BYGGFAGBLADET CUBA SILOEN. BILLIGERE KONTINGENT FRA 1. JULI: 1,8% se side 4. EU UTVIDELSEN og NHOs våte drømmer side 10. ÅRSMØTET 1.

Transkript

1 NR BYGGFAGBLADET Tømrere Snekkere Taktekkere Blikkenslagere Glassmestersvenner Ventilasjon Montører CUBA SILOEN EU UTVIDELSEN og NHOs våte drømmer side 10 ÅRSMØTET 1. mars 2004 side 6 LEDER: FAGFORENING spennende og smertefulle valg side 2 % BILLIGERE KONTINGENT FRA 1. JULI: 1,8% se side 4

2 LEDEREN Leder Egil Mongstad Den som ikke kan veien har sannsynligvis langt å gå (gammelt vandre-tømrerord) avleder Det hjelper ikke med en firehjulsdrevet luksusbil hvis du skal ut på sjøen, - da er selv en liten robåt å foretrekke. Foreningens nye navn Årsmøtet vedtok Tømrer og Byggfagforeningen. Navneskiftet vil bli foretatt så snart formalitetene tilsier dette. BYGGFAGBLADET Redaktør: Red.sekr.: Egil Mongstad Kjell Skjærvø Telefon: Telefaks: E-post: snekfaos@online.no Åpningstider: Mandag - torsdag kl mai sept. kl Fredager kl BEDRE OG BILLIGERE FAGFORENING; Spennende og smertefulle valg Årsmøtet,1. mars, vedtok å senke kontingenten fra 2% til 1,8% fra 1. juli Hvorfor gjør vi dette? Konkurranse fra naboforeninger Våre naboforeninger i Akershus har hatt vesentlig lavere kontingent i en årrekke. Dette har ført til medlemstap for oss, og våre medlemmer forstår ikke at det skal være så stor forskjell i det samme bo- og arbeidsområdet. Vi har nå utlignet denne forskjellen i stor grad. Lede uten stort byråkrati I tidligere perioder var det status å ha mange ansatte i fagforeningen. Det finnes mange grunner til at det ble slik, - men en fagforening som skal overleve i fremtiden må være kostnadseffektiv, i nær kontakt med sine medlemmer. Disse må settes i stand til egenaktivitet, og ikke forlite seg på sentralt byråkrati. Fremtidsrettet virksomhet Den kapital som tidligere generasjoner har besørget, og som nå hos oss, ligger plassert i Stiftelsen Bæk må brukes aktivt i å skape morgendagens fagforening, ikke til fordeler for ansatte som har som eneste faglige visjon; Bare det holder min tid ut. Vi må ta mål av oss til å bruke vår faglig-politiske og økonomiske kapital, til å bidra til å utvikle morgendagens fagforening. Bedre fagforening Her kommer den store utfordringen. Nedsettelse av kontingent gir ikke, i seg sjøl, flere medlemmer og større aktivitet og kampkraft. Når Årsmøtet vil ha en bedre fagforening, så er dette alvorlig ment; Med lavere kontingentinntekter skal vi finne nye arbeidsmetoder for å bli sterkere. Vi må finne nye inntektskilder; - De utfordringene som morgendagens samfunn bringer til våre medlemmer, kan uansett ikke løses utelukkende gjennom kontingenttrekk; I så fall kunne vi gjerne ha doblet kontingenten. Nye arbeidsmetoder og nye samarbeidspartnere kan bli viktige elementer i foreningens nye strategi. Strategivalg Foreningens virksomhet må konsentreres rundt kjerneområdene; Lønns- og arbeidsvilkår med tilliggende herligheter. De øvrige tilbud som vi ønsker å utvikle for våre medlemmer kan ikke regnes med finansiert over kontingenten. Nye tilbud til medlemmene, og bedre informasjon Dette er noen av ambisjonene til Tømrer og Byggfagforeningen. I løpet av våren skal dette konkretiseres, og vi skal legge en plan for en mer aktiv markedsføring av foreningen. Store ord? Vi klarer det kanskje uten deg, - men det er neiggu ikke sikkert! Grafisk Prod.: Forsidefoto: Foto: Gjerholm Design AS Cuba siloen Egil Mongstad

3 BYGGFAGBLADET 1/2004 BYGGHERRE Terje Skulstad Før trodde jeg at spikerslag var hamring på spiker at en sløyfe var knyttet midt på at en ås var et lite fjell at sutak var indisk mat at himmelen fantes på søndagsskolen at to fire manglet et tretall Jeg har valgt diktet fordi det var en påminnelse for meg når jeg leste diktet på T-banestasjonen at faguttrykkene våre ikke nødvendigvis er allmennkunnskap. Jeg utfordrer Glenn Aspen, BAS hos Knut Skutle AS. Se opp! det koster fem ganger så mye å bli klokere Ivar Dahl Hansen 3

4 REPORTASJE Tarifforhandlingene er i gang, og når dette leses, er nok mye klarlagt, - kanskje(?). Fellesforbundet har noen viktig saker som flagges i årets oppgjør, og det som flagges aller høyest, er nok tjenestepensjoner. TEKST: Egil Mongstad Tjenestepensjoner Dette er blitt en fellesbetegnelse på noen private tilleggspensjonsordninger, som er tenkt å kompensere for at folketrygden er blitt for dårlig. Det er og blitt et misforhold mellom privat og offentlig sektor, der de offentlig ansatte er sikret tilleggspensjon, og har vært det i en årrekke. Det gjenstår ca privat ansatte, mange av dem innen FFs område, som ikke har tilfredsstillende pensjonsdekning. Forbundet har som krav at det skal være en tariffestet pensjonsordning på ca 3%. Det forbauser vel ingen at NHO har avvist kravet med kraftig røst, og pekt på at dette kravet ikke hører hjemme i tariffoppgjøret. Sjøl om enkelte av FFs medlemmer allerede har tjenestepensjon gjennom avtaler i sin egen bedrift, har nok kravet om å få avtalefestet noen prinsipper for hvilket innhold som er akseptabelt for slike pensjoner, stor støtte blant mange av forbundets medlemmer. 3% innbetaling er også i tråd med hva noen av de store bedriftene allerede tilbyr sine medlemmer, - men allikevel kan det nok bli tøft å få gjennomført dette som generell norm. Så har Bondevik2-regjeringen plassert seg som en slags joker i dette spillet. Det spekuleres i skrivende stund om regjeringen vil gå inn og delfinansiere en tjenestepensjon gjennom offentlige midler, uansett; En vanskelig kamp som ikke er så enkelt å løse i et tariffoppgjør, og som vi nok derfor kommer til å slite med fremover. Men et viktig og rettferdig krav! Kjell Røttereng er leder av Seksjon Bygning i Fellesforbundet. TARIFFOPPGJØRET Tjenestepensjon og innsynsrett 4

