Nato 60 år. En allianse for vår tid

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nato 60 år. En allianse for vår tid"

Transkript

1 Foredrag i Oslo Militære Samfund mandag 23. mars 2009 ved Utenriksminister Jonas Gahr Støre, Foto: Stig Morten Karlsen, OMS Nato 60 år. En allianse for vår tid (Sjekkes mot fremføringen.) Majesteter, ambassadører, kjære forsamling, (innledning, historiske linjer, NATOs betydning) I neste uke fyller NATO 60 år. Dette foredraget skal ikke dvele lenge ved historien og begivenhetene i Men la meg gjøre ett lite unntak og fortelle om en episode som forteller mye om hva dette handler om: Storbritannias utenriksminister fra 1945 til 1951 het Ernest Bevin. Han var både en pragmatisk og prinsippfast politiker. I de årene han var britisk utenriksminister ble det skapt en ny internasjonal orden. Bevin var med på å ta initiativet til å etablere FN, Europarådet, OEEC senere OECD, og ikke minst NATO. Bevin la vekt på at en effektiv utenrikspolitikk ikke kunne begrenses til bare å avverge akutte vanskeligheter. I utenrikspolitikken er de velgere man arbeider for, ikke født ennå, sa han. Og videre: Virkningene av det man gjør, viser seg ikke øyeblikkelig, men først om tjue, tretti, førti, ja sannsynligvis først om et halvt hundre år.

2 Et halvt hundre år da er vi midt i vår samtid. Det passer, synes jeg, å hente frem akkurat dette sitatet og Bevins framsynte perspektiv i dag, noen dager før vi feirer undertegningen av Atlanterhavspakten, den 4. april 1949 i Washington D.C. På bildet fra undertegningsseremonien, rett bak president Truman, sto Halvard Lange til venstre for Ernest Bevin, sammen med sine øvrige kolleger. Også i norske historiebøker, nå senest i Olav Njølstads storslagne biografi om Jens Christian Hauge, kan vi lese om hvor dramatiske år og måneder dette var. En gang ble den samme Bevin også spurt om hva som var den egentlige målsettingen for hans politiske arbeid. Til dette svarte denne tidligere kusken, trikkekonduktøren, havnearbeideren og grunnleggeren av Storbritannias største fagforening, Transportarbeiderforbundet at målet for hans politiske arbeid det var; å kunne gå ned på Victoria Station og kjøpe en billett til hvor pokker i verden jeg vil. En enkel men grunnleggende visjon: Frihet, fred med naboland, rettigheter og å kunne kjøpe en billett og reise hvor man vil. Rasjonalet for NATO i 1949 og gjennom mange år deretter kortversjonen i én setning kan være å si at Alliansen ble grunnlagt for å kontrollere og forhindre sovjetisk maktutøvelse. Eller en litt lengre versjon, som fremholder at NATO ble grunnlagt for å holde russerne ute, tyskerne nede og amerikanerne inne. Dette var verdensbildet i 1949 og flere år fremover. Så kom nye historiske veikryss som illustrerer at NATO er en allianse som har holdt seg relevant og nødvendig i sterkt skiftende tider. De militær-strategiske utfordringene har endret seg, men verdien av den politisk-militære alliansen har beholdt sin gyldighet. Som i 1955 bare 10 år etter opphøret av den andre verdenskrigen da Vest-Tyskland ble medlem av NATO. Vår utenriksminister Halvard Lange beskrev i et BBC-intervju denne begivenheten som et avgjørende vendepunkt i vårt kontinents historie. Eller hvordan NATO beholdt sin relevans etter Sovjetunionens avvikling årene ble starten på den store utvidelsen etter Spanias inntreden i Symbolet på endringene kan vi hente fra toppmøtet i 2006 som ble avholdt på tidligere sovjetisk territorium i Riga. Eller toppmøtet i fjor, som ble lagt til det tidligere Warszawapaktlandet, nå EU- og NATOmedlemmet Romania. Nå tar vi altså opp Kroatia og Albania. Eller bildet av dagens NATO som har sitt viktigste oppdrag i Afghanistan på et helt annet kontinent enn Europa og Nord-Amerika. Men når vi markerer at NATO runder 60 år i april, gjør vi det gjennom et toppmøte lagt én dag til fransk jord, Strasbourg, og én dag fem kilometer lenger øst i Kehl, på tysk jord noe som markerer hvilket bidrag NATO har gitt oss for å skape fred i Europa. Samtidig minner det oss om at NATOs relevans alltid må legitimeres ut fra dagens medlemmers sikkerhetsbehov. Gjennom disse 60 årene går det en rød tråd i en fortelling om hva Alliansen har betydd for trygghet, fred og stabilitet i vår del av verden. Vi har muligens vent oss til å se på disse godene som selvfølgelige sider av vår samfunnsform. Vi kan ikke forestille oss tilbakeskritt på dette området, og vi tar det nærmeste for gitt at denne erfaringen skal videreføres.

3 At vi kan gå ned til stasjonen og kjøpe en billett til hvor vi vil. At vi legger til grunn at prinsippet om én for alle alle for én, gir oss den grunnleggende sikkerheten nå som før. Og det gjør vi rett i. Men noe har likevel skjedd. Noe som gjør at vi i dag, ja, mer enn før tusenårsskiftet og særlig før 11. september 2001 ser på det vi har oppnådd gjennom disse 60 årene som et umistelig gode. Ordet umistelig gir et ubehag. For det umistelige antyder at noe faktisk kan mistes. Det er vissheten om muligheten av å kunne miste og at det vi kan miste er betydningsfullt som gjør at vi har en så grunnleggende interesse i å ta vare på og videreutvikle det som bidrar til vår frihet og sikkerhet. Sett fra Norges ståsted, er en viktig observasjon at NATOs betydning for vår sikkerhet har ligget veldig fast til tross for de store endringene i historien på vårt eget kontinent. Noen andre allierte kan ha konkludert med at NATO og NATOs kollektive sikkerhetsgaranti er mindre viktig i dag enn under den kalde krigen. Norges sikkerhet er også tryggere nå enn før Men det endrer altså ikke på det forhold at NATO, den transatlantiske alliansen, det kollektive sikkerhetsansvaret og de kollektive forpliktelsene at alt dette er grunnleggende for Norges sikkerhet. Også i dag. Det betyr ikke at vi ikke må tenke nytt både internt i NATO og mellom landene i vår del av verden om hvordan vi møter nye sikkerhetsutfordringer, Norge skal være en pådriver for denne nytenkningen. Det betyr heller ikke at alle våre sikkerhetspolitiske svar er å finne i NATO. Men medlemskapet i NATO og de transatlantiske forbindelsene er Norges sikkerhetspolitiske anker. Og det er det med et anker at det helst bør ligge fast. At vi kan være sikre på at det holder, dersom det skulle dra seg til. Dagens utvidede NATO rommer flere perspektiver og historiske erfaringer enn den alliansen Norge var med å grunnlegge for 60 år siden. Dagens NATO er en bred og mangfoldig sikkerhetspolitisk organisasjon som ikke lenger domineres av ett konkret og altoverskyggende trusselbilde. Nye sikkerhetsutfordringer er kommet til der NATO er én av flere arenaer. Den globale kampen mot terrorisme og ekstremisme er ett eksempel mens energisikkerhet, migrasjon, transportsikkerhet og sikkerhetskonsekvenser av klimautfordringene er andre eksempler. I møte med disse utfordringene er NATO-samarbeidet viktig og relevant, men ikke nødvendigvis tilstrekkelig i seg selv. Det betyr at det må tenkes nytt. Og det gjør vi, som når Regjeringen har satt som mål å styrke og utvide en bredere vev av sikkerhetsordninger, slik vi analyserer og omtaler dette i Stortingsmelding nr. 15 om Interesser, ansvar og muligheter. Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk som ble lagt frem for et par uker siden. Det er denne balansen mellom forankringen i NATO og evnen til å utvikle nye svar som vil fortsette å være gjennomgangstema i dette foredraget. (NATOs tilpasning, modernisering, nye utfordringer, NATOs utvidelser)

