Spørreundersøkelse til skoler og barnehager

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Spørreundersøkelse til skoler og barnehager"

Transkript

1 Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent-Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1472

2 Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent- Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1472

3 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1004/ FORFATTER(E): Trond Bliksvær Bent-Cato Hustad Clara Luckner Strømsvik SALGSPRIS NOK: 150,- Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst - Asker kommune Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 N-8049 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA

4 INNHOLD FORORD INNLEDNING METODISK GJENNOMFØRING OPPBYGGING AV NOTATET RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9) Opplevelse av personlig mestring (lærere) OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45) Kjennskap til målsetningene og om de er realistiske I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14) Egnethet av ulike tiltak: SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING Vurdering av ressursbruk på spesped tiltak i Asker (Sp 15) Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (Sp 16) Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spes.ped ressurssystemet (Sp 17) Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer (Sp 18) Holdninger til spesialundervisning situasjonen på egen skole (Sp 19) Vurdering av rutiner knyttet til spesialundervisning og IOP (Sp 20) PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET MED SKOLENS KONTAKT MED PPT Påstander om PPT kontakt med skolen (sp 21-22) Rutiner for enkeltsaker (sp 23-25) Sakkyndige vurderinger (sp 26) Erfaringer med PPT (sp 28-29) OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG LÆRINGSMILJØ VED SKOLEN (SP 30-32) Ulike former for tilpassa opplæring (sp 30) Ta stilling til noen påstander om din skole (sp 31) Ulike rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 32) OM RESSURSLÆRER/ «TO-LÆRER» (SP 33-38) OM SAMARBEID Samarbeid skole-hjem Skolens samarbeid med andre instanser RESULTATER FRA SURVEYEN TIL BARNEHAGER EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 11-12) Opplevelse av personlig mestring i jobben (pedagogisk ansatt) OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» Egnethet av ulike tiltak: SPESIALUNDERVISNING Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplærings/oppvekstfeltet Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesped ressurssystemet Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Holdninger til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage Vurdering av spesialpedagogisk hjelp (sp 21) PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET VED BARNEHAGENS KONTAKT MED PPT Påstander om PPT kontakt med barnehagen (sp 22-23) Rutiner for enkeltsaker (sp 24-26) Sakkyndige vurderinger (sp27) Erfaringer med PPT (sp 29-30) OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG TILBUD I DIN BARNEHAGE

5 3.6.1 Ulike former for tilrettelegging for likeverdig tilbud (sp 31) Ta stilling til noen påstander om din barnehage (sp 32) Om rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 33) OM SAMARBEID Samarbeid barnehage-hjem (sp 34) Barnehagens samarbeid med andre instanser (sp 35) OPPSUMMERING VEDLEGG: Grunnlagstabeller Spørreskjema barnehager og skoler Figurliste: Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse... 8 Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse... 9 Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole? Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker Figur 10: Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (figur presentert i to deler) Figur 11: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 25 Figur 12: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Figur 13: Holdning til spesialundervisning situasjonen i egen skole Figur 14: Vurdering av spesialundervisning Figur 15: Vurdering av spesialundervisning og IOP etter rolle og trinn Figur 16: Påstander om kontakt/samarbeid mellom skolen og PPT Figur 17: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede på din skole? Figur 18: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker: Figur 19: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning? Figur 20: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om elevens faglige opplæring? Figur 21: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene: Figur 22: Påstander om PPT ved din skole Figur 23: Barrierer for PPT s arbeid Figur 24: I hvilken grad legger dere til rette for tilpasset opplæring for alle ved hjelp av følgende: Figur 25: Ta stilling til følgende påstander om din skole: Figur 26: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for: Figur 27: Ressurslærer: Hvor ofte ca er dere to lærere som underviser samme klassegruppe? N= Figur 28: I hvilken grad brukes ressurslærer/ «to-lærer» for å ivareta følgende (N= ): Figur 29: Påstander om ressurslærer (N= ): Figur 30: Hvor ofte man har benyttet seg av veiledning (N=290): Figur 31: Hvor ofte er ressurslæreren en lærer med spesialpedagogisk kompetanse? (N=299): Figur 32: Vurder disse påstandene om ressurslærer/ «to-lærer»: (N=292): Figur 33: Påstander om samarbeid mellom skole-hjem:

