Helsefremmende arbeidsplasser. og ergoterapeuters kompetanse

Transkript

1 Helsefremmende arbeidsplasser og ergoterapeuters kompetanse

2 Program Begrepsavklaring Helsefremmende forebyggende Helsefremmende arbeid på arbeidsplassen Bakgrunn i offentlige dokumenter Forskning Ergoterapeuters kompetanse

3 En modell for å forstå og undersøke arbeidsmiljø et 6 Menneskelige rammebetingelser 7 Samfunnsmessige rammebetingelser Politikk Lovverk Samfunnsøkonomi Arbeidsmarked Ergonomiske Krav til: - utforming og innredning av arbeidsplassen - disponering av nødvendige hjelpemidler - tilrettelegging for variasjon i arbeidet - å unngå tunge løft - å unngå ensformig gjentakelsesarbeid - å unngå uheldig vibrasjon - å unngå ubekvem arbeidsstilling Psykososiale Krav til: - ivaretakelse av integritet og verdighet - mulighet for kontakt og kommunikasjon ikke utsettes for: - trakassering og utilbørlig opptreden - vold, trusler og uheldige belastninger Hentet fra Trond Reinseth sin forelesning mandag Krav til arbeidsmiljøet (Arbeidsbetingelser) 1 Organisatoriske Krav til: Arbeidets organisering Arbeidstilknytning Arbeidskontrakter Tilrettelegging (generell og individuell) Ledelse Arbeidstidsordninger Teknologi Omstilling Lønnssystemer Medvirkning Styringssystemer Faglig og personlig utvikling Selvbestemmelse Variasjon Informasjon og opplæring Kjemiske og biologiske Krav til: - tilrettelegging ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale - å erstatte kjemikalier/ biologisk materiale eller prosess hvis mulig ved helsefare - rutiner og utstyr for å hindre/ motvirke helseskader - stoffkartotek - bruk av verneutstyr Fysiske og mekaniske Krav til: - bygnings- og utstyrsmessige forhold - inneklima - lysforhold - støyforhold - strålingsforhold - maskiner og annet arbeidsutstyr - lokaler - bruk av verneutstyr Virksomheten 2 HMS-arbeid og HMSressurser Krav til: - systematisk HMSarbeid (internkontroll) på alle plan i virksomheten - bedriftshelsetjeneste i bestemte bransjer -HMS-opplæring for ledere - verneombud - arbeidsmiljøutvalg 3 Egenskaper ved arbeidsstokkens sammensetning 4 Arbeidsgivers og arbeidstakernes beskrivelser, vurderinger og opplevelser av 1 og 2 samt hvordan disse fungerer i praksis 5 Helse- og velferdsmessige registreringer me tod ep 3

4 Hva kjennetegner helsefremmende arbeidsplasser? Setter fokus på hvordan vi kan skape et arbeidsmiljø og en samværskultur som gir god helse og utvikling for alle som arbeider i en organisasjon Skapes når virksomheten blir en vekstplass for den ansatte med en bedriftskultur som inkluderer og er åpen for egenart og mangfold med arbeidsplasser som møter den enkeltes behov, ressurser og potensial Et viktig element i Helsefremmende Arbeidsplasser i Norge er det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet som reduserer risiko for sykdom og ulykker

5 Helsefremmende - forebyggende Helsefremmende arbeid Salutogenese; å styrke helsen å gjøre mer av det som fremmer helse helsefremmende tankegang Antonovsky; fokus på Mestring OAS; meningsfullhet, forutsigbarhet, håndterbarhet Menneskesyn Forebyggende arbeid Patogenese; å fokusere på sykdomsfremkallende forhold Primærforebygging (Mulige problemer før de oppstår) Sekundærforebygging Hindre videreutvikling el tilbakefall Tertiærforebygging Vedlikeholde et funksjonsnivå

6 Forebyggende arbeid Primærforebyggende arbeid Oppmerksomhet mot mulige problemer før de oppstår Sekundærforebyggende arbeid Hindre videreutvikling eller tilbakefall Tertiærforebyggende arbeid Vedlikeholde et funksjonsnivå Presentasjonens tittel

7 Ottawacharteret (1986) Helsefremmende arbeid er den prosessen som gjør folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin egen helse. Helse blir sett på som en ressurs i hverdagslivet. Charteret peker på at blant annet arbeid bør være en kilde til folks helse. Helsefremmende arbeid skaper blant annet arbeidsforhold som er sikre, stimulerende, tilfredsstillende og positive.