4 Det er en selvfølgelighet i dag, men den kan gjentas, fordi historien er så spennende, og fordi historien om en militær-politisk allianses relevans handler om å kunne svare på tidenes nye utfordringer. Tjue års globale byks, i bilder Koreakrigen starter invasjonen i Tsjekkoslovakia, studentopprør, Vietnam Berlinmurens fall, tyske gjenforening, nye europakart tegnes og 2009, våre dager og vår tids nye sikkerhetsutfordringer som kommer i tillegg miljø og klima, fattigdom, statssammenbrudd, terror. NATO forholder seg til alt dette. NATO transformerer og moderniserer. Vi bidrar til dette internt i NATO og vi bidrar på andre arenaer de lokale og de regionale, fra Arktisk Råd via Barentsrådet og nordisk samarbeid, til Østersjøen, Baltikum og den EU-initierte Nordlige dimensjon. Vi bidrar i globale fora, i FN. Og vi bidrar i Afghanistan. Sammen tar det form som en bredere vev av sikkerhetsordninger. I sikkerhetspolitisk forstand viskes begrepet langt borte gradvis ut. En begivenhet, et brått skifte langt unna, kan få direkte betydning for oss her hjemme. Som finanskrisen, som oppsto på amerikanske børser, men som nå tar jobbene fra folk i Høyanger. Eller sammenbrudd i statsmakt i Afghanistan, som ga terrorister fristed til å ramme i New York, Madrid og London. Eller tenk et fugleinfluensautbrudd et sted i Asia, som i løpet av en flyreise kan sette i gang en epidemi i vårt eget land. Langt unna blir veldig fort til her hjemme. Gjennom disse årene har Alliansen selv blitt større. Nye medlemmer har betydd tilskudd av mer enn menn og kvinner med våpen, økt militær kraft og slagkraft. Nye medlemmer betyr bredere erfaring. Og nye medlemmer betyr nye utfordringer, fordi de som skal stille opp for hverandre kollektivt, de blir flere. Og selv om de hører hjemme i Europa, så bringer de nye medlemmene nye historier og erfaringer til torgs. NATOs oppfatning av trusler og utfordringer er summen av medlemslandenes historie og utsyn. Modernisering av NATO betyr altså ikke bare selv om det gjør også det ny teknologi, nytt utstyr og ny struktur. Det betyr også evnen til å gi nye spørsmål riktige svar. NATO trenger ikke bare fleksible utrykningsstyrker. NATO trenger også fleksibilitet i tankegangen. På toppmøtet i neste uke vil NATO-landene lansere arbeidet med et nytt strategisk konsept. Globaliseringen og det nye trusselbildet gjør en ny situasjonsbeskrivelse nødvendig. Det forrige konseptet stammer fra Det er altså ti år gammelt og det er allerede behov for fornyelse. Men noen svar er fortsatt gyldige og riktige. Ett av dem er kollektivt forsvar og solidaritet allierte imellom. Det kollektive forsvar er NATO-samarbeidets kjerne. Takket være dette forpliktende fellesskapet, har de nye medlemslandene i Øst- og Sentral-Europa kunnet bygge opp sine demokratier i trygghet og stabilitet. Vi vet at Russland ikke har hilst disse utvidelsene velkommen. Men i disse tider, med finanskrise og store utfordringer for de sentral- og østeuropeiske landene, så skal vi være

5 veldig glad for den stabilitet som både NATO- og EU-medlemskapet gir. Jeg tror at det er en stabilitet som også kommer Russland til gode. NATO må sørge for at de gjensidige forpliktelsene medlemslandene påtar seg, alltid er både relevante og troverdige. Dette er et avgjørende hensyn når vi tar stilling til ytterligere utvidelse av Alliansen. Utvidelse stiller strenge krav både til nykommeren og de som allerede er medlemmer. Veien mot medlemskap bygger på at kandidaten tilfredsstiller de kravene som følger av medlemskapet. Det er og skal være en krevende og forpliktende vei. Kandidaten må kvalifisere. I dag arbeider Ukraina og Georgia med dette som utgangspunkt. De har hver sin kommisjon som legger rammene rundt samarbeidet med Alliansen. Det er et godt og rimelig fundament for en prosess som fortsatt krever hardt arbeid for å oppfylle de kravene som følger av medlemskapet. (NATOs nærområder. Nordområdene. Norge-Russland) Jeg har snakket om at trusselbildet har forandret seg etter den kalde krigen. Det betyr ikke at alt er endret. NATOs engasjement i dag er primært utenfor Alliansens kjerneområde, noe jeg skal komme tilbake til. Men det betyr ikke at NATOs kjerneoppgaver er snudd på hodet. For NATOs medlemsland er sikkerhet hjemme, i nærområdene, fortsatt avgjørende. Befolkningen må oppfatte at NATO er relevant for deres sikkerhet. Slik er det også for Norge. Den kalde krigens slutt har ikke opphevet alle tidligere utfordringer. Vi har fortsatt det asymmetriske forholdet til vår nabo Russland altså det forhold som beskriver et lite land som nabo til et stort og ikke alltid fullt ut forutsigbart naboland. Det er en realitet, selv om vi noterer god fremgang i det bilaterale samarbeidet. Samtidig er noen av den globale tidsalders nye utfordringer som klima og energi godt synlige nettopp i våre nærområder, og disse legger nye dimensjoner til situasjonen i disse områdene, særlig i nord. For akkurat i Norges tilfelle, er nær og nord sammenfallende begreper. I NATO-sammenheng må vi imidlertid skille klart. Norge har i Alliansen tatt initiativ til å rette et sterkere fokus mot nærområdene og da mener vi alle medlemslandenes og dermed hele Alliansens nære områder. Nettopp i en tid da så mye berettiget fokus er mot Afghanistan, er vår hensikt å bidra til å synliggjøre Alliansens vedvarende relevans i alle dens regioner. Dette er viktig for å befeste oppslutningen om NATO, ikke minst i nye medlemsland. Vi må vise at det er nærhet mellom allierte og nasjonale strukturer. Vi må vise at vi øver. Ikke for å forklare folk at NATO vender hjem. Men for å understreke at NATO aldri forlot sine kjerneområder. Mange har knyttet Alliansens skjebne til hvordan vi løser oppdraget i Afghanistan. Det perspektivet er lett å forstå. Men innsats utenfor NATO-territorium skal ikke så tvil om hva som er NATOs hovedoppdrag. Det er viktig at Alliansen er til stede i den virkeligheten der

