Statped 2011 EVALUERING AV TEGNSPRÅKOPPLÆRINGEN FOR FORELDRE SE MITT SPRÅK. Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statped 2011 EVALUERING AV TEGNSPRÅKOPPLÆRINGEN FOR FORELDRE SE MITT SPRÅK. Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole"

Transkript

1 Statped 2011 EVALUERING AV TEGNSPRÅKOPPLÆRINGEN FOR FORELDRE SE MITT SPRÅK Rapport fra spørreundersøkelse blant kompetansesentre og Ål folkehøyskole

2 2

3 Innhold 1. Bakgrunn Metodisk tilnærming Resultater Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker (pr.1. februar 2011) Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn Antall hørselshemmede barn Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Deltidsopphold for barn i førskolealder Deltidsopphold for barn i skolealder Tilbud til søsken Mottar andre kurs-/opplæringstilbud ved sentrene Informasjon og markedsføring av tilbudet Opptak og oppstart Ressurser Ressurser som brukes på Se mitt språk i tillegg til tegnspråkteamet Overnattingsdøgn og kostnader i tilknytning til overnatting Rombehov knyttet til Se mitt språk Organisering og omfang av tilbudet Antall uker undervisning pr år i de forskjellige delene av tegnspråkopplæringen Antall grupper ved det enkelte senter Prognoser for deltagelse de kommende årene Hvilke faktorer påvirker antall deltagere i programmet? Hvordan samordnes tilbudet med andre tilbud? For eksempel: deltidsopplæring for elever, Hør mitt språk, NMT, AVT- og annen rådgivning Samordning av tilbud mellom senterne? Hvilke rutiner har senteret i forhold til samordning og informasjon knyttet til kursgruppenes opphold på Ål folkehøyskole? Kompetanse

4 14.1 Opplever senteret at kompetansen i tegnspråkteamet er tilfredsstillende, eller er det områder kompetansen bør utvikles? Evt. Hvilke områder? Arbeid med å sikre og utvikle nødvendig kompetanse i tegnspråkopplæringsprogrammet Dokumentering av egen praksis Undervisningsmateriale System for å skaffe seg oversikt over nytt undervisningsmateriell, samt informasjon/kursing av tegnspråklærerne/instruktører i bruk av nytt undervisningsmateriale Arbeides med utvikling /tilpasning av undervisningsmateriale til tegnspråkopplæringsprogrammet ved sentrene Konklusjon Kilder Prosjektgruppe Odd Morten Mjøen (prosjektleder) Liv Strand (Skådalen kompetansesenter) Sonja Myhre Holten (Skådalen kompetansesenter) Marianne Støyva (Statped Vest) Johan Hjulstad (Møller-Trøndelag kompetansesenter) Anne Karin Abkhar (Møller-Trøndelag kompetansesenter) 4

5 1. Bakgrunn Møller-Trøndelag kompetansesenter har i oppdragsbrev fra Utdanningsdirektoratet av 1. juli 2010 blitt bedt om å evaluere opplæringsprogrammet i tegnspråk Se mitt språk ; Direktoratet ber kompetansesenteret om å beskrive organisering, innhold ressursbruk, måloppnåelse, brukertilfredshet og utbytte/tegnspråkferdigheter av foreldreopplæringen. Videre bes Møller om å vurdere den nåværende innretningen av foreldreopplæringsprogrammet med eksisterende målformuleringer sett ut fra hørselssektorens i Statpeds erfaringer med programmet. Møller bes videre vurdere mulige tilpasninger av programmet med andre lignende tjenester, som for eksempel kurset «Hør mitt språk». Opplæringsprogrammet Se mitt språk (http://www.acm.no/semittspraak/) er et modulbasert 40 ukers opplæringstilbud i norsk tegnspråk for foreldre til hørselshemmede barn i alderen 0-16 år. Det ble initiert i 1994 da Norsk Fjernundervisning (nå VOX) fikk i oppdrag av Kirke- utdannings og forskningsdepartementet å utvikle et opplæringsprogram og en læremiddelpakke i norsk tegnspråk til bruk i opplæring for foreldre til døve og sterkt tunghørte barn. Dette utviklingsarbeidet var et ledd i Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede Programmet hadde definerte mål: Å gi foreldrene tilbud om å lære norsk tegnspråk og formidle informasjon og kunnskap om det å ha et hørselshemmet barn. Opplæringsprogrammet skulle være landsdekkende. Programmet og læremidlene skulle også kunne brukes av andre målgrupper. Programmet hadde oppstart i Fire statlige spesialpedagogiske kompetansesenter for hørselshemmede gjennomfører 33 av de 40 ukene. De statlige kompetansesentrene er: Møller- Trøndelag kompetansesenter i Trondheim, Statped Vest i Bergen og Stavanger, Nedre Gausen kompetansesenter i Holmestrand og Skådalen kompetansesenter i Oslo. Signo kompetansesenter i Andebu, som ligger i Vestfold, har landsdekkende ansvar for å gi tilbud til foreldre til hørselshemmede barn med flere funksjonshemminger. Ål folkehøyskole og kurssenter for døve gjennomfører 7 av de 40 ukene. I 1997 ble det oppnevnt en sentral koordineringsgruppe, LIKU (landsdekkende informasjons- og koordineringsutvalg) som har ansvar for gjennomføring av programmet ved det enkelte senter. LIKU, under ledelse av koordinator skal sikre at tilbudet får et innhold og en ramme som ivaretar kravet til kvalitet og likhet uansett hvor i landet en mottar tilbudet. Planen er delt i to hoveddeler: tegnspråk og tema. Tegnspråkdelen består av 858 timer tegnspråkundervisning. Temadelen består av 142 timer og omfatter 6 hovedområder som inkluderer foreldreveiledning og døves kultur og historie. Undervisningsplanen er knyttet opp til barnets alder og utvikling. I forbindelse med 5 års markeringen av Se mitt språk, uttalte lederen av det landsdekkende foreldreutvalget for skolene ved kompetansesentrene, Magne Bentzen følgende: Jeg ser en ny generasjon døve med en annen selvtillit, og jeg tror at mye av det skyldes at vi har fått tegnspråk i hjem og skole (Liltved 2003: Rapport). 5

