Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen"

Transkript

1 Spørreundersøkelse om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen Det finnes i dag et stort antall simuleringsprogrammer som illustrerer kjemiske, biologiske og fysiske prosesser. Hensikten med denne undersøkelsen er å skaffe til veie kunnskap om bruk av simuleringsprogrammer i naturfagundervisningen og vurdere et utvalg simuleringsprogrammer. Undersøkelsen er en del av prosjektet Digitale simuleringer av forsøk i naturfagundervisningen som gjennomføres ved NTNU. Resultatene fra undersøkelsen vil være med å danne et grunnlag for utvikling av simuleringer av forsøk innen temaet radioaktivitet. I undersøkelsen er følgende definisjon på et simuleringsprogram brukt: Et simuleringsprogram er bygd over en modell av virkeligheten. Når vi kaller det et simuleringsprogram så er det fordi vi kan eksperimentere med modellen og finne noen sammenhenger. Brukeren av programmet kan endre parametrene, men modellens struktur ligger fast. Spørsmålene i undersøkelsen (vedlegg 1) er utarbeidet på grunnlag av Analyseskjema for vurdering av pedagogisk programvare av Torgersen 1. Deltakere I utgangspunktet var målsetningen å skaffe 20 lærere som skulle delta i undersøkelsen. Kravet for deltakerne var at de jobbet i videregående skole og hadde brukt simuleringsprogrammer i minst et av følgende fag: naturfag, biologi, kjemi eller fysikk. Det var også ønskelig å bruke lærere fra ulike deler av landet. Det ble sendt ut forespørsel til ca. 50 lærere som har deltatt på nasjonale etterutdanningskurs med temaet pedagogisk bruk av IKT i naturfagundervisningen i regi av NTNU, og det ble ringt rundt til ca. 50 videregående skoler i landet. Det viste seg at det var få lærere som hadde brukt simuleringsprogrammer i naturfagene. Bare 16 lærere av de som ble kontaktet dekket kravene og sa seg villig til å delta. Undersøkelsen ble gjennomført i slutten av Lærerne som deltok i undersøkelsen valgte ut et simuleringsprogram som de har brukt i naturfagundervisningen. De evaluerte programmet og beskrev hvordan de har tatt det i bruk i klasserommet. Resultater fra undersøkelsen Bruk av simuleringsprogrammer Tabell 1 (vedlegg 2) viser en oversikt over hvilke simuleringsprogrammer som lærerne har valgt å evaluere. Programmene er i hovedsak brukt i fagene 1Na, 2 / 3 Fy og 3 Bi. Alle unntatt 1 Torgersen, G.E. (1999). Læring med IT. 2. utgave. Næringslivets forlag avd. Opplysningsfilm. s

2 et program omhandler temaene fysikk eller biologi. Det er interessant å se at ingen av programmene er knyttet til temaet radioaktivitet. Hvor lang tid lærerne har latt klassene bruke programmet varierer fra 1-15 skoletimer, så det er vanskelig å se noe mønster her. Lærerne har oppgitt arbeidsmetoden som et viktig argument for å bruke simuleringsprogrammer i undervisningen. De sier at programmene er et viktig bidrag for å variere undervisningen, de henviser til læreplanens oppfordring om bruk av IKT og framhever at simuleringsprogrammene har stor grad av interaktivitet sammenlignet med andre nettbaserte undervisningsopplegg. I tillegg påpeker de at simuleringer kan muliggjøre eksperimenter som ikke kan utføres ved tradisjonell undervisning. Når lærerne skal forklare hvorfor de har valgt å bruke et bestemt simuleringsprogram argumenterer de med at programmet omhandler aktuelle tema fra læreplanen. 14 av 16 lærere ønsker å fortsette å bruke simuleringsprogrammet de har brukt, mens 2 er i tvil. Programmets presentasjon av fagstoff Alle lærerne oppgir at programmet de bruker har en oversiktlig meny, god lesbarhet og oversiktlige skjermbilder. Men det er ikke mulig å velge skriftstørrelse og linjeavstand på noen av programmene. 14 lærere sier at informasjonen presenteres i små mengder av gangen og at figurer, tabeller og grafer er enkle å forstå. 11 lærere mener programmet bruker virkemidler og eksempler som elevene kjenner seg igjen i. Bare 6 lærere oppgir at programmene benytter repetisjon for å fremheve sentral informasjon, legger opp til problematisering og benytter virkemidler for å motivere og skape driv i programmet. Dette kan tolkes slik at programmene generelt er oversiktig og greie å forstå, men at fagstoffet kan gjøres mer spennende og motiverende for elevene. Tilretteleggelse av programmet for undervisningen 12 av 16 lærere oppgir at programmet er enkelt å bruke for elevene og har en tilfredsstillende innsettingstid (mindre enn 15 minutter). 6 lærere har brukt mer enn 2 timer på å sette seg inn i programmet. 11 lærere oppgir at programmet ikke er på norsk, men kun 3 av disse sier at dette er et problem. 12 mener at språket og begrepsbruken er tilpasset elevene, mens 4 har forenklet/oversatt deler av programmet for elevene. 13 av programmene har oppgaver som skal løses, men 11 lærere har laget egne oppgaver til programmene. Dette tyder på at de ikke er fornøyd med oppgavenes form og innhold. Kun 8 programmer har løsningsforslag og 4 har rettemuligheter. 8 lærere oppgir at de ikke har mulighet til å få innsyn i elevenes besvarelser fordi besvarelsene ikke kan lagres eller skrives ut. Dette er en stor ulempe fordi det da blir vanskelig å gi elevene tilbakemeldinger. 3 lærere har kun brukt programmet i plenum, mens 13 har brukt en kombinasjon av plenum og gruppearbeid eller individuelt arbeid. At lærere bruker et program i plenum kan tyde på at programmet er vanskelig å sette seg inn i på egen hånd. Men det kan også skyldes mangel på datautstyr eller tid.