6 Figur 34: Skolens samarbeid med andre instanser: Figur 35: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse Figur 36: Vurdering av din egen kompetanse Figur 37: Opplevelse av personlig mestring blant pedagogisk ansatte Figur 38: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker Figur 39: Er målsetningene realistiske for deg og din barnehage? Figur 40: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: Figur 41: Påstander om bruk av ulike metoder/tiltak Figur 42: Om egnethet av ulike tiltak Figur 43: Forklaringer på høy andel spesialundervisning - opplæringsfeltet Figur 44: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 68 Figur 45: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Figur 46: Holdning til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage Figur 47: Vurdering av spesialpedagogisk hjelp Figur 48: Påstander om kontakt/samarbeid mellom barnehagen og PPT Figur 49: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede i din barnehage? Figur 50: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker: Figur 51: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning? Figur 52: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om barnets utvikling og behov? Figur 53: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene: Figur 54: Påstander om PPT ved din barnehage Figur 55: Barrierer for PPT s arbeid Figur 56: I hvilken grad legger dere til rette for et likeverdig tilbud ved hjelp av følgende: Figur 57: Ta stilling til følgende påstander om din barnehage: Figur 58: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for: Figur 59: Påstander om samarbeid mellom barnehage-hjem: Figur 60: Barnehagens samarbeid med andre instanser:

7 FORORD Dette arbeidsnotatet inngår i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av «Tidlig innsats i oppvekst i Asker», på oppdrag av Asker kommune. Evalueringen ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november Arbeidsnotatet presenterer resultater fra en av delundersøkelsene i evalueringen, og som er basert på et spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar Formålet med dette arbeidsnotatet er primært å dokumentere resultatene på skalaspørsmålene. Fordelingene gis enkle deskriptive kommentarer, og summeres opp til slutt i notatet. En stor takk til alle ansatte i skolene og barnehagene i Asker kommune som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet. Bodø 10. mars 2015 Trond Bliksvær prosjektleder 4

8 1 INNLEDNING I dette arbeidsnotatet presenterer vi resultater fra den ene delundersøkelsene i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst i Asker». Evalueringen gjennomføres på oppdrag av Asker kommune, og ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november Delundersøkelsen som det rapporteres fra her er basert på et omfattende spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar Spørreundersøkelsen skal etter planen gjentas til høsten 2015, for et sett av utvalgte spørsmål, for å forsøke å måle eventuelle endringer gjennom i løpet av ett år av Asker kommunes satsning. Resultatene fra følgeevalueringen skal sammenfattes i en sluttrapport som blir publisert ved evalueringsprosjektets avslutning i november METODISK GJENNOMFØRING Det ble utformet to spørreskjemaer, ett til grunnskolene i Asker, og ett til barnehagene. Spørreskjemaene hadde omtrent lik struktur, og inneholdt med noen unntak de samme spørsmålene. Det var også gjort noen justeringer i noen av begrepene slik at de skulle være riktig for henholdsvis skole og barnehagen (for eksempel «lærer» i skoleskjemaet, og «pedagog» i barnehageskjemaet). Tabellene nedenfor viser hvordan svarene fordeler seg på henholdsvis ledere/mellomledere og lærere (for skoler) og pedagoger (for barnehager). Den nederste tabellen viser (for skolene) hvor mange av respondentene som er ansatt på barnetrinnet og hvor mange som er ansatt på ungdomstrinnet. Antall svar Skole Barnehage Leder/mellomleder Lærer/pedagog N

