt høgare skåre på dei fleste variablane. Det må presiserast at det er relativt små utval og feilmarginar kan slå ut når det er såpass små tal, men likevel synest det å vere ein trend i retning av at skulane i Skjåk ligg litt over gjennomsnittet for samanliknbare kommunar. Det er eit fenomen at ulike klasser kan bli vurdert ulik på ulike indikatorar for læringsnivå og læringsresultat. Dette gjer at resultata kan variere frå år til år, avhengig av kva for ei klasse som er vurdert. Dette må ein sjå nærare på når resultata skal vurderast. Går ein til resultata frå nasjonale prøver ser ein at det fortsatt er eit stykke igjen til målet om 90 pst av elevane i grunntrinnet på nivå 2 eller 3 i lesing, engelsk og rekning. Det er framleis ein viss skilnad mellom dei to barneskulane. Spørsmålet er om dette er systematiske skilnader som kan forklarast eller om elevmassen er litt forskjellig, og at det må takast høgde for at elevar med lærevanskar og anna kan trenge meir tid til å nå opp til dei høgare nivåa. Vi ser ei positiv utvikling frå 2013 til Skjåk kommune prioriterer skulesektoren, noko KOSTRA-tal for 2014 viser. Nettodriftsutgifter til grunnskule pr innbyggjar 6-15 år er i Skjåk knapt kroner, mens tilsvarande tal for KOSTRA gruppe 2 er kroner og for Oppland fylke vel kroner. Dette gjer at lærartettleiken i Skjåk framleis er relativt høg. Lærartettleiken aukar frå 13 til 14, grunngjeve i vurderingar om tilstanden i skulen i fjor. Men spørsmålet er om pengar er alt. I Kommunal rapport sitt kommunebarometer der kommunane blir rangert ut frå ulike kriterier innan dei kommunale tenesteområda kjem Skjåk kommune på 159-ande plass av 8 alt 428 kommunar. Det betyr at vi ligg litt over midten. Det er eit rimeleg bra resultat, men det gjev samstundes ein peikepinn om at vi har meir å hente på systematisk kvalitetsarbeid. I tillegg veit vi frå tidlegare kvalitetsstudiar for kommunane at leiing er ein viktig faktor for korleis tenestene blir gjevne. Elevundersøkinga viser at elevar i Skjåk opplever god støtte frå lærarane, godt elevfellesskap, og god oppfølging. Det er noko lågare, kanskje i lågaste laget, skåre for elevdemokrati. Side 4 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
5 Ei gledeleg utvikling om ein skal tolke tala i beste meining, er at tala for mobbing har gått ned. Dette må likevel tolkast med ei viss varsemd, det kan vere mange grunnar til at det ikkje er registrert mobbing siste år. Ser ein på det samla læringsnivået, er inntrykket at dette held eit jamt nivå, utan alarmerande utslag. Det bør vere eit mål og eit ønske at færre elevar i alle tre faga (lesing, rekning og engelsk) plasserer seg på nivå 1, og at det blir ein auke på dei to høgaste nivåa. Det må arbeidast vidare på same systematiske måte som i dag for å få opp resultata både i barnetrinnet og på ungdomstrinnet. Det må framleis vere eit mål at elevane sine leseferdigheiter blir betre, og at fleire oppnår ein plass på høgaste nivå, og tilsvarande færre på lågaste. Dette fordi gode leseferdigheiter er så viktig både for å kunne meistre i andre fag, men også for å meistre det alminnelege livet gjennom oppvekst og vaksenliv. Alt i alt verkar det som om situasjonen i Skjåkskulane er rimeleg bra, og at dei tiltaka som har vore sett i verk ser ut til å hjelpe. Det er også grunn til å rose dei tilsette i skulen og ikkje minst foreldra for vilje og engasjement for å skape ein god skule, og for å deltak i samarbeidsmøte og på andre måtar på ein god måte. Konkrete utfordringar framover Kvar av skulane har vurdert utfordringar framover. Vi har mellom anna ei oppgåve med å integrere framandkulturelle barn på ein god måte kulturelt og læringsmessig. Dette må timeplanen leggje til rette for. Barna si kompetanse bør kartleggjast. Men det vil også vere viktig å halde fram de systematiske arbeidet med kvalitetsutvikling i kvar enkelt skule og for skulesektoren som heilskap. Arbeidet med tilpassing til ny 1-10 skule vil prege verksemda for skulane i Skjåk framover. Side 5 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
6 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Lærartettleik er eit kvantifiserbart mål for situasjonen i skulen. Vi ser at Skjåk opp gjennom åra har hatt ei rimeleg god lærardekning. Men det er også viktig å sikre god kompetanse og at det blir arbeidd systematisk med rekruttering og kvalifisering av lærarar. Målet er å minst oppretthalde lærartettleiken på dagens nivå, og sikre ein effektiv og kompetent lærarstab. Side 6 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
7 Skjåk kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 32,5 34,6 28,9 28,2 29,7 Skjåk kommune skoleeier, Grunnskole, Antall elever og lærerårsverk, Vurdering Tabellen viser ein vekst i talet på undervisningspersonale på 1,5 årsverk frå skuleåret 2013/14 til skuleåret 2014/15. Dette er mellom anna eit resultat av drøftinga av tiltaksplanen for førre år. Skjåk kommune har valt å prioritere grunnskulen, og oppretthalde lærartalet sjølv om elevtalet vil variere. Det har også vore ei kompetansestyrking, mellom anna i engelsk Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Side 7 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
