Mat og måltider i barnehagen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mat og måltider i barnehagen"

Transkript

1 Mat og måltider i barnehagen - en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere IS-1324

2 Forord Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge trekker opp strategier for folkehelsearbeidet i Norge. Et sentralt virkemiddel i folkehelsepolitikken for å fremme et sunt kosthold blant barn, er at barnehagene har et sunt mat- og drikketilbud. Helse- og omsorgsdepartementet ga i sitt tildelingsbrev for 2005, Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å få kartlagt mat- og måltidssituasjonen i norske barnehager. Situasjonen med hensyn til mat og måltider i landets barnehager har tidligere ikke blitt kartlagt av sentrale myndigheter. Denne kunnskapen vil danne grunnlag for å vurdere behov for ernæringstiltak i barnehagene. Undersøkelsen er gjennomført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo på oppdrag fra Avdeling ernæring, Sosial- og helsedirektoratet. Denne rapporten presenterer resultatene fra hele undersøkelsen, som er gjort blant styrere og pedagogiske ledere. Rapporten er utarbeidet av Anne Lene Kristiansen og Lene Frost Andersen ved Avdeling for ernæringsvitenskap og Kaja Lund-Iversen, Avdeling for ernæring, Sosial- og helsedirektoratet. Det rettes en stor takk til styrere og pedagogiske ledere som har deltatt i undersøkelsen. Oslo, november 2005 Olav Valen Slåttebrekk konst. ass. direktør Arnhild Haga Rimestad avdelingsdirektør i

3 Innhold Forord Innhold Sammendrag i ii iii Innledning 1 Formål 2 Utvalg og metode 2 Utvalg 2 Metode 2 Design 3 Databearbeiding 3 Resultater 4 Svarprosent 4 Beskrivelse av utvalget 4 Mat- og drikketilbudet i det daglige 4 Tilbud om brødmat 5 Tilbud om varm mat 5 Tilbud om drikke 5 Frukt og grønnsaker 6 Yoghurt 6 Baking 6 Mat og drikke ved markeringer/feiringer 6 Tannpuss i barnehagen 6 Barnehagens tilnærming til mat og måltider 6 Faktorer som har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagene 7 Regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen 7 Ansvar og arbeidsfordeling 8 Fysisk aktivitet 8 Konklusjon 9 Noen sentrale referanser 10 Liste over tabeller 11 Tabeller 13 ii

4 Sammendrag Mat og måltider er en sentral del av den daglige virksomheten i barnehagen, og måltidene i barnehagene utgjør en betydelig del av barnets totale kosthold. Barnehagen er videre en viktig arena for å fremme sunne kostvaner blant barn. Det var behov for kunnskap om mat- og drikketilbudet og organiseringen av måltider i landets barnehager. På denne bakgrunn ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i et utvalg på 3000 ordinære offentlige og private barnehager i Norge. Deltakelsen var høy, 82% blant styrerne og 80% blant de pedagogiske lederne. Undersøkelsen viser at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Barna har mulighet til å spise faste måltider, som frokost, lunsj, ettermiddagsmat/mellommåltid, og det settes av god tid til måltidene. Det varierte om maten til de ulike måltidene ble medbrakt hjemmefra eller servert av barnehagen. Av barnehagene var det 15%, 61% og 39% som oppga at de stod for serveringen til henholdsvis frokost, lunsj og ettermiddagsmat/mellommåltid. Drikken til de tre måltidene ble i all hovedsak servert av barnehagen. Barnehagene hadde et mat- og drikketilbud primært basert på brød, et utvalg pålegg, melk og frukt. Det var vanligst å tilby mellomgrove brødtyper. Halvparten av barnehagene hadde tilbud om mellomgrove brødtyper 3 dager per uke eller oftere, mens 29% oppga å ha tilbud om grovt brød tilsvarende ofte. I tillegg var det hele 35% som oppga at det sjelden eller aldri var tilbud om grovt brød i barnehagen. Påleggene som oftest ble tilbudt var helfet ost (46%), kjøttpålegg (42%) og fiskepålegg (37%). Magre varianter av ost- og kjøttpålegg var lite brukt. Av de søte påleggstypene var det prim og syltetøy som var vanligst, henholdsvis 29% og 17% av barnehagene hadde tilbud om dette 5 dager i uken. Sjokolade-, karamell- og nøttepålegg var sjelden brukt. Henholdsvis 57% og 21% av barnehagene oppga å tilby frukt og grønnsaker som pålegg 5 dager/uken (tabell 20). De færreste hadde tilbud om varm mat oftere enn én dag i uken. Det var 43% som oppga å ha tilbud om varm mat 1 dag/uke, mens 44% oppga at de hadde tilbud om dette hver 14. dag eller sjeldnere. Det vanligste var å tilby retter basert på kjøttprodukter, fiskeprodukter, tomatsuppe og grøt. Lettmelk var klart den vanligste melketypen i barnehagene, 84% hadde daglig tilbud om dette. Helmelk var daglig tilbud i 20% av barnehagene, mens skummet melk og ekstra lett lettmelk ble lite brukt. Annen drikke til måltidene og utenom måltidene var i all hovedsak vann. Yoghurt ble spist daglig i 36% av barnehagene, mens i 15% var dette noe barna spiste 3-4 dager i uken. Yoghurten var i all hovedsak medbrakt hjemmefra. En stor andel av barnehagene, 78%, oppga at det var tilbud om frisk frukt fem dager i uken, mens bare 15% oppga at det var tilbud om friske grønnsaker like ofte. iii

5 Markeringer/feiringer forekom hyppig i barnehagene. Halvparten sa de hadde slike anledninger 2-3 ganger per måned, mens 38% oppga at dette var vanlig én gang i måneden. Mat og drikke ved slike anledninger var oftest is, kaker/muffins, melk, vann og saft. Hele 65% oppga at frukt sjelden/aldri spises ved markeringer/feiringer. Fastsettelse av mat- og drikketilbudet i barnehagene er i stor grad basert på et samarbeid mellom ansatte, foreldre og barn. Det var høy grad av samsvar mellom styrere og pedagogiske ledere når det galdt å peke på hvilke faktorer som er viktigst for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud. Faktorene som utpekte seg var mat- og måltidsarbeid inn i barnehagensplaner og i veiledningsprogram til foreldre og barnehagepersonell. Mange trakk også fram behovet for kjøkkenassistent for å sikre et godt mat- og måltidstilbud til barna i barnehagen. Denne undersøkelsen gir en god oversikt over mat- og måltidstilbudet i landets barnehager, og den viser at arbeidet med mat og måltider blir vurdert som viktig blant styrere og pedagogiske ledere. Det var varierende i hvilken grad barnehagene/avdelingene hadde skrevne regler eller retningslinjer for mat og drikke. Det vanligste var å ha regler for rammene rundt måltidet og det som barnehagen tilbyr av mat og drikke, mens færre hadde regler for hva som kan tas med av mat/drikke hjemmefra og for det som tilbys i forbindelse med feiringer og markeringer. Tilbudet av mat og drikke er på mange måter bra. Likevel er det klare ernæringsmessige svakheter ved det som tilbys i det daglige og det som serveres ved feiringer og markeringer. Utfordringer som utpeker seg er å øke tilbudet av grønnsaker og grove brødvarer, redusere innslaget av helmelk samt redusere tilbudet av fet og sukkerrik mat og drikke ved feiringer og markeringer. Undersøkelsen gir grunnlag for å slå fast at det er behov for å iverksette tiltak som kan gi et ernæringsmessig bedre mat- og drikketilbud i barnehagene. Det er tydelig at barnehagene trenger verktøy og pedagogisk materiell til de ansatte og til å kommunisere ernæring og kosthold med foreldre. Videre ser det ut som at ansatte i barnehagene ser det som viktig å få arbeidet med mat og måltider inn i barnehagens planer. iv