3 Denne undersøkelsen viser at mange av lærerne har brukt mye tid på å tilrettelegget programmet for undervisning. Dette fordi lærerne føler et behov for å lage egne oppgavesamlinger og forenkle språk og begrepsbruk slik at det er lettere å forså for elevene. Materiell og informasjon som følger programmet (lærerveiledning, oppgaver, brukerstøtte) Bare 6 lærere oppgir at programmene har gode lærerveiledninger og gode oppgavesamlinger, og bare 8 programmer oppgir fullstendig data for brukerstøtte. De fleste programmene koster mellom1000 og 2500 kroner. Her er det store forbedringsmuligheter. Hvilken grad innholdet har relevans for pedagogiske og faglige mål Alle de 16 lærerne mener at simuleringsprogrammene de har brukt har et faglige innholdet som er relevant i forhold til læreplaner, lærebøker og målgruppen. Lærerne har sannsynligvis valgt å bruke programmer som de synes er faglig relevante, noe som er viktig å ta hensyn til ved utvikling av et nytt program. Bare 4 lærere oppgir at programmene har linker eller litteraturhenvisninger. Ved utvikling av nye simuleringer er det en fordel å dra nytte av andre kilder på Internett. Når lærerne oppgir hva som er programmets svake sider, nevner flere at viktige parametere i modellen ikke er oppgitt. Et annet problem er at simuleringen ikke fanger opp alle sidene av virkeligheten. Noen nevner også at elevene hopper over teori som er tung og som blir forklart på engelsk. Når lærerne oppgir hva som er programmets sterke sider, nevner flere at simuleringer muliggjør eksperimenter som ikke kan utføres ved tradisjonell undervisning. Dette fordi de er for kostbare, for tidkrevende eller farlige. En annen fordel er muligheten til å stoppe simuleringen og se på situasjoner i ulike øyeblikk. Lærerne nevner også at programmene tar opp aktuelt fagstoff, gir mulighet til tverrfaglighet og har en god faglig progresjon. Konklusjon Undersøkelsen får fram viktige momenter som er nyttige å ta hensyn til ved utvikling av nye simuleringer av forsøk innen temaet radioaktivitet. Simuleringen bør være knyttet til læreplanmål, og det bør vektlegges stor grad av elevaktivitet. Fagstoffet bør presenteres på en spennende måte som kan engasjere elevene. Lærerne i denne undersøkelsen fokuserer på at det er viktig med en god oppgavesamling og at de har innsyn i elevenes besvarelser. Lærerne framhevet at simuleringer kan erstatte eksperimenter som ikke kan gjennomføres ved tradisjonell undervisning. I tilknytning til temaet radioaktivitet kan det være interessant å simulere forsøk som benytter seg av geigerteller og scintillasjonsteller. Dette er utstyr som mange skoler ikke har fordi det er kostbart. Ved å simulere forsøk med radioaktive stoffer unngår man også problemer knyttet til helserisiko.

