«Personsentrert omsorg»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Personsentrert omsorg»"

Transkript

1 Alnes foto og grafikk «Personsentrert omsorg» Hva er det og hva innebærer en slik tilnærming i møte med personer med demens? HVORFOR PERSONSENTRERT OMSORG? Personsentrert omsorg (PSO) En person = et rasjonelt tenkende menneske, der hukommelse står sentralt (Descartes ref. Smeby & Kirkevold 2013) PSO det motsatte av reduksjonisme (Ekmann 2011) Et ønske om en dreining fra oppgaveorientering til personorientering. 1

2 PSO omsorg i demensomsorg Har sitt utgangpunkt hos sosialpsykolog og professor Tom Kitwood (1997) The Bredford Dementia Group Behov for en ny forståelse i møte med personer med demens Oppgjør med at demens primært ble forstått som graden av tapt hjernebark (Brooker 2013, s. 13) Personhood A standing or status that is bestowed upon one human being by others in the context of relationship and social being. It implies recognition, respect and trust (Kitwood 1997) p.8. Personhood blir funnet, eller realisert i møtet med den andre (Baldwin 2008) Personbegrepet Blir tydeliggjort ved hjelp av fire grunnleggende etiske prinsipp: Autonomi Verdighet Integritet Sårbarhet (Rentorff-Kemp ref. Kristensson Uggla 2014) 2

3 Ondsinnet sosialpsykologi Stigmatisering Infantilisering Ignorering Objektivering Å ikke få bruke sine ressurser Så lett å krenke! Demensbildet hos den enkelte (Rokstad 2008, Kitwood 1993) Å leve med demens En opplevelse av usikkerhet og en kamp for å opprettholde verdighet og selvrespekt, en bekymring av hvordan de oppfattes av andre (Steeman et al. 2006, 2007, Clare et al. 2008, Svanström 2009, Wogn-Henriksen 2012). Mange personer oppfatter sitt eget liv som godt og er ikke passive ofre for sin sykdom, men de tilpasser seg og utvikler nye strategier (Steeman et al. 2007, Wogn-Henriksen 2012). 3

4 Å leve med demens Selv etter 10 år med demens uttaler Hanna: Jeg tenker mye. Ser mye. Og forstår mye. Jørgen beskriver det som at han må ta på seg en rustning. (Wogn-Henriksen 2012, s 221.) Demensomsorg «True meeting between persons» (Kitwood 1997) Den nye pleiekulturen Demensarbeid må verdsettes Forståelse for å leve med demens Alle mennesker er like mye verdt Mål: å bevare og anerkjenne personens verdi Atferdsproblem et forsøk på kommunikasjon Ansatte må også gis verdi og anerkjennelse Fritt etter Brooker

5 Kjernekomponenter i PSO Anerkjenne personhood/ personligdommen i alle former for omsorg Gjøre omgivelser og omsorg personlig Tilby å dele beslutninger Fortolke adferd fra personens perspektiv Å legge like stor vekt på relasjonen som oppgaven som skal utføres (Fritt oversatt etter Edvardsson 2008, s. 363 og Edberg 2011, s153) Forskning knyttet til personsentrert omsorg Nedgang hos pasienter i agitasjon og ubehag (Sloane 2004, Chenoweth et al. 2009, Testad 2010, Rokstad et al. 2013,Li & Porock 2014) Signifikant nedgang i bruk av psykofarmaka (Fossy et al. 2006, Li & Porock 2014) Intervensjoner som fokuserte på kommunikasjon viste at når personer med demens ble behandlet som autonome mennesker var de mer våkne, hadde mindre inadekvat atferd og viste større tilfredshet (SBU 2008) HVORDAN PERSONSENTRERT OMSORG? 5

6 Implementering av PSO VIPS Dementia care mapping Marte Meo PSO = VIPS V Et verdigrunnlag som anerkjenner menneskets absolutte verdi I En individuell tilnærming som vektlegger det unike hos hvert enkelt menneske P Evnen til å forstå verden, sett fra personens perspektiv S Etablering av et støttende sosialt miljø som dekker personens psykologiske behov (Brooker 2013, s. 9) VIPS-rammeverk Verdigrunnlaget Individuell omsorg Personens perspektiv Sosialt miljø Visjon Personalledelse Ledelsens forpliktelse og motto Opplæring og kompetanseheving hos personalet Omsorgsmiljø Kvalitetssikring Plan for hver person Regelmessig evaluering Personlige eiendeler Individuelle preferanser Livshistorie Aktivitet og beskjeftigelse Kommunika sjon med brukerne Empati og risikovurdering Fysisk miljø Fysisk helse Utfordrende atferd som kommunikas jon Talsperson Inkludering Respekt Varme Validering Muliggjøring Del av nærmiljøet Brooker