6 Innledning Barneårene er karakterisert av rask vekst og utvikling, og dermed økte behov for energi og næringsstoffer. Et godt kosthold for barnet har derfor stor betydning for normal vekst og utvikling. Grunnlaget for sunne kostvaner legges allerede i barne- og ungdomsårene. Et kosthold som er rikt på sukker og fett kan på kort sikt bidra til utvikling av tannråte, jernmangelanemi, fordøyelses- og vektproblemer. På lang sikt kan et usunt kosthold bidra til utvikling av livsstilssykdommer, slik som hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer, fedme og diabetes type II. I 2000 ble den første landsrepresentative kostholdsundersøkelsen blant barn i førskolealder gjennomført. I denne undersøkelsen ble kostholdet til 4-åringer kartlagt. Resultatene av undersøkelsen viste at kostholdet til 4-åringene for en stor del var i tråd med anbefalingene fra Sosial- og helsedirektoratet. Den største helsemessige svakheten var at 4-åringenes kosthold inneholdt for mye fett, mettet fett og tilsatt sukker, samt for lite matvarer som er rike på kostfiber som grovt brød, poteter, frukt og grønnsaker. Resultatene fra undersøkelsen viser tydelig at det er et stort forbedringspotensial med tanke på små barns kosthold. I dag tilbringer mange førskolebarn store deler av dagen i barnehagen. Tall fra Statistisk sentralbyrå, viser at omtrent halvparten (mer enn ) av alle barn i aldersgruppen 0-6 år hadde plass i barnehage i To av tre barn hadde fulltidsplass, definert som avtalt oppholdstid på 33 timer eller mer per uke. Trendene de siste tiårene har vist at antall barn med fulltidsplass i norske barnehager er økende. Måltidene i barnehagene er meget viktige for barnets daglige kosthold. De skal sikre nødvendig mat og drikke til dagens aktivitet. Måltidene i barnehagen har også en viktig og helhetlig funksjon med tanke på å utvikle barnas sosiale kompetanse, kulturforståelse, samt kunnskaper og holdninger til mat og drikke. 1

7 Formål Formålet med denne undersøkelsen var å skaffe til veie informasjon om: - mat- og drikketilbudet, organiseringen av måltidene og relaterte forhold til matog måltidstilbudet i landets barnehager - tilrettelegging for fysisk aktivitet i landets barnehager Denne kunnskapen er nødvendig for å kunne vurdere behovet for tiltak. Videre vil dette kunnskapsgrunnlaget utgjøre basis ved evaluering av implementerte tiltak. Utvalg og metode Utvalg Undersøkelsen ble gjennomført i et landsrepresentativt utvalg av ordinære offentlige og private barnehager. Utvalget skulle bestå av 3000 barnehager, som utgjorde omtrent halvparten av alle ordinære barnehager i landet. I 2003 var det registrert om lag 5900 barnehager i Norge (Statistisk sentralbyrå, 2003). I utvalget var det omtrent like mange offentlige som private barnehager, men fordelingen av disse varierte noe mellom fylkene. Det landsrepresentative utvalget ble etablert av Statistisk sentralbyrå. Åpne barnehager, korttidsbarnehager og familiebarnehager er organisert og drives på andre måter enn ordinære barnehager. Måleinstrument ble utviklet med tanke på de ordinære barnehagene, og åpne barnehager, korttidsbarnehager og familie-barnehager ble av den grunn ikke inkludert i utvalget. Barnehagene i Norge er forskjellige med hensyn til alder på barna og inndeling i avdelinger. Generelt skilles det mellom småbarns- og storebarnsavdelinger. SSB har kun informasjon om barnas alder og ikke inndelingen i avdelinger i den enkelte barnehage. For å få en jevn fordeling av barnehager med småbarnsavdelinger (barn i alderen 0 3 år) og storebarnsavdelinger (barn i alderen 3 6 år), ble dette forsøkt tatt hensyn til i trekkingen av utvalget. Totalt 164 barnehager i det opprinnelige utvalget måtte ekskluderes, fordi 126 korttidsbarnehager, 10 familiebarnehager og 28 nedlagte barnehager ved en feiltakelse var blitt inkludert i utvalget. Det totale utvalget av barnehager som ble invitert til å delta i kartleggingen, var derfor 2836 barnehager. Metode Det ble benyttet postale selvadministrerte spørreskjemaer til henholdsvis styrer og pedagogisk leder i de utvalgte barnehagene. Spørreskjemaene ble utviklet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo (UiO) i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, avdeling for ernæring. De ble pilottestet i et mindre utvalg barnehager på det sentrale østlandet. Spørreskjemaene ble revidert på bakgrunn av pilottesten og innspill fra eksterne aktører på feltet. 2

8 Spørreskjemaet til styrer bestod av 25 spørsmål, og omhandlet bakgrunnsspørsmål om barnehagen, tilretteleggelse for fysisk aktivitet, faktorer som bestemmer mat- og drikketilbudet, og om regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet. Spørreskjemaet til pedagogisk leder bestod av 57 spørsmål, og omfattet bakgrunnsspørsmål om avdelingen, organisering av mat- og drikketilbudet, mat- og drikketilbudet, spørsmål om markeringer/feiringer, regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet, samt spørsmål om tannpuss og fysisk aktivitet. Noen av spørsmålene var felles for både styrer og pedagogisk leder. Design Datainnsamlingen ble gjennomført i perioden april-juni De utvalgte barnehagene fikk tilsendt henholdsvis et spørreskjema til styrer, et til pedagogisk leder samt to svarkonvolutter. I invitasjonsbrevet kom det tydelig frem hvilken avdelingstype det var ønskelig at den pedagogiske lederen som skulle fylle ut skjemaet skulle tilhøre. For å sikre tilfeldig utvelgelse av pedagogiske leder, ble styrer bedt om å velge den av de pedagogiske lederne på den utvalgte avdelingen som sist hadde bursdag. Styrere og pedagogiske ledere kunne returnere skjemaer uavhengig av hverandre. To uker etter svarfristen, ble det sendt ut en påminnelse til de som ikke hadde returnert skjemaene. Spørreskjemaer som kom i retur etter 1. august 2005 ble ikke inkludert i resultatene. For å øke motivasjonen til å delta, skulle 300 barnehager trekkes ut for å motta en nyttig gave som takk for deltakelsen. Databearbeiding Databearbeidingen bestod primært av frekvensanalyser, utført med statistikkprogrammet SPSS, versjon 12,0. I tabellene er det oppgitt andeler i prosent. Andelen styrere/pedagogiske ledere som ikke har besvart det enkelte spørsmål er oppgitt under hver tabell. Generelt har styrerne svart på spørsmål gjeldende hele barnehagen og de pedagogiske lederne på spørsmål angående avdelingen. I presentasjonen av resultatene refereres det til barnehagen, uavhengig av om det er styrer eller pedagogisk leder som har svart på spørsmålet. I spørsmål som omhandlet tilbud av ulike typer mat eller drikke, er ubesvart tolket som at de ikke hadde tilbud om mat-/drikkevaren, og i frekvensanalysen er dette inkludert i kategorien tilsvarende sjelden/aldri. 3