9 Antall svar Barnetrinnet 307 Ungdomstrinnet 168 N OPPBYGGING AV NOTATET Presentasjonen av data følger den tematiske strukturen i spørreskjemaet for hhv skoler og barnehager (se også innholdsfortegnelsen). For de fleste temaområder vil i analysene skille mellom ledere og fagansatte og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (skolesurveyen). Bakerst i notatet er det vedlagt tabeller som for hvert spørsmål viser datagrunnlag (N og ubesvart), gjennomsnittsscore (som er brukt i figurene i notatet), og spredningen (standardavviket). Det er også oppgitt andel som har svart «vet ikke» på spørsmålene. Disse er holdt utenfor (satt til missing) når gjennomsnittsverdiene og standardavvik har blitt regnet ut. I tabellene er også resultatet fra signifikanstestene av forskjellen mellom henholdsvis leder og ansatt, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (det siste kun for skoler) gjengitt. De fleste spørsmålene har en 10-delt svarskala, fra 1 til 10. På disse svarskalaene vil verdien 5,5 være det matematiske midtpunktet på skalaen. 6

10 2 RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE 2.1 EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9) I spørsmålet ble det presentert 12 ulike områder der respondenten først ble bedt om å vurdere fagpersonalets/kollegaers kompetanse, og deretter sin egen kompetanse på de samme områdene. Svarskalaen varierte fra 1 (svært dårlig) til 10 (svært god). Vi skal først se på hvordan respondenten vurderer fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Områder med høy score: Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem) Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp Systematisk observasjon av lesing (SOL) Å hente inn rett hjelp fra PPT (høyest blant ledere) Å få råd fra rådgivende sepsialpedagoger ved behov Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Områder med lav score: Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten Å legge til rette for foreldremedvirkning Å veilede foresatte Å legge til rette for elevmedvirkning Å hente inn rett hjelp fra barne- og familieenheten (BFE) Vi ser at områder som er relatert til PPT og spesialpedagogisk hjelp får høy score, mens områder knyttet til foreldre/familie, medvirkning, og barnevernstjenesten, får lav score når det gjelder vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Lederne scorer relativt høyt sammenlignet med lærere på en rekke svaralternativer. Det gjelder spesielt alternativet «Kjennskap til Tverrfaglig samarbeidssystem» (score på 9,2). Ansatte på ungdomstrinnet scorer lavt på alternativet «Systematisk observasjon av lesing (SOL)». Dersom vi ser på vurdering av egen kompetanse (figur 2), så ser vi et mønster der hhv god og dårlig kompetanse knyttes til stort sett de samme områdene. Et interessant mønster er at forskjellen mellom ledere og lærere blir tydeligere og mer systematisk, sammenlignet med forrige spørsmål. Ledere vurderer gjennomgående sin egen kompetanse høyere enn det lærere gjør, og forskjellene er størst når det gjelder kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Det er interessant å merke seg at for «Systematisk observasjon av lesing (SOL)» så vurderer respondentene egen kompetanse langt lavere enn de vurderer fagpersonalets/kollegaenes kompetanse. Dette gjelder både for ledere, lærere, på barnetrinnet, og ungdomstrinnet. 7

11 Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 7,4 7,2 7,1 7,5 7,3 8,2 7,9 7,8 8,1 7,9 7,1 7,1 7,0 7,4 7,1 8,2 7,8 7,9 7,7 7,8 7,9 7,8 7,7 7,9 7,8 Rolle: Leder/mellomleder 7,3 7,2 7,3 Rolle: Lærer 7,1 7,3 Trinn: Barnetrinnet 7,1 Trinn: Ungdomstrinnet 7,2 7,4 Alle 6,9 7,2 7,1 7,2 7,3 7,0 7,2 8,0 8,1 8,1 8,1 8,1 9,2 8,2 8,5 7,9 8,3 8,2 7,7 8,0 7,3 7,7 8,1 8,1 8,6 7,1 8,1 8

12 Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse Vurdering av din egen kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 8,4 6,8 7,1 6,7 7,0 8,8 7,6 7,9 7,3 7,7 8,1 6,8 7,1 6,6 7,0 8,6 7,4 7,8 6,9 7,5 8,5 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle Leder/mellomleder 8,1 7,4 7,6 Rolle Lærer 7,3 7,5 Trinn Barnetrinnet 8,2 Trinn Ungdomstrinnet 7,1 7,5 6,8 Alle 7,2 8,3 7,3 7,6 7,0 7,4 8,6 8,0 8,3 7,7 8,1 7,9 8,3 7,7 8,1 7,5 7,9 7,3 7,7 7,6 7,1 7,9 5,7 7,1 9,5 9,3 9