5 BYGGFAGBLADET 1/2004 Innsysnsrett Kravet om innsyns- og forhandlingsrett etter mønster av FOB (Fellesoverenskomsten) 2.1, er blitt et sentralt krav for alle overenskomstene, særlig på bakgrunn av økt arbeidsinnvandring i forbindelsen med utvidelsen av EU; 1. mai Skal vi har noen sjanse til å forhindre sosial dumping og svart arbeid, så må tillitsvalgte ha hjemmel for å kontrollere hvilke lønns- og arbeidsbetingelse som tilbys til arbeidsinnvandrerne. Dette fritar ikke verken politiet eller de øvrige myndigheter å skaffe seg kontroll med tilstandene på arbeidsmarkedet i Norge. Men erfaringsmessig er det skummelt å forlite seg på myndighetenes kontroll, - til det er dereguleringsiveren altfor stor. Allerede i dag er det et utbredt bokholdere når det gjelder arbeidsinnvandrere. På papiret får de en anstendig lønn og skal arbeide 37,5 timers uke. I virkelighetens verden får mange kroner timen og arbeider 67 timer i uka. Det er derfor av avgjørende betydning at tillitsvalgte; også organisasjonstillitsvalgte, har omfattende innsynsrett og forhandlingsrett bl.a. i slike saker. At vi deretter må trimme det apparatet som skal håndtere disse opplysningene, kommer vel heller ikke som noen stor overraskelse, og vil nok stille store krav både til forbundet og til oss. Lønn? Så var det dette med lønna da? Det som liksom skal være hovedpoenget med et tariffoppgjør. Etter de uttalelser som bl.a. Kjell Bjørndalen har kommet med, er det visst ikke så farlig med lønnstillegg; Når renta er så lav som nå, kommer reallønnsøkningen nesten av seg selv.(?) Problemet er bare at for noen år siden da renta var høy så sa FF og LO at vi ikke kunne kreve kompensasjon for høy rente i tariffoppgjøret, fordi det ville bli brukt mot oss når renta gikk ned (sic). Brukt mot oss? Vi bruker det jo mot oss sjøl! Nå har jo i og for seg dette med kampen mot lønnsdumping, noe med lønna å gjøre; I aller høyeste grad. Klarer vi ikke denne kampen, - kan hele overenskomsten stå for fall i fremtiden. Allikevel er det et problem, dette med doble standarder og dobbeltmoral. Og det er et problem at organisasjoner som er helfinansiert av sine medlemmer ikke krever en større andel av verdiskapningen på vegne av sine medlemmer. Dette er et spørsmål som handler om mye mer enn lønn, - men det handler også om lønn. Vanskelig oppgjør Streik? Allerede før oppstarten av tariffoppgjøret er det spekulert i muligheter for streik våren Det er tunge saker som skal behandles og mange parter som direkte eller indirekte blir involvert. Pensjonsspørsmålet blir nok ulikt oppfattet av småbedriftene, som synes en slik utgift er vanskelig å bære. I tillegg skal denne samlingsregjeringen ha et ord med i laget. Og det er snakk om store penger og viktige prinsipper. Innsynsrett/Forhandlingsrett for tillitsvalgte berører viktige prinsipper, og her vil nok også myndighetene ha et ord med i laget, i forhold til Lov om Personvern, og andre relevante lover. At de lave rentene blir brukt som argument mot å kreve høyere lønn, - holder ikke. Foruten en reell reallønnsøkning har vi nok av minste - og garantilønner som burde vært økt kraftig. Følg med kontakt oss Vår forening vil sammen med andre byggfagforeninger legge den nødvendige beredskap for en eventuell konflikt til våren. Byggfagbladet ber alle sine lesere om å følge godt med, - og være forberedt. FAKTA: Byggfagene må til mekling Torsdag 18. mars kom denne meldingen fra Fellesforbundets forhandlingsutvalg inn på e-post til Byggfagbladet. Vi ber dere om å følge nøye med i utviklingen! Fellesforbundet brøt forhandlingene for byggfagene onsdag kveld. Lederen av forhandlingsdelegasjonen, 1. nestleder, Arve Bakke, sier at den viktigste grunnen til bruddet var at arbeidsgiverne overhodet ikke var villige til å diskutere kravet om tjenestepensjon. Dermed må også denne overenskomsten ha hjelp fra Riksmelingsmannens kontor. Partene er innkalt til meklingsmannen torsdag ettermiddag. - Kravet om tariffestet tjenestepensjon er vårt hovedkrav for byggfagene som det er for de tre frontfagene. Det er tydelig at arbeidsgiverne er samordnet i denne saken, for vi har møtt den samme negative holdningen til innføring av dette kravet i våre forhandlinger. Vi krevde tjenestepensjon i hovedoppgjørene i 1998 og i Det var dessuten tema i mellomoppgjøret i fjor. Jeg synes det er på tide at det blir litt bevegelse, og setter min litt til at vi med meklingsmannens hjelp skal kunne finne en løsning, understreker Arve Bakke. - Byggenæringens Landsforening som er arbeidsgivermotpart i forhandlingene, har dessuten kommet med krav om innføring av et nytt hovedlønnssystem for byggfagene. De ønsker å fjerne akkordssystemet, og dette er et krav vi selvsagt ikke kan godta. Flere av våre krav har vi fått liten eller ingen respons på. Det gjelder bortsetting av arbeid, økning av minstelønnssatsene og begrensning av uønsket overtid. Overenskomsten for byggfagene omfatter vel medlemmer i Fellesforbundet. 5

6 REPORTASJE Det er mandagskveld og medlemmene begynner å komme til møtet som starter kl Møtet er på Kvisten i 10. etasje. I Bygningsarbeidernes hus i Møllergt. 37. Egils lapskaus er på menyen. Sammen med lapskausen pløyes det gjennom årsmøtedokumentene ved siden av hyggelig prat. Det er folk fra Veidekke, Peab, Selvaag bygg, AF, Hesselbergtak, NCC og Multibygg så vidt jeg kan se. Noen pensjonister er her også. Det er minst 30 mann her nå. TEKST: Ivar Dahl Hansen ÅRSMØTET til Tømrer og snekkernes fagforening 1. mars