9 Resultater Svarprosent Etter første utsending var det i gjennomsnitt 64% av barnehagene som hadde sendt inn besvarte spørreskjemaer. Etter purring hadde henholdsvis 82% av styrerne og 80% av de pedagogiske lederne returnert utfylt spørreskjema. Resultatene som er presentert her, er basert på svar fra 2317 styrere og 2276 pedagogiske ledere. Beskrivelse av utvalget Av styrerne og de pedagogiske lederne som deltok i undersøkelsen var det en jevn spredning i deltakelse fra hele landet. Litt over halvparten av barnehagene som deltok var kommunale barnehager, mens resten var private barnehager. Dette er i samsvar med fordelingen mellom offentlige og private barnehager blant alle registrerte barnehager i landet. Tabell 1 viser avdelingstilhørighet for de pedagogiske lederne. Henholdsvis 34% og 24% av de deltakende pedagogiske lederne jobbet på storebarnsavdeling (barn i alderen 3-6 år) og småbarnsavdeling (barn i alderen 0-3 år). En relativt stor andel (36 %) av avdelingene som de pedagogiske lederne jobbet ved, hadde både små og store barn. Omtrent halvparten av styrerne oppga at det var fra 20 til 50 barn i barnehagen (tabell 59), mens 37% oppga at det var mer enn 50 barn i barnehagen. Antall avdelinger i barnehagen varierte fra 1 til 16, men det vanligste var barnehager med 1 til 4 avdelinger (tabell 60). Sekstiåtte prosent av de pedagogiske lederne oppga at det var fra 10 til 20 barn på avdelingen, mens i overkant av 20% oppga at det var flere enn 20 barn på avdelingen (tabell 2). Mat- og drikketilbudet i det daglige Tabellene 4 til 12 viser hvordan mat- og drikketilbudet i barnehagen er organisert. I så å si alle barnehagene hadde barna mulighet til å spise frokost, lunsj og ettermiddagsmat/mellommåltid. Maten til frokost var i all hovedsak medbrakt til barnehagen. I om lag 60% av barnehagene ble maten til lunsj servert av barnehagen. Maten til ettermiddagsmåltidet/mellommåltidet var like ofte medbrakt som servert av barnehagen. Drikken til de tre måltidene var det hovedsakelig barnehagen som stod for. Halvparten av barnehagene rapporterte å bruke mellom 20 og 30 minutter på hovedmåltidet, mens den andre halvparten oppga å bruke mer enn 30 minutter. Kun en svært liten andel (1%) oppga å bruke mindre enn 20 minutter på hovedmåltidet (tabell 3). 4

10 Tilbud om brødmat Mellomgrovt brød var den vanligste brødtypen i barnehagene (tabell 18). Halvparten av barnehagene hadde tilbud om mellomgrove brødtyper 3 dager per uke eller oftere, mens 29% oppga å ha tilbud om grove brødtyper tilsvarende ofte. I tillegg var det hele 35% som oppga at det sjelden eller aldri var tilbud om grovt brød i barnehagen. Fint brød ble lite brukt. De fleste barnehagene hadde tilbud om margarin eller smør til brødmåltidene, og det vanligste var myk margarin (76%). Lettmargarin ble også brukt av en del (22%) (tabell 19). Påleggene som oftest ble tilbudt 5 dager i uken, var helfet ost (46%), kjøttpålegg (42%) og fiskepålegg (37%). Magre varianter av ost- og kjøttpålegg var lite brukt. Av de søte påleggstypene var det prim og syltetøy som var vanligst, henholdsvis 29% og 17% av barnehagene hadde tilbud om dette 5 dager i uken. Sjokolade-, karamell- og nøttepålegg var sjelden brukt. Henholdsvis 57% og 21% av barnehagene hadde frukt og grønnsaker som pålegg 5 dager/uken (tabell 20). Kornblandinger, grøt og liknende ble i liten grad servert i barnehagene (tabell 21 og 22). Dersom det en sjelden gang var tilbud om dette, var det først og fremst havregryn/havregrøt/firkorn, corn flakes eller puffet ris som ble brukt. Tilbehøret var da oftest lettmelk, helmelk og sukker. Tilbud om varm mat Tilbudet om varm mat var begrenset, og kun 13% oppga å ha tilbud om et varmt måltid 2 dager i uken eller oftere. Det var 43% som oppga å ha tilbud om varm mat 1 dag/uke, mens 44% oppga at de hadde tilbud om dette hver 14. dag eller sjeldnere (tabell 23). Varmmaten som oftest ble tilbudt var retter basert på kjøttprodukter eller fiskeprodukter, tomatsuppe og grøt, hvor henholdsvis 23%, 11%, 16% og 16% oppga å servere dette 2-3 ganger per måned eller oftere. Produkter av kylling og kalkun, og rene produkter av fisk og kjøtt ble i liten grad tilbudt i barnehagene (tabell 24). Få barnehager oppga å servere grønnsaker og poteter/ris/pasta som en del av det varme måltidet (tabell 25). Henholdsvis 12% og 14% av barnehagene oppga at de hadde tilbud om grønnsaker og poteter/ris/pasta til den varme maten en gang per uke eller oftere. Tilbud om drikke Lettmelk var klart den vanligste melketypen, 84% av barnehagene hadde daglig tilbud. Helmelk var daglig tilbud i 20% av barnehagene, mens de magreste typene, skummetmelk og ekstra lettmelk, så å si ikke var en del av melketilbudet (tabell 26). Vann var vanligste drikke til måltidene i tillegg til melk (tabell 27). Henholdsvis 38% og 34% oppga å tilby kakao/sjokolademelk og saft til måltidene i blant. Nær alle oppga at det var vann som ble benyttet som tørstedrikk. Bare en liten andel oppga at melk og saft i blant ble benyttet som drikke utenom måltidene (tabell 28). 5

