Fjell kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT

Transkript

1 Fjell kommune Arkiv: 212 Saksmappe: 2016/ /2016 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift og forvaltning Høyring - forslag til ferdigheitsprøve i symjing på barnetrinnet Samandrag av saka: Fleire undersøkingar tydar på at det er behov for å styrke symjeopplæringa i skulen. Utdanningsdirektoratet har derfor fått i oppdrag å «lage et utkast til innhold og gjennomføring av en ferdighetsprøve i svømming. Fordeler og ulemper ved en slik ferdighetsprøve må vurderes, herunder økonomiske og administrative konsekvenser. Utdanningsdirektoratet bes skissere to alternativer til en ferdighetsprøve i svømming. Alternativene skal ta utgangspunkt i de nye kompetansemålene. Ett av alternativene skal skissere hvordan prøven kan gjennomføres som en del av undervisningen.» Innstilling: Komite`for drift og forvaltning tek administrasjonen sin uttale til høringa «Forslag til ferdighetsprøve i svømming på barnetrinnet» til etterretning. Straume, den Steinar Nesse Rådmann Wilhelm Anglevik Skulesjef Dokument vedlagt saka: Kvittering på innsendt høyringssvar

2 Saksopplysningar: Forslag til ferdigheitsprøve i symjing på barnetrinnet BAKGRUNN FOR HØRINGA Bakgrunnen for å innføre ei ferdigheitsprøve i symjing på 4. trinn er at fleire undersøkingar peikar i retning av at det er behov for å styrke symjeopplæringa i Norge. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag «å lage et utkast til innhold og gjennomføring av en ferdighetsprøve i svømming. Fordeler og ulemper ved en slik ferdighetsprøve må vurderes, herunder økonomiske og administrative konsekvenser. Utdanningsdirektoratet bes skissere to alternativer til en ferdighetsprøve i svømming. Alternativene skal ta utgangspunkt i de nye kompetansemålene. Ett av alternativene skal skissere hvordan prøven kan gjennomføres som en del av undervisningen.» Innspill frå fagmiljø Ei referansegruppe sett saman av fagpersonar frå Norges Idrettshøgskole, NTNU, Svømmeforbundet, Livredningsselskapet, FUG, Utdanningsforbundet, Elevorganisasjonen og Bergen og omland friluftsråd har kome med uttale i saka. Referansegruppa ble presentert for forslag til to alternative ferdigheitsprøver, og det var stor einigheit i gruppa at elevinvolvering og tilpassa opplæring måtte ligge til grunn for utforming av ferdigheitsprøva. Det har også vært ei arbeidsgruppe sett saman av fagpersoner frå NIH og NTNU, leiar i Svømmeforbundet og leiar i Livredningsselskapet. Innhald og gjennomføring av ei ferdigheitsprøve i symjing Kompetansemåla i læreplanen for kroppsøving som handlar om symjing ble endra med verknad frå hausten Krav til symjedyktigheit ble lagt som kompetansemål etter 4. årstrinn og kompetansemåla for symjeundervisninga ble endra i grunnskulen. Bakgrunnen for å justere og konkretisere kompetansemåla var å skape felles forståing av kva det er å være symjedyktig - for slik å styrke symjeopplæringa. Formålet med ei ferdigheitsprøve Dei to alternative forslaga til symjeprøve spring ut frå behovet for å sikre at skulane sin symjeopplæring er i tråd med læreplanen og sikre at alle elevane skal være symjedyktige etter 4. årstrinn. Det er viktig å sjå prøva i samanheng med tiltak i handlingsplanen som skal bidra til at kommunane jobbar systematisk med symjeopplæringa for barn og unge. Kompetansemål og konkretisering av kompetansemåla som utgangspunkt for vurdering av elevane sine symjeferdigheiter Dei alternative forslaga til ferdigheitsprøve tek utgangspunkt i kompetansemåla i symjing på 4. årstrinn: Mål for opplæringa er at eleven skal kunne; leike og utføre grunnleggjande øvingar med vasstilvenning som å dykke, flyte, gli, skape framdrift, hoppe uti og orientere seg i vatn vere symjedyktig ved å falle uti på djupt vatn, symje 100 meter på magen, og undervegs dykke ned og hente ein gjenstand med hendene, stoppe og kvile i 3 minutt (imens flyte på magen, orientere seg, rulle over, flyte på rygg); så symje 100 meter på rygg og ta seg opp på land ferdast trygt i, ved og på vatn og gjere greie for farane, og tilkalle hjelp

3 Øvingar for tilvenning i vatn: Vasstilvenning: Eleven skal kunne frakte ein gjenstand som ligg i vassflata, for eksempel eit symjebrett gjennom bevegelsar med armane, men utan å røre brettet. Eleven må frakte symjebrettet minst 5 meter utan å røre det. Vasstilvenning: Eleven står på grunt vann og trekk pusten, dykkar heilt under vatn, pustar (bobler) ut luft gjennom nase og/eller munn, kjem opp og trekker pust, dykkar ned og gjentar øvinga tre gonger. Dykke: Eleven skal kunne kombinere det å hoppe frå bassengkant/brygge dykke orientere seg under vatn hente gjenstandar til overflata Flyte: Eleven skal kunne flyte på magen og på ryggen (helst med armen strukket over hovudet) i minst 15 sekunder på kvar side. Øvingar for symjedyktigheit: Gli: Eleven skal kunne kombinere aktivitetane hoppe flyte opp ta linjeholdning på magen i vassflata gjøre kråkebeinspark med armane fram dreie over på ryggen gjøre beinspark i linjeholdning og puste. Framdrift: Eleven skal kunne stupe uti på djupt vatn symje 12,5 m på magen skifte retning symje 2-3 m mot staden dei starta stoppe flyte i 30 sekund symje på ryggen tilbake til utgangspunktet. Framdrift: Eleven skal kunne falle uti på djupt vann. Symje 100 m på magen og underveis dykke ned og hente ein gjenstand med hendene. Stopp og kvil (flyt på magen, rull over, flyt på rygg) samla i tre minutt. Symje deretter 100 m på rygg og ta seg opp på land. To alternative forslag til innhald og gjennomføring av ferdigheitsprøve Alternativ 1: Ei ferdigheitsprøve som består av øvingane som beskriv ein som symjedyktig. Ferdigheitsprøva er obligatorisk og gjennomførast i løpet av ein time på slutten av 4. årstrinn. Øvingane for symjedyktigheit er ein konkretisering av kompetansemålet i læreplanen på 4. trinn. Opplæringa fram mot denne prøva har følgt ein progresjon frå vasstilvent til symjedyktig, og den er i tråd med læreplanen og vurdering undervegs, slik det er beskrive i alternativ 2. Elevane bør få moglegheit til å trene på øvingane fram mot prøvetidspunktet. Det var einigheit i referansegruppa om at ei ferdigheitsprøve bør være obligatorisk for skulane, med rapportering til skuleeigar. Ein slik rapport vil gi grunnlag for å vurdere kvaliteten på symjeopplæringa og kva tiltak som må setjast inn for å følgje opp eventuelle utfordringar. Resultata på prøva vil gi skuleeigar og skuleleiar informasjon om i kva grad elevane er symjedyktige, og skuleeigar og skulane skal bruke resultata til å følgje opp elevar som treng forsterka opplæring. Sjølv med tett oppfølging og god progresjon vil nokre elevar ha problem med å gjennomføre ferdigheitsprøva. Det kan også være lite hensiktsmessig å gjennomføre ei obligatorisk prøve for elevar som av ulike grunnar ikkje har deltatt i symjeopplæringa i løpet av året. Med alternativ 1 må skuleeigar derfor ta høgde for at den grunnleggjande opplæringa ikkje avsluttast etter 4. årstrinn, men held fram i starten av 5. årstrinn og fortsetter til elevene er symjedyktige. Kompetansemåla i symjing viser ein progresjon frå å være symjedyktig på 4. årstrinn til å utføre grunnleggjande teknikk i symjing på 7. årstrinn, noko som gir skulane moglegheit til å gi elevene den tida dei treng. Dette vil være i tråd med opplæringslova 1-3 første ledd: «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven...».

4 Direktoratet anbefaler ikkje at elevar som ikkje er symjedyktige etter 4. årstrinn skal måtte ta ferdigheitsprøva om igjen, men at oppfølginga av desse elevane gjennomførast innanfor ramma av tilpassa opplæring. Ei obligatorisk ferdigheitsprøve, slik alternativ 1 skisserer vil ha heimel i forskrift til opplæringslova 2-4: «Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skuleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført.» I siste avsnitt står det at «Departementet fastset nærmare reglar for gjennomføring av prøvene.» Direktoratet anbefaler at det følgjer ei forklaring på innhaldet og gjennomføringa av den obligatoriske prøva og eksempel på korleis skulane og skuleeigar kan følgje opp resultata. Denne informasjonen bør stå i støttemateriellet for lærarar og instruktørar i grunnskolen. Alternativ 2: Skisserar korleis ei ferdigheitsprøve kan gjennomførast som del av undervisninga. I motsetnad til alternativ 1 er ikkje alternativ 2 obligatorisk å gjennomføre i løpet av ein time på slutten av 4. trinn, men elevene kan vise delferdigheter i løpet av årstrinn utan å måtte gjennomføre ei formalisert prøve. Ferdigheitsprøva består av øvingar som vasstilvenning og mål på symjedyktigheit. Progresjonen frå vasstilvenning til symjedyktig er eit godt utgangspunkt for å tilpasse opplæringa til elevane sine føresetnader og drøfte med elevar og føresette undervegs korleis eleven kan nå måla. I den grunnleggjande symje-opplæringa er det viktig å skape grunnlag for at elevane skal bli trygge i vatn og oppleve mestring og positive erfaringar i vatnet. Fagpersoner understrekar at den første grunnleggjande symjeundervisninga bør gjennomførast så tidlig som mulig. Ved å kartlegge elevane sin symjedyktigheit gjennom leik i basseng, vil lærar i samarbeid med skuleleiar og skuleeigar så tidleg som mogleg i opplæringsløpet kunne planleggje opplæring i symjing på bakgrunn av kunnskap om elevane sine ferdigheiter. Alternativ 2 kan kombinerast med delprøver undervegs, basert på øvingane i vasstilvenning og måla for symjedyktigheit. Øvingane kan både gi ei peikepinn på den einskilde elev sin kompetanse og kva han/ho må øve meir på. For å sikre oppfølging av resultata bør skuleeigar og skulen utarbeide planar og rutinar for å utveksle informasjon om resultat og ressursbehov for å følgje utviklinga av elevane sine ferdigheiter i symjing. I dette alternativet leggjast det opp til at skulane ved hjelp av øvingane for vasstilvenning og symjedyktigheit følgjer elevane sin utvikling og set inn nødvendige tiltak underveis. Ein elev må for eksempel mestre øvingane i vasstilvent før dei øver på dykking, og mestre dykking før dei øver på å flyte. Desse øvingane vil være til hjelp når læraren skal kartlegge eleven sine ferdigheiter. Elever som av ulike grunner ikkje får deltatt i symjeopplæringa eller ikkje har forventa utvikling, vil kunne trenge forsterka opplæring i periodar ut frå kartlagde behov. Direktoratet anbefaler ikkje at delprøvene blir obligatorisk, men at skulane kan bruke dei som verktøy for å bidra til å oppfylle forskrifta om krav til vurdering undervegs. Ei ferdigheitsprøve, slik alternativ 2 skisserer vil ha heimel i forskrift til opplæringslova 2-2: «Skuleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innafor opplæringa.» Vurdering: Fordeler og ulemper ved alternativ 1 og alternativ 2 Ei obligatorisk prøve på slutten av året vil gi skuleeigar sterk oppmoding om å leggje til rette for tilstrekkelig opplæring fram mot prøvetidspunktet. Får elevane opplæring i tråd med forskrifta om vurdering, med kontinuerlig tilbakemeldingar og oppfølging undervegs, kan ein håpe at dei fleste elevane vil være symjedyktige når prøven gjennomførast ved slutten av 4. årstrinn.

5 Direktoratet har fått kommentarar om at skuleeigar ikkje prioritarar og legg nok til rette for symjeopplæringa. Manglande symjefagleg kompetanse hos lærarane er også eit problem. Det er derfor viktig at det blir tatt høgde for at det kan ta tid å sikre tilgjengelig bassengkapasitet og nok kvalifisert bemanning. Utdanningsdirektoratet meiner ei obligatorisk ferdigheitsprøve på slutten av 4. årstrinn vil være mulig å gjennomføre for alle kommunar, og at skuleeigar slik vil skaffe seg oversikt over symjeferdigheitene til alle 10-årigane. Innvendingane er at ei test i symjing kan forsterke ein vurderingspraksis som skaper negativt prøvepress som ikkje er ønskjeleg. Resultata frå ei obligatorisk prøve vil synliggjøre kva elevar som ikkje er symjedyktige, noko som kan være stigmatiserande. Det har vært ei utbredt praksis i kroppsøvingsfaget å nytte testar. Det er stadig innlegg i media om elevar som misser motivasjonen og gruar seg til gymnastikktimane pga omfattande testing. I rettleiing til læreplan i kroppsøving har Utdanningsdirektoratet tematisert at utstrakt bruk av fysiske og tekniske testar ikkje er ein praksis som er i tråd med læreplan og forskrift. Det kan være elevar som ikkje har eller kan få tilfredstillande utbytte av den ordinære opplæringa. Kravet om at elevane skal gjennomføre ei obligatorisk prøve og være symjedyktige på slutten av 4. årstrinn kan derfor for enkelte elevar innebere rett til spesialundervisning. Dersom det ikkje let seg gjere å bli symjedyktig innan ordinær opplæring, kan spesialundervisninga ivareta moglegheitene elevene har til å nå målet. Alle deltakarane i referansegruppa gav uttrykk for at alternativ 2 gir læraren større moglegheiter til å involvere elevane undervegs og tilpasse opplæringa. Gjennomføring av ei ferdigheitsprøve som en del av undervisninga vil i større grad sikre en kontinuitet i opplæringa og jamlege tilbakemeldingar om kva elevane treng å øve meir på, noko som både tek i vare oppfølging av elevar som kan symje, og elevar som treng tilpassa opplæring. Alternativ 2 er ei utdjuping av dei mål som allereie gjeld for opplæringa i symjing, men forslaget inneheld i tillegg detaljerte øvingar som visar progresjon frå vasstilvenning til eleven er symjedyktig. Direktoratets forslag om å kombinere alternativ 2 med delprøver undervegs, kan i større grad tydeliggjere for skuleeigar kva mål eleven treng meir øving i for at krav i opplæringslova med forskrift blir oppfylte. I denne høyringa var høyringsinstansane bede om å vurdere dei to alternativa ved å svare på to konkrete spørsmål på nettet. Høyringssvar sendt frå Fjell kommune : Spørsmål: Meiner du det er behov for ei obligatorisk ferdigheitsprøve i symjing? Svar: JA - Kommentarar : Til punktet flyte: Det er lenge å ligge i minst 15 sekund om hovudet skal ligge ned Til framdrift siste punkt: Det er lenge med 3 minutt Spørsmål: Støtter du alternativ 1 eller alternativ 2? Svar: ALTERNATIV 2 Kommentar: Fjell kommune føretrekkjer alternativ 2 fordi ein kan måle delferdigheiter undervegs utan EI formalisert prøve. Uansett kva alternativ ein endrar opp med, vil det medføre auka kostnader for kommunen i form av hyppigare symjeundervisning der transport utgjer ein god del av kostnadene. Mangel på tilstrekkeleg kapasitet i bassenga er også eit problem når krava til måloppnåing skjerpast.