8 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Skjåk kommune har for skuleåret 2014/15 ein lærartettleik for trinn lik den for kommunegruppe 2, men over fylket og landet. På ungdomsskulen er lærartettleiken betre enn for alle dei tre samanlikningskategoriane. Dette er resultat av ei bevisst prioritering av skulen for budsjettåret 2014 og 15. For ungdomstrinnet (8-10 trinn) er situasjonen svært god samanlikna med t.d. Oppland fylke. Men lærartettleik aleine er ikkje nok for å sikre gode elevresultat. (Jf omtale under pkt 2.3) Samspel foreldre/skule, kompetanse og kvalitetsarbeid vil vere viktig å satse på i åra framover Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Støtte fra lærer Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Side 8 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
9 Støtte fra lærer Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Nyare forsking viser at god lærarstøtte er viktig for elevane si læring. For at elevane skal meistre skulekvardagen sin er det eit mål at talet på elevar som opplever å ha god støtte frå lærar skal vere over gjennomsnittet for Oppland fylke. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 9 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
10 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Målet om å vere over gjennomsnittet for referansekommunane er oppnådd for skuleåret Ser ein på forholdet mellom skulane i Skjåk, så ser ein at Nordberg skule har høgare tilfredsheit på desse indikatorane enn gjennomsnittet for Skjåk. Spreiing mellom elevane er mindre i Nordberg enn det som er gjennomsnittet for skulane i Skjåk. Etter ei periode med ein viss turbulens må dette kunne seiast å vere ei gledeleg utvikling. Men igjen tala er små, og tilstanden i enkeltklasser kan slå ut positivt eller negativt for enkeltskular Vurdering for læring Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 10 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
11 Lokale mål Skjåk kommune har vurdering for læring som eit av satsingsområda for arbeidet med veiledarkorpset. Som effekt av dette arbeidet er målet at Skjåk kommune skal liggje på snittet for Oppland fylke når det gjeld elevane si vurdering av den faglege oppfølginga. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 11 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
12 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Skjåk ligg på gjennomsnittet på variabelen vurdering for læring. Det er ei betring frå skuleåret og kommunen ligg nå på landsgjennomsnittet. Det er framleis ein viss variasjon mellom skulane, men avstanden er redusert Læringskultur Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Læringskulturen heng saman med mange faktorar. Samarbeid skule-heim, skulane si bevisstheit om læringskultur som grunnlag for god læring og gode elevresultat har innverknad her. Målet er å ha utvikle ein læringskultur som stimulerer elevane til gode læringsprosessar. Målet må vere ei Side 12 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
13 gjennomnsnittskåre på mellom 4 og 5. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 13 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
14 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Indikatoren læringskultur har hatt ei positiv utvikling i Skjåk frå 13/14 til 14/15. Dette gjeld både trinn 7 og 10. Det blir viktig å oppretthalde og vidareutvikle denne positive trenden. Kommunen skårar i gjennomsnitt 4 (trinn 10) og 4,4 (trinn 7) Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 14 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
15 Lokale mål Alle elevar skal oppleve høg gras av meistring i kvardagen, uavhengig av kva nivå dei er på i utgangspunktet. Dei skal også oppleve å få utfordringar som dei kan strekkje seg etter og som skal vere realistiske å nå. I gjennomsnitt bør kommunen ha ei skåre mellom 4 og 5. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 15 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
16 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Meistringsopplevinga har gått litt ned for trinn 7 medan fleire på trinn 10 opplever meistring. Båe trinn ligg høgare enn Oppland fylke, o0g begge trinn har ei skåre over 4 noko som er positivt. Men det må vere eit mål å oppretthalde den gode trenden uavhengig av klassetrinn Elevdemokrati og medvirkning Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får bli være med å bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid.skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Side 16 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
