Tilstandsrapport for grunnskolen

Transkript

1 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren

2 må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Side 2 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Elevundersøkelsen Barnetrinnet Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring IKT og digital kompetanse Kartlegging og refleksjon Datamaskiner for elevene System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon Side 3 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

4 1. Sammendrag Opplæringsloven ble endret fra 2010 og pålegger kommunestyret en gang i året å drøfte resultatene av grunnskoleopplæringen i kommunen. Denne rapporten omtaler de indikatorene som en er pålagt å rapportere på. Generelt vil administrasjonen trekke frem at grunnskolen i Kristiansund ligger litt under gjennomsnittlig resultat av opplæringen.(grunnskolepoeng). Det er likevel riktig å vise til at der er forskjeller mellom skolene i kommunen. Nasjonale prøver på 5. trinn viser resultat litt over gjennomsnitt for landet. På 8. trinn viser resultatene litt under gjennomsnitt på nasjonalt nivå. Det er viktig å minne om at nasjonale prøver er en relativ måling der eleven/skolen/kommunen blir målt mot et landsgjennomsnitt der det sentralt blir sagt hvor stor del av elevene som skal ligge på de forskjellige mestringsnivåene. Eksamensresultatene ligger også litt under landsgjennomsnittet for nasjonalt nivå. Elevundersøkelsen viser gjennomgående høy trivsel mellom elevene, stor grad av motivasjon, men liten av opplevelse av elevdemokrati og medbestemmelse. Kartlegging innenfor IKT viser at det er stort behov for kompetanse og oppgradering av teknisk utstyr, og spesielt flere datamaskiner til elevbruk. Gjennomføringen av Aksjon skole 2010 handlingsplan for IKT i skolene startet våren Med bakgrunn i en investeringsramme på 10 mill kr vil en anta at målene blir nådd i løpet av Side 4 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Antall elever og årsverk Antall elever, antall elever med enkeltvedtak og sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Indikatoren viser også antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning og totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. 2006/ / / / /2011 Antall elever Antall elever med spesialundervisning Antall lærerårsverk x Antall assistentårsverk x Indikatoren viser utvikling i uketimetall når det gjelder ordinær undervisning, spesialundervisning og timer brukt til assistenter i undervisningen. Utvikling uketimetall / / / /10 ordinær spes.timer assistenttimer Lokale mål Kommunen har ikke fastsatt egne mål for minstetimetall. Vurdering På tross av økt minstetimetall på barnetrinnet har timetallet til ordinær undervisning gått ned de siste fire årene. En mulig årsak til dette kan være kommunens økonomiske situasjon. Dette har medført at timer til styrkning og tilpasset undervisning er blitt kraftig redusert. Et resultat av dette kan være at PPT anbefaler at flere elever må sikres med spesialundervisning, noe også oversikten over timeforbruket viser. Det er spesielt bekymringsfullt at assistentressursene har så stor økning. Side 5 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

6 Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på trinn. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 15, 0 14, 5 1 4,8 1 4,4 1 4,6 14, 0 1 3,8 1 3,9 13, 5 1 3,2 1 3,4 1 3,1 13, 0 12, 5 1 2,5 1 2,4 12, / /10 N as jonalt Møre og Roms dal Kris tians und Molde Åles und Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på trinn. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 17,5 17,0 17,2 16,5 16,0 16,0 15,8 16,2 16,2 15, ,0 2008/ /10 Nasjonalt Møre og Romsdal Kristiansund Molde Ålesund Side 6 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

7 Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig antall elever pr. lærerårsverk på trinn. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer ikke timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. 20,0 19,5 19,0 18,8 18,5 18,0 17,5 17,0 16,5 16,0 16,8 18,3 17,6 16,6 15,8 15,8 18, ,3 15, ,0 2008/ /10 Nasjonalt Møre og Romsdal Kristiansund Molde Ålesund Lokale mål: Kommunen har ikke vedtatt egne mål for lærertetthet i skolen. Vurdering: Kristiansund kommune har en lærertetthet som er dårligere enn nivået i Møre og Romsdal og på nasjonalt nivå både når det gjelder totalt ( trinn) og for årstrinn. For årstrinn ligger kommunen langt under nasjonalt nivå. Administrasjonen vurderer lærertettheten til å være noe i underkant av det som en ønskelig ut i fra nasjonale satsninger. Det pekes da spesielt på satsning på tidlig innsats på barnetrinnet og frafallproblematikken i forbindelse med overgangen til vidregående skole Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: Side 7 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

8 trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Elevundersøkelsen Barnetrinnet Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat med unntak av mobbing der lav verdi viser liten forekomst av mobbing. Lokale mål er markert som rød linje i diagrammene. (Hentet fra styringsdokumentet SPOR ) Sosial trivsel Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Trivsel med lærerne 4 4 Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Side 8 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

9 Mestring 2010 Mål ispor Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 Fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet elevene kan bruke i friminuttene. Side 9 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

10 2,0 Mobbing i skolen 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 1,4 1,4 1,4 1,3 1,2 1,1 1, Spor Indeksen viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Et gjennomsnitt ned mot verdien 1 tyder på lite mobbing. Motivasjon Møre Romsdal Kristiansund og Nasjonalt Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Faglig veiledning Romsdal Kristiansund Møre og Nasjonalt Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 10 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

11 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 Fornøyd med skolebibliotek Indeksen viser i hvor stor grad elevene er fornøyd med skolebiblioteket Elevundersøkelsen Ungdomstrinnet Sosial trivsel Indeksen viser elevenes sosiale trivsel på skolen, inkludert trivsel med medelever. Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Side 11 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

12 Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. (Denne indikatoren ble ikke målt i 2009). Elevdemokrati Indeksen viser elevenes vurdering av elevrådsarbeidet ved skolen og om skolen hører på elevrådet sine forslag. 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 Fysisk læringsmiljø Indeksen viser elevenes vurdering av 10 forhold ved det fysiske læringsmiljøet: Luften i klasserommene, temperaturen i klasserommene, klasserommene ellers, lærebøker og utstyr, skolebibliotek, toaletter, garderobe og dusj, skolebygget, renhold/vasking og uteområdet som elevene kan bruke i friminuttene. Side 12 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

13 Mobbing i skolen 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,6 1,5 1,4 1,4 1,4 1,4 1,4 1,3 1,3 1,2 1,1 1,0 Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Motivasjon Møre Kristiansund og Romsdal Nasjonalt Indeksen viser elevenes generelle motivasjon for skolearbeid. Den inkluderer ulike mål på motivasjon som interesse og lærelyst. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning om hvordan de kan forbedre seg og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Side 13 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

14 Medbestemmelse 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 1,9 1,8 1,7 1,6 1,5 2,3 2,3 2,3 2,1 2,1 2,2 Møre Kristiansund og Romsdal Nasjonalt Denne indeksen viser elevenes følelse av å få være med på å bestemme arbeidsmål, arbeidsplaner, arbeidsmåter og hva det skal legges vekt på ved vurdering. Karriereveiledning Denne indeksen viser elevenes vurdering av den informasjonen de får om utdanningsvalg. 2,4 2,3 2,2 2,1 2,0 Fornøyd med skolebibliotek Møre Kristiansund og Romsdal Nasjonalt Indeksen viser i hvor stor grad elevene er fornøyd med skolebiblioteket. Side 14 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

15 Vurdering: Ut fra resultatene på elevundersøkelsen er det på flere områder langt fram til målsetningene i SPOR. Det er også forskjeller mellom de enkelte skoler i kommunen. Sosialt ser det ut som om elevene trives bra på skolen. Utfordringene ligger på områdene mobbing, fysisk læringsmiljø, medbestemmelse og motivasjon. Hva dette skyldes på den enkelte skole og hvordan skolene skal få til bedre resultat vil bli diskutert og drøftet på rektormøter og på de enkelte skoler Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål er markert som rød strek. Ikke alle fag har konkrete mål i SPOR. Vi har lagt inn de samme målene for alle fag i tilstandsrapporten. Side 15 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

16 Lesing 5.trinn 60,0 55,8 50,0 50,5 49,9 40,0 30,0 20,0 18,7 25,6 26,6 25, ,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR. Elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 16 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

17 4 40,0 3 30, ,1 27,7 Lesing 8.trinn 41,3 41,3 41, ,6 31,2 20,0 1 10,0 0,0 Nivå Nivå 3 Nivå Vurdering: Kommunalt nivå er ikke nådd. Vi ligger også dårligere enn snittet på fylkes- og nasjonalt nivå. Resultatene gir innsyn i leseopplæringa på barnetrinnet og sier lite om opplæringa på den enkelte ungdomsskole da undersøkelsene gjennomføres tidlig på høsten i 8. klassetrinn. Det at elevene i Kristiansund gjør det bedre på 5. trinn enn nasjonalt, og at vi samtidig er inne i et leseopplæringsprogram for hele grunnskolen, burde tilsi at resultatene på 8.trinn vil bedre seg over tid Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

18 60,0 Regning 5.trinn 50,0 49,2 47,5 46,9 40,0 30,0 26,6 27,4 31,2 25,9 25,7 20,0 19,7 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR. Men elevene i Kristiansund har et bedre resultat enn snittet i Møre og Romsdal og nasjonalt Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 18 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

19 50,0 4 40,0 Regning 8.trinn 45,5 4 41,4 3 30,0 2 26,3 26,2 26,9 28,2 30,4 31,7 20,0 1 10,0 0,0 Nivå Nivå 3 Nivå Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR. Men på nivå 1 og 2 er nesten måtet nådd og ligger omtrent på snittet til fylket og nasjonalt. Men på nivå 4 og 5 er det langt igjen til lokalt mål og nasjonalt snitt Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 19 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

20 70,0 60,0 50,0 Engelsk 5.trinn 60,1 52,0 51,6 40,0 30,0 20,0 16,2 22, ,9 2 10,0 0,0 Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR. Men på nivå 1 er nesten målet nådd og ligger under snittet til fylket og nasjonalt. Men på nivå 3 er det langt igjen til lokalt mål Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 20 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

21 Engelsk 8.trinn 4 40,0 3 30,0 2 35,8 26,9 29,7 40,6 41,1 40, ,9 20,0 1 10,0 0,0 Nivå Nivå 3 Nivå Kristiansund Møre og Romsdal nasjonalt Vurdering: Vi har ikke nådd målene i SPOR. Resultatene er også dårligere enn gjennomsnittet for fylket og nasjonalt Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Side 21 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

22 Engelsk skriftlig 2009 Eksamen 2009 Standpunkt 2010 Eksamen 2010 Standpunkt Engelsk muntlig 2009 Eksamen 2009 Standpunkt 2010 Eksamen 2010 Standpunkt Side 22 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

23 Matematikk muntlig eksamen Norsk hovedmål skriftlig 2009 eksamen 2009 Standpunkt 2010 Eksamen 2010 Standpunkt Side 23 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

24 Norsk sidemål skriftlig 2009 Eksamen 2009 Standpunkt 2010 Eksamen 2010 Standpunkt Norsk muntlig 2009 eksamen 2009 Standpunkt 2010 Eksamen 2010 Standpunkt Lokale mål: I SPOR er det vedtatt lokale mål i norsk. Over karakter i skriftlig og over karakter i muntlig. Vurdering: I norsk skriftlig (hovedmål) har vi nådd målet i standpunkt, men ligger litt under til eksamen. Kommuneresultatet ligger litt over snittet for nasjonalt nivå. I norsk muntlig har vi nådd målet i standpunkt og ligger langt over målet i eksamensresulteter. Side 24 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

25 Grunnskolepoeng Rapporten viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. Informasjonen om grunnskolepoeng er et supplement til den øvrige informasjonen om læringsutbytte. På aggregert nivå som fylke og nasjon er det stor stabilitet i karakternivået fra år til år. På lavere nivå som skole og kommune er det derimot ofte store variasjoner i karakternivået, fordi variasjoner i enkeltelevers karakterer her kan gi store utslag. Karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. For å kunne bruke karakterresultater som indikatorer på kvalitet på den enkelte skole, må det være et tilstrekkelig statistisk elevgrunnlag på skolen. For skoler som har færre enn 30 elever per trinn, vil variasjoner i resultatene i liten grad si noe om kvaliteten på opplæringen, men i hovedsak bare vise variasjoner i elevgrunnlaget fra år til år. 40,5 Grunnskolepoeng 40,1 40,0 39,8 39,5 39,6 39,5 2008/09 39,0 38,8 38,9 2009/10 38,5 38,0 Lokale mål: Ikke vedtatt lokale mål. Vurdering Her ligger Kristiansund under snittet på både fylkesnivå og nasjonalt nivå Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Det er et politisk mål at flest mulig elever skal begynne i videregående opplæring etter endt grunnskoleopplæring. Indikatoren er et uttrykk for hvor godt grunnskolene i kommunen forbereder elevene til videregående opplæring. Indikatoren teller den delen av elevene som er registrerte i videregående opplæring høsten etter at de har avsluttet grunnskolen. Side 25 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

26 Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. 100,0 Overgang fra grunnskole til VGO 99,0 98,6 98,0 97,7 97,9 97,0 96,0 97,0 96,1 96, ,0 91,0 90,0 Lokale mål: Ikke vedtatt lokale mål Vurdering 98,6 % av elevene i Kristiansund kommune tar til i videreående skole. Tallet ligger godt over tallene for Møre og Romsdal og for nasjonalt nivå. De resterende 1,4 % vet en lite om. Grunnskolen har samarbeid med de videregående skolene i kommunen for å sikre gode overganger for elevene og hindre frafall fra videregående opplæring IKT og digital kompetanse Kartlegging og refleksjon Innføring av IKT som et pedagogisk verktøy i utdanningen krever en helhetlig forståelse av skoleutvikling. Ideelt sett innebærer en slik utvikling en dreining fra organiseringsformer der kunnskaps- og kompetanseoverføring foregår på individnivå i privatiserte former, mot mer åpne organisasjonsformer, undervisningsformer og kompetanseutvikling hvor elevers og læreres felles kompetanseutvikling og samarbeidsevne er det sentrale. Skolene har gjennom kartlegging og refleksjon vurdert seg selv på 6 hovedområder. Hvert hovedområde er gradert i 5 nivå der nivå 5 er det optimale. Side 26 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

27 Egenvurdering av IKT og digital kompetanse 2,0 2,2 2,1 2,3 2,2 2,2 2 2,3 2,2 1,9 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 1,5 1,5 1,5 1,0 Ledelse og rammevilkår Skolens ressurser Kartlegging og planlegging Digital kompetanse Pedagogisk praksis Organisasjon Ledelse og rammevilkår. Gjennom utsagnene og spørsmålene i dette området er målet å reflektere over hvordan skolens rammevilkår, visjon og planverk henger sammen med bruk av IKT. Visjoner og planer er viktige styringsverktøy for ledelsen, og vil kunne brukes til en bedre kvalitetsmessig organisasjonsutvikling. Skolens ressurser dreier seg om det tilfanget av ressurser skolen har til rådighet for pedagogisk bruk av IKT. Typiske ressurser vil være programvare, maskinvare, læringsplattformer, support og drift og infrastruktur. Gjennomgangen av området stiller også krav til refleksjon rundt skolens fysiske miljø og læringsarealer sett i forhold til pedagogisk bruk av IKT. Kartlegging og planlegging dreier seg om å skaffe seg oversikt over skolens behov for utvikling, derunder lærernes ferdighetsnivå og kompetansebehov for utvikling av læringsformer med pedagogisk bruk av IKT. Digital kompetanse dreier seg om hvordan skolen legger til rette for, utvikler, og vurderer digital kompetanse hos elever og lærere. Pedagogisk praksis dreier seg om skolens faktiske bruk av IKT i læring og undervisning. Området handler i et elevperspektiv også om hvordan skolen vektlegger elevenes motivasjon, læringsutbytte, og hvordan skolen legger til rette muligheter for medvirkning. Organisasjon dreier seg om hvordan skolekulturen bidrar til utvikling av god praksis i bruk av IKT i undervisning og læring. Skolekultur omhandler i denne sammenheng momenter som endring, deling, læring, utvikling, støtte, samarbeid og innovasjon. Lokale mål: Ikke vedtatte lokale mål. Vurdering: Resultatet viser at gjennomsnittet besvarelsene for skolene i Kristiansund ligger bak det nasjonale gjennomsnittet på alle de 6 hovedområdene som er kartlagt. Utfordringene ligger først og fremst på følgende områder: Økt kompetanse i grunnleggende og pedagogisk bruk av IKT Bedre stabilitet i nettverk/internett og teknisk utstyr Større forpliktelser og pålegg for lærerne til å ta i bruk IKT Et stort flertall ser derimot ut til å være fornøyd med tettheten av datamaskiner for lærerne. Side 27 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

28 Datamaskiner for elevene Indeksen viser antall elever pr. datamaskin. 7,0 6,5 6,0 5,5 5,7 Kristiansund Møre og Romsdal Nasjonalt 2,0 1,5 1,0 2008/ /10 Lokale mål: I Strategiplan for IKT i skolen er det vedtatt følgende mål: Maksimum 4 elever pr PC på barnetrinnet. Maksimum 3 elever pr PC på ungdomstrinnet. (Et gjennomsnitt på elever pr datamaskin) Vurdering: Lokalt mål for antall elever pr PC er ikke nådd. Gjennomføringen av Aksjon skole 2010 handlingsplan for IKT i skolene startet våren Med bakgrunn i en investeringsramme på 10 mill kr vil en anta at målene blir nådd i løpet av Side 28 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

29 Hvem S= Skoleeier R= Rektor August - september Oktober - desember Januar - mars April - juni 3. System for oppfølging (internkontroll) Kommunen har ansvaret for at kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt, under dette å stille til disposisjon de ressursene som er nødvendige for at kravene skal kunne oppfylles. Kommunen skal ha et forsvarlig system for vurdering av om kravene i opplæringsloven og forskriftene til loven blir oppfylt. Kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultatene fra disse vurderingene og nasjonale kvalitetsvurderinger som departementet gjennomfører. Kristiansund kommune har system for oppfølging og kvalitetsvurdering: Årshjul for kvalitetsvurdering Hva Innsamling og oppfølging av resultat må skje på skoleeiernivå da dette omfatter flere skoler Drøfting av resultatet på skolene skjer straks resultatet og presentasjoner er tilgjengelig Drøfting mellom skoler av resultatet fra alle prøver og undersøkelser skjer en gang per år i ledermøte Drøfting på politisk nivå av resultat skjer en gang per år i forbindelse med behandling av årsmelding Skolebasert vurdering 1. Valg av vurderingsområde S/R X 2. Gjennomføre skolebasert vurdering for skolen R X 3. Analyse / refleksjon R X 4. Melding til skoleeier R X 5. Drøfting på rektormøte S X 6. Framtidig prioriteringer av tiltak S/R X Elevundersøkelser 7. Følge opp avvik fra sjekklista for lovgivning S/R X 8. Evaluere systemet for kvalitetsvurdering / event.revisjon S X 9. Gjennomføre elevundersøkelsen og foreldreundersøkelsen R X X Samle inn og analysere resultat fra elevundersøkelsen og R X foreldreundersøkelsen Drøfte resultatene fra Elevundersøkelsen på skolen (lærer/elever/foresatte) R X 10. Tilbakemeld. til pol. nivå om gjennomf. kvalitetsvurd. etter S X oppl.lova i årsmeldinga Innsamling og oppfølging av resultat fra skolebasert vurdering S X Drøfting av resultat for skolebasert vurdering på skolen (elever/lærere/foresatte) R X Drøfte res. av vurd., læringsmiljø og læringsutb. i rektormøte S X og medarbeidersamtale 11. Elevsamtaler, foreldresamtaler R Nasjonale prøver / kartlegginger 12. Gjennomføre de nasjonale kartleggingsprøver som bestemt R Samle inn og gjennomgå resultater fra nasjonale prøver S/R X Drøfte resultatene fra nasjonale prøver på skolene (lærere/ elever/ foresatte) R X 13. Gjennomføre nasjonale kartleggingsprøver på bestemte trinn R X X Samle og analysere resultat fra kartleggingsprøvene S/R X X Drøfte resultat fra kartleggingsprøvene på skolen R X X (lærere/elever/ foresatte) 14. Gjennomføre kartleggingsprøver vedtatt i lokale rutiner R Samle og analysere resultat fra kartleggingsprøvene S/R Drøfte resultat fra kartleggingsprøvene på skolen R (lærere/elever/ foresatte) 15. Karakter og læringsstøttende prøver på 8. årstrinn R Samle/analysere res. fra karakter og læringsst. prøver, 8. trinn S/R Side 29 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

30 Drøfte res. fra karakter og læringsst. prøver 8. trinn R 16. Karakter og læringsstøttende prøver på 10. årstrinn R Samle/analysere res. fra karakter og læringsst. prøver, 10. S/R trinn Drøfte res. fra karakter og læringsst. prøver 10. trinn R 17. Analysere karakterstatistikk (fra nettside) S/R X Drøfte karakterstatistikk på ungdomsskolen (lærere/ elever/ foresatte) R X 18. Gjennomføre skriftlig eksamen S/R X 19. Gjennomføre muntlig eksamen S/R X Ståstedsanalyser / Organisasjonsanalyse 20. Gjennomføre analyse for skolen hvert 2. år R X Analyse/ refleksjon R X Melding til skoleeier R X Drøfting på rektormøte S X Framtidige prioriteringer av tiltak S/R X Sjekkliste for Opplæringsloven 21. Gjennomgang av fokus for gjeldende skoleår S X 22. Beskrive datainnhenting og analysefasen (deltakelse etc.) S X 23. Gjennomgang av resultatene. Vurdering og konsekvenser S X Side 30 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

31 Rutiner for oppfølging av Opplæringslovas 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Tidspunkt Innen Tiltak Ansvar for gjennomføring Februar Innskriving av elever til 1.trinn Skoleeier Rektor Mars Ordinære overføringssamtaler: Rektor Barnehage/skole Barneskole/ungdomsskole Mars Utviklingssamtale med kommunalsjef Kommunalsjef April Rektormøte med Kommunalsjef gjennomgang/presentasjon av 8-2 som orienteringstema April Drøfting i skolens ressursgruppe om Rektor gruppestørrelse. Orientering til personalet med vedlagt presentasjon. Mai/juni Elevene inndeles i grupper og Rektor rapporteres inn i administrativt fagsystem med kontaktlærere og faglærere August Kartleggingsskjema fylles ut og leveres Rektor kommunalsjef. Det rapporteres bl.a. på: Elevtall Timetall Grupper/gruppestørrelser Partideling Organisering av tilpasset opplæring og spesialundervisning September Første samtale for barn med spesielle Rektor behov: Kommunalsjef - Barnehage/skole - Barneskole/ungdomsskole Rektormøte Tilbakemelding fra skolene på 8-2 Oktober GSI-rapportering Rektor Oktober GSI-oppsummering Kommunalsjef Kommunalsjef kvalitetssikrer tallene sett opp i mot rapportskjema fra mai/juni November Evalueringssamtale mellom Kommunalsjef kommunalsjef og rektor Desember Temamøte med rektorene. Kommunalsjef Drøfting, evaluering og evt. korrigering av rutiner Sjekket av skoleeier Side 31 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen

32 4. Konklusjon Grunnskolen i Kristiansund kommune viser resultat på de fleste måleindikatorer som er litt under nivå med gjennomsnittet av nasjonale resultat. Arbeidet med å skape en god skole for alle elever blir høyt prioritert fra ledelsen og de tilsatte ved skolene. Det er mulig målene i styringsdokumentet SPOR er for høye. På den andre siden mener forskere at det er ingen motsetning mellom å stille faglige høye krav til elevene og å legge vekt på trivsel i skolen. Læringsutbytte for elevene er målt gjennom nasjonale prøver og eksamensresultatene. Resultatene i Kristiansund på nasjonale prøver for 5. trinn ligger over nasjonalt nivå, mens resultatene for 8. trinn ligger litt under nasjonalt nivå. Det samme gjelder eksamenskarakterene for 10. trinn. Likevel er det viktig å presisere at det er forskjeller i oppnådde resultater mellom skolene. Skoleeier vil følge opp dette, bl.a. gjennom samtaler, evalueringer og ulike skoleutviklingsprosjekter. Forskere hevder at de foresattes bakgrunn og utdanningsnivå er hovedårsaken til elevenes læringsutbytte, men samtidig vet vi at skolens sitt bidrag også har betydning for elevenes utvikling. Gode lærere som kan bygge relasjoner med enkeltelever og som sørger for et læringsmiljø med høy trivsel, samt faglig dyktighet hos læreren til å lede klasser, er viktige skolebidrag til gode resultat. Læringsmiljøet i grunnskolene i Kristiansund blir målt gjennom trivsel med læreren, mobbing og faglig rettledning og utfordring. Trivselen er høy og ligger på et akseptabelt nivå. Men resultatene knyttet til mobbing har et forbedringspotensiale. Tallene for kommunen skjuler variasjoner mellom skolene. Når det gjelder overgangen fra grunnskole til videregående skole,viser resultatene for Kristiansund at vi ligger over nasjonalt nivå, det vil si at over 98,6% av grunnskoleelevene starter opp med videregående opplæring. Undersøkelsene viser ikke hvor stor gjennomføringsgraden er for videregående elever i Kristiansund. Antall lærerårsverk fra 2006/07 til 2009/10 er redusert fra 237 til 227. Elevtallet i samme periode er redusert med 71. I samme periode har undervisningstallet på småskoletrinnet økt med 8 timer pr uke. I tillegg har nasjonal satsning på tidlig innsats signalisert økt lærertetthet på trinn. Kristiansund kommune har en lærertetthet som er dårligere enn nivået i Møre og Romsdal og på nasjonalt både når det gjelder totalt ( trinn) og for årstrinn. For årstrinn ligger kommunen langt under nasjonalt nivå. Lærertettheten vurderes til å være i underkant av det som en ønskelig ut fra nasjonale satsninger. Det pekes da spesielt på satsning på tidlig innsats på barnetrinnet og frafallproblematikken i forbindelse med overgangen til vidregående skole. Kristiansund, Ole Bjørn Moen kommunalsjef Side 32 av 32 - Tilstandsrapport for grunnskolen