11 Frukt og grønnsaker En stor andel av barnehagene, 78%, oppga at det var tilbud om frisk frukt fem dager i uken, mens bare 15% oppga at det var tilbud om friske grønnsaker like ofte. Samtidig oppga 15% at det aldri var tilbud om friske grønnsaker i barnehagen, og 42% at det var tilbud en gang i blant.(tabell 29) Yoghurt I 36% av barnehagene ble yoghurt spist daglig, mens i 15% var dette noe barna spiste 3-4 dager i uken. Henholdsvis 20% og 16% oppga at det ble spist yoghurt i barnehagen en gang i blant eller sjelden/aldri (tabell 30). Yoghurten var i all hovedsak medbrakt hjemmefra til barnehagen (tabell 31). Baking Omkring 30% oppga at det ble bakt en gang per måned, mens en like stor andel oppga at det ble bakt sjeldnere enn dette (tabell 32). Grove brød/rundstykker (41%) og fin hvetebakst (12%) ble oftest bakt (tabell 33). Hard margarin var fettypen som oftest ble brukt ved baking (tabell 34). Mat og drikke ved markeringer/feiringer Halvparten av de pedagogiske lederne oppga at det var markeringer/feiringer 2-3 ganger per måneden, mens 38% oppga at slike anledninger forekom 1 gang per måned (tabell 35). Mat og drikke ved slike anledninger var oftest is, kaker/muffins, melk, vann og saft (tabell 36 og 37). Hele 65% oppga at frukt sjelden/aldri ble brukt ved markeringer/feiringer. Det er i hovedsak barnehagen som har ansvar for tilbudet av drikke ved markeringer/ feiringer, mens maten som serveres er et felles ansvar mellom foreldre og barnehage (tabell 38 og 39). I følge 22% av de pedagogiske lederne ble boller og vafler tilbudt en gang per måned utenom det som kunne kalles markeringer/feiringer, mens 11% oppga at kjeks ble tilbudt tilsvarende ofte (tabell 40). Tannpuss i barnehagen Tannpuss er ikke vanlig i barnehagene. Bare 4% oppga at dette var daglig rutine i barnehagen (tabell 13). Barnehagens tilnærming til mat og måltider Hver tredje styrer (35%) og hver femte pedagogisk leder (20%) oppga å ha kjennskap til de offisielle retningslinjene for mat i barnehagen (tabell 54 og 80). Imidlertid oppga en betydelig andel av både styrerne (40%) og de pedagogiske lederne (76%) at de ikke kjente til, eller de var usikre på om de kjente til, at det i Forskift om 6

12 miljørettet helsevern i barnehager og skoler er en paragraf om måltidet (tabell 55 og 81). To av tre styrere, og en like stor andel av de pedagogiske lederne (63%), oppga at mat og måltider i stor eller svært stor grad ble benyttet som pedagogisk virkemiddel i barnehagen (tabell 17 og 73). Både styrere (92%) og pedagogiske ledere (93%) oppga at de tror det barna spiser og drikker i barnehagen har stor betydning eller svært stor betydning for deres helse (tabell 52 og 78). Nær alle styrere og pedagogiske ledere mente at barnehagen i stor grad eller i svært stor grad har et ansvar for å bidra til at barn i barnehagen innarbeider gode mat- og drikkevaner (tabell 52 og 79). Faktorer som har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagene Styrerne oppga bemanning/tilgjengelig personale, tid og økonomi som de faktorene som hadde størst betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagen (tabell 72). De tre viktigste faktorene for å sikre barn i barnehagen et sunt mat- og måltidstilbud ble av både styrere (tabell 83) og pedagogiske ledere (tabell 57) oppgitt å være: 1) mat- og måltidsarbeid inn i barnehagensplaner 2) veiledningsprogram til foreldre 3) veiledningsprogram til barnehagepersonell Det var i det samme spørsmålet mulighet for spesifisering av andre viktige faktorer for et sunt mat- og måltidstilbud. Klart flest styrere og pedagogiske ledere mente at disponering av en kjøkkenassistent i barnehagen er en viktig faktor for et sunt mat- og måltidstilbud. Andre viktige faktorer som fremkom var økt bevissthet blant foreldre og personalet i forhold til sunt kosthold, generelt bedre bemanning i barnehagen og godt/bedre samarbeid mellom hjemmet og barnehagen (tabell 58 og 84). Regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen Spørsmål om regler og retningslinjer for mat- og drikketilbudet i barnehagen ble stilt til både styrer og pedagogisk leder. Det ble spurt om regler og retningslinjer for: 1) mat- og drikketilbudet i barnehagen 2) hva slags mat og drikke barna tar med til barnehagen 3) rammene rundt måltidet 4) mat og drikke ved markeringer/feiringer Henholdsvis 44% og 39% av styrerne og pedagogiske lederne oppga at barnehagen/avdelingen hadde skrevne retningslinjer for maten og drikken som tilbys. En av ti oppga at barnehagen/avdelingen ikke hadde slike skrevne retningslinjer eller uskrevne regler (tabell 41 og 74). Når det gjelder medbrakt mat og drikke, hadde 25% skrevne retningslinjer, mens rundt 40% oppga ikke å ha noen regler eller retningslinjer på dette området (tabell 42 og 75). 7

13 Rundt to av tre hadde skrevne retningslinjer for rammene rundt måltidet som tidsbruk, bordskikk etc., 66% av styrerne og 59% av de pedagogiske lederne svarte bekreftende på dette (tabell 43 og 76). Henholdsvis 48% av styrerne og 39% av de pedagogiske lederne sa de hadde skrevne retningslinjer for det som spises og drikkes ved markeringer/feiringer i barnehagen (tabell 44 og 77). Hver fjerde styrer og like mange pedagogiske ledere oppga at barnehagen/avdelingen ikke hadde noen regler eller retningslinjer for dette. Ansvar og arbeidsfordeling Bare et fåtall av barnehagene (7%) hadde ansatt en person med hovedansvar for matlagingen i barnehagen (tabell 14). De som hadde hovedansvar for matlagingen var i første rekke assistenter og pedagogiske ledere. Samtidig var det en stor andel som oppga at ingen i barnehagen hadde hovedansvaret for matlagingen (tabell 15). Fastsettelse av mat- og drikketilbudet i barnehagene er i stor grad basert på et samarbeid mellom ansatte, foreldre og barn (tabell 16 og 71). Bare en liten andel oppga at det bare var foreldrene eller kommunale bestemmelser som lå til grunn for mat- og drikketilbudet i barnehagene (tabell 71). I arbeidet med mat og måltider var det assistenter, pedagogiske ledere og barna som i størst grad deltok. planlegging, innkjøp, tilberedning, borddekking og oppvask ble i stor grad ivaretatt av pedagogiske ledere og assistenter, mens barna deltok i tilberedning, borddekking, opprydning og oppvask (tabell 16). Fysisk aktivitet En stor andel av barnehagene (58%) dro på tur én dag per uke (tabell 49). Utetiden i barnehagen varierte fra sommer til vinter. Nærmest alle (99%) oppga at barna var ute hver dag om sommeren, mens en noe mindre andel (86%) oppga at barna var ute hver dag om vinteren (tabell 45 og 47). Utetiden om sommeren var oftest mer enn 4 timer per dag, mens den om vinteren var 1 til 2 timer per dag (tabell 46 og 48). Tabell 63 gir oversikt over barnehagens uteareal. Få barnehager oppga å ha et uteareal på under 10 m 2 per barn. Nær 90% oppga utearealet i barnehagen til å være egnet eller svært egnet for å utvikle barnas motoriske ferdigheter (tabell 64). Styrerne skulle beskrive uteområdet med hensyn til flere faktorer, slik som romslig/trangt, kupert/flatt, grønt/grått, lite/mye vegetasjon, egnet for sommer/egnet for vinter. Dette er gjengitt i tabell 65. Nær alle barnehagene hadde lekestativer som huske, sklie, sandkasse etc. (tabell 66). Andre lekeinstallasjoner som jungelanlegg, turnbasseng eller annet spesialutstyr var minde vanlig, 24% oppga at barnehagen hadde dette (tabell 67). Barnehagenes tilgang til naturområder som skog, fjellknaus, kystmiljø etc. ble av 20% oppgitt til å være innenfor barnehagens område. Tre av fire (77%) oppga at slike områder var i umiddelbar nærhet eller i gåavstand fra barnehagen. Bare 3% oppga at man måtte bruke bil/offentlig transport for å nå slike naturområder (tabell 68). 8

