Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO

Transkript

1 0 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4950 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: Helsedirektoratet Postboks 7000 St Olavs plass 0130 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Saksbeh.: Dato: 2010/5618 Mariann F. Johannessen / Anne Karlsen Oppgis ved all henvendelse Høringssvar vedrørende mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og TSB fra 2017 Vi viser til høringsnotat av der høringsinstansene ble bedt om innspill til mulig omlegging av den aktivitetsbaserte finansieringsordningen for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern (barn, unge og voksne) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) fra Innledning OUS ser behovet for bedre styringsinformasjon, herunder en bedre beskrivelse og oversikt over den aktiviteten som utføres innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er stor interesse for dette i fagmiljøet også. I dette arbeidet mener vi det er viktig at grupperingskriteriene som fastsettes bygger på pålitelige og sammenlignbare datagrunnlag slik at man får en ønsket faglig og pasientrettet profil. Det foreslås en bredere involvering av fagfeltene i utviklingen av gruppestruktur og gruppeinndeling i en ny finansieringsordning. Vår anbefaling er at 2017 brukes til å gjennomføre piloter for å vinne erfaringer og kvalitetssikre gruppestrukturen før en nasjonal innføring i For å få bedre styringsinformasjon og bedre oversikt over den aktiviteten som utføres er det nødvendig at de pasientadministrative systemene settes opp på en slik måte at faktisk varighet av polikliniske konsultasjoner kan registreres. Ved OUS inviterer DIPS til å sette konsultasjonstid = planlagt tid, eller en default tid, som begge kan være langt unna faktisk varighet av den polikliniske kontakten. I tillegg er omfanget av forberedelse og dokumentasjon omfattende og kan ikke registreres i dag (vi hadde det i BUPdata). I motsetning til somatikken, har psykisk helsevern og TSB en mer udefinert og diffus pasientpopulasjon, spesielt i utredningsfasen, der ressursinnsatsen - med spesialiseringsgrad og antall personell samt Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse

2 omfang/varighet - på en episode kan variere mye fra pasient til pasient og er mye knyttet opp til hvor pasientene er i forløpet (utredning vs. behandling). Det er viktig for oss å påpeke kompleksiteten/særpreget i de berørte fagfeltene, noe som fremgår av våre kommentarer vedrørende de forskjellig omtalte grupperingskriterier som forelagt i høringsnotatet. Når det velges et kriteriegrunnlag som ikke har noen eksterne referanser, øker risikoen for å miste gjennomføringsstyrken i fagmiljøet. «Omleggingen skal bidra til et mer helhetlig finansieringssystem, gi en bedre beskrivelse og oversikt over poliklinisk aktivitet innenfor psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, samt gi bedre styringsinformasjon.» Det fremkommer av høringsdokumentet at overgangen fra bruk av takster og timeverksrefusjon til ISF skal være kostnadsnøytral på nasjonalt nivå. Med bakgrunn at det er vanskelig å lage gode grupperingskriterier i psykisk helsevern og TSB kan organiseringen av ISF gi svært skjeve utslag i forhold til det enkelte sykehus og de enkelte avdelingene. Det krever korrekte data og bruk av statistiske metoder for å finne ut hva som er utslagsgivende og ikke. Omfordelingseffektene må kunne forstås lokalt, ellers mister den enkelte behandler tillit til systemet. Helsedirektoratet har lagt opp til en innføring der tilnærmet 15% av finansieringen blir aktivitetsbasert mens den resterende er rammefinansiert. Basert på tall fra klinikken for 2015 utgjør takstbaserte inntekter en andel fra 15 % til 30 % for de ulike fagområdene; TSB, psykisk helsevern voksen og psykisk helsevern barn og unge. Det bemerkes at en betydelig del av den aktivitetsbaserte finansieringen som det referes til i Høringsdokumentet er timeverksrefusjoner (takstene P11/P21 ). For å unngås utilsiktede omfordelingseffekter mellom helseforetakene anbefales det gjennomført konsekvensanalyser av mulig omfordeling på helseforetaksnivå. Det er viktig at sekundærklassifikasjonen er basert på DRG er som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig homogene, og at gruppene differensieres på samme tilstand gjennom hele pasientforløpet for å lette overgangen til episodegruppering senere (episode of care), og at man får en sekundærklassifisering som både kan relateres til behandlingsperioder (også parallelle tjenester), totalt forløp og fasene i dette. Det må også legges opp til et system som stimulerer til ønsket faglig utvikling med ambulerende virksomhet, med tverrfaglig arbeid og tett samarbeid med kommunen. Det er viktig at et finansieringssystem fremmer ønsket faglig utvikling og ikke fører til uønskede faglige vridninger. 2. Særskilte høringsspørsmål fra Helsedirektoratet a) Kommentar til grupperingskriteriene slik de er beskrevet i kapittel 5. Varighet av episoden I psykisk helsevern kan det være hensiktsmessig å ferdigstille en utredning ved å bruke to til tre timer sammenhengende, fremfor å dele utredningen opp i enkelttimer over flere uker. Denne utredningen kan skje med samme behandler eller ved at flere yrkesgrupper ser samme pasient samme dag. Begge deler gir bedre pasientflyt og gjør at man unngår unødig ventetid fra inntak til utredning er ferdig (LEAN prinsippet). Det vil også kunne gjelde pasientgrupper som enten har lang reisevei eller har vanskelig for å møte til konsultasjon. Varighet av episoden som grupperingskriterium støttes. Kjønn Forslaget støttes, dette er ikke et nødvendig gruppekriterium.

3 Tilstandsinformasjon (diagnose, symptom eller kontaktårsak) Tilstandsinformasjon vil være viktig å bruke, men som det gjøres rede for vil det ha liten prediktiv verdi for ressursbruk ved enkelt konsultasjoner. En del alvorlige psykiske lidelser vil man ikke diagnostisere før det er gått lang tid, fordi man må se symptomene i et lengre tidsforløp før man kan sette diagnosen. Disse vil oftest være beskrevet med mindre alvorlige diagnoser under store deler av utrednings- og behandlingsforløpet selv om de spesielt da er svært ressurskrevende. Det anføres at tilstandsinformasjon har stor deskriptiv verdi. Diagnoser gir langt mer ensartet tilstandsinformasjon i somatikken enn i psykisk helsevern og TSB. Samme diagnose kan i de fleste kapitlene i ICD 10 representere svært forskjellige tilstander med helt forskjellige forløp og behov i forhold til behandling. Dette vil gjøre det vanskelig å etablere grupper som avspeiler ressursbruk på en god måte. I barne- og ungdomspsykiatrien har vi multiaksial diagnostikk, og det bør derfor ses i sammenheng vedr. tilstandsinformasjon. Det er mer ressurskrevende å ha en pasient med hoveddiagnose på akse 1 (klinisk psykiatrisk syndrom) med samtidig hoveddiagnose på akse 2 (spesifikke utviklingsforstyrrelser) og akse 5 (Avvikende psykososiale forhold). Dette igjen vil muligens også gi utslag på varighet (pkt ), da konsultasjoner med pasienter med komorbide tilstander er vesentlig mer ressurskrevende. De siste årene har tilgangen på dag/døgn tjenester blitt mindre for poliklinikkene, og komplekse/komorbide tilstander har blitt behandlet poliklinisk. Den premorbide fasen til alvorlig psykopatologi i barne- og ungdomsårene har som oftest diffuse symptomer, men er gjerne kjennetegnet av sammenfallende psykososiale og/eller utviklingspsykologiske problemstillinger. Oppsummert så gir akse I lite indikasjon alene når det gjelder innsatsen og ressursbruk i barne- og ungdomspsykiatrien. Tilstandsinformasjon støttes som grupperingskriterium, men man må finne måter å vektlegge komorbiditeten i den rapporterte tilstanden. Prosedyreinformasjon Prosedyreinformasjon sier noe om tjenesteinnholdet, men lite om ressursbruk og vil dermed være lite hensiktsmessig som grupperingskriterium. Unntaket kan være noen helt spesifikke behandlingsmetoder som f.eks. ECT. Det er anført at det er enkelt å operasjonalisere prosedyreinformasjonen. Det er for så vidt riktig, men da må man vite mye mer om validiteten og reliabiliteten av prosedyreinformasjonen. Det er grunn til å tro at den er svært dårlig. Det reises tvil om i hvilken grad prosedyrekodene skiller egenskaper ved pasienten, og også i hvilken grad de skiller innsats fra behandler. Det er tvilsomt om prosedyrekodene vil bedre den prediktive verdien av å tilhøre forskjellige grupper. Det er vanskelig for ikke si umulig å finne gode prediktorer for ressursbruk med utgangspunkt i pasienten. I tillegg er det av vesentlig betydning at prosedyreinformasjon mangler i barne- og ungdomspsykiatrien. Det er derfor vanskelig å lage grupperinger på beregning ut fra kriterier som man ikke har hatt rapporteringskrav på. Gjennomføring av prosedyrene i barne- og ungdomspsykiatrien avhenger som regel av foresatte og samarbeidende instanser. Mange av tilstandene som behandles har uklar etiologi, symptombeskrivelse og prognose. Dette gir et betydelig innslag av variable faktorer som vanskelig kan gjøres prosedyrespesifikke. Man kan evt. heller tenke at man kan ha innslag av tilleggspoeng ved gjennomføring av utredning med strukturerte verktøy (prosedyreinformasjon) slik dagens ordning gir tilleggstakst for omfattende tester (P26). Hvis man tenker at prosedyrekoder skal ha betydning, bør barne- og ungdomspsykiatrien få tilpasset prosedyrekoder i forhold til virksomhet. Det er uklart for oss hvor stor vektlegging man tenker seg prosedyrekodingen skal ha som grupperingskriterium, og det er derfor vanskelig å støtte opp om forslaget. Episodens avslutningsmåte Vi er enig i at episodens avslutningsmåte ikke er et egnet kriterium for gruppering. Gruppe versus individuell behandling Helsedirektoratet legger til grunn at gruppebehandling er mindre ressurskrevende enn individuell behandling. Vi er uenig i påstanden om at gruppebehandling er vesentlig mindre ressurskrevende enn individuell behandling. Flere behandlere til stede, forberedende arbeid og føring i alle pasienters journal

4 etterpå gjør ressursbruken tilnærmet lik enkeltkonsultasjon. Vi støtter alternativ 1; forslaget om egne grupper for gruppebehandling. Vi er usikre på om det videre alternativet med en eller to grupper er tilstrekkelig. Kommunikasjons-/konsultasjonsform (direkte kommunikasjon vs telefon, videokonferanse e.a) Vi støtter forslaget om en egen gruppe for telefonkonsultasjoner. Vi støtter ikke forslaget om et skille ved 20 min. Det må være behandler sitt skjønn som legges til grunn for om en telefonsamtale har behandlingsinnhold, ikke tid. Pasientkontakt versus indirekte aktiviteter gjennom samarbeidsparter I psykisk helsevern er arbeidet med pårørende likestilt med direkte kontakt med pasienten (P12b/P12a). I psykisk helsevern, barn og unge spesielt, er det ikke enkelte tilfeller, men i de fleste tilfeller, da man ofte har behov for tilnærming mot nettverk/samarbeidspartnere rundt. Finansiering av indirekte aktivitet støttes og bør videreføres i en ISF ordning. b) Dersom andre grupperingskriterier foreslås, må det følge med beskrivelse av hvordan dette kan operasjonaliseres, gitt de rapporteringskravene som gjelder pr 2016 og etterlevelsen av disse. Sted for aktivitet ambulant virksomhet Innen psykisk helsevern og TSB foregår den faglige aktiviteten i økende grad utenfor poliklinikkene i form av ambulante tjenester, akutt-team, oppsøkende team, avklaringsteam, «dropout team» mm. Dette er kostnadsdrivende aktivitet som er betydelig mer krevende å planlegge og implementere enn stasjonær poliklinisk aktivitet. Dette er en ønsket utvikling, og det er derfor viktig med økonomiske insentiver som støtter opp under slik aktivitet. Operasjonalisering kan muligens hensyntas i annet kodeverk, som f.eks. type episode eller som tilleggspoeng slik beskrevet i høringsnotatet. Antall og type utførende helsepersonell Vi mener antallet og type utførende helsepersonell har betydning for beregning av ressursbruken og bør således være med som kriterium. Bruk av to behandlere i konsultasjon er viktig både for tverrfaglighet og av sikkerhetsmessige grunner. En del av dagens ordning, der takst P11/P21 Timeverksrefusjon gir en viss kompensasjon rundt bruken av flere helsepersonell på samme kontakt. Det er derfor nærliggende å tro at man gjennom å vektlegge antall og type utførende helsepersonell på en kontakt, kan få kompensert tilsvarende i ny finansieringsordning. Den vesentligste kostnadsdriveren innen pasientbehandlingen er utførende helsepersonell, ved den kompetanse de innehar og antall behandlere involvert i en konsultasjon. Vi mener derfor at grupperingen av aktiviteter også må ta utgangspunkt i antall behandlere involvert og deres kompetanse. Vi støtter derfor ikke forslaget om at dette kriteriet ikke vektlegges. En mulig operasjonalisering av dette kan ses i sammenheng med rapporterte deltakere (co-terapeut og dennes kompetanse) i den enkelte kontakten. Tvang Tvang er et viktig kriterium. Pasienter med tilstander i samme gruppe vil ha forskjellig behov for oppfølging avhengig av om det er på tvang eller ikke. Det er knyttet mye ekstra klinisk arbeid til pasienter på tvang. Vi støtter derfor ikke at dette ikke legges som grupperingskriterium ved en eventuell omlegging i Det rapporteres allerede på tvang, så en mulig operasjonalisering bør være tilstede. Sikkerhetsmessige aspekter (og samfunnsvern) Vi foreslår å inkludere samfunnsvernperspektivet under dette punktet. Pasienter med sikkerhetsmessige utfordringer vil både under forløp og ved enkeltkonsultasjoner bety økt ressursbruk, bl.a. ved at man må være to behandlere tilstede under konsultasjonen. Man bør finne

5 løsninger slik at dette registreres og brukes som et grupperingskriterium. Dette er operasjonaliserbart gjennom registrering av antall behandlere til stede. Vi støtter derfor ikke forslaget om at dette ikke legges til grunn som grupperingskriterium ved en eventuell omlegging i c) Særlig viktige tema. i. «Utredning vs. behandling og kontroll» og hvordan slikt skille kan operasjonaliseres på en hensiktsmessig måte Dette er et lite meningsfullt skille i psykiske helsevern. I oppstartsfasen av en behandling vil man nesten alltid drive integrert utredning og behandling. Ved oppfølging av pasienter over tid vil dette ofte innebære både behandling og kontroll. Vi mener det ikke bør skilles mellom de ulike konsultasjonstypene da ressursbruk og innsats kan være like i de ulike typer konsultasjon gjennom behandlingsforløpet. Vi støtter ikke dette som et grupperingskriterium ved en eventuell omlegging i Man må se nærmere på operasjonaliserbarheten og datagrunnlaget. ii. «Funksjon» - egnethet som grupperingskriterium i 2017, og eventuelt under hvilke forutsetninger for gjennomføring Funksjon vil være et viktig kriterium for å skille ressurskrevende pasienter fra andre. Pasienter med nedsatt funksjon vil med samme diagnose som en pasient med bedre funksjon, kreve mer arbeid f. eks en bredere tverrfaglig tilnærming og tettere samarbeid med pårørende og førstelinjetjenesten. Funksjonsnivået rapporteres allerede i alle de berørte spesialitetene, men de har ikke en felles rapporteringsparameter. Vi støtter derfor at man ved en eventuell omlegging i 2017 ikke legger funksjon til grunn som grupperingskriterium, men man må jobbe mot å kunne bruke funksjon som grupperingskriterium og få dette på plass så fort som mulig. iii. «Alder» - hvilke konkrete aldersgrenseverdier ansees hensiktsmessige, både innen kategoriene barn/unge og voksne. Alder er trolig et nyttig kriterium med tanke på ressursbruk. I alle de tre berørte spesialitetene er det klare skiller i ressursbehovet knyttet til alder. I psykisk helsevern barn og unge tenker man en hensiktsmessig inndeling vil være førskole-, grunnskole- og videregående skolealder. For barn i og under barneskolealder rettes utredning og behandling vel så mye mot foreldre og systemet rundt som direkte kontakt med pasienten. I tverrfaglig spesialisert rusbehandling ser man vesentlig større ressursbehov ved yngre pasientgrupper som kan ha stor ambivalens og ikke avklart forhold til ønsket om behandling og uteblivelse fra planlagte timer. Også i alderspsykiatrien ser man vesentlig større ressursbehov ut fra alder. Det kan være spesielt krevende å utrede og til dels behandle denne pasientgruppen. Vi støtter derfor alder som gruppekriterium. 3. Tilbakemelding på utkastet til gruppestruktur og inndeling i kapittel 5. Spesielle polikliniske tilbud. De tre foreslåtte gruppene er relevante i psykisk helsevern for voksne og TSB. Ingen av de tre nevnte kandidatgruppene det bes innspill om er relevante i psykisk helsevern for barn og unge. I tillegg til de tre forslagene forslås; Poliklinisk gjennomføring av depotmedikasjon med observasjon i minst tre timer Poliklinisk vurdering av om krav til førerkort er oppfylt

6 Vanlige polikliniske konsultasjoner (eksempler) Ut fra ovennevnte vurderinger av grupperingskriteriene ønsker vi ikke utover nedenstående å eksemplifisere gruppeinndelingene. Det er vanskelig å forholde seg til forslagene som foreligger i notatet når man ikke vet andelen av vektleggingen på de forskjellige kriteriene. 1. Poliklinisk utredning med spesifiserte tiltak, aldersinndelt 2. Poliklinisk konsultasjon vedrørende atferdsforstyrrelse eller følelsesmessige forstyrrelser aldersinndelt 3. Poliklinisk konsultasjon vedrørende anorexia nervosa med BMI under, aldersinndelt 4. Poliklinisk konsultasjon vedrørende anorexia nervosa, stabil fase, aldersinndelt 5. Poliklinisk konsultasjon vedrørende annen spiseforstyrrelse, aldersinndelt 6. Poliklinisk konsultasjon vedrørende mild angst/depressiv lidelse, aldersinndelt 7. Poliklinisk konsultasjon vedrørende moderat angst/depressiv lidelse, aldersinndelt 8. Poliklinisk konsultasjon vedrørende alvorlig angst/depressiv lidelse, aldersinndelt 9. Poliklinisk konsultasjon vedrørende bipolar lidelse i stabil fase, aldersinndelt 10. Poliklinisk konsultasjon vedrørende bipolar lidelse i ustabil fase, aldersinndelt 11. Poliklinisk konsultasjon vedrørende personlighetsforstyrrelse stabil fase, aldersinndelt 12. Poliklinisk konsultasjon vedrørende personlighetsforstyrrelse ustabil fase, aldersinndelt 13. Poliklinisk konsultasjon vedrørende PTSD stabil fase, aldersinndelt 14. Poliklinisk konsultasjon vedrørende PTSD ustabil fase, aldersinndelt 15. Poliklinisk konsultasjon vedrørende ADHD, aldersinndelt 16. Poliklinisk konsultasjon vedrørende utviklingsforstyrrelser, aldersinndelt 17. Poliklinisk konsultasjon vedrørende psykoselidelse stabil fase, aldersinndelt 18. Poliklinisk konsultasjon vedrørende psykoselidelse ustabil fase, aldersinndelt 19. Poliklinisk konsultasjon vedrørende sammensatt psykisk lidelse, aldersinndelt 20. Poliklinisk konsultasjon vedrørende sammensatt psykisk lidelse og rus, aldersinndelt Spesielle konsultasjonsformer og samarbeidstiltak. Vi støtter forslaget om inndeling i 3 grupper. Gruppekonsultasjon bør differensieres; Gruppekonsultasjon som kurs med psykoedukativt innhold for psykiatriske eller rus- og avhengighetsrelaterte problemstillinger Gruppekonsultasjon som gruppeterapi for psykiatriske eller rus- og avhengighetsrelaterte problemstillinger 4. Vurdering av rapporteringskravene slik de er gjennomgått og beskrevet i kapittel 4. a) Kommentarer til Helsedirektoratets vurdering av hvilke rapporteringskrav som kan generaliseres med utgangspunkt i dagens ISF-regelverk Det kan se ut som om dagens ISF-regelverk og rapporteringskrav vil gi god nok informasjonsgrunnlag for gjennomføring av en grupperingsinndeling. Om alle operasjonaliseringsmulighetene nevnt i dette høringssvaret er reelle, er vi ikke sikre på da vi har hatt for kort tid til å analysere eksisterende datagrunnlag. b) Særskilte rapporteringskrav i. Krav knyttet til telefonkonsultasjoner som skal kunne være tellende i ISF-beregningsgrunnlaget

7 Reelle telefonkonsultasjoner avgrenses fra andre telefonsamtaler basert på kodeverdi 12 og registrering av en nasjonal særkode som opprettes for deklarering av at telefonsamtalen har båret preg av en reell telefonkonsultasjon. ii. Generalisering av kravet om minst én rapportert Tilstand per Episode slik at dette også gjøres gjeldende innen BUP Kravet om minst en rapportert tilstand per episode bør gjelde alle som blir berørt av omleggingen. Det bør tilrettelegges for registrering av tentativ diagnose. På den måten vil man best kunne beskrive ressursbehovet for utredningen/behandlingen før utredningen er ferdig konkludert med en diagnose. iii. Avgrensning av Enheter godkjent for ISF refusjon. Vi støtter forslaget til at det ved innføringen i 2017 avgrenses til nåværende enheter med poliklinisk refusjonsberettigelse. iv. Eventuelt krav om videreføring av takstregistreringer i omleggingsåret 2017 med sikte på å kunne følge med på effektene av omleggingen. Vi støtter forslaget om videreføring av takstregistrering i omleggingsåret, være seg om det blir i 2017 eller senere. Man må ha grunnlag for en sammenlikning av datagrunnlaget før og etter omlegging. 5. Spesielle tema Veiledning a) Såkalte NN-saker, der pasient ikke er registrert med henvisningsperiode i helseforetaket, men veiledning gis til f.eks. skole, barnehage, helsestasjoner etc. på generelle grunnlag. b) Veiledning til f.eks. skole, barnehage, helsestasjoner etc. i tilknytning til en pasient med åpen henvisningsperiode. Denne aktiviteten tenker man seg delvis finansiert i dagens ordning via P11/P21 Timeverksrefusjon. Dagens ordning med P11/P21 Timeverk er en vesentlig del av dagens polikliniske inntekt (ca 50 %), og det er viktig å ta med seg denne type virksomhet inn i ny finansieringsordning. LAR Vi støtter at Helsedirektoratet foreslår en takst for utlevering av LAR legemidler når dette foregår i (regi av) spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med utleveringen foregår det samtidig en vurdering av pasientens fungering og helsetilstand som har elementer man vanligvis finner i en konsultasjon. At utlevering av LAR legemidler er spesialisthelsetjenestens ansvar ble tydeliggjort i oppdragsdokumentet 2014 som la ansvar også for kostnadene for utdeling til helseforetakene. Håndtering av flere kontakter på samme dag. I hvilke tilfeller skal kontakter telles selvstendig, og i hvilke tilfeller skal de slås sammen, jf. kapittel 6. Det bør kunne telles flere episoder/kontakter samme dag når det er vesentlig skille i metodikk/tilnærming på de forskjellige kontaktene. Som beskrevet i avsnitt vedrørende type utførende helsepersonell; i psykisk helsevern og TSB er den tverrfaglige sammensetningen vektlagt stor betydning for en helhetlig utredning/behandling. Alle

8 yrkesgrupper som utfører utredning/observasjon/behandling er nødvendig for å få gjennomført den tverrfaglige utredningen/observasjonen/behandlingen. Det vil være direkte feil at det kun er lege/psykolog sin kontakt som skal telle den dagen vi har flere enn en kontakt per dag. Dersom man skal gå bort fra at flere kontakter per dag er tellende, må man gjennomføre en grundigere konsekvensanalyse. Et eksempel på effektiv tidsutnyttelse på pasientens vegne slik det praktiseres i dag: en somatisk utredning av lege (varighet 30 min), deretter en psykologisk test med utredningsverktøy av psykologspesialist (varighet ca 1 time), samtidig med en familiesamtale med familieterapeut med pårørende (1 time). Dette gir i dag 3 direkte kontakter og tar 1,5 time for pasienten/pårørende. Ressursbruk for poliklinikken inkl. forog etterarbeid (journalføring og tverrfaglig samarbeidsmøte) ca 4,5 timer. DBT- pasient som mottar individualterapi og ferdighetstrening i gruppe samme dag, i tillegg til en telefonoppfølging på ettermiddag/kveld. Dagens ordning: 3 kontakter. 6. Oppsummering Vi støtter at det utvikles et mer helhetlig finansieringssystem innen spesialisthelsetjenesten, men ønsker en bredere involvering av fagfeltene i utviklingen av gruppestruktur og gruppeinndeling basert på erfaring og kvalitetssikring gjennom pilotering før gjennomføring. Finansieringssystemet som utvikles må støtte opp under og stimulere til faglig utvikling. Utviklingen i sektoren går i retning av å møte pasienten der de er, og det er viktig å finne gruppekriterier som ivaretar dette. På sikt anses det viktig at finansieringsmodellen knyttes opp mot pasientforløp og ikke den enkelte konsultasjon. Vi ber om at spesielt følgende forhold vurderes: Tilstandsinformasjon støttes som grupperingskriterium, men man må finne måter å vektlegge komorbiditeten i den rapporterte tilstanden Prosedyreinformasjon må utvikles ytterligere med nasjonale særkoder mht ressursforbruk, samt en tydeliggjøring av prosedyrekoding som vektlegging som grupperingskriterium Vi er av den oppfatning at gruppebehandling er minst like omfattende som individuell behandling og støtter forslaget om egne grupper for gruppebehandling I psykisk helsevern er arbeidet med pårørende og systemet rundt likestilt med direkte pasientkontakt og finansiering av indirekte aktivitet bør videreføres Innen psykisk helsevern og TSB foregår den faglige aktiviteten i økende grad utenfor poliklinikkene i form av ulike former for ambulante tjenester og dette må ivaretas i ny modell Antallet og type utførende helsepersonell har betydning for beregning av ressursbruken og bør således være med som kriterium Tvang er et viktig kriterium, og pasienter med tilstander i samme gruppe vil ha forskjellig behov for oppfølging avhengig av om det er på tvang eller ikke Sikkerhetsmessige aspekter/samfunnsvernperspektivet må ivaretas for å hensynta økt ressursbruk hos denne pasientgruppen Utredning vs behandling og kontroll. Dette er et lite meningsfullt skille i psykiske helsevern

9 Funksjon vil være et viktig kriterium for å skille ressurskrevende pasienter fra andre Alder. Det kan være spesielt krevende å utrede og til dels behandle enkelte pasientgrupper. Vi støtter derfor alder som gruppekriterium. Vi ser fram til å bidra i det videre arbeidet med utviklingen av finansieringsmodellen. Med vennlig hilsen Morten Reymert Viseadm direktør økonomi, juridisk og IKT Terje Rootwelt Viseadm direktør medisin, helsefag og utvikling Kopi til: Helse Sør-Øst RHF, Postboks 404, 2303 Hamar