6 velgerne i medlemslandene lever dagens velgere og de velgerne som ikke er født en gang, som utenriksminister Bevin uttrykte det. Samtidig: Norge setter et særlig fokus mot nord, Regjeringens viktigste strategiske satsingsområde, slik vi har formulert det. Og utfordringene i nordområdene vårt nærområde er ikke bare norske, de er i sannhet globale. (Nordområdestrategien. Nye sikkerhetspolitiske utfordringer) Jeg har snakket om dette før i denne sal, om de tre driverne for utviklingen i nord: Russlands utvikling, utviklingen av energiprovinsen i nord og klimaendringene. La meg legge til en fjerde driver : Det nye fokus på utviklingen i Arktis. Samlet sett har vi et bilde av en region i sterk utvikling der noe ligger fast og der nye muligheter og utfordringer kommer til. Dette er viktig for Norge. Og innsikt i dette er et anliggende også for NATO. Klimautviklingen kommer til å endre geografien ved å skape økte transportmuligheter og nye forutsetninger for ressurstilgang. Isen trekker seg tilbake og legger nytt hav åpent. Dette er dramatisk og det knytter seg stor usikkerhet til virkningene. Vi må ha beredskap for å møte utfordringene, og NATO er ett av leddene i denne beredskapen. Både i geografisk og praktisk-politisk forstand er Norges egne nærområder de områder der samarbeid med Russland har vist seg mulig og vellykket. Vår felles, tusenårige historie med Russland er fredelig. Norge er nabo med Russland og samtidig NATO-alliert. Dette doble spor i vårt forhold til vår store nabo i øst er en like viktig forutsetning i norsk utenriksog sikkerhetspolitikk nå som under den kalde krigen. NATO er vårt anker. Jeg blir minnet om dette ved jevne mellomrom når vi allierte møtes. Som sagt tar vi med oss ulike historiske fortellinger til det runde bordet. Jeg lytter til erfaringene fra de baltiske landene, til Polen, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Bulgaria eller the former captives som de ofte kaller seg. Samtidig lytter de til mine erfaringer. Sammen former vi en enighet om felles tilnærming. Evnen til å komme frem til den enigheten konsensusen er NATOs store styrke. I debatten om Europa sikkerhet trenger vi ikke kaldkrigsrefleksene. Men vi trenger å huske hvorfor vi hadde dem. Vi trenger også alle våre øvrige erfaringer med Russland som nabo. Vi trenger å bygge videre på at det vi har oppnådd gjennom tålmodig forståelse for de lange linjene; det vi har oppnådd med partnerskap og samarbeid, innen næringsliv, kultur, utdanning, urfolk, forskning, fiskerier og mange andre felt. Nordområdene er i dag preget av lavspenning. High North Low Tension kaller jeg mine innledninger om dette når jeg snakker om nordområdene i NATO. Én hovedoppgave for oss alle er å oppdatere våre mentale kart å rydde vei inn for en moderne, men historisk forankret virkelighetsforståelse. Det gjelder i Norge. Men minst like mye i forhold til naboer, venner og allierte. Dette er hovedtema i foredrag jeg har holdt i snart alle verdenshjørner. I morgen gjør jeg det på universitetet Diplomatiakademiet i Moskva.

7 Budskapet til våre allierte om nordområdenes betydning er ikke et urovarsel. Det er ikke en melding om at Norge ser sin sikkerhet truet, at vi roper på NATO. Igjen: Den grunnleggende sikkerheten fra den kollektive garantien gir oss trygghet, også for det vi møter i nord. Men nordområdene er snarere historien om fremveksten av et bredere register av utfordringer. Når kontreadmiral Trond Grytting ved Landsdelskommando Nord-Norge holder sine orienteringer for besøkende til Reitan snakker han om overgangen fra å forholde seg til faren for et massivt militært angrep og til behovet for å håndtere risikofaktorer. Ingen av dem er eiet av Forsvaret alene. Ingen av dem berører bare Norge. Og Russland må som oftest bli en del av løsningen for alle disse risikofaktorene. Det samme må tett samarbeid med våre nærmeste naboer. (Norge-Russland. NATO i nord) I sum: Det skjer en kraftfull oppdatering av våre sikkerhetspolitiske mentale kart. For det er slik at det som både Norge og Russland ønsker å oppnå i nordområdene har en klar fordel av lavspenning. En klar fordel av tettere samarbeid og utveksling. Det skjer ikke av godhet alene. Men som en direkte ivaretakelse av våre egne interesser. Det er hevdet at russerne har vanskelig for å se mulighetene som følger av en vinn-vinnsituasjon. At én bør tape for at den andre skal vinne, altså alternativet til vinn-vinn. I nord bør det være veldig tydelig hva det er å hente i at begge vinner. Det er dette vi ønsker å snakke om med våre allierte. Jeg har gjort det ved to bredt anlagte orienteringer til NATOs råd. Og i januar hadde vi et seminar om de samme spørsmålene i NATO-kretsen med bred deltakelse, med NATOs generalsekretær og flere i Reykjavik. Seminaret hadde ikke et militært anlagt perspektiv. Det handlet om betydningen av ro og stabilitet og om sivile svar på alt fra transport til miljø og energi. Alliert aktivitet i det vi kaller nordområdene ligger nå på et historisk lavnivå. Amerikanernes base på Keflavik ble nedlagt i 2005 og øvelsesaktiviteten er redusert. Sammen med flere allierte sikrer vi nå evnen til luftovervåkning over Island. De mest krevende globale sikkerhetsutfordringene i tradisjonell forstand ligger helt andre steder enn her i vår region. Også sett fra russisk side. I sum så skal vi hilse det velkommen. At Russland har gjenopptatt sine langtrekkende flytokt i området, endrer ikke dette bildet. Men vi noterer at Russland viser seg frem. Vi ser dem, registrerer toktene og analyserer. Vi ser dem ikke som en trussel, men som en demonstrasjon av kapasitet. Og vi noterer de jevne budskapene fra det russiske lederskapet om å modernisere de væpnede styrker. På seminaret i Reykjavik i januar var det bred enighet om behovet for nærvær. Det er etter mitt syn som det høver seg. Ser vi på behovene fremover, merker vi oss at det ikke primært er militære oppgaver og heller ikke først og fremst en oppgave for NATO å møte alle disse utfordringene. Det er ikke bare Forsvaret som eier disse truslene, som kontreadmiral Grytting bruker å si. Sivile myndigheter må med. Det er sikkerhetsutfordringer som må møtes på en lang rekke arenaer bilateralt, i samarbeid med Russland, i et stadig tettere nordisk samarbeid, i det

8 regionale Barentssamarbeidet og i den internasjonale rammen av Arktisk Råd. Altså den bredere veven. Samtidig er det i alles interesse at NATO er bevisst disse problemstillingene. NATO har en rolle i nordområdene, og vi må bidra til at Alliansen definerer denne rollen på en best mulig måte. Det er faktisk en viktig del av vår sikkerhetspolitikk å sikre at våre allierte kjenner vår virkelighet i nord. Og vi skal ta inn over oss at vi har en større historie å dele med våre allierte enn mange av de allierte selv, som ikke opplever en slik rivende utvikling utenfor egen stuedør. (Arktisk Råd, Barentssamarbeidet, styrket nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid) Én viktig problemstilling her handler om juss, om folkerett. Og om rettsorden. Det er betydningsfullt at alle randstatene til Polhavet altså USA, Canada, Russland, Danmark/Grønland og Norge nå har en felles forståelse av det folkerettslige grunnlaget for å løse utestående jurisdiksjonsspørsmål på en ja, jeg vil kalle det udramatisk måte. Norge har vært førende for å bygge denne enigheten. Det ble klart vist under møtet mellom utenriksministrene for Polhav-statene i Illulissat på nordvest-grønland i mai i fjor. Alle kyststatene inklusive Russland og Norge har felles utfordringer når det gjelder å sikre bosetting og nærvær og en bærekraftig økonomisk utvikling i nord. Finanskrise og usikkerhet om pris og etterspørsel, behovet for teknologiutvikling koblet med store investeringskostnader; alt dette skaper nå et usikkert tidsperspektiv for de store offshoreplanene. Og vi vil alltid insistere på at utviklingen skal gå skrittvis i takt med kunnskap om hva naturen tillater og hva teknologien tillater. Men vi vet at utbyggingen til havs kommer, og at utviklingen kan komme til å ta leting og produksjon lenger nord. Alle land vil da være tjent med felles regler og standarder for helse, miljø og sikkerhet når utnyttelsen av ressursene og mulighetene i nord tar til for alvor. Arktisk Råd spiller en viktig rolle på flere av disse områdene, særlig innen arktisk miljø, bærekraftig ressursforvaltning, shipping i arktiske strøk, standarder for olje- og gassutvinning, klimaendringene. Under vårt formannskap, som utløper om en måneds tid, har vi tatt initiativ til å styrke dette rådet. Arktisk Råd har i dag en helt annen politisk betydning som det sentrale organ for arktiske spørsmål. Det er bra. Vi har åpnet møtene for nye aktører, både stater og representanter for det sivile samfunn. Dessuten: I forbindelse med Arktisk Råds ministermøte i Tromsø nå i slutten av neste måned har tidligere visepresident Al Gore og jeg sammen invitert til en internasjonal konferanse om issmelting globalt Polhavet, Himalaya, etc. Vi setter globale dagsordener med utgangspunkt i nordområdene.