14 Konklusjon Hensikten med denne undersøkelsen var å få kunnskap om tilbudet av mat og drikke og organiseringen av måltider i landets barnehager. Undersøkelsen ble gjennomført som en postal spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere i et utvalg på 3000 ordinære offentlige og private barnehager. Svarprosenten var høy, gjennomsnittlig 81%, noe som tyder på at interessen for mat i barnehagen er stor blant både styrere og pedagogiske ledere. Undersøkelsen viser at det daglige tilbudet av mat og drikke i landets barnehager på mange måter er innenfor myndighetenes anbefalinger. Barna har mulighet til å spise faste måltider, som frokost, lunsj, ettermiddagsmat/mellommåltid, og det settes av god tid til måltidene. Barnehagene har et mat- og drikketilbud primært basert på brød, et utvalg pålegg, melk og frukt. Innslaget av varmmat varierer, men de færreste har dette oftere enn en dag i uken. Tilbudet av grove brødtyper kan med fordel økes, da det er det mellomgrove brødet som dominerer. Når det gjelder pålegget, er det 3-4 pålegg (ost, kjøttpålegg, fiskepålegg og prim) som utpeker seg som daglig tilbud. Syltetøy utpeker seg som et pålegg som brukes en gang i blant. Generelt er det lite av magre oster og kjøttpålegg, pålegg av kylling/kalkun og sjokolade-, karamell- og nøttepålegg. Melk og vann er det som hovedsakelig drikkes både til måltider og som tørstedrikk. Lettmelk er klart den vanligste melketypen, men innslaget av helmelk kan med fordel reduseres, og helst erstattes av magrere melketyper. Søte drikker som del av det daglige tilbudet, er forholdsvis lavt. Saft og kakao/sjokolademelk brukes av noen som variasjon til måltidene. Saft som tørstedrikk utenom måltidene forekommer lite, men tilbys ved markeringer og feiringer. Generelt anbefales et kosthold rikt på grønnsaker og frukt både for barn og voksne. Mange av barnehagene, men langt fra alle, har et daglig tilbud om frukt. Tilbudet av grønnsaker er imidlertid svært lavt, både til brødmåltider og til varme måltider. Tilbudet av grønnsaker og frukt bør økes. Feiringer og markeringer forekommer relativt hyppig i barnehager, og markeres ofte med mat og drikke. I mange tilfeller er det kake, is og saft som brukes, mens frukt og grønnsaker er lite brukt i slike sammenhenger. I tilllegg er det en del barnehager som har boller, vafler og kjeks som kosemat utenom de formelle feringer og markeringer. Undersøkelsen viser at barnehagene er opptatt av sitt arbeid med mat og måltider, men mye kan gjøres for å få et helsemessig bedre mat- og drikketilbud. Barnehagene ønsker at dette temaet blir inkludert i barnehagens planer, og de trenger hjelpemidler for å kunne jobbe systematisk med mat og ernæring. 9

15 Noen sentrale referanser Willet CW. Diet and health: What should we eat? Science 1994; 264: Koivisto U. Factors influencing children s food choice. Ann Med 1999; 31: Koivisto U og Sjødén P. Changing food habits in children and adolescents. Experiences from intervention studies. Scand J Nutr/Näringsforskning 1997; 41: Kvaavik E, Tell GS, Klepp KI. Stabilitet i kroppsmasseindeks fra ungdom til voksen. Tidsskr Nor Lægeforening nr ; 122: Lien N, Lytle LA og Klepp KI. Stability in Consumption of Fruit, Vegetables, and Sugary foods in a Cohort from Age 14 to Age 21. Preventive Medicine 2001; 217: Pollard CM, Lewis JM og Miller MR. Food service in long day care centers an oppertunity for public health intervention. Australian and New Zealand J of Public Health 1999; 23: Andersen LF, Nes M, Sandstad B, Bjørneboe GE og Drevon CA. Dietary intake among Norwegian adolescents. Eur J Clin Nutr 1995; 49: Pollestad ML, Øverby NC og Andersen LF. UNGKOST-2000, tabellrapport. Kosthold blant 4-åringer, Landsomfattende kostholdsundersøkelse, Sosial- og helsedirektoratet, Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge, Helsedepartementet, Wilhelmsen AL. Utvikling av et redskap som kan anvendes i en landsdekkende kartlegging av mat- og drikketilbudet i norske barnehager Hva står på bordet? Hovedfagsoppgave i samfunnsernæring. Universitetet i Oslo, Oslo,

16 Liste over tabeller Tabell 1: Hvilken avdeling de pedagogiske lederne arbeidet på, andel i %...13 Tabell 2: Antall barn på avdelingene, andel i %...13 Tabell 3: Gjennomsnittlig tidsbruk på hovedmåltidet (-ene), andel i %...13 Tabell 4: Mulighet for å spise frokost i barnehagen, andel i %...13 Tabell 5: Om maten til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i %...13 Tabell 6: Om drikken til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i %...13 Tabell 7: Mulighet for å spise lunsj i barnehagen, andel i %...13 Tabell 8: Om maten til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i %...14 Tabell 9: Om drikken til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i %...14 Tabell 10: Mulighet for å spise ettermiddags-/mellommåltid i barnehagen, andel i %...14 Tabell 11: Om maten til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i %...14 Tabell 12: Om drikken til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i %..14 Tabell 13: Tannpuss som daglig rutine i barnehagen, andel i %...14 Tabell 14: Ansatt person som har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i %...14 Tabell 15: Hvem har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i %...14 Tabell 16: Hvem deltar i arbeidet med mat og måltider på avdelingene, andel i %...15 Tabell 17: I hvilken grad mat/måltider brukes som pedagogisk virkemiddel, andel i %...15 Tabell 18: Hvor ofte ulike brødtyper tilbys, andel i %...15 Tabell 19: Tilbud av smør/margarin til brødmåltidene, andel i %...15 Tabell 20: Hvor ofte ulike pålegg tilbys, andel i %...16 Tabell 21: Hvor ofte kornblanding, grøt o.l. tilbys, andel i %...16 Tabell 22: Hvor ofte diverse tilbehør tilbys til kornblandinger, grøt o.l., andel i %...16 Tabell 23: Hvor ofte det tilbys varm mat, andel i %...16 Tabell 24: Hvor ofte ulik varm mat tilbys, andel i %...17 Tabell 25: Hvor ofte poteter/pasta/ris og grønnsaker tilbys som del av varm mat, andel i %...17 Tabell 26: Hvor ofte ulike melketyper tilbys, andel i %...17 Tabell 27: Hvor ofte annen drikke enn melk tilbys til måltidene, andel i %...17 Tabell 28: Drikke utenom måltidene, andel i %...18 Tabell 29: Hvor ofte frukt og grønnsaker tilbys, andel i %...18 Tabell 30: Hvor ofte det spises yoghurt, andel i %...18 Tabell 31: Om yoghurten er medbrakt eller servert av barnehagen, andel i %...18 Tabell 32: Hvor ofte det bakes på avdelingen, andel i %...18 Tabell 33: Hva som bakes på avdelingen, andel i %...18 Tabell 34: Type fett som brukes ved matlaging, andel i %...19 Tabell 35: Antall markeringer/feiringer på avdelingen, andel i %...19 Tabell 36: Hva som blir spist ved markeringer/feiringer, andel i %...19 Tabell 37: Hva som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i %...19 Tabell 38: Hovedansvar for det som spises ved markeringer/feiringer, andel i %...19 Tabell 39: Hovedansvar for det som drikkes ved markeringer/feiringer, andel i %...20 Tabell 40: Hvor ofte ulik mat tilbys utenom markeringer/feiringer, andel i %...20 Tabell 41: Avdelingen har regler/retningslinjer for tilbud om mat og drikke, andel i %...20 Tabell 42: Avdelingen har regler/retningslinjer for medbrakt mat og drikke, andel i %...20 Tabell 43: Avdelingen har regler/retningslinjer for rammene rundt måltidet, andel i %...20 Tabell 44: Avdelingen har regler/retningslinjer for mat/drikke ved markeringer/feiringer, andel i %...20 Tabell 45: Er alle barna ute i barnehagen hver dag om sommeren, andel i %...21 Tabell 46: Hvor lenge barna vanligvis er ute om sommeren, andel i %...21 Tabell 47: Er alle barna ute i barnehagen hver dag om vinteren, andel i %...21 Tabell 48: Hvor lenge barna vanligvis er ute om vinteren, andel i %...21 Tabell 49: Hvor ofte avdelingen går på tur, andel i %...21 Tabell 50: Måltider, mat og drikke diskuteres på foreldremøter, andel i %...21 Tabell 51: Fysisk aktivitet diskuteres på foreldremøter, andel i %