7 Dokumenter VIPS praksismodell (fritt gjengitt) PLAN FOR HVER PERSON: Er omsorgen tilrettelagt ut fra personens spesielle historie og personlighet, fysisk og psykisk helsetilstand og sosiale ressurser? Kjenner alle personens styrke og sårbarhet? INDIVIDUELLE HENSYN: Vet vi hva personen liker og misliker og har vi rutiner som sikrer at dette blir tatt hensyn til? Får personen bruke sine egne klær og eiendeler i hverdagen? Kjenner vi personens livshistorie og hendelser som har vært viktige? Bruker vi denne kunnskapen i hverdagen? Er personen med på aktiviteter på sykehjemmet som passer interessene og evnene hennes? PERSPEKTIVET TIL PERSONEN MED DEMENS: Viser vi evne til å sette oss inn i beboers opplevelse av verden? Blir personen spurt om hva hun ønsker og mener? Er de fysiske omgivelsene tilrettelagt slik at personen kjenner seg trygg? Dementia Care Mapping, DMC DCM bygger på teorien om personsentrert omsorg der de 5 grunnleggende psykologiske behov er særlig vektlagt. trøst identitet beskjeftigelse inklusjon tilknytning DCM som metode i en utviklingsprosess: Forberedelse av personalet - undervisning om personsentrert omsorg og DCM Gjennomføring av DCM-kartlegging Tilbakemelding til personalet med refleksjon over funn og forslag til tiltaksplaner Utarbeiding av tiltaksplaner - individuelt og/eller for gruppen Gjenomføring av forbedringstiltak Ny DCM-kartlegging for evaluering og identifisering av behov for nye tiltak. 7

8 Marte Meo-veiledning Utviklet av pedagogen Maria Aarts på 80 tallet. Marte Meo (Mars Martis) - On One s Own Strength av egen kraft. Legger vekt på å styrke den enkeltes mestring gjennom å ha fokus på positive samspill i samhandlingen mellom personer (Aarts 2008) Kriterier for PSO, Marte Meo-veiledning Funksjonsstøttende element 1. Inntoning (blikkontakt, stemme) 2. Felles fokus 3. Sette ord på det som skjer 4. Legge til rette for mestring 5. Vente på «svar» 6. Å legge til rette for et «sosialt» fokus 7. Bli bevisst på kroppskontakt 8. Lede på en positiv måte VIPS, DMC og Marte Meo - Hva har disse tilnærmingene felles? De tar utgangspunkt i en situasjon i praksis De bruker denne for å skape refleksjon De anvender bestemte kriterier (VIPS, DMC eller funksjonsstøttende element) for å vurdere om det som utføres er personsentrert omsorg De utleder konkrete handlinger, ferdigheter og tiltak Det er med å skape bevissthet om verdier og grunnholdninger i personalgruppen 8

9 Alnes foto og grafikk Takk for oppmerksomheten! Referanser Aarts, M. (2008) Basic manual, Eindhoven, Aarts production. Baldwin, C. (2008). Toward a person-centred ethic in dementia care: doing right or being good. Excellence in Dementia Care: Research into Practice, Brooker, D. (2007/2013) Person Centered Dementia Care, Making services better Jessica Kingsley, London. Brooker, D. (2013) Personsentrert demensomsorg : veien til bedre tjenester, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Forl. Aldring og helse Clare, L., Rowlands, J., Bruce, E., Surr, C., & Downs, M. (2008). The experience of living with dementia in residential care: An interpretative phenomenological analysis. The Gerontologist, 48(6), Davis, D. H. (2004). Dementia: sociological and philosophical constructions. Social Science & Medicine, 58(2), Edvardsson, D., Winblad, B. & Sandmann, P. (2008) Person-centered care of people with severe Alzheimer`s disease:current status and ways forward. Lancet Neurol, 7, Edberg, A.K. (2011) Att möta personer med demens. Studentlitteratur Ekman, I., Swedberg, K., Taft, C., Lindseth, A., Norberg, A., Brink, E.,... & Sunnerhagen, K. S. (2011). Person-centered care Ready for prime time. European journal of cardiovascular nursing, 10(4), Ekman, I. (red.) (2014) Personcentrering inom hälso- och sjukvård. Fron filosofi till praktik. Liber AB Foss, C. (2011). Elders and patient participation revisited a discourse analytic approach to older persons reflections on patient participation. Journal of clinical nursing, 20(13 14), Kirkevold, M., & Brodtkorb, K. (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Gyldendal Akademisk. Kitwood, T. (1997) The person comes first Kitwood, Tom. "Towards a theory of dementia care: the interpersonal process." Ageing and Society (1993): Kristensson Uggla, B. (2014). Personfilosofi-filosofiska utgångspunkter för personcentrering inom hälso-och sjukvård. Ekman (Red). Personcentrering inom hälso-och sjukvård. Från filosfi till praktik (21-62). Li, J., & Porock, D. (2014). Resident outcomes of person-centered care in long-term care: A narrative review of interventional research. International Journal of Nursing Studies, 51(10),