13 2.1.1 OPPLEVELSE AV PERSONLIG MESTRING (LÆRERE) Dette spørsmålet ble kun stilt til lærerne. Det er relativt stor enighet i påstanden om opplevelse av mestring i hverdagen som lærer (gjennomsnitt på 8,2, men noe høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet), og påstanden om høye forventninger fra kollegaene (snitt 8,0). Det er lavest score på påstanden om at det er lite som kommer i veien for eller forstyrrer arbeidet (gjennomsnitt på 5,4 og omtrent lik for barnetrinnet og ungdomstrinnet). Samtidig som gjennomsnittet er lavest på denne påstanden viser standardavviket (vedlegget) at spredningen i oppfatninger er høy på dette spørsmålet, langt høyere enn på de andre svaralternativene. Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere Opplevelse av personlig mestring blant lærere - Vurder følgende påstander knyttet til jobben din (sp10) (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Jeg opplever mestring i min hverdag som lærer. 8,0 8,4 8,2 Det er lite som kommer i veien eller forstyrrer mitt arbeid som lærer. 5,4 5,5 5,4 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Alle Jeg opplever stadig å utvikle meg som lærer. 7,5 7,7 7,6 Mine kollgaer har høye forventinger til meg. 8,0 8,0 8,0 10

14 2.2 OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45) KJENNSKAP TIL MÅLSETNINGENE OG OM DE ER REALISTISKE Til sammen 60 prosent oppgir at de har god eller svært god kjennskap til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i Asker. Andelen er ikke uventet høyest blant ledere, 96 prosent, mot 55 prosent blant lærere. Videre er andelen med god eller svært god kjennskap til målsetningene høyere på barnetrinnet (66 prosent) enn på ungdomstrinnet (49 prosent). Det er få som svarer at de har liten (5 prosent) eller ingen (2 prosent) kjennskap til målsetningene. Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hvor god kjennskap vi du si at du har til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i oppvekst i Asker? 4% 0% 2% 6% 3% 1% 4% 9% 5% 2% 30% 37% 61% 39% 33% 35% Leder/mellomleder 49% 55% 42% 51% 6% 11% 7% 9% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Ingen kjennskap Svært liten kjennskap Liten kjennskap God kjennskap Svært god kjennskap Rolle: Trinn: Alle N=472 To av tre (69 prosent) svarer at de mener målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker er ganske realistiske (61 prosent) eller svært realistiske (8 prosent). Også her er det en markant forskjell mellom ledere (94 prosent ganske/svært realistiske) og lærere (65 prosent). 11

15 Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Så langt som du kjenner målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker - hvor realistiske vil du si at de er for deg og din skole? 4% 0% 2% 80% 14% Leder/mellomleder 18% 14% 2% 1% 16% 15% 58% 59% 20% 16% 1% 1% 11% 14% 64% 61% 7% 10% 4% 8% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Vet ikke Svært lite realistiske Lite realistiske Ganske realistiske Svært realistiske Rolle: Trinn: Alle I HVILKEN GRAD «TIDLIG INNSATS» BIDRAR TIL FØLGENDE FORHOLD På dette spørsmålet er det relativt høy oppslutning om de fleste forhold som det fremsettes påstander om, og gjennomsnittet varierer fra 6,6 til 7,0 1. Svarskalaen går fra 1=i svært liten grad, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Det er interessant å merke seg at lærere har et høyere gjennomsnitt enn ledere, og ansatte på barnetrinnet et høyere gjennomsnitt enn ansatte på ungdomstrinnet, på et flertall av områder. (Enkeltvis er imidlertid få av forskjellene statistisk signifikante) Forskjellen mellom lærere og ledere er størst for «sosial utjevning» (6,1 for ledere og 6,7 for lærere). «Sosial utjevning» er samtidig det området hvor svarene spriker mest (standardavvik på 2,05, jf vedlegget). Forskjellen mellom ansatte på ungdomstrinnet og barnetrinnet er størst for «Kvalitet i undervisningen». Ansatte på barnetrinnet har også større tro på at TIA bidrar til kvalitet i undervisningen, enn det ansatte på ungdomstrinnet gjør (gjennomsnitt på 7,0 mot 6,4). 1 Siden svaralternativet «Tidlig innsats» er en tautologi ser vi bort fra det her. 12