7 BYGGFAGBLADET 1/2004 Møtet åpnes av foreningens leder Egil Mongstad. Han går gjennom dagsorden og ber nestleder Ken G. Solfjeld lede møtet. Av 10 punkter på dagsorden blir det lagt mest vekt på 6. og 7. Fagforeningen i Fremtiden og innkomne forslag. Det ble enighet om å gjennomføre en høring i de viktigste bedriftsmiljøene våre innen sommeren; rundt tre saker: A)Skal vi fortsette i Fellesforbundet med 2% kontingent. B) Forsette i Fellesforbundet og forsøke å gå ned til 1,8% i kontingent. C) Gå ut av Fellesforbundet og sette ned kontingenten til 1,4% eller lavere. De siste årene har foreningen fått nye faggrupper som taktekkere, blikkenslagere og glassmestersvenner. Det nye navnet blir Tømrer og Byggfagforeningen. Problemstillinger som ble diskutert rundt særlig punkt C var: En omstilling av denne art vil kreve en engasjert gjeng utover den administrasjonen vi har i dag. Har vi det? Vil Fellesforbundet stikke kjepper i hjulene ved å for eksempel si at ethvert medlem i Tømrer og snekkernes Fagforening selv må melde seg ut for så å melde seg inn igjen. Hva skjer med klubbene våre i de respektive bedriftene. Får vi flere klubber i et og samme firma? Hva skjer med klubbkassa? I punkt 7.2 var det et forslag inne på å senke kontingenten til 1,8% fra 1. juli Dette ble oppfattet av en del som kolliderende med punkt B over. Årsmøtet falt allikevel ned på å sette ned kontingenten fordi det er viktig å jevne ut kontingentforskjellene med foreningene rundt oss i distriktet. Det var også enighet om å bytte navn på foreningen. De siste årene har foreningen fått nye faggrupper som taktekkere, blikkenslagere og glassmestersvenner. Det nye navnet blir Tømrer og Byggfagforeningen. Ellers gikk valgene problemfritt. Valgkomiteen hadde gjort en god jobb. Alt i alt et spennende årsmøte. Forretningsfører Mette Ruud og lederen i foreningen var nok en gang de siste ut, etter å ha ryddet lokalet. FAKTA: Foreningens kontingenttrekk blir satt ned fra 2% til 1,8% fra 1. juli Prosjektet Fagforening i Fremtiden skal være avsluttet innen sommerferien. Tømrer og Byggfagforeningen tar initiativ til opprettelse av et informasjonskontor for Arbeidsinnvandrere; Som et tilbud til alle utlendinger som ønsker å arbeide lovlig og å være solidariske. FAKTA: HOVEDPUNKTENE I TØMRER OG BYGGFAGFORENINGENS HANDLINGSPLAN 1. Kamp mot lønnspress / sosial dumping. 2. Helse, Miljø og Sikkerhet er og en sak for fagforeningen 3. Alle medlemmer skal ha tilbud om et lønnssystem som fungerer 4. Fag Kartlegging og utarbeidelse av plan for alle faggruppene 5. Rekruttering / Informasjonsmateriell / Nye medlemstilbud 7

8 REPORTASJE Basforum tømrere PEAB AS og HUSMENN 8 TEKST: Svein Dagfinn Vestheim Jeg har tidligerere hatt noen innlegg vedr. tømrernes situasjon i PEAB AS. Skal her redegjøre litt om hva basforum for tømrere har arbeidet med det siste året. Gruppa består av alle baser på tømrersiden og undertegnede som har en sekretærfunksjon, og er nestleder i klubben. Et forhandlingsutvalg ble valgt av basforum, med Petter Snortheim, Jukka Siikalouma og Svein Dagfinn Vestheim. Snortheim og Siikalouma er baser på Marienlyst Park. Undertegnede tillitsvalgt for tømrerne, og plasstillitsvalgt. Akkordseddel / prisliste og omfangsavtale Målsetting nummer en var å utarbeide en felles akkordseddel som brukes av alle baser og lag på PEABs byggeplasser. En omfangsavtale, og prisliste på div. arbeider som går igjen. Akkordseddelen har basis i foreningas seddel. Omfangsavtalen, er en beskrivelse av grunnleggende forutsetninger for akkordstart. Inneholder også noe henvisninger til prisliste og akkordseddel. Skal ikke legge skjul på at vi har skulet litt på andre bedrifters tømrer/basforums arbeid med tilsvarende avtaler. Forhandlingsutvalget har hatt en del møter internt for å få fullført prosjektet. Omtrent november 2003 var vi ferdige med utkastene. Brev ble sendt ledelsen vedrørende krav om forhandling. På grunn av juleferie og annen ferieavvikling ble det første møtet med ledelsen midt i februar. Forhandlingene Ledelsen hadde utarbeidet en "motiseddel" som de fremla på første møtet. Denne var preget av mye tekst, og etter en del om og men, ble vi enige etter andre møtet som var i slutten av februar Under dette møtet, gikk vi i gjennom prislista på 26 punkter. Denne kan utvides og kompletteres etterhvert. Prisene er veiledende, og inkludert alle påslagsprosenter eks. transport. Omfangsavtalen har vi per dags dato ikke blitt ferdige med. Denne er også viktig, på grunn av beskrivelse av forhold som rigg, planlegging med bas tidlig ute, detaljer, og forutsetninger som gjør det mulig å drive akkord på en rasjonell måte. Ledelsen var i utgangspunktet bare interessert i å forhandle frem akkordseddel. Vi ser en helhet i seddel, prisliste, og omfangsavtale. Dette for å lette arbeidet rundt forhandlinger ute på byggeplassene. Alle vet jo hvor mye tid som brukes i forhandlinger, og dertil følgende konflikter, som ender med tvistesaker etc. Dette igjen, forsuring av arbeidsmiljøet, oppgitthet, resignasjon, sykefravær, og at tømrerne ikke blir tatt på alvor! "Nu får det faen i meg vara nog, slut på shitsnacket, vi måste bli tagen på allvar nu". Jukka Siikalouma PEAB-Bas "Husmenn" At Tømrerne ikke blir tatt på alvor, ja hvem har ikke opplevd dette? Undertegnede har vært i Fagbygg/PEAB siden 1981, snart 23 år! En "husmann" med andre ord. Dette er et gammelt begrep som ble brukt før, hvis enkelpersoner hadde lang fartstid i et enkelt firma. Det finnes mange "husmenn" rundt omkring i Oslo området, og landet ellers. Som utøvende "husmann" og tillitsvalgt, er målsettinga som følger: Tilrettelegging på byggeplassene! Samkjørte baser, med likelydende forhandlingsutgangspunkt! Hindre konflikter og tvister! Få opp stemningen i akkordlagene! Øke lønnsomheten for bedriften, og inntjening for lagene! Tømrerne må bli tatt på alvor! Lista kan bli lang folkens! Leserne skjønner sikkert veldig godt hva jeg vil frem til. Det siste er for oss i PEAB, noe av det viktigeste, vi håper nå at "trenden" snur seg, og at forholdene blir slik at vi får innflytelse og gehør for våre synspunkter ovenfor ledelsen, slik at en felles samkjøring gjør det attraktivt å være tømrer i Peab As!