17 Lokale mål For å skape engasjement og ansvar for eiga læring skal elevane oppleve at dei har påverknad på læringssituasjonen. Resultatet må liggje på minst 4. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 17 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
18 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevane i 7. klasse i Skjåk har i gjennomsnitt litt høgare skåre på elevdemokratifaktoren enn resten av fylket og landet. Det er interessant å sjå at dette endrar seg når ein ser på 10. trinnet. Her er det færre enn samanlikningskommunane som opplever elevdemokrat og medverknad. Vi har også sett den same tendensen tidlegare. Kan det ha å gjere med at forventningsbiletet endrar seg når elevane kjem i ungdomsskulen? Det kan vere at elevdemokrati i mindre grad blir prioritert av lærarane når elevane kjem opp på 10. trinnet? Eller kanskje det er andre ting som er viktigare ei eit avslutningsår? Her er det vanskeleg å sjå noko eintydig svar, men dette kan eventuelt drøftast nærare Mobbing på skolen Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som opplever at de blir mobbet og hvor ofte de blir mobbet. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Side 18 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
19 Lokale mål Mobbing skal ikkje finnast på skulane. Skulle det likevel skje, skal skulane ha gode rutinar for å ta tak i problema. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 19 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
20 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Andelen Mobbing på skolen viser andelen elever som opplever å bli mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller oftere. Andelen elever som opplever mobbing på skolen er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen Mobbede på skolen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Side 20 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
21 Lokale mål Det skal vere nulltoleranse for mobbing. Skulle det likevel skje, skal skulane ha gode rutinar for å ta tak i problema så tidleg som muleg, og også etablere eit godt samarbeid med foreldre. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Side 21 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
22 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Hausten 2014 og våren 2015 har Skjåk kommune hatt merksemd på mobbing i grunnskulen.spørsmålet har vore drøfta i Kultur og oppvekstutvalet, i møter mellom kommunen og foreldreutvala og i kommunestyret. Det har også vore framme enkeltsaker der mobbing har vore rapportert, og der kommuneadministrasjonen har følgt opp sakene både i den enkelte skulen og frå rådmannen. Om nedgangen i talet på elevar som har opplevd mobbing retta mot seg sjølv eller mot andre har samanheng med dette arbeidet er det for tidleg å konkludere med. Men det kan vere ein samanheng mellom å ta opp dette spørsmålet jamleg, og på ein open og inkluderande måte og nedgangen. Også her må det presiserast at tala er små og at tilfeldige variasjonar kan slå ut på statistikken. Men det er å håpe at kommunen sitt engasjement for å gripe inn i mobbesaker også verkar inn på dei konkrete resultata. Dette er likevel ikkje noko ein kan seiast å ha løyst ein gong for alle, dette må vere eit kontinuerleg fokusområde. Kommunen vil følgje nøye med på framover, og målet vil framleis vere nulltoleranse for mobbing Resultater Side 22 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
23 Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane skal vere på meistringsnivå 2 eller betre på 5. trinn Side 23 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
24 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 24 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
25 Vurdering: I Marlo skule var 90 pst på meistringsnivå 2 eller betre, medan tilsvarande for Nordberg var 53 pst. Målet om at flest mulig skal vere på nivå to eller tre i lesing, er altså framleis ei utfordring, sjølv om det har vore retta ein innsats mot dette området det siste året. Det er for mange som plasserar seg på nivå 1 og for få på nivå 3. Det er viktig å oppretthalde innsatsen på leserettleiarar og halde trykk på læringsfokuset. Sjølv om det er ei viss spreiing i resultata, ser ein at 5. klasseelevane ligg litt under gjennomsnittet for samanlikningsruppene. Å meistre lesing på ein god måte er sentralt for læring innan dei andre fagområda, og såleis ei vital ferdigheit for alle elevar Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane på 8. trinnet skal vere på mestringsnivå 3, eller betre. Det er ynskjeleg at langt fleire av desse er på nivå 4. Side 25 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
26 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 26 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
