Spørreundersøkelse til skoler og barnehager
|
|
- Kari Dahlen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent-Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1472
2 Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst Asker kommune Publisert: Februar 2015 Av: Trond Bliksvær, Bent- Cato Hustad, Clara Luckner Strømsvik Arbeidsnotat nr.: 1004/2015 ISSN-NR: Prosjektnr: 1472
3 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR: PROSJEKTNUMMER: ANTALL SIDER: 1004/ FORFATTER(E): Trond Bliksvær Bent-Cato Hustad Clara Luckner Strømsvik SALGSPRIS NOK: 150,- Spørreundersøkelse til skoler og barnehager Dokumentasjon og fordelinger Følgeevaluering tidlig innsats i oppvekst - Asker kommune Nordlandsforskning AS Tlf: Postboks 1490 nf@nforsk.no N-8049 Bodø Norge Bankkonto Besøk: Universitetsalleen 11 Foretaksregisteret NO/VAT nr MVA
4 INNHOLD FORORD INNLEDNING METODISK GJENNOMFØRING OPPBYGGING AV NOTATET RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9) Opplevelse av personlig mestring (lærere) OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45) Kjennskap til målsetningene og om de er realistiske I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14) Egnethet av ulike tiltak: SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING Vurdering av ressursbruk på spesped tiltak i Asker (Sp 15) Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (Sp 16) Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spes.ped ressurssystemet (Sp 17) Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer (Sp 18) Holdninger til spesialundervisning situasjonen på egen skole (Sp 19) Vurdering av rutiner knyttet til spesialundervisning og IOP (Sp 20) PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET MED SKOLENS KONTAKT MED PPT Påstander om PPT kontakt med skolen (sp 21-22) Rutiner for enkeltsaker (sp 23-25) Sakkyndige vurderinger (sp 26) Erfaringer med PPT (sp 28-29) OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG LÆRINGSMILJØ VED SKOLEN (SP 30-32) Ulike former for tilpassa opplæring (sp 30) Ta stilling til noen påstander om din skole (sp 31) Ulike rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 32) OM RESSURSLÆRER/ «TO-LÆRER» (SP 33-38) OM SAMARBEID Samarbeid skole-hjem Skolens samarbeid med andre instanser RESULTATER FRA SURVEYEN TIL BARNEHAGER EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 11-12) Opplevelse av personlig mestring i jobben (pedagogisk ansatt) OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) I hvilken grad «Tidlig innsats» bidrar til følgende forhold BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» Egnethet av ulike tiltak: SPESIALUNDERVISNING Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplærings/oppvekstfeltet Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesped ressurssystemet Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Holdninger til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage Vurdering av spesialpedagogisk hjelp (sp 21) PPT: OMFANG, ORGANISERING, KVALITET VED BARNEHAGENS KONTAKT MED PPT Påstander om PPT kontakt med barnehagen (sp 22-23) Rutiner for enkeltsaker (sp 24-26) Sakkyndige vurderinger (sp27) Erfaringer med PPT (sp 29-30) OM TILPASSA OPPLÆRING OG LIKEVERDIG TILBUD I DIN BARNEHAGE
5 3.6.1 Ulike former for tilrettelegging for likeverdig tilbud (sp 31) Ta stilling til noen påstander om din barnehage (sp 32) Om rutiner for forebygging, kartlegging, tilmelding osv (sp 33) OM SAMARBEID Samarbeid barnehage-hjem (sp 34) Barnehagens samarbeid med andre instanser (sp 35) OPPSUMMERING VEDLEGG: Grunnlagstabeller Spørreskjema barnehager og skoler Figurliste: Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse... 8 Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse... 9 Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole? Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker Figur 10: Forklaringer på høy andel spesialundervisning opplæringsfeltet (figur presentert i to deler) Figur 11: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 25 Figur 12: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Figur 13: Holdning til spesialundervisning situasjonen i egen skole Figur 14: Vurdering av spesialundervisning Figur 15: Vurdering av spesialundervisning og IOP etter rolle og trinn Figur 16: Påstander om kontakt/samarbeid mellom skolen og PPT Figur 17: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede på din skole? Figur 18: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker: Figur 19: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning? Figur 20: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om elevens faglige opplæring? Figur 21: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene: Figur 22: Påstander om PPT ved din skole Figur 23: Barrierer for PPT s arbeid Figur 24: I hvilken grad legger dere til rette for tilpasset opplæring for alle ved hjelp av følgende: Figur 25: Ta stilling til følgende påstander om din skole: Figur 26: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for: Figur 27: Ressurslærer: Hvor ofte ca er dere to lærere som underviser samme klassegruppe? N= Figur 28: I hvilken grad brukes ressurslærer/ «to-lærer» for å ivareta følgende (N= ): Figur 29: Påstander om ressurslærer (N= ): Figur 30: Hvor ofte man har benyttet seg av veiledning (N=290): Figur 31: Hvor ofte er ressurslæreren en lærer med spesialpedagogisk kompetanse? (N=299): Figur 32: Vurder disse påstandene om ressurslærer/ «to-lærer»: (N=292): Figur 33: Påstander om samarbeid mellom skole-hjem:
6 Figur 34: Skolens samarbeid med andre instanser: Figur 35: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse Figur 36: Vurdering av din egen kompetanse Figur 37: Opplevelse av personlig mestring blant pedagogisk ansatte Figur 38: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker Figur 39: Er målsetningene realistiske for deg og din barnehage? Figur 40: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: Figur 41: Påstander om bruk av ulike metoder/tiltak Figur 42: Om egnethet av ulike tiltak Figur 43: Forklaringer på høy andel spesialundervisning - opplæringsfeltet Figur 44: Forklaringer på høy andel spesialundervisning det spesialpedagogiske ressurssystemet. 68 Figur 45: Forklaringer på høy andel spesialundervisning samfunnsendringer Figur 46: Holdning til spesialpedagogisk hjelp situasjonen i egen barnehage Figur 47: Vurdering av spesialpedagogisk hjelp Figur 48: Påstander om kontakt/samarbeid mellom barnehagen og PPT Figur 49: Hvor ofte erfarer du at PPT er til stede i din barnehage? Figur 50: Ta stilling til følgende påstander om rutiner for enkeltsaker: Figur 51: Hvor lang tid går det vanligvis fra dere sender tilmelding til PPT før de begynner sin utredning? Figur 52: Hvor lang tid går det vanligvis fra PPT har begynt sin utredning, til dere mottar råd om barnets utvikling og behov? Figur 53: Sakkyndige vurderinger ta stilling til disse påstandene: Figur 54: Påstander om PPT ved din barnehage Figur 55: Barrierer for PPT s arbeid Figur 56: I hvilken grad legger dere til rette for et likeverdig tilbud ved hjelp av følgende: Figur 57: Ta stilling til følgende påstander om din barnehage: Figur 58: Hvordan fungerer etter din oppfatning rutinene dere har for: Figur 59: Påstander om samarbeid mellom barnehage-hjem: Figur 60: Barnehagens samarbeid med andre instanser:
7 FORORD Dette arbeidsnotatet inngår i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av «Tidlig innsats i oppvekst i Asker», på oppdrag av Asker kommune. Evalueringen ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november Arbeidsnotatet presenterer resultater fra en av delundersøkelsene i evalueringen, og som er basert på et spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar Formålet med dette arbeidsnotatet er primært å dokumentere resultatene på skalaspørsmålene. Fordelingene gis enkle deskriptive kommentarer, og summeres opp til slutt i notatet. En stor takk til alle ansatte i skolene og barnehagene i Asker kommune som tok seg tid til å svare på spørreskjemaet. Bodø 10. mars 2015 Trond Bliksvær prosjektleder 4
8 1 INNLEDNING I dette arbeidsnotatet presenterer vi resultater fra den ene delundersøkelsene i Nordlandsforskning sin følgeevaluering av prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst i Asker». Evalueringen gjennomføres på oppdrag av Asker kommune, og ble startet opp i april 2014, og skal avsluttes innen november Delundersøkelsen som det rapporteres fra her er basert på et omfattende spørreskjema som ble sendt til alle grunnskoler og alle barnehager i Asker kommune. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i september Foreløpige resultater er presentert for oppdragsgiver i prosjektmøter i oktober 2014, og i en workshop i Asker den 4. februar Spørreundersøkelsen skal etter planen gjentas til høsten 2015, for et sett av utvalgte spørsmål, for å forsøke å måle eventuelle endringer gjennom i løpet av ett år av Asker kommunes satsning. Resultatene fra følgeevalueringen skal sammenfattes i en sluttrapport som blir publisert ved evalueringsprosjektets avslutning i november METODISK GJENNOMFØRING Det ble utformet to spørreskjemaer, ett til grunnskolene i Asker, og ett til barnehagene. Spørreskjemaene hadde omtrent lik struktur, og inneholdt med noen unntak de samme spørsmålene. Det var også gjort noen justeringer i noen av begrepene slik at de skulle være riktig for henholdsvis skole og barnehagen (for eksempel «lærer» i skoleskjemaet, og «pedagog» i barnehageskjemaet). Tabellene nedenfor viser hvordan svarene fordeler seg på henholdsvis ledere/mellomledere og lærere (for skoler) og pedagoger (for barnehager). Den nederste tabellen viser (for skolene) hvor mange av respondentene som er ansatt på barnetrinnet og hvor mange som er ansatt på ungdomstrinnet. Antall svar Skole Barnehage Leder/mellomleder Lærer/pedagog N
9 Antall svar Barnetrinnet 307 Ungdomstrinnet 168 N OPPBYGGING AV NOTATET Presentasjonen av data følger den tematiske strukturen i spørreskjemaet for hhv skoler og barnehager (se også innholdsfortegnelsen). For de fleste temaområder vil i analysene skille mellom ledere og fagansatte og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (skolesurveyen). Bakerst i notatet er det vedlagt tabeller som for hvert spørsmål viser datagrunnlag (N og ubesvart), gjennomsnittsscore (som er brukt i figurene i notatet), og spredningen (standardavviket). Det er også oppgitt andel som har svart «vet ikke» på spørsmålene. Disse er holdt utenfor (satt til missing) når gjennomsnittsverdiene og standardavvik har blitt regnet ut. I tabellene er også resultatet fra signifikanstestene av forskjellen mellom henholdsvis leder og ansatt, og mellom barnetrinn og ungdomstrinn (det siste kun for skoler) gjengitt. De fleste spørsmålene har en 10-delt svarskala, fra 1 til 10. På disse svarskalaene vil verdien 5,5 være det matematiske midtpunktet på skalaen. 6