9 BYGGFAGBLADET 1/2004 Medlemmer av Tømrer og Byggfagforeningen: FRITIDSLEILIGHETER LEDIG FOR ÅREMÅLSLEIE - PÅ VOLLEN I ASKER! I Delebukta 43 Vollen i Asker, kan Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond tilby tre fritidsleiligheter ved vårt feriehjem. Feriehjemmet ligger ca. 45 km fra Oslo, - og består av 6 utleieenheter, hvorav 3 er ledig for utleie fra og med 1. august Feriehjemmet ligger i naturskjønne omgivelser med egen strandlinje med båtfeste og badeplass. Huset har enkel standard med brønn og utedo, og er elektrisk oppvarmet. Fritidsleilighetene tilbys utleid for en periode på 5 år, med mulighet til forlengelse. Følgende enheter tilbys til foreningens medlemmer: Vaktmesterrommet Leieenheten ligger i 1. etasje, en meter over bakkeplan m/ trapp, og består av 2 rom med kjøkkenkrok. Ca. 19 kvm. Innredet med sengeplass til 4 personer. Leie for medlemmer av foreningen er kr ,- per år (2004). Visning kan avtales Kontakt Stiftelsen Bæk - Tømrer og Snekkernes feriefond; Telefon eller epost snekfaos@online.no Gårdsrommet Leieenheten ligger i 1. etasje, på bakkeplan, og består av ett rom med kjøkkenkrok. Ca. 15 kvm + veranda på 9 kvm. Innredet med sengeplass til 2 personer. Leie for medlemmer av foreningen er kr ,- per år (2004). Verandarommet I Leieenheten ligger i 1. etasje, 2 m over bakkeplan m/trapp, og består av to rom med kjøkkenkrok. Ca 22,5 kvm. Innredet med sengeplass til 3 personer. Leie for medlemmer av foreningen er kr ,- per år (2004). 9

10 REPORTASJE EU-UTVIDELSEN OG NHOs VÅTE DRØMMER Om kort tid blir EU utvida med 10 nye land. Blant dem er Estland, Latvia, Litauen og Polen. Det ventes en utjevning av lønnsnivået i Østersjø-regionen. Utjevning av lønn betyr som kjent at noen går opp i lønn og noen går ned i lønn. TEKST: Kjell Skjervø Norge vil ta i bruk overgangsordninger i forbindelse med EU-utvidelsen. Det vil i en overgangsperiode fortsatt være krav til arbeidstillatelse for arbeidstakere fra de nye EU-landene. Ordningen vil likevel bli mer sivilisert enn dagens råtne regime. Etter 1. mai kan arbeidstakere fra de nye medlemslandene oppholde seg i Norge og søke jobb i inntil et halvt år. Du kan også skifte arbeidsgiver. Om du mister jobben, blir du ikke lenger kasta rett ut av landet. På et høringsmøte om EU-utvidelsen sa statsekretær Cathrin Bretzeg at fulltidsjobb og gjengse norske lønns- og arbeidsvilkår fortsatt skal være et vilkår for arbeidstillatelsen. Hva som er gjengs lønnsvilkår i Norge er så langt ikke avklart. I NHO er man bekymret for alt hva arbeidstakere fra de nye medlemslandene kan bli utsatt for i Norge. - Hensynet til beskyttelse av uten- 10

