Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
|
|
|
- Randi Camilla Viken
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 72 Ubevisst del Bevisst del Oppdragelse Sosialisering Oppdragelse er en bevisst prosess, sosialiseringen skjer både bevisst og ubevisst.
2 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 73 Samfunnet Kontaktnett Familie Sosialiseringen skjer både i det nærmeste miljøet og i samfunnet.
3 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 75 Type sosialisering Sosialiseringsagenter Kjennetegn ved denne påvirkningen Primær sosialisering Mor, far, søsken, andre i familien Den første og mest gjennomgripende påvirkningen. Den er med og former personligheten din. Gjennom et tett samspill med foreldre, søsken og andre nære familiemedlemmer lærer du språk, normer, verdier, oppførsel osv. Sekundær sosialisering Tertiær sosialisering Barnehage, skole, venner, idrettslag, foreninger osv. Film, reklame, aviser, Internett osv. Utvikling av atferd i kontakt med venner, i grupper, på skolen, på arbeidsplassen og i samfunnet ellers. Bygger på primærsosialiseringen. Sosial påvirkning fra massemedier. Reklamekampanjer påvirker atferd og livsstil.
4 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 85 De fem grunnområdene i sosial kompetanse. Empati handler om evnen til å sette seg inn i andres situasjon, se situasjonen fra den andres side og vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter. Eksempel: Når Ola ikke fleiper med og alminneliggjør kjærlighetssorgen til Lars (selv om han av erfaring vet at den nok forsvinner om ikke så lenge). Prososial atferd betegner handlinger som å hjelpe, oppmuntre, dele med, inkludere, trøste, være omtenksom og vise omsorg for hver andre, ofte kalt prososiale hand linger. Eksempel: Espen foreslår for Markus at han kan bli med på hytta i en uke i ferien, for han vet at Markus og moren har dårlig råd og ikke har noen ferie planer. Selvkontroll regulerer forholdet mellom atferd og følelser og handler om evnen til å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Eksempel: Når du lar andre snakke ferdig i diskusjoner og ikke avbryter for å presse fram dine meninger, men venter til du får ordet. Selv hevdelse handler om å kunne markere seg selv sosialt ved å kunne uttrykke egne meninger og standpunkter og tørre å si nei til det en ikke bør være med på. Eksempel: Jonas drikker sjelden på fester, for han har opplevd at det er lett å si og gjøre mye dumt som han angrer på etterpå hvis han blir full. Han kommer på fest selv om det blir kommentert at han er edru. Lek, glede og humor handler om å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Fantasi, utfoldelse og aktivitet kjennetegner dette kompetanse området. Eksempel: Når du og vennene dine setter i gang en spontan snøballkrig på vei hjem fra skolen en dag det har kommet mye snø.
5 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 86 Innvandrerbefolkningen etter landbakgrunn Asia, Afrika og Latin-Amerika Nye EU-land i Øst-Europa Øst-Europa ellers EU/EØS-land, Nord-Amerika og Oseania Norden Kilde: SSB, 2010
6 Figurer kapittel 4 Sosialiseringsprosessen og sosial kompetanse Figur side 87 De 15 største innvandrergruppene i Norge pr. 1. januar 2010 Polen Sverige Pakistan Irak Somalia Tyskland Vietnam Danmark Iran Tyrkia Bosnia-Hercegovina Russland Sri Lanka Filippinene Storbritannia Innvandrere Norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: SSB, 2010
7 Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 106 I det sosiale nettverket ditt er det personer du kan danne grupper med.
8 Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 111 Videreutvikle evner og muligheter Behov for å realisere seg selv Satt pris på Verdsatt Behov for å bli akseptert og respektert Noen å være glad i Noen å høre sammen med Behov for kjærlighet og tilknytning Et sted å bo Trygg økonomi Trygge omgivelser Søvn Kr. Behov for trygghet Regler og rutiner Drikke Unngå skader og smerter Stabil kroppstemperatur Mat De grunnleggende fysiologiske behovene
9 Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 114 Grunnlaget Prosessen Konsekvenser Personfaktorer: Den enkeltes kunnskaper personlighet verdier og holdninger Gruppeprosess: samspill i gruppen samarbeid løse uenighet, konflikter ta beslutninger Situasjonsfaktorer: oppgavetype lokaler antall gruppemedlemmer Gruppestruktur: status roller normer og regler i gruppen Individ: endret/bedre kompetanse utvikle verdier/ holdninger Gruppe: gruppestrukturer kan endres gruppeprosess kan endres
10 Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 119 To deltakere Tre deltakere Seks deltakere Ti deltakere
11 Figurer kapittel 5 Grupper og gruppedannelse Figur side 120 Effektivitet Gruppestørrelse
12 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 128 Sosialt system (de andre) Personlig system (individet) Rolleforventning Rolleoppfatning Rolleakseptering Rolleutføring Evner, motiver, behov, selvbilde m.m.