10 McCormack, B., Karlsson, B., Dewing, J., & Lerdal, A. (2010). Exploring person centredness: a qualitative meta synthesis of four studies. Scandinavian journal of caring sciences, 24(3), Rokstad, A.M.M. (2008) Forståelse som grunnlag for samhandling, i Rokstad og Smeby, Møte og samhandling, Akribe. Rokstad, A.M.M. (2013) Person-centered dementia care to prevent and treat neuropsychiatric symptoms and enhance quality of life in nursing homes patiens, Faculty of medicine, UiO. Røsvik, J. (2014)Development, evaluation and the effect of the VIPS practice model for the person-centered care of patients with dementia. An intervention study in Norwegian nursing homes. Faculty of medicine UiO 2014 SBU (2008) Statens Beredning för Medicinsk Utvärdering, The Swedish Council On Technology Assessment In Health Care Dementia Caring, Ethics, Ethnical and Economical Aspects. A systematic review. Smebye, K. L., & Kirkevold, M. (2013). The influence of relationships on personhood in dementia care: a qualitative, hermeneutic study. BMC nursing, 12(1), 29. Steeman, E., Godderis, J., Grypdonck, M., De Bal, N., & De Casterlé, B. D. (2007). Living with dementia from the perspective of older people: is it a positive story?. Aging & mental health, 11(2), Svanström, R. (2009). När livsvärldens mönster brister: erfarenheter av att leva med demenssjukdom.växjo University press Testad, I., Ballard, C., Brønnick, K., & Aarsland, D. (2010). The effect of staff training on agitation and use of restraint in nursing home residents with dementia: a single-blind, randomized controlled trial. The Journal of clinical psychiatry, 71(1), Wogn-Henriksen, K. (2012). Du må... skape deg et liv": en kvalitativ studie om å oppleve og leve med demens basert på intervjuer med en gruppe personer med tidlig debuterende Alzheimers sykdom. 10

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD Janne Røsvik Sykepleier, PhD Ansvarlig for kursmateriell og kurs: sykepleier og Ph.d. Janne Røsvik sykepleier og Ph.d. Marit Mjørud Begge ansatt ved Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Hva

Detaljer

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD Nasjonal faglig retningslinje demens Virksomheten skal legge til rette for at helse - og omsorgstjenester

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demens innebærer en kombinasjon av:

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:59 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Demens i sykehjem - Hvordan utvikle personsentrert omsorg? Anne Marie Mork Rokstad Stipendiat Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva kjennetegner pasienter i norske sykehjem: Forekomst: 81

Detaljer

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Aktivt miljøarbeid - Føringer og erfaringer Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Helhetlig demensomsorg Behov for et utvidet perspektiv som inkluderer forståelsen av

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Emne MHVA204_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:48:37 Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for

Detaljer

Personsentrert omsorg

Personsentrert omsorg Personsentrert omsorg - Fra visjon til praksis Lene Dieserud Planer og retningslinjer Nasjonalt: «Demensplan 2020» (og Demensplan 2015) Nasjonal faglig retningslinje om demens Lokalt: Demensplanen «Lev

Detaljer

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd

Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Hva er personsentrert omsorg, og hvordan får vi det til? Janne Røsvik Sykepleier, phd Nasjonal faglig retningslinje om demens Personsentrert omsorg skal ligge til grunn for helse- og omsorgstjenester som