8 Helsefremmende arbeid Tar utgangspunkt i et salutogent fokus De 7 grunnprinsippene (Ottawacharter, Rootman et al) Helhetssyn på helse (Holism) Myndiggjøring (Empowerment) Deltakelse (Participation) Likhet og rettferdighet (Equity) Bærekraft/vedvarenhet (Sustainability) Intersektorielt arbeid (Intersectoral Work) Multistrategisk arbeid (Multistrategic Work)

9 Barcelona Declaration (2002) Arbeid slik det er organisert i dag, er kanskje den sterkeste enkeltfaktor som har betydning for helse. Arbeidshelsen spiller en viktig rolle på arbeidsplassen, men har også stor påvirkning på helsen i familien og i samfunnet.

10 Luxembourg Declaration (1997/2005) Helsefremmende arbeid på arbeidsplassen avhengig av innsatsen til både ansatte, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. For å fremme folks helse og livskvalitet må det legges vekt på å forbedre arbeidsmiljø og organisering, fremme aktiv deltakelse og oppmuntre til personlig utvikling. Presentasjonens tittel

11 Lillestrøm-erklæringen 2002 Tilstedeværende og tilretteleggende lederskap, som fremmer romslighet, takhøyde og frihet til å tenke annerledes. Felles og synlig verdigrunnlag som skaper identitet og stolthet. Åpenhet for mangfold og våre menneskelige ulikheter. At alle opplever mestring i arbeidet og eierskap til resultatene. Hensyn til hele mennesket med utgangspunkt i individuelle behov og livssituasjoner. Fysiske omgivelser som løfter oss, gjør oss glade og skaper arenaer å være sammen i. Mulighet for personlig og faglig utvikling og læring i arbeidet.

12 European network for Workplace Health Promotion Helsefremming på arbeidsplassen er den samlede energi fra ledelse, ansatte og samfunn for å bedre helse og livskvalitet for folk i arbeid.

13 De 6 guldkorn eller friskfaktorene i det psykiske arbeidsmiljøet Innflytelse Forutsigbarhet Meningsfylt arbeid Sosial støtte Belønning Krav Kilde: Tage Kristensen, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Danmark

14 Langtidsfrisk Johnson et al (2003) Med langtidsfriske mener han medarbeidere eller ansatte som har vært ansatt i minst tre år og ikke hatt et eneste sykefravær de siste to år. Han viser til studier av de langtidsfriske ansatte, hvor det kommer frem fire fremtredende helsefaktorer; bevisst organisasjon og tydelige mål, kreativt miljø, rådgivende lederskap åpent arbeidsklima

15 Psykiske belastninger og stress Stress over kort tid over lang tid Kronisk eller langvarig arbeidsstress kan forårsake fysiologiske forandringer og endringer i adferd (Theorell 2003, Härma et al 2006) Antonovsky (2000) mener at stress kan være enten sykdomsfremkallende, nøytral eller helsefremmende, avhengig av blant annet individets mestringsressurser.

16 Forskning på helsefremmende arbeidsplasser Shain og Kramer (2004) Fant to hovedområder som har betydning for arbeidshelsen, og som gjensidig påvirker hverandre; personlig helsepraksis (personlige ressurser) og organisering av arbeidet. Bauer og Odijk (2004) Fant at utvikling av helsefremmende kvaliteter på arbeidsplassen (støtte fra kollegaer og ledelse, opplæring av ledelse og verneombud, systematisk arbeid med mestring av arbeidets krav og utfordringer) bidro til en nærværskultur der det å være i arbeid ble ansett som helsefremmende. Theorell (2003) Flere undersøkelser viser at nettopp sosial støtte er en av de viktigste faktorene som bidrar til at folk holder seg på arbeidet og ikke tar ut sykemelding.