27 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Ein relativt større del av elevane på 8.trinnet i Skjåk fordelar seg på mestringsnivå fire samanlikna med referansekommunane. Fordelinga på 3 og 4 er gledeleg, men målet må vere at fleire tek steget opp på trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 27 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
28 måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane skal vere på nivå 2 eller betre i rekning i 5. klasse. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 28 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
29 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Samanlikna med Oppland fylke har Skjåk eit positivt resultat på nasjonale prøver i rekning. Målet om 90 pst på nivå 2 og høgare er ikkje heilt oppfylt sjølv om det er ei positiv utvikling Det kan vere fristande å konkludere med at den innsatsen som har vore sett inn det siste året har verka, men også her er det dei små tal lov som gjeld, og at det er for tidleg å trekkje endelege konklusjonar. I Marlo er det 90 pst som fyller målet om nivå 2 eller høgare, og Nordberg er det 54 pst Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, Side 29 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
30 kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane skal liggje på meistringsnivå 3 eller høgare. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 30 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
31 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Målet om 90 pst eller fleire på nivå 2 eller høgare er nådd. Særleg positivt er at så mange av 8.klassingane har nådd meistringsnivå 4. Men det er også fleire på meistringsnivå 5 enn det er i Oppland fylke. Som nemnt over er det nærliggjande å vise til satsing på mattelyst og anna systematisk arbeid som er i gang i skulen. Men det er også her slik at tilfeldige variasjonar kan slå kraftig ut, utan at det er grunn til å seie at det er tilfelle her. I Marlo ligg alle femteklassingane på nivå 2 eller høgare, i Nordberg er det 67 pst Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: Side 31 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
32 finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane skal liggje på nivå 2 eller høgare Lokale m Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 32 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
33 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Skjåk har ein gledeleg del på meistringsnivå 3, sjølv om delen på meistringsnivå 1 framleis kan seiast å vere noko høgt, og ikkje i nærleiken av eit mål om 90 pst på nivå 2 eller høgare. Samanliknar ein med andre kommunar, ligg ikkje Skjåk kommune dårleg an i høve til samanlikningskommunane. Det er framleis skilnader mellom skulane, i Nordberg er prosentdelen 54, i Marlo 100 pst Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Diagrammet viser gjennomsnittet av elevenes skalapoeng og usikkerheten knyttet til dette gjennomsnittet. Søylene viser intervallet på skalaen der hovedvekten (60 prosent) av elevene er. Dette er et mål på spredningen i elevenes resultater. På 5. og 8. trinn plasseres elevene på henholdsvis 3 og 5 Side 33 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
34 mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål 90 pst av elevane skal liggje på nivå 3 eller høgare. Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Side 34 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
35 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Her skjedde det ein feil under nasjonal prøver for den eine 8.klasssa, og dette gjer at tala må tolkast med ei viss varsemd. Kommunen ligg på nivå med samanlikningskommunane, litt under fylket og landet. Det positive er ein liten del på nivå 1, men på den andre sida er det færre på nivå fire og fem enn samanlikningskommunane. Samanlikna med 2013/14 er det ei positiv utvikling frå nivå 1, og målet framover må vere at fleire plasserer seg på dei to høgaste nivåa Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget Side 35 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
36 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Standpunktkarakterar og eksamenskarakterar skal samsvare med einannan. Snittet skal liggje minst på landsgjennomsnittet, 3,8 i standpunktkarakter i norsk, 3,5 i matematikk og 3,9 i engelsk. Side 36 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
37 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Det er ikkje alarmerande avvik mellom standspunktkarakterar og eksamensresultat, men det er grunn til å ha ein diskusjon om kva skilnadane mellom resultata skuldast. Er det standpunktkarakterane som er for strenge? I norsk er standpunktkarakteren høgare, i engelsk lågare. Dette er eit fenomen som også gjeld samanlikningskommunane, og kan også skuldast vanskeleggraden til eksamensoppgåvene? I forhold til landsgjennomsnittet ligg vi litt lågare på alle tre områda. Side 37 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