Detaljer

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde

Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg. Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Leders rolle i implementering av personsentrert omsorg Anne Marie Mork Rokstad Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Høgskolen i Molde Oversikt Kort introduksjon av personsentrert omsorg Leders

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning Marit Kirkevold Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem

Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nyttige kartleggingsverktøy for god demensomsorg i sykehjem Nina Jøranson, sykepleier, stipendiat folkehelsevitenskap NMBU, (tidl. avd.spl. på SE, Sofienbergsenteret, Kirkens Bymisjon) 12. juni 2014 Nyttige

Detaljer

Personsentrert omsorg ved demens

Personsentrert omsorg ved demens Personsentrert omsorg ved demens Emnekode: MHVA204_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester

Detaljer

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015. Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Omsorgskonferanse Vrådal 09.04 2015 Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student Å gi god omsorg forutsetter at man bygger på enkeltmenneskets historie for å få kunnskap om hva som gir mening og livsinnhold

Detaljer

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune

Aust-Agder. PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder PERSONSENTRERT OMSORG Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Aust-Agder MILJØBEHANDLING Demensomsorgens ABC Perm 3 Demenskoordinator Birgitte Nærdal Grimstad kommune Demensomsorgens

Detaljer

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø Bakgrunn og hensikt Målet med personsentrert omsorg er å styrke identiteten, fremme brukermedvirkning og tilpasse aktiviteter til den enkelte Et annet mål med personsentrert

Detaljer

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell

Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Undervisning i personsentrert omsorg med fokus på VIPS- praksismodell Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og administrativ koordinator Regionalt kompetansesenter for eldremedisin

Detaljer

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje

Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Tilrettelegging av god demensomsorg - mer enn god vilje Marit Kirkevold, professor, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo NO og Institut for folkesundhed, Aarhus Universitet, DK Mitt poeng

Detaljer

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet

Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Personsentrert demensomsorg fra ideologi til virkelighet Kirsti Skovdahl Professor i aldring og helse Fakultet for helse- og sosialvitenskap 4/27/2018 Hvem er personer med demens?? 2Tittel på foredraget

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Anne Marie Mork Rokstad Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Hva betyr ordet demens? Av latin: De (uten) Mens (sjel, sans, sinn, forstand) Direkte oversatt: uten sjel eller uten forstand Til

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Effekt av tilrettelagte dagtilbud Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder Hensikten med prosjektet Å undersøke hvorvidt bruk av tilrettelagte dagtilbud for personer med demens virker inn på behov for sykehjem

Detaljer

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Å møte pasienten der han er Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018 Hvordan fortoner verden seg? Hvordan er det å ikke huske det som skjedde for kort tid siden? Hvordan er det å ikke kjenne

Detaljer

Miljøarbeid for eldre

Miljøarbeid for eldre Miljøarbeid for eldre Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse Fagenheten Utviklingshemning og aldring Frode Kibsgaard Larsen SOR konferansen 26. oktober 2017 Bøker og materiell om temaet 1 Tilrettelagt

Detaljer

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem

VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg. Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem VIPS praksismodell implementering av personsentrert omsorg Å verdsette personer med demens og dem som har omsorg for dem Fylkesmannens Demenskonferanse 8. juni 2015 Marit Mjørud, Janne Røsvik Olga sier:

Detaljer

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016)

Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) Demens 1997 Funksjonshemning 1999 Geriatri (Ny søknad sendt oktober 2016) 2004 Utviklingshemning 2012 Alderspsykiatri Fagbibliotek for alle Forlag Forlag Forlag Kurs og konferanser Forlag Utdanning Forlag

Detaljer

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» 27.5.19 Hva betyr hjemmet for den alvorlig syke, gamle? Eget hjem rammen rundt levd liv Mat og måltider Aktivitet Fellesskap De fleste ønsker å bo hjemme lengst

Detaljer

kommunehelsetjenesten:

kommunehelsetjenesten: Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors

Detaljer

Linda Buettners praksispris 2014. Deling av gode praksistiltak

Linda Buettners praksispris 2014. Deling av gode praksistiltak Linda Buettners praksispris 2014 Deling av gode praksistiltak Linda Buettner 1956-2012 Amerikansk professor i rekreasjonsterapi Inspirasjon for det praksisnære arbeidet overfor personer med demens; Simple