6 I innstilling S. nr. 161 ( ), til Stortingsmelding nr. 14 ( ), Om opplæringstilbod for hørselshemma, ble også tegnspråkopplæringen for foreldre nevnt i Stortingsdebatten av flere partier. Jan Olav Olsen (saksordfører) uttalte følgende: Et annet område hvor det i Norge faktisk har foregått et pionerarbeid, er tegnspråkundervisning for foreldre. Her er Norge i forkant i verdenssammenheng, og erfaringene med dagens opplegg er svært gode. Opplæringsprogrammet Se mitt språk er unikt og er blitt internasjonalt kjent gjennom presentasjoner blant annet i Sør-Afrika, Australia og flere steder i Europa, og mange land ser til Norge i denne sammenhengen. Det vi i dagligtale kaller tegnspråk er et språk som er utviklet ved at døve mennesker i Norge har kommunisert med hverandre. Når vi vil gjøre det klart at det er dette språket vi snakker om og ikke andre tegnspråk som brukes av døve i andre land, kaller vi det norsk tegnspråk (Vonen 1997). Gjennom opplæring i norsk tegnspråk gis foreldrene og dermed familiene mulighet for et felles språk til bruk i kommunikasjon med sine barn. Ubesværet og utdypende kommunikasjon fremmer språklig og kognitiv utvikling og bidrar til å sikre hørselshemmede barn like muligheter til språklig stimulans på linje med hørende barn. En forutsetning for god personlighetsutvikling er at barn forstår og blir forstått ut fra sine forutsetninger. Man regner med at ca 90 % av døve og sterkt tunghørte barn vokser opp med hørende foreldre og søsken som, når barnet er født, ikke har noe kjennskap til tegnspråk. I den mest sensitive perioden for språkutvikling har ikke barn med medfødte hørselstap ubesværet tilgang til talespråkets lydbilde eller det språkmiljøet som den øvrige familien er en del av. Gjennom å gi foreldre språk til å samhandle med sine barn, styrkes barnas muligheter for læring og deltakelse i fellesskapet og samfunnet De fleste barn som er født døve og sterkt tunghørte får i dag tilbud om cochlea implantater (CI). En av de gjennomgående kommentarene som kommer frem i faglige publikasjoner om barn med CI, er den store variasjonen i hvordan og i hvilken grad barna har utbytte av sitt implantat i hverdagslige situasjoner og på ulike læringsarenaer (Johnson 2006, Hyde & Power 2005, Strand 2008). Stor variasjon på gruppenivå vil bety at noen barn utvikler gode lytteferdigheter og et godt og funksjonelt talespråk. I den andre enden av skalaen finner vi barn som av ulike grunner ikke utvikler et funksjonelt talespråk og ikke har en oppvekst hvor de hører godt. For barn som ikke er i stand til å motta informasjon via hørselen, er det å kunne kommunisere på tegnspråk en nødvendig forutsetning. Det er i interaksjon med omgivelsene at barnet utvikler seg, både kognitivt og sosialt. Konsekvensene av ikke å få tilgang til språklig samhandling kan bli alvorlige for barnets videre utvikling. Siden oppstarten av programmet i 1996 har gruppene som deltar endret seg. For det første har andelen av minoritetsspråklige foreldre økt. Minoritetsspråklige fra 30 ulike nasjoner stiller krav til tilpasning i forhold til ulike språk, kulturer og religioner. Denne foreldregruppen vil sannsynlig vis øke i årene som kommer. Antall foreldre som deltar har holdt seg relativt stabilt. Kompetansesentrene bruker betydelige ressurser på å gjennomføre opplæringsprogrammet. Planen har vært under jevnlig faglig oppdatering, frem til de siste endringene i

7 På vei mot et språk Allerede fra etableringen av tegnspråkopplæringen for foreldre var det planlagt en tilleggspakke for foreldre til barn med flerfunksjonshemminger. Innholdet i dette tillegget ble utviklet av AKS (Signo kompetansesenter) som et eget tillegg som innebar en utvidelse med 50 timer, kalt På vei mot et språk. Bakgrunnen er at foreldre til barn med flerfunksjonshemming trenger kunnskap om betydningen av funksjonsnedsettelsen for barnets utvikling og læring. Det gjelder både kommunikasjon/språk og deres øvrige utvikling; kognitivt, motorisk, emosjonelt og sosialt. Det har videre betydning for rettigheter, skolevalg, bistandsbehov og situasjonen for foreldre og søsken. Barn i denne målgruppe kan ha problemer med å bli fullt ut språklige, men de kan være kommunikative uten å bruke symboler slik vi vanligvis forventer det og de kan være på vei mot et språk, selv om de ikke følger aldersadekvat språkutvikling. Dette tilbudet er organisert på en slik måte at foreldrene får timene integrert i kursukene i Se mitt språk, hovedsakelig i de 20 første modulene. 2. Metodisk tilnærming Oppdraget fra Utdanningsdirektoratet krever flere metodiske innfallsvinkler. I tillegg til undersøkelsen beskrevet i denne rapporten, er det også innhentet kvantitative data gjennom en spørreundersøkelse blant foreldre som deltar/har deltatt i Se mitt språk, og en kvalitativ tilnærming ved hjelp av fokusgruppeintervju av foreldre, tegnspråkkonsulenter og koordinatorer. Denne delen av evalueringen er gjennomført av Rambøll på oppdrag fra Statped og er beskrevet i en egen rapport. Denne rapporten presenterer funn fra en spørreundersøkelse som er sendt til de seks sentrene som tilbyr Se mitt språk. Rapporten består i hovedsak av tallmateriale innhentet ved hjelp av et spørreskjema som er sendt til sentrene. Dataene er i hovedsak presentert i deskriptiv form. Spørreskjemaet ble utarbeidet i dialog med sentrene og Landsdekkende informasjons og koordineringsutvalg (LIKU) og sentrene som fikk tilsendt et utkast til spørreskjema før selve undersøkelsen. Sentrene hadde derfor mulighet til å påvirke hvilke tema som skulle behandles i spørreundersøkelsen. Selve undersøkelsen ble gjennomført i januar og februar Resultater I det følgende presenteres resultatene fra undersøkelsen. Tabellen på neste side oppsummerer tallmaterialet. Hver av kategoriene i tabellen blir behandlet mer utførlig videre i rapporten. Tallene i tabellene er hentet fra de statlige kompetansesentrene og Signo kompetansesenter. Tall fra Ål folkehøyskole og kurssenter for døve kommer fram i teksten i og med at det er de samme foreldrene (familiene) som får tilbud ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve som ved kompetansesentrene. 7

8 3.1 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker (pr.1. februar 2011) Fylke Norskspråklige foreldre Minoritetsspråklige foreldre Totalt Hørselshemmede barn Hørende barn Førskolebarn Skolebarn Førskolebarn Skolebarn Deltidsopphold ved senteret Før- Skolebarskolebarn Tilbud til søsken Mottar også andre kurstilbud Førskolealder Skolealder NMT Hør mitt språk Møller Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nedre gausen Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Signo Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder

9 Fylke Norskspråklige foreldre Minoritetsspråklige foreldre Totalt Hørselshemmede barn Hørende barn Førskolebarn Skolebarn Førskolebarn Skolebarn Deltidsopphold ved senteret Før- Skolebarskolebarn Tilbud til søsken Mottar også andre kurstilbud Førskolealder Skolealder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal NMT Hør mitt språk Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Skådalen KS Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Statped Vest Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland SUM Tabell 1 Antall deltakere fordelt på fylker (pr. 1. februar 2011) 9

10 3.2 Antall deltaker i opplæringen fordelt på fylker Tallene som framkommer i tabellen på neste side er innhentet fra det enkelte senter som har ansvar for tegnspråkopplæring av foreldre til hørselshemmede barn. Tallene viser antall foreldre fordelt på kompetansesenter og hvilket fylke de kommer fra. Det er 647 foreldre som deltar i tegnspråkopplæringen for foreldre pr Deltakerne fordeler seg ganske jevnt mellom Møller- Trøndelag (177 deltakere), Skådalen (176 deltakere) og Statped Vest (167 deltakere), mens det er noen færre på Nedre Gausen kompetansesenter (67 deltakere) og Signo kompetansesenter (60 deltakere). De statlige kompetansesentrene foretar opptak fra sine regioner, med unntak av tre deltakere ved Skådalen kompetansesenter som bor i Buskerud, men har valgt å følge Se mitt språk på Skådalen fordi deres barn får sin opplæring der. Signo kompetansesenter rekrutterer sine deltakere til Se mitt språk fra hele landet. 10

11 Fylke/senter Norskspråklige Minoritetsspråklig Totalt Totalt hvert senter Møller Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nedre gausen Buskerud* Vestfold Telemark Aust Agder 4 4 Vest Agder Signo kompetansesenter Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud 7 7 Vestfold 4 4 Telemark 2 2 Aust-Agder 2 2 Vest-Agder 6 6 Rogaland 4 4 Hordaland 1 1 Sogn og Fjordane 3 3 Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag 2 2 Nordland 3 3 Troms 6 6 Finnmark 3 3 Skådalen kompetansesenter Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud* Statped Vest Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland SUM Tabell 2 Antall deltakere fordelt på fylker 11

12 * Kommentar til tabellen på forrige side: De tre deltakerne fra Buskerud er ikke i Skådalen kompetansesenters opptaksområde, men har valgt å følge Se mitt språk der fordi deres barn får opplæring på Skådalen. Hvis en ser på antall deltakere fra de enkelte regionene og sammenstiller det med hele befolkningen i regionen, ser vi at fra Midt- og Nord-Norge og fra Vestlandet er det en høyere prosentvis andel deltakere enn populasjonen skulle tilsi, tilsvarende har Østlandet og Sørlandet lavere prosentvis deltakelse enn populasjonen skulle tilsi. Region Foreldre totalt % av deltakere % av befolkning 1 Midt og Nord-Norge ,5 23,3 Sørlandet 91 14,1 19,2 Østlandet ,4 36,5 Vestlandet ,0 20,9 Sum Tabell 3 Prosentvis fordeling av deltakere på region og sammenstilt med befolkningsfordeling generelt Av de 647 foreldrene i opplæringsprogrammet er det 227 som har fått tilbud ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve i 2010, hvorav 37 har minoritetsspråklig bakgrunn. Se mitt språk er et opplæringsprogram utviklet for hørende 2 foreldre som ikke kan tegnspråk. 3.3 Foreldre med minoritetsspråklig bakgrunn Tabellen viser at det er totalt 647 foreldre som er inne i programmet. Av disse har 96 minoritetsspråklig bakgrunn. Dette utgjør 14 prosent av deltakerne totalt, men det er stor forskjell mellom de forskjellige sentrene. I tallene som er lagt til grunn i oversikten over minoritetsspråklige deltakere i tegnspråkopplæringen er alle med en annen språkbakgrunn enn norsk tatt med. Som oversikten under viser, kommer åtte av disse fra vestlige land. Hvis en ikke tar med disse i regnstykket vil ca. 13 prosent av deltakerne ha ikke-vestlig bakgrunn. Senter Foreldre totalt Antall minoritetsspråklig Prosent minoritetsspråklige Møller-Trøndelag % Nedre Gausen % Signo % kompetansesenter Skådalen % Statped Vest % Sum % Tabell 4 Antall minoritetsspråklige deltakere 1 Kilde: Statistisk sentralbyrå (2011) 2 Døve foreldre opplevde at de hadde behov for enkelte av emnene som ble behandlet i temadelen i Se mitt språk. Det er utviklet et foreldrekurs også for denne gruppen som Ål folkehøyskole og kurssenter har ansvar for. I dette tilbudet har 142 foreldre deltatt, 74 skolebarn og 68 førskolebarn i Barna i dette tilbudet er i hovedsak hørende barn. Dette tilbudet er ikke en del av Se mitt språk. 3 I dette tallet er det medregnet en med engelsk (amerikansk) som morsmål 4 I dette tallet er det inkludert 1 engelskspråklig, 3 som har svensk morsmål og 1 som har tysk. 5 I dette tallet er det medregnet to som har engelsk som morsmål 12

13 Tabellen over viser antall minoritetsspråklige i tegnspråkopplæringsprogrammet pr fordelt på senter. Antall minoritetsspråklige varierer fra senter til senter. Møller-Trøndelag og Nedre Gausen har henholdsvis 6 og 5 prosent minoritetsspråklige deltakere, mens Skådalen og Statped Vest har 26 og 17 prosent minoritetsspråklige. Skådalen kompetansesenter har det største antallet minoritetsspråklige deltakere med over en fjerdedel. Mange av de minoritetsspråklige deltakerne har gode nok muntlige norskferdigheter til å følge undervisningen uten så mye tilrettelegging. Noen kan følge den ordinære undervisningen med hjelp av tolk. Andre får tilbud om individuelle opplegg. Hvis vi ser på hvordan de forskjellige minoritetsspråkene er representert ser vi at det er to språkgrupper som skiller seg ut; Urdu (14 deltakere) og somali (11 deltakere). Ellers er det forholdsvis store grupper bosnisk (9 deltakere) og vietnamesisk (8 deltakere). Østeuropeiske språk som russisk og albansk, samt arabisk har 6 deltakere. Det er kun gruppen med urdu-språklige som er ved et senter (Skådalen) de andre språkene er representert på to eller flere senter. Nasjon Språk Totalt Afghanistan Dari 4 Angola Portugisisk 2 Bosnia Bosnisk 9 Chile Spansk 2 Eritrea Tigrinja 1 Filipinene Filipinsk/engelsk 1 Irak Badini 1 Irak Sorani 4 Iran Persisk 1 Kongo Fransk 2 Litauen Litauisk 1 Makedonia/Kosovo Albansk 6 Marokko/palestina/Syria Arabisk 6 Pakistan Urdu 14 Russland Russisk 6 Serbia Serbisk 2 Singapore Malayisk 1 Somalia Somali 11 Sri Lanka Tamilsk 4 Sverige Svensk 3 Sør Afrika/USA/Brasil Engelsk 4 Tyrkia Tyrkisk 2 Tyskland Tysk 1 Usbekistan Usbekisk 2 Vietnam Vietnamesisk 8 Totalt 98 Tabell 5 Minoritetsspråklige deltakeres morsmål 13

14 Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Det er interessant å merke seg at det ikke er noen som har samisk som morsmål registrert i denne oversikten. Det kan ikke konkluderes med at det ikke er deltakere med samisk som morsmål ut i fra dette, fordi inntaksregistreringen ikke inkluderer opplysninger om morsmål. 4. Antall hørselshemmede barn 4.1 Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Det er i alt 64 hørselshemmede barn i førskolealder der foreldrene mottar tilbud om Se mitt språk. Tabellen under viser hvordan barna fordeler seg mellom fylker og ved hvilke senter foreldrene mottar opplæringstilbudet. Hvis en ser på disse tallene i sammenheng med populasjonen i det enkelte fylke ligger Rogaland og Finnmark høyt i antall deltakere, mens Nordland og Buskerud ligger lavt i deltakelse. MKS NGK Signo Skådalen Statped V Totalt Tabell 6 Antall hørselshemmede førskolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring, fordelt på fylker I 2010 har 27 av førskolebarna fått tilbud om opphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve, sammen med sine foreldre. 4.2 Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker Det er 293 hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om Se mitt språk. Tabellen under viser hvordan barna fordeler seg mellom fylker og ved hvilket senter foreldrene mottar opplæringstilbudet. Hvis en ser på disse tallene i sammenheng med populasjonen i det enkelte fylket har Rogaland, Finnmark og Troms høyt antall elever der foreldrene mottar opplæringstilbudet i forhold til de andre fylkene, mens Vestfold, Telemark og Aust Agder ligger lavere enn gjennomsnittet. 14

15 Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland MKS NGK Signo Skådalen Statped V Totalt Tabell 7 Antall hørselshemmede skolebarn der foreldrene mottar tilbud om tegnspråkopplæring fordelt på fylker I 2010 har 95 av de 293 hørselshemmede skolebarna fått tilbud om opphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Se mitt språk er åpent for foreldre som har barn som kan profitere på tegnspråk. Det er i alt foreldre til 13 barn som ikke har påvist hørselshemming som deltar i tegnspråkopplæringen. Av barn i førskolealder er det 3 ved Skådalen kompetansesenter. Av barn i skolealder er det henholdsvis 4 ved Møller-Trøndelag kompetansesenter og 6 ved Statped Vest. 4.3 Deltidsopphold for barn i førskolealder Av hørselshemmede barn i førskolealder, der foreldrene deltar på Se mitt språk, er det i alt 26 barn som har tilbud om deltidsopphold ved sentrene. Det kan se ut som det er foreldre som har lengst avstand mellom bosted og senter som i størst grad benytter seg av dette tilbudet. MKS NGK Signo Skådalen Statped V. 2 2 Totalt Tabell 8 Antall barn i førskolealder som mottar tilbud om deltidsopphold, fordelt på fylker 4.4 Deltidsopphold for barn i skolealder Av hørselshemmede barn i skolealder, der foreldrene deltar på Se mitt språk, er det 169 barn som har tilbud om deltidsopphold ved sentrene. 15

16 Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland MKS NGK Signo Skådalen Statped V Totalt Tabell 9 Antall barn i skolealder som mottar tilbud om deltidsopphold, fordelt på fylker 5. Tilbud til søsken Tabellen nedenfor viser antall søsken som får et tilbud ved de statlige sentrene. I tillegg til tilbudet ved kompetansesentrene, får familiene tilbud om familieopphold ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Det er 29 søsken i førskolealder og 73 søsken i skolealder som har deltatt på disse oppholdene på Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Tilbudet har bestått av opplæring i tegnspråk gjennom klasseromsundervisning og aktiviteter utenfor skolens område. Alt er basert på tegnspråk og alle lærerne er døve. Alle de statlige kompetansesentrene har tilbud til søsken i førskolealder. Hvor mange barn som får tilbud varierer. Møller-Trøndelag kompetansesenter har et stort antall førskolebarn som benytter seg av tilbudet (47 søsken), mens det er fra fem til ti søsken som får tilbud ved hvert av de tre andre sentrene. Senter Tilbud til søsken i førskolealder Tilbud til søsken i skolealder Søsken totalt Møller-Trøndelag Nedre Gausen Skådalen KS Statped Vest Signo kompetansesenter SUM Tabell 10 Antall søsken som mottar tilbud ved kompetansesentrene Møller-Trøndelag kompetansesenter har egen tegnspråklig barnehage der søsken sluses inn. Her følger søsken aktivitetene som foregår i barnehagen og mange aktiviteter foregår på tegnspråk. Nedre Gausen kompetansesenters sosialpedagogiske team tilrettelegger et tilbud for hørselshemmede barn og deres søsken, og de samarbeider med Vestfolds interkommunale barnehage for hørselshemmede om deler av tilbudet. Skådalen leier inn pedagogisk personale og disponerer lokaler på det gamle Skådalen. Statped Vest har tilbud i en tegnspråklig kommunal barnehage som er samlokalisert med Hunstad skole (det er ikke et organisert tilbud i Stavanger). Tilbudet som søsken får i førskolealder ved de statlige kompetansesentrene kan ikke betraktes som en organisert tegnspråkopplæring, men der tilbudet foregår i tegnspråklige barnehager vil de 16

17 Totalt Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Buskerud Vestfold Telemark Aust Agder Vest Agder Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland hørende søsknene også lære tegnspråk på oppholdene. Tegnspråktilbudet til søsken foregår i hovedsak ved Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Antallet søsken i skolealder som får tilbud ved kompetansesentrene er langt færre enn førskolebarn. Til sammen 30 søsken i skolealder har mottatt tilbud ved tre av sentrene. Statped Vest har ikke tilbud til søsken i skolealder. Ved Skådalen kompetansesenter får søsken enten et opplæringstilbud sammen med sine søsken eller i egne grupper. Temaer som tas opp er; tegnspråk, det å ha døve søsken, deltakelse i prosjektarbeidet i deltidsuken sammen med søsknene, samt oppfølging av eget skolearbeid fra bostedsskolen. Ved Møller-Trøndelag kompetansesenter får søsken i skolealder tilbud om å delta på modul 1 i Se mitt språk. De får da tilbud sammen med foreldrene og kan delta på kurset eller være sammen med tegnspråklærer som gir alderstilpassede leker og oppgaver gjerne knyttet til tegnspråk. Av de seks søsknene som får tilbud ved Møller-Trøndelag kompetansesenter i 2010 gjaldt dette fire søsken. Det har unntaksvis vært noen søsken i skolealder som etter avtale har fått lov til å delta i deltidsopplæringen sammen med søster/bror. Dette gjaldt tre søsken i Dette er en praksis som ikke vil bli videreført. Ved Nedre Gausen kompetansesenter er det tilbud til søsken til og med fjerde trinn. Elevene går inn i grupper sammen med sine hørselshemmede søsken. Dette viser at tilbudet til søsken har større fokus på tilsyn i førskolealder, mens for søsken i skolealder har tilbudet mer fokus på tegnspråkopplæring. 6. Mottar andre kurs-/opplæringstilbud ved sentrene Sentrene ble bedt om å oppgi hvor mange foreldre benyttet flere tilbud ved sentrene i tillegg til Tegnspråkopplæringen. Tabellen nedenfor viser at foreldre til 53 barn deltar i Hør mitt språk i tillegg til å delta i Se mitt språk. AVT 26 1* (Lytte/ taleveil.) NMT Hør mitt språk * AVT rådgivningen gis ved Rikshospitalet Det er 26 barn som får AVT (Auditiv verbal therapy) veiledning der foreldrene deltar i Se mitt språk. AVT er rådgivning til det enkelte barn og foreldrene. Samtidig viser tabellen at det er ingen som mottar opplæring i NMT (Norsk med tegnstøtte) parallelt med opplæringen i tegnspråk. 6 Tilbudet gis av Statped Nord 7 Tilbudet gis av Statped Nord 8 Tilbudet gis av Statped Nord 17

18 7. Informasjon og markedsføring av tilbudet En viktig del av informasjonsarbeidet knyttet til Se mitt språk gjøres av rådgivere fra sentrene. Enten gjennom «straksteam», som møter foreldrene i en tidlig fase etter at diagnose er stilt, eller senere i rådgivning og veiledning av foreldrene. Det informeres også om tegnspråkopplæringen på andre kurs for foreldre ved sentrene. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som benyttes. Enkelte av sentrene nevner Statpeds eller sentrets nettsider som viktige informasjonskilder, andre nevner at de deler ut brosjyremateriell som er utarbeidet. Et av sentrene nevner også helsestasjoner, PPT og brukerorganisasjoner som samarbeidspartnere i arbeidet med å informere og markedsføre tilbudet. For tilbudet ved Ål folkehøyskole og kurssenter baseres invitasjon til kursene på oversikter de mottar fra kompetansesentrene. De sender også invitasjon til foreldre som selv har meldt inn ønsker om ekstra kurs. 8. Opptak og oppstart Opptak til Se mitt språk skjer via sentrenes opptaksmøter etter søknad. For Møller-Trøndelag kompetansesenter er det en todelt praksis. Enten sendes søknad til senteret via PPT, søknad blir fordelt av avdelingsleder til koordinator, som ordner med resten. Dersom foreldre/barn allerede har tilbud gjennom førskoleteamet, kommer den aktuelle rådgiver med forespørsel om plass/inntak. PPT blir informert. Koordinator sender invitasjon. Praksis for oppstart varierer noe, men tre av sentrene har oppstart for modul 1 hver høst. For foreldre som melder seg i løpet av året arrangeres det oppstartskurs før foreldrene sluses inn i eksisterende grupper etter barnets alder. Når det skal etableres nye grupper i tegnspråkopplæringen er det barnets alder som i hovedsak er styrende for hvordan foreldregruppene settes sammen. I enkelte tilfeller blir andre faktorer vektlagt; det kan være ferdighetsnivå, antall gjennomførte moduler, ønske om å komme raskt i gang eller mangelfulle norskkunnskaper. 9. Ressurser Tabellen nedenfor viser hvor store stillingsprosenter som er knyttet til tegnspråkteamene som arbeider med Se mitt språk, og til hvilke arbeidsoppgaver disse ressursene benyttes. Det finnes ingen fastsatt fordeling av personellressursene i tegnspråkteamene. Tallene baserer seg på anslag fra koordinator eller andre og er ikke eksakte tall, men de kan gi en indikator på ressursfordelingen. I Statped er 24,8 årsverk knyttet til tegnspråkteamene ved sentrene (pr ). Av disse benyttes 8,5 (34 %) av årsverkene til andre oppgaver enn tegnspråkopplæring av foreldre. Dette er bl.a. oppgaver knyttet til opplæring av pedagogisk personale i kommunene, internopplæring for ansatte ved sentrene. Andre oppgaver for senteret kan være NMT-kurs (norsk med tegnstøtte) for foreldre, kurs som er utenom de regulære foreldrekursene, ekstrakurs/akuttkurs for familier. Tillitsverv er også tatt med her. 18

19 Totalt Undervisning og forberedelse Administrasj on SMS Total ressurs Se mitt språk Faglig utviklingsarbeid Internopplæring ansatte senteret Andre oppg. for senteret Totalt alle oppg. senter Det betyr at 16,3 årsverk (66 %) av tegnspråkteamene brukes direkte i tegnspråkopplæringen til undervisning og forberedelse av undervisning, administrering og faglig utvikling. Den forholdsvis store andelen oppgaver utenom Se mitt språk viser at tegnspråkteamene besitter en viktig kompetanse som det er behov for i andre deler av kompetansesentrenes tjenesteyting. Tabellen viser en mer detaljert framstilling av hvordan ressursene ved det enkelte senter fordeles. Tallene er oppgitt i stillingsprosenter: Oppgaver knyttet til Se mitt språk Opplæring pedagogisk personale Andre oppgaver Lærerkurs Barnehager Møller Trøndelag Nedre Gausen Signo Skådalen Statped Vest Total Tabell 11 Ressursbruk knyttet til tilsatte i tegnspråkteamene Hvis vi ser på fordelingen av ressursene som brukes direkte i tegnspråkopplæringsprogrammet ved alle sentrene som helhet, ser vi at fordelingen er undervisning og forberedelse 72 prosent, administrasjon 19 prosent og faglig utvikling 9 prosent, som diagrammet under viser. Fordeling av ressurser i Se mitt språk Faglig utviklingsarbeid 9 % Administrasjon 19 % Undervisning og forberedelse 72 % Tabell 12 Fordeling av ressursbruk i Se mitt språk mellom undervisning, administrasjon og faglig utvikling 19

20 Hvis vi ser på hvert enkelt senter vil fordelingen av ressurser variere noe. Alle sentrene bruker mellom 70 og 80 prosent av ressursene på undervisning og forberedelser. Den administrative ressursen ligger mellom 16 til 21 prosent. Når det gjelder faglig utviklingsarbeid varierer dette fra senter til senter. Møller-Trøndelag og Skådalen kompetansesenter oppgir at de bruker henholdsvis 4 og 6 prosent av årsverkene til faglig utvikling, mens Nedre Gausen, Statped Vest og Signo kompetansesenter oppgir at de bruker mellom 11 og 12,5 prosent av årsverkene til faglig utvikling. Det er usikkerhet knyttet til alle disse tallene, for det er vanskelig å skille mellom forberedelser til undervisning og utviklingsarbeid avhengig av hvilke kriterier en legger til grunn når en vurderer hva som er faglig utviklingsarbeid og hva som er forberedelse til undervisning. Prosentvis fordeling av ressurser Undervisning og Administrasjon Faglig utviklingsarbeid forberedelse SMS Møller Nedre Gausen Signo Skådalen Statped Vest Tabell 13 Prosentvis fordeling av ressurser på det enkelte senter Total ressurs brukt til Se mitt språk Når det gjelder den administrative ressursen som er oppgitt i denne framstillingen, så er den i hovedsak knyttet til koordinators arbeid ved alle sentrene. For den enkelte tegnspråklærer er det ikke oppgitt noe administrasjonstid. En kan anta at tegnspråklærere også bruker en del av sin tid til administrasjon (møter, rombestilling, koordinering), men slik som tallene er oppgitt i denne framstillingen går dette arbeidet inn i kategorien undervisning og forberedelse. Forskjellen mellom faglig utviklingsarbeid og forberedelse til undervisning kan være vanskelig å definere, og det er en flytende overgang. Slik det ofte er forstått dreier forberedelse seg om det daglige arbeidet med å forberede den løpende undervisningen (lese pensumlitteratur, gå gjennom videoer en vil benytte i undervisningen, planlegge konkrete undervisningsopplegg) mens faglig utviklingsarbeid er arbeid der en setter av tid til å jobbe med utvikling av undervisningsmetoder og didaktikk, tegnspråkfaget og andre deler av programmet. Faglige seminarer og felles møter med faglig innhold vil også kunne defineres inn i denne kategorien. 9.1 Ressurser som brukes på Se mitt språk i tillegg til tegnspråkteamet Sentrene ble bedt om å oppgi stillingsprosent på ressurser som brukes i forbindelse med Se mitt språk i tillegg til tegnspråklærerne. Kategoriene som spørreskjemaet oppga var; andre forelesere fra senteret, eksterne forelesere, servicepersonale (it og administrasjon) og pedagogisk personale knyttet til tilbud til søsken. I tabellen nedenfor har sentrene rapportert i hvor stor grad det benyttes forelesere fra senteret (for eksempel rådgivere) og eksterne forelesere. Tallene oppgis i prosent av årsverk. 20

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre

Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre Se mitt språk Tegnspråkopplæring for foreldre Et tilbud for foreldre til hørselshemmede barn Fylkesmannen i A u s t - A g d e r Forord Dette informasjonsheftet om Se mitt språk er utarbeidet i forbindelse

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene.

Se mitt språk. - tegnspråkopplæring for foreldre. Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Se mitt språk - tegnspråkopplæring for foreldre Foto: Morten Bruun Kommunikasjonen blir mer effektiv når du begynner å bruke øynene. Marjorie Umphrey Side 2 Hva er Se mitt språk? Flickr, clogsilk Å få

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

EVALUERING AV OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FORELDRE TIL DØVE OG HØRSELSHEMMEDE BARN

EVALUERING AV OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FORELDRE TIL DØVE OG HØRSELSHEMMEDE BARN Beregnet til Statped Dokument type Rapport Dato September 2011 EVALUERING AV OPPLÆRINGSPROGRAM FOR FORELDRE TIL DØVE OG HØRSELSHEMMEDE BARN 1 Versjon 1.2 Dato 2011/09/09 Utført av MTAG Kontrollert av BENA

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013

Norges folkebibliotek. - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 Norges folkebibliotek - en fylkesbasert oversikt over folkebibliotek i Norge for 2013 1 Norges folkebibliotek 2 Befolkning og bibliotek I oversikten er innbyggertall sett opp mot enkelte målbare bibliotekstall

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser

TRS Et kompetansesenter for sjeldne diagnoser Beskrivelse av kompetansesenterfunksjon for dysmeli Bakgrunn og hensikt - kompetansesenter ved Sunnaas sykehus HF og Rikshospitalet- Radiumhospitalet HF (RR) ble ifølge Heløe-komiteens innstilling fra

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Resultater NNUQ2 2012. IMDi

Resultater NNUQ2 2012. IMDi Resultater NNUQ2 2012 IMDi Innledning NNU 2012 Q2 for IMDi 25.10.2012 2 Tekniske kommentarer Antall gjennomførte intervjuer 2000 bedrifter og 500 offentlige virksomheter Metode for datainnsamling Telefonintervjuer

Detaljer

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013)

Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Godkjenningsstatus ved landets skoler og kommunenes tilsynspraksis etter regelverket om miljørettet helsevern (sept. 2013) Finn Martinsen, avd miljø og helse, Helsedirektoratet Årskonferansen om miljø

Detaljer

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn...

Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn... Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling

20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen. Innovasjon og utvikling 20.03.2012 // Fylkesdirektør Haavard Ingvaldsen Innovasjon og utvikling Konkurransen er stor - globalisering Vi konkurrerer med virksomheter i hele verden hvor produksjonskostnadene er lavere enn i Norge

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er:

Dette notatet sammenligner rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene. Disse regionene er: 1. Innledning KS har beregnet rekrutteringsbehovet i de ulike KS-regionene fram mot 224. Dette notatet gir en kort gjennomgang av resultatene. Beregningene er gjort med utgangspunkt i data fra KS PAI-register,

Detaljer

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015 Strukturendringer i «byggesaksfeltet» Hva er endringene i SAK og Byggesak? Verktøy fra Arkitektbedriftene- AY, Maks Hva er det fortsatt usikkerhet rundt? Arkitektbransjen Konjunkturrapport Februar 2015

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 %

Gruppe g. Den øvrige voksne befolkningen 6 6 6 6 7 7 7 6 6 6 6 0-5 % Gruppe h. Hele befolkningen 30 30 30 30 30 30 30 29 29 29 30 0 1 % Oppsummeringstabell 1 Omfang av Den offentlige tannhelsetjenesten for de prioriterte gruppene og den øvrige voksne Andel personer under tilsyn og andel personer undersøkt/behandlet (prosent) Landsgjennomsnitt

Detaljer

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling

Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Befolkningsundersøkelse mai 2011 for GARANTI Eiendomsmegling Innledning Tekniske kommentarer Metode for datainnsamling Undersøkelsen er gjennomført på web Populasjon Populasjonen for undersøkelsen er Norges

Detaljer

Grunnleggende prinsipper for læring

Grunnleggende prinsipper for læring Grunnleggende prinsipper for læring Mulighet til å forstå Oppleve mestring Se mening og sammenheng Oppleve inkludering og anerkjennelse Oppleve at man er betydningsfull An-Magritt Hauge 1 Konferanse om

Detaljer

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226.

Informasjon om tildeling av midler til gjennomføring av etterutdanning for ansatte i PPT på prioriterte områder 2015, kap. 226. Vår saksbehandler: Kim Asphaug Direkte tlf: 23 30 27 93 kim.asphaug@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 16.02.2015 Deres dato: Vår referanse: 2015/1245 Deres referanse: Kommuner og fylkeskommuner Interkommunale

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum)

Språkkista App. GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13. v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Språkkista App GAN Aschehoug Frokostmøte 10.12.13 v/ Helle Ibsen (Språksenter for barnehagene i Bærum) Agenda Flerspråklig utvikling IKT i barnehagen Språkkista App Film Veiledningen noen eksempler Utviklingsfaser

Detaljer

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter

Søknad Helse og Rehabilitering LEK, LYTT & LÆR. En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen. Nedre Gausen kompetansesenter Søknad Helse og Rehabilitering 2010 11 LEK, LYTT & LÆR En DVD om lytte og talestimulering i hverdagen Nedre Gausen kompetansesenter Dato: 13. juni 2009 Prosjektleder: Tone Elisabeth Morsund Innholdsfortegnelse

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring

Nesten halvparten av ungdommene er tilmeldt OT fordi de ikke har søkt videregående opplæring Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten per 15.juni 2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. juni 2011 viser at 20 343 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe

Detaljer

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.

OMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi. OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk

Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten Fylkesvis 2002. Tannleger Antall årsverk og antall personer per tannlegeårsverk Personell i Den offentlige og den private tannhelsetjenesten svis 2002 Tannleger årsverk og antall Årsverk, tannleger, Den offentlige tannhelsetjenesten Årsverk, tannleger, privatpraktiserende Årsverk,

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003]

Undersøkelse om svømmedyktighet Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Undersøkelse om svømmedyktighet 2003 Gjennomført av: MMI as Gjennomført for: NSF og NSSR [November 2003] Prosjektinformasjon Side 2 Formål: Kartlegging av svømmedyktighet blant 5. klassinger og lærernes

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 2009 Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 29 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 29. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Boligmeteret august 2013

Boligmeteret august 2013 Boligmeteret august 2013 Det månedlige Boligmeteret for AUGUST 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 27.08.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

*** Spm. 1 *** Er du...

*** Spm. 1 *** Er du... *** Spm. 1 *** Er du... Gutt 53 57 52 52 57 52 Jente 46 42 47 48 42 47 Ubesvart 1 1 1-1 1 *** Spm. 2 *** Hvor gammel er du? 9 år 12 9 9 14 12 16 10 år 87 88 89 85 87 82 11 år 1 3 2 0-1 Ubesvart 0-0 - 1

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart

Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Oppdrag 4-08 Læremidler 2008: Rapportering fra fylkeskommunene om status for læremiddelleveranser ved skolestart Utdanningsdirektoratet viser til oppdragsbrev 4-08 læremidler, deloppdrag Rapportering fra

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

3. Utdanning. Trude Fjeldseth

3. Utdanning. Trude Fjeldseth Innvandring og innvandrere 2004 Utdanning Trude Fjeldseth 3. Utdanning I 2003 var det i overkant av 2 000 barn med minoritetsbakgrunn i barnehagene i Norge. Antallet har økt i takt med det totale antallet

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram!

INTRODUKSJONSORDNINGEN. Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! INTRODUKSJONSORDNINGEN Velkommen til deg som skal begynne på introduksjonsprogram! Bosetting i kommunen, side 4 Kartlegging av kompetanse, side 6 Individuell plan, side 8 Målet med introduksjonsordningen

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Steinskjer Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Steinskjer Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

BoligMeteret august 2011

BoligMeteret august 2011 BoligMeteret august 2011 Det månedlige BoligMeteret for AUGUST 2011 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo,22.08.2011 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

Boligmeteret juni 2014

Boligmeteret juni 2014 Boligmeteret juni 2014 Det månedlige Boligmeteret for JUNI 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.06.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav VOX-SPEILET 2014 OPPLÆRING GJENNOM NAV 1 kap 10 I 2013 deltok i gjennomsnitt nesten 73 000 personer per måned på arbeidsrettede tiltak i regi av Nav. Omtrent 54 300 av disse hadde

Detaljer

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever

Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever Deltidsopplæring for hørselshemmede grunnskoleelever 1 Hva er Statpeds oppdrag for hørselshemmede elever? Statpeds arbeidsområder og ansvarsfelt er vedtatt av Stortinget. I Stortingsmelding 18 (2010-2011)

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Påsatt brann i skolen

Påsatt brann i skolen Påsatt brann i skolen Oppsummering av spørreundersøkelse, april-mai 2010 Bakgrunn I perioden 21. april - 1. mai 2010 gjennomførte Norsk brannvernforening en spørreundersøkelse blant alle norske skoler.

Detaljer

Status mat og måltider i

Status mat og måltider i Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester Presentasjon av resultater av undersøkelser 28.01.14 Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold Heidi Aagaard, HIØ 1 Bakgrunn Et stort antall eldre

Detaljer

Rapport for Utdanningsdirektoratet

Rapport for Utdanningsdirektoratet Rapport for Utdanningsdirektoratet Status for godkjenning av skoler i Norge per 12.02.08. Gjennomført 11.12.07 08.02.2008. TNS Gallup,12.02.08 Politikk, samfunn, offentlig Innhold Fakta om undersøkelsen...

Detaljer

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere

Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Høye prisforventninger og sterkt boligsalg, men fortsatt mange forsiktige kjøpere Det månedlig BoligMeteret for september 29 gjennomført av Opinion as for EiendomsMegler 1 Norge Oslo, 23. september 29

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg

NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN. Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg NyAnalyse as FORENKLER OG FORLKARER SAMFUNNET HAMAR-REGIONEN Befolkningsutvikling og kapasitet i kommunal pleie- og omsorg JANUAR 214 Oppsummering I dette notatet presenteres en rekke tall og beregninger

Detaljer

Brukersamlinger et delprosjekt

Brukersamlinger et delprosjekt Brukersamlinger et delprosjekt 3 Brukersamlinger for etnisk minoritetsspråklige foreldre til barn med hørselstap Hvor? Stavanger, Oslo, Trondheim, Porsgrunn Gjennomføring og innhold Stavanger (Statped

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn

Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal. Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn Pilotprosjekt Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal Språkutvikling og sosial utvikling hos førskolebarn og skolebarn OVERORDNA PROSJEKTPLAN 2010-2014 Innledning Felles Løft for tidlig innsats i Hallingdal

Detaljer

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen

Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene. Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen Vi blir stadig flere særlig rundt storbyene Marianne Tønnessen Forskningsavdelingen millioner innbyggere 14 13 12 11 1 9 8 Høye barnetall Høy levealder Høy innvandring Middels barnetall Middels levealder

Detaljer

Boligmeteret oktober 2014

Boligmeteret oktober 2014 Boligmeteret oktober 2014 Det månedlige Boligmeteret for oktober 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 28.10.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten Mat og måltid på norske og hjemmetjenesten Presentasjon: Erfaringskonferansen, Helsedirektoratet Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold 23.03.15 Heidi Aagaard Heidi Aagaard Bakgrunn Oppdrag fra

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv

NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV Nord-Trøndelag Innvandrere og arbeidsliv NAV, 26.11.21 Side 1 Hovedmålene til NAV flere i arbeid og aktivitet, færre på stønad et velfungerende arbeidsmarked rett tjeneste og stønad til rett tid god

Detaljer

Boligmeteret november 2013

Boligmeteret november 2013 Boligmeteret november 2013 Det månedlige Boligmeteret for november 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 26.11.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag)

UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Aktuelle saker 2014 UVI (Utvalg for videregående skoler med utdanningsprogram idrettsfag) Valgt styre med 5 representanter og en ansatt i 20% Har kontakt med skoler i alle 19 fylker Kontakt mot NIF og

Detaljer

Boligmeteret februar 2014

Boligmeteret februar 2014 Boligmeteret februar 2014 Det månedlige Boligmeteret for FEBRUAR 2014 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 25.02.2014 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Studiearbeid. en viktig og engasjerende lagsaktivitet!

Studiearbeid. en viktig og engasjerende lagsaktivitet! Studiearbeid en viktig og engasjerende lagsaktivitet! LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke Mars 2013 Studiearbeid er en fellesbetegnelse for: kurs studieringer seminarer kurs med overnatting voksenopplæring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 21.11.14. KFU- møte område C. Bryn skole 20.11.2014

Oslo kommune Utdanningsetaten 21.11.14. KFU- møte område C. Bryn skole 20.11.2014 KFU- møte område C Bryn skole 20.11.2014 Agenda Oslostandard for skole- hjem samarbeid Mobbemanifest BudsjeE 2015 Eksamen 2014 Unge og rus MinOsloskole UHordringer og satsinger i område C Målet er at Oslostandarden

Detaljer

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli

Hvor trygg er du? Trygghetsindeksen. Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Hvor trygg er du? Totalt: Januar - Juni 100 100 Tidsserie: Januar - Juni 75 75 Kriminalitet 66 68 70 Sykehustilbudet Trygghetsindeksen 50 59 50 Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai

Hvor trygg er du? Januar Februar Mars April Mai Hvor trygg er du? Totalt: Januar - April 100 100 Tidsserie: Januar - April 75 50 66 67 71 59 75 50 Kriminalitet Sykehustilbudet Trygghetsindeksen Kriseberedskap 5 5 0 Kriminalitet Trygghetsindeksen Sykehustilbudet

Detaljer