11 BYGGFAGBLADET 1/2004 landske arbeidstakere og bekjempelse av useriøse konkurransevilkår lar seg best ivareta gjennom en grundig avklaring av begrepet sosial dumping, heter det. Under Kommunalkomiteens høring om EU-utvidelsen framla NHOs Vidar Lindefjell følgende regnestykke: 100 norske kroner, brukt i for eksempel Polen, gir en kjøpekraft som er 2,5 ganger større enn i Norge. Med andre ord er 40 norske kroner i timelønn nok til å gi polakkene den samme levestandard som en hundrelapp gir i Norge. Dermed er det ikke nødvendig å følge norske lønnsvilkår. Etter EU-utvidelsen 1. mai kan polsk- og baltiskregistrerte selskaper ta entrepriseog utleieoppdrag på byggeplasser i Norge der det arbeides til polske og baltiske lønninger. Overgangsordningens krav til gjengs norsk lønn gjelder ikke for utsendte arbeidstakere. NHO er mot allmenngjøring av tariffavtaler. De vil ha polske bygningsarbeidere som jobber på norske byggeplasser til polske lønninger. Ifølge NHO er dette ikke nødvendigvis sosial dumping. NHO mener da antagelig at sosial dumping er at for eksempel polske bygningsarbeidere jobber på norske byggeplasser på lønninger som er lavere enn det som er gjengs i Polen. Men her er NHO på ville veier. I Norge har vi en lov om allmenngjøring av tariffavtaler. Den har til formål å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har. Dette for å hindre at arbeidstakere utfører arbeid på vilkår som samlet sett er påviselig dårligere enn hva som er fastsatt i gjeldende landsomfattende tariffavtaler for vedkommende fag eller bransje, eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Allmenngjøring av tariffavtale betyr at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis gjøres gjeldende for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje. De fastsatte lønns- og arbeidsvilkår er ufravikelige minstevilkår. De gjelder alle som arbeider på byggeplasser i det området vedtaket gjelder for. Enten de er fra Tallin eller Nord-Odalen. Etter invitasjon fra Fellesforbundets byggavdelinger i Oslo har en rekke byggavdelinger i fylkene ved Oslofjorden vært samlet til en konferanse om østutvidelsen. Konferansen ble holdt i Oslo 27. januar med god oppsluttning. Avdelingene tar nå stilling til et forslag om allmenngjøring av en minstelønnssats og en del andre bestemmelser i Fellesoverenskomsten for byggfag. NHO er mot allmenngjøring av tariffavtaler. De vil ha polske bygningsarbeidere som jobber på norske byggeplasser til polske lønninger. Det vil ikke vi ha. Vi vil ikke ha forhold der utenlandsk arbeidskraft blir brukt til å dumpe lønns- og arbeidsvilkår. Erfaringer fra Finland viser at allmenngjøring av tariffavtaler fører til en kraftig øking av svart arbeid. Det er administrerende direktør i Skanska, Petter Eiken, som sier dette til avisa Klassekampen. - Når en tariffavtale blir allmenngjort, vil summen som de utenlandske firmaene fakturerer hvite entreprenører øke. Det vil ikke nødvendigvis innebære at de ansatte i de utenlandske selskapene vil få høyere lønn. Det vil innebære at det er mer penger i systemet, og det vil være større incentiv for flere useriøse aktører å søke til bransjen, sier Eiken. Nå behøver vi ikke gå til Finland. Vi har nok av erfaringer med svart arbeid i entreprenørbransjen i Norge. I løpet av det siste tiåret har entreprenørene holdt seg med flere hundre svarte og halvsvarte firmaer. Entreprenørene har skrevet kontrakter med den ene handa mens de har holdt seg for nesa med den andre handa. Det er omsatt svart for mange milliarder kroner. Det har ført til at det har dannet seg et prisleie for denne typen arbeidskraft som ligger langt under selvkost for et normalt hvitt byggefirma. Bedrifter som betaler norske lønninger har ingen mulighet til å konkurrere mot utenlandske selskaper som betaler polske og baltiske lønninger. I hvert fall ikke hvis de skal drive hvitt. Er det noe som erfaringsmessig fører til svart arbeid, så er det dette. Skanska på norska eller polska? 11

12 OPPSLAGSTAVLA RUNDE ÅR 2. KVARTAL ÅR: Kolbjørn Gleditch Gustav Kulsrud Bjarne Magnussen Håkon Røsten ÅR: Søren Olsen Trygve G. Westerby Reidar Hermann Andersen ÅR: Arne Slåtsveen Lars Fredsvik Arne Johnsen Johannes Andersen Kåre Andreas Husevik Magne Myrvold Ivar J. Andersen ÅR: John Sparby Gunnar Bilden ÅR: Svein O. Finholth Asmund Brun Torbjørn H. Qvam ÅR: Martin Røkke Paul Salte ÅR: Morten Lokøen Miroslav Tkauc Jul Roar Risan MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT født død Kåre Ludvig Johansen Haakon Myrhagen Rolf Sandberg Leif Nordli Eugen Johansen Tor-Erik Pedersen John Svendsen Åge Bjørn Johnsen Gudmund Engen STYREMØTER 1. HALVÅR april 3.mai 4. mai 7. juni 21. juni 5. juli. På disse dager treffes leder, forretningsfører og en oppmåler mellom kl PÅSKEFERIE Foreningens kontor og målekontoret byggfag holdes stengt i tiden f.o.m. mandag 5. april t.om. mandag 12. april VI ØNSKER VÅRE MEDLEMMER OG FAMILIE EN RIKTIG GOD PÅSKE. Foreningsstyret Bank-NM : Norges beste lønnskonto 4 år på rad! 12

13 ANNONSE BYGGFAGBLADET 1/2004 Kvisten m ø t e r o m o g s e l s k a p s l o k a l e MÅLEOMRÅDET FOR TØMRER OG BYGGFAGFORENINGEN V/ MÅLEKONTORET BYGGFAG P R I S L I S T E P E R J A N U A R 2004 Hele salen, formiddag (kl ) kr. 1250,- Hele salen, ettermiddag (kl ) kr. 1250,- Halve salen formiddag, eller ettermiddag kr. 625,- Korte møter; Halve salen i inntil 2 timer kr. 425,- Helg; fre-søn kr. 2500,- Målerett for følgende fag: Tømrer Måleområde: Oslo Målerett for følgende fag: Blikk og papp Måleområde: Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold Ved spørsmål ta kontakt på telefon K VISTEN MØTEROM OG SELSKAPSLOKALE M ØLLERGT. 37, 10. ETG. (HEIS TIL 9.) FOR BESTILLING, TLF STYRET: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Leder: Nestleder: Sekretær: Visesekretær: Styremedlem: Egil Roald Mongstad Ken Gordon Solfjeld Rune Trønningsdal Terje Årstad Svein Dagfinn Vestheim Tilbud til medlemmene i Tømrer og Byggfagforeningen i 2004: Gårdstunet Hovedbølet på Bæk er under restaurering - skal bli et ferie/fritidstilbud til medlemmene Hyttene på Fagerfjell (2 stk.) får vannklosett og dusj. Arbeidet er ferdig i 2005 Byggfagbladet videreutvikles og forbedres Nye bidrag til foreningens kultur- og velferdstiltak Streikestøtte. Reglene er under revurdering Ny verktøyforsikring for foreningens medlemmer er under utarbeidelse Forskuttering av lønnskrav ved konkurser. Reglene er under vurdering Utdanningsstipender. Kontakt oss for søknadsskjema Byggfagdagen. Nytt tilbud som forventes innført fra 2005 Vil du vite mer? Kontakt oss på telefon , telefaks eller snekfaos@online.no Det lønner seg å være medlem av Tømrer og Byggfagforeningen - Styremedlem: Styremedlem: Styremedlem: Målekont.repr.: Studieleder: Ungdomsleder: Jan-Åke Persson Leif Nylenden Bjørnar Nilsen Ivar Dahl Hansen Knut Frode Farholm Thomas Rustestuen 1. vararepr.: Pål Richard Larsen 2. vararepr.: Jan Erik Siggerud 3. vararepr.: Bjørn Larsen 4. vararepr.: Kjetil Nygård Forretningsfører: Mette Ruud Medl.håndtering: Randi Grotterød randi.avd601.ff.@loit.no 13