17 Tabell 52: I hvilken grad ped.leder mener at det barna spiser og drikker i barnehagen har betydning for deres helse, andel i %...22 Tabell 53: I hvilken grad ped.leder mener at barnehagen har et ansvar for å bidra til at barn i barnehagen innarbeider gode mat- og drikkevaner, andel i %...22 Tabell 54: Ped. leders kjennskap til Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for mat i barnehagen, andel i %...22 Tabell 55: Ped.leders kjennskap til 11 Måltid i Forskrift for miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i %...22 Tabell 56: Ped.leders vurdering av behov for forbedret praksis rundt mat, drikke og måltider i egen barnehage, andel i %...22 Tabell 57: Ped.leders vurdering av faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen, andel i %...23 Tabell 58: Ped.leders spesifisering av andre viktige faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen...23 Tabell 59: Totalt antall barn i barnehagen, andel i %...23 Tabell 60: Totalt antall avdelinger i barnehagen, andel i %...23 Tabell 61: Er barnehagen en naturbarnehage, andel i %...23 Tabell 62: Barnehagen godkjent i henhold til Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i %...24 Tabell 63: Størrelse på barnehagens uteareal, andel i %...24 Tabell 64: Uteområdet i barnehagen vurderes som egnet for å utvikle barnas motoriske ferdigheter, andel i %...24 Tabell 65: Styrernes beskrivelse av barnehagens uteareal, andel i %...24 Tabell 66: Barnehagen har lekestativer som huske, sklie, sandkasse etc., andel i %...24 Tabell 67: Barnehagen har lekeinstallasjoner som jungelanlegg, turnbasseng eller annet spesial utstyr, andel i %...24 Tabell 68: Barnehagens tilgang til naturområder (skog, fjellknaus, kystmiljø etc.), andel i %..24 Tabell 69: Hvordan barnehagen dekker utgiftene til mat og drikke, andel i %...25 Tabell 70: Hvor mye det totalt er satt av til mat og drikke, kr/måned/barn, andel i %...25 Tabell 71: Hvem bestemmer mat- og drikketilbudet i barnehagen, andel i %...25 Tabell 72: Hvilke faktorer har betydning for mat- og drikketilbudet i barnehagen, andel i %...25 Tabell 73: I hvilken grad barnehagen bruker mat/måltider som pedagogisk virkemiddel, andel i %...25 Tabell 74: Barnehagen har regler/retningslinjer for tilbudet av mat og drikke, andel i %...25 Tabell 75: Barnehagen har regler/retningslinjer for medbrakt mat og drikke, andel i %...26 Tabell 76: Barnehagen har regler/retningslinjer for rammene rundt måltidene, andel i %...26 Tabell 77: Barnehagen har regler/retningslinjer for mat/drikke ved markeringer/feiringer, andel i %...26 Tabell 78: I hvilken grad styrer mener at det barna spiser og drikker i barnehagen har betydning for deres helse, andel i %...26 Tabell 79: Barnehagen har et ansvar for å bidra til at barna innarbeider gode mat- og drikkevaner, andel i %...26 Tabell 80: Styrers kjennskap til Sosial- og helsedirektoratets Retningslinjer for mat i barnehagen, andel i %...26 Tabell 81: Styrers kjennskap til 11 Måltid i Forskift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, andel i %...27 Tabell 82: Styrers vurdering av behov for forbedret praksis rundt måltider, mat og drikke i egen barnehage, andel i %...27 Tabell 83: Styrers vurdering av faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen, andel i %...27 Tabell 84: Styrers spesifisering av andre viktige faktorer for å sikre et sunt mat- og måltidstilbud i barnehagen

18 Tabeller RESULTATER FRA 2276 PEDAGOGISKE LEDERE Tabell 1: Hvilken avdeling de pedagogiske lederne arbeidet på, andel i % 3-6 års avdeling 34,0 0-3 års avdeling 23,7 0-6 års avdeling 20,8 1-6 års avdeling 10,7 2-6 års avdeling 4,3 Annen type avdeling 6,5 Andel ubesvart: 1,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 1 Tabell 2: Antall barn på avdelingene, andel i % Færre enn 10 barn 10,2 10 til 20 barn 68,2 Flere enn 20 barn 21,6 Andel ubesvart: 1,4%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 2 Tabell 3: Gjennomsnittlig tidsbruk på hovedmåltidet (-ene), andel i % Mindre enn 20 minutter 1,1 20 til 30 minutter 50,9 Mer enn 30 minutter 48,1 Andel ubesvart: 1,9%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 3 Tabell 4: Mulighet for å spise frokost i barnehagen, andel i % Ja 98,8 Nei 1,2 Andel ubesvart: 1,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 4 Tabell 5: Om maten til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt mat 78,1 Servert mat 15,0 Både medbrakt og servert mat 6,9 Andel ubesvart: 2,2%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 5 Tabell 6: Om drikken til frokost var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt drikke 1,3 Servert drikke 92,1 Både medbrakt og servert drikke 6,6 Andel ubesvart: 2,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 6 Tabell 7: Mulighet for å spise lunsj i barnehagen, andel i % Ja 99,7 Nei 0,3 Andel ubesvart: 1,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 7 13

19 Tabell 8: Om maten til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt mat 15,9 Servert mat 61,3 Både medbrakt og servert mat 22,7 Andel ubesvart: 1,1%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 8 Tabell 9: Om drikken til lunsj var medbrakt eller servert av barnehagen, andel i % Medbrakt drikke 1,1 Servert drikke 94,2 Både medbrakt og servert drikke 4,7 Andel ubesvart: 1,0%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 9 Tabell 10: Mulighet for å spise ettermiddags-/mellommåltid i barnehagen, andel i % Ja 90,8 Nei 9,2 Andel ubesvart: 1,3%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 10 Tabell 11: Om maten til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i % Medbrakt mat 39,4 Servert mat 38,8 Både medbrakt og servert mat 21,8 Andel ubesvart: 10,1%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 11 Tabell 12: Om drikken til ettermiddags-/mellommåltid var medbrakt eller servert, andel i % Medbrakt drikke 1,8 Servert drikke 93,0 Både medbrakt og servert drikke 5,2 Andel ubesvart: 10,7%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 12 Tabell 13: Tannpuss som daglig rutine i barnehagen, andel i % Ja 4,4 Nei 94,5 Av og til 1,1 Andel ubesvart: 0,9%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 13 Tabell 14: Ansatt person som har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Ja 6,5 Nei 93,5 Andel ubesvart: 0,8%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 14 Tabell 15: Hvem har hovedansvar for matlagingen i barnehagen, andel i % Styrer 18,6 Pedagogiske ledere 52,9 Assistenter 53,5 Sivilarbeidere 1,1 Andre 3,6 Ingen har hovedansvaret 38,7 * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 15 14

20 Tabell 16: Hvem deltar i arbeidet med mat og måltider på avdelingene, andel i % Barna Styrer Pedagogisk Assistenter Foreldre Fastsettelse av mat- leder og drikketilbud 15,2 68,2 83,4 77,9 35,3 anlegging 11,3 43,2 86,3 83,6 6,2 Innkjøp 13,4 45,4 64,0 75,6 2,2 Tilberedning 44,9 23,3 88,2 94,2 1,8 Borddekking 72,1 20,7 89,9 94,5 0,5 Opprydning og 45,3 22,9 91,3 96,5 0,4 oppvask * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 16 Tabell 17: I hvilken grad mat/måltider brukes som pedagogisk virkemiddel, andel i % I svært liten grad 1,8 I liten grad 7,2 I verken liten eller stor grad 27,9 I stor grad 49,2 I svært stor grad 13,8 Andel ubesvart: 1,8%, andel oppgitt i tabellen er beregnet ut fra de som har besvart spørsmålet Spørsmål 17 Tabell 18: Hvor ofte ulike brødtyper tilbys, andel i % Fine Mellomgrove Grove Knekkebrød, Knekkebrød, brødtyper brødtyper brødtyper lyst mørkt 5 dager i uken 0,4 33,4 18,6 6,9 16,5 3-4 dager i uken 0,1 17,3 10,6 3,8 9,3 1-2 dager i uken 1,2 10,9 11,2 5,9 13,3 En gang i blant 22,5 18,6 23,9 24,8 36,0 Sjelden/aldri 75,6 19,9 35,6 58,6 25,0 Spørsmål 18 Tabell 19: Tilbud av smør/margarin til brødmåltidene, andel i % Det tilbys ikke smør/margarin 4,7 Meierismør 3,3 Hard margarin (Melange etc.) 3,9 Myk margarin (Soft, Vita, Bremyk etc.) 75,8 Lettmargarin (Soft light, Vita lett, Brelett etc.) 22,3 Annen margarin 1,5 * I dette spørsmålet var det tillatt med flere kryss, derfor blir totalen ikke 100% Spørsmål 19 15

Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere

Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Mat og måltider i barnehager en spørreundersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Forord Stortingsmelding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge legger rammene for og trekker opp strategier

Detaljer

Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen

Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen IS-0345Rapport Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Tittel: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen.

Detaljer

Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen

Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen Rapport IS-0345 Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen En undersøkelse blant styrere og pedagogiske ledere Tittel: Måltider, fysisk aktivitet og miljørettet helsevern i barnehagen.

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Bra mat og måltider i barnehagen Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet Gardermoen 2. mai 2016 Barn og mat i barnehagen hvorfor er det så viktig? Ca. 3000 måltider i løpet av barnehagetiden 40-60 % av

Detaljer

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen

Retningslinjer. IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Retningslinjer IS-1484 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Heftets tittel: Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen Utgitt: 08/2007 Bestillingsnummer: IS-1484 Utgitt av: Sosial- og helsedirektoratet

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014. Mat- og drikkevaner Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2014 Mat- og drikkevaner Innledning Kreftforeningen har spurt unge i alderen 15-24 år om mat- og drikkevaner. Kreftforeningen er opptatt av å følge med på utviklingen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune

Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014. Nordland fylkeskommune Kartlegging av mattilbudet i kantiner på videregående skoler 2014 Nordland fylkeskommune Helsedirektoratet.no 1 Innhold 1. Innledning s 3 2. Metode og utvalg s 4 3. Sammendrag og resultater s 4 3.1 Sammendrag

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder

Detaljer

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Små grep for å tilby. sunn mat på farten Små grep for å tilby sunn mat på farten Mat på farten Brukerønsker og folkehelse på lag Sunnere tilbud er på vei inn i hurtigmatmarkedet, men fortsatt dominerer tradisjonelle pølser, hamburgere, pommes

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet 78% av nordmenn over 18 år spiser frokost hver dag, 84 % nesten hver dag Sign. høyere andel kvinner enn menn spiser frokost hver

Detaljer

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014

Folkehelsekonferansen 30.10.14 29.10.2014 HELSE, TRIVSEL OG LÆRING Kosthold i barnehage og skole Fysisk aktivitet i barnehage og skole Aktiv Horten Helsetjenesten for barn og unge Forskning for å fremme inntak av grønnsaker (UIO) barnehagebarn

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole Forord Hjem og familie har det grunnleggende ansvaret for barns kosthold, men fordi mange av barna spiser flere måltider på SFO per uke, har SFO et

Detaljer

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet

Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Nasjonale anbefalinger for mat- og drikketilbud i arbeidslivet Betydning av mat- og måltidstilbud er bredt forankret Arbeidslivet omfatter en stor andel av den voksne befolkningen. De fleste spiser minst

Detaljer

Skolematprosjektet i Aust-Agder

Skolematprosjektet i Aust-Agder Skolematprosjektet i Aust-Agder Birkeland og Froland skole Frøydis N. Vik prosjektleder Kristine E. Illøkken masterstudent Folkehelsevitenskap Kirsten H. Olstad masterstudent Folkehelsevitenskap Renate

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn HiT skrift nr 6/2004 Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn Inger M. Oellingrath Avdeling for helse- og sosialfag (Porsgrunn) Høgskolen i Telemark Porsgrunn 2004 HiT skrift

Detaljer

Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen?

Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen? %DUQ nr. 2-3 2003:89-98, ISSN 0800-1669 2003 Norsk senter for barneforskning Er det forskjell på hva barn spiser på hverdager og i helgen? Lene Frost Andersen, Nina Øverby og Inger Therese L. Lillegaard

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Retningslinjer for skolemåltidet

Retningslinjer for skolemåltidet Retningslinjer for skolemåltidet Lisa Garnweidner-Holme, rådgiver, Helsedirektoratet Nettverkssamling for kantineansatte, Godalen videregående skole, 15. oktober 2013 Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Kantiner Om resultatmål 3; Skolene har kantiner som oppfyller

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Kommunal ernæringspolitikk

Kommunal ernæringspolitikk Kommunal ernæringspolitikk Kari Hege Mortensen/Rådgiver ernæring 18.03.2009 19.03.2009 1 RETT TIL MAT- (Helsedirektoratet) Ikke bare nok, men også rett til et ernæringsmessig kosthold som gir grunnlag

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold

Figurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått

Detaljer

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013

Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1

Mat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1 Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer

Skolemat viktig for elevene og skolen?