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

av Solveig Hauge Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark

av Solveig Hauge Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark Høgskolen i Telemark Fra kaos til kontroll helsepersonells observasjoner, vurderinger og tiltak i situasjoner som kan føre til utagering hos personer med demens Et forskningsprosjekt for å styrke helsepersonells

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor

Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier, postdoktor Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom hele sykdomsforløpet Demensplan 2015 Den gode dagen mennesker med demens

Detaljer

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Se mennesket Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018. Lars Helge Myrset leder avd. for prestetjeneste og diakoni, Tasta sykehjem, Diakonisenteret Stavanger regional

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt

Marte Meo-veiledningsmetode. Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo-veiledningsmetode Interkommunalt fagnettverk for demens 23.aug.2016 v/vigdis Aaltvedt Marte Meo veiledningsmetode Bygger på grunnleggende prinsipper for mellommenneskelig samhandling; behovet

Detaljer

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag?

Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Evalueringsrapporten Etisk refleksjon og verdibevissthet. Betydningen for kvalitet, trivsel og verdibevissthet i norske kommuner i dag? Hvordan lykkes med etikkarbeidet? Hemmere og fremmere. Christine

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink

Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem. Aart Huurnink Pasienter med psykisk utviklingshemming på sykehjem Aart Huurnink 19.11.18 www.aldringoghelse.no Marita søstera mi! Marita søstera mi! Naku.no Hva er spesielt med livets slutfase for personer med utviklingshemming?

Detaljer

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor?

Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor? Involvering i miljøet: for hvem, hvordan og hvorfor? Noen eksempler fra feltarbeid i sykehjem Professor Christine Øye Hva er involvering i miljøet i sykehjem? Ulike begreper Brukermedvirkning Brukerstyring

Detaljer

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag DEMENSKONFERANSE INNLANDET 2015 Ann Karin Helgesen Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag Fra hjemmet til institusjonsinnleggelse Personer med demens

Detaljer

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske

Detaljer

smertekartlegging blant

smertekartlegging blant Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 24. SEPTEMBER 2015 Verdighet i demensomsorgen fra beboere og pårørende sitt perspektiv «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge

En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge En presentasjon av rollen og funksjonen til avanserte geriatriske sykepleiere i Norge Stipendiat Hovedveileder: Prof. Christina Foss Avdeling for sykepleievitenskap Disposisjon Introduksjon Avansert klinisk

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad

Innhold. Kapittel 1 Å møte personer med demens... 13 Kari Lislerud Smebye. Kapittel 2 Hva er demens?... 27 Anne Marie Mork Rokstad Innhold Kapittel 1 Å møte personer med demens........................ 13 Kari Lislerud Smebye Hensikten med boka................................... 13 Kunnskapsbasert praksis...............................

Detaljer

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om!

Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Kommunikasjon?...Ja, det er jo det det dreier seg om! Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i Alderspsykiatrien og demensomsorgen 6.Nordiske Marte Meo Kongress Lillehammer 28.-30.5.08 Marianne

Detaljer

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser Bente Berget og Ingeborg Pedersen Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, Universitetet for miljø- og biovitenskap Definisjon av AAT

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Personsentrert omsorg og ledelse

Personsentrert omsorg og ledelse Personsentrert omsorg og ledelse Irene Røen Sykepleier, PhD, Leder USHT Hedmark Personsentrert omsorg - historie 1920: Martin Buber jeg du tilnærming Cohn, 2001 1950: Carl Rogers A person person-centred

Detaljer

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2. Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken

Detaljer

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem

Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Pasienter med demens Diskusjon av pasientcase fra sykehjem Aart Huurnink Overlege Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger kommuneoverlege, Stavanger kommune Stavanger, 15.09.16 aart.huurnink2@stavanger.kommune.no

Detaljer

Personsentrert omsorg som verdigrunnlag. Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Personsentrert omsorg som verdigrunnlag. Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Personsentrert omsorg som verdigrunnlag Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde Personsentrert omsorg Det grunnleggende er å bevare synet på personen med demens som en unik person gjennom

Detaljer

Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens?

Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marte Meo som tillitsskapende tiltak nyttig i tannpleien av personer med demens? Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Monica Alvheim, MSc, Marte Meo veileder, psykiatrisk sykepleier, Haukeland

Detaljer

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorg på en misforstått måte? Omsorg på en misforstått måte? Marit Kirkevold NB. Et par av slidene, med figurer fra Zoffman-studien om personer med diabetes er ikke gjort tilgjengelig her, fordi de ikke ennå er publisert. Artikkelen

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring 30. oktober 2014, Gardermoen André Vågan seniorforsker, NK LMH Hva er kunnskapsbasert praksis? - Å utøve kunnskapsbasert praksis er å ta faglige avgjørelser

Detaljer

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker

MILJØBEHANDLING. - Med vekt på forebygging av APSD. Anne Marie Mork Rokstad Sykepleier og forsker MILJØBEHANDLING - Med vekt på forebygging av APSD Sykepleier og forsker Målet med miljøbehandling til personer med demens er å skape trivsel, livskvalitet og et positivt innhold i hverdagen. Dette vil

Detaljer

Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold

Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Dato Tid Aktivitet Sted Fagperson Pensum UKE 35 Mandag 25/8 9.15-10.00 Introduksjon

Detaljer

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester Kjersti Vik, 1. amanuensis, HIST Arne H. Eide, professor HIST/SINTEF Bakgrunn Healthy aging Aktiv aldring Aktiv omsorg

Detaljer

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten Regional konferanse om eldremedisin FLERE AKTIVE ÅR HVA KAN HELSEVESENET BIDRA MED? Anne Norheim, førstelektor

Detaljer

Strategisk handlingsplan 2012-2014

Strategisk handlingsplan 2012-2014 Strategisk handlingsplan 2012-2014 Best i demensomsorg! Vi skaper gode dager! ISO 9001:2008 Godkjent 1.0 INNLEDNING 2.0 KOMPETANSEHEVENDE TILTAK 2.1 Demens kompetanse og nettverk i Stavanger kommune 2.2

Detaljer

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG Hva er en musikkterapeut: Utdanning ved NMH (Norges Musikkhøgskole) og UIB

Detaljer

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell Dette er en guide som er utviklet for helsepersonell som skal implementere teknologi hos hjemmeboende brukere. Pårørende kan også ha nytte

Detaljer

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad

v/førsteamanuensis Anne Kari Tolo Heggestad 9. JUNI 2015 Verdighet og etikk i demensomsorgenmed utgangspunkt i avhandlingen «To be taken seriously as a human being» - A qualitative study on dignity in dementia care. v/førsteamanuensis Anne Kari

Detaljer

Antrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human

Antrozoologi. Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human Antrozoologi Samspill mellom dyr og menneske Interaction between Animal and Human Redaktører: Bente Berget, Elsebeth Krøger, Anne Brita Thorød (Editors) Utgiver: Universitetsforlaget (Publisher) Hvem står

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem

Terapeutisk tilnærming til demens. v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark. Blidensol sykehjem Terapeutisk tilnærming til demens v/spesial sykepleier og Marte Meo veileder Jan Erik Fosmark Blidensol sykehjem (Funksjonsstøttende dialog/kommunikasjon) Marte Meo - metoden, en filmveiledningsmetode

Detaljer

Brobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem

Brobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem Brobyggende samarbeid for utvikling av kunnskap i sykehjem Arnt Egil Ydstebø & Astrid Håland Stavanger 2015 USHT Rogaland 2) USHT Helse Fonna Oppbygning Hva visste vi? Hva ville vi? Hva gjorde vi? Hvordan

Detaljer

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis?

Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Kompetanseutvikling for praktiske prosedyrer (KUPP) et hjelpeverktøy for læring og veiledning av studenter i klinisk praksis? Høyskolelektor Hilde S. Plathe og høyskolelektor Elisabeth Solheim og Professor

Detaljer

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland

Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg. 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte Meo metoden som miljøterapeutisk verktøy i alderspsykiatri og demensomsorg 2014 Marte Meo terapeut/ergoterapeut Laila Helland Marte meo av egen kraft Veiledning av omsorgspersonene tar utgangspunkt

Detaljer

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem?

Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Forhåndssamtaler hvorfor, hvordan og for hvem? Trygve Johannes Lereim Sævareid Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Lindrende fagdag Gjøvik, 04.02.19 Innhold Hva er forhåndssamtaler? Forskningsprosjektet

Detaljer

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF

Strukturert miljøbehandling. Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Strukturert miljøbehandling Irene Røen, sykepleier, stipendiat. Alderspsykiatrisk forskningssenter, SIHF Kap.4.1.3 Tiltak 2008 Miljøterapi og miljøbehandling Det skal i 2008 iverksettes et 3-årig utviklingsprogram

Detaljer

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande

Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Dagaktivitetstilbod eit sentralt ledd i tiltakskjeda for menneske med demens og deira pårørande Erfaringar ved dagaktivitetstilbod for demenssjuke i Førde kommune. Førde Sentralsjukehus 11. mars 2015 Bente

Detaljer

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav UHR konferanse Levanger 19. - 20. Mars 2013 Bodil Tveit Førsteamanuensis, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo Institutt for sykepleie og Helse 1 «Godt samspill og samarbeid

Detaljer

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten

Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv. Sykehjemsetaten Marte Meo metoden- Personen med demens sitt perspektiv Sykehjemsetaten Solfrid Rosenvold Lyngroth sykepleier og Marte Meo supervisor 8.6.2015 Personen med demens Sykdommen kan ikke kureres Gjør et menneske

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april Forskergjengen ved NK LMH Dagmara Bossy Una Stenberg Kari Eika Helge Skirbekk André Vågan mestring.no

Detaljer

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE

VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE VERDIG BEHANDLING KREVER KOMPETANSE Innlandets Demenskonferanse 2017 ER VERDIGHET TRUET VED DEMENSLIDELSE? - hvorfor? - Hvordan? Verdighet fordrer anerkjennelse Demenssykdommens konsekvenser kan true anerkjennelse

Detaljer

Metode: Fokusgrupper ble brukt for å samle kvalitative data om hvilke refleksjoner som ble initiert i personalgruppen.

Metode: Fokusgrupper ble brukt for å samle kvalitative data om hvilke refleksjoner som ble initiert i personalgruppen. Foto: Erik M. Sundt sammendrag Studiens bakgrunn: Artikkelen beskriver en studie der Dementia Care Mapping (DCM) ble brukt som verktøy for utvikling av praksis i demensomsorg i en norsk sykehjemsenhet.

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter

Detaljer

Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse

Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Kriseplaner ved alvorlig psykisk lidelse Verktøy for bedre hjelp ved risiko for akuttinnleggelse Disposisjon Hvorfor kriseplaner Resultatet av en enkel kartlegging av kriseplaner i bruk Forskning om effekt

Detaljer

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole

Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte. 1.amanuensis Rita Jakobsen, Lovisenberg diakonale høgskole Ikke alle vil spille bingo - personsentrerte arbeidskulturer er også personalsentrerte Skipper i storm Demensomsorg Handler om etikk Det handler om at ansvaret for personer i sårbare situasjoner er overlatt

Detaljer

Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU

Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens. Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Utfordringer og muligheter i kommunikasjon med personer med demens Marianne Munch, MSc Lic Marte Meo supervisor Geriatrisk sykepleier, FoU Innhold Kort om hvilke konsekvenser kognitiv svikt har for kommunikasjon

Detaljer

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis

Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring Anne Trollvik førsteamanuensis Barns erfaring av en deltakende tilnærming i astmaopplæring førsteamanuensis Hensikten med studien var å utforske barns deltakelse og respons på et læringstilbud om astma der barna selv var involvert i

Detaljer

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen

Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler. og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Om eldre kvinner og menns opplevelser av vold, trakassering og trusler og deres kontakt og erfaring med hjelpeapparatet og rettsvesen Januarkonferansen 2019, Tromsø Astrid Sandmoe, forsker II 1 HVEM er

Detaljer

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)

PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?

Detaljer

Implementering av personsentrert omsorg

Implementering av personsentrert omsorg Janne Røsvik, Marit Mjørud, Anne Marie Mork Rokstad, Marianne Munch og Irene Røen Implementering av personsentrert omsorg Fire metoder som utfyller hverandre: VIPS Praksismodell, Dementia Care Mapping,

Detaljer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Ved akutt sykdom, er vi forberedt? Trygve Johannes Lereim Sævareid, PhD-stipendiat Senter for medisinsk etikk 28.04.16 «Akutt sykdom hos eldre», NSF FGD Disposisjon Forberedende samtaler/advance care planning

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem.

Forhåndssamtaler i sykehjem. Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),

Detaljer

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H

MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H MUSIKK SOM MILJØTERAPI B E N T E VA L H E I M E N G H Hver gang Petra hører Rosa på ball, er tankene hennes tilbake på danselokalet i bygda der hun vokste opp. Hun minnes ungdommene som var på dans, og

Detaljer