13 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 134 Jeg-sentrert atferd Økende grad av støtteklima Økende grad av forsvarsklima Vi-sentrert atferd Grupper er vanligvis ikke ensidig preget av forsvarsklima eller støtteklima. De befinner seg et sted mellom disse to ytterpunktene.
14 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 136 Vi kan ha mange ulike roller.
15 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 141 Type konflikt Beskrivelse Eksempel Intrasenderkonflikt Motstridende forventninger til den som har rollen, fra samme person eller personer Foreldrene til Magnus forventer at han skal lage middag og passe småsøsken etter skoletid. De forventer også at han skal bruke tid på å gjøre lekser etter skoletid. Uklar rolle Uklart rolleinnhold kommer av uklare og flertydige forventninger Foreldrene forventer at Magnus er flink på skolen. Hva vil flink si? 5 i alle fag? At han ikke forstyrrer i timen? Intersenderkonflikt Motstridende forventninger til den som har rollen, fra forskjellige personer Foreldrene forventer at Ida skal være flink på skolen og bruke tid på lekser. Småsøsknene hennes ønsker at hun skal bruke tid på å lære dem dataspill. Interrollekonflikt Ulike roller er uforenlige og lar seg vanskelig kombinere I rollen som mor er en kvinne tilgjengelig for barna sine etter skoletid. I rollen som aktiv yrkeskvinne er hun tilgjengelig på jobben når det trengs. Personrollekonflikt Egne forventninger (verdier, holdninger) er uforenlige med forventninger andre har til rollen. Vi forventer at en lege skal gjennomføre aborter. Men hun (legen) er motstander av selvbestemt abort og kan ikke gjøre det.
16 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 145 En holdning består av tre deler. Kunnskapsdel Holdning Følelsesdel Handlingsdel
17 Figurer kapittel 6 Roller og holdninger Figur side 151 O (en venn) Balanse (like meninger) P (du selv) + X (Paradise Hotel) Ubalanse (ulike meninger) P (du selv) O (en venn) + X (Paradise Hotel) Du endrer din holdning Vennen endrer sin holdning O O Balanse P + P X X Ifølge balanseteorien må det en holdningsendring til enten hos deg eller hos vennen din hvis dere er uenige og vil ha balanse.
18 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 158 Oppgave som skal løses / mål som skal nås Planlegging ha oversikt formulere mål arbeidsmåter Organisering strukturere arbeidet fordele oppgaver møter Veiledning veilede/ instruere motivere til måloppnåelse Vurdering mål blir nådd riktige arbeidsmåter ivareta de du leder Oppgave løst / mål nådd Fire funksjoner i ledelse.
19 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 167 Autoritær ledelse Demokratisk ledelse Oppgaveorientert Medarbeiderorientert Autoritær ledelse er oppgaveorientert, mens demokratisk ledelse er deltaker orientert.
20 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 167 Oversikt over de fire lederstilene. Delegerende Deltakende Selgende Instruerende Svakt oppgaveorientert, svakt med-arbeider orientert Svakt oppgave orientert, sterkt medarbeiderorientert Sterkt oppgave orientert, sterkt medarbeiderorientert Sterkt oppgave orientert, svakt medarbeiderorientert medarbeideren planlegger sitt eget arbeid krever at medarbeideren har høy kompetanse samarbeid mellom leder og medar beider ved planlegging og gjennom føring lederen gir støtte brukes når med arbeideren har middels høy kompetanse lederen prøver å få medarbeideren til å godta løsnings forslag og så utføre oppgavene brukes når medarbeideren har middels til lav kompetanse lederen forteller medarbeiderne hva de skal gjøre, når og hvordan oppgavene skal løses brukes når medarbeideren har lav kompetanse
21 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 168 Medarbeidernes kompetansenivå. Høy kompetanse Middels høy kompetanse Middels til lav kompetanse Lav kompetanse Medarbeideren har gode kunnskaper og evner og er motivert for å løse oppgaven. Trenger lite veiledning og arbeider svært selvstendig Medarbeideren har kunnskap og evner og er motivert for å løse oppgaven, men kan være usikker og ha behov for veiledning Medarbeideren har noe kunnskap og har evne og motivasjon for å løse oppgaven, men trenger mye veiledning og styring Medarbeideren har ikke tilstrekkelig kunnskap til å løse opp gaven. Må ha klare instrukser. Kan mangle evne og motivasjon
22 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 169 Lite Medarbeiderorientert Mye Lite Deltakende lederstil Middels høyt Høyt Delegerende lederstil Middels lavt Kompetansenivå Oppgaveorientert Selgende lederstil Lavt Instruerende lederstil Mye Figuren viser sammenhengen mellom lederstil og medarbeidernes kompetansenivå.
23 Figurer kapittel 7 Ledelse Figur side 182 Forsøksleder «Lærer» (forsøksperson) «Elev» Illustrasjonen viser hvordan Milgram utførte testen: Forsøkspersonen styrer de forskjellige strømstyrkene. Forsøkslederen sitter sammen med forsøkspersonen. Personen som tilsynelatende er koplet til med strømførende ledninger, sitter i et annet rom, men det er lydforbindelse mellom rommene.
24 Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 189 Stadier i utviklingen av en konflikt. Konfliktkilde Konflikterkjennelse Konfliktatferd Konfliktkonsekvenser
25 Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 193 Fem former for konfliktatferd. Høy Konkurranse Samarbeid Selvhendelse/ Egeninteresse Kompromiss Unnvikelse Ettergivenhet Lav Lav Samarbeidsvilje Høy
26 Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 205 Mor Lise Uenighet Vinne tape-strategi Moren bruker sin autoritet Løsning akseptabel for mor Lise tapende part Mor Uenighet Tape vinne-strategi Mor tapende part Lise Lise presser igjennom sin løsning Løsning akseptabel for Lise
27 Figurer kapittel 8 Konflikt og konfliktløsning Figur side 206 Mor Lise Uenighet Vinne vinne-strategi Partene godtar samme løsning Løsning akseptabel for både mor og Lise
Alle forventninger og skrevne og uskrevne regler som er knyttet til den aktuelle rollen. Rolleforventninger fra andre, verden omkring deg, samfunnet.
Figurer og tabeller kapittel 4 : Roller Side 103 Begrep Roller Rolleforventning Sosialt system Personlig system Rolleutføring Rolleoppfatning Rolleakseptering Rolleavklaring Diffus rolle Spesifikk rolle
Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv
1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE?
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE? En veiledning for foreldre som har barn ved Mortensnes skole. Kjære foreldre! I skolens plan for arbeidet med sosial kompetanse er det et viktig mål at elever, foreldre og lærere
Sosial kompetanse progresjonsplan
Sosial kompetanse progresjonsplan I Jar FUS barnehage har vi utarbeidet progresjonsplan for sosial kompetanse. Progresjon betyr fremskritt. Progresjonsplanen skal beskrive barnas erfaringer og utfordringer.
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN
HOLEN SKOLES SOSIALE LÆREPLAN Sosial kompetanse er grunnlag for all læring. Sosial kompetanseutvikling er en livslang prosess. Formål /hensikten med opplæringsplanen: - Å utnytte skolen som arbeidsfellesskap
Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE TRINN
SOSIAL KOMPETANSEPLAN SAGENE SKOLE 1.-10. TRINN Trinn: Når: Emne: Mål: Beskrivelse/ferdighet : 1. trinn August/september Samarbeid Å være deltagende i ei gruppe og samarbeide med andre barn og voksne.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE
Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse
SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon
6. Valgdeltakelse. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede
6. Det var lavere valgdeltakelse blant stemmeberettigede innvandrerne ved stortingsvalget i 2001 enn i 1997. 52 prosent av de norske statsborgerne med innvandrerbakgrunn benyttet stemmeretten ved stortingsvalget
Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016
Levekår blant innvandrere i bakgrunn 2016 Fafo Østforum 30.11.2017 Lars Østby Avdeling for personstatistikk Bakgrunn Ti år siden sist på tide med en ny undersøkelse av de brede levekår blant innvandrere!
Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage
Sosial plan Bolga oppvekstsenter-barnehage Innhold 1.0 Forord 2.0 Innledning 3.0 Barnehagens mandat 4.0 Lovhjemmel 5.0 Begrepsavklaring - Sosial kompetanse - Empati - Samarbeid - Selvhevdelse - Selvkontroll
SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE
HVA ER SOSIAL KOMPETANSE SOSIAL KOMPETANSE HAUKÅS SKOLE Definisjon: Sosial kompetanse er relativt stabile kjennetegn i form av kunnskap, ferdigheter og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde
Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge
Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor. Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008
En flerkulturell befolkning utfordringer for offentlig sektor Anne Britt Djuve Fafo, 26.3. 2008 Årlig innvandring 1990-2005. Kilde: SSB 25000 20000 15000 10000 Flukt 5000 Familie Arbeid Utdanning 0 1990
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
Regnbuen barnehage - Trondheim JOBBING MOT MOBBING. BLANT BARNA I Regnbuen barnehage
JOBBING MOT MOBBING BLANT BARNA I Regnbuen barnehage MANIFEST MOT MOBBING Det første manifest mot mobbing ble undertegnet i september 2002 av KS, Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget for grunnskolen,
Vi skal vi vil vi kan
Sosiale kompetansemål Søreide skole ELEVNAVN KOMPETANSEMÅL 1. - 2.TRINN Elev Lærer ANSVAR Jeg deltar aktivt i felles aktiviteter Jeg rydder pulten min Jeg kan sortere boss Jeg kan holde orden på tøyet
Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden.
Kjennetegn på måloppnåelse Alle barn og unge skal få den støtten de trenger for å ha det bra hjemme, i barnehagen, på skolen, og i fritiden. Hjemme 1. At de ønsker å ta med seg andre barn hjem på besøk
Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget
Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste!
Plan for sosial kompetanse, Førland barnehage. Dagen i dag skal bli den beste! Materiell: Være sammen Du og jeg og vi to, Truls og Trine Fantorangen Draco og Drusilde Bø og Bæ o.l. Gjennom benevning er
HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning
Plan for sosial kompetanse
FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form
Prestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole
Nysgjerrig Motivert Ungdom - der kunnskap er viktig! Plan for et godt læringsmiljø ved 2015-2019 Alle elever på har rett på et trygt og godt læringsmiljø. Skolen er forpliktet til å drive et godt forebyggende
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
Lederstil Motivasjon
Lederstil og Motivasjon Lederstilene: Autoritær Krever umiddelbar aksept Visjonær I stand til å forklare det store bildet Mellommenneskelig Skape harmoni, unngår negativ tilbakemeldinger og konfrontasjoner
Vernetjenesten. Kristiansund. Hovedverneombudet
Vernetjenesten Kristiansund Manglende kommunikasjon Tomrommet som oppstår ved manglende eller mislykket kommunikasjon, fylles raskt med rykter, sladder, vrøvl og gift. Henry Louis Mencken Hva er Kommunikasjon?
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole
Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole
Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole
Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i
Sosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017
SOSIAL LÆREPLAN SOLHEIM SKOLE 2016/2017 Kunnskapsløftet 2006 For å utvikle elevenes sosiale kompetanse skal skolen og lærebedriften legge til rette for at de i arbeid med fagene og i virksomheten ellers,
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer
Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne
MOBBING I BARNEHAGEN. Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder
MOBBING I BARNEHAGEN Ingrid Lund, Professor ved Universitetet i Agder Mobbing av barn i barnehagen er handlinger fra voksne og/eller andre barn som krenker barnets opplevelse av å høre til og være en betydningsfull
Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
Voksne skaper vennskap sammen!
Voksne skaper vennskap sammen! Hvordan kan foreldre bidra til å skape et godt læringsmiljø i skole/sfo Jannike Pedersen Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Om foreldrerollen «Dersom skolene skal fungere
Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI
Ledelse utviklende og motiverende lederskap Lederskolen NiT/BI DAGENS TEMA Le.del.se Ledelse med med fokus fokus på på helhet og og blikk blikk for for den den enkelte enkelte medarbeider. Forskning
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet
REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet
Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.
Plan for arbeid mot mobbing i Troens Liv barnehage. 1.Innledning En av våre oppgaver i Troens Liv barnehage er å støtte barn til økt livsmestring nå og for framtiden. Det handler om å ruste barnet til
Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017
Innvandrernes barn integreringens lakmustest Hanne C. Kavli, 21 november 2017 Innvandrere og norskfødte med innvandrede foreldre fra Afrika, Asia etc. - etter alder. Kilde: SSB, 2017 25-29 år 42 749 7
Kan ikke? Vil ikke? Får ikke?
Kan ikke? Vil ikke? Får ikke? Innvandrede kvinner og norsk arbeidsliv Gardermoen, 11 november 2015 Hanne Cecilie Kavli www.fafo.no Foto: Bax Lindhardt, NTB Scanpix «Vi kan få et arktisk Lampedusa» Rune
PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse
PLAN FOR SOSIAL KOMPETANSE ÅRSTRINN: Trinn 1 Hovedområder Når eleven går på 1. trinn kan vi forvente at: Leker og øvelser som fremmer sosial kompetanse Selvfølelse Med selvfølelse tenker vi på evnen til
Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011
Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent
Virksomhetsplan for Varden SFO
Virksomhetsplan for Varden SFO «Skolefritidsordningen i Bergen kommune. Håndbok og vedtekter» er kommunens føringer for virksomheten i Skolefritidsordningen ved den enkelte skole, og ligger til grunn for
Verdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune
Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune Innledning Jf. opplæringsloven 13-7 skal alle kommuner ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever på 1.-4.årstrinn, samt for elever med
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og klasse. Gjeldende fra Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 1.-4 og 5.-7. klasse. Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE
SOSIAL LÆREPLAN HOVINHØGDA SKOLE 2014/15 ANSVARLIGHET - SAMARBEID - EMPATI - SELVKONTROLL - SELVHEVDELSE Hovinhøgda skole arbeider for å......fremme et sett av ferdigheter, kunnskap og holdninger som trengs
«FRISKUS» Friske barn i sunne barnehager!
Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. Årsplan del 1, Kroka barnehage. Utdypende innhold leser dere i avdelingenes årsplan del 2. «FRISKUS» Friske barn
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 12. febr. 2019 «Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER INNLEDNING: Alle vi ved Thyra barnehager ønsker i samarbeid med barnas foreldre, økt bevissthet og aktiv innsats mot mobbing i barnehagen. Forebygging av
Løsningsforslag oppgavesett 20
Løsningsforslag oppgavesett 20 OPPGAVE 1 a) I læreboken, kap. 2, beskrives fem viktige områder som bør vurderes, jfr. figur. Virksomhetens strategi Analyse og valg av prosjekt Gjennomføring av prosjekt
Færre barn med kontantstøtte
Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter ( )
ÅRSHJUL for FOKUSMÅL ved Blystadlia skole og SFO, opplæring i sosiale ferdigheter (02.09.16) Aug/Sept PROSOSIAL ATFERD: Gjøre nytte for seg og rose, glede seg ser /legger merke til når noen blir lei seg,
Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?
Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge
Systematisere Person Gruppe Relasjonen. Marianne Skaflestad 1
Systematisere Person Gruppe Relasjonen 1 Omsorg 2 Kontroll 3 Avhengighet 4 Opposisjon 5 ADFERD SOM FREMMER RELASJONER - KREATIVITET - FELLESSKAP EMPATI- AKSEPT- LYTTING OPPGAVEORIENTERT - STYRING- - LOJALITET-
Situasjonsbestemt ledelse
Situasjonsbestemt ledelse Hurtigguider - rammeverk Sist redigert 23.09.2009 Få oversikt over Hersey og Blanchards modell for situasjonsbestemt ledelse (Situational Leadership). Tilpass din lederstil til
Gode barnehager for alle barn?
Gode barnehager for alle barn? Mobbing i barnehagen Foreldrekonferanse, Bergen - FUB 18.11.16. Marianne Godtfredsen kristiansand.kommune.no OPPVEKST Avdeling 1 Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen
Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune
Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere
Empati Eleven forstår at egne handlinger kan gå utover andre. Eleven forstår at det er forskjell på uhell og med vilje.
SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse er: En forutsetning for verdsetting, vennskap og sosial integrering En ressurs for å mestre stress og problemer En viktig faktor for å motvirke utviklingen av problematferd
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
Sammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015
BLAKKEN ÅRSHJUL 2014/ 2015 Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å fordele
Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn
Kompetansemål i sosial kompetanse etter 2. årstrinn Mål for opplæringen 1. trinn 2.trinn 1. Selvfølelse/Selvhevdelse Jeg kan fortelle hvordan jeg har det. Jeg kan si meningen min. Jeg kan si nei. Jeg kan
Fladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø
WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
6. Politisk deltakelse og representasjon
Vebjørn Aalandslid 6. Ved lokalvalget i 2007 deltok 40 prosent av innvandrerne og norskfødte med innvandrerforeldre som hadde norsk statsborgerskap. Det var 36 prosent av innvandrere og norskfødte med
Innvandrere på arbeidsmarkedet
AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.
INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø.
INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø. Betydningen av lek, vennskap, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Personalets
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
Årsplan for Trollebo 2016
Årsplan for Trollebo 2016 Sasningsområdene for Sørholtet barnehage er relasjoner og mobbing vi ønsker derfor å videreføre det arbeidet vi har gjort i høst. Gode relasjoner og mobbing handler først og fremst
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV
Å LEDE PROSJEKTER ET DYNAMISK PERSPEKTIV KJENNETEGN PROSJEKTER RELATIVT KLARE OPPGAVER STERKT RESULTATFOKUS TIDSAVGRENSING ENGANGS-ORGANISASJONER SATT SAMMEN PÅ TVERS FAGDISPLINER MODERORGANISASJONER PROSJEKTLEDELSE
Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på?
Eldre innvandrere og demens hva vet vi og hva bør vi tenke på? NSH lik rett til god helse og likeverdige helsetjenester Ragnhild Storstein Spilker, prosjektkoordinator, NAKMI ragnhild.spilker@nakmi.no
Foreldremøte 26.09.13. Velkommen
Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-
HORDVIK SKOLE. Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE
HORDVIK SKOLE Visjon: Aktiv læring i samspill SKOLEMILJØ OG UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE Foreldremøte 7. febr. 2019 Skolen skal bidra til at elevene utvikler sosiale ferdigheter som: Samarbeid Selvkontroll
Sosial kompetanse. Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og respekt. Dette vises gjennom: Selvfølelse
Når elevene går på 1. trinn kan vi forvente at eleven kan begrepene omsorg, ansvar og o Eleven tør å snakke høyt i klassen. o Eleven tør å være seg selv sammen med sine venner. o Eleven tør å si fra til
Medarbeiderkartlegging
Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling
B E D R I F T S K U L T U R. Sammen om Porsgrunn. Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet
B E D R I F T S K U L T U R Sammen om Porsgrunn Fellesskap Likeverd Mangfold Raushet Kjære medarbeider Hva menes med bedriftskultur og hvordan kan bedriftskulturen utvikles? Bedriftskultur sier noe om
Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?
Forandringsprosessen Hvordan kan du hjelpe deg selv og dine klienter til et bedre liv Nhh 10.05.07 Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? 20.09.03
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter
NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig
De eldste i barnehagen
De eldste i barnehagen HØBB barnehager LIVSLANGT LÆRINGSPERSPEKTIV Det skal være sammenheng mellom barnehagens rammeplan og skolens læreplaner et livslangt læringsperspektiv. Rammeplanen for barnehagen
Deanu gielda - Tana kommune
Deanu gielda - Tana kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM FOR DEANU GIELDA - TANA KOMMUNE 1. VISJON Visjonen i kommuneplanens samfunnsdel utgjør grunnlaget for kommunens arbeidsgiverpolitikk:
Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE INNLEDNING: Skaun kommune har forpliktet seg til å motarbeide mobbing ved og underskrive Manifest mot mobbing 2011-2014. Denne er utarbeidet av regjeringen
Ørmelen skole 2016/17
VERDAL KOMMUNE ØRMELEN SKOLE Alle skal med, et trivelig sted! 26.09.2016 Ørmelen skole 2016/17 Læreplan for sosialkompetanse Ørmelen skole Prost Brants veg 3 7653 Verdal Telefon: 74 04 82 80 Epost: ormelen.skole@verdal.kommune.no
Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil.
. Vondt er av alle andre bli trakka på og trengd. Men vondare å veta at du er utestengd. Det er så mangt i livet du ventar deg og vil. Men meir enn det å vera, er det å høyre til. - Jan Magnus Bruheim
Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole
Sosial Kompetanseplan for Berge Barneskole Berge Barneskole ønsker å gi elevene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør dem I stand til å mestre egne liv i ulike sosiale settinger på en inkluderende