4 Vedlegg 1 Spørreundersøkelse A Bruk av simuleringsprogrammer 1 Hva slags simuleringsprogrammer har du brukt i naturfagundervisning: Tittel Publikasjonsinformasjon (for eksempel internettadresse) I denne undersøkelsen skal du velge ut et av disse simuleringsprogrammene. Gjennom å svare på en del spørsmål skal du evaluere dette programmet, og beskrive hvordan du bruker programmet i undervisning. 2 Velg ut et simuleringsprogram som du har brukt i naturfagundervisning: (skriv inn tittel) 3 På hvilke klassetrinn har du brukt dette programmet? 4 I hvilke fag har du brukt programmet? 5 I tilknytning til hvilke tema har du brukt programmet? 6 Hvor mange skoletimer har klassen brukt på programmet? 7 Hvorfor har du valgt å bruke dette programmet i undervisningen? 8 Hva ønsker du at elevene skal lære ved å bruke dette programmet? 9 Kommer du til å bruke programmet på nytt? Hvorfor / hvorfor ikke?

5 B Vurder brukervennligheten til programmets innledning Svaralternativ (ring rundt svaret som passer) 1 Personifisering Skal elevene logge seg på programmet med navn og passord? 2 Språk a) Kan programmet vises på mer enn et språk? b) Er programmet på norsk? c) Er det nødvendig at programmet er på norsk for at elevene skal forstå innholdet? 3 Spilletid for introduksjonen a) Har programmet en introduksjon? b) Varer programmets introduksjon i mindre enn 40 sekunder? c) Kan programmets introduksjon avbrytes? C Vurderer programmets presentasjon av fagstoff og oppgaver 1 a) Har programmet en oversiktlig meny? b) Er det lett å finne fram til programmets ulike deler? 2 a) Er det i utgangspunktet god kontrast, klare bilder og god lesbarhet i tekst og symboler? b) Kan man velge skriftstørrelse og linjeavstand for tekst i programmet? 3 a) Er skjermbildene oversiktlige? b) Blir informasjonen presentert i små mengder om gangen? 4 Har video/bilde-sekvenser manøvreringspanel for å fryse bildet, spille om igjen, hoppe fram og tilbake i sekvensen, volumknapp osv.? 5 Har programmet direktelinker til Internett, for eksempel web-adresser med aktuelt fordypningsstoff? Svaralternativ (ring rundt svaret som passer)

6 6 Er det god relevans mellom de ulike presentasjonsformene bilde, lyd, tale og tekst? 7 Blir innholdet problematisert, skapes forventninger, stimuleres nysgjerrigheten? 8 Benyttes repetisjon og andre virkemidler for å fremheve sentral informasjon? 9 a) Benyttes virkemidler for å motivere og skape driv i programmet? (for eksempel i form av skifte i bilder, animasjoner, variasjon i musikk og andre lydeffekter) b) Legges det opp til problematisering, dvs. at brukeren må delta og svare på spørsmål som krever analytisk tenkning? 10a) Er figurer, tabeller og grafer som skal forenkle virkeligheten faglig relevant? b) Er figurer, tabeller og grafer enkle å forstå? 11 Benyttes virkemidler og eksempler som elevene kjenner seg igjen i? 12 Hva fungerer spesielt bra og hva fungerer mindre bra med presentasjonen av fagstoff/oppgaver i dette programmet? D Vurderer muligheter for tilretteleggelse av programmet i undervisningen. 1 Brukergrensesnitt og innsetting a) Er programmet enkelt å bruke? b) Tar det mindre en 15 minutter for elevene å sette seg inn i programmets virkemåte og muligheter? c) Hvor lang tid brukte du som lærer for å sette deg inn i programmets virkemåte og muligheter? Svaralternativ (ring rundt svaret som passer) Skriv inn svar:

7 2 Språk a) Er språket og begrepsbruken tilpasset målgruppen (dine elever)? b) Er tekstmengden tilpasset målgruppen (dine elever)? c) Har du oversatt/forenklet deler av teksten før elevene brukte programmet? 3 Utskrifts- og lagringsmuligheter a) Kan tekst og bilder skrives ut? b) Kan oppgaver i programmet skrives ut? c) Kan elevsvar skrives ut? d) Kan elevers arbeid lagres? e) Har læreren tilgang på elevenes lagrede besvarelser? 4 Oppgaver a) Har programmet oppgaver som skal eller kan løses? b) Varierer oppgavetypene? (for eksempel med direkte spørsmål, flervalgsoppgaver, /- alternativer, innfyllingsoppgaver, visuelle oppgaver, koplingsoppgaver ) c) Er oppgavene som følger programmet gode? d) Har programmet fasit eller forslag til løsning? e) Har programmet rettemuligheter, dvs. legges det opp til en pedagogisk måte der eleven bidrar til retting av sine egne feil? f) Kan vanskelighetsgraden på oppgavene velges? g) Gis det en evalueringsoversikt i forbindelse med oppgavene (for eksempel antall riktige svar)? 5 Mulighet for egen presentasjon Legger programmet til rette for produksjoner, dvs. tekstbehandling, henting av ikoner, tekster, videosekvenser, slik at brukeren kan lage selvstendige presentasjoner med utgangspunkt i programmet? 6 Oppgaveproduksjon a) Er det lett å lage oppgaver til programmet i tilknytning til undervisningen? b) Har du laget egne oppgaver til programmet? 7 Gruppestørrelse a) Er programmet egnet til bruk i plenum? b) Er programmet egnet til bruk i grupper? c) Er programmet egnet til individuell bruk? d) Hvordan har du brukt programmet i din klasse? ( ring rundt alternativet som passer) plenumsbruk gruppebruk individuell bruk

8 8 Multippelbruk og differensiering a) Lar programmet seg lett bruke i mange sammenhenger (faglig, tematisk og på flere nivåer)? b) Bruker du programmet på ulike måter? c) Har du brukt programmet til tema- og prosjektbasert undervisning? d) Legger programmet til rette for differensiert bruk innen samme tema, for eksempel spesialundervisning, ordinær undervisning, tempodifferensiering og nivådifferensiering? e) I hvor stor grad bruker du programmet differensiert? 9 Kreves det mye tid og arbeid for å tilrettelegge bruk av programmet i undervisningen? Hvorfor/hvorfor ikke? 10 Har du brukt programmet som en del av et større undervisningsopplegg? I så fall, beskriv undervisningsopplegget: E Vurder materiell og informasjon som følger programmet (lærerveiledning, oppgaver, navigasjonskart) 1 Lærerveiledning undervisningstips a) Følger det med en funksjonell lærerveiledning - med konkrete tips for bruk av programmet i undervisning? b) Er denne veiledningen god? c) Følger det med oversiktlige meny- og navigasjonskart som viser mulige ruter og valg gjennom programmet? d) Finnes det oppgaver eller oppgavesamlinger og andre metodiske undervisningsopplegg som følger programmet? e) Er oppgavene gode? f) Er det viktig med en lærerveiledning til dette simuleringsprogrammet? 2 Form a) Er medfølgende material både digitalt og i papirform? b) Kan den digitale informasjonen skrives ut? Svaralternativ (ring rundt svaret som passer)

9 3 Brukerstøtte a) Oppgis fullstendig data (for eksempel telefonnummer, sted, e- postadresse) for brukerstøtte, feilmeldinger og spørsmål? b) Har du følt et behov for brukerstøtte? 4 Tilgang a) Er det lett å få tilgang på programmet? b) Har du fått prøveeksemplar eller demo for gjennomsyn? c) Er programmet gratis? d) Hva koster programmet? skriv inn svar: 5 Tilleggskommentarer:

10 F Vurderer påliteligheten til det faglige innholdet i programmet, og hvilken grad innholdet har relevans for pedagogiske og faglige mål. 1 Stoffkritisk vurdering a) Er faglig ansvarlig for produktet oppgitt? b) Er vedkommende fagperson på området? c) Har kilder eller fakta i programmet kildehenvisninger og opplysninger om opphavsrett? d) Oppgis det linker eller henvisninger til utfyllende og nærliggende faglig informasjon, for eksempel til annen litteratur, filmer, Internett? e) Er det faglige innholdet riktig i forhold til anerkjente lærebøker og vanlige oppfatninger innen aktuelle fagmiljøer? Svaralternativ (ring rundt svaret som passer) 2 Fagdidaktisk vurdering a) Er programmets faglige innhold og vinkling relevant i forhold til mål og behov i læreplan/ kursplan/ opplæringsplan? b) Presenterer programmet det faglige i et aktuelt lys? c) Er skjulte politiske eller ideologiske påvirkninger utelatt? d) Er programmet tilpasset begge kjønn? Dvs. at det er unødvendig med spesiell tilrettelegging avhengig av kjønn på grunn av programmets oppbygning eller eksempelbruk. e) Er det faglige innholdet relevant for målgruppen (dine elever)? 3 Hva slags faglig kunnskap krever simuleringsprogrammet at elevene har før de begynner? 4 Hva er programmets sterke og svake sider med hensyn på det faglige innholdet? 5 Gir dette programmet noen nye muligheter i forhold til din tidligere undervisning med samme tema?