14 NYTT OM RØLP SINSEN SILOEN MED ATTACHÉKOFFERT PÅ AKER BRYGGE TEKST: Kjell Skjervø Bjørn Henry Eriksson har drevet med utleie av svenske bygningsarbeidere. Han har i tur og orden drevet selskapene Craftman Norge AS, Pegasus Bygg og Forvaltning AS og Aragon Prosjektering AS. I tur og orden har de havnet i skifteretten. Hver gang har Bjørn Eriksson fått konkurskarantene. Og hver gang har det vært mistanke om tapping av selskapet. Nå viser det seg at Eriksson har hatt befatning med to selskaper til: Wadelius Entreprenørbedrift AS og Rolf W. Jakobsen Entreprenør AS. Begge med tilhold i Vollsveien 10, en 2.etasjers villa på Lysaker med alle vinduer blendet. Begge har hatt NCC Bygg AS som oppdragsgiver. Begge er under konkursbehandling. Og i begge er det mistanke om tapping av selskapet. Bjørn Eriksson fikk konkurskarantene i 1998 etter konkursen i Craftman Norge AS. Det var mistanke om ulegitimerte uttak fra selskapet. Men karantenen gjaldt bare framtidige verv, og Eriksson kunne drive videre med sitt nye selskap Pegasus, som var registrert i god tid før konkursen i Craftman. Eriksson fikk så konkurskarantene igjen i 1999 etter konkursen i Pegasus. Denne karantenen gjaldt også bare framtidige verv. Eriksson kunne dermed drive videre med sitt nye selskap Aragon, som var registrert i god tid før konkursåpningen i Pegasus. Så var det konkurs i Aragon i september Skattemyndighetene hadde krav i boet på 11 millioner kroner. Eriksson ble ilagt konkurskarantene for tredje gang. Den løper fram til 19. desember Bobehandlingen i Aragon endte med mistanke om grovt underslag og oversendelse til Asker og Bærum politikammer. Eriksson har gjentatte ganger foretatt urettmessig uttak av selskapets midler. Bare de tre siste månedene før konkursåpningen har han tatt ut 2 millioner kroner. Eriksson forklarte til bostyrer at han månedlig tok ut ca. kr fra Aragons bankkonto. Aragon hadde likviditetsproblemer, ifølge Eriksson. Derfor lånte Eriksson hver måned kr til selskapet. Disse pengene oppbevarte Eriksson i en attachékoffert i sin leilighet i Stranden 73 på Aker Brygge. Én gang i måneden gikk han i banken og satte inn ca. kr på Aragons konto. Et bilag kalt privat innskudd / lån fra Eriksson ble utferdiget og bokført. Litt senere samme måned tok han ut de samme pengene i kontanter og la dem tilbake i attachékofferten. Et bilag kalt uttak / tilbakebetaling av lån ble utferdiget og bokført. Neste måned satte han de samme pengene inn på kontoen igjen, for så å ta dem ut igjen senere samme måned. Dette gjentok seg hver måned. Bostyrer ville ha klarhet i om uttakene var betaling av reell gjeld til Eriksson eller om de stammet fra svart omsetning i Aragon. Hun engasjerte borevisor for å avklare dette. Borevisor kom til at Eriksson hadde tappet selskapet: Vår gjennomgang av regnskapene for 1999 og 2000 har vist at Bjørn Eriksson har mottatt sjekker fra kundene som han har innsatt på selskapets bankkonto. Innskuddskvitteringene har han påført at innskuddet er foretatt av han selv. Regnskapsfører har på dette grunnlaget godskrevet hans konto. Senere har han hevet beløpet fra selskapets bankkonto som er bokført mot hans konto. På denne måten har han hevet selskapets kundefordringer. Eriksson ville ikke opplyse hva han har brukt de underslåtte midlene til, ut over at de er brukt til private formål. Eriksson opplyste ellers at Aragon hadde verktøy til en verdi av ca kroner. Verktøyet var spredt for alle vinder hos selskapets tidligere ansatte, som Eriksson ikke visste hvor var. Senere ble det klart at nærmest samtlige ansatte i Aragon var overført til selskapet Bygg-Tema i Asker. Ifølge ansatte sto Eriksson bak dette selskapet også. Eriksson var bl.a. med på å sette opp skriftlige arbeidskontrakter i Bygg- Tema. Dette foregikk før konkursen i 14

15 BYGGFAGBLADET 1/2004 Aragon, på hybelhuset der de bodde i Asker. Noe som i så fall innebærer at Eriksson visste hvor de ansatte bodde mens de arbeidet i Norge og dermed også hvor verktøyet til Aragon Prosjektering AS var, bemerker bostyrer. Bygg-Tema i Asker gikk konkurs 3. oktober En uke senere ble Wadelius Entreprenørbedrift AS stiftet. I mars 2002 overtok en Rolf Jakobsen som daglig leder i selskapet. I februar 2003 begjærer selskapet oppbud, og det blir åpnet konkurs. I mellomtida har Wadelius hatt flere oppdrag for NCC Bygg AS. Wadelius har hatt en bedriftskonto i Nordea Bank Norge ASA. Ved konkursåpningen var saldo beskjedne kr. 117,90. Men det har vært store uttak fra kontoen i tida før oppbudsbegjæringen. I tillegg til Rolf Jakobsen har Bjørn Eriksson disponert kontoen. Men i god tid før det ble begjært oppbud i Wadelius, er det registrert nok et nytt selskap: Rolf W. Jakobsen Entreprenør AS. Her pågår det virksomhet fram til slutten av november 2003, bl.a. med oppdrag for NCC Bygg AS. En virksomhet som ifølge bostyrer rent praktisk synes å være nærmest utleie av arbeidskraft. Konkurs i Rolf W. Jakobsen Entreprenør ble åpnet 27. januar Bostyrer har sendt anmeldelse til påtalemyndighetene. Selskapet har antakelig omsatt for 6-7 millioner kroner i Det har altså vært store penger i omløp. Dette samholdt med at selskapet har opparbeidet seg en betydelig gjeld til offentlige myndigheter gjør at det er vanskelig å forstå hvor pengene har tatt veien, skriver bostyrer. Det synes som om selskapet er tappet for betydelige beløp. Det er fra slutten av april og til slutten av oktober utbetalt i alt kr til selskapet Bjørn Eriksson Consult. Det er betalt ut ytterligere beløp til Eriksson i november og desember. Den siste tiden før konkursåpningen er det hevet store beløp over selskapets bankkonto. Bare i januar er det hevet ca. kr kontant eller ved sjekk. Dessuten har daglig leder Rolf Jakobsen belastet selskapet kr i forbindelse med juleferie på Gran Canaria. Den var han sikkert vel unt. Vi har lett etter Bjørn Eriksson Consult i svensk bolagsregister. Vi fant tre konkursbolag der Eriksson har vært styreleder, samt en personlig konkurs. Men ikke noe Bjørn Eriksson Consult. Det fins ikke registrert noe bolag med dette navnet i Sverige. Eriksson er for tida ikke registrert med noe bolag i Sverige i det hele tatt. 20 PÅ BÅNN Anders Blomstrand Bygg & Eiendom AS Ashton Ejendomsselskap Limited Bygge Pet Bygg- og Tømrermester Tim Øhman AS Byggkraft Norge Eiendom og Industri AS Eskesen Bygg og Riving AS Evtom Consulting Tommy Larsson Forge Systems Scandinavia Ltd Norsk Bygg og Stålmontasje AS Murer Puds og Fliser Jan Fredriksen Portenbygg AS Sand Invest AS Strøms Interiørentreprenør AS Tom Stian Øhman Bygg Østfold Tom Con Industri AS Vikabygg AS Volls Eiendomsservice AS Østlandets Bygg- & Innredningsmontering DA Hus og Hytte Bygg AS Hus og Hytte Bygg AS må ikke forveksles med Skiensfirmaet Hus og Hyttebygg AS, som er et seriøst firma! ffkjell@online.no 15

16 16 ANNONSE

17 BYGGFAGBLADET 1/2004 Visste du at... SIGURD hovedlønnssystemet for tømrere, blikkenslagere og taktekkere skal være ren akkord, og at denne skal være basert på de til enhver tid gjeldene akkordtariffer? Hvis du ikke visste dette eller bare har hørt noe om det, da bør du skaffe deg fellesoverenskomsten for byggfag (gjelder også eventuelle arbeidsgivere som måtte slumpe til å lese dette). Fellesoverenskomstens kapittel 4 gir retningslinjer for akkordarbeid og jeg skal her gi noen eksempler på hva du kan finne i dette kapittelet. På et bygg vil det alltid være arbeider som ikke omfattes av tariffen i 4-3 vil du finne retningslinjer for hvordan dette skal håndteres. 4-5 sier noe om hva arbeidsgiver har plikt til å sørge for ved akkordarbeid, og i 4-6 finner du arbeidstakernes plikter. Du må alltid ha en akkordseddel, det er en kontrakt mellom akkordlaget og bedriften, og beskriver hva akkordarbeidet består i, samt andre ting som er relevant for gjennomføring av arbeidet. I 4-7 finner du en nærmere beskrivelse. Når du skal jobbe akkord er det viktig å ha kunnskap om tariffene, dette gjelder alle, ikke bare basene. Kunnskapen får du ved å delta på foreningens tariffkurs. Foreningen arrangerer også baskurs for den som vil lære litt mer om basens oppgaver i et akkordlag. Det er også muligheter for en mer omfattende basutdannelse i det som er kalt basskolen. Nærmere informasjon om kursene får du ved å ta kontakt med fagforeningen eller målekontoret byggfag. Nå skal jeg slenge litt dritt, men jeg kommer med litt trøst også sånn etter hvert. Prompe i brakka det gjør du bare ikke, ikke jeg i hvert fall. Prøvde det engang bare på f..., og det var ikke særlig populært. Jeg måtte ta igjen litt, satt sammen med 8 røykere som forlangte å få røyke og spytte snus når og hvor som helst. Hvis noen blei plaga av det, så var det bare å gå et annet sted, for den som følte seg plaga altså. Det var ganske utrivelig, og hva skjedde når jeg prompa, jo jeg måtte gå da også. Enda det var helt naturlig gass uten skadelige bivirkninger som kreft og annet svineri. Følte nesten halvspiste matpakker komme susende etter meg ut døra... Tidene forandrer seg og ting blir nesten glemt. Det blir bedre tider for sånne som meg, takket være den utskjelte røykeloven. Røykera ba jo om den da, de nesten ropte ettern, for det å få plage andre, ja det er jo en menneskerett, eller? Ta en tur med Kjøbenhavnbåten kjære røykere, det er som himmelrik, folk røyker over alt, og ingen bryr seg. Jo da, jeg kunne leve med det jeg, det varte jo bare et par dager. Men jeg må nok innrømme at ordtaket borte bra men hjemme best, fikk ny mening. Vel hjemme igjen kom jeg til å tenke på griser, det er mange slags griser. Jeg er kanskje stuegris, men på min vandring oppover Normannsgata så jeg tydelige spor etter to andre. Det var godteri griser og røykere. Søppla lå strødd der snøen trakk seg tilbake, det var tomme røykpakker og godteri papir over alt. Si meg, spiser røykera så mye godteri de da? Uff ja, jeg lovte å trøste litt også. Nei jeg tar ikke opp søppla etter dere, nei jeg tenkte nærmest på innskjerpinga av røykeloven. Det går jo over alle støvelskafter, det er nesten så jeg tar meg en røyk bare på trass! 17