17 Forts. Forskning på helsefremmende arbeidsplasser Karasek og Theorell (1990) Identifiserte 3 aspekter ved arbeidsmiljøet som har betydning for helsen; den enkeltes krav i arbeidet, graden av innflytelse eller kontroll for å håndtere disse kravene og sosial støtte.

18 Karasek Demand-Control-Support-model mye lite aktivitetsdiagonal høy Lav K O N T R O L L Lavstress arbeid Passivt arbeid Aktivt arbeid Høystress arbeid lave KRAV høye stressdiagonal

19 Forts. Forskning på helsefremmende arbeidsplasser Siegrist (2005) Ansatte som over lang tid opplevde en ubalanse mellom anstrengelsene de la ned i arbeidet sitt og belønningen de mottok, hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy risiko for å utvikle slike lidelser sammenlignet med ansatte som ikke opplevde en ubalanse.

20 Siegrist Effort-Reward Imbalance Model (ERI) Demands / Obligations - Wage,Salary - Esteem - Promotion / Security reward effort effort Motivation (Overcommitment) Motivation (Overcommitment) Imbalance maintained - If no alternative choice available - If accepted for strategic reasons - If motivational pattern present (Overcommitment)

21 Forts. Forskning på sammenhengen mellom arbeid og helse Lindstrøm, M. (2009) viser i en tverrsnittstudie at psykososiale arbeidsforhold (krav, kontroll og sosial støtte i Karaseks modell) og arbeidsløshet er forbundet med tillit (trust) Kuper et al (2007) viser i en cohort studie at kvinner med både lav grad av jobb-kontroll og høy grad av jobbkrav (høyt jobbstress) hadde større risiko for brystkreft enn kvinner med høy grad av jobbkontroll og lav grad av jobbkrav (lavstress). Eller et al (2009) viser i en review-studie at høyt jobbstress er en risikofaktor med tanke på IHD (Ischemic heart disease=hjerte-karsykdom) blant menn. Canivet et al (2012) viser i en prospective cohort studie at høy grad av jobbkrav, lav grad av kontroll og jobbstress kan være risikofaktorer for senere uføretrygd.

22 Healthy workplaces (Kelloway 2005) Work-Life Balance Culture of support, Respect & Fairness Employee Involvment & Development Work Content & Characteristics Safety Work Environment Healthy workplace Interpersonal Relationships of Work Individual Outcomes Organizational Outcomes Societal Outcomes Psychological Physiological Behaviorial Turnover Performance Repetation Customer Satisfaction Bottom Line National Health Care Costs Government Programs Forutsetninger for og resultat av helsefremmende arbeidsplass

23 Ergoterapeuters kompetanse Aktivitetsvitenskap De 3 ideene (Hocking and Clair 2011) People are viewed as occupational beings, having the capasity and the need to participate in occupation» (Yerxa et al 1989) «The relationship between occupation and health is essential» (Wilcock 1993, Yerxa 1998) «Occupation is best considered in context» (Yerxa et al 1989)

24 Forts. Ergoterapeuters kompetanse Et salutogent fokus og helsefremmende arbeidssett med fokus på meningsfull aktivitet og brukermedvirkning. I dag brukes kompetansen hovedsakelig på individnivå. Ergoterapeuters helsefremmende kompetanse er for lite kjent blant folk flest, samarbeidspartnere og myndigheter, og den blir derfor ikke benyttet? Ergoterapeuter har kunnskap om og egne erfaringer med helsefremmende arbeidsplasser, men ser de ikke betydningen av å bidra med sin kompetanse for å utvikle helsefremmende arbeidsplasser? Kilde: Holmberg 2