38 Tabell som ser på utviklinga det fyrste året på ungdomsskulen. Lesing Mestrings- nivå ,3 Mestrings- nivå Mestrings- nivå ,3 Mestrings- nivå ,6 Mestrings- nivå ,8 Vurdering: Her samanliknar ein ei og same klasse over to år. Vi ser ei svært positiv utvikling for både lesing og rekning for dette kullet. Rekning Mestrings- nivå Mestrings- nivå 2 15,8 5,3 Mestrings- nivå 3 42,1 36,8 Mestrings- nivå 4 21,1 26,3 Mestrings- nivå 5 21,1 31,6 Vurdering: Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Vi bør ligge på eit gjennomsnitt på 40,5 i grunnskulepoeng. Side 38 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
39 Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Skjåk kommune var opp på dette snittet i , men har etter det har hatt eit par år med nedgang, før det er ein liten auke i Er dette tilfeldige variasjonar, er det samansetning i kullet eller er det andre forhold som gjer seg gjeldande? 2.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Side 39 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
40 Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Skjåk kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2013 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Elever (16 år) som er registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole Skjåk kommune skoleeier Kommunegruppe 02 Oppland Nasjonalt fylke 100,0 98,5 97,9 Skjåk kommune skoleeier, Grunnskole, Overgangen fra grunnskole til VGO, Vurdering Framleis ser vi at elevane i Skjåk er registrert i vgo same året som avslutta grunnskule. Dette seier likevel ikkje noko om fråfallsprosenten i vgs. Ser vi på oversikta over dei som har gjennomført vgs med bestått i alle fag, så ser vi at det har vore ei positiv utvikling frå 2006, der Skjåk låg under gjennomsnittet for fylket, fram til 2011 der ei ser at ein større del fullfører. Fråfall i vidaregåande skule er framleis ei stor utfordring nasjonalt og lokalt, og det vil vere viktig å fange opp ungdom som står i fare for å droppe ut. Dette er ei oppgåve for skulesektoren sjølve, men også for heimkommunen og lokalt næringsliv. Bestått i alle fag: Avslutta grunnskulen 2006 Avslutta grunnskulen 2007 Avslutta grunnskulen 2008 Avslutta grunnskulen 2009 Avslutta grunnskulen 2010 Avslutta grunnskulen 2011 Skjåk 78 % 67 % 75 % 72 % 83 % 85 % Oppland 82 % 78 % 82 % 79 % 78 % 83 % 2.5. Eget kapittel Om Eget kapittel Side 40 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
41 3. System for oppfølging (internkontroll) Side 41 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
42 4. Konklusjon Side 42 av 42 - Tilstandsrapport for grunnskolen mars 2015
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011
Tilstandsrapport for grunnskolen i Sørfold kommune 2010/2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport 2016 fra Skoleporten
Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
Mandag 4. desember, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016
Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012
Mandag 30. juli, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Halsa 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Onsdag 1. august, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013
Torsdag 14. august, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vestby kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012
Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune
Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2016
Torsdag 26. januar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerKan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012
Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 27. oktober, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
13.08.2018 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 20. mars, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015
Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
Detaljer2016/ Sør-Varanger kommune
2016/ Sør-Varanger kommune 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 20.11.2017 Side 2 av 29 - Tilstandsrapport for grunnskolen 2017-20. juni 2017 Tirsdag 20. juni, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016-2017
DetaljerTilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014
Tilstandsrapport for Nordre Land-skolen 2014 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 26. mars, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilstandsrapport for Åmli skole 2013
Tilstandsrapport for Åmli skole 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår
DetaljerTilstandsrapport for Øyerskolen
Mandag 27. april, 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2018
Tirsdag 16. mai, 2019 Tilstandsrapport for grunnskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerForfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.
Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014
Tirsdag 14. april, 2015 Tilstandsrapport for grunnskulane i Stranda 2014 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY
SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 10.06.2015, saksnr. 25/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014
Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011
Tirsdag 13. desember, 2011 Tilstandsrapport for Berlevåg skole 2010-2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune
Tilstandsrapport for grunnskolen i Alvdal kommune 2015-2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Onsdag 10. oktober, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport
DetaljerOppmøte Vallersund oppvekstsenter
Møteinnkalling nr. 3/2017 Utvalg: Hovedutvalg helse og oppvekst Møtested: Vallersund Oppvekstsenter Møtedato: 25.09.2017 Tid: 13:00 16:00 Forfall meldes til oppvekstsjef Kjetil By Rise, som sørger for
DetaljerTilstandsrapport for Åmli skule 2016
Tilstandsrapport for Åmli skule 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Lovkravet
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2017
Torsdag 12. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2017 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: Saksopplysninger: SAKSPAPIR TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN - 2012
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JouralpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: Terie Valla Sluttbehandlede vedtaksinnstans: Kommunestyret Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 032/13
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2016
Tysdag 21. februar, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlege tilstandsrapporten inngår som ein del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeigaren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009
Tirsdag 19. oktober, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolene I Vestvågøy kommune 2009 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015
Fredag 25. september, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø 2014/2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og
DetaljerSAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY
SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT FOR OFFENTLIGE GRUNNSKOLER I KARMØY Formannskapet behandlet saken den 22.06.2015, saksnr. 98/15 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunestyre
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune
Onsdag 27. mai, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen, Rødøy kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerFAUSKE KOMMUNE. 3. Nasjonale prøver 9. trin. 4. Nasjonale prøver 2012 pr. skole (U.O. jmf offentlghetslovens 13)
SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 13/2709 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 13/661 I Saksbehandler: TerieVal1a Sluttbehandlede vedtaksinstans: Driftutvalget Sak nr.: 019/13 DRIFTSUTV ALG Dato: 10.04.2013 KOMMUNESTYRE
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014
Torsdag 11. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Vardø kommune 2013/2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018
Mandag 4. juni, 2018 Tilstandsrapport for Brønnøyskolen 2018 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerGrane kommune. Møtebok. Side 1 av 6. Møtested: Formannskapssalen. Møte i Komité for oppvekst og kultur. Møtetid: 18:00. Møtedato:
Grane kommune Side 1 av 6 Møtebok Møte i Komité for oppvekst og kultur Møtedato: 06.10.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Lyder Sund Møteinnkalling (kunngjøring) 30. september 2014
DetaljerVestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget
Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: SKOLE-, OPPVEKST- OG KULTURUTVALGET Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 14.02.2013 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tirsdag 4. april, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015
Fredag 19. februar, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Osen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 22. april, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerRINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014
RINDAL KOMMUNE TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2014 Drøftet i Livløpskomiteen 17.06.15 og Kommunestyret 26.08.2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune
Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen i Balsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune
Tirsdag 30. november 2010 Tilstandsrapport; felles grunnskole Ski kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg
FAUSKE KOMMUNE Tilleggsinnkalling for Oppvekst- og kulturutvalg Tid: 01.06.2017 kl.: 09:00-15:00 Sted: Fauske hotell Eventuelle forfall meldes på telefon 75 60 40 20 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.
DetaljerTilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal
Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal
DetaljerTilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009
FREDRIKSTAD KOMMUNE Seksjon for utdanning og oppvekst Vedlegg til løpenr. 37325/2010, saksnr. 2010/4723 Klassering: A20 Gradering: Dato: 23.03.2010 Tilstandsrapport grunnskolen i Fredrikstad 2009 Tirsdag
DetaljerLevanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2012 Tilstandsrapport Levanger kommune 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Mandag 20. oktober, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerEvenes kommune. Tilstandsrapport. for grunnskolen
Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2012 Innhold 1. Forord... 3 2. Sammendrag... 4 3. Hovedområder og indikatorer... 5 3.1. Elever og undervisningspersonale... 5 3.1.1. Antall elever og lærerårsverk...
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen
Tilstandsrapport for grunnskulen Medverknad i utarbeidinga av rapporten Elevar og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja X Nei Organisasjonane Ja X Nei Skolar Ja X Nei Administrasjonen i kommunen/fylkeskommunen
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen 2012
Tilstandsrapport for grunnskulen 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014
Onsdag 25. februar, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen Osen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for Hamarskolen 2011
Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017
Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune 2017 Deanu gielda-tana kommune Hovedutvalg for omsorg, oppvekst og kultur (HOOK) 26.09.2017 Kommunestyret 05.10.2017 Innhold Innhold 1. Lovkravet...3 2.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø
Tilstandsrapport for grunnskolen i Vadsø Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008)
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2015
3 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen 2015 1. og 2.klasse har uteskole på Asphaugen Forord Det vises til Opplæringsloven 13 10: (.) Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein
DetaljerTilsTandsrapporT. Farsundskolen
TilsTandsrapporT 2012 Farsundskolen Oktober 2012 Tilstandsrapport for Farsundskolen 2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 9. september, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig
DetaljerLevanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2011
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2011 Levanger kommune, april 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at
DetaljerKvalitet i skolen. Tilstandsrapport 2016
Kvalitet i skolen Tilstandsrapport 2016 Muligheter på vann og på land Leirfjord barne- og ungdomsskole 7. klasse 2015 Leirfjord kommune november 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen 2016 Den årlige tilstandsrapporten
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Torsdag 16. juni, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerTilsTandsrapporT. Farsundskolen
TilsTandsrapporT 2014 Farsundskolen Farsund, Februar 2015 Sammendrag Tallene i tilstandsrapporten bygger i hovedsak på tall fra skoleåret 2013/2014, men vi har også klart å få med tallene fra nasjonale
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerUtvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00
Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Komité for barnehage, skole og voksenopplæring Møtested: Flatholmen - Kommunehuset Dato: 05.02.2015 Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf 37 14 96 38 til
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerMøteinnkalling. Forfall meldes til Servicekontoret som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.
Møteinnkalling Utvalg: LE-Komite for oppvekst og kultur Leksvik Møtested: Leksvik kommunehus, Formannskapssalen/Kursrommet Møtedato: 12.04.2016 Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicekontoret som sørger
DetaljerEvenes kommune Tilstandsrapport
Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen 2010
Tilstandsrapport for grunnskolen 2010 Innhold 1. Sammendrag... 2 1.1. Elever og undervisningspersonale... 3 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk... 3 1.1.2. Lærertetthet... 3 2. Utviklingen i Søndre Land
DetaljerRevisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet
Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det
DetaljerTilstandsrapport for Hamarskolen 2010
Onsdag 23. mars, 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr
DetaljerLevanger kommune Rådmannen. Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport for kommunale grunnskoler Levanger kommune 2013 Torsdag 22. mai, 2014 Tilstandsrapport Levanger kommune 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven
DetaljerSØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for
Fredag 31. august, 2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Tilstandsrapport for grunnskolen for 2011-2012 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Hovedområder og indikatorer... 4 2.1. Elever og undervisningspersonale... 4 2.1.1.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting)
Fredag 7. august, 2015 Tilstandsrapport for grunnskolen i Hurdal kommune 2014-15 (foreløpig versjon til drøfting) Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet
DetaljerTilsTandsrapporT. Farsundskolen
TilsTandsrapporT 2015 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen 2015...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.
DetaljerTilstandsrapport for Åmli skule
Onsdag 16. januar, 2013 Tilstandsrapport for Åmli skule Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding
DetaljerLevanger kommune. Rådmannen. Tilstandsrapport. Grunnskolen i Levanger 2010
Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Levanger kommune, mars 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Levanger Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012.
Tilstandsrapport for grunnskulen i Haram 2012. Mars 2013. Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding
DetaljerKan inneholde data under publiseringsgrense. Skoleåret 2012/13
Skoleåret 2012/13 Tirsdag 2. april, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
Detaljer2016/2017 Farsundskolen
TILSTANDSRAPPORT 2016/2017 Farsundskolen Innhold Tilstandsrapport for Farsundskolen...s. 4 1 Sammendrag...s. 7 2 Hovedområder og indikatorer...s. 8 2.1. Elever og undervisningspersonale...s. 8 2.1.1.
DetaljerTilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017
T Tilstandsrapport for Grunnskolen per 4.oktober 2017 Onsdag 4. oktober, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolene i Bjugn Innhold Elever og undervisningspersonale...3 Antall elever og lærerårsverk...3 Lærertetthet...4
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Sande
Fredag 16. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskulen i Sande Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE
TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I TANA KOMMUNE 1 Tilstandsrapport for grunnskolen i Tana kommune Innhold 1. Sammendrag.4 2. Hovedområder og indikatorer 5 2.1 Elever og ansatte i skolesektoren..5 2.1.1
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen
Tilstandsrapport for grunnskolen 2014-2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Trysil 2015
Tilstandsrapport for grunnskolen i Trysil 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune
Mandag 30. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen i Ås kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.
DetaljerMeeting Book: Kommunestyret ( ) Kommunestyret. Date: T16:00:00. Location: Almuestaua, kommunestyresalen. Note:
Meeting Book: Kommunestyret (20.06.2019) Kommunestyret Date: 2019-06-20T16:00:00 Location: Almuestaua, kommunestyresalen Note: Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Referatsaker 19/38
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010
Onsdag 30. mars, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Fredrikstad kommune 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden
DetaljerTilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012
Tilstandsrapport for grunnskulen i Stordal kommune 2012 Det er fastsett i opplæringslova og privatskolelova at skoleeigarar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa. I Stortingsmelding
Detaljer