10 2 RESULTATER FRA SURVEYEN TIL GRUNNSKOLENE 2.1 EGEN TJENESTE KOMPETANSEVURDERING (SP 8-9) I spørsmålet ble det presentert 12 ulike områder der respondenten først ble bedt om å vurdere fagpersonalets/kollegaers kompetanse, og deretter sin egen kompetanse på de samme områdene. Svarskalaen varierte fra 1 (svært dårlig) til 10 (svært god). Vi skal først se på hvordan respondenten vurderer fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Områder med høy score: Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem) Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp Systematisk observasjon av lesing (SOL) Å hente inn rett hjelp fra PPT (høyest blant ledere) Å få råd fra rådgivende sepsialpedagoger ved behov Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Områder med lav score: Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten Å legge til rette for foreldremedvirkning Å veilede foresatte Å legge til rette for elevmedvirkning Å hente inn rett hjelp fra barne- og familieenheten (BFE) Vi ser at områder som er relatert til PPT og spesialpedagogisk hjelp får høy score, mens områder knyttet til foreldre/familie, medvirkning, og barnevernstjenesten, får lav score når det gjelder vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse. Lederne scorer relativt høyt sammenlignet med lærere på en rekke svaralternativer. Det gjelder spesielt alternativet «Kjennskap til Tverrfaglig samarbeidssystem» (score på 9,2). Ansatte på ungdomstrinnet scorer lavt på alternativet «Systematisk observasjon av lesing (SOL)». Dersom vi ser på vurdering av egen kompetanse (figur 2), så ser vi et mønster der hhv god og dårlig kompetanse knyttes til stort sett de samme områdene. Et interessant mønster er at forskjellen mellom ledere og lærere blir tydeligere og mer systematisk, sammenlignet med forrige spørsmål. Ledere vurderer gjennomgående sin egen kompetanse høyere enn det lærere gjør, og forskjellene er størst når det gjelder kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Det er interessant å merke seg at for «Systematisk observasjon av lesing (SOL)» så vurderer respondentene egen kompetanse langt lavere enn de vurderer fagpersonalets/kollegaenes kompetanse. Dette gjelder både for ledere, lærere, på barnetrinnet, og ungdomstrinnet. 7
11 Figur 1: Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse Vurdering av fagpersonalets/kollegaers kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 7,4 7,2 7,1 7,5 7,3 8,2 7,9 7,8 8,1 7,9 7,1 7,1 7,0 7,4 7,1 8,2 7,8 7,9 7,7 7,8 7,9 7,8 7,7 7,9 7,8 Rolle: Leder/mellomleder 7,3 7,2 7,3 Rolle: Lærer 7,1 7,3 Trinn: Barnetrinnet 7,1 Trinn: Ungdomstrinnet 7,2 7,4 Alle 6,9 7,2 7,1 7,2 7,3 7,0 7,2 8,0 8,1 8,1 8,1 8,1 9,2 8,2 8,5 7,9 8,3 8,2 7,7 8,0 7,3 7,7 8,1 8,1 8,6 7,1 8,1 8
12 Figur 2: Vurdering av din egen kompetanse Vurdering av din egen kompetanse (gjennomsnittsverdi der 1=svært dårlig og 10=svært god): 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Å hente inn rett hjelp fra Barneog Familieenheten (BFE). Å hente inn rett hjelp fra PPtjenesten. Å hente inn rett hjelp fra barneverntjenesten. Å få råd fra rådgivende spesialpedagoger ved behov. Å ivareta elevens individuelle forutsetninger. Å legge til rette for elevmedvirkning. Å legge til rette for foreldremedvirkning. Å veilede foresatte. Å vurdere om det er behov for spesialpedagogisk hjelp. Kjennskap til TFS (Tverrfaglig samarbeidssystem). Kjenneskap til hvordan man jobber i TFS. Systematisk observasjon av lesing (SOL) 8,4 6,8 7,1 6,7 7,0 8,8 7,6 7,9 7,3 7,7 8,1 6,8 7,1 6,6 7,0 8,6 7,4 7,8 6,9 7,5 8,5 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle Leder/mellomleder 8,1 7,4 7,6 Rolle Lærer 7,3 7,5 Trinn Barnetrinnet 8,2 Trinn Ungdomstrinnet 7,1 7,5 6,8 Alle 7,2 8,3 7,3 7,6 7,0 7,4 8,6 8,0 8,3 7,7 8,1 7,9 8,3 7,7 8,1 7,5 7,9 7,3 7,7 7,6 7,1 7,9 5,7 7,1 9,5 9,3 9
13 2.1.1 OPPLEVELSE AV PERSONLIG MESTRING (LÆRERE) Dette spørsmålet ble kun stilt til lærerne. Det er relativt stor enighet i påstanden om opplevelse av mestring i hverdagen som lærer (gjennomsnitt på 8,2, men noe høyere på ungdomstrinnet enn på barnetrinnet), og påstanden om høye forventninger fra kollegaene (snitt 8,0). Det er lavest score på påstanden om at det er lite som kommer i veien for eller forstyrrer arbeidet (gjennomsnitt på 5,4 og omtrent lik for barnetrinnet og ungdomstrinnet). Samtidig som gjennomsnittet er lavest på denne påstanden viser standardavviket (vedlegget) at spredningen i oppfatninger er høy på dette spørsmålet, langt høyere enn på de andre svaralternativene. Figur 3: Opplevelse av personlig mestring blant lærere Opplevelse av personlig mestring blant lærere - Vurder følgende påstander knyttet til jobben din (sp10) (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Jeg opplever mestring i min hverdag som lærer. 8,0 8,4 8,2 Det er lite som kommer i veien eller forstyrrer mitt arbeid som lærer. 5,4 5,5 5,4 Barnetrinnet Ungdomstrinnet Alle Jeg opplever stadig å utvikle meg som lærer. 7,5 7,7 7,6 Mine kollgaer har høye forventinger til meg. 8,0 8,0 8,0 10
14 2.2 OM «TIDLIG INNSATS I OPPVEKST» (KJENNSKAP/FORANKRING) (SP 11-12, OG 41, 44-45) KJENNSKAP TIL MÅLSETNINGENE OG OM DE ER REALISTISKE Til sammen 60 prosent oppgir at de har god eller svært god kjennskap til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i Asker. Andelen er ikke uventet høyest blant ledere, 96 prosent, mot 55 prosent blant lærere. Videre er andelen med god eller svært god kjennskap til målsetningene høyere på barnetrinnet (66 prosent) enn på ungdomstrinnet (49 prosent). Det er få som svarer at de har liten (5 prosent) eller ingen (2 prosent) kjennskap til målsetningene. Figur 4: Kjennskap til målsetningene i prosjekt Tidlig innsats i oppvekst i Asker 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Hvor god kjennskap vi du si at du har til målsetningene for prosjektet Tidlig innsats i oppvekst i Asker? 4% 0% 2% 6% 3% 1% 4% 9% 5% 2% 30% 37% 61% 39% 33% 35% Leder/mellomleder 49% 55% 42% 51% 6% 11% 7% 9% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Ingen kjennskap Svært liten kjennskap Liten kjennskap God kjennskap Svært god kjennskap Rolle: Trinn: Alle N=472 To av tre (69 prosent) svarer at de mener målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker er ganske realistiske (61 prosent) eller svært realistiske (8 prosent). Også her er det en markant forskjell mellom ledere (94 prosent ganske/svært realistiske) og lærere (65 prosent). 11
15 Figur 5: Er målsetningene realistiske for deg og din skole? 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Så langt som du kjenner målsetningene for Tidlig innsats i oppvekst i Asker - hvor realistiske vil du si at de er for deg og din skole? 4% 0% 2% 80% 14% Leder/mellomleder 18% 14% 2% 1% 16% 15% 58% 59% 20% 16% 1% 1% 11% 14% 64% 61% 7% 10% 4% 8% Lærer Barnetrinnet Ungdomstrinnet Vet ikke Svært lite realistiske Lite realistiske Ganske realistiske Svært realistiske Rolle: Trinn: Alle I HVILKEN GRAD «TIDLIG INNSATS» BIDRAR TIL FØLGENDE FORHOLD På dette spørsmålet er det relativt høy oppslutning om de fleste forhold som det fremsettes påstander om, og gjennomsnittet varierer fra 6,6 til 7,0 1. Svarskalaen går fra 1=i svært liten grad, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Det er interessant å merke seg at lærere har et høyere gjennomsnitt enn ledere, og ansatte på barnetrinnet et høyere gjennomsnitt enn ansatte på ungdomstrinnet, på et flertall av områder. (Enkeltvis er imidlertid få av forskjellene statistisk signifikante) Forskjellen mellom lærere og ledere er størst for «sosial utjevning» (6,1 for ledere og 6,7 for lærere). «Sosial utjevning» er samtidig det området hvor svarene spriker mest (standardavvik på 2,05, jf vedlegget). Forskjellen mellom ansatte på ungdomstrinnet og barnetrinnet er størst for «Kvalitet i undervisningen». Ansatte på barnetrinnet har også større tro på at TIA bidrar til kvalitet i undervisningen, enn det ansatte på ungdomstrinnet gjør (gjennomsnitt på 7,0 mot 6,4). 1 Siden svaralternativet «Tidlig innsats» er en tautologi ser vi bort fra det her. 12
16 Figur 6: I hvilken grad mener du «Tidlig innsats» bidrar til følgende: I hvilken grad mener du "Tidlig innsats i oppvekst" bidrar til følgende: (Gjennomsnittsverdi, der 1=i svært liten grad og 10=i svært stor grad) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Faglig nivå/utbytte Sosiale ferdigheter Kvalitet i undervisningen Tilpasset opplæring Likeverdig opplæring Tidlig innsats Helhetlige og samordnede tjenester Inkludering Sosial utjevning 6,8 6,9 7,1 6,7 6,9 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 6,5 6,8 7,0 6,4 6,8 7,1 7,0 7,2 6,8 7,0 6,7 6,9 6,9 6,7 6,8 7,4 7,2 7,3 7,1 7,2 6,9 6,9 6,9 6,9 6,9 6,6 7,0 7,0 6,8 6,9 6,1 6,7 6,7 6,5 6,6 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 13
17 2.3 BRUK/VURDERINGER AV TILTAK SOM REGNES SOM SENTRALE FOR MÅLENE I «TIDLIG INNSATS» (SP 13-14) Dersom vi ser først ser på spørsmålet om bruk av ulike tiltak: Svarskalaen går fra 1= helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Påstandene med høyest score (dvs størst grad av enighet) er «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPT» (snitt på 8,5), og «Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene» (8,3). Påstandene med lavest score lavest grad av enighet) er bistand fra PPT til organisasjonsutvikling (5,7), samarbeid med PPT om å forbedre sosialt samspill (6,3) 2. Lederne scorer markant høyere enn lærerne på 12 av de 14 påstandene om hvilke tiltak de bruker på sin skole. Et av unntakene er «Vi søker bistand fra PPT på organisasjonsutvikling», hvor de scorer noe lavere enn lærere (5,5 mot 5,8). Ansatte på ungdomstrinnet scorer noe høyere enn ansatte på barnetrinnet på følgende påstander: «Vi setter inn hjelp og støtte til elever i tidlig alder», «Vi samarbeider med PPT om forebyggende tiltak», og «Vi henviser til PPT i så tidlig alder som mulig». Ansatte på barnetrinnet scorer høyest på «Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PPtjenesten» og «Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PPtjenesten». 2 Svaralternativet «Vi reduserer antallet spes.underv.timer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt» har en høy andel «vet ikke» (62 prosent). 14
18 Figur 7: Påstander om bruk av ulike tiltak Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,010,0 Vi setter inn hjelp og støtte til elever tidlig i alder. 7,0 7,1 7,5 7,2 8,6 Vi samarbeider med PP-tjenesten om forebyggende tiltak. 8,1 7,2 7,2 7,6 7,3 Vi henviser til PP-tjenesten i så tidlig alder som mulig. 8,6 7,4 7,3 8,0 7,6 Vi får råd og veiledning i TFS (tverrfaglig samarbeidssystem). 7,3 7,5 7,6 7,5 8,7 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi får råd og veiledning fra PPtjenesten i spes.ped team-møter (SPT). Vi søker bistand fra PP-tjenesten på kompetanse innenfor spesialpedagogiske fagområder. 8,7 7,3 7,3 7,7 7,4 8,9 7,6 7,8 7,7 7,7 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi søker bistand fra PP-tjenesten på organisasjonsutvikling. 5,5 5,8 5,7 5,8 5,7 Vi samarbeider med PP-tjenesten om å forbedre det sosiale samspillet. 6,8 6,2 6,2 6,5 6,3 15
19 Påstander om bruk av ulike tiltak (sp13-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Vi evaluerer nøye hvilket utbytte elever har av spesialpedagogisk undervisning. 7,7 7,2 7,4 7,0 7,3 Ved bekymring for elever søker vi råd fra hjelpetjenestene. 9,1 8,2 8,2 8,5 8,3 Vi avvikler spesialundervisning når elever mestrer å jobbe med alle læreplanmål i Kunnskapsløftet 8,5 7,7 7,8 7,9 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Vi reduserer antallet spesialundervisningstimer for elever fra 5. trinn fremfor å fjerne retten til spesialundervisning helt. 6,4 6,2 6,2 6,3 6,2 Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Vi prøver alltid ut tiltak før eleven blir tilmeldt PP-tjenesten. 9,2 8,4 8,7 8,2 8,5 Vi forsøker alltid å reorganisere ressursene på trinnet før tilmelding til PP-tjenesten. 8,4 7,6 7,9 7,3 7,7 16
20 2.3.1 EGNETHET AV ULIKE TILTAK: Svarskalaen går fra 1= svært uegnet, til 10=svært egnet. Midtpunktet på skalaen er 5,5. Flertallet av tiltak har et gjennomsnitt på mellom 7,0 og 8,7 De fem tiltakene med høyest score (vurdert mest egnet) er «Overgangsmøter mellom barnehager og skoler» (8,7), «Samarbeid med helsesøstertjenesten» (8,6), «Samarbeidsmøter vedrørende elever ved behov» (8,4), «Flere lærere i klasserommet» (8,4), og «Praktisk rettet undervisning» (8,4). o Det er lederne som scorer høyest på (fire av) disse tiltakene. o Det er signifikante forskjeller mellom ansatte på barnetrinnet og ansatte på ungdomstrinnet på flere områder. Det er størst forskjell når det gjelder leksehjelp, hvor ansatte på ungdomstrinnet mener dette er mer egnet enn ansatte på barnetrinnet. De tiltakene som får lavest score er «Flere fritidstilbud» (5,8) og «Flere elever i alternativ skole» (6,4). o Det er lederne som scorer klart lavest på disse to tiltakene. o Det er relativt stor spredning når det gjelder svaralternativet om alternativ skole (standardavvik på 2,74). 17
21 Figur 8: Om egnethet av ulike tiltak Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Mer arbeid rettet mot familiene Flere fritidstilbud Hjelp til inkludering i fritiden Hjelp til sosial inkludering i skolen Variert undervisning Praktisk rettet undervisning Flere lærere i klasserommet Flere elever i alternativ skole Leksehjelp Tverrfaglig samarbeidssystem (TFS) 7,9 7,9 8,0 7,6 7,9 5,0 5,9 5,6 6,1 5,8 6,5 7,2 7,1 7,2 7,1 8,1 8,2 8,3 8,0 8,2 8,6 8,3 8,4 8,2 8,3 8,5 8,3 8,4 8,3 8,4 8,0 8,5 8,7 8,0 8,4 5,2 6,6 6,5 6,2 6,4 6,5 7,1 6,5 7,8 7,0 7,9 7,9 8,0 7,8 7,9 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle 18
22 Påstander om egnethet av ulike tiltak mtp T.I. (sp 14-forts) Gjennomsnittsverdi, der 1=svært uegnet og 10=svært egnet 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 PP-tjenestens samarbeidsavtale med skolene i Asker PPTs veiledning av lærere i klasserom Spes.ped. team-møter (med rådgivende spesialpedagoger og PPT) Samarbeidsmøter vedrørende elever med behov Ansvarsgruppemøter Overgangsmøter mellom barnehager og skoler Samarbeid med helsesøstertjenesten Rammestyring 7,3 7,9 7,8 7,7 7,8 7,6 7,2 7,5 6,5 7,2 8,0 7,8 8,0 7,4 7,8 8,7 8,4 8,5 8,4 8,4 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer 8,0 8,0 Trinn: Barnetrinnet 8,2 7,6 Trinn: Ungdomstrinnet 8,0 Alle 9,1 8,7 8,8 8,6 8,7 8,8 8,6 8,7 8,6 8,6 7,8 7,4 7,5 7,3 7,4 19
23 2.4 SPESIALUNDERVISNING ORDINÆR UNDERVISNING VURDERING AV RESSURSBRUK PÅ SPESPED TILTAK I ASKER (SP 15) Svarskalaen går fra 1=helt uenig, til 10=helt enig. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Gjennomsnittsscoren er 3,3 for både påstanden om at det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne gi tilpasset opplæring til alle, og påstanden om at de økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det. o En score på 3,3 indikerer en relativt høy grad av uenighet om at ressursene er tilstrekkelige, og gjelder spesielt for lærere og for barnetrinnet (for begge spørsmål). Ledere er klart mer enig i disse påstandene enn lærere. Svarene er i gjennomsnitt nøytrale når det gjelder påstanden om at ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning (5,7). Her er det så å si ikke forskjeller mellom de ulike gruppene, men standardavviket viser at det er stor spredning omkring gjennomsnittet, noe som indikerer at respondentene svarer mer ulikt på dette spørsmålet enn på de fleste andre. Figur 9: Påstander om ressursbruk på spesialpedagogiske tiltak i Asker Påstander om ressursbruk på spes.ped tiltak i Asker (Gjennomsnittsverdi, der 1=helt uenig og 10=helt enig) 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 Det er tilstrekkelig med ressurser for å kunne tilpasse opplæringa for alle 4,1 3,2 3,2 3,5 3,3 De økonomiske rammene er tilstrekkelig for å gi spesialundervisning til de som har behov for det 3,9 3,2 3,1 3,5 3,3 Rolle: Leder/mellomleder Rolle: Lærer Trinn: Barnetrinnet Trinn: Ungdomstrinnet Alle Ressursbruken går på bekostning av vanlig undervisning 5,6 5,7 5,7 5,6 5,7 20
24 2.4.2 FORKLARINGER PÅ HØY ANDEL SPESIALUNDERVISNING OPPLÆRINGSFELTET (SP 16) Som innledning til dette spørsmålet fikk respondenten oppgitt denne teksten: «Det blir hevdet at andelen barn som får spesialundervisning er høy, og Asker kommune har vedtatt å redusere ressursene til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning med inntil 50 % innen Du vil i de neste tre spørsmålene bli presentert for ulike tenkelige forklaringer av hva som gir høy andel av spesialundervisning. I det første spørsmålet presenteres mulige forklaringer som relaterer seg til opplæringsfeltet. I det andre spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til det spesialpedagogiske ressurssystemet, og i det tredje spørsmålet presenteres forklaringer som relaterer seg til samfunnsutviklingen. Vi ber deg om å ta stilling til i hvilken grad du mener disse forklaringene gjør seg gjeldende i Asker.» Svarskalaen går fra 1=ikke i det hele tatt, til 10=i svært stor grad. Midtpunkt på skalaen er 5,5. Resultatene er todelt: Gjennomsnittsscoren for åtte av alternativene varierer mellom 6,3 og 7,2, og mellom 3,6 og 5,5 for åtte andre. o Alternativene som scorer høyest er sterkere fokus på elevresultater (7,3), økt forventning til hva barn/unge skal lære (7,2), og økt vektlegging av kartlegging og testing av barn/og unge (7,1). Andre alternativer som scorer høyt er presset økonomi i oppvekstsektoren (6,9), lav lærertetthet (6,9), sterkt individfokus (6,8), samt kunnskapsløftet (6,5) og nye krav som følge av vurderingsforskriften (6,3). o Forklaringer som ikke får stor oppslutning er dårlig kvalitet i det ordinære opplæringstilbudet (3,6), at begrepet tidlig innsats blir forstått som tidlig henvisning til PPT (4,4), og lite variasjon i opplæringstilbudet (4,6). o Ser vi på forskjeller mellom ledere og lærere, får «presset økonomi i oppvekstsektoren» og «lav lærertetthet» større oppslutning blant lærere enn blant ledere. o Ansatte på ungdomstrinnet er noe mer tilbøyelig enn ansatte på barnetrinnet til å mene at begrepet tidlig innsats i praksis blir forstått som tidlig henvisning til PPT Det er for øvrig ikke store systematiske forskjeller å observere mellom ansatte på barnetrinnet og ungdomstrinnet. 21
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerRessursteam skole VEILEDER
Ressursteam skole VEILEDER Innhold 1. Innledning... 2 2. Mål, fremtidsbilder og hensikt... 2 3. Ressursteam... 2 2.1 Barneskole... 2 2.2 Ungdomsskole... 3 2.3 Møtegjennomføring... 3 Agenda... 3 2.4 Oppgaver...
Detaljerspesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder
Rutiner vedrørende spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder Fagansvarlig oppvekst Oppdal kommune Vedtatt i Driftsutvalget i sak 08/15, 04.11.08 Innhold RUTINER VEDR.... 3 SPESIALUNDERVISNING
DetaljerRutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten
(Sist revidert 24.09.10) Rutiner for spesialpedagogisk hjelp /spesialundervisning i barnehage, grunnskole, videregående skole og PPT i Ofoten 1. Kontakt skole/ barnehage og PPT. Ordningen med fast PPT-kontakt
DetaljerRutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010
1 Rutinebeskrivelse Spesialundervisning Oppdal kommune Juni 2010 Innhold RUTINER VEDR. SPESIALUNDERVISNING OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP FØR OPPLÆRINGSPLIKTIG ALDER... 3 Saksgang vedr. spesialundervisningen
DetaljerRedegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes.
Redegjørelse fra Bjugn kommune på hvordan lovbrudd avdekket ved tilsyn høsten 2015 skal rettes. Felles nasjonalt tilsyn- «Skolens arbeid med elevenes utbytte av opplæringa» Bjugn kommune, Botngård skole
DetaljerTILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE
TILPASSA OPPLÆRING I BARNEHAGE OG SKOLE PROSEDYRER SPESIALPEDAGOGISK HJELP/SPESIALUNDERVISNING HOLTÅLEN OG RØROS 2008 2 INNHOLD 1 Tilpassa opplæring i barnehage og skole s 3 1.1 Barnehagen s 3 1.2 Skolen
DetaljerKvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT
Kvalitetssikring av spesialundervisningen i Lillehammerskolen Felles rutiner for skole og PPT 18.08.2014 Innhold Fase 1: Førtilmelding og utredning... 2 Plikt til å vurdere utbyttet av opplæringen før
DetaljerVeileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017
Veileder s team - sirkel PPT Indre Salten September 2016 Revidert høst 2017 NYE PPT Indre Salten Beiarn, Fauske, Saltdal, Steigen, Sørfold Vertskommune Fauske. Besøksadresse: Storgata 52. Tlf. 75 60 45
DetaljerTilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole
Tilmelding med pedagogisk rapport til pedagogisk psykologisk tjeneste for elever i grunnskole Før en eventuell tilmelding til PPS skal skolen vurdere elevenes behov. Med utgangspunkt i egen kompetanse
DetaljerSpesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger
Spesialpedagogisk hjelp regelverk og problemstillinger 1 Fylkesmannens oppdrag Stimulerer til tverretatlig og tverrfaglig samarbeid som omfatter barn, oppvekst og opplæring, samt følge med på om slikt
DetaljerSAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT
SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BARNEHAGE OG PPT Mål: Sikre en god bruk av ressurser og et godt samarbeid mellom barnehage og PPT. Avtalen forutsetter at hver barnehage har en ansvarlig fra ledelsen, i tillegg
DetaljerIOP. Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker
IOP Landsdelssamlinga for PPT og Statped 31. oktober 2018 Terje A. Malin avd.leder sammensatte lærevansker IOP Det er viktig at en IOP er laget slik at den er til praktisk hjelp for lærerne når de skal
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerLæreplanarbeid vurdering - spesialundervisning
Læreplanarbeid vurdering - spesialundervisning Vurderingsarbeid i skolen - Nasjonale føringer retter stadig større fokus mot elevenes læringsutbytte. - Skoler har fokus på ulike former for vurderingspraksis
DetaljerSpesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015
Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til
DetaljerDepartementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne arbeide systemrettet (s.91)
TILPASSET OPPLÆRING FORVENTNINGER TIL PP-TJENESTEN I LYS AV MELD. ST. 18 (2010-2011) LÆRING OG FELLESSKAP Departementet ønsker med denne meldingen å stimulere til at PP-tjenesten i større grad skal kunne
DetaljerEvaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse
Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring
DetaljerGod opplæring for alle
God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater
DetaljerSkolelederkonferansen. Johans Tveit Sandvin
Skolelederkonferansen 2010 Johans Tveit Sandvin Rett til læring Prinsipper som inkludering, likeverdig tilbud og tilpasset opplæring følger av rett og plikt til opplæring Retten til opplæring er ikke bare
DetaljerSammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15
Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2014/15 Notat
DetaljerLærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0
Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011
DetaljerSaksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av
Saksgang ved bekymring for en elevs faglige og sosiale utvikling, meldt av foresatte, lærer eller elev En veileder Innledning Hensikten med utvidet saksgang-kart utdypes kort innledningsvis. Det gis en
DetaljerIndividuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret
Individuell opplæringsplan for skoleåret.. Årsrapport for skoleåret (Stryk de to alternativene som ikke passer og sett inn riktig årstall/) Navn: Født: Skole: Klasse: Individuell opplæringsplan er utarbeidet
DetaljerBERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015
BERGEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE I BARNEHAGENE VÅREN 2015 OM UNDERSØKELSEN FORMÅL Undersøkelsen gjennomføres for å få økt forståelse av de foresattes perspektiver og erfaringer med barnehagene. Resultatene
DetaljerAlle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg
Alle skal med - inkluderende fellesskap for barn og unge. Aalborg 26.04.18 MANDAT FOR EKSPERTGRUPPEN FOR BARN OG UNGE MED BEHOV FOR SÆRSKILT TILRETTELEGGING Det overordnede målet med ekspertgruppens arbeid
DetaljerPPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.
Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -
DetaljerFNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark
FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerLærervikarer. Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole juni Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Lærervikarer Medlemsundersøkelse blant lærere i grunnskolen og videregående skole 3. 19. juni 2013 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 3. 19. juni 2013
DetaljerHer finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.
Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:
DetaljerMedlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets lærere i grunnskole og videregående skole 22.-26. august 2011 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
DetaljerTusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019.
Tusen takk for at du setter av tid til å besvare Utdanningsdirektoratets spørringer til Skole-Norge høsten 2019. Svarene dine lagres automatisk, og det er ikke noe problem å gå ut av undersøkelsen for
DetaljerOM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...
Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4
DetaljerMÅL: Denne rutinen skal sikre at alle barn i Lunner kommune med rett til spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 får dette.
Pr...0 LUNNER KOMMUNE Rutinebeskrivelser Rutinebetegnelse: SPESIALUNDERVISNING ETTER OPPLÆRINGSLOVEN. Tilgjengelig på: Kommunens hjemmeside Godkjent av: Kommunalsjef Dato:..0 Tidspunkt for neste revisjon:
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerVEILEDER. Individuell Utviklingsplan
VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når
DetaljerPerspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger. Rolf Øistein Barman-Jenssen
Perspektiver på rapportens beskrivelse av utfordringer og anbefalinger Rolf Øistein Barman-Jenssen 04.04.18 Reaksjoner Reaksjoner Perspektiver F A R PPT Barnehage Spesialpedagog Kontakt- Lærer R e k t
DetaljerTemaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:
Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører
DetaljerTILTAKSMODELLEN SKOLE
TILTAKSMODELLEN SKOLE Samarbeidsrutiner skole og PPT PPT Orkdal, Agdenes og Meldal INNHOLDS- FORTEGNELSE Lovverk...1 Hva er tiltaksmodellen og når brukes den?...1 Mål for opplæringa...1 FNS Barnekonvensjon...2
DetaljerEn praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland
En praksisfortelling Anne-Berit Løkås, PPT Ytre Helgeland Anne- Berit Løkås, leder PPT Ytre Helgeland - Vært leder for PP-tjenesten i 5år - 15 år som lærer/spesialpedagog/skoleleder - 12 år som styrer
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerTILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune
TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010
1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,
DetaljerProsjekt «Tidlig innsats i oppvekst» i Asker kommune
Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst» i Asker kommune Rapporten presenterer resultatene fra en følgeevaluering av prosjekt «Tidlig innsats ioppvekst» i Asker kommune. Prosjekt «Tidlig innsats i oppvekst»
DetaljerSammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16
Joakim Caspersen og Christian Wendelborg Ungdomstrinn i utvikling betydning for elevene? Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16 Notat
DetaljerEn gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013
En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? Trondheim 18. juni 2013 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag fmsthlb@fylkesmannen.no Nasjonale føringer Meld. St. nr. 18
DetaljerFagsamling PPT Oppland 3. februar 2016
Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerMal for pedagogisk rapport
Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for
DetaljerTilpasset opplæring og spesialundervisning
Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,
DetaljerPresentasjon i foreldremøte. PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste
Presentasjon i foreldremøte PPT Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barn- og familietjenesten Levanger kommune Barn og familie, PP-tjenesten 1 Levanger PPT Bjørg Holmen Leder Linda Svendgård Merkantil Bente
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerKvalitetssikring av praksis
1 Kvalitetssikring av praksis Hva må være på plass? PPT, skoleledere og leseveiledere i Nord Gubrandsdalen Vigdis Refsahl Statped sørøst 2 Skolens praksis Støtter Tilpasser Avhjelper Styrker Læringssyn
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET
HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering
Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2
DetaljerREGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS
REGIONAL SAMLING TILPASSET OPPLÆRING 7. OG 8. MARS 2013 PPT s rolle Status spes.ped. for Trysil og Engerdal kommuner Gradvis reduksjon av antall elever med enkeltvedtak de siste 2 3 årene Estimatet for
DetaljerRETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3
RETNINGSLINJE VED MELDING OM KRENKENDE ATFERD, OPPLEVD UBEHAG ELLER MOBBING JF. OPPLÆRINGSLOVA 9A-3 Hva skjer? Ansvar PPTs rolle Alle - elev / medelever - foreldre / andre voksne - lærere / andre ansatte
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
DetaljerEvaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet
Evaluering av spesialundervisning i grunnskolen under Kunnskapsløftet 27.10.09 Hovedproblemstilling Hvilken sammenheng er det mellom ulike innsatsfaktorer i spesialundervisning (organisering, innhold,
DetaljerTALIS 2013 oppsummering av norske resultater
TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerKVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16
KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING
DetaljerVeileder for. spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen
Veileder for spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder og spesialundervisning i grunnskoleopplæringen, revidert desember 2011 Innhold Innledning og bakgrunn 3 Aktører og roller 4 Informasjon
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerOm kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3
Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte
DetaljerOBS! Overgang barnehage-skole
OBS! Overgang barnehage-skole FORORD Kommunen har et overordnet ansvar for at barn får en god overgang fra barnehage til skole. Barnehage er første del av utdanningsløpet, og kompetansen barnet har tilegnet
DetaljerBÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN
BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN Dato: Arkivkode: Bilag nr: Arkivsak ID: J.post ID: 02.10. 17/14470 17/111206 Saksansvarlig: Anne Margrethe Lindseth Saksbehandler: Gro Steigum Behandlingsutvalg Møtedato Politisk
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerInnholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017
Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og
DetaljerDeltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet
Deltakernes erfaringer med Treffstedprosjektet Publisert: Februar 208 Skrevet av: Annelin Seppola og Terje Olsen Arbeidsnotat nr.: /208 ISSN-NR: 0805-60 Prosjektnr: 686 ARBEIDSNOTAT ARBEIDSNOTAT NR: ISSN-NR:
DetaljerInkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef
Inkluderende fellesskap i barnehage og skole? John Kristoffersen, kommunalsjef Oppdraget Vi(Udir) har da ønske om at en representant fra deres region kan holde et innlegg på 15 min om deres perspektiver
Detaljer1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET
OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk
DetaljerVedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne
Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg
Detaljer;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01
PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no
DetaljerTilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015
April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrudåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 09/47161
Saksframlegg KVALITETSMELDING - GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM 2008-2009 Arkivsaksnr.: 09/47161 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Bystyret tar kvalitetsmeldingen til etterretning
DetaljerPedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT)
Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) FOKUSOMRÅDER 2014/2015 PPT leder TIDLIG INNSATS Bidra til at barn og unge med særskilte behov får rask, treffsikker og helhetlig hjelp Fleksibilitet i bruk av kompetanse
DetaljerTidlig innsats i Asker kommune - veien videre. Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning
Tidlig innsats i Asker kommune - veien videre Kai Erik Lund Direktør for oppvekst og utdanning Innhold Kort om Asker kommune Hvordan forstår vi Tidlig innsats? Hva var utfordringsbildet i Asker? Sånn gjør
DetaljerSpesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011
Spesialundervisning Saksgang fra behov til rett En veiledning for Grunnskolen i Sirdal Sirdal kommune oktober 2011 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning 1. Avklaring av behov.s. 5 1.1 Før henvisning 1.2 Skolens
DetaljerPraksisfortelling -PPT. Gardermoen, 3. april 2014
Praksisfortelling -PPT Gardermoen, 3. april 2014 Porsgrunn kommune 35.000 innbyggere i kommunen 4.100 barn i grunnskolealder 2.300 barn i førskolealder 15 skoler (3 private) 34 barnehager Snitt grunnskolepoeng
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerLokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier
Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk
DetaljerPsykisk helse i Osloskolene
Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerPedagogisk Psykologisk Tjeneste
Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE
Unntatt offentlighet - off.lov 13 HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE Henvisningsgrunn Ny henvisning for vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning Vurdering av behov
DetaljerLokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013
Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter
DetaljerArbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling
Arbeid med inkludering i skolen sett fra et ledelsesperspektiv, fra en skole med forsterket avdeling Erlend Mulelid, avdelingsleder, og Sissel Fuglestad, rektor, e-post: Sissel.Fuglestad@bergen.kommune.no
DetaljerUnntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13
TILMELDINGSSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Gjelder fra 01.12.17. FOR BARN I BARNEHAGENE I SKJERVØY KOMMUNE Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
DetaljerStafettloggen. Handlingsveileder
Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Gunnar Tofsrud Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 16/914 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN 2015 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret har drøftet tilstandsrapporten for 2015
DetaljerRutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen. Tidlig innsats
Rutiner for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning i skolen Tidlig innsats 1. Forord 2 2 Formål 4 2.1 Oppbygging 4 2.2 Lover og forskrifter 4 3. Retten til spesialpedagogisk hjelp/spesialundervisning
DetaljerRapport mars lærere. Utdanningsforbundets medlemspanel. Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO
Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport mars 2008 - lærere Oppfølging og tiltak for elever med særskilte behov Samarbeid mellom skole og SFO www.utdanningsforbundet.no Utdanningsforbundets medlemspanel
Detaljer