9 Så viderefører vi med uforminsket styrke også Barentssamarbeidet, som siden starten på 1990-tallet har betydd svært mye for tillitsbygging, økonomisk og kulturelt samarbeid, og for kontaktene mellom mennesker som bor på hver sin side av grensen i nord. Mange melder seg nå på. Det vil si: Mange melder sin interesse for nordområdene og Arktis. Både EU og USA har i vinter utformet strategiske dokumenter med planer for økt engasjement i Arktis. Noe også Russland har gjort. Og asiatiske land ønsker observatørstatus i Arktisk Råd. Det samme gjør Europakommisjonen. Vi ønsker dem velkommen til å delta i den samme samtalen om mulighetene og utfordringene i nord. Den får flere stemmer, økt kompetanse og flere erfaringer. Samtidig må vi sikre at vår egen stemme blir hørt minst like godt som før. Det krever nye tiltak for å styrke kunnskapen, øke aktiviteten og være enda mer tilstede i nord. Nærvær og aktivitet. Og langsiktighet. Trinn II av Regjeringens nordområdestrategi ble presentert i Tromsø for 12 dager siden. Vi kaller satsingen Nye byggesteiner i nord. Strategien inneholder blant annet planer for styrking av beredskap, sjøsikkerhet og suverenitetshevdelse, i tillegg til forskning, næringsutvikling og kultursamarbeid. Vi ønsker for eksempel et helhetlig overvåkings- og varslingssystem for Barentshavet, i lys av all den aktivitet vi kan vente oss der. Dette er i utgangspunktet like interessant for Russland som for NATO. For Norge gir en slik satsing mer å sette inn i det internasjonale samarbeidet for å bygge fellesskapsløsninger i nordområdene og i Arktis. Som en senvirkning av at den kalde krigen er over, ser vi også at våre mentale kart endrer seg når det gjelder det nordiske samarbeidet. På grunn av ulike tilknytninger til NATO og EU, og på grunn av vidt ulike historiske erfaringer i det forrige århundre, var det nærmest tabu å diskutere spørsmål av sikkerhetspolitisk karakter i Norden. Nå er dette annerledes. Hvorfor? Jeg utdypet dette i et foredrag her i OMS i oktober 2007, og Sveriges ambassadør Sahlin gjorde rede for dette her i OMS for tre uker siden. La meg kort gjenta: Felles deltakelse i internasjonale fredsoperasjoner har bidratt til å bringe oss nærmere. De store reduksjonene i stående styrker og økende kostnader ved utvikling og anskaffelser, trekker også i retning av tettere forsvarssamarbeid. Og gradvis er det blitt mindre hensiktsmessig å opprettholde et skarpt skille mellom militære og sivile behov for overvåking, beredskap og tilstedeværelse. Vi har ønsket en bredere horisont for hva det nordiske samarbeidet kan bidra med i et års perspektiv; både samarbeid mellom alle fem nordiske land men også mellom to, tre eller fire av dem. På oppdrag fra de nordiske utenriksministere la Thorvald Stoltenberg i forrige måned frem en omfattende rapport med 13 forslag til hva de nordiske land kan gjøre i fellesskap på det utenriks- og sikkerhetspolitiske felt, samtidig som de enkelte lands ulike sikkerhetspolitiske løsninger fullt ut respekteres. Det utgjør også viktige norske bidrag i NATO-sammenheng. Det handler om en rekke ulike forslag, fra felles helhetlig overvåknings- og varslingssystem av havområdene som nevnt, om luftovervåking og luftpatruljering av islandsk luftrom, til samarbeid for økt datasikkerhet og tettere samarbeid i internasjonale operasjoner. I juni i Reykjavik møtes mine nordiske kolleger og jeg igjen for å drøfte forslagene og gi et første svar på dette viktige og spennende innspillet i denne Stoltenberg-rapporten. Det interessante er altså at det ser nå ut til å bli mulig å utvikle nordisk samarbeid nettopp på det feltet der det var nesten umulig og utenkelig at alle nordiske land samarbeidet for

10 tjue år siden på grunn av de fem landenes ulike sikkerhetspolitiske ordninger. Dette taler også for å gi NATO honnør her. (moderne sikkerhetsutfordringer) Med andre ord: Vi ser flere eksempler på en bredere vev av svar på moderne sikkerhetsutfordringer. Det er også bra for NATO. NATO-solidariteten ligger i bunn eller som jeg sier kall det gjerne ankeret. Så må vi fylle på med samarbeid og ordninger som svarer til de moderne risiki vi møter og de moderne mulighetene som åpner seg. Det er ikke alltid en NATO-oppgave eller alltid en NATO-ramme som er det naturlige utgangspunktet for å møte våre moderne og ofte regionale sikkerhetsutfordringer. Kall det gjerne overlappende arbeidsdeling, der geografisk naboskap og felles eierskap til nye risiki utnyttes best på andre arenaer. Så skal vi holde våre allierte tett inne også her. En annen og helt sentral dimensjon ved vår nordområdestrategi er å utvikle samarbeidet med Russland så bredt og så konkret som mulig. Å inkludere Russland i konstruktivt samarbeid er dessuten Alliansens politikk, og det er positivt for Norge. Tilbakeslag i dette samarbeidet påvirker derfor Norges situasjon. Krigen i Georgia var et slikt tilbakeslag. Georgia er på ingen måte uten ansvar for det som skjedde. Men Russlands bruk av makt og krenkelse av Georgias territorielle integritet skapte berettiget uro, og vi har tatt sterk avstand fra det. Dialogen mellom NATO og Russland ble for alle praktiske formål frosset etter krigen i Georgia. Norge var og er skeptiske til å avbryte kanaler for dialog for å markere misnøye og uenighet. NATO-Russland-Rådet er ikke ment bare for godvær. Vi ønsket dialogen reetablert, ikke minst for å holde NATO inne med klar tale og tydelige budskap til Russland og ikke ende opp med at NATO er eneste aktør uten inntak og at Russland i god gammel tradisjon i stedet forholder seg til EU og til NATO-landene én-for-én. NATO-Russland-Rådet gjenåpnes nå som kontaktkanal og at normaliteten gjenopprettes. Russland bør og skal fortsatt være en sentral samtalepartner for NATO. Vi er grunnleggende uenig med Russland om Georgia-konflikten. Men vi har en lang rekke andre saker der vi må videre, saker vi ikke har interesse av å stille i bero. (nedrustning, ikkespredning) Atomsikkerhet er et slikt stort felt der det er konstant behov for oppfølging og videre samarbeid slik vi for vår del jobber jevnt videre med i nord. Ikke-spredning er et annet felt der Russland er en viktig aktør, enten det er Iran eller Nord-Korea som står på dagsordenen. Og nedrustning og rustningskontroll er igjen heldigvis kommet i forgrunnen etter å ha fått langt mindre oppmerksomhet enn ønskelig gjennom en lang periode. Nedrustning og ikke-spredning er noe av det viktigste på den internasjonale agendaen egentlig alltid men særlig nå og i årene som kommer. At dette tema er viktig og aktuelt, har ikke endret seg selv om mange av dagens kriger er såkalt asymmetriske.

