Innkalling til styremøte

Transkript

1 Innkalling til styremøte Til: Hanne Foss, Aasmund Hagen, Bent Sofus Tranøy, Stine Dahl, Sevat Lappegard, Ingeborg Hartz, Hans Kristian Rustad, Susan Lee Nacey, Astrid Sandvoll og Hallvard Olden Meldt forfall: Innkalt av: Høgskolestyrets leder. Sted: Campus Rena. Tid: (ca.). Dagsorden: Styremøtet starter med en muntlig presentasjon av hvordan vedtaket fra er fulgt opp, deretter starter det ordinære styremøtet. I løpet av styremøtet vil det bli gitt en presentasjon av Campus Rena. Maren Kyllingstad styreleder

2 Møtebok: Høgskolestyret ( ) Høgskolestyret Dato: Sted: Campus Rena Notat:

3 Saksliste Godkjenning av innkalling Godkjenning av sakskart Vedtakssaker 2/16 Orientering om arbeidet med innføring av femårige masterutdanning 3 3/16 Datoer for styrets møter høsten /16 Studiebarometeret Presentasjon av resultater og høgskolens 10 5/16 Årsrapport LMU /16 Årsrapport /16 Virksomhetsrapport /16 Årsregnskap 2015 rapportert til Kunnskapsdepartementet 153 9/16 Endelig tildeling fra KD og intern tildeling /16 Vurdere bruk av internrevisjon /16 Signering av "Charter & Code"(Den europeiske erklæring om forske /16 Oppnevning av nytt valgstyre for perioden /16 Spørsmålet om HH skal fastsette generelle kvalifikasjonskrav for /16 Kunngjøring av stilling som HR-direktør /16 Videreføring av tilsetting som professor II /16 Tilsetting som professor II i politikk og offentlig styring 260 Orienteringssaker 1/16 Oppnevning av faste medlemmer og leder av forskningsetisk utvalg 261 2/16 Vedtak om forlenget sensurfrist for emnet 3SAM100 Makroøkonomi hø 263 3/16 Styreleders fullmakt i fm søknad til NOKUT for akkreditering av M 266 4/16 Gjennomføring av nasjonal deleksamen i grunnskolelærerutdanningen 273 5/16 Endring av rangeringsregler for lokalt opptak ved Høgskolen i Hed 277

4 Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato ORIENTERING OM ARBEIDET MED INNFØRING AV FEMÅRIGE MASTERUTDANNINGER PÅ MASTERNIVÅ Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar presentasjonen til orientering. Saksfremstilling - I møtet vil det bli gitt en muntlig presentasjon om femårige integrerte grunnskolelærerutdanninger på masternivå. Professor Lise I. Kulbrandstad og dekan Morten Ørbeck vil informere om rammeplaner på høring og status for høgskolens interne arbeid. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 1

5 Se mottakertabell Saksbehandler: Andreas Snildal Vår ref: 16/ Vår dato: Deres ref: Deres dato: Informasjon til styre og rektorat om akkrediteringsprosess og implementering av grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå Vi viser til NOKUTs seminar på Gardermoen 16. februar om etablering av grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. NOKUT henvender seg i dette brevet til styrer og rektorater ved institusjonene som tilbyr grunnskolelærerutdanninger for å formidle hovedtrekkene i informasjonen som ble gitt på seminaret. Informasjonen er like mye rettet til institusjoner med fullmakt til å etablere mastergradsstudier som til institusjoner som må søke NOKUT om akkreditering. Innføringen av lærermastere innebærer at utdanningene skal gjennomgå et betydelig faglig løft, og det er styrenes oppgave å påse at ressurstilgangen er tilstrekkelig for både å nå kravene i gjeldende regelverk, og ikke minst fremtidige, skjerpede krav. Følgende hovedpunkter for akkrediteringsprosessen ble presentert av kunnskapsministeren under seminaret: 1. Grunnlaget for å akkreditere de nye lærermasterne skal være kriteriene i dagens studietilsynsforskrift. Fristen for å søke blir 15. september Parallelt med at institusjonene jobber med søknadene, vil Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) fullføre arbeidet med nye retningslinjer. For å ta høyde for den endelige versjonen av retningslinjene vil NOKUT legge til rette for ettersending av materiale etter 15. september. 3. Institusjoner med selvakkrediteringsrett får tid frem til 31. januar 2017 til å vedta nye masterprogram etter dagens studietilsynsforskrift. Etter den datoen skal både selvakkreditering og akkreditering fra NOKUT gjennomføres på grunnlag av ny studietilsynsforskrift. 4. Alle etablerte mastergrader får tid ut 2018 til å komme opp på nivået som de nye bestemmelsene krever dette vil også gjelde lærerutdanningene. Kunnskapsdepartementet har klare forventninger om at institusjonene bruker hele denne perioden til å arbeide systematisk med å heve kvaliteten. Målet er at alle fra 1. januar 2019 skal oppfylle de nye kravene for akkreditering med god margin. 5. Det er i den nye rammeplanen Kunnskapsdepartementet skal legge de overordnede kravene til innholdet i ny lærerutdanning. KD har sendt utkast til ny forskrift om rammeplan på høring med frist 1. april Planen er å fastsette forskriften senest 1. juni. 6. Kravet fra Lærerløftet om at institusjonene må tilby masterspesialisering i minimum to av de prioriterte fagene, altså norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk, før de kan tilby master i øvrige fag, ligger fast. Institusjonene kan søke om andre fag også, men vil ikke få dem godkjent hvis de ikke får to av de prioriterte fagene godkjent. I forlengelse av dette presenterte NOKUT detaljene i prosessen frem mot studiestart 2017 og videre frem til de nye kravene skal være oppfylt fra og med Vi understreker at det som kom fra NOKUT under seminaret, er Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

6 råd om hvordan institusjonene bør fremstille seg med tanke på å bli akkreditert til studiestart høsten Selv om rådene er presist formulert, er det prinsipielt de sakkyndige komiteene og ikke NOKUTs administrasjon som til sist gjør den faglige vurderingen. Søke etter gjeldende forskrift NOKUT vil med utgangspunkt i gjeldende forskrift utarbeide en egen søkerveiledning for grunnskolelærerutdanningene som vil foreligge innen søkerkursene som tilbys denne våren. NOKUT minner om at de samme akkrediteringskravene gjelder når institusjoner akkrediterer selv på basis av akkrediteringsfullmakt, som når NOKUT akkrediterer. NOKUT vurderer det slik at det særlig er kravene til FoU og fagmiljø i studietilsynsforskriften 7-2 og 7-3 som vil by på størst utfordringer for en del av institusjonene. I studietilsynsforskriften 7-2 heter det blant annet at «Studiet skal ha tilfredsstillende kopling til forskning, faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid, som er tilpasset nivå, omfang og egenart for studiet». NOKUT presiserte under seminaret at høye krav til FoU gjelder for mastergradsstudier, og at institusjonene må legge vekt på å beskrive koblingen mellom studiet og FoU. NOKUT gjør også oppmerksom på at studietilsynsforskriften 7-1 forutsetter at kravene i den nye rammeplanen må være oppfylt, og at forslaget til rammeplan tyder på at utdanningene skal ligge på et i norsk sammenheng høyt nivå med hensyn til FoU. For studietilsynsforskriften 7-3 om fagmiljøets sammensetning, størrelse og samlede kompetanse slutter NOKUT at kapasiteten i mange miljøer må økes, både i form av mer forskningstid for det eksisterende personalet, og ikke minst i form av flere stillinger. For kravene om hovedstilling og førstestillingskompetanse i sentrale deler av faget mener NOKUT at institusjonene bør ta høyde for at sakkyndige komiteer vil etterspørre personer med minst førstestillingskompetanse innenfor emnegruppene i alle undervisningsfag, profesjonsfaget, begynneropplæring og skolerelevante fag gjennom hele det femårige løpet. For særkravet til mastergradsstudier om at minst 10 prosent av det samlede fagmiljøet skal være professorer eller dosenter, og ytterligere 40 prosent skal være ansatte med førstestillingskompetanse, mener NOKUT det er rimelig å anta at institusjonene ikke bare bør regne med alle som bidrar inn i hele det femårige løpet, men også beskriver det samlede fagmiljøet for 2. syklus med utgangspunkt i kun den delen av personalet som bidrar til mastergradsfordypningen (undervisningsfag 1) og profesjonsfaget. NOKUT vil også betone at kravet til at fagmiljøet skal kunne dokumentere FoU-resultater på høyt nivå, vil være like viktig som kravene til stillingskategori, og at fagmiljø og praksisveiledere også skal ha hensiktsmessig erfaring fra praksisfeltet. Vi oppfordrer derfor institusjonene til nøkternhet når dere skal vurdere hvilke og hvor mange masterfordypninger institusjonen skal satse på. Det vil være helt avgjørende at institusjoner bevisst arbeider for å spisse sin fagportefølje med sikte på å kunne tilby masterutdanninger som er forankret i fagmiljøer som er vesentlig sterkere enn i dag, både når det gjelder størrelse, kompetanseprofil, forskningsresultater og utdanningsfaglig kompetanse. NOKUT vil både være med i prosessen med å stimulere institusjonene til å møte nye krav, og samtidig allerede nå varsle at vi aktivt vil følge opp institusjonenes nyopprettede program med tanke på å sikre at disse holder et høyt nivå. NOKUTs oppfølging vil skje gjennom bruk av ulike virkemidler, først og frem gjennom rådgivningstjeneste og tilsyn. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

7 Internasjonal rådgivningsgruppe NOKUT har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å etablere en frittstående rådgivningsgruppe med internasjonal representasjon som skal stimulere til kvalitetsheving av lærerutdanningene, både blant institusjoner som må søke om akkreditering, og institusjoner med akkrediteringsfullmakter. Rådgivningsgruppen vil kunne bistå med råd om sammensetning og kompetanseheving av fagmiljøer, implementering av rammeplan og retningslinjer og arbeid med programdesign frem til studiestart høsten Rådgivningsgruppen vil dernest bidra videre med å stimulere institusjonenes kvalitetsarbeid med utdanningene inntil den nye studietilsynsforskriftens bestemmelser skal være implementert i alle eksisterende utdanninger fra og med Tilsyn i 2019 NOKUT varslet på seminaret at vi vurderer å starte opp tilsyn med alle grunnskolelærerutdanninger i løpet av 2019, både utdanninger NOKUT akkrediterer i høstens prosess, og program akkreditert av institusjoner med selvakkrediteringsfullmakt. Dette betyr ikke nødvendigvis at alle GLU-programmene skal revideres. Siktemålet er å sikre at alle GLU-programmene holder det forventede nivået, og tilsynet vil innrettes mot å best mulig kunne nå denne målsetningen. Nasjonale retningslinjer og studieplaner Kunnskapsdepartementet har gitt Nasjonalt råd for lærerutdanning (NRLU) i oppdrag å utarbeide retningslinjer for de nye GLU-utdanningene. I forslaget til ny rammeplan ( 4) heter det at «Institusjonene må relatere utarbeidelsen av programplanen til disse retningslinjene». Departementet har tidligere i rundskriv F-13/2009 sagt følgende om nåværende nasjonale retningslinjer: «Dette er faglige retningslinjer som skal være førende for institusjonenes programplaner og fagplaner.» I samforståelse med Kunnskapsdepartementet forstår ikke NOKUT disse føringene dithen at institusjonens planer skal reprodusere retningslinjene, men åpner for et spenn mellom retningslinjene og det lokale planverket med rom for nyskaping og institusjonell tilpasning. En sakssvarende måte å beskrive nasjonale retningslinjer på, er at de representerer en nasjonal standard for god lærerutdanning, satt av våre fremste fagpersoner og forskere på feltet. I akkrediteringsprosessen vil selve program- og emnebeskrivelsene bli gjenstand for sakkyndig vurdering, og de sakkyndige må vurdere hvorvidt måten retningslinjene er implementert på, er egnet for de respektive studieprogrammene. I og med at retningslinjene fastsettes nært opp til søknadsfristen 15. september, har NOKUT bestemt at program- og emneplaner justert opp mot retningslinjene kan ettersendes innen 1. november Akkrediteringsfullmakter Universitetene har fullmakt til å opprette mastergradsstudier, mens enkelte høyskoler har fullmakt til å opprette mastergradsstudier innen fagområder hvor institusjonen har akkrediterte ph.d.-programmer. NOKUT har oppnevnt en ekspertgruppe som har avgitt en foreløpig uttalelse om hvilke mastergradsfordypninger den anser at disse institusjonene har fullmakt til å opprette på bakgrunn av sine ph.d.-programmer. De aktuelle institusjonene har fått tilsendt uttalelsen for tilsvar, og den endelige uttalelsen vil foreligge om kort tid. For selvakkrediterende institusjoner vil NOKUT dessuten be om å få ettersendt studieplan, akkrediteringsvedtak og de faglige vurderingene som ligger bak vedtaket. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

8 Praktisk om søknadsprosessen Oppsummert skal institusjoner som søker om akkreditering forholde seg til følgende frister med sikte på endelig vedtak 31. januar 2017: søknadsfrist 15. september ettersending av studieplaner innen 1. november For å lette søknadsbehandlingen, vil vi ta direkte kontakt med de aktuelle fakultetsledelsene, for å få uforpliktende signaler om hvilke masterfordypninger høyskolene planlegger å tilby fra høsten NOKUT arrangerer dessuten egne søkerkurs for GLU 26. april og 16. juni. Presentasjonene fra seminaret og ytterligere informasjon om akkrediteringsprosessen finnes på NOKUTs nettsider: Spørsmål om akkrediteringsprosessen kan rettes til mens øvrige spørsmål kan rettes til Andreas Snildal på Med hilsen Øystein Lund tilsynsdirektør Andreas Snildal rådgiver Dokumentet er elektronisk signert. Kopi til: Universitets- og høgskolerådet Mottaker Kontaktperson Adresse Post Høgskolen i Bergen Postboks BERGEN Høgskolen i Hedmark Postboks ELVERUM Høgskolen i Oslo og Postboks 4, St. Olavs 0130 OSLO Akershus plass Høgskolen i Østfold Postboks HALDEN Høgskulen i Sogn og Postboks SOGNDAL Fjordane Høgskulen i Volda Postboks VOLDA Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

9 Høgskolen Klingenbergvegen STORD Stord/Haugesund NLA Høgskolen Boks 74 Sandviken 5812 BERGEN Norges teknisknaturvitenskapelige NTNU 7491 TRONDHEIM universitet ( NTNU ) Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls gate OSLO Sàmi allaskuvla - Samisk Hánnoluohkká KAUTOKEINO høgskole Universitetet i Agder Postboks KRISTIANSAND S Universitetet i Stavanger 4036 STAVANGER UiT Norges arktiske Postboks 6050 Langnes 9037 TROMSØ universitet Nord universitet 8049 BODØ Høgskolen i Sørøst- Norge Postboks KONGSBERG Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen Postboks 578, 1327 Lysaker Drammensveien 288 postmottak@nokut.no tlf: faks:

10 Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Hans Petter Nyberg Saksgang Høgskolestyret Møtedato DATOER FOR STYRETS MØTER HØSTEN 2016 Forslag til vedtak/innstilling: Styret vedtar 28.9, og som møtedatoer høsten Saksfremstilling Rektor foreslår at styret møtes 28.9, og høsten Vedlegg: ingen 1

11 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato STUDIEBAROMETERET PRESENTASJON AV RESULTATER OG HØGSKOLENS ARBEID MED OPPFØLGING AV UNDERSØKELSEN. Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar presentasjonen av resultatene fra Studiebarometeret 2015, samt informasjonen om Høgskolens bruk og oppfølging av resultatene, til orientering. Saksfremstilling Studiebarometeret er en nasjonal studenttilfredshetsundersøkelse som gjennomføres av NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning). Den går ut til alle studenter i Norge på andre år av bachelorstudier og andre og femte år av masterstudier. Undersøkelsen gjennomføres i oktober hvert år, og første gang var i Resultatene av undersøkelsen ble offentliggjort i portalen studiebarometeret.no i begynnelsen av februar Høgskolestyret vil i møtet få en presentasjon av resultatene fra undersøkelsen som ble tatt opp i oktober Høgskolestyret orienteres deretter om hvordan høgskolen har planlagt bruk og oppfølging av resultatene fra undersøkelsen. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 1

12 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Stine Grønvold Saksgang Høgskolestyret Møtedato ÅRSRAPPORT LÆRINGSMILJØUTVALGET 2015 Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar årsrapport fra læringsmiljøutvalget til orientering. Saksfremstilling Det vises til den vedlagte årsrapport fra høgskolens læringsmiljøutvalg. I styremøtet vil det bli gitt en muntlig presentasjon av utvalgets arbeid i 2015, og deretter legges det opp til en dialog mellom styret og utvalget. Vedlegg: Årsrapport 2015 Handlingsplan

13 ÅRSRAPPORT FOR LÆRINGSMILJØUTVALGET 2015 Læringsmiljøutvalgets oppdrag er hjemlet i Lov om universiteter og høyskoler 4.3. Høgskolens strategiske plan er utgangspunkt for det arbeidet Læringsmiljøutvalget gjør. Utvalgets overordnede oppgave er å bistå høgskoleledelsen med å sikre studenter ved Høgskolen i Hedmark et godt og inspirerende læringsmiljø. Utvalget tar opp saker som angår studentenes helhetlige læringsmiljø. De enkelte deler av virksomheten, enkeltstudenter og ansatte kan be om å få tatt opp slike saker i utvalget. Læringsmiljøet ved Høgskolen i Hedmark skal så langt det er mulig være utformet etter prinsippene om universell utforming. Læringsmiljøutvalget legger på oppdrag fra høgskoleledelsen til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen og bistår ledelsen i oppfølgingen av den. Læringsmiljøutvalget har fire mandatområder: A. Undervisningsforhold B. Psykososiale forhold med relevans for læringsmiljøet C. Fysiske forhold D. Velferds- og studentsosiale forhold Læringsmiljøutvalget hadde 8 medlemmer våren 2015, hvorav fire ansatte og fire studenter. Ansatte ved høgskolen ble oppnevnt for fire år av gangen (følger kalenderåret). Studentmedlemmene ble oppnevnt for ett år av gangen (følger studieåret). For perioden var følgende ansatte oppnevnt som medlemmer: Navn Personlig varamedlem Avdeling Bodil Irene Hekne Dag Østvold Tangen LUNA Anne-Cathrine Børke Overskott Anette Kleppang FH Morten Tofastrud Mona Sagen AØL Kristin Stevik Martina Ergan ØLR Studentrepresentanter ble oppnevnt av Studentparlamentet for perioden : Navn Personlig varamedlem Avdeling Siw Noria Øiongen ØLR Henrik Goldsack LUNA Mia Valsjø AØL Lasse Stenbakk FH Anders Hansen, leder StorHk Observatør Våren 2015 hadde følgende møte- og talerett: Prorektor utdanning Leder i Hovedmiljøarbeidsutvalget Studentsamskipnaden (2 representanter) Leder av Høgskolebiblioteket Studieseksjonen hadde sekretærfunksjon. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant høgskolens og studentenes representanter. Studieåret hadde student Siw Noria Øiongen ledervervet i utvalget. Høgskolen i Hedmark Postadresse: Postboks 400, 2418 Elverum Besøksadresse: Terningen Arena, Hamarvegen 112, Elverum Telefon Telefaks E -post postmottak@hihm.no Org. nr

14 innførte Høg skolen i Hedmark ny ledelsesmodell. I arbeidet med omorganiseringen, ble det foretatt en gjennomgang av alle Høgskolens råd og utvalg med tilhørende mandater og sammensetning. Høgskolestyret vedtok i møte den i sak HS 57/ 15 en ny sammensetning av Læringsmiljøutvalget for Høgskolen. Saken med foreslåtte endringer i sammensetningen av utvalget ble fremmet med utgangsp unkt i LMUs årsrapport fra I denne rapporten ble det påpekt manglende ledelsesfo rankring i utvalget. Læringsmiljøutvalget ble fra utvidet til 10 medlemmer. Utvalget er sammens att av 5 ansatte - representanter ; en stabsleder fra hver avdeling (4) samt prorektor for Utdanning. Studentorganisasjonen vedtar hvordan de utnevner sine 5 representanter. Fra ha r utvalget følgende ansatte - medlemmer: Navn Personlig varamedlem Avdeling Turid Kårhus Kari Finsås LUNA Solveig Slettbakk Anita Lervåg FH Kristin Gangås Ragnhild Østerhagen AØL Astri Botil l en Martina Ergan ØLR Stine Grønvold Astrid Sandvoll HA Fra ha r utvalget følgende student - medlemmer: Navn V aramedlem Avdeling Siw Noria Øiongen til Henrik Tanum til 31. ØLR Henrik Tanum fra Tuva Nor ØLR Oliver Korssjøen Øystein Gjengset fra LUNA Camilla Delet Karoline Bekkelund FH Ida Øie Sarah Louise Paulsen AØL - Evenstad Rikke Myhrehagen Johan Martin Tømmeråsen AØL - Blæstad Høsten 2015 ha r følgende møte - og talerett (nytt mandat) : Studiesjef Leder Hovedarbeidsmiljøutvalget Eiendom/Innkjøp (1 representant) Studentsamskipnaden (2 representanter) Høgskoledirektør Seksjon for forskning, bibliotek og internasjonalisering har sekretærfunksjon. Utvalget velger hvert år leder vekselvis blant høgskolens og studentenes representanter. Vår en 2015 ledet studentrepres entant Siw Noria Øiongen (ØLR) utvalget. Fra høsten 2015 overtok Stine Grønvold ledervervet som ansattrepresentant. Utvalget gjennomførte tre møter våren 2015 (februar, april og mai) og t re møter høsten 2015 (september, oktober og november). Læringsmiljøutvalget utarbeidet og vedtok en handlingsplan vår en 2015 som senere ble revidert (vedlegg 1 og 2 ). Årsrapporten følger samme struktur som LMUs reviderte handlingsplan. Side 2 av 5

15 Utvalget har behandlet 55 saker i Her følger en kort omtale av noen av disse: LMU fikk i mai komme med innspill til både prog ram og deltagelse på det årlige student seminaret som ble holdt i Trysil høsten LMU foreslo i møtet at SIH skulle inviteres med 2 representant er og at det var viktig å øke studentdeltagelsen ved at alle studentråd ene ble invitert sammen med de ulike lederne av studentsamfunn ene. På studentseminaret presenterte dekanene ved alle avdelingene sitt arbeid med oppfølging av årets tilfredshetsundersøk else. D e t ble arrangert diskusjoner omkring studentenes tidsbruk, læringsmiljø og utdanningskvalitet. Innspillene fra studentseminaret ble samlet og deretter presentert for LMU på årets siste møte. De ulike innspillene diskuteres videre ved hver avdeling o g tas inn i Høgskolensamlede arbeid med virksomhetsplaner for Høsten 2015 var preget av fusjonsprosesser i universitets - og høgskolesektoren over hele landet. LMU fikk på bakgrunn av dette en kort orientering om hvilken status Høgskolen i Hedmark har i denne sammenhengen. Høgskolen i Hedmark er en stor høgskole med solide utdanning er. LMU fikk en orientering om hvilke tilbakemeldinger Høgskolen har gitt til KD omkring dette. Samtidig ble LMU informert om at Høgskolen ser det som naturlig å undersøke hvilke utfordringer og muligheter Høgskolen i Hedmark har når andre institusjoner sl år seg sammen. Læringsmiljøet skal på oppdrag fra Høgskoleledelsen legge til rette for den årlige tilfredshetsundersøkelsen. Etter at det nasjonale studiebarometeret ble innført, diskuteres det hvorvidt denne undersøkelsen gir oss de opplysningene vi har behov for å innhente. Det ble høsten 2015 gjort en vurdering av mulighetene for og ønsker om en samordning av Høgskolens undersøkelser. Arbeidsgruppen som jobbet med dette, kom frem til at det ikke lot seg gjøre å samordne undersøkelsene uten at dette vil le forringe verdien av det samlede bildet undersøkelsene gir av rekruttering, utdanning og læringsmiljø. Rektor har på bakgrunn av dette fått råd om og besluttet at tilfredshetsundersøkels en gjennomføres etter samme modell som tidligere også i Unde rvisningsforhold: LMU har fått orienteringer om arbeidet som gjøres i prosjektet E - læring og Hø g skolepedagogikk og fagteamets mandat og oppgaver. Ett av temaene som ble diskutert var hvordan dette prosjektet kan bidra til en bedre u niversell utforming av utdanningen. Utvalget ble også inkludert og spurt om råd i arbeidet med å utarbeide nye m aler i Fronter. Fagteamet har arrangert fagdager på flere Campus med tema veiled ning hvordan gi tilbakemelding til studenter. Fagteamet oppfordret i LMU studentene til å melde inn aktuelle tema t il fagteamet, slik at program for fagdagene blir mest mulig relevant e. LMU har behandlet saker knyttet til universell utforming av undervisningen, eksemplifisert gjennom hvordan ansatte utformer sine PP - presentasjoner. LM U har blitt orientert om bibliotekets utarbeidelse av skrivekurs for studenter og om hvordan Høgskolen prøver ut en ordning med skrivehjelp for studenter gjennom å tilsette Masterstudenter til denne oppgaven i flere av bibliotekets lokaler. Sekretær for LMU er oppnevnt av UHRs bibliotekutvalg til Forum for Studielitteratur, som ble opprettet av Norsk Lyd - og blindeskriftbibliotek og Universell i mai Forumets oppgave er kartlegge hvilke utfordringer studenter med behov for universelt utf ormet og tilrettelagt studielitteratur har nå og i fremtiden. Side 3 av 5

16 Høsten 2016 fikk LMU en o rienteringer om hvordan klagesaksbehandling foregår i Høgskolen i Hedmark samt noen eksempler på lokale og nasjonale klagesaker. Det ble også orientert om klagenemndas oppgaver og funksjon. Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet I februar 2015 ble SHOT undersøkelsen for 2014 presente rt for LMU. SHOT - undersøkelsen er den største spørreundersøkelsen som gjennomføres i Norge for å kartlegge studenters helse og trivsel. Målgruppen er norske heltidsstudenter under 35 år. I 2014 deltok i underkant av studenter, noe som tilsvarer en s varprosent på 29%. SiH deltok for første gang i Undersøkelsen tar blant annet opp forhold på studiested, bolig, økonomi, studieferdigheter, personlighet, sosiale forhold, fysisk og psykisk helse og rusmidler. SHOT ser også på sammenhenger mellom hvor dan studentene har det og studieresultater. Undersøkelsen kartlegger dermed faktorer av betydn ing for studentenes ve og vel, og hvilke faktorer som enten beskytter eller øker sårbarhet i studentgruppen i forhold til studiemestring og psykisk helse. Resulta tene viser at de fleste studenter har det bra, men samtidig viser SHOT - resultatene at psykiske plager er økende blant studenter og at det er det er sammenheng mellom psykiske plager og dårlig studiemestring. For læringsmiljøutvalget betyr dette at fokus på god psykisk helse blant studentene er viktig. Høy deltagelse på fadder/mottaksuken er derfor ønskelig for å sikre nye studenter et godt nettverk og knytting av sosiale bånd. I tillegg blir det viktig å skape gode sosiale møteplasser både på og utenfor C ampus. Et økt fokus på tiltak rettet mot studiemestring (f.eks mer tid benyttet på studier, struktur, tilbakemeldinger, kurs og gode relasjoner mellom studenter, Hihm og samskipnaden) vil også hjelpe studentene til bedre studieresultater. Utvalget har i t o møter (vår og høst) fått orienteringer og diskutert saker knyttet til læringsmiljø spesielt for internasjonale studenter. Blant internasjonale studenter er mangel på integrasjon en utfordring. En av o rientering ene fra internasjonalt kontor dreide seg om å utvikle internasjonale Campus. I begge møtene ble det diskutert tiltak for å sørge for en god integrasjon på Campus og utvalget hadde en erfaringsutveksling der e ksempler på ulike tiltak ble delt. Tiltakene ble notert i møtene og er med på å danne grunnl aget for Høgskolens virksomhetsplaner for KoRus - Øst samarbeider med UH - sektoren regionalt, og representanter fra sektoren møtes med jevne mellomrom for å ta opp ulike tema innenfor rus og rusforebyggende arbeid. Korus Øst er et ressurs - og fagsent er som tilby r kurs til studentene med jevne mellomrom, for eksempel «ansvarlig vertskap» som er et kurs som holdes for de frivillige som jobber i studentsamfunnenes puber og barer. KoRus Øst har introdusert Optimal Student som et tiltak/tilbud for studente r ved Høgskolen. Optimal Student er et selvskåringsverktøy for kartlegging av alkoholvaner. Det er gjennomført en pilot på Campus Hamar høsten Videre utvikling av Optimal Student er midlertidig stoppet på grunnet juridiske utfordringer i avtalen med tekniske leverandør i Sverige. KoRus - Midt jobber med saken og håper å kunne videreføre tiltaket etterhvert. Fokus i nettverksmøtene med KoRus Øst er erfaringsutveksling blant de ulike institusjonene, og er et fint sted for nettverksbygging og kompetanse utvikling innenfor området rusproblematikk. I 2015 har det vært gjennomført to møter med rusforebyggende nettverk. Det ene møtet tok opp fadderuka som tema, og i det andre møtet ble utarbeidelse av en ruspolicy for studenter diskutert. Leder av StorHk, or ganisasjonsrådgiver i Høgskolen og to studentrådgivere fra studentsamskipnaden (SIH) har deltatt. I høstens møte var to av studentrådslederne i StorHk også med. Resultatet så langt er at LMU skal job be med å utarbeide en ruspolicy. Arbeidet settes på handl ingsplanen for Studentene har spilt inn at det er viktig at policyen også omfatter spill - avhengighet. Side 4 av 5

17 Utvalget har fått innspill fra studentrepresentanter om at arbeid med r etningslinjer for håndtering av mobbing og trakassering av studenter må set tes på handlingsplanen for Det ble foretatt en revidering av Høgskolens retningslinjer på dette området i 2013, der det ble skilt mellom studenter og ansatte. Planene for håndtering knyttet til studentene er ikke ferdigstilt og LMU ønsker å bidra til at dette arbeidet blir fullført. Høgskolen har arbeidet med retningslinjer knyttet til håndtering av studentrettede situasjoner. Det ble gitt en presentasjon av dette arbeidet i LMU i april. Websidene er under utarbeidelse og LMU ønsker å følge dette arbeidet videre gjennom Fysiske forhold Gjennom å legge LMUs møter på ulike studiesteder, får utvalget muligheten til å få om visninger og å rette fokuset mot utvalgte forhold. På møtet på Evenstad fikk LMU en omvisning knyttet til utbygging av nye studenthybler. På Elverum fokuset ulike læringsmiljø (øvingsavdelinger og e - læring i avdelingen «Skrotten» på biblioteket). På Hamar har det blitt igangsatt arbeid med grupperom og arbeids p lasser for studenter i små og mellomstore grupper som utvalget fikk presentert. På Blæstad ble utvalget orientert om ventil asjonsproblematikk og mangel på adgang for bevegelseshemmede i flere undervis ningsrom. Utvalgets medlemmer skal ha et blikk for universell utforming både knyttet til de fysiske og de pedagogiske forholdene i møtene på studiestedene. Velferds - og studentsosiale forhold: Våren 2015 ble møtene innledet med orienteringer om status fra hver avdeling. Høstens møterekke ble innledet med en o ppsummering av studiestart inkludert studentenes fadder - uker med vekt på studentsosiale forhold. Alle avdelinger har presentert ulike tiltak d e setter i verk for å bedre stud entsosiale forhold. E rfaringer deles og ideer og innspill noteres, slik at de kan benyttes som grunnlag for høgskolens virksomhetsplaner for Velferds - og studentsosiale forhold blir også presentert ved de ulike omvisningene på studiestedene. Elverum, Anna Kaisa Løken Leder av Høgskolebiblioteket Sekretær Læringsmiljøutvalget Stine Grønvold Prorektor for Utdanning Leder av Læringsmiljøutvalget Side 5 av 5

18 Bidra til å gjennomføre ny (og endret) studentundersøkelse høsten 2015 Være representert (medarrangør) av årlig høstseminar om resultater og oppfølging av studentundersøkelsen Følge opp eventuell videreføring av Optimal student Gjennomføre møter på campusene Rena og Evenstad Utarbeide justert handlingsplan for mottak og oppfølging av funksjonshemmede studenter Høgskolepedagogikk og E-læringsprosjektet og universell utforming konsekvenser for læringsmiljøet Ha ansvaret for en temabolk på studie- og forskningsseksjonens administrative møte hvordan møte og tilrettelegge for studenter med særskilte behov Ha ett fellesmøte med Utdanningsutvalget Oppfølging av internasjonale studenter (egenfinansierte) Er allerede i prosess I samarbeid med studentrådgiver (organisasjonskonsulent) i personalseksjonen Omvisning med redegjørelse for tiltak som fremmer læringsmiljøet, herunder prinsippet om universell utforming Eventuelle rutinebeskrivelser utvikles (må forankres på avdelingene) Prosjektleder orienterer på et av møtene i vårsemesteret Sannsynligvis høsten 2015 representant for Universell inviteres Våren 2015 dato ikke fastsatt Eventuelt utvikle/foreslå tiltak som forankres på den

19 Revisjon av høyskolens serviceerklæring Utvikling av Læringsmiljøhåndbok Psykososialt læringsmiljø enkelte avdeling Revisjonsarbeidet ble påbegynt i 2013, men ble lagt på is. Bør det tas opp igjen? Kan være et poeng å samle relevant dokumentasjon på ett sted (eller i ett dokument). Hvordan kan dette konkretiseres?

20 Revidert handlingsplan for LMU for LMU orienteres hver semester om klager på læringsmiljø og tiltak som settes i verk. - LMU bidrar til at undervisning og lokaler er universelt utformet - LMU orienteres om resultatene fra tilfredshetsundersøkelsen og tiltak som settes i verk på bakgrunn av undersøkelsen Undervisningsforhold - LMU deltar i planleggingen av tiltak vedrørende høgskolens tiltak knyttet til læringsmiljøet, digitalt læringsmiljø inkludert: o Fortløpende orientering om prosjekt studiekvalitet og e-læring o Utvikling av kurs mot studenter (studieteknikk, akademisk skriving, skriveveiledning etc) o Digitale eksamener, IT-strategi, Fronter-utvikling Psykososiale forhold med relevans til læringsmiljøet - LMU holder seg orientert om tiltakene som er satt i gang etter SWOT undersøkelsen - LMU holdes orientert og gir innspill til tiltak rettet mot internasjonale studenter Fysiske forhold - LMU får omvisning og orientering om fysisk læringsmiljø og eventuelle utviklingstiltak årlig på hvert campus. - LMU orienteres om tiltak som settes i verk som følge av tilbakemeldinger som kommer fram i tilfredshetsundersøkelsen - LMU holdes orientert om utvikling av lokalene på Campus Velferds- og studentsosiale forhold - LMU kartlegger velferdstilbudene for studenter i omfang og kvalitet for å så eventuelt foreslå tiltak for å styrke velferdstilbudene

21 Handlingsplan Læringsmiljøutvalget Høgskolen i Hedmark LMU 2016 Innhold Aktivitet Oppfølging Dato Ansvarlig LMU leverer årlig rapport til Høgskolestyret. Årsrapport Rapporten legges frem for LMU 22.1 og godkjennes av LMU senest 2.3. Årsrapport legges frem for styret i første styremøte etter dette. Styremøte 10.3 Rapport ferdig 1.3 Leder og sekretær av LMU Det skal legges til rette for jevnlige dialogmøter mellom styret og Læringsmiljøutvalget. Dialogmøte styre Fremlegging av rapporten er LMUs dialogmøte med styret og studentrepresentanten fra det Campus der styremøtet legges, representerer som hovedregel studentene i møtet. Innen 2.3 Leder av LMU Innspill Læringsmiljø - Herunder også eventuelle klager og tiltak. Utvalget skal ha som fast sak på hvert møte en status fra alle Campus om aktiviteter og hendelser knyttet til læringsmiljøet Leder av LMU kontakter rektor og styreleder for avklaring vedrørende dialogmøte 2016 Alle student- og ansatte - representanter legger frem forhold som er viktige for det totale læringsmiljøet. Ansatte refererer i interne møter og studenter tar informasjonen med til og fra studentrådsmøter. Møter vår 2016: Alle medlemmer av utvalget Møter høst 2016: Rapportering til LMU om omfang av Innspill Årlig rapportering i LMU Leder av LMU kontakter systemeier av innspillsordning for orientering i LMU Leder av LMU 1

22 Innhold Aktivitet Oppfølging Dato Ansvarlig Gjennomgå Høgskolens ROS analyse med fokus på varsling og håndtering av hendelser og situasjoner. Presentasjon og gjennomgang i møte LMU behandler saken på bakgrunn av Høgskolens handlingsplan for : Risiko- og Sårbarhetsanalyse fastsatt av rektor etter drøfting i rektors ledermøte (RLM) Vår 2016 Leder av LMU i samarbeid med personalseksjonen Diskuter spesielt hvordan vi ivaretar våre ikkenorsk-språklige studenter. Diskuteres av ansatte og studenter før møtet. Alle Mobbing og trakassering: LMU ønsker å bidra til utarbeidelse av retningslinjer for håndtering av hendelser med mobbing og trakassering av studenter. Behandling av sak i møte Saken ble løftet som et innspill til Handlingsplan 2016 gjennom LMU høsten 2015 og drøftet i studentparlamentet Det er spesielt viktig at LMU ser til at tillitsvalgtes rolle blir definert i denne saken Leder av LMU i samarbeid med personalseksjonen Studenter drøfter utkast i studentråd og ansatte drøfter saken i interne møter Ansatte og studenter Forslag til tidsplan som vedlegg til innkalling til møtet 22.1 Leder LMU Utarbeidelse av retningslinjer 2.3 Leder LMU 2

23 Innhold Aktivitet Oppfølging Dato Ansvarlig Utarbeide HHs Ruspolicy og annen avhengighet (eksempel spill) Utarbeide plan for prosess og policydokument LMU nedsetter arbeidsutvalg som utarbeider en plan for videre prosess. Vår 2016 Organisasjonsrådgiver Legge til rette for gjennomføring av Tilfredshetsundersøkelsen Få resultatene presentert Markedsføre Analysere resultater Studenter og ansatte samarbeider for å markedsføre og engasjere til studentdeltagelse i undersøkelsen. Februar 2016 HA i samarbeid med avdelingene Planlegge offentliggjøring av resultater på avd. Planlegge Trysilseminar Innen 12.5 Handlingsplan for universell utforming og individuell tilrettelegging for studenter som trenger det. Utarbeide handlingsplan Avklare hvorvidt det bør settes av midler som man kan søke ved behov (drøftes med rektor) Organisere besøk av representant fra Universell som kan orientere. 2.3 Vår 2016 Leder LMU Leder LMU Arrangere årlig kontaktmøte på hvert Campus der universell utforming og tilrettelegging får oppmerksomhet Avholdes samtidig med LMUs møte på Campus. Års- rapportering Universell utforming i Høgskolens årsplaner Ihht Møtekalender Leder LMU Leder LMU i samarbeid med Eiendomssjef 3

24 Innhold Aktivitet Oppfølging Dato Ansvarlig Handlingsplan for mangfold og likestilling Undervisningsforhold LMU får forløpende orientering fra prosjektet høgskolepedagogikk og E-læring om: -Utvikling av kurs mot studenter. -Digitale eksamen -fronter / LMS -utvikling innen IT strategi LMU behandler handlingsplan for mangfold og likestilling og fulgt opp aktuelle punkter Orienteringer i LMUs møter Gå gjennom handlingsplanen og velge ut hvilke tiltak som skal følges opp. LMUs handlingsplan og møtedatoer gjøres kjent for leder av arbeidet med høgskolepedagogikk og E- læring, slik at denne kan legge en plan for orienteringssaker gjennom året. Vår 2016 Leder av LMU sammen med Prorektor for utdanning Lære av andres erfaringer og opplevelser Lære av studenter som kommer fra andre studiesteder LMU kan bidra til å initiere prosesser slik at HH skal lære av studenter som kommer fra andre studiesteder nasjonalt og internasjonalt. LMU bør bidra til at det skapes arenaer der studentene kan dele erfaringer og få frem eksempler på «best practise» som fremmer læring og gode læringsmiljø. Vår 2016 Høst 2016 LMU Arbeide videre med konkretisering av innhold og oppfølging. 4

25 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Svein Foss Saksgang Høgskolestyret Møtedato ÅRSRAPPORT Forslag til vedtak/innstilling: 1. Høgskolestyret tar det fremlagte utkast til Årsrapport til etterretning 2. Høgskolestyret ber administrasjonen sluttføre arbeidet med dokumentene med de innspill, korrigeringer og føringer som styret ga i styremøtet Saksfremstilling Det henvises til vedlagte utkast til årsrapport for Rapporten er utformet etter de anvisninger og veiledninger som er gitt fra Kunnskapsdepartementet. Den skal sendes departementet innen og det kan derfor gjøres justeringer og tillegg etter de signaler styret gir i møtet. Vedlegg: Utkast til Årsrapport med vedlegg 1

26 Arkivsak-dok. 15/ Saksbehandler Helene Herland Bakke Saksgang Høgskolestyret Møtedato VIRKSOMHETSRAPPORT Forslag til vedtak/innstilling: Høgskolestyret tar Virksomhetsrapport per til orientering. Saksfremstilling Virksomhetsrapport per rapporterer endelig resultat for høgskolen innen økonomi og personal, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. Høgskolen i Hedmark har totalt et positivt resultat per på kr 14,674 mill. Den bevilgningsfinansierte virksomhet (BFV) har et positivt resultat på kr 9,350 mill. og den bidrags- og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr 5,324 mill. 1

27 Virksomhetsrapport per

28 V irksomhetsrapport pr Økonom i Virksomhetsrapport per rapporterer endelig resultat for høgskolen innen økonomi og personal, fordelt på høgskoleadministrasjonen (HA) og de fire avdelingene. 1.1 Høgskolen i Hedmark (HH) Tabellen under viser en samlet oppstilling av regnskap et for Høgskolen i Hedmark (HH) som helhet. Tabell 1.1 ØKONOMIRAP P ORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per Desember Resultat BEVILGNINGSFIN ANSIERT VIRKSOMH ET (BFV) BIDRAGS- OG OPPDRAGSFINANSIERT VIRKSOMHET (BOA) SUM HØGSKOLEN I HEDMARK Resultat viser overskudd med positivt fortegn og underskudd ( n ega tive avvik ) i rødt med negativt fortegn. BOA betyr bidrags - og oppdragsaktiviteter. Overskuddet kan disponeres påfølgende år etter styrevedtak. Generelle kommentarer HH har totalt et positivt resultat per på kr Hvorav d en bevilgningsfinansiert e virksomheten (BFV) har et positivt resultat på kr og den bidrags - og oppdragsfinansierte aktiviteten (BOA) har et positivt resultat på kr Opprinnelig bevilgning fra Kunnskapsdepartementet ( KD ) var på kr , men h øgskolen fikk kr i supplerende tildeling (kap. 260, post 50 og 70). Det var kr 198 til n ye studieplasser innen tannpleie ved avdeling FH, og kr til senter for bioøkonomi som skal videreformidles Hedmark kunnskapspark ( HKP ). I tillegg fikk høgskolen kr i supplerende tildeling (kap. 281 post 01) til utvalg - og sekretariat for rammeplanutvalg for ny femårig grunnskolelærerutdanning, samt kr 450 i andre tilskudd som også inngår i bevilgningen. Total bevilgning ble kr i 2015, og det var en økning på 7, 7 % fra bevilgning i Totalomsetning for BOA i 2015 var på kr Det er i desember måned periodisert inn netto kr i kostnader. Det er i hovedsak påløpte, ikke utbetalte lønnsforpliktelser og fa kturaer. I budsjettet for 2015 ble det budsjettert med en lønnsøkning på 3,9 %. L ønnsoppgjøret ble klart 30. april og ble vesentlig lavere enn budsjettert. Totalt ble det en b esparelse på kr for HH, fordelt med hhv. kr på avdeling LUNA, kr på avdeling ØLR, kr på avdeling FH, kr 600 på avdeling AØL og kr i H!. 1

29 V irksomhetsrapport pr Bevilgnin gsfinansiertvirksomhet (BFV) per avdeling og HA Diagram 1.1 Tall i 1 000, Avdeling LUNA Tabell 1. 2 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per Desember Resultat BFV LU NA BOA LUN A SUM AVDELING LUN A Totalt (BFV og BOA) har avdeling LUNA et positivt resultat per på kr Generelle kommentarer Avdeling LUNA har et positivt resultat på BFV per på kr Avdeling LUNA fikk for budsjettår 2015 en opsjon på å disponere kr av tidligere opparbeidet note 8 1 (virksomhetskapital) til investeringer, jf. styresak 14/ Avdelingen har ikke benyttet seg av opsjonen i Prognosen innenfor BFV for LUNA var per positiv på kr !vviket fra prognosen kommer av forsinkelser i planlagte investe ringer, lavere praksiskostnader enn budsjettert, samt vesentlig høyere refusjoner fra prosjekter ut over budsjett. Totalt utgjør refusjoner fra BO! til BFV kr i Note 8 er opptjent virksomhetskapital for nettobudsjetterte virksomheter, og rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. Note 8 kan disponeres fritt av styret når regnskapet er godkjent av styret og Riksrevisjonen. 2

30 V irksomhetsrapport pr Avdelingen har innenfor BFV positivt avvik på lønn grunnet vakante stillinger, refusjon av sykepenger og lavere lønnsoppgjør enn forutsatt i budsjettet. I tillegg har avdelingen mo ttatt mer innbetalinger grunnet l isens - og materiellavgift enn budsjettert. Den totale omsetningen for BOA i 2015 er kr , hvorav kr ved BO! - O og kr ved BO! - B. Dette er en økning på 5, 8 % fra Resultatet for BOA per ved avdeling LU NA er positivt med kr Omsetningen for de avsluttede BOA - O prosjektene er kr som gir en gjennomsnittlig resultatgrad på 7,7 %. Det er avsluttet 31 oppdragsprosjekter og 30 bidragsprosjekter hittil i år. Overskuddet i BOA skyldes bl.a. avslutning av flere store forskningsoppdrag, samt levering av etterutdanningskurs kjøp t av eksterne. Antall aktive BOA prosjekter per er 99, hvorav 35 oppdragsprosjekter og 64 bidragsprosjekter. I tillegg har avdelingen hatt salgsprosjekter 2 med en omsetning på kr hittil i år. 1.4 Avdeling ØLR Tabell 1. 3 ØKONOMI RAP P ORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per Desember Resultat B FV ØLR B OA ØLR SU M AVD ELIN G ØLR Totalt (BFV og BOA) har avdeling ØLR et positivt resultat per på kr Generelle kommentarer Avdeling ØLR har et positivt resultat på BFV per på kr Det positive avviket innenfor BFV skyldes høyere innbetaling av l isens - og materiellavgift enn budsjettert, og det skyldes en økning i antall studenter. Videre har avdelingen positivt avvik på lønn grunnet vakante stillinger, refusjon av sykepenger og lavere lønnsoppgjør enn forutsatt i budsjettet. Det positive avviket skyldes o gså større frikjøp enn budsjettert mellom BFV og BOA. Dette er i stor grad et resultat av avdelingens innføring av ny p raksis for årsverksplanlegging fra , noe som gir en større penge overføring enn tidligere fra BOA til instituttene. Totalt utgjør refusjoner fra BOA til BFV kr i Den totale omsetningen for BOA i 2015 er kr , hvorav kr ved BO! - O og kr ved BO! - B. Dette er en nedgang på 10, 1 % fra Re sultatet for BOA per ved avdeling ØLR er positivt med kr O msetningen for de avsluttede BOA - O prosjektene er kr som gir en gjennomsnittlig resultatgrad på 12,3 %. 2 Aktivitet/varer/tjenester som kjøpes av en ekstern part, og som i art og omfang ikke klassifiseresom BOA - O. Salg regnes som bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV). 3

31 V irksomhetsrapport pr Det er i 2015 avsluttet 64 oppdrags prosjekter og 4 bidragsprosjekter. Det positive resultatet på oppdragsprosjekter skyldes i hovedsak salg av enkeltstående moduler innen Lederutdanning helse og omsorg til kommuner over hele landet, og B ach elor - emner i risiko håndtering til F orsvaret. Antall aktive BOA prosjekter per er 43, hvorav 34 o ppdragsprosjekter og 9 bidragsprosjekter. I tillegg har avdelingen hatt salgsprosjekter med en omsetning på kr 23 i Avdeling FH Tabell 1. 4 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per Desember Resultat BFV FH -333 BOA FH SUM AVDELING FH Totalt (BFV og BOA) har avdeling FH et posi tivt resultat per på kr Generelle kommentarer Avdeling FH har et nega tivt resultat på BFV per på kr 333. Avdeling FH hadde i 2015 planlagt å bruke kr av note 15 3 (del 1, avdelingskapital ), for å kunne gjennomføre avdelingens planlagte satsning på kompetansebygging (jf. HS2014/72 ). Avdelingens resultat 2015 b le vesentlig bedre pga. lønnsoppgjøret og vakante stillinger, så det var ikke behov for å bruke så mye av note 15 som planlagt. Totalt har avdelingen p er brukt kr 333 av note 15 del 1, avdelingskapital. Den totale omsetningen for BOA i 2015 er kr , hvorav kr ved BO! - O og kr ved BO! - B. Dette er en økning på 5,4 % fra Det er i 2015 avsluttet 15 oppdragsprosjekter og 4 bidragsprosjekter. Resultatet for BOA per ved avdeling FH er positivt med kr Omsetninge n for de avsluttede BOA - O prosjektene er kr som gir en resultatgrad på 30,7 %. Høy resultatgrad skyldes avslutning av to prosjekter ( samarbeidsprosjekt Lederutdanning h else og omsorg mellom BOA avdeling FH og BOA avdelin g ØLR, og prosjekt Barn og Unge ). Ser en bort i fra disse to prosjektene har avdelingen en resultatgrad på 6,3 %. Antall aktive BOA prosjekter per er 29 hvorav 19 oppdragsprosjekter og 10 bidragsprosjekter. I tillegg har avdelingen hatt salgsprosjekter med en omsetning på kr i Totalt utgjør refusjoner fra BO! til BFV kr i Note 15 er avsetninger for fremtidige forpliktelser, og som rapporteres i KDs standard mal for årsregnskap. Note 15 avgrenses her til avdelingskapital, del 1. 4

32 V irksomhetsrapport pr Avdeling AØL Tabell 1. 5 ØKONOMIRAP PORT Tall i hele 1 000,- Akkumulert per Desember Resultat BFV AØL -555 BOA AØL 412 SUM AVDELING AØL -142 Totalt (BFV og BOA) har avdeling AØL et negativt resultat per på kr Generelle kommentarer Avdeling AØL har et negativt resultat på BFV per på kr 555, hv orav institutt Blæstad har et negativt resultat på kr 393 og institutt Evenstad har et negativt resultat på kr 161. Det negative resultatet innenfor BFV skyldes etterslep av kostnade r som skulle vært ta tt i 2014, og driftskostnader som ik ke var hensyntatt i budsjettet. Den totale omsetni ngen for BO! i 2015 er kr , hvorav kr ved BO! - O og kr ved BO! - B. Detter er en nedgang på 4 % fra Resultatet for BOA per ved avdeling AØL er kr 412. Omsetningen for de avsluttede BOA - O prosjektene er kr som gir en resultatgrad på 7,9 %. Det er i 2015 avsluttet 9 bidragsprosjekt og 2 oppdragsprosjekt er. Antall aktive BOA prosjekter per er 26, hvorav 4 oppdragsprosjekter og 22 bidragsprosjekter. I tillegg har avdelingen hatt salgsprosjekter med en omsetning på kr 52 i Totalt utgjør refusjoner fra BO! til BFV kr i Avdelingen har mesteparten av den eksterne aktiviteten sin som bidragsprosjekter. Viktige bidragsprosjekter er de store NFR - prosjektene 4 Becodyn (går ut i begynnelsen av 2016 ) og IRSAE (forskerskolen, går ut i 2020). Disse to prosjektene har et årlig tilskudd fra NFR på hhv. kr og kr Norges forskningsråd 5