Skolemat viktig for elevene og skolen? Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 31. mars 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for!

Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Best på mat og mosjon - og det har vi mye igjen for! Enhet skole og barnehage Åpner dører mot verden og framtida Bamblebarnehagen Enhet skole og barnehage har felles visjon Åpne dører mot verden og framtida

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 4. april 2016 Foto: Lisa Westgaard / Tinagent Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor

Detaljer

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag

Fakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.

Detaljer

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold

RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold RAPPORT Beskrivelse av mattilbud ved videregående skoler i Østfold Folkehelseprogrammet i Østfold Høsten 2006 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Side 3 2. Hva vet vi om norske ungdommers kosthold? Side:

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Rapport IS-2137. Mat og måltider i skolefritidsordningen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen

Rapport IS-2137. Mat og måltider i skolefritidsordningen. En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen Rapport IS-2137 Mat og måltider i skolefritidsordningen En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant ledere av skolefritidsordningen Publikasjonens tittel: Mat og måltider i skolefritidsordningen En

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I GRUNNSKOLEN En undersøkelse om endringer og tiltak i skolemåltidsordningen foretatt siden skoleåret 1996/1997 og tilrettelegging for

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Sunn og økologisk idrettsmat

Sunn og økologisk idrettsmat Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål

Detaljer

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen Mat Ny nasjonal faglig retningslinje for mat Eva Rustad de Brisis, 1. mars 2016 Skolemat viktig for elevene og skolen? «Skolemåltidet er viktig for meg som» Skoleeier Rektor Lærer Arbeider med kantine

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015 Forord Pioner barnehager har fokus på at barna skal få et sunt og variert kosthold. Vi er opptatt av matglede, og at vi bevisstgjør barn og voksne på at maten vi

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Kantinesamling 11.-12.2.2016

Kantinesamling 11.-12.2.2016 Nye retningslinjer for mat og måltider i skolen; - Hva ligger i de nye retningslinjene - Hva betyr dette for oss - Hvem har ansvar - Hvordan jobber vi med det i Østfold Kantinesamling 11.-12.2.2016 1 Vårt

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8.

SOSIAL- OG HELSEDIREKTORATET, AVDELING FOR ERNÆRING UNGKOST-2000. Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. UNGKOST-2000 Landsomfattende kostholdsundersøkelse blant elever i 4.-og 8. klasse i Norge Nina C. Øverby 1 Lene Frost Andersen 1 1 Institutt for ernæringsforskning, UiO 1 FORORD Kunnskap om endringer i

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

Smart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Anbefalinger Stor&Sterk

Anbefalinger Stor&Sterk Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller

Detaljer

Sunn livsstil et myndighetsansvar?

Sunn livsstil et myndighetsansvar? Sunn livsstil et myndighetsansvar? Statssekretær Arvid Libak Helse- og omsorgsdepartementet DLF Høstmøte 2006 Sosial ulikhet i helse i Norge forekommer i alle aldersgrupper gjelder for begge kjønn er store

Detaljer

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: 0-19 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70-79 Over 80 FRISKLIV FULLFØRT Dato: Navn: Alder: 0-9 0-9 0-9 0-9 0-9 60-69 70-79 Over 80 FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) For å kunne følge din generelle helsetilstand, er det fint om du kan svare på seks spørsmål om

Detaljer

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune

Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring. Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Kantina som ressurs i arbeidet med bedre gjennomføring Elsie Brenne, folkehelserådgiver, Østfold fylkeskommune Helsefremmende skoler Ett av mange virkemidler Mål; Flest mulig skal fullføre og bestå med

Detaljer

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å

FRISKE TENNER FÅR DU VED Å FRISKE TENNER! FRISKE TENNER FÅR DU VED Å spise sunn mat til faste måltider godt for kropp og tenner drikke vann når du er tørst, mellom måltidene og om natten pusse tenner morgen og kveld med fluortannkrem

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet

Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Mattilsynet og Sosial- og helsedirektoratet anbefaler innføring av nøkkelhullet Joakim Lystad, Administrerende direktør, Mattilsynet Knut Inge Klepp, Divisjonsdirektør, Sosial- og helsedirektoratet Pressekonferanse

Detaljer

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi

Detaljer

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Referansenummer: MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 13 (9-10 års alder) Det er fint om både mor og far kan fylle ut skjemaet sammen. Skriv tydelig med blå eller sort penn. Ved feilavkrysninger

Detaljer

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet

Detaljer

Mattilbud for rusmiddelavhengige

Mattilbud for rusmiddelavhengige MASTEROPPGAVE Mat, ernæring og helse 2012 Mattilbud for rusmiddelavhengige En kartlegging og vurdering av mattilbudet ved institusjoner tilknyttet Rusmiddeletaten i Oslo Ingvild Steen Nøding Fakultet for

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE

SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE Tabellrapport fra undersøkelsen: SKOLEMÅLTIDET OG FYSISK AKTIVITET I VIDEREGÅENDE SKOLE En undersøkelse om skolemåltidsordningen, kantinedrift og tilrettelegging for fysisk aktivitet blant landets videregående

Detaljer

Lærerveiledning 4. Måltidene

Lærerveiledning 4. Måltidene Lærerveiledning 4. Måltidene Om modulen Modulen tar for seg måltidet og betydningen av en god måltidsrytme for å holde blodsukkeret jevnt gjennom dagen. Frokost, skolemat, middag, mellommåltider og turmat

Detaljer

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 8 (4-5 års alder)

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 8 (4-5 års alder) Referansenummer: MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 8 (4-5 års alder) Det er fint om både mor og far kan fylle ut skjemaet sammen. Skriv tydelig med blå eller sort penn. Ved feilavkrysninger

Detaljer

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet

Mat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Mat og måltider i videregående skole

Mat og måltider i videregående skole Rapport IS-2136 Mat og måltider i videregående skole En kvantitativ landsdekkende undersøkelse blant kontaktlærere, skoleledere og ansvarlige for kantine/matbod Publikasjonens tittel: Mat og måltider i

Detaljer

Levevaner og livsstil

Levevaner og livsstil 1 Når barnet er 7 år Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig. I de små avkrysningsboksene setter du et kryss for det svaret som du mener

Detaljer

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene i Bamble

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene i Bamble Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagene i Bamble Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune 2012-2015 Visjon: Åpner dører mot verden og framtida Fysisk aktivitet og helse en av

Detaljer

råd, tips og oppskrifter

råd, tips og oppskrifter råd, tips og oppskrifter Tekstforfattere og bidragsytere: Kaja Lund-Iversen, Anne Gaarder Amland, Siw Ellen Jakobsen, Bård Amundsen, Helle Grøttum, Ellen Christine Sjølie, Vigdis Brit Skulberg, Reidun

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no ! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser

Detaljer

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes

MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Referansenummer: MIDIA Miljøårsaker til type 1 diabetes Spørreskjema 11 (7-8 års alder) Det er fint om både mor og far kan fylle ut skjemaet sammen. Skriv tydelig med blå eller sort penn. Ved feilavkrysninger

Detaljer