11 Tvert imot ser vi hvordan bekymringen for spredning av kjernefysiske våpen påvirker den internasjonale situasjonen. Og vi ser hvordan det nettopp på dette området kan være grunn til å vente fremskritt i samarbeidet mellom Russland og Obamas administrasjon i USA. Den forrige amerikanske administrasjonen satte merkelapp på Iran som medlem av en ondskapens akse. Og dette samtidig som landet er en sentral og uomtvistelig aktør altså Iran i den samme regionen som nå er NATOs viktigste innsatsområde. Det er mye å være dypt kritisk til i Iran fra manglende respekt for menneskerettighetene, til det løpende atomprogrammet og den rollen Teheran spiller i ulike regionale konflikter. Men jeg er glad for at den nye administrasjonen i Washington nå åpner for å engasjere Iran. Det gjør ikke vårt land mindre kritisk. Men det er riktig å engasjere både Iran, og Syria. Både for å håndtere atomprogrammet og for å bygge en mulig plattform for samarbeid der det kan være felles interesser. Og det har vi og det bør vi ha nettopp i Afghanistan. Det politiske arbeidet for nedrustning og rustningskontroll skal bidra til å dempe frykt og bekymring. Og det skal bidra til å berolige. All usikkerheten omkring Irans hensikter noe som lenge har preget forholdet mellom Iran og omverdenen, og som til dels utgjør bakgrunnen for planen om et rakettforsvar det amerikanske programmet og NATOs supplerende tilsvar ja, all den usikkerheten kan ikke vedvare. Også i en slik sammenheng vil fast dialog med Iran være viktig, i tillegg til videre drøftelser med Russland. USAs og Russlands videre håndtering av missilforsvaret og en rekke relaterte spørsmål blir viktig. Håndteringen av mulige trusler fra potensielt nye atomvåpenstater må være på dagsorden mellom Russland og USA. Begge stater har et ansvar for å hindre nye rustningskappløp. Derfor er det også viktig å få CFE inn i et mer konstruktivt spor. Sammen med våre NATOallierte jobber Norge for at Russland skal gjeninntre i denne avtalen for konvensjonell nedrustning. Slik at vi igjen kan få garantier for konvensjonell rustningskontroll og nedrustning i Europa, herunder i våre nærområder. Tilsynskonferansen for Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen NPT som dette kalles er en viktig begivenhet neste år. NPT-avtalen som ble underskrevet i 1968 var et historisk kompromiss. Takket være den har vi i en generasjon sluppet en ukontrollert vekst i antall atomvåpenstater. Men ofte glemmes det at gjennom NPT har atomvåpenstatene forpliktet seg til å skjære ned på sine arsenaler, som i dag teller om lag atomvåpen. Det er altfor mange. I dette lys er det positivt at USA og Russland signaliserer vilje til å forhandle frem en ny bilateral avtale når START-avtalen går ut til høsten. Innenfor NATO, og sammen med land som tilhører andre grupperinger, vil Norge gjøre det vi kan for å oppnå en vellykket tilsynskonferanse for NPT neste år. Hovedmålet er å få gjenopprettet internasjonal enighet om styrking av NPT som et viktig skritt mot målet, som er og blir en kjernevåpenfri verden. Norge deltar også i arbeidet med å unngå at terroristgrupper får anledning til å skaffe seg atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen.

12 De siste ti årene har det vært liten bevegelse i internasjonale nedrustningsbestrebelser. Viktige unntak er derfor Minekonvensjonen og Klasevåpenkonvensjonen, som også et flertall av NATO-landene har sluttet seg til, og der NATO-allierte har vært viktige partnere for Norges arbeid. NATOs mål har lenge vært å oppnå sikkerhet på et lavest mulig rustningsnivå. Den omtalte CFE-avtalen, som ble inngått mellom NATO og den tidligere Warszawapakten, er et resultat av denne målsettingen. Men vi er fortsatt utålmodige, ikke minst på det kjernefysiske området. Sommeren 2007 tok Norge og Tyskland initiativet til å styrke NATOs nedrustningsengasjement. Vi har fått bred tilslutning for dette i Alliansen. Det ble godt reflektert under NATO-toppmøtet i fjor, og det er viktig at dette nedfelles i det nye strategiske konseptet. Målet er å få til en forsterket presisering av at de kjernefysiske våpnenes plass i sikkerhetspolitikken reduseres. President Obama har inntatt en holdning som lover godt for NATO-samarbeidet. Ikke bare har han tatt til orde for kjernefysisk nedrustning, men under tiltredelsen siterte han ledere som forsto at makt alene ikke beskytter oss eller gir oss rett til å gjøre som vi vil. Han viste til solide allianser og sterke overbevisninger som et nødvendig supplement til raketter og stridsvogner, for å hente frem noen sitater fra denne viktige talen. Dette er klokt og fremtidsrettet og nye toner fra USA, vår viktigste allierte. Amerikanske ledere har brukt tiden aktivt siden januar til å besøke og engasjere til debatt i NATO. Det er positivt. Og det gir oss europeere et eget ansvar til å følge opp. (utviklingen i Afghanistan, NATOs rolle) Majesteter, kjære forsamling, I de siste årene og særlig i kjølvannet av 11. september har det vært mye snakk om Alliansens relevans. Tenk på dette den historiske Artikkel 5 om én for alle, alle for én som var garantien for europeiske land stilt overfor det store Sovjetunionen, med sterk vekt på at USA ville komme Europa til unnsetning, ved en krise. Den artikkelen er kommet til aktiv anvendelse én gang og det var da supermakten selv, verdens eneste gjenværende, som det het ble angrepet, 11. september I møtet med terrornettverkets baser i Afghanistan foretrakk USA å ikke mobilisere NATOalliansen, ikke i første omgang. Det tok noe tid før NATO ble engasjert. Men i dag er Afghanistan Alliansens viktigste engasjement. Veldig mye står på spill. Igjen får vi illustrert at langt fra Norge er nært nok i utenriks- og sikkerhetspolitisk forstand. Jeg tror og håper at dette virker mindre merkelig på folk nå enn for fem år siden. For vi trenger forståelse for årsakene og analysen som ligger til grunn for dette engasjementet. Én ting er at dette har med vår egen sikkerhet å gjøre. At det var herfra gjerningsmennene bak de store terroranslagene ble trenet og rekruttert. At Afghanistan

13 som sammenbrutt stat truer oss også på andre måter. At det er herfra mye av heroinen som omsettes på gata i Oslo kommer fra. FNs sikkerhetsråd har gang på gang enstemmig fastslått at situasjonen i Afghanistan truer internasjonal stabilitet og sikkerhet. Og Norge pleier å lytte til enstemmige resolusjoner fra FNs sikkerhetsråd, for å si det slik. Afghanistan illustrerer også hvor viktig det er at sammenhengen mellom utvikling og fred blir forstått og akseptert. Vi har vært vant til å lete etter årsaker til krig og konflikt. Nå leter vi like mye etter årsaker til og grunnlag for fred. Fredsbygging er en moderne tilnærming. Men dette er ikke bare NATOs oppgave. Statsbygging var aldri NATOs spesialfelt. At FN og de sivile oppgavene som kapasitetsbygging og utviklingsdimensjonen kom så sent på banen i Afghanistan, vil bli stående som et historisk feilsteg. Den tilsynelatende troen på at Afghanistan kunne vinnes militært, slo nok en gang feil. Nå er tilnærmingen en ganske annen. Vi har fått et fokus på hva som kreves for at afghanere kan styre Afghanistan; bygge et mer robust styresett og kraftig styrke landets kapasitet til å ivareta egen sikkerhet med eget politi og egen hær. Igjen: NATO-landene kan ikke holdes ansvarlig for å løse alt dette. Og NATO får ufortjent mye av det som samlet sett er en berettiget kritikk. Men NATO-landene som internasjonale aktører de kan ikke slippe unna kritikken. For det er landenes evne til den brede samordningen som har sviktet. Og der gjenstår mye. Den brede tilnærmingen og den effektive samordningen. Dette er eksempel på en utfordring for vår tid som Alliansen ikke kan svare på alene. NATO må samarbeide stadig tettere med lokale myndigheter og med andre internasjonale organisasjoner, som FN, EU og mange flere. Og landene må stokke beina når de opptrer som bistandsaktører, ofte dårlig samkjørt og dårlig koordinert. Det er uvant og utfordrende å samkjøre organisasjoner, byråkratier og kulturer som ikke har tilstrekkelig tradisjon for det. Men det er helt avgjørende for å lykkes. Vi ser dette tydelig i praksis i Afghanistan. Også på dette området altså evnen til å samkjøre, koordinere, forankre vil trolig Afghanistan bli stående som et tidsskille i NATOs historie. Her trekkes nye lærdommer hver dag. Her settes gamle forestillinger på prøve. Særlig gjelder det synet på forholdet mellom sivil og militær innsats. Forsvarssjefen vår, Sverre Diesen, har med en litt uvant allegori karakterisert ISAFs rolle altså det militæres rolle i Afghanistan som skjoldets og den sivile bistandens som sverdets. Det forteller noe om at den militære oppfatningen av hva som skal til for å oppnå fred har endret seg. Det forteller også at en slik måte å uttrykke ISAFs rolle på, utfordrer vår tilvante oppfatning av hva som er offensivt og hva som er defensivt. Og det forteller noe om at vi aksepterer at den sivile innsatsen er et utgangspunkt og premissleverandør for den militære innsatsen.

14 Men jeg legger heller ikke skjul på at disse resonnementene også reiser en del dilemmaer og spørsmål. Vi er i et nytt terreng. Skjoldet skal sørge for arbeidsro der hvor den avgjørende innsatsen skjer, den som skal vinne afghanerne for fredens sak, altså sverdets rolle, den sivile og politiske innsatsen. Denne erkjennelsen preger i stigende grad også NATOs tilnærming; det erfarer vi som jobber med dette til daglig. Fredens byggeklosser er skoler, helsestasjoner, veier og et rettsapparat og et politikorps alle kan ha tillit til. Korrupsjonsbekjempelse. Og ikke minst kapasitetsbygging til det politiske systemet i Afghanistan. For å skape rom for dette, kreves vårt militære nærvær. Inntil afghanere kan overta ansvaret selv. Med andre ord og dette vil jeg si tydelig: Vårt engasjement vil vare. Det kan ikke datostemples. Vi kan alle være enige: Vi skal ikke stå med styrker i Afghanistan en dag lenger enn nødvendig. Men jobben er ikke gjort. Og vi gjør den heller ikke alene. Vi har gått inn etter et krystallklart vedtak i FNs sikkerhetsråd. Vi har gått inn med allierte etter invitasjon fra afghanske lovlig valgte myndigheter. Og vi skal en dag runde av oppdraget i ordnet opptreden sammen med de allierte og i forståelse med afghanske myndigheter. Vi gir vår brede støtte til FN; FNs rolle som koordinator. Men den oppgaven NATO er satt til å løse, den kan ikke FN overta. I alle fall ikke i dag. Oppdraget er for skarpt. FN har ikke kapasitet eller strukturer til å gjennomføre det. Vi hadde trengt en flernasjonal sivil kommandostruktur, sa forsvarsjef Diesen for ett år siden, fra denne talerstolen. Men han la til at det er urealistisk. Diesen har rett i det behovet. For det er stort. Og det er det vi har ønsket å bidra til ved å gi FN en mye tydeligere koordinerende rolle. Men her kommer et paradoks som vies lite oppmerksomhet: Mange av dem som ønsker sterkere samordning av det militære, som ønsker alt tydeligere plassert under én sentral militær kommando og som er sterkt kritisk til troppebidragsyteres ulike forbehold; mange av dem avviser selv samordning og bedre samlet styring av den sivile innsatsen. Det som skal til for å lykkes. Det er i sannhet et paradoks. For jeg vet ærlig talt ikke hva som er mest alvorlig. 40 ulike stater med ulike bistandsstrategier der så mye som 80 % av støtten går utenom afghanske kanaler og der det knapt kan gjøres regning for bruken av mellom en halv og en milliard dollar det er saktens ikke noe kraftfullt bidrag til effektiv bistand og statsbygging. Det vi i alle fall ser når NATO-jubilanten nå runder 60 år er hvordan Afghanistan viser at sikkerhetspolitikk også handler om utviklingspolitikk, statsbygging og demokratibygging. Og at alt dette er i høy grad relevant for vår egen trygghet hjemme. Det er positivt at det pågår en debatt om disse spørsmålene, slik det høver seg når demokratier søker en felles vei. Denne diskusjonen har Norge aktivt bidratt til å få i gang behovet for politiske løsninger på konfliktene i Afghanistan og den har skutt fart nå etter presidentskiftet i USA. Det fikk vi klare signaler om, sist da visepresident Biden kom til

15 NATOs råd tidligere i denne måneden, for å drøfte strategien fremover i Afghanistan. Han ville ha innspill fra USAs allierte, og USA lytter. Selv snakket Biden om hvordan vi kan tilrettelegge for at afghanske myndigheter kan engasjere sine motstandere i konstruktive forhandlinger. President Obama har gjort det samme. I dette tilfellet gjelder det moderate krefter innen Taliban. Dette forteller noe om vilje til nytenkning. Ikke at det er nytt at man må forhandle med fienden, for hvem skulle man ellers forhandle med? Det er i det minste ett fellestrekk ved alle kriger og konflikter: Før eller siden må man snakke med dem man kjemper mot. Man må finne et bord å sitte rundt. Dialog er derfor svært sjelden noen enkel vei. Det er de modiges vei. Det man skal forhandle om i Afghanistan nå, er imidlertid ikke hvor demarkasjonslinjene skal trekkes og hvordan territorier skal deles. De avgjørende slag står andre steder enn på slagmarken. Det har selvsagt store konsekvenser for NATOs rolle og funksjon. Og det er ikke primært NATO som skal forhandle. Det er afghanere som skal finne sammen med afghanere; de afghanere som kan bygge en felles plattform for at befolkningen sammen kan styre et demokratisk Afghanistan. (verdispørsmål, Afghanistan) Majesteter, kjære forsamling, NATO forsvarer medlemslandenes territorier og interesser, men NATO forsvarer også våre ideer og verdier, noe som blant annet var ett hovedtema for ambassadør Whitneys foredrag her i OMS for en uke siden. På vårt eget kontinent har vi sett hvordan verdigrunnlaget som våre samfunn bygger på, utgjør veven eller bindingsverket for den stabilitet Europa opplever i dag. I en situasjon der NATO engasjerer seg utenfor sitt eget territorium, er det viktig at vi slutter å snakke om våre verdier som vestlige. Og de er ikke bare våre heller. De er universelle. Respekt for de grunnleggende frihetsverdier er faktisk et krav vi kan stille til alle myndigheter, takket være FN. Likevel er det slik at kulturer og kulturbaserte tradisjoner ikke lar seg endre i en fei. Det er også slik at alt godt ikke alltid trekker i én og samme retning. Derfor ligger det vanskelige realpolitiske avveininger og dilemmaer i spørsmålet om hvor høyt en allianse som NATO, i samarbeid med FN og andre organisasjoner, skal legge listen i sitt arbeid for å skape en bedre og sikrere situasjon for folk i Afghanistan og andre steder. Det kan hende at spørsmålet bør stilles slik: I hvilken ende begynner vi? Vi vet hva målet er, og vi vil aldri oppgi det: Vi vil at alle mennesker skal ha frihet og de samme rettigheter overalt i verden. Men hvordan vi best når målet, kan diskuteres. Selv er jeg ikke i tvil om at den beste reklamen for demokrati og menneskerettigheter er kunnskaps- og velstandsutvikling. Bedre ideer, bedre forslag. Og vi må vise hvordan de virker. Det kan vi tilby.