18 REPOTASJE TEKST: Johan Østberg JARDIN FOYA BLANCA På vegne av Tømrer og Snekkernes Pensjonistforening hadde jeg den glede å deltat på en visningstur til Spania de fire siste dagene av august i fjor. Reiseopplegget var kommet i stand ved et samarbeid mellom Oslo Fylkesforening av Norsk Pensjonistforbund og Temareiser AS Oslo. Pensjonistenes lille hjørne Nevnte pensjonistforening sto for invitasjonen, som gikk til 25 pensjonistforeninger i Oslo og omegn, med tilbud om å delta med en representant på denne visningsturen til Spania. Bare en forening avsto fra å delta. Temareiser AS satser spesielt på å leie ut til pensjonister og trygdede, som det er lagt vel til rette for. Reiseselskapet disponerer et tyvetalls leiligheter for utleie i et stille og godt avskjermet område i kommunen Alfax del Pi som ligger 45 km nordvest for flyplassen ved byen Alicante. Leilighetskomplekset som er på 66 leiligheter har fått navnet Jardin Foya Blanca og består av kjedede rekkehus i mur med første og underetasje. Leilighetene som består av stue med kjøkkenkrok, 2 soverom og 2 bad, balkong / terrasse, bygget ferdig høsten 2002, med Bergen bolig og Byggelag som byggherre, har en meget høy standard, og er utstyrt med telefon, aircondition, støvsuger, vaskemaskin, strykejern, TV med bl.a. norske kanaler, og sjølsagt kjøkkenutstyr og redskaper for matlagning beregnet på 6 personer. Ikke å forglemme kjøleskap, oppvaskmaskin og toppmoderne komfyr. I tilknytning til leielighetskomplekset er det et praktfullt hageanlegg med svømmebasseng og boblebad. Omgivelsene er preget av stilige eneboliger med vakre hager og fjellkjeder som kneiser i horisonten. Det er omtrent 2,5 km ned til sentrum av middelalderbyen Altea, som grenser opp mot Middelhavet. De sprekeste går dit og får seg en saltvannsdukkert. Ellers har Temareiser AS en liste med på nær 30 aktiviteter en kan melde seg på å være med på. Hva koster så denne herligheten? Temareiser AS har stilt i utsikt å komme med pakketilbud tilpasset den enkelte og vil markedsføre dette i den enkelte pensjonistforening. Alt avhenger av hvor mange som bebor en leilighet. GAP S K R A TT Som eksempel 4 personer i 2 uker kostet i 2003 kr. 7000,- per person. Da var flyreisen tur/retur Gardermoen Alicante med, samt 8 middager på stedes restaurant, bil disponibel enkelte dager, ferskt brød på døra om morgenen, samt rengjøring av leiligheten. EN En mann som ikke hadde følt seg bra den siste tiden gikk til legen for å få seg en sjekk. Legen undersøkte ham grundig, men kunne ikke finne noe galt. For å være på den sikre siden, sa legen: - Hva sier du til å avstå fra alkohol og tobakk en stund for å se om det hjelper? - Nei doktor, det syns jeg er en dårlig idé. Da har jeg mer lyst til å øke forbruket av begge deler og se om det fører til noen forverring. 18

19 I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 1/2004 OM Å BO TRANGT Boligpolitikk har alltid vært et viktig tema for arbeiderklassen. Det er få områder som viser klasseskillet tydeligere enn i boforholdene. Mens fiffen har bodd i store hus og leiligheter på Frogner og Skillebekk har arbeiderklassen måttet ta til takke med rønner av elendig standard. TEKST: Petter Vellesen Fra og begynnelsen av tallet fins mange beskrivelser av boliger man ikke skulle tro at mennesker kunne bo i. Vi hører om jordgulv, lekke tak og trekkfulle leiligheter. Men kvaliteten på boligene kunne nok variere - mange arbeidere bodde helt sikkert i relativt bra hus også. Det er imidlertid ett trekk som er karakteristisk i alle skildringer av hvordan arbeidsfolk i byene levde: Det er trangboddheten. I dag har nordmenn større boligflate per innbygger enn noe annet europeisk land, men det har ikke alltid vært slik. Rundt forrige århundreskiftet var nok ettromsleiligheter regelen snarere enn unntaket, og selv om andelen av toromsleiligheter steg i årene rundt første verdenskrig ble disse som oftest for dyre for vanlige arbeidsfolk. Det ene rommet måtte leies ut. Når familiene ofte var store ble det selvsagt trangt om plassen og man måtte bruke kløkt og oppfinnsomhet for å plassere alle. Slik skildres f.eks husværet til en snekkerfamilie: Under slike forhold bodde vi altså 10 mennesker. Om nettene lå mor og far i dobbeltsenga si, to unger lå i hver si feltseng, tre lå i en sofa og Gerda, Ragnhild og jeg lå på flatseng. Det siste synes jeg var best. Vi hadde madrasser fylt med høvelflis som far hadde brakt hjem fra arbeidet. På dem var det godt å ligge. Man venner seg imidlertid til det utroligste, og trangboddheten ble nok ofte sett på som et uunngåelig og naturlig onde. Av og til kan prioriteringene virke merkelige. Det fortelles for eksempel fra Sagene, hvor mange bodde i egne småhus på to og tre rom, at det ene rommet ofte ble stående som stasstue og bare brukt på søndager. Mange av kvinnene hadde tjent som piker i fine vestkantfamilier og ville kanskje ha en finere standard enn det var grunnlag for. Den sosiale boligbygginga skjøt fart i årene før og etter andre verdenskrig, men det var stort sett to- og treromsleiligheter som ble bygd. Trangboddheten var så innarbeida at man gjerne tok den med seg til sitt nye husvære. I Nordre Åsen borettslag ble det for eksempel satt opp som et mønster at en nygift familie kunne dele en trerommer med svigerforeldrene, og en familie flyttet med sine tre voksne sønner fra en romslig leilighet på Torshov til en toroms på Carl Berner for å få bad og do inne. En slik trangboddhet førte ikke bare til dårlig hygiene og sykdomsspredning - spredningen av tuberkulose skyldtes i stor grad slike forhold, men det sosiale livet led selvsagt også under dette. Ungene hadde ingen plass å gjøre lekser og mannfolka søkte ofte tilflukt på sjappene. De skyldte sikkert på kona - den gangen også - men som arbeider-kvinnene sa i en uttalelse: tænk over hva det vil si å skape et hyggelig hjem av et litet rum og et enda mindre kjøkken og ofte ikke det spor av klædesskott! Seksuallivet var nok heller ikke lett å praktisere under slike forhold, men man visste råd: Det var nok ikke først og fremst religiøse hensyn som fikk rørleggere og bryggesjauere fra Grünerløkka og Torshov til å sende ungene på søndagsskolen, men snarere muligheten til et par timer for seg selv på søndags formiddag 19

20 ANNONSE BLAD B RETURADRESSE: Stiftelsen Bæk Tømrer og Snekkernes Feriefond Møllergt Oslo Synfiber Workwear Synfiber er en av Norges ledende leverandører av profil- og yrkesklær. Selskapet ble etablert i 1963 og har over 40 års erfaring innen produktutvikling, produksjon, salg og distribusjon av profil-, yrkes- og vernebekledning. Synfiber leverer et fullsortiment av arbeidstøy tilpasset alle årstider, har bred dekning i Norge og markedsfører i dag sine produkter i de fleste europeiske land. SYNFIBER KONFEKSJON AS Professor Birkelands vei 35 Postboks 12 Leirdal, 1008 Oslo Telefon: Telefaks: kundeservice@synfiber.no 20