Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI/MAEND)

Transkript

1 Programplan for masterstudium i energi og miljø i bygg (MAENERGI/MAEND) Master s Degree Programme in Energy and Environment in Buildings 120 studiepoeng Heltid (MAENERGI) Deltid (MAEND) Godkjent av NOKUT 21. desember 2010 Sist endret i studieutvalget ved TKD 1. oktober 2015 Fakultet for teknologi, kunst og design Institutt for bygg- og energiteknikk Programplanen gjelder for kull 2016

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte og kompetanse Studiets innhold og oppbygging Studiets arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering/eksamen og sensur Kvalitetssikring Emneplaner Emner tilhørende 1. år (fulltid) MAEN4100/MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima MAEN4300/MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske metoder MAEN4400/MAEND4400 Byggautomasjon MAEN4500/MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk MAEN4600/MAEND4600 Ventilasjonsteknikk Emner tilhørende 2. år (fulltid) MAEN5100/MAEND5100 Sanitasjon MAEN5200/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk MAEN5300/MAEND5300 Forskning og etikk Valgemner MAEN5010/MAEND5010 Fornybar energi MAEN5020/MAEND5020 Miljøtoksikologi og miljøbeslutning Masteroppgave MAEN5900/MAEND5900 Masteroppgave Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 2

3 1. Innledning På bakgrunn av den globale problematikken med økt forurensing og knappe energiressurser, har økt forståelse og kunnskap om energioptimalisering og energiteknologi i bygg blitt viktig. Også det stadig økende fokuset på et godt inneklima har økt behovet for kompetanse. Innen nevnte fagområder kreves en stadig tilførsel av faglig spisskompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus har dessuten besluttet at Energi og miljø skal være ett satsingsområde innen teknologiutdanningen. Nevnte kunnskapsbehov og satsingsområde var bakgrunnen for at Bachelorstudiet Energi og miljø i bygg ble opprettet i 2002 og deretter masterstudiet energi og miljø i bygg i Mastergraden oppnås i samsvar med forskrift om krav til mastergrad, 3. Masterstudiet energi og miljø i bygg (MAENERGI) kan tas som et fulltidsstudium over to år eller et deltidsstudium over fire år. Som det vil fremgå av dette dokument er det mulig å forsere deltidsstudiet til tre år. Studiet er på 120 studiepoeng og er en fordypning og videreføring i forhold til bachelorstudiet. Masterstudiet er et viktig utdanning-, forsknings- og utviklingsmessig bidrag til samfunnets forvaltning av energi og miljø og ivaretakelsen av godt inneklima. Studiet er rettet mot ingeniører med interesse for spesialisering innenfor energi- og miljøproblematikk i bygg, og er en aktuell utdanningsmulighet for ingeniører i offentlig sektor, byggforvaltere, byggherrer og energiforvaltere. Kompetanse og kvalifikasjoner Masterstudiet gir kompetanse som er relevant for rådgivere og entreprenører innen varme-, ventilasjon og sanitærteknikk samt gode forutsetninger for å forske innen byggrelaterte fagområder. Studiet kvalifiserer for stillinger som krever kunnskap om hvordan byggets energibruk kan optimaliseres ved reguleringsteknikk og automasjon i bygg stillinger som krever kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign for å kunne gjøre helhetlige analyser og vurderinger for optimal energiomsetning stillinger innen forskning, utviklingsarbeid og analyser innen energi og miljø i bygg opptak til doktorgradsstudier innen beslektede fagområder, for eksempel ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitet i Aalborg og Danmarks Tekniske Universitet. 2. Målgruppe Studiet retter seg mot søkere med minimum 3-årig utdanning/bachelorgrad fra universitet eller høgskole med relevant emnekrets for dette studiet. Masterstudiet egner seg spesielt godt for ingeniører med bakgrunn fra fagområder innen energi og miljø, bygg eller maskin med ønske om spesialisering innen energi- og miljøproblematikk i bygg. Deltidsstudiet foregår på dagtid, men er opprettet med tanke på de som er i arbeid, som ønsker å utvide sine faglige kvalifikasjoner. Studiet er også relevant for videre studier på doktorgradsnivå og for fagpersonell som har behov for økt kunnskap og kompetanse. Det vil være en fordel med basiskunnskaper i termodynamikk, strømningsteknikk og anvendt matematikk. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 3

4 3. Opptakskrav Det vises til forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus Det kreves bachelorgrad i ingeniørfag eller tilsvarende, med minimum 30 studiepoeng matematikk (>25 sp) og statistikk (>5 sp) for opptak. Ved opptak til masterstudiet vil relevant praksis eller tilleggsutdanning gi opptil to tilleggspoeng. Relevant praksis for dette studiet er fulltidsarbeid som ingeniør eller tilsvarende innenfor fagområdet for masterstudiet. Som relevant tilleggsutdanning regnes annen utdanning på høgre nivå innenfor fagområdet for mastergraden. Kvoter og rangering av søkere Jf. 7 og 8 i forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Minimum 40 % av studieplassene (søkergruppe a) er forbeholdt søkere som har oppnådd bachelorgrad. Rangeringen er basert på karaktergjennomsnitt uten tilleggspoeng. Inntil 60 % av studieplassene (søkergruppe b) er forbeholdt søkere med annen relevant utdanning i henhold til opptakskravet. I denne kvoten gis det tilleggspoeng for relevant praksis og relevant tilleggsutdanning. Inntil 20 % av studieplassene (søkergruppe c) kan tildeles søkere som ikke kan poengberegnes. Dette gjelder søkere som har et opptaksgrunnlag som gjør at de ikke kan rangeres etter ordinære rangeringsregler, for eksempel søknad på grunnlag av utenlandsk utdanning. Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. 4. Læringsutbytte og kompetanse Etter gjennomført masterstudium i energi og miljø i bygg beskrives kandidatens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse slik: Kunnskap Kandidaten har: inngående kunnskap om relevante lover og regler for energi og miljø i bygninger inngående kunnskap om prosjektering, optimalisering, drift og vedlikehold av energisystemer, ventilasjon og belysning i bygninger, og kan anvende kunnskapen i implementering og utvikling av nye løsninger avansert kunnskap om sammenhengen mellom helse, mikrobiologi, hygiene og byggets termiske og atmosfæriske miljø spesialisert kunnskap i teorier og metoder, samt om utførelse og anvendelse av databaserte simuleringer, relatert til luft og energi i bygninger Ferdigheter Kandidaten kan: prosjektere og utforme optimale energisystemer for bygninger ved å gjøre riktige valg av system- og teknologiløsninger Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 4

5 dimensjonere og designe ventilasjonsanlegg og kanalnett på en energioptimal måte med utgangspunkt i forskrifter, administrative normer, ventilasjons-, varme- og kjølebehov planlegge og gjennomføre helhetlige analyser og delta i beslutningsprosesser der krav til energibruk, inneklima, komfort og estetikk må balanseres. beskrivelse av prosesser matematisk og kan foreta datainnsamlinger som grunnlag for de beslutninger som skal tas vurdere analytiske metoder og simuleringer med hensyn på muligheter og begrensninger og anvende relevant vitenskapelig teori og metode i forsknings- og utviklingsprosjekter, enten i yrkessammenheng eller i videre studier analysere varme- og massetransportprosesser, simulere strømninger i åpne og lukkede systemer, optimalisere klimatekniske anlegg, designe varmeproduksjons-, distribusjons- og oppvarmingsanlegg og anvende reguleringstekniske metoder for mest mulig optimale forhold med hensyn til energiforbruk i bygg og minst mulig belastning for miljøet Generell kompetanse Kandidaten: kan beherske fagområdets uttrykksformer og presentere problemstillinger innen fagområdet, skriftlig og muntlig kan innhente og tolke resultater fra nyere forskningslitteratur forstår det indre og ytre miljøets betydning for menneskers hverdag er bevisst hvordan forskning kan bidra positivt til samfunnets utvikling og om forhold som kan føre til uetisk forskning og formidling utøver av profesjonalitet og viser etisk framferd i utførelse av arbeid 5. Studiets innhold og oppbygging Fagområde Studiet møter krav om økt forståelse og kunnskap om inneklima, energioptimalisering og energiteknologi i bygg. En forutsetning for at vi i Norge skal være i stand til å etterleve miljøkrav og standarder i tråd med samfunnets ambisjoner, er økt kunnskap om drift og vedlikehold av komplekse systemer for styring av energi- og miljøtekniske installasjoner. Evaluering av eksisterende systemer og systemer under utvikling stiller også store krav til faglig kompetanse og evne til å finne nye løsninger. Studiet vektlegger kunnskaper om friske bygg og godt inneklima. Soppvekst i bygninger som følge av fukt er et stort problem som fører til at helse og termisk komfort blir påvirket i negativ retning. Kontrollert transport av fuktighet i bygningskonstruksjoner vil derfor være et av studiets fokusområder. Dette inkluderer kunnskap om ventilasjon, klimatisering og sanitasjon. Soppmålinger i kombinasjon med termografering er et nytt forskningsfelt, og avdelingen har god kompetanse på måling og vurdering av soppvekst. Både utvikling, evaluering, drift og vedlikehold av systemer for transport av fuktighet, vil stille betydelige krav til kompetanse og teknologisk avansert innovasjon. Masterstudiet energi og miljø i bygg tar derfor sikte på å utdanne kandidater med kompetanse til å kunne lede fremtidige utviklingsarbeid, utføre analyser samt å kunne delta i forskningsarbeid innen dette fagfeltet. Studentene vil også lære hva som tilfredsstiller krav til godt innemiljø med hensyn til funksjonalitet og estetikk, og få kunnskap innen bygningsfysikk og bygningsdesign. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 5

6 Studiet vil fremme avanserte kunnskaper, praktisk kompetanse og evnen til kritisk analyse innen fagets kjerneområder. Undervisningen tar sikte på å forberede studentene for forskning og utvikling innen energi og miljø ved at det legges vekt på naturfaglige metoder (matematisk og statistisk metoder, forsøksplanlegging og instrumentering). Videre forberedes studentene for næringslivets samarbeidsformer, for rapportskriving og for vitenskapelig publisering og kritisk analyse av litteratur innen området. Oppbygging Deltids-studenter har de samme emner og følger den samme undervisning som fulltidsstudenter. Det er totalt 120 studiepoeng fordelt på fire semester for fulltidsstudenten og åtte semester for deltidsstudenten. Hele siste semester, altså fjerde semester for fulltidsstudenten og åttende semester for deltidsstudenten er viet masteroppgaven på 30 studiepoeng. Studenter i relevant arbeid vil kunne ta masteroppgaven som del av sin arbeidshverdag. Dette kan være relevant både for heltids- og deltidsstudenter. De obligatoriske emnene i studiets innledende fase er MAEN4100/MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport (10 sp), MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima (10 sp) og MAEN4300/MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger (10 sp). Disse emnene utgjør studiets plattform, gir kompetanse om numeriske beregninger og forståelse for fysiske prosesser og bidrar til å gi en sammenheng mellom de teoretiske og tekniske fagområdene. Disse emnene er samlet i første semester i fulltidsmasteren, fordelt på første og tredje semester i deltidsmasteren. Fulltidsstudiets andre semester er mer profesjonsrettet med emnene MAEN/ MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk (10 sp) og MAEN/MAEND4600 Ventilasjonsteknikk (10 sp). Emnet MAEN/MAEND4200 Energibruk og inneklima fra første semester ligger til grunn for forståelsen av disse to emner som igjen legger grunnlaget for forståelsen av MAEN/MAEND5100 Sanitasjon (10 sp) i fulltidsstudiets tredje semester. Sammen med emnet MAEN/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk (10 sp) i fulltidsstudiets tredje semester, sikrer de ovennevnte emnene den fagspesifikke breddekompetansen i masterstudiet energi og miljø i bygg, som er nødvendig for studiets selvstendige arbeid. I deltidsmasteren er det tilstrebet å få den samme faglige oppbyggingen. Emnet MAEN/MAEND4400 Byggautomasjon (10 sp) ligger i fulltidsstudiets andre semester, men utgjør ikke et grunnlag for påfølgende emner i samme grad som de forannevnte, og er derfor plassert i deltidsstudiets sjette semester. MAEN/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk må plasseres sent i studiet på grunn av strenge forkunnskapskrav og er i begge mastere plassert i siste semester før masteroppgaven. Det siste obligatoriske emnet er MAEN/MAEND5300 Forskning og etikk (5 sp). Dette emnet vil tjene som et forprosjekt til masteroppgaven med en innføring i vitenskapelige problemstillinger og forskningsmetoder, etiske holdninger og formidling av resultater. Også dette emnet er plassert i siste semester før masteroppgaven for begge mastere. Nedenfor er oppbygging av fulltidsmaster to år og deltidsmaster fire år skissert. Det er også skissert hvordan deltidsmasteren kan forseres til tre år. Da emnene undervises en gang per skoleår er det ikke mulig å flytte et emne fra høst til vår eller omvendt. Masteroppgaven ligger alltid i vårsemester i studiets siste år. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 6

7 Oppbygging fulltidsmaster to år År Sem Emner sp MAEN4100 MAEN4200 MAEN Termodynamikk, varme Energibruk og Strømningsteknikk og og massetransport, inneklima numeriske beregninger, sp 10 sp 10 sp MAEN4400 Byggautomasjon, 10 sp MAEN5100 Sanitasjon, 10 sp MAEN4500 Varme- og kjøleteknikk, 10 sp MAEN5200* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MAEN5900 Masteroppgave, 30 sp MAEN4600 Ventilasjonsteknikk, 10 sp MAEN5300 Forskning og etikk, 5 sp MAEN5010/ MAEN5020 Valgemne, 5 sp Oppbygging deltidsmaster fire år År Sem Emner sp 1 MAEND4100 Termodynamikk, varme og MAEND4200** Energibruk og inneklima, 20 1 massetransport, 10 sp 10 sp MAEND5100 Sanitasjon, 10 sp MAEND4400 Byggautomasjon, 10 sp MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk, 10 sp MAEND5200* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MAEND5900 Masteroppgave, 30 sp MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MAEND4600 Ventilasjonsteknikk, 10 sp MAEND5010/ MAEND5020 Valgemne, 5 sp MAEND5300 Forskning og etikk, 5 sp Det er mulig å ta deltidsmasteren over tre år for studenter som har kapasitet. Anbefalt progresjon som vist nedenfor. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 7

8 Oppbygging deltidsmaster, komprimert til 3 år År Sem Emner sp MAEND4100 Termodynamikk, MAEND4200** Energibruk og 20 1 varme og inneklima 1 massetransport, 10 sp 10 sp MAEND5100 Sanitasjon, 10 sp MAEND4400 Byggautomasjon, 10 sp MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk, 10 sp MAEND5200* Energidesign og bygningsfysikk, 10 sp MAEND5900 Masteroppgave, 30 sp MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger, 10 sp MAEND460 Ventilasjonsteknikk, 10 sp MAEND5300 Forskning og etikk, 5 sp MAEND5010/ MAEND5020 Valgemne, 5 sp * Strenge forkunnskapskrav ** Anbefalt å ta i første semester, men kan om nødvendig skyves til høstsemester året etter. For deltidsmaster over tre år blir da tredje semester et fulltidssemester. Den obligatoriske delen på totalt 85 studiepoeng gir kunnskap og ferdigheter alle studenter med mastergrad i energi og miljø i bygg bør ha. Masteroppgaven utgjør en fordypning. Undervisningen i de obligatoriske emnene gir et teoretisk fundament for studentenes individuelle arbeid og sikrer faglig bredde. Undervisningen gir også fordypning i emner som termodynamikk og strømningsteknikk, noe som gir studentene kunnskap og forståelse om matematiske analyser og simuleringsverktøy. Emnene gir et solid grunnlag for analyse og beregning av bygningers energibruk, design av klimatekniske anlegg og en helhetlig konsekvensanalyse av miljøet. I undervisningen inngår anvendelse og analyser av vitenskapelige artikler samt opplæring i vitenskapelige metoder, som er ingeniørfaglig relevant på masternivå og som anvendes på problemstillinger i prosjektarbeid. Valgemner Semester Emnekode og -navn Sp Eksamensform Vurd.- uttrykk Høst Høst MAEN5010/ MAEND5010 Fornybar energi MAEN5020/ MAEND5020 Miljøtoksikologi og miljøbeslutning 5 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer 5 Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon A-F A-F Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 8

9 I tillegg til de to valgemner som tilbys ved studieprogrammet, er det mulig å få godkjent valgemner fra andre studieprogram/institusjoner. Antall tilbudte valgemner kan variere og er avhenger av antall studenter på kull og tilgjengelige lærerressurser. 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Masterstudiet er lagt opp til å være et fulltidsstudium gjennom en veksling av forelesninger, øvinger/laboratoriearbeid, oppgaver og prosjekter. Undervisningen skal være mest mulig motiverende for studentene og fremme selvstendig læring utover de timeplanlagte aktiviteter gjennom prosjektarbeid, innleveringer og andre arbeidsoppgaver under veiledning. Studentene vil ved studiestart bli informert om studiets mål, de ulike emnene, arbeidsformer, vurderingsformer og forventet studieprogresjon. Prosjektbasert undervisning med læringsformer knyttet til ingeniørrelevante arbeidsoppgaver og arbeidsformer er tillagt sterk vekt for å stimulere til innsats, og for å kunne følge den enkelte students faglige utvikling. Siktemålet er å gi studentene tilbakemelding på deres fremgang, og å styrke deres engasjement og faglige bidrag. I flere av studiets emner inviteres gjesteforelesere fra ledende industribedrifter og næringsliv. Kontakten med nærings- og arbeidslivet og ekskursjoner til aktuelle bedrifter gir, sammen med den ordinære undervisningen, studentene relevant og motiverende faglig tilnærming gjennom hele studiet. Laboratoriene tilknyttet studiet er utstyrt med avansert måleutstyr hvor studentene får mulighet til å delta i forsknings- og utviklingsarbeid. I laboratoriearbeid kan studentene være direkte tilknyttet fagområdets FoU-arbeid, og de kan være assistenter ved pågående forskningsprosjekter ved avdelingen. Denne nærheten til avdelingens FoU vil gi studentene innsikt i fagområdenes utvikling, vitenskapsteoretiske refleksjoner og kunnskap om og anvendelse av ulike vitenskapelige metoder. Studentene blir videre øvd opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske og miljømessige konsekvenser, skrive rapporter basert på forskningsmessige prinsipper og gi faglige presentasjoner. Prosjektarbeid og masteroppgave De fleste emner har prosjektarbeid som del av eksamen. Studentene skal gjennom prosjektarbeidet opparbeide evnen til selv å kunne formulere og analysere problemstillinger ved bruk av vitenskapelige metoder. Prosjekter gjennomføres normalt i grupper på 2-3 studenter dermed vil studentene også utvikle sin evne til å arbeide i grupper. Prosjektarbeider skal munne ut i prosjektrapport. Disse skrives etter mal for vitenskapelige artikler eller rapporter. Der det er naturlig vil prosjektrapportene skrives som besvarelser av hypoteser, med skille mellom data, resultater og diskusjon/konklusjon. I de fleste emner vil prosjektene også bli presentert muntlig av gruppen for foreleser og medstudenter. Masteroppgaven skal være et individuelt, selvstendig og veiledet forsknings- eller utviklingsarbeid innenfor et sentralt fagområde i studiet, og være en fordypning i et av mastergradens kjerneområder. Hver student vil få tildelt en intern veileder. Gjennom veileder Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 9

10 kan studentene bli knyttet til grupper satt sammen etter faglige kriterier og delta i seminarer, kollokvier og veiledningsgrupper. Masteroppgaven skal besvares med en skriftlig rapport i samme format som en vitenskapelig rapport. Rapporten skal beskrive problemstilling og redegjør for resultater og arbeidet som er utført, og som er basert på forskningsmessige prinsipper. Rapporten har to typer tilpasninger i forhold til en vitenskapelig rapport: Innledningen vil kunne inneholde en vesentlig lengre redegjørelse for masteroppgavens tema. Diskusjonsdelen vil kunne inneholde en vesentlig mer omfattende diskusjon. Det vil bli stilt krav til kvalitetssikrede kildehenvisninger og tilhørende kildeliste En vesentlig del av masteroppgaven vil kunne være knyttet opp mot en oppdragsgivers problemstilling, selv om denne ikke er av direkte vitenskapelig natur. Veileder ved høgskolen vil se til at det blir et rimelig innslag av vitenskapelige problemstillinger, løsningsmetoder og kritisk refleksjon Prototyper og/eller andre produkter som er utviklet kan inngå som en del av besvarelsen. Masteroppgaven kan være knyttet til relevante FoU-prosjekter ved høgskolen eller utviklet i samarbeid med ulike fag- og forskningsmiljøer, inkludert industribedrifter, som høgskolen har samarbeid med. 7. Internasjonalisering Studentene har mulighet til å ta et semester i utlandet fra og med andre semester. Ingeniørfagene er internasjonale, og obligatoriske emner kan derfor gjennomføres ved fakultetets samarbeidsinstitusjoner. Utveksling godkjennes av instituttleder i hvert enkelt tilfelle i samsvar med gjeldende programplan. Se Krav, prinsipper og råd på websiden er skrevet for bachelor utdanninger, men vil i stor grad også være relevant for masterutdanninger. Det vil ved behov legges til rette for undervisning og litteratur på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter. Normer og forskrifter beregnet på forhold i Norge foreligger kun på norsk. 8. Arbeidskrav Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å sikre studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 10

11 arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent. Ved forsinkelser i studiet kan studenter få godkjent tidligere godkjente arbeidskrav 2 år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret. Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, bør så langt det er mulig, kunne få tilrettelagt for et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et alternativt opplegg på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne og ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon. 9. Vurdering/eksamen og sensur Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Se høgskolens nettsider Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensur Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering. Studieprogresjon Studiets obligatoriske del er lagt til de tre første semestrene for å sikre at de støtter en trinnvis utvikling mot det avsluttende og selvstendige arbeidet med masteroppgaven. Undervisning og arbeidskrav knyttet til de obligatoriske emnene er utarbeidet slik at de danner et teoretisk fundament for studentenes masteroppgaver. De obligatoriske arbeidskravene, oppgavene og prosjektene bidrar videre til å utvikle studentenes evne til å arbeide systematisk og selvstendig. Der det er forkunnskapskrav ut over opptakskravet for å begynne på enkelte emner, er dette beskrevet under den enkelte emneplan. Vurderingsformer Masterstudiet er profesjonsrettet, hvilket innebærer at studentene i betydelig grad blir vurdert ut fra deres evne til å løse et problem, samt deres presentasjoner av løsninger etter tekniske, vitenskapelige og etiske krav. Det er kompetansen til å drive et prosjekt, samt muntlig og skriftlig fremstillingsevne i kombinasjon med teoretisk kunnskap som skal vurderes. De fleste emner har derfor en vurderingsform hvor 70 % av karakteren baseres på en individuell skriftlig eksamen og de resterende 30 % på prosjekt. I emner der vurderingen er basert på både prosjektoppgave(r) og skriftlig eksamen, må både prosjektoppgaven(e) og den skriftlige eksamen være bestått for å oppnå bestått karakter i emnet. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 11

12 Foruten denne vurderingsformen, benyttes individuell skriftlig eksamen og mappevurdering ved studiet. Detaljer om vurderingsformene knyttet til de enkelte emnene fremgår av emneplanene. Det vil normalt bli benyttet interne sensorer til vurdering av studentenes besvarelser i de ulike emnene i de 3 første semester. For masteroppgaven vil studentene i tillegg til å levere en skriftlig rapport, gi en muntlig presentasjon av prosjektet. Etter presentasjonen stilles kandidaten spørsmål i forhold til oppgaven. Sensorene, hvorav minst en ekstern, fastsetter karakteren på masteroppgaven etter den muntlige presentasjonen og utspørringen. Ny/utsatt eksamen Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Nye/utsatte eksamener arrangeres normalt samlet, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Vitnemål På vitnemålet for masterstudium - Energi og miljø i bygg føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på masteroroppgaven framkommer også på vitnemålet. Oversikt over eksamener og eksamensformer i studiet Semester Emnekode og emnenavn Sp Eksamensform Vurd. uttrykk Høst Høst Høst Vår Vår Vår Høst MAEN4100/MAEND4100 Termodynamikk, varme og massetransport MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima MAEN4300/MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske beregninger MAEN4400/MAEND4400 Byggautomasjon MAEN4500/MAEND4500 Varme- og kjøleteknikk MAEN4600/MAEND4600 Ventilasjonsteknikk MAEN5100/MAEND5100 Sanitasjon 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% A-F A-F A-F A-F A-F A-F A-F Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 12

13 Høst Høst Høst MAEN5200/MAEND5200 Energidesign og bygningsfysikk MAEN5300/MAEND5300 Forskning og etikk MAEN5010/MAEND5010 og MAEN5020/MAEND5020 Valgemne 10 Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, 70 % Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, 30% A-F 5 Mappevurdering B/IB 5 Se emneplan og kap. 5 Vår MAEN5900/MAEND5900 Masteroppgave 30 Individuelt prosjektarbeid med presentasjon A-F 10. Kvalitetssikring Hensikten med kvalitetssikringssystemet for HiOA er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. HiOA ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er: å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet å sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer: emneevalueringer årlige studentundersøkelser felles for HiOA Tilsynssensorordning Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved HiOA, se her: Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: HiOA/System-for-kvalitet-og-kvalitetsutvikling-for-utdanning-og-laeringsmiljoe-ved-HiOA Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 13

14 11. Emneplaner Emner tilhørende 1. år (fulltid) Emnekode og - navn MAEN4100/MAEND4100 Termodynamikk, varme- og massetransport Engelsk navn Thermodynamics, Heat and Mass Transfer Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Mange fysiske fenomener og prosesser i naturen kan beskrives ved hjelp av termodynamikk, varme- og massetransport. Emnet skal gi et solid fundament for å kunne analysere, modellere og beskrive termiske prosesser i tekniske installasjoner og i naturen for øvrig. Numeriske beregninger er en integrert del av emnet. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: termodynamikkens lover innholdet i begrepene energi, eksergi og anergi innholdet i og betydningen av fasediagram, med spesielt fokus på fasediagrammet for vann tilstandsfunksjoner og kjenner til ulike tilstandslikninger forskjellene mellom reversible og irreversible prosesser relativ og spesifikk luftfuktighet Joule-Thomson effekten, relevant for blant annet varmepumper de sentrale begrepene innenfor varme- og massetransport, samt prinsippene for de ulike transportformene varmeledningsligningen (3-dimensjonal, transient) med grensebetingelser og initialbetingelse stasjonær og transient varmeledning (med indre varmekilder) og termiske nettverk numeriske metoder for varmeledningsberegninger (1-, 2- eller 3-dimensjonalt, transient), v.h.a. Finite Volume (kontrollvolum) metoden inkludert eksplisitt og implisitt formulering av transiente problem ekstern og intern tvungen konveksjon, grensesjikt og hastighets- og temperaturprofil. Empiriske korrelasjoner blir benyttet. naturlig (fri) konveksjon Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 14

15 varmevekslere arrangert i medstrøm og motstrøm. (Herunder logaritmisk midlere temperaturdifferanse og behandling av beleggdannelse.) enkel strålingsfysikk og termisk stråling mellom faste flater. prinsipper for beregning av Massetransport ved diffusjon og konveksjon med vekt på fuktvandring Ferdigheter Studenten kan: benytte ulike tilstandsfunksjoner for å beregne for eksempel temperatur og trykk beregne arbeid og varme for irreversible og reversible prosesser beregne entropiforskjeller for irreversible og reversible prosesser beregne eksergien til et gitt system i en gitt omgivelse beregne relativ og absolutt luftfuktighet ved hjelp av regning nyttiggjøre seg av et Mollier diagram beregne temperaturendring ved Joule-Thomson prosessen beregne og utnytte ulike termodynamiske potensial (entalpi og Gibbs frie energi) utføre nødvendige beregninger for ingeniørmessig analyse av varme- og massetransport i praktiske konstruksjoner, deriblant bygninger og varmevekslere, og i naturen for øvrig beregne varmeledning i faste legemer, for eksempel i vegger (varmestrøm og temperaturfelt) beregne konvektiv varmetransport (konveksjon) mellom fast legeme og fluid, både tvungen og naturlig konveksjon beregne varmeutveksling mellom faste flater ved hjelp av termisk stråling beregne varmeoverføring mellom varmt og kaldt fluid i varmevekslere beregne fukttransport gjennom vegger behandle koblede problemer (konduksjon, konveksjon, termisk stråling, massetransport og trykkfall) vha. matematisk oppsett og programmerte datamaskinberegninger Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig kommunisere med naturvitere om tema knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport kritisk vurdere påstander innenfor fagområdet, for eksempel påstander om virkningsgrad og energiomvandling bidra i arbeidet med å utvikle ny teknologi med bakgrunn i en forståelse for matematisk modellering og løsning av fysiske problemer løse koblede problemer knyttet til både varme- og massetransport, termodynamikk og fluidmekanikk (strømningslære). Dette vil være et grunnlag for beregning av for eksempel et byggs effekt- og energibehov vurdere om beregningsresultater er rimelige Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, veiledning, data- og oppgaveøving. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 15

16 Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 570 sider Cengel, Y.A. & Boles, M.A. (2015). Thermodynamics. An Engineering Approach. (Eighth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 3 8, 10 14) (250 sider) Cengel, Y. A. & Ghajar, A. J. (2015). Heat and Mass Transfer. Fundamentals and Applications. (Fifth edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1 9, 11 14) (320 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 16

17 Emnekode og - navn MAEN4200/MAEND4200 Energibruk og inneklima Engelsk navn Energy use and indoor climate Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk Innledning Bolig- og byggsektoren står for nesten 40 prosent av totalt energibruk, i Norge. Det er derfor viktig å forstå varmetap, varmetilskudd og energibruk i bygninger, og hvordan man kan energieffektivisere bygginger. Minst like viktig er det å forstå hvordan man skal prosjektere bygninger med et godt inneklima. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om: myndighetenes krav, forskrift, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk sammenhengen mellom bygning og inneklima, varmetap, solstråling, varmetilskudd beregning av bygningers effekt - og energibehov og energibudsjetter ved bruk av NS3031 og NS termisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima myndighetenes krav og forskrifter samt regler for varme- og ventilasjons-systemer miljøriktige byggematerialer menneskets optimale komforttilstand i bygg med hensyn til metabolisme og bekleding betydning av og tiltak vedrørende fuktig luft forhold rundt renhold ved bygging grunnleggende prinsipper for fysisk og matematisk modellering i inneklima og energisimuleringsprogrammer usikkerhetsfaktorer ved simulering av inneklima og energibruk i bygninger mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima sammenhengen mellom inneklima, sykdom og helse Ferdigheter Studenten kan: utføre modellering av bygninger med hensyn på optimalt inneklima, effekt og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 17

18 vurdere kvaliteten på inneklima og energibruk i en bygning i forhold til gjeldende lover og forskrifter både ved hjelp av målinger og simuleringer. forstå hva som kan og ikke kan simuleres i ulike verktøy for inneklima og energibruk vurdere forutsetninger og beregne hva sannsynlig virkelig energibruk i bygg blir analysere termisk miljø med hensyn til metabolisme, strålingstemperaturer, lufttemperatur, operativ temperatur, bekledning og aktivitet. ta materialvalg med hensyn på inneklimakvalitet og miljøbelastning foreta mikrobiologisk analyse av bygninger, spesielt med hensyn på muggsopp Generell kompetanse Studenten kan: beregne og vurdere bygningers energibruk vurdere hvilke metoder som er mest hensiktsmessig for å utføre inneklima- eller energi-analyser vurdere og velge riktig verktøy i forhold til problemstilling planlegge og utføre inneklima-analyser i bygninger og gi relevant veiledning om inneklima Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, regneøvinger, labøvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 3 milepelsmøter for prosjektet 1 laboratorie-oppgave med påfølgende rapportering Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 18

19 Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 955 sider Hovedlitteratur: Folkehelseinstituttet/ Sosial- og helsedirektoratet (2004). Isoleringsveilederen. Bruk av isolering av pasienter for å forebygge smittespredning i helseinstitusjoner. Smittevern 2004:9 (57 sider) Cengel, Y. A. and Afshin, J. G. (2015): Heat and mass transfer. Fundamentals & applications. 5 th edition. New York: McGraw-Hill (Kap. 1.2, 1.9, 5.5, 3.1, 5.1, og 5.3; 28 sider) Crawley, et al. (2008): Contrasting the capabilities of building energy performance simulation programs. Building and Environment, volume 43 (issue 4). pp (13 sider) Hentes fra Gravesen, Suzanne, Frisvad, Jens C., Samson, Robert A. (1994) Microfungi. København: Munksgaard. (Kap 1-2, 4 ut boken). (144 sider) Tilgjengelig i Fronter Hoekstra E.S, Samson R. A., Summerbell R. C. (2004). Introduction to Food- And Airborne Fungi 7th Edition. Centraalbureau voor Schimmelcultures, Utrecht, Nederland. Kap. 3 Methods for the detection and isolation of fungi in the indoor environment. (s ). (7 sider) Tilgjengelig i Fronter Novkovic, V., Hanssen, S. O., Thue, J.V., Gjerstad, F.O (2007). Enøk i bygninger: effektiv energibruk. NTNU - Sintef. Oslo: Gyldendal undervisning. (Kap 3-5, 7.0, 7.1, 7.2, 8, 9.3 og 9.7). (312 sider) Programbyggerne (udatert): Inneklima i bygninger (SCIAQ). Brukerveiledning. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (95 sider) Programbyggerne (udatert): Models in Simien 4.0. Tilgjengelig elektronisk på Fronter. (70 sider) Standard Norge (2014). Beregning av bygningers energiytelse: metode og data (NS 3031:2014 Lysaker: Standard Norge. (90 sider) Standard Norge (2014). Inneklimaparametere for dimensjonering og vurdering av bygningers energiytelse, inneluftkvalitet, termisk miljø, belysning og akustikk. (NS-EN 15251:2007+NA2014). Lysaker: Standard Norge. (57 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 19

20 Swegon Air academy (udatert): Air. Kvänum: Swegon Air Academy. (Kap D, 82 sider). Støttelitteratur: Arbeidstilsynet (2002). Forskrift om vern mot eksponering for biologiske faktorer (bakterier, virus, sopp m.m.) på arbeidsplassen (forskrift om biologiske faktorer). (Veiledning til arbeidsmiljøloven, best. nr 549). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra: Arbeidstilsynet. (2012). Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (Veiledning til Arbeidsmiljøloven, best. nr 444). Oslo: Arbeidstilsynet. Hentes fra Bakke, Jan Vilhelm (2014): Samfunnskostnader ved dårlig inneklima i Norge. Helserådet nr Spesialnummer om inneklima, rapport IS Oslo: Helsedirektoratet. Hentes fra spesialnummer-om-inneklima Byggteknisk forskrift (TEK 10). (2010) Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift (TEK10)). Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet. Hentet fra Direktoratet for byggkvalitet ( 2009) Hus og helse. (Temaveileder. Rapport HO 1/2009) Oslo: SINTEF Byggforsk/Statens byggtekniske etat. Side (174 sider). Hentes fra: Flatheim, G. & Thomassen A. (1993) 90-årenes innemiljøkrav. Vår helse og vår trivsel i energivennlige bygninger. Tidsskriftet Byggherren. Drammen, Byggherreforlaget AS Forskrift om tiltaks- og grenseverdier. (2011). Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (Forskrift om tiltaks- og grenseverdier). Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet. Hentes fra Hansen, H. E., P. Kjerulf-Jensen, Ole B. Stampe, red. (2013). Varme- og klimateknik: grundbog. (4.utg.). Lyngby: DANVAK. (Kap 1, 2 og 6). (82 sider) Hellum, Bente. (2011). Mikrobiologi og innemiljø. Oslo: Høgskolen i Oslo og Akershus Nasjonalt folkehelseinstitutt (2015). Anbefalte faglige normer for inneklima. Revisjon av kunnskapsgrunnlag og normer (Rapport 2015:1). Rune Becher m.fl. Oslo: Folkehelseinstituttet (142 sider). Hentes fra: Standard Norge (2001). Ergonomi for termisk miljø - Instrumenter for måling av fysiske Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 20

21 størrelser (NS-EN ISO 7726:2001). Lysaker: Standard Norge. Standard Norge. (2005). Ergonomi i termisk miljø: analytisk bestemmelse og tolkning av termisk velbefinnendeved kalkulering av PMV- og PPD-indeks og lokal termisk komfort (ISO 7730:2005) Lysaker: Standard Norge. (52 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 21

22 Emnekode og - navn MAEN4300/MAEND4300 Strømningsteknikk og numeriske metoder Engelsk navn Fluid dynamics and computational methods Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester Høst Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Innledning Emnet skal gi studentene solide kunnskaper i fluidmekanikk og gode ferdigheter i beregning av strømningstekniske problem. For å løse realistiske problemstillinger må numeriske metoder (datamaskiner) benyttes. Emnet gir en kort innføring i generelle numeriske metoder for naturvitenskaplige fag, og fokuserer spesielt på numerisk løsning av varme- og strømningstekniske problemer. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om: ulike typer strømning og deres egenskaper kontinuitetslikningen formulering av endringer i fysiske størrelser i åpne og lukkede systemer hva som uttrykkes i Eulers og Navier - Stokes likninger numerisk løsning av differensiallikninger Ferdigheter Studenten kan: regne med vektoralgebraiske uttrykk som curl og divergens gjøre enkle beregninger ved Eulers likning beregne strømfunksjoner i ulike strømninger beregne potensialfunksjoner i hvirvelfri strømning løse differensiallikninger ved å lage egne programkoder Generell kompetanse Studenten kan: vurdere for et gitt problem om en numerisk eller analytisk løsningsmetode er hensiktsmessig løse sammensatte problem ved å kombinere termodynamikk, varme- og massetransport og strømningsteknikk Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 22

23 kommunisere med naturvitere om temaer knyttet til termodynamikk, varme- og massetransport Arbeids- og undervisningsformer Forelesninger, dataøving og øving i problemløsing Arbeidskrav Ingen Eksamen og sensorordning Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen på 3 timer Sensorordning: En intern sensor. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamen kan påklages. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Pensum Totalt 500 sider Cengel, Y. A, Cimbala, J.M. (2014). Fluid Mechanics. Fundamentals and Applications. (Third edition in SI units). New York: McGraw-Hill. (Kap. 1, 4, 5, 6, , 9, , ) (300 sider) H. Versteeg, W. Malalasekera, W. (2007). An introduction to Computational Fluid Dynamics, the Finite Volume Method, (Second edition). New York: Pearson (Kap. 1-7) (200 sider) Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 23

24 Emnekode og - navn MAEN4400/MAEND4400 Byggautomasjon Engelsk navn Automation in Building Studieprogrammet emnet Masterstudium i energi og miljø i bygg inngår i Type emne Obligatorisk emne Studiepoeng 10 Semester Vår Undervisningsspråk Norsk/Engelsk Innledning Automasjonssystemer integrert i bygninger kan redusere energibruk og holde bygningers inneklima på et akseptable nivå. Det finnes flere typer av kjente reguleringsprinsipper for styring og regulering av energitekniske anlegg og i dag benyttes moderne datateknologi og feltbusser ved prosjektering av bygningsautomatikk. Forkunnskapskrav Ingen ut over opptakskrav. Læringsutbytte Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, som definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har: avansert kunnskap om styring -og reguleringsteknikk. spesialisert kunnskap om algoritmene for P, PI og PID regulatorer. inngående kjennskap om prinsippene for DDC regulatorer, PLS enheter. inngående avansert kunnskap om BUS systemer og sentralt driftskontrollanlegg. spesialisert kunnskap om pådragsorganer og aktuatorer. inngående kunnskap om ulike alternative reguleringssystemer for oppvarming, kjøling, ventilasjon og belysning. kunnskap om PC-basert modellering -og simulering av ventilasjon varme- og klimaanlegg med hensyn på styring og regulering Ferdigheter Studenten kan: anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen styring, regulering og bygg- automasjon på en selvstendig måte vurdere inneklima, energibruk og driftskostnad relatert til automasjons-systemer integrerte i bygninger: velge riktige metoder for styring og regulering av oppvarming, kjøling, ventilasjon, - og belysning- anlegg beregne pådragsorganers maksimalkapasitet og finne karakteristikkenes kurveform beregne og vurdere tidskonstant for ulike komponenter av regulering systemer tegne og beskrive blokkskjema og Process og Instrument diagram (P&iD) for regulerings systemer Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 24

25 gjennomføre stabilitetsanalyse av regulerings-systemer analysere sentralt driftskontrollanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon inneklima, redusere energibruk, og driftskostnad Generell kompetanse Studenten kan: planlegge og gjennomføre prosjekt der styring, regulering og byggautomasjon inngår bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser Arbeids -og undervisningsformer Forelesninger, øvinger og prosjektarbeid. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen: 3 øvinger, hver på 3 5 sider Eksamen og sensorordning Eksamensform: 1) Individuell skriftlig eksamen på 3 timer, som teller 70 % 2) Prosjektarbeid i gruppe med presentasjon, som teller 30 % Sensorordning: 1) En intern sensor. 2) To interne sensorer. Ekstern sensur brukes jevnlig. Eksamensdel 1) kan påklages. Eksamensdel 2) kan ikke påklages. Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/e eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet. Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages. Hjelpemidler til eksamen 1) Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas. 2) Alle Vurderingsuttrykk I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Masterstudium i energi og miljø i bygg - kull 2016 Side 25