11 Vedlegg 2 Tabell 1 Oversikt over simuleringsprogrammer som er brukt Program Tema Klasse/fag Tidsbruk (skoletimer) 1 Ovnsim Metallurgisk industri gk kjemi & 4 prosessfag 2 Producing Energy, Oy visual System Ltd Energi og energikilder 1Na, 1 Ny, Fy 3 SIMLIFE, MAXIS,1992 Pop.øk evolusjon 1 Na, 2 Bi Evolution lab Evolusjon og økologi 3 Bi 1 5 LOGAL: Explorer Genetics Arv 3Bi LOGAL: Explorer Genetics Arv 3 Bi LOGAL:Pop.økologi Popøk. genetikk 1 Na 9 8 LOGAL: Photosynthesis Fotosyntese 1Na, 3Bi 5 9 Chrocodile Physics Mekanikk og lys 2 Fy 4 10 Fysletter Nettsted med va-applets 11 Nettsted med va-applets 12 Interactive Physics 13 Double Slit va/doubleslit/doubleslit.html 14 Visuell fysikk: Massespektrografen (Virtuelle Laboratorier) 15 Visuell fysikk, Massespektrografen (Virtuelle Laboratorier) 16 Visuell fysikk: Skrått kast og fritt fall (Virtuelle Laboratorier) Fart, akselerasjon, Newtons lover 2 Fy 3-5 Bølgebevegelse, 2 Fy 1 brytning, refleksjon Kast 2 Fy 4-5 Interferens 2 Fy 2 Elektriske og magnetiske krefter Elektriske og magnetiske krefter Krumlinjet bevegelse, Newtons lover 3 Fy 2 3 Fy 1-2 3Fy 2

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S.

IKT Informasjonsteoretisk programanalyse Janne S. Fag: IKT, Emne 2 Navn: Janne Susort Innlevering: 12. februar Oppgave: Bruke informasjonsteoretisk programanalyse (ITP) og MAKVIS analyse til å vurdere det pedagogiske programmet Matemania. Side 1av 5 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Integrering av VITEN i lærerutdanningen

Integrering av VITEN i lærerutdanningen Vedlegg til statusrapport til prosjektet: Integrering av VITEN i lærerutdanningen Veiledning av FPPU-studenter ved NTNU FPPU - Fleksibel praktisk-pedagogisk utdanning er NTNUs fjernundervisningstilbud

Detaljer

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen

Emneplan 2014-2015. Naturfag 1 for 1.-10. trinn. Videreutdanning for lærere. HBV - Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap, studiested Drammen Emneplan 2014-2015 Naturfag 1 for 1.-10. trinn Videreutdanning for lærere HBV - Fakultet for humaniora og, studiested Drammen Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 7053 3007 Drammen Side 2/6 KFK-NAT1

Detaljer

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser

Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Støtteskjema for vurdering av pedagogisk egnethet og tekniske og formelle krav ved digitale læringsressurser Dette skjemaet er utviklet med tanke på å være en støtte i arbeidet med å vurdere pedagogisk

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter

Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig Å kunne lese Å kunne regne Å kunne bruke digitale verktøy Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til

Detaljer

Norge blir til. - IKT i naturfag

Norge blir til. - IKT i naturfag Norge blir til - IKT i naturfag Gruppeoppgave 4 av Eirik Melby Eivind Aakvik Magne Svendsen Læring med digitale medier Universitetet i Nordland 2014 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 IKT I NATURFAG...

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015

RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I REALFAG ELEVER OG PRIVATISTER 2015 Fagkoder: NAT1001, NAT1002, NAT1003, REA3001, REA3003, REA3004, REA3006, REA3007, REA3008, REA3010, REA3011, REA3013 Årstrinn: Vg1,

Detaljer

Lesing i naturfag. Wenche Erlien

Lesing i naturfag. Wenche Erlien Lesing i naturfag Wenche Erlien Tema for foredraget Hvorfor er naturfaglige tekster utfordrende? Hvordan skape leseengasjement? Hvordan kan fokus på lesing bidra til bedre læring i naturfag? Forskerspiren

Detaljer

"Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?"

Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene? "Digitale fortellinger: Samarbeidsarena og brobygger mellom elevenes digitale verden og skolefagene?" Prosjektet IKT og fag Høgskolen i Østfold Erik Lund (erik.lund@hiof.no) Nettbasert studium i digitale

Detaljer

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn

Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Delemne 10 stp, 2. klasse med vekt på 8.-10. trinn Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold 4. Organisering og arbeidsformer 5. Vurderingsordning 6. Pensum

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

9 UNDERVISNING I NATURFAG

9 UNDERVISNING I NATURFAG Hvilke karakteristiske trekk ved norsk naturfagundervisning framstår når vi sammenlikner med andre land? Både elevspørreskjemaene og lærerspørreskjemaene i TIMSS inneholder en rekke spørsmål om undervisning

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag

Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Ny læreplan nye muligheter: Naturfag i yrke og hverdag Seminar om motivasjon og læring i naturfaget 13. Oktober 2006 12.30 13.00 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen

Detaljer

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei

Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei Organiser rapporten din omtrent sånn, og vurder i vei 1. Forside - Navn + nettadresse til siden din. 2. Innledning (kort) - Oversikt over prosjektoppgaven. (Ta utgangspunkt i oppgaveteksten. Eks: Vi har

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09

Naturfag 1 Kode: 4NA130SR09 Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Emne: Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Naturfag 1 Kode: Studiepoeng: 20 Vedtatt: Vedtatt av Dekan 010710, sak 20/09 Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til lokal fagplan 3. Innhold

Detaljer

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013

Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Læreplan i naturfag 8. 10. trinn En sammenlikning mellom Kunnskapsløftet 2006 og Kunnskapsløftet 2013 Fra og med skoleåret 2013 2014 skal det tas i bruk en revidert læreplan i naturfag. De vesentligste

Detaljer

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57) Kunnskapsløftet-06 Grunnlag og mål for planen: Den lokale læreplanen skal være en kvalitetssikring i matematikkopplæringen ved Haukås skole, ved at den bli en bruksplan, et redskap i undervisningshverdagen.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014.

Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Årsplan i naturfag for 10. trinn, 2013/2014. Læreboka er Eureka 10, naturfag for ungdomstrinnet. Hannisdal, Hannisdal, Haugan og Synnes. Gyldendal norsk forlag as. Teoristoffet gjennomgås på tavla med

Detaljer

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011.

Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. Plan for grunnopplæring i IKT, Trones skole. 2010-2011. I tabellen under vises skolens hovedfokus for hvert trinn. Trinn Hovedinnhold Gjennomgående innhold. 1. Lek med datamaskinen. Nettvett, Filbehandling

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1

Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Valg av programfag på studiespesialisering! 21.01.2014 1 Fag- og timefordeling Utdanningsprogram for studiespesialisering Breddeidrett 5 timer/uke 21.01.2014 2 Krav til fordypning i programfag fra eget

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Bruk av it s learning

Bruk av it s learning Bruk av it s learning Hva er it s learning? It's learning er en brukervennlig og kraftig nettbasert læringsplattform for undervisning i skolen. It s learning støtter læringsprosesser, nye læringsformer

Detaljer

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013

Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Årsplan, 8. trinn, 2012-2013 Innenfor

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Godkjent av studienemnda ved Universitetet for miljø og biovitenskap 2. Juni 2009 Studieplan varig videreutdanning i kjemi

Detaljer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer Fag: Naturfag Skoleår: 2008/ 2009 Klasse: 7 og 8 Lærer: Miriam Vikan Oversikt over læreverkene som benyttes, ev. andre hovedlæremidler: Ingen læreverk Vurdering: Karakterane 5 og 6 Svært god kompetanse

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra

Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Kan bruk av Learning Managment System differensiere undervisningen og øke elevenes læringsutbytte? Prosjekt: Presentasjon Av Elin Blikra Videreutdanning i databehandling Hovedprosjekt Nettstudie Høgskolen

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring

INNHOLD. Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner. Innholdsbanken. Skylagring Enkel brukermanual INNHOLD Hva er Smartbok? Verktøy/funksjoner Innholdsbanken Skylagring Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett

Detaljer

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab

Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab & Eirik Jåtten Røyneberg Teknolab Innledning til versjon 1 av dokumentet Tanken med å skrive dette dokumentet var å bygge en bru mellom kompetansemålene i kunnskapsløftet og de ulike undervisningsoppleggene

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU

Fornying av fysikk i videregående skole. Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Per Morten Kind, Inst. for fysikk NTNU Fornying av fysikk i videregående skole Grimstad møtet: Stimulere til diskusjon og FOU virksomhet for kommende læreplanrevisjoner

Detaljer

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring

Presentasjon av Ny agenda. Samfunnsfag for videregående opplæring Presentasjon av Ny agenda Samfunnsfag for videregående opplæring Komponentenes sammenheng Ny agenda Ny agenda Arbeidsbok Innhold Del 1 INDIVID OG SAMFUNN Del 2 KULTUR Del 3 POLITIKK OG DEMOKRATI Del 4

Detaljer

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole.

Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Årsplan i NATURFAG ved Blussuvoll skole. Hovedområder i faget: Fenomener og design Undervisningstimetall per uke: 8.trinn 9.trinn 10.trinn 2,5 2 2 Læremidler: Tellus 8, 9 og 10; Aschehoug forlag, 2006.

Detaljer

Vurderingsveiledning 2011

Vurderingsveiledning 2011 Vurderingsveiledning 2011 SAM3026 Samfunnsøkonomi 2 Til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2011 Denne vurderingsveiledningen gir informasjon

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2

Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Kompetanse for kvalitet Varig videreutdanning i kjemi for lærere 30 studiepoeng Kjemi del 2 Studieplan varig videreutdanning i kjemi. Kjemi del 2 1 Studieplan varig etterutdanning i kjemi 30 studiepoeng,

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret

Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere. Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Kjemi i grunnopplæringen og lærerutdanningen av grunnskolelærere Anders Isnes NTVA 15. mars 2011 Naturfagsenteret Oppdrag: Refleksjoner omkring læreplaner og kjemifagets plass Ambisjonsnivået i norske

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2016 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Energi for framtiden Gründercamp

Energi for framtiden Gründercamp Energi for framtiden Gründercamp Nettkurs for lærere og UE-ansatte 15. september, 17. september, 19. september SAMARBEID SKOLE NÆRINGSLIV Kursholdere Anne M. Abelgaard, rådgiver, Enova SF anne.marie.abelgaard@enova.no

Detaljer

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte:

En kandidat med fullført kvalifikasjon skal ha følgende totale læringsutbytte: 1. Videreutdanning i Naturfag 1, Kompetanse for kvalitet, 1. 7. trinn 2. FS kode: K2NATFAG1 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 01.08.2014 5. NOKUT akkreditert 6. Sist revidert 7. Innledning Studiet

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2012)

Elevundersøkelsen (2007-2012) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 443124 380183 85,80 16.05.2012 Elevundersøkelsen (2007-2012) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se

Detaljer

Elevbedrift i valgfaget sal og scene

Elevbedrift i valgfaget sal og scene Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom

Detaljer

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i informasjonsteknologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole

Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Lokal læreplan i naturfag 2012-2013 Sunnland skole Kunnskapsløftet strukturerer naturfag i følgende hovedområder: Forskerspiren Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi

Detaljer

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen

Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Digital kroppsøving Skrevet Av Siv-Karin Evjen Innholdsfortegnelse Bruk av digitale verktøy i kroppsøving Undervisningsopplegget Krav til de ulike delene Om programmene Ansvar for egen læring: Avsluttende

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok?

Hva er Smartbok? Hva er Smartbok- PLUSS? Hvordan får jeg tilgang til Smartboka? Hvor kan jeg bruke Smartboka? Kan jeg miste min Smartbok? En introduksjon til Hva er Smartbok? Smartbok er en digital utgave av Gyldendals kjente læreverk som kan brukes på PC og Mac, på nettbrett og kan lastes ned og brukes offline. Hva er Smartbok- PLUSS? I

Detaljer

Bruk av digitale verktøy i naturfag

Bruk av digitale verktøy i naturfag Bruk av digitale verktøy i naturfag Wenche Erlien wenche@naturfagsenteret.no Tema Oppsummering fra forrige kursdag Bruk av digitalt kamera Viten.no og animasjoner SmartBoard eksempler, hva sier forskning

Detaljer

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN

LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Grunnleggende ferdigheter LOKAL FAGPLAN NATURFAG 1.-10. TRINN Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no

Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer. Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no Læringsressurser om drivhuseffekt og klimaendringer Øystein Sørborg, oystein.sorborg@naturfagsenteret.no et nasjonalt ressurssenter for naturfagene i opplæringen styrke kompetansen i og motivasjon for

Detaljer

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser 2015 ENG0012 Engelsk Sentralt gitt skriftlig eksamen etter 10. trinn for elever og for voksne deltakere og privatister Bokmål Eksamensveiledning

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Side 1 av 6 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NORSK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 6 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn

NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-11. trinn ved NTNU skal

Detaljer

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn

Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Modul nr. 1148 Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Tilknyttet rom: Newton Alta 1148 Newton håndbok - Det digitale øyet - lys, syn og foto - 10. trinn Side 2 Kort om denne modulen Modulen omfatter

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse 1 Faget mat og helse Faget mat og helse skal legge til grunn praktisk skapende arbeid hvor det vektlegges teoretiske og praktiske ferdigheter og utprøving, kreativitet (Kunnskapsdepartementet, 2006). Et

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Newton-modul basedokument med rettledning

Newton-modul basedokument med rettledning Newton-modul basedokument med rettledning En Newton-modul er et tverrfaglig undervisningsopplegg med vekt på realfag, teknologi og design. Det er viktig at undervisningen tilrettelegges på en slik måte

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kvadraturen skolesenter

Kvadraturen skolesenter Kvadraturen skolesenter Montasje og demonstrasjon av PV for bruk i opplæringen PV på Kvadraturen skolesenter - Anlegget på skolen - Solarprosjektet - Solskoleprosjekt - PV anlegg og skolebygg Skolen som

Detaljer

Beskrivelse av e-kurset

Beskrivelse av e-kurset 2012 Beskrivelse av e-kurset Bjørnar Larsen Autech Kompetanse as 26.05.2012 1 Stor brukergruppe. E-kurset dekker hele pensum i måle- og reguleringsteknikk for: Automatikerfaget (VG2 og VG3) Kjemiprosessfaget'

Detaljer

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv

Lærerveiledning. Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Lærerveiledning Et læringsspill for elever i ungdomsskolen om samfunn, skatt og arbeidsliv Hvorfor spille Byen? En underholdende måte å lære på Dekker 6 kompetansemål i læreplanen Raskt og enkelt å sette

Detaljer

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina

Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø. Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Klasseledelse og vurdering i teknologirike miljø Ingunn Kjøl Wiig, Sandvika vgs/dina Elevene vil: Finne ut på egen hånd At læreren skal vise vei At læreren skal være engasjert At de skal få bruke sin kreativitet,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon

Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no

Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse. Kom i gang med Relemo. www.relemo.no Et program for økt - lesehastighet - nøyaktighet - leseforståelse Kom i gang med Relemo www.relemo.no Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Viktig informasjon... 4 2. Oppstart av Relemo... 4 2.1 Valg av test...

Detaljer

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no

Alle kap. TRIGGER PÅ NETT: www.dammskolen.no Heile året Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte skrive logg ved forsøk og feltarbeid og presentere rapporter ved bruk

Detaljer

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013

BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 BRUKERVEILEDNING Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS) Oslo universitetssykehus HF 2013 Innhold Innhold... 2 Generelt... 3 Åpen side for alle... 3 Side som krever innlogging... 3

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo

Realfag. Invitasjon. Gyldendals realfagsdager 2015. 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Realfag Invitasjon Gyldendals realfagsdager 2015 20. 21. april 2015 Gyldendalhuset, Oslo Om foredragene mandag 20. april Boknytt Sigma-forfatterne Forfatterne presenterer nye Sigma R2 og Sigma S2. Vi vil

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 10. trinn Kompetansemål Forskerspiren planlegge og gjennomføre undersøkelser for å teste holdbarheten til egne hypoteser og velge publiseringsmåte

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet

Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Prosjektet «Naturfag, naturligvis!» Litt om bakgrunnen for prosjektet Questback-undersøkelse sendt til 177 tidligere naturfagstudenter ved Høgskolen i Oslo, 132 svar (svarprosent ca. 75) Formål: Tilbakemelding

Detaljer

Aktiv læring gjennom Newton

Aktiv læring gjennom Newton Aktiv læring gjennom Newton Newton-rom som arena for tilrettelagt opplæring i realfag og teknologi Wenche Rønning, Nordlandsforskning Disposisjon Begrepet aktiv læring Newton-rom og aktiv læring Elevens

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Starter med forsøk: Egg i flaske

Starter med forsøk: Egg i flaske Starter med forsøk: Egg i flaske Beskriv hva som skjer? eller Hva observerer dere? Hvordan forklarer dere observasjonene? Fra observasjoner til å bruke naturfaglig kunnskap Arbeidsmåter Forskerspiren i

Detaljer