16 Men vi må samtidig tilby tilstrekkelig sikkerhet til at de som vil, kan gripe nye muligheter. Det er en rolle for NATO, en allianse for vår tid. Men det må gå en debatt om grenser, om hvor mye NATO kan og bør påta seg. Inntil midten av 1990-tallet sto den store striden om hvorvidt NATO skulle gå utenfor eget område eller out of area, som det het. Noen sa at NATO måtte gå out of area eller out of business. Nå er vi out of area, selv om vi strever med vår business. NATO kan ikke bli verdens politi. NATO må greie samspillet med de andre aktørene som kan bygge freden. I dagens globaliserte verden er dette krevende. Fysisk makt og overmakt er sjeldent det egnede redskap til varig fred noe vi har sett eksempler i dette siste tiåret selv om vi ikke vil oppgi vår mulighet til å forsvare oss fysisk hvis vi er nødt til det. Men med utgangspunkt i at vi vet at fred må bygges på mer enn fysisk makt, så møter vi nye utfordringer når vi skal definere strategien. For i vår tid har fjerne land og kulturer rykket oss så nær at vi veldig raskt møter grunnleggende verdispørsmål når vi skal snakke om fredsbygging. Det store spørsmålet i Afghanistan vil før eller siden bli: Hva er et tilfredsstillende resultat av vår innsats? Når inntreffer en situasjon vi kan definere som god nok? Når kan afghanerne sikre og styre Afghanistan og vi kan trekke oss ut? USAs nye Afghanistanstrategi vil inneholde synspunkter på dette. Den vil innebære et bredere tilslag. Betydningen av det regionale perspektivet Pakistans rolle erkjennes i dag på en helt annen måte enn tidligere. Parallelt med, og som en konsekvens av dette, blir det også viktig å trekke nye land inn i forsøkene på å finne konstruktive løsninger. Naboen i nord Russland og Kina og andre kan bidra. Det er fortjenestefullt at USA har foreslått å holde en bred konferanse om Afghanistan i FN-regi i forkant av NATOs toppmøte i neste uke. Der stiller også Norge. Det illustrerer at NATO er en del av løsningen, men heller ikke mer. Dermed skulle det også være klart at NATOs skjebne som allianse ikke kan knyttes så tett til utfallet i Afghanistan som det noen gang blir hevdet. NATO står eller faller ikke med innsatsen i Afghanistan. Men NATO har gått inn i den nye tid med dette engasjementet. Og vi har til hensikt og vi har et ansvar for å lykkes. (Balkan. Frankrike. Avrunding) For 15 år siden var utfordringen en annen, og det er verdt å minne om under en markering at NATOs vei fra den kalde krigen til der Alliansen står i dag, går via Balkan. Balkan-krigene på 1990-tallet gjorde det klart for Europa og USA at NATO både kunne og burde være mer enn allianse for forsvaret av vårt felles territorium. NATO var i Bosnia- Hercegovina i 1995 for første gang rede til å ta på seg oppdrag utenfor sitt kjerneområde.

17 Men kanskje enda viktigere enn selve operasjonene, var NATOs innsats for å integrere disse landene på Vest-Balkan i det påfølgende tiåret. I dag er Vest-Balkan på god vei fra å være en konsument av sikkerhet til å bli en bidragsyter, som det heter. Slovenia er allerede medlem, Kroatia og Albania er snart medlemmer, og de øvrige landene er i ulike stadier i sine integrasjonsprosesser. For noen uker siden opplyste Bosnia at landet er rede til å sende styrker til NATOs Afghanistan-operasjon. Tenk litt over det. Dette er ingen liten begivenhet for oss alle som husker 1990-tallets Bosnia. Og så, til slutt: NATO vil etter alt å dømme ikke bare få to nye medlemmer ved sitt 60-årsjubileum Kroatia og Albania, som nevnt men Alliansen vil også få et nytt, gammelt medlem: Frankrike kommer for fullt tilbake til den integrerte militærkommandoen etter mer enn 40 års fravær. I Frankrike er dette på ingen måte ukontroversielt. Diskusjonen bølger om de egentlige årsaker til at president og regjering ønsker dette. Symbolverdien av denne beslutningen er stor i Frankrike. Det var general de Gaulle som trakk Frankrike ut. På den måten markerte han avstand til USA og demonstrerte en tredje vei mellom blokkene. Helt til nå har hans arvtakere i fransk politikk opprettholdt forestillingen og ønsket om en multipolar verden og det franske unntaket antagelig å forstå som unntaket fra regelen. Om tilbakevendingen til Alliansens militære strukturer betyr at franske politikere har gitt opp denne tankegangen, kan diskutreres. Men det er interessant å merke seg at et av president Sarkozys viktigste argumenter for å ta dette skrittet slik jeg leser diskusjonene i Paris er at han hevder at de Gaulle i dag ville gjort det samme. Argumentet hans er å vise til det eneste som etter de Gaulles mening var noe gyldig grunnlag for politiske beslutninger det var realitetene. Og i tråd med sin holdning til disse, mente de Gaulle at det eneste gyldige grunnlag for politiske holdningsendringer var at realitetene endret seg. Det har de definitivt gjort og de kommer til å fortsette å gjøre det. Poenget er: Tidene forandrer seg og verden er multipolar. Vi må forholde oss til det, og vi vil helst gjøre det i fellesskap, som kollektiv, som Allianse for vår tid. For å opprettholde den frihet, sikkerhet og trygghet som gjør at vi kan gå ned på stasjonen og kjøpe en billett til hvor i verden jeg vil. Deres Majester, kjære forsamling, takk for oppmerksomheten.

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning

Møte torsdag den 18. mars kl. 10. President: H ans J. Røsjorde. Dagsorden (nr. 65): Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning 2390 18. mars Redegjørelse av statsministeren om spørsmål i tilknytning til NATOs toppmøte i Washington 23. - 25. april Møte torsdag den 18. mars kl. 10 President: H ans J. Røsjorde Dagsorden (nr. 65):

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum. Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund. Onsdag 29.

NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum. Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund. Onsdag 29. NATO 60 år og pensjonist? Noen tanker ved alliansens 60 års jubileum Foredrag for Sjømilitært forum i Oslo Militære Samfund Onsdag 29. april 2009 Takk for invitasjonen til å dra noen tanker om NATO ved

Detaljer

Tematikk og prioriteringer

Tematikk og prioriteringer Strategi 2011-2014 Tematikk og prioriteringer FNs arbeid for fred og sikkerhet, menneskerettigheter og utvikling er FN-sambandets satsningsområder. I den neste fireårsperioden vil FN-sambandet prioritere:

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik

Innhold. Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 7 Innledning... 12 Hilde Henriksen Waage, Rolf Tamnes og Hanne Hagtvedt Vik 1 Slutten på det klassiske europeiske statssystemet 1871 1945... 19 Rolf Hobson Et vaklende statssystem... 20 Nasjonalisme og

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Politisk ansvar, forbrukermakt og økologisk mat Sak: Nasjonal økologikonferanse 7. og 8. september 2010 Tid: Tirsdag 7. september

Detaljer

Aktivt engasjement moderne forsvar. Strategisk konsept. for NATO-medlemmenes forsvar og sikkerhet

Aktivt engasjement moderne forsvar. Strategisk konsept. for NATO-medlemmenes forsvar og sikkerhet Aktivt engasjement moderne forsvar Strategisk konsept for NATO-medlemmenes forsvar og sikkerhet Vedtatt av stats- og regjeringssjefer ved NATO-toppmøtet i Lisboa 19.-20. november 2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler.

Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. 1 Foredrag i Oslo Militære Samfund 13. oktober 2003 ved Utenriksminister Jan Petersen Sikkerhetspolitisk samarbeid i Europa eller over Atlanterhavet? Ja takk, begge deler. Ærede forsamling, Mine damer

Detaljer

MULTICONSULTS VERDIER

MULTICONSULTS VERDIER MULTICONSULTS VERDIER Kjære medarbeider Verden rundt oss forandrer seg stadig. En dynamisk verden vil også påvirke oss i MULTICONSULT, og vi kan ikke isolere oss fra det som skjer i omverdenen. Vi blir

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT

SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT 1 SUDANGJENNOMGANGEN: RETNINGEN VIDERE FOR NORSK SUDAN-ENGASIEMENT Sudan er inne i den kritiske siste fase for gjennomføringen av fredsavtalen mellom Nord og Sør (Comprehensive Peace Agreement CPA). Fredsavtalen

Detaljer

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010

EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 EØS-midlene: Solidaritet og samarbeid Vibeke Rysst-Jensen Fafo Østforum seminar, 28. januar 2010 Utvidelsen av EU og EØS i 2004 og 2007 EU: 27 land; 500 mill. mennesker EØS/EFTA: 3 land; 5 mill. mennesker

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten

Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Internasjonal terrorisme i kjølvannet av Irak-konflikten Oslo Militære Samfund 16. oktober 2006 Forsker Truls H. Tønnessen FFI Program Afghanistans betydning for internasjonal terrorisme Hovedtrekk ved

Detaljer

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien

3 Global nedrustning. Nedrustning i teorien 3 Global nedrustning Hva gjør du når din fiende er væpnet til tennene? Ruster opp, selvsagt! Dette kapitlet introduserer noen sentrale begreper og tenkemåter i forbindelse med opp- og nedrustning. Nøkkelen

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o

Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015. w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred. Strategi 2011-2015 w w w. p e a c e. n o Stedet der mennesker beveges, broer bygges og dialog fremmes i arbeidet for fred

Detaljer

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index.

http://gpweb.us/vlcoldwarindex.htm The Cold War Museum er et virtuelt museum med en utstilling viet denne epoken: www.coldwar.org/index. 226 Velkommen til Internett på midten av 1990-tallet, hadde det gått mindre enn fem år siden den kalde krigens slutt. Konfrontasjonen mellom de to politiske og militære blokkene hadde preget livet til

Detaljer

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger

Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger UGRADERT Trusselbildet og krav til sikkerhet mot tilsiktede handlinger Foredrag for Brannforum 2009 Stavanger, 3 februar 2009 Anders Bjønnes Underdirektør NSM, Stab Strategi og Policy Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll

Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon. Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Det tvetydige skoleeierskap Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skoleeiere 4-5 juni 2015 Morten Brattvoll Hovedtema for presentasjon Forholdet mellom politikk og administrasjon Gode skole-eiere

Detaljer

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram 2015 2017 foto: karin beate nøsterud 1. Innledning Arktis er et område hvor endringer skjer raskt, og utfordringer blir stadig mer synlige. De globale

Detaljer

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud

Informasjon til lærere. No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG. Åpne og gratis tilbud Informasjon til lærere No more bad girls? LÆRING GJENNOM KUNSTOPPLEVELSE OG DIALOG Åpne og gratis tilbud No more bad girls? Trinn: Videregående trinn Tidspunkt: 20.08. - 03.10.10 Varighet: En skole time

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets

«En kriger løser oppdraget. Uansett forutsetninger. Ingenting er umulig. Det umulige tar bare litt lenger tid.» Slik lød vårt motto i Forsvarets 2014 J.M. Stenersens Forlag AS Skrevet i samarbeid med Irina Lee Omslagsdesign: Teft design Omslagsbilde: Jeton Kacaniku Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-7201-581-6 J.M. Stenersens Forlag Stortingsg.

Detaljer

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til

God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på det og venne oss til Leif Johan Sevland: Nyttårstalen Ledaal - 1.01.2011 God nyttår alle sammen og velkommen til denne tradisjonelle samlingen på Ledaal på årets første dag. 2011. La oss ta frem tallet, se på det, smake på

Detaljer

INNKOMNE FORSLAG. Oslo Arbeidersamfunn mener:

INNKOMNE FORSLAG. Oslo Arbeidersamfunn mener: SAK 5: INNKOMNE FORSLAG I) Støtte til urfolk og afroetterkommere i Latin-Amerika Forslagsstiller: Mats Haug Latin-Amerika er den regionen i verden med størst sosial, politisk og økonomisk ulikhet. Urfolk

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

Muntlig eksamen i historie

Muntlig eksamen i historie Muntlig eksamen i historie I læreplanen i historie fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram heter det om eksamen for elevene: Årstrinn Vg3 studieforberedende utdanningsprogram Vg3 påbygging til

Detaljer

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER

DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER 1. VERDENSKRIG DEN TOTALE KRIGEN 1914-1918 ÅRSAKER DESTABILISERT MAKTBALANSE ALLIANSER NASJONALISME, PANSLAVISME IMPERIALISME MILITARISME ENDREDE MAKTFORHOLD MELLOM STORMAKTENE-FRA MAKTBALANSE TIL TODELING.

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002

DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE. Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002. Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Oversettelse fra amerikansk DEN FEMTE ARKTISKE PARLAMENTARISKE KONFERANSE Tromsø, Norge, 11. - 13. August 2002 Uttalelse fra konferansen 13. August 2002 Vi, valgte representanter fra Canada, Danmark/Grønland,

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning.

Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. NORAD Høringsuttalelse fra Strømmestiftelsen til Gambit Hill+Knowlton gjennomgang og rapport om Norads informasjonsstøtteordning. Strømmestiftelsen vil takke for muligheten til å komme med innspill og

Detaljer

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn?

Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Hva er filosofi? Hva er filosofi med barn? Ordet filosofi stammer fra gresk filo (kjærlighet) og sophia (visdom). Filosofi blir da kjærlighet til visdom Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet,

Detaljer

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden,

«Våre fjell er områder. for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, «Våre fjell er områder for framtida med muligheter for Europa» Vi hevder at fjellområdene er særegne i Europa: på grunn av høyden, naturen, befolkningsstrukturen, utfordringene og mulighetene. De bør derfor

Detaljer

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging

Ledelseskurs Del 2. Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Ledelseskurs Del 2 Modul A: Ledelse Modul B: Kommunikasjon Modul C: Teambygging Mål for Modul A Ledelse Hva mener vi med ledelse? Tanker om ledelse i praksis Tips til god møteledelse Hva er ledelse? LE

Detaljer

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010

CASES. Etikk i Tekna Temahefte 2. Fra Gaza til finans push. Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 CASES Etikk i Tekna Temahefte 2 Fra Gaza til finans push Cases fra Magasinet Tekna 2009-2010 1 Forord Dette heftet inneholder etikk-cases presentert i Magasinet Tekna i 2009 og 2010. Casene ble utarbeidet

Detaljer

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005 Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv EUROPA-PROGRAMMET (EP) ble etablert i 1992 som et uavhengig og tverrfaglig

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer