:57 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse blant fylkesmenn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "07.03.2011 10:57 QuestBack eksport - Spørreundersøkelse blant fylkesmenn"

Transkript

1 Spørreundersøkelse blant fylkesmenn Publisert fra til respondenter (49 unike) Hvor fornøyd er du med hvordan FM involveres i arbeidet med handlingsplaner for trua arter og naturtyper? På en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært fornøyd 16,3 % ,7 % ,6 % ,2 % ,1 % Svært misfornøyd 0,0 % 0-1 Vet ikke 6,1 % 3 Total 49 1

2 2. Kommentar... Jeg anser det for helt nødvendig at FM er involvert Utfordringen er litt mangel på kommunikasjon i forhold til DNs tildeling av midler og inngåtte avtaler Har vært i lite befatning ang. dette enda. relativt bra styrt av DN. Greit nok med involvering, men det er FMene som har det meste av arbeidet og utfordringene med implementering. Når forskriftene for PA og UN blir gjort gjeldende er det også FMene som må ta arbeidet. Dette vi bli tidkrevende og det vil med knappe personellressurser være behov for midler. Et svært interessant arbeidsfelt! Synes det er lett å få hjelp ved henvendelse til kontaktperson i DN. FM har regionalkunnskap om forekomster og kompetansepersoner, samtidig som vi er fjernet fra kommunale interesser, dvs. passe avstand. Tror det er behov for at saksbehandlere fra FM kan opparbeide seg kompetanse og erfaring med aktuelle arter og naturtyper, slik at forvaltningen blir god. FM er forvaltningsmyndighet i andre sammenhenger, og har forutsetninger for slike oppgaver. Involveres for mye - for tidlig. Østfold berøres av ca 20 planer totalt Mye korte frister mhp. innspill Det er svært krevjande, m.a. med sein melding om tildelt ansvar/midlar, men er glade for at MD er offensive og utålmodige. Litt uoversktlig hvordan dette fungerer. Ulik praksis rundtomkring. Blir mange å forholde seg til. Vi som er berørt av en hpl men ikke er "ansvarlig fylkesmann" kan ha mye å bidra med i eget fylke ved implementering, men kapasitet setter sterke begresninger og dermed involeres vi lite. Fint at DN bruker kompetansen i fylkene. Dette gir økt engasjement Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Faglig sett interssant, men ressursmessig krevende. Fornøyd med å bli faglig involvert. Mangler kapasistet. Nødvendig med økt kapasitet og forutsigbarhet. Grensedragningen mot DNs rolle/ansvar er ikke alltid like klar For de arter/naturtyper vi er koordineringsfylke for, så fungerer det svært godt. Men det er lite koordinering fra DN, og det er kun fylkesmenn med ressurser til å koordinere ordenlig som involverer andre FM. Jeg jobber ikke med dette, besvart av Geir Hardeng Vi er jo i en oppstartsfase, og det forventes at prosessen blir bedre når det nye tankegodset har sunket inn Mye "understyring" i kommunikasjonen mellom DN og FM 2

3 3. 2. Opplever du tilgjengelige ressurser som en flaskehals for arbeidet med handlingsplaner? På en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært ofte 20,4 % ,6 % ,4 % ,0 % ,2 % Svært sjeldent 10,2 % 5-1 Vet ikke 6,1 % 3 Total 49 3

4 4. Kommentar... Arbeidskapasitet hos fylkesmannen i en hektisk hverdag er tilføring av øremerkede midler viktig for å sikre prioritering av tid Begrenset tilgang på oppdragstagerer fordyrer arbeidet Ressurser må tildeles for flere år, eller tidlig på året. Det er ikke mulig å ansette fagfolk til å følge dette opp uten at det er en viss sikkerhet for at engasjementet er lengerevarende Ikke helt samsvar mellom tiltaksbehov hos ulike arter og de ulike budsjettene i handlingsplanene Problemet er tiklgang på langsiktighet her, slik at en kan tilsette personer med tilstrekkelig kompetanse. Kortsiktige engasjement er ikke egnet til å skaffe folk til Møre og Romsdal i en situasjon der det er mangel på kompetente fagfolk. Tilgjengelige ressurser hos FM er relativt belastet allerede. Oppgavene krever tid, noe vi har lite av med få ressurser og mange oppgaver. Så langt har det gått greit, men med innføringen av forskrifter for PA og UN er det behov for ekstra ressurser, jf ovenstående. Vi er i oppstartsfasen, og så langt virker det som det finnes tilgjengelige ressurser. Har fått god finansiering til gjennomføring av handlingsplanene i Positivt med tilskuddsordningen i 2010 og Fordi en del viktige forekomster er vernet oppleves det som negativt at FM ikke selv kan søke om midler fra tilskuddsordningen til skjøtsel/informasjon av PA/UN. Generelle midler til verneområdene er for små til å gjennomføre en tilstrekkelig innsats for vernede forekomster av PA og UN. Videre er det ofte FM som har kjennskap til forekomster utenfor verneområdene. Ressurser og ressurser. Det vi merker aller mest er omfanget av HP både når det gjelder arter og naturtyper. Det er stort spenn fra Hul eik, Slåttemark, via Rød skogfrue og Storsalamander og Elvemusling til Åkerikse og Kalk-lindeskog ofte på en og samme person. Mer penger på budsjettet til HP ville vært til hjelp, men da kan det ikke komme 50' til ditt og 40' til datt gjennom året. Og dessuten lages det ikke fagfolk til et så bredt spekter over natten. Selv om budsjettet for 2011 ennå ikke er klart, er det viktig å avslutte de 5 årige HPene med stil. En litt påkostet sluttrapport, gode og gjeenomarbeidede datasett til Naturbase og Artsdatabanken om forkomst av arten og informasjon til grunneiere (iallefall til grunneiere med Utvalgte naturtyper eller Prioriterte arter på sin eiendom) og publikum generelt. Det er faktisk langt viktigere å avslutte er HP på en god måte - enn å kaste seg over nye Handlingsplaner. Oppgavene er utfordrende og interessante, men i alle fall slik vårt embete er organisert, er det et alvorlig problem å allokere nok tid til at planene får tilstrekkelig oppfølging innad. Tidsressurser/arbeidskapasitet Vanlegvis er kapasitet hos erfarne, kompetente saksbehandlarar til å gjera avtalar og fylgja opp oppdrag flaskehalsen, dessutan tilogang til kompetente konsulentar. Opprag og ressurser har kommet seint i forhold til å få satt bestillinger hos oppdragstakere. Egen kapasitet er en betydelig flaskehals (se også pkt 1). Kan også være utfordrende med sene/spredte tildelinger, gjelder slåtteengene. Utfordring til tider å finne fagpersoner til å utføre nødvendige oppdrag. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Personellressurser viktigst her. Personressurser, ikke økonomiske ressurser Helt klart. Tidkrevende å gjøre en god jobb i forbindelse med handlingsplanene Ofte er andre sektormyndigheter (feks, skogbruk/landbruk/veg/fiske) en større flaskehals, da de ikke har eierskap til handlingsplanen. Bedre sektorovergripende samarbeid er forsåvidt viktigere enn ressurser. Men ressurser er alltid et problem. Ikke økonomisk så langt, men ressurser i forhold til registrering er en betydelig flaskehals. Fagmiljøet som registrerer er lite og er også en flaskehals Lite ressurser til å følge opp de planene som vi ikke er hovedansvarlige for Dvs. ansatte ift. oppgaveportefølje før penger til selve handlingsplanene. 4

5 5. 3. Hvis personressurser hos fylkesmannen er en begrensende faktor, hvilken kompetanse behøves styrket? Økologisk og biologisk kompetanse Person med kunnskap om biologisk mangfold og evne til å organisere. Pr dato er kompetansen OK, men viktig å bygge kompetanse internt framfor å bruke ressurser på å kjøpe tjenester utenfra. Da bygger vi ned egen kompetanse og arbeidet blir mindre faglig interessant. kompetanse innen botanikk og zoologi. I tillegg er det nødvendig med kompetanse innen innkjøp Først og fremst GIS, men også sakshandsamingskapasitet generelt Tidsressurser er vel så viktig som kompetanse. Vi har god naturfaglig kompetanse, men til tider for mye å gjøre innenfor normal arbeidstid. Det er betydelig nedskjæring på gang i embetet. Dette fører til at vakanser i form av sykemeldinger, reduserte stillinger pga alder osv. ikke blir kompensert, ved at ledige lønnsmidler blir trekt inn. Jeg tar nå initiativ til en ny runde med styringsdialog vs. Klif/DN om dette, da vi må kutte ytterligere i oppgaver i 2011, i forhold til det vi signaliserte i styringsmøtene i desember Naturforvaltning og artsforvaltning. Hos FMFI MVA hadde sekretær hjulpet mye på avdelingen mht. benytte kompetanse til fagoppgaver fremfor adm. Det vil være mest aktuelt å leie inn biologisk kompetanse. Fylkesmannen har tilstrekkelig kompetanse, men ressursene totalt er ikke tilstrekkelig for å dekke alle arbeidsoppgavene på en tilstrekkelig måte. Det er derfor begrenset med tid til å følge opp handlingsplanene. Tror det går bra og at vi klarer å prioritere dette temaet. Generelt representerer arbeidet med PA og UN tilleggsoppgaver som spiser av ressursene. Det belaster personell som ellers jobber med plan, vern og forvaltnoing av verneområder og vilt. Dersom tilstrekkelig midler til oppfølging av handlingsplanene bevilges, vil vi kunne leie inn konsulenter til å gjøre faglig arbeid (registrering, skjøtsel informasjon osv., men det vil trolig bli behov for mer kapasitet på GIS for å behandle data om lokaliseringer av forekomstene. Usikker på i hvor stor grad det forventes at FM skal kontrrollere bruk av tilskuddsmidler i forb. skjøtsel av slåttemark, forekomster av PA og UN. Dersom dette blir en oppgave, er det behov for kompetanse på den enkelte naturtype/art hos FM. Trenger først og fremst mer tid til å jobbe med det. Føler vi har kompetanse, men alt for mange andre arbeidsoppgaver i tillegg gjør at vi ikke får gjort en så god jobb som vi ønsker. vassdragsforvaltning / biomangfold i vann / fiskeforvaltning - kun en 100% stilling på hele saksfeltet i fylket. I tillegg er det en stilling på 80% på vannforvaltning, vanndirektivet. For det første må det tenkes langsiktig - og da mener vi faste stillinger knyttet til HP, trua arter og naturtyper. Vi tror at det finnes kompenete folk som gjerne vil arbeide med HP, arter og naturtyper. Det er ikke nok med midler til et 9 mnd. engasjement til denne oppgaven som nærmest står på topp i Embedsoppdaget til FM. Disse framtidige kollegaene må også beherske GiS og Naturbase. For uansett må vi heve kvaliteten av Naturbase. Særlig gjeldet det Områdebesrivelse, Verdisetting og avgrensning av Naturtyper og kvalitetsikring av Punktobservasjoner. Kort sagt: God artskunnskap / stødig økolog / GiS Arbeidskapasiteten Relevant fagbiologisk kompetanse, for å kunne gi konstruktiv tilbakemelding og oppfølging til konsulenter, samt fronte aktivt relevante handlingsplaner utad i vårt fylke. Generell naturfaglig kompetanse/biomangfold-kompetanse. -Naturfagleg kompetanse, kjennskap til fylket og kva som truar naturtypane/artane -Erfaring med prosjektstyring, avtalar -GIS-kart -Biologisk overvakingsmetodikk Vi trenger både biologisk kompetanse (kapasitet) til dette arbeide og bestillings-/økonomisk kompetanse for å få gode avtaler. Når planen skal settes ut i livet trenger vi gode kommunikatører/selgere særlig på en del mer "sære arter" der vi sliter med foprståelsen for hvorfor dette "krypet" er viktig. For vår del (FMOP) burde vi ha mer botanisk / vegetasjonsøkologisk kompetanse. Har engasjert folk for å dekke opp dette. Det er de samme personene som jobber med verneområder og med handlingsplaner, dvs personale med biologisk kompetanse. Begge steder er personalressurser en begrensende faktor. Derfor stort behov for mer personalressurser med biologisk kompetanse. Kompetanse om trusselfaktorer og virkemidler til å bekjempe truslene. Vi har god nok kompetansen. Eventuell spisskompetanse kan kjøpes via konsulentoppdrag En person til å jobbe med Naturbasen slik at vi får en god status i fylket på den kunnskapen vi har. Må ha bestiller og kvalitetssikringskompetanse. Det er en utfordring å beholde på nødvendig kompetanse hos FM. Arbeidet med handlingsplaner for utvalgte naturtyper er omfattende. Dette kommer i tillegg til andre oppgaver som også har økt i omfang, uten at ekstra stillingsressurser er tilført. Det er behov for flere saksbehandlere på miljøvernavdelinga som kan konsentrere seg arbeid om utvalgte naturtyper/prioriterte arter. Kompetanse i systematisk botanikk og zoologi Vi har god breddekompetanse. Det trengs minst en full stilling for å følge opp handlingsplanene. Gjerne spisskompetanse knyttet til stillingen. Den bør styrkes med økologisk kompetanse, spesielt med tanke på botanikk. GIS-kompetanse Både innen løpende forvaltning og prosjektarbeid Plankompetansen og lovforståelsen hos naturforvaltere/biologer bør styrkes. Ellers er det stort sett antall personer som er begrensningen. Det bør følge mer midler med oppgavene, slik at vi kan ansette for midlene Naturfaglig kompetanse. Det er et stort press på plansaker, slik at planfaglig kompetanse ofte prioriteres ved ansettelser og engasjementer Manglande erfring med forvaltningsplanarbeid med spisskompetanse innan aktuelt fagfelt Gamledagse biologer med arts- og økologisk kompetanse Biologi/botanikk/forvaltning Kompetansen ok, men en av mange oppgaver. 5

6 6. 4. Hvor ofte synes du det bør være samlinger med DN og fylkesmenn der arbeidet med handlingsplaner generelt er tema? Alternativer Prosent Verdi 1 Mer enn to ganger i året. 2,0 % 1 2 To ganger i året. 38,8 % 19 3 En gang i året. 51,0 % 25 4 Sjeldnere. 0,0 % 0-1 Vet ikke 8,2 % 4 Total 49 6

7 7. Kommentar... OK som i dag. Vi har jo kontakt på annen måte ut over dette. Vi har ikke kapasitet til mer reisefravær utenfor fylket. Den ene gangen blir en viktig samling, som vil bli prioritert. Samlinger er positivt, men minst like håndfast kan skriftlige veiledere eller retningslinjer være. Fint om DN er kontinuerlig fokusert på hvilke utfordringer PA og UN gir, og er åpen for tilbakemeldinger på konkrete eksempler fra FM. DN bør da kunne videreformidle eksempler og forslag til løsninger på problemstillinger. Kanskje etablere et nettbasert forum, der enkeltsaker kan diskuteres? Mer behov for samlinger som er mer spesifikk siden arbeidet med forskjellige arter og handlingsplaner er svært variert. Styringsdialog og fagdialog - viktig for framdriften Vi må prøve å få inn mer praksis. Det blir for mye skrivebordarbeid, og HP-folket har vel kanskje litt for lite praktisk erfaring. Det er ikke sagt for å være frekk - aber so ist das leben. Møter og reiser tar tidssressurser. Gjerne oftere, men en gang i året bør vel holde... Mulig et økende behov etter hvert som omfanget øker Slik stoda er nå, er det stort behov, ønsker å prioritera både samling på Utstein i juni, P-U-samling i mars og oppstartsamling for kystlynghei og slåttemark på Lygra. Informasjon fra FM som gjør eks. jobbber i eget fylke er for dårlig. Dette må inn som en del av rutinene. Vi må forsøke å samordne tilskuddsordninger - prosjekter etc. Dette begynner å bli meget uoversiktlig. Av hensyn til begrensa med tid er det best å begrense det til en gang i året... Spesielt nå som det er nytt for flere parter bør det være samling ofte. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Bør kombineres med andre samlinger Må forsøkes kombinert med andre samlinger To ganger i året gir hensiktsmessig kontakt på feltet. En gang pr år slik det har vært til nå, er for lite. Innholdet på DNs samlinger er ofte lite relevant, veldig navlebeskuende med foredragsholdere kun fra DN eller noen FM. Hvis nyttigere og bedre program, kanskje to ganger i året. En om vinteren knytta til pågående og planlagte handlingsplaner, og en i sommerhalvåret med praktisk demonstrasjon / befaring / diskusjoner i marka 7

8 8. 5. DN gir tilstrekkelig med tilbakemeldinger til fylkesmenn om arbeidet med handlingsplaner. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 2,0 % ,5 % ,5 % ,4 % ,3 % Svært uenig 2,0 % 1-1 Vet ikke 10,2 % 5 Total 49 8

9 9. Kommentar... Dette er jo litt upløyd mark for DN også... Har vært lite involvert hittil, men dette øker fremover. Personer involvert i HPene hos FM har mange oppgaver og det er mye å forholde seg til hele tiden. Tror det viktigste vil være at det er samlinger, det er gode arenaer for meningsutveksling og informasjon. Det er alltid ønske om å vite mer. Eks: forskrifter. Synes dette er for dårlig. Har også opplevd fristene fra DN som svært knappe enkelte ganger. Kort erfaringsperiode, men syns det har fungert bra så langt Ja - men tida strekker ikke til verken under utarbeidelsen av HP eller i 5-årsperioden. Har bede om tilbakemelding på kartleggingsmetodikk for planter utan respons Stor sett veldig bra. Men det er mange involverte. Noe vanskelig å få ta k i felles informasjon, som skal gjelde for alle handlingsplaner. Hva som skal gjelde for nettesider etc.. Har bare direkte erfaring med hpl for slåttemarker. Har fått lite tilbakemeldinger fra DN på dette arbeidet. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. DN gir varierende og sprikende tilbakemeldinger Mangler svar på strandtornpklan som ble sendt DN i sept Tildelinger i slåttemarkplanen var uforutsigbar. Litt uklare linjer i DN sett fra Fylkesmannen. Varierer veldig ut fra hvilke kandlingsplaner/kontaktpersoner hos DN det dreier seg om DN er dårlig koordinert internt. Har dialog direkte mellom saksbehandlere, både når det gjelder økonomi, faglige avklaringer, prosjektstyring og mer overordnete saker. Det finnes ca 50 handlingsplaner - og ca 50 forskjellige meninger i DN om hvordan de bør følges opp. kan vel også knyttes til oppstartsproblematikk og urealistiske tidshorisonter fordi registreringer tar tid! Deretter skal konsulentene rapportere Understyring i kommunikasjonen, dvs saksbehandler får beskjeder 9

10 Fylkesmannen har lange nok frister i arbeidet med handlingsplaner. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 0,0 % ,7 % ,2 % ,4 % ,4 % Svært uenig 4,1 % 2-1 Vet ikke 8,2 % 4 Total 49 10

11 11. Kommentar... Fristene er ok, kapaisteten hos FM er for lav, men det hjelper ikke å skyve på fristene hele tiden... Dette er avhengig av om man har midler og mulighet for å trekke inn de ressursene som er nødvendige. Se tidligere oppe. I Finnmark har vi meget kort feltsesong og er avhengig av at konsulentfirmaene kan være her i denne. Ikke til komplekse planer som feks elvedelta. Der kunnskapsgrunnlaget i forhold til utbredelse og mulige tiltak er dårlig kan det også være vanskelig å sette igang tiltak rett etter at planen er vedtatt. Det er eit visst problem at løyvingar kjem seint, resultat er venta raskt, medan det tek tid anten ein skal engasjere eksterne konsulentar eller eigne sakshandsamarar Mangel på konsulenter og egne ressurser. Beskjed om oppdraget kommer for seint på året. I utgangspunktet er ikke fristene lange nok, men siden vi har møtt forståelse når vi har bedt om utsettelse har dette gått bra. Se kommentar over Mange god konsulentmiljøer kan ikke ta på seg oppdrag hvis fristene blir for korte. Ellers er arbeidsmengden hos FM slik at fristen har underordnet betydning for oss. Ja, vi har lang nok til til å lage HP - men igjen, det er for mange HPer på for få personer. For oppdrag som kjem i mai er det svært vanskeleg for både FM og konsulentar å ha leveringsfrist Vi er likevel kjende med bakgrunnen og prøver å ha kontakt om prioritering om ikkje alt går For korte frister i forhold til å få satt ut gode bestillinger og få løst oppdragene i en god dialog med oppdragsmiljøene Dette har fungert greit nok så langt. OK når det gjelder hpl for slåttemarker. Alt for korte frister ofte. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. 6 mnd. er i underkant hvis anbudsrunder skal gjennomføres. Hvis pengene tildeles tidlig på året, er ett år på å utarbeide plan tilstrekkelig og man har mulighet til en feltsesong. 11

12 Saksbehandler for arbeid med handlingsplaner i DN er tilgjengelig når du trenger det. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 18,4 % ,9 % ,3 % ,1 % ,1 % Svært uenig 0,0 % 0-1 Vet ikke 14,3 % 7 Total 49 12

13 13. Kommentar... Jobber ikke direkte vs. aktuelle saksbehandlere i DN. Mange saksbehandlerskifter (minst 3) og sykemelding har ført til at dette er vanskelig Om ikke alltid rette person, så har vi fått hjelp av andre. Ja DN er tilgjengelig - men personlig har jeg for lite anledning til å kontakte DN folk. Hpl slåttemarker: får som regel svar på spørsmål med en gang. Bra! Vi har ikke jobbet mye med handlingsplanene så langt her, kun noen få henvendelser til DN. Alt for tilgjenglig. DN må rydde opp i ansvarsforholdene sine internt. Hva gjør en saksbehandler? Hvilke myndighet/beslutninger tar den enkelt, og hva bør ligge på et ledernivå. DN er sårbare ved fravær når alle handlingsplaner = en saksbehandler. 13

14 Saksbehandler for arbeid med handlingsplaner i DN har tilstrekkelig kompetanse. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 14,3 % ,7 % ,4 % ,2 % ,0 % Svært uenig 0,0 % 0-1 Vet ikke 20,4 % 10 Total 49 14

15 15. Kommentar... Det går jeg ut fra. Litt varierende fra plan til plan Ikke dersom DNs saksbehandler skal ha bedre kompetanse enn FM. Men det kan ikke alltid forventes. Som under pkt. 7. Det er ikke her problemet med HP ligger. Stort sett OK, metodikkbehov tidlegare nemnt. Kan nesten ikke forvente at DN har spesialkompetanse på en del av disse meget spesielle artene. Vi har ikke jobbet mye med handlingsplanene så langt her.kun noen få henvendelser til DN. Faglig veldig bra, men ikke like lett å få svar om hvordan det praktisk bør løses. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. 15

16 Hvor fornøyd er du med DNs oppfølging av innspill fra fylkesmenn angående handlingsplaner? På en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært fornøyd 8,2 % ,7 % ,5 % ,2 % ,0 % Svært misfornøyd 0,0 % 0-1 Vet ikke 18,4 % 9 Total 49 16

17 17. Kommentar... Det er ikke midler til å følge opp tilstrekkelig med tiltak Syns DN burde samkjørt informasjonsarbeidet om handlingsplaner fra det startet opp. Felles nettside, like logoer. Nå er det vanskelig for kommuner og andre å orientere seg. ingen erfaring hittil Vi har for liten tid til komme med innspill - det er det generelle problemet. Synes denne dialogen har fungert meget bra. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Har ikke grunnlag for å vurdere dette DN svarer raskt, og holder saksbehandlere godt orientert. 17

18 Oppdrag fra DN om handlingsplaner for trua arter og naturtyper er tydelige. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 10,2 % ,5 % ,7 % ,2 % ,2 % Svært uenig 0,0 % 0-1 Vet ikke 10,2 % 5 Total 49 18

19 19. Kommentar... Har vært noe uklarheter omkring DNs forventninger til registrering av naturtypedata knyttet til inventeringsarbeidet siste år. Ikke på elvedelta. ikke jobbet konkret med dette hittil Ikke alltid tydelige. Kan være noe tilfeldig hvem som mottar melding fra DN. Denne kan gå til saksbehandler mens ooverordnede ikke har fått beskjed. Dette oppfattes som utydelig. Videre kan enkelte oppdrag være vanskelig å tolke/gjennomføre. Eks: kvalitetssjekke slåtemarkslokaliteter. Kartlegging av hule eiker. Er DN klar over hva dette innebærer? Begrenset erfaring - oppfatter det som pionerarbeid - er vel grenser for hvor tydelig det kan bli også. Oppfatter det som tilstrekkelig tydelighet til nå Nei - og om jeg får si det (og DN er også under press fra MD) - er det lett å miste oversikten over HP som er i gang, som er under utarbeidelse og som skal velges i tredje eller fjerde runde. Oppå dette kommer de HPene som skal bli Utvalgte naturtyper eller Prioriterte arter. Vi bør lage en oversikt over HP som er i gang (oppstartsår, framdrift, rapportering), hvilke HP som er under utarbeidelse og når de skal eller skulle vært ferdige og hvilke HP som er vedtatt men ikke satt i produksjon. betillingene av selve planen er tydelige nok. men bevilgninger fra ulikeposter er sannelig ikke lett å holde oversikt over i forhold til hva pengene skal/kan nyttes til Noe uklart mht til bruken av tiltaksdelen - økonomi i handlingsplanen. Runtiner for rapportering og rullering av planer savnes. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Mye usikkerhet rundt tilskuddsordning og handlingsplan slåttemark/kystlynghei. Ja, de er tydelige. Gir lite rom for regionale forskjeller eller mulighet til å gjøre justeringer i utforming etc. Fylkesmennene sitter ofte på svært mye kompetanse, og handlingsplanene kunne nok hatt bedre kvalitet om ikke DN detaljstyrte innhold og oppfølging i stå stor grad. Tenker særlig på endring av hensynssoner for storsalamander, økning av trestørrelse for store/hule eiker, oppdrag med å avgrense leveområder - eks sinoberbille 19

20 Oppdrag knyttet til utarbeidelse av forskrifter for prioriterte arter og utvalgte naturtyper er tydelige. Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært enig 0,0 % ,4 % ,5 % ,1 % ,3 % Svært uenig 6,1 % 3-1 Vet ikke 28,6 % 14 Total 49 20

21 21. Kommentar... Har vært uklarheter vedr opdrag om registrring av utvalgt naturtype i naturbase Har ikke detaljkunnskap. Regner med det, selv om andre her har vært mer involvert enn meg i akkurat dette... Kjenner ikke til slike oppdrag. FM har fått anledning til å kommentere foreløpige forskrifter, men ikke fåttt oppdrag om å utarbeide slike. Har ikke jobbet direkte med dette Tydelig og tydelig. Det er et kinkig arbeid med de PA og UN som skal har økologiske funksjonsområder. Men for min del skyldes det for mange oppgaver, for lite tid i felt og at det er "ansvarsfull gerning" å tegne inn disse arealene. Så skal de økologiske funksjonsområdene fylles med mening - hva er tillatt og hva er ikke tillatt - og når er funsjonsområdet til vestentlig hinder for igangværende drift. Vi burde absolutt vært bedre rustet til dette arbeidet gjennom øvelser i felt enten det gjelder storsalamander eller rød skogfrue. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Megte korte frister Har ikke fått noen oppdrag her Har ikke vært involvert i dette Dette er ikke nødvendigvis DNs feil, men det er problematisk å benytte så mye midler og lære opp kommuner etc i bruken av PA og UN, når forskriftene ikke er vedtatt. Miljøforvaltningen fremstår som svært uprofesjonell. Har ikke jobbet med dette Uklar prosess fram mot kongelig res. - svekkar dette grepet i NML 21

22 Hvor fornøyd er du med fordelingen av arbeidet med handlingsplaner mellom fylkene? På en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært fornøyd 8,2 % ,8 % ,5 % ,1 % ,0 % Svært misfornøyd 0,0 % 0-1 Vet ikke 22,4 % 11 Total 49 22

23 23. Kommentar... Vet ikke om det er distriktspolitikk eller kompetanse eller forekomst av art som gjør fordelingen av handlingsplanene Jobber ikke med slike handlingsplaner Til nå har det vært greit - men vi orker ikke flere HP uten styrking av bemanningen hos FM. Vanskelig å vurdere. Avhenger av naturtyper og arter. Savner mer prosess rundt vurderinger av disse. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Har ikke oversikt over dette 23

24 Hvor fornøyd er du med samordningen mellom fylkesmennene for de planene fylkesmennene har koordineringsansvar for? På en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært fornøyd 0,0 % ,5 % ,5 % ,3 % ,2 % Svært misfornøyd 0,0 % 0-1 Vet ikke 22,4 % 11 Total 49 24

25 25. Kommentar... Kan være en utfoprdring å samordne innsatsen mellom ansvarlig fylke og deltakende fylker I første år på den planen jeg koordinerer har arbeidet i første rekke vært rettet mot å få registrert og sammenstilt eksisterende data fra, et arbeide som i stor grad har vært satt bort til konsulenter. Sor grad av involvering av øvrige fylkesmenn kommer f.o.m Kan være vanskelig å få fylkesmenn til å prioritere arbeid med handlingsplaner de ikke selv har koordineringsansvar for. Vi har ingen mulighet til å kreve at det prioriteres. Mange fylkesmenn har ressursmangel pga alle handlingplanene og arbeidet med forskrifter. God erfaring med Hubro. Dårlig med Horndykker. Registrerer at enkelte FM jobber godt med dette. Kunne nok vært bedre selv (har ansvaret for to planer), men igjen er det tiden som ikke strekker helt til. Så langt har det gått bra. Blir sikkert mer utfordrende etterhvert, men det virker som kontakten er grei. Kjenner ikke feltet godt nok. Vet at enkelte koordinatorfylker informerer andre fylker om muligheten til å få midler. Inntrykk av at det fungerer bra, men er ikke sikker på at alle PA innenfor eget fylke blir omfattet av FM med koordinatoransvar for disse. JObber ikke med slike handlingsplaner Samordning kunne vært langt mer satset på Greit - men tiden begrenser samarbeidet, desverre. Har ikke koordineringsansvar for noen planer enda. Kan ikkje sjå at føringa frå DN om å legga vekt på HP-artar når det gjeld naturtypekartlegging har ført til resultat i vårt tilfelle. Medverknad har stort sett avgrensa seg til tilsending av rapportar/forvaltningsplanar. Variert litt i 2010 om samordningsfylkene har hatt kapasitet til å koordinere mm Åpenbart ulike rutiner og prosedyrer rundt om i ulike FM. Savner sterkt info om hva som gjøres. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Manglende kapasitet gjør at koordinering får lav fokus. Noen FM er svært flinke til å koordinere, andre ikke. Dette er nok veldig saksbehandleravhengig, både hos FM og DN. Har ikke så veldig erfaring med dette, men OK for de felt jeg kjenner Meget viktig utfordring! 25

26 Hvor fornøyd er du med at noen handlingsplaner styres nasjonalt av DN og følges opp fylkesvis? Vurder følgende utsagn på en skala fra 1 til 6: Alternativer Prosent Verdi Svært fornøyd 30,6 % ,5 % ,3 % ,1 % ,0 % Svært misfornøyd 2,0 % 1-1 Vet ikke 20,4 % 10 Total 49 26

27 27. Kommentar... Jeg er lite innvolvert i arb. med planer som er styrt av DN Viktig å holde FM oppdatert på hva som skjer. Helt greit med nasjonal styring for planer som involverer mange fylker! Synes det er mer naturlig at det styres av DN, men har ikke direkte erfaring med handlingsplaner som følges opp fylkesvis. Litt merkelig ordning på kulturmark med nasjonale og regionale koordinatorer. Ser at det kan bidra til å få løst oppgaver på kort sikt. På lang sikt tror jeg imidlertid resultatet blir nedbygging av kompetanse både hos FM og DN, noe som umulig kan være ønskelig. Økonomisk kan dette heller ikke være den gunstigste ordningen. Syns dette ser ut til å fungere godt For eksempel leder DN HP Slåttemark på en ypperlig måte - men jeg kan ikke dy meg for å si at det synes som om DN rår over langt mere ressurser for HP Slåttemark enn FM har til "sine" planer. DN må ta store, kompiliserte planar, fylka er heilt skvisa. Veit ikkje om DN burde teke meir. Forsåvidt OK dette, men hvorfor så veldig ulike praksis og prosess. Eks. slåttemark. Dette er en meget omstendelig og krevende organisering. Tar for lang tid å bli involvert. Uheldig å organisere eks. arabeide med slåttemark uavhengig av arbeidet med andre tiltak. Dette burde kunne administreres av FM. Fungerer bra for hpl for slåttemarker. Bra at miljøvernavdelingen blir engasjert Litt vanskelig å forstå oppdraget til FM til tider. Jeg har ikke arbeidet med handlingsplanene. Har ikke erfaring med dette Dette er eit viktig grep 27

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.?

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Prioriterte arter og utvalgte naturtyper hva er nytt etter kg. res.? Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Rennesøy 15. juni 2011 Anniken Skonhoft, Direktoratet for naturforvaltning Innhold

Detaljer

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter

Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Geir Hardeng Utvalgte naturtyper Prioriterte arter Naturmangfoldloven: Prioriterte arter Utvalgte naturtyper Strandmaurløve. Foto A.Endrestøl, NINA Begge er nasjonale / landsomfattende forskrifter Naturvernområder:

Detaljer

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017 Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo 28.-29. sept 2017 Skjøtselstiltak i verneområder, utvalgte naturtyper, utvalgte kulturlandskap og andre verdifulle områder; - utfordringer

Detaljer

Innledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering. Bjørn Rangbru Trondheim

Innledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering. Bjørn Rangbru Trondheim Innledning til diskusjon: Års- og sluttrapportering Bjørn Rangbru Trondheim 29.02.2012 Er det nødvendig? Hva er nødvendig? Hva er ønskelig i årsrapport? Dokumentasjon av aktivitet, bruk av økonomiske midler.

Detaljer

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark

Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel. Fagsamling om naturmangfoldloven, Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Utvalgte naturtyper (UN), med slåttemark som eksempel Fagsamling om naturmangfoldloven, 15.10.2013 Ståle Sørensen, Fylkesmannen i Hedmark Om utvalgte naturtyper Hva ønsker man å oppnå: - Å ivareta biologisk

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013

Handlingsplaner for kulturmarkstyper. FM-samling Oppdal 5. september 2013 Handlingsplaner for kulturmarkstyper FM-samling Oppdal 5. september 2013 Tema UN i kulturlandskapet status Strategi videre for slåttemark Kvalitetssikring høstingsskog og kystlynghei Samarbeid landbruk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

1. Hvilken rolle har du hatt i vannforvaltningsarbeidet?

1. Hvilken rolle har du hatt i vannforvaltningsarbeidet? Prosent Evaluering og spørreundersøkelse for vannområdene i vannregion Agder - 2015 1. Hvilken rolle har du hatt i vannforvaltningsarbeidet? 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 53,8% 30% 23,1% 20% 10% 0% 5,8%

Detaljer

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012

Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 Utvalgte naturtyper og prioriterte arter seniorrådgiver Jørund T. Braa, DN Røros, 15. nov 2012 1 Utvalgte naturtyper Felles regler for bærekraftig forvaltning av natur utenfor verneområder Noe natur utenfor

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata

Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Kartlegging og tilrettelegging av naturtypedata Ingerid Angell-Petersen Kurs i kartlegging av naturtyper og bruk av naturtypedata Bekkjarvik, 28. 29. september 2010 Mål for kurset: Bedre kunnskapsgrunnlag

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft

Prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Fagsamling fylkesmennene og DN trua arter og naturtyper 28. februar 2012 Anniken Skonhoft Innhold Faggrunnlag del II - juridiske virkemidler Forvaltning av forskriftene:

Detaljer

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010

Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 Resultatrapport Fylkesmannen i Østfold - Fylkesmannen 2010 En undersøkelse av kommunenes erfaring med og oppfatning av Fylkesmannen Resultater i prosent og antall svar Under presenteres resultatene for

Detaljer

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes

Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter. Jarl Koksvik (DN), Værnes Handlingsplan for elvemusling og tiltaksmidler for prioriterte arter Jarl Koksvik (DN), Værnes 10.01.2012 Handlingsplanen En av de første handlingsplanene for arter Bakgrunn Som ledd i å stoppe tapet av

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA

Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis. organisasjonene. Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Fylkesmannens praktisering av Naturmangfoldloven (nml) Råd om nmlpraksis til organisasjonene Kristiansand 17/3 2012 Tor Punsvik, FMVA Hvem og hva er jeg? Fylkesmannens miljøvernavdeling (mva) 14 medarbeidere

Detaljer

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft

Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet. Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Utvalgte naturtyper kommunen som forvaltningsmyndighet Kurs i praktisk bruk av naturmangfoldloven 4. desember 2012 Anniken Gjertsen Skonhoft Innhold Hva er utvalgte naturtyper? Hva innebærer status som

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011

Utvalgte kulturlandskap i jordbruket. Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Utvalgte kulturlandskap i jordbruket Lise Hatten, DN, 26/1-2011 Bakgrunn I oppdragsbrev av 13. juli 2006 ber Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Miljøverndepartementet (MD) fagetatene Statens Landbruksforvaltning

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013

Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker. 23. Oktober 2013 Fylkesmannens seminar om bruk av naturmangfoldloven i plan- og byggesaker 23. Oktober 2013 Bruk av naturmangfoldloven i byggesaker i Bærum Noen tema Litt om Bærum og hverdagen vår Berøres naturmangfold

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Erfaring med fordeling av turnusleger i NT. Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT

Erfaring med fordeling av turnusleger i NT. Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT Erfaring med fordeling av turnusleger i NT Laila Steinmo Prosjektleder Samhandlingsreformen i NT Ny turnuslegeordning Ny oppgave for kommunene i 2012 Ingen trekking av plasser, søknadsbasert system 18

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

SAKSUTSKRIFT. Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø SAKSUTSKRIFT Plan for naturmangfold, - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01048-2 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 32/17 Hovedutvalg for

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet

Du setter en ny trade som ser utrolig lovende ut og får en god natt med søvn. Du står opp dagen derpå og ser du fikk traden din og markedet TRADERS MENTALITET Hva er det viktigste når du skal trade? Er det nye publiserte tall? Nyheter? Trender? Naturkatastrofer? 9/11? Opec? Oljelagre i USA? Oppdatrete jobbtall kl. 14:30? President Obamas tiltredelse/avgang?

Detaljer

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN

STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN STYREMØTE: BI STUDENTSAMFUNN Dato: 21.10.2014 Tid: 15.30 Sted: BI Trondheim, U1 TILSTEDE: Leder, SPA, UA, AK, HR, SA, NLD, MA, MU, KA, FA Sak 135-14: Til behandling: Valg av ordstyrer og referent Forslag

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

Evaluering av Innovasjon Norges fiskeprosjekt 2012

Evaluering av Innovasjon Norges fiskeprosjekt 2012 Evaluering av Innovasjon Norges fiskeprosjekt 2012 Generell informasjon: Respondenter: 15 Tidsrom: 2012-kampanjen Bakgrunn: Gi oss nødvendige tilbakemeldinger om effekten av å delta i vår fiskekampanje

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT.

I tillegg legger jeg vekt på dagens situasjon for IOGT, samt det jeg kjenner til om dagens situasjon for DNT. NYORG - HØRINGSSVAR. Mitt svar og kommentarer til høringen om sammenslåingen IOGT og DNT, bygger på det jeg har erfart etter 6 år i vervingsarbeid for IOGT. Samt de signaler og krav som jeg registrerer

Detaljer

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen?

Noen tanker omkring forvaltning av arter Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Noen tanker omkring forvaltning av Hva kan miljøforvaltningen gjøre for å heve kvaliteten på forvaltningen? Bjørn Rangbru Regjeringen ønsker Naturen skal forvaltes slik at planter og dyr som finnes naturlig

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken Publisert fra 21.05.2012 til 15.08.2012 35 respondenter (35 unike) 2. Alt i alt, hvordan opplevde du å være vitne i denne saken, i forhold til de forventningene

Detaljer

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m.

Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. Informasjon om utvalgte naturtyper, prioriterte arter, kvalitet på data m.m. FM-samling Kongsberg juni 2010 Pål Theodorsen, DN Naturbase og Artskart De viktigste kildene til stedfestet informasjon om biologisk

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

ARBEIDSMØTE SPØRSMÅL

ARBEIDSMØTE SPØRSMÅL ARBEIDSMØTE SPØRSMÅL Samordningsforsøket - 17. nov. 2016 1 Arbeidsgruppe 1. Bjørn, Aase, Tove, Stig 2. Wenche, Marit, Jon Sverre, Martin 3. Eli Kristin, Geir, Marte, Marianne 4. Fiskeridir. V. Skjolden

Detaljer

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken

Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Kartlegging av datingkulturen i Filadelfiakirken Funn fra spørreundersøkelsen Bakgrunn og metode 2 Bakgrunn for presentasjonen I februar 2018 ble det gjennomført et arbeid for å kartlegge datingkulturen

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15

Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Resultat fra Questback utsendt i forbindelse med samhandlingsmøtet Psykiatri 03.06.15 Questback utsendt til 65 deltakere, 42 har besvart. En svarprosent på 64. Arr. komite, kafebordverter og forelesere

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold

Kurs i naturmangfoldloven 28.- Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold Naturbase Kurs i naturmangfoldloven 28.- 29.04.2010 2010 Erik J. Blomdal, Fylkesmannen i Vestfold Disposisjoni Generelt om naturbase og naturkartlegging Skjermbilder og søkemuligheter Vestfold-spesifikke

Detaljer

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen

Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei. Akse Østebrøt, Gardermoen Handlingsplaner for slåttemark og kystlynghei Akse Østebrøt, Gardermoen 15.11. 2011 Kulturlandskap, flere tusen års sampill Fra Bruteig et al: Beiting, biologisk mangfald og rovviltforvaltning De store

Detaljer

Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde

Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde Medarbeidersamtaler ved Høgskolen i Molde Medarbeidersamtalen (jf Statens Personalhåndbok 1 ) Arbeidsgiveransvaret ivaretas gjennom daglig utøvelse av lederfunksjonen. Systematiske, fortrolige medarbeidersamtaler

Detaljer

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon:

Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Presentasjon av forslag til planprogram Disposisjon: Regionalplan Kva er eit planprogram Føremål Bakgrunn/føringar Begrepsjungelen Tema i planarbeidet Metode Presentasjon av temakart; Biologisk leveområde

Detaljer

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen?

Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 52 svar Vis alle svar Publiser analytics amsaetra@gmail.com Rediger dette skjemaet Sammendrag Svarer du på vegne av et lag / forening, som enkeltperson, institusjon eller er du ansatt i kommunen? 17,6

Detaljer

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess

Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Nye handlingsplaner/faggrunnlag/utredninger for arter i 2011, - prosess Seminar om HP trua arter og naturtyper, prioriterte arter og utvalgte naturtyper 11. mars 2011, Svein Båtvik Rødlista 2010, hovedtall,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis Plan for innlegget 1. Kort om medarbeiderdrevet innovasjon 2. Om jakten på beste praksis 3. Jaktens resultater 4. Seks råd for å lykkes med MDI 5. Medarbeiderdrevet

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data Ingerid Angell-Petersen Lagring av data om utvalgte naturtyper Alle områder skal legges inn i Naturbase som naturtyper etter DN-håndbok 13 eller

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda

Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut. av det! Agenda Agenda Møtebooking Men som i så mye annet er det opp til deg hva du får ut Salgsfunksjonen Nøkkelen til suksess R = A x K av det! Møtebooking Salgsteknikk Kortstokk Hvem har kontroll? Hvorfor korte samtaler?

Detaljer

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er

Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Forum Reiseliv arrangerast om lag 6 gongar i året. Synest du dette er Alternatives Percent Value 1 For ofte 6,3 % 1 2 Passelig 87,5 % 14 3 For sjeldan 0,0 % 0 4 Ikkje sikker 6,3 % 1 Total 16 Ønskje om

Detaljer

LCC Forum seminar og årsmøte 2015

LCC Forum seminar og årsmøte 2015 LCC Forum seminar og årsmøte Skreddersydd rapport Totalt antall besvarelser: 7 Er din organisasjon medlem i LCC Forum? Ja Nei Vet ikke Totalt antall svar: 7 Generert.. : av Del (seminar) torsdag. kl. -.

Detaljer

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015.

Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Samlet rapport fra evalueringen HEL907 høst 2015. Har du ytterligere kommentarer om innholdet på timeplanen? Ville gjerne hatt mer simulering. Kunne gjerne hatt litt mer forelesninger. Synes dagen med

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no

Etisk refleksjon Forskjellige metoder. Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Etisk refleksjon Forskjellige metoder Bert Molewijk 22.11.11 bert.molewijk@medisin.uio.no Hva er moral deliberation / etisk refleksjon En reell kasuistikk Et etisk spørsmål: hva er god behandling/omsorg/praksis

Detaljer

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter

Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Naturmangfoldloven i praksis, skjøtsel og fremmede arter Eventuell undertittel Honorata Kaja Gajda Fylkesmannens miljøvernavdeling Navn og tittel på foreleser Tid og sted for foredraget Hva er praksisen?

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten

Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei. Lise Hatten Iverksetting av tiltaksplan for kystlynghei Lise Hatten Prioriterte tiltak Er knyttet til følgende tema: Kunnskap og kartlegging Målrettet og økt skjøtsel Overvåking Samordning av økonomiske virkemidler,

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye

Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august Foto: Thor Østbye Kunnskapsgrunnlaget Oppland Victoria Marie Kristiansen (miljøvernavdelingen) 24. august 2016 Foto: Thor Østbye Kunnskap viktig for vurderinger etter NML 8: Å finne ut hvilket naturmangfold som kan påvirkes

Detaljer

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN

Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Faggruppen Stormaskin DATAFORENINGEN OPPSUMMERING AV SPØRREUNDERSØKELSEN FAGGRUPPEN STORMASKIN Innhold 1. INNLEDNING... 1 1.1 FAGGRUPPEN STORMASKIN... 1 2. OPPSUMMERING... 1 2.1 BAKGRUNN... 2 2.2 AKTIVITETSNIVÅ...

Detaljer

Høring - finansiering av private barnehager

Høring - finansiering av private barnehager Høring - finansiering av private barnehager Uttalelse - Hakkebakkeskogen Barnehage Vormedal SA Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet. Manuelt bekreftet av saksbehandler. Innsendt av: Roald Grønås

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember

Resultater brukerundersøkelsen 2011 14. november 2. desember NAV Sør-Trøndelag Resultater brukerundersøkelsen 211 14. november 2. desember Hvordan tolke funnene i undersøkelsen Målgruppe: Personer som henvendte seg i mottaket eller hadde timeavtale med veileder.

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013

STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV. Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 2013 STRATEGIDOKUMENT FOR SI-AKTIV Finn Olav Bakken SI-AKTIV 01.01.2013 STRATEGI INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Innledning 2. Situasjonsbeskrivelse Sterke sider Svake sider Muligheter Trusler 3. Formål 4. Visjon

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

Spørreundersøkelse i NBEF

Spørreundersøkelse i NBEF Spørreundersøkelse i NBEF Publisert fra 16.08.2007 til 27.08.2007 61 respondenter (61 unike) 1. Dato for gjennomføring av årsmøtet bør være i 1 Februar 24,6 % 15 2 Mars 37,7 % 23 3 April 29,5 % 18 4 Annet,

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Vanndirektivet og norske frivillige organisasjoner. Christian Steel SABIMA

Vanndirektivet og norske frivillige organisasjoner. Christian Steel SABIMA Vanndirektivet og norske frivillige organisasjoner Christian Steel SABIMA Verden taper biomangfold Også i Norge: 20 % av artene er på rødlista Arealendringer største trussel Medvirkning fra sivilsamfunnet

Detaljer

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder

Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Undersøkelse vedr rehabiliteringstjenester i Østre Agder Om undersøkelsen Undersøkelsen er en del av prosjektet Styrking av helsetjenestene i Østre Agder, kartlegging av behov for habiliterings- og rehabiliteringstjenester.

Detaljer

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677

Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri. Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Dag Erik Hagerup Fagutviklingsenhet Rus og Psykiatri Universitetssykehuset i Nord Norge dag.erik.hagerup@unn.no Mob. 46639677 Tverr faglighet og helhetlig.. Mellom forståelse og misforståelse Bak Rusen

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

STUDENTMEDVIRKNING. Studieåret 2013-2014. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet STUDENTMEDVIRKNING Studieåret 2013-2014 Innhold 6.4 Studentmedvirkning 1. Innledning... 3 2. Undersøkelse blant studentrepresentanter i verv... 4 Spørreskjemaet... 4 Resultater... 4 3. Uttalelse fra Studentutvalget...

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring Lillestrøm, 30. september 2013 Eva Kristin Krogh, spesialkonsulent, Hva jeg vil si noe om Kommunal planlegging hva innebærer det? Hvordan har jobbet

Detaljer