16 Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: I hvilken grad mener du "Tidlig innsats i oppvekst" bidrar til følgende: (Gjennomsnittsverdi, der 1=i svært liten grad og 10=i svært stor grad) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Faglig nivå/utbytte Sosiale ferdigheter Kvalitet i undervisningen Tilpasset opplæring Likeverdig opplæring Tidlig innsats Helhetlige og samordnede tjenester Inkludering Sosial utjevning 6,8 6,9 7,1 6,7 6,9 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 6,5 6,8 7,0 6,4 6,8 7,1 7,0 7,2 6,8 7,0 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 7,4 7,2 7,3 7,1 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 6,6 7,0 7,0 6,8 6,9 6,1 6,7 6,7 6,5 6,6 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 13

17 2.3 BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14) Dersom vi ser først ser på spørsmålet om bruk av ulike tiltak: Svarskalaen går fra 1= helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Påstandene med høyest score (dvs størst grad av enighet) er «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPT» (snitt på 8,5), og «Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene» (8,3). Påstandene med lavest score lavest grad av enighet) er bistand fra PPT til organisasjonsutvikling (5,7), samarbeid med PPT om å forbedre sosialt samspill (6,3) 2. Lederne scorer markant høyere enn lærerne på 12 av de 14 påstandene om hvilke tiltak de bruker på sin skole. Et av unntakene er «Vi søker bistand fra PPT på organisasjonsutvikling», hvor de scorer noe lavere enn lærere (5,5 mot 5,8). Ansatte på ungdomstrinnet scorer noe høyere enn ansatte på barnetrinnet på følgende påstander: «Vi setter inn hjelp og støtte til elever i tidlig alder», «Vi samarbeider med PPT om forebyggende tiltak», og «Vi henviser til PPT i så tidlig alder som mulig». Ansatte på barnetrinnet scorer høyest på «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPtjenesten» og «Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PPtjenesten». 2 Svaralternativet «Vi reduserer antallet spes.underv.timer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt» har en høy andel «vet ikke» (62 prosent). 14

18 Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Vi setter inn hjelp og støtte til elever tidlig i alder. 7,0 7,1 7,5 7,2 8,6 Vi samarbeider med PP-tjenesten om forebyggende tiltak. 8,1 7,2 7,2 7,6 7,3 Vi henviser til PP-tjenesten i så tidlig alder som mulig. 8,6 7,4 7,3 8,0 7,6 Vi får råd og veiledning i TFS (tverrfaglig samarbeidssystem). 7,3 7,5 7,6 7,5 8,7 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi får råd og veiledning fra PPtjenesten i spes.ped team-møter (SPT). Vi søker bistand fra PP-tjenesten på kompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder. 8,7 7,3 7,3 7,7 7,4 8,9 7,6 7,8 7,7 7,7 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi søker bistand fra PP-tjenesten på organisasjonsutvikling. 5,5 5,8 5,7 5,8 5,7 Vi samarbeider med PP-tjenesten om å forbedre det sosiale samspillet. 6,8 6,2 6,2 6,5 6,3 15

19 Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Vi evaluerer nøye hvilket utbytte elever har av spesialpedagogisk undervisning. 7,7 7,2 7,4 7,0 7,3 Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene. 9,1 8,2 8,2 8,5 8,3 Vi avvikler spesialundervisning når elever mestrer å jobbe med alle læreplanmål i Kunnskapsløftet 8,5 7,7 7,8 7,9 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi reduserer antallet spesialundervisningstimer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt. 6,4 6,2 6,2 6,3 6,2 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PP-tjenesten. 9,2 8,4 8,7 8,2 8,5 Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PP-tjenesten. 8,4 7,6 7,9 7,3 7,7 16

20 2.3.1 EGNETHET AV ULIKE TILTAK: Svarskalaen går fra 1= svært uegnet, til 10=svært egnet. Midtpunktet på skalaen er 5,5. Flertallet av tiltak har et gjennomsnitt på mellom 7,0 og 8,7 De fem tiltakene med høyest score (vurdert mest egnet) er «Overgangsmøter mellom barnehager og skoler» (8,7), «Samarbeid med helsesøstertjenesten» (8,6), «Samarbeidsmøter vedrørende elever ved behov» (8,4), «Flere lærere i klasserommet» (8,4), og «Praktisk rettet undervisning» (8,4). o Det er lederne som scorer høyest på (fire av) disse tiltakene. o Det er signifikante forskjeller mellom ansatte på barnetrinnet og ansatte på ungdomstrinnet på flere områder. Det er størst forskjell når det gjelder leksehjelp, hvor ansatte på ungdomstrinnet mener dette er mer egnet enn ansatte på barnetrinnet. De tiltakene som får lavest score er «Flere fritidstilbud» (5,8) og «Flere elever i alternativ skole» (6,4). o Det er lederne som scorer klart lavest på disse to tiltakene. o Det er relativt stor spredning når det gjelder svaralternativet om alternativ skole (standardavvik på 2,74). 17

21 Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Mer arbeid rettet mot familiene Flere fritidstilbud Hjelp til inkludering i fritiden Hjelp til sosial inkludering i skolen Variert undervisning Praktisk rettet undervisning Flere lærere i klasserommet Flere elever i alternativ skole Leksehjelp Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) 7,9 7,9 8,0 7,6 7,9 5,0 5,9 5,6 6,1 5,8 6,5 7,2 7,1 7,2 7,1 8,1 8,2 8,3 8,0 8,2 8,6 8,3 8,4 8,2 8,3 8,5 8,3 8,4 8,3 8,4 8,0 8,5 8,7 8,0 8,4 5,2 6,6 6,5 6,2 6,4 6,5 7,1 6,5 7,8 7,0 7,9 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 18

22 Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 PP-tjenestens samarbeidsavtale med skolene i Asker PPTs veiledning av lærere i klasserom Spes.ped. team-møter (med rådgivende spesialpedagoger og PPT) Samarbeidsmøter vedrørende elever med behov Ansvarsgruppemøter Overgangsmøter mellom barnehager og skoler Samarbeid med helsesøstertjenesten Rammestyring 7,3 7,9 7,8 7,7 7,8 7,6 7,2 7,5 6,5 7,2 8,0 7,8 8,0 7,4 7,8 8,7 8,4 8,5 8,4 8,4 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer 8,0 8,0 Trinn: Barnetrinnet 8,2 7,6 Trinn: Ungdomstrinnet 8,0 Alle 9,1 8,7 8,8 8,6 8,7 8,8 8,6 8,7 8,6 8,6 7,8 7,4 7,5 7,3 7,4 19

23 2.4 SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING VURDERING AV RESSURSBRUK PÅ SPESPED TILTAK I ASKER (SP 15) Svarskalaen går fra 1=helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Gjennomsnittsscoren er 3,3 for både påstanden om at det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi tilpasset opplæring til alle, og påstanden om at de økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det. o En score på 3,3 indikerer en relativt høy grad av uenighet om at ressursene er tilstrekkelige, og gjelder spesielt for lærere og for barnetrinnet (for begge spørsmål). Ledere er klart mer enig i disse påstandene enn lærere. Svarene er i gjennomsnitt nøytrale når det gjelder påstanden om at ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning (5,7). Her er det så å si ikke forskjeller mellom de ulike gruppene, men standardavviket viser at det er stor spredning omkring gjennomsnittet, noe som indikerer at respondentene svarer mer ulikt på dette spørsmålet enn på de fleste andre. Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker Påstander om ressursbruk på spes.ped tiltak i Asker (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne tilpasse opplæringa for alle 4,1 3,2 3,2 3,5 3,3 De økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det 3,9 3,2 3,1 3,5 3,3 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning 5,6 5,7 5,7 5,6 5,7 20

24 2.4.2 FORKLARINGER PÅ HØY ANDEL SPESIALUNDERVISNING OPPLÆRINGSFELTET (SP 16) Som innledning til dette spørsmålet fikk respondenten oppgitt denne teksten: «Det blir hevdet at andelen barn som får spesialundervisning er høy, og Asker kommune har vedtatt å redusere ressursene til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning med inntil 50 % innen Du vil i de neste tre spørsmålene bli presentert for ulike tenkelige forklaringer av hva som gir høy andel av spesialundervisning. I det første spørsmålet presenteres mulige forklaringer som relaterer seg til opplæringsfeltet. I det andre spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til det spesialpedagogiske ressurssystemet, og i det tredje spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til samfunnsutviklingen. Vi ber deg om å ta stilling til i hvilken grad du mener disse forklaringene gjør seg gjeldende i Asker.» Svarskalaen går fra 1=ikke i det hele tatt, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Resultatene er todelt: Gjennomsnittsscoren for åtte av alternativene varierer mellom 6,3 og 7,2, og mellom 3,6 og 5,5 for åtte andre. o Alternativene som scorer høyest er sterkere fokus på elevresultater (7,3), økt forventning til hva barn/unge skal lære (7,2), og økt vektlegging av kartlegging og testing av barn/og unge (7,1). Andre alternativer som scorer høyt er presset økonomi i oppvekstsektoren (6,9), lav lærertetthet (6,9), sterkt individfokus (6,8), samt kunnskapsløftet (6,5) og nye krav som følge av vurderingsforskriften (6,3). o Forklaringer som ikke får stor oppslutning er dårlig kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet (3,6), at begrepet tidlig innsats blir forstått som tidlig henvisning til PPT (4,4), og lite variasjon i opplæringstilbudet (4,6). o Ser vi på forskjeller mellom ledere og lærere, får «presset økonomi i oppvekstsektoren» og «lav lærertetthet» større oppslutning blant lærere enn blant ledere. o Ansatte på ungdomstrinnet er noe mer tilbøyelig enn ansatte på barnetrinnet til å mene at begrepet tidlig innsats i praksis blir forstått som tidlig henvisning til PPT Det er for øvrig ikke store systematiske forskjeller å observere mellom ansatte på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 21

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten (Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt

Detaljer

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder

spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING

Detaljer

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE

TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen

Detaljer

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010

Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen

Detaljer

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole

Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse

Detaljer

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger

Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt

Detaljer

Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst» i Asker kommune

Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst» i Asker kommune Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst» i Asker kommune Rapporten presenterer resultatene fra en følgeevaluering av prosjekt «Tidlig innsats ioppvekst» i Asker kommune. Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst»

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE

RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE RENNESØY KOMMUNE SINE RUTINER FOR Å SIKRE KONTROLL MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN - NASJONALT TILSYN 2014-17 I RENNESØY KOMMUNE 1. Slik sikrer rektor at undervisningspersonalet knytter opplæringens

Detaljer

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011

Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet

Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.

MÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette. Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan

FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE. Strategisk plan FYLKESKOMMUNAL PP-TJENESTE Strategisk plan FORORD Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) har i opplæringsloven fått et todelt mandat som innebærer at de i tillegg til å være sakkyndig instans i forhold

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen

Veileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene

Detaljer

OBS! Overgang barnehage-skole

OBS! Overgang barnehage-skole OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats

Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert

INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert INDIVIDUELL OPPLÆRINGSPLAN OG ÅRSRAPPORT Basert på sakkyndig utredning fra PPT datert og enkeltvedtak om spesialundervisning datert 1. PERSONALIA Elevens navn: Skole: Skoleår: Foresatt: Foresatt: Født:

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Retningslinjer for spesialundervisning

Retningslinjer for spesialundervisning HØRINGSUTKAST: BERLEVÅG KOMMUNE Retningslinjer for spesialundervisning Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2010 Innhold 1. Definisjoner 1.1. Spesialundervisning 1.2. Rett til spesialundervisning 1.3. Pedagogisk-psykologisk

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Halden og Aremark kommuner Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Skjema for elever i grunnskolen Hvilke tjenester ønskes fra Enhet PPT? Pedagogisk-psykologisk undersøkelse/veiledning Logopedisk

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring?

Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Avdeling for PPT og spesialskoler Samhandling gir resultater Hvordan kan ledere jobbe sammen for en mer inkluderende opplæring? Walter Frøyen, Avdelingsdirektør for PPT og spesialskoler i Oslo Oslo Oslo

Detaljer

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING PLAN FOR OVERGANGENE BARNEHAGE GRUNNSKOLE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 Innholdsfortegnelse Forord:... 3 Mål:... 3 Livslang læring... 4 Tverrfaglig samarbeid... 4 Tilpassa opplæring... 4 Barn med særlige behov...

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

Valdres. -PP-tjenesten

Valdres. -PP-tjenesten VEILEDER BARNEHAGE-GRUNNSKOLE-PPT PP-tjenesten for Valdres Om -PP-tjenesten -Henvisningsrutiner til PPT -Spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp -Systemarbeid -Saksgang og ansvar PPT for Valdres Revidert

Detaljer

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/

OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside: http://www.levanger.kommune.no/ Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Driftskomiteen i Levanger Møtested: Møterom 1119 (v/kommunestyresalen), Levanger Rådhus Dato: 14.09.2011 Tid: 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole

Til Karasjok kommune. v/rådmann TILSYNSRAPPORT. Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen. Karasjok kommune Karasjok skole Til Karasjok kommune v/rådmann FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI TILSYNSRAPPORT Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringen Karasjok kommune Karasjok skole 20. mai 2015 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG

SKOLENS ARBEID MED OPPLIERINGEN I FAG Egenvurdering av regelverksetterlevelse For lærergruppen SKOLENS ARBEID MED ELEVENES UTBYTTE AV OPPLÆRINGEN ( Som et alternativ til dette skjemaet kan det web-baserte verktøyet RefLex benyttes (Se varselbrevet

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste PPT Sarpsborg kommune Postboks 237 1702 Sarpsborg Unntatt offentlighet Offentlighetsloven 5a. jfr. Fvl. 13 Henvisning til Pedagogisk-psykologisk tjeneste Det ønskes kontakt med pedagogisk-psykologisk tjeneste

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES

HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES Unntatt offentlighet jf. Off.loven 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK - PSYKOLOGISK TJENESTE FOR VALDRES Tilrettelegging, kartlegging og oppfølging før henvisning Jf. Opplæringsloven 5-4 skal skolen ha gjennomført

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger

Årsrapport 2011 fra PPT Levanger Årsrapport 211 fra PPT Levanger 1. Tjenester Ansvar 3117/ Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). Budsjett og regnskap: Regnskapet er i tråd med budsjettet. Lønnsutgifter er i samsvar med budsjetterte lønnsmidler,

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Tidlig innsats & tilpasset opplæring

Tidlig innsats & tilpasset opplæring Tidlig innsats & tilpasset opplæring Barn, unge og deres familier skal gis hjelp og bistand til rett tid, på rett sted, med riktig hjelp så tidlig som mulig. Vollen skole I dette heftet beskriver vi de

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?

PPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi? PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01

BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 2015/07/01 BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I SKOLEN VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av foreldrenes perspektiver og erfaringer med skolene i Bergen kommune.

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Veiledning og kurs Blindernveien skole Veiledning og kurs gir veiledning og spesialpedagogisk hjelp til skoler i Oslo. Vi tilbyr også gratis kurs som er svært aktuelle for ansatte i skoler og barnehager. Her er oversikt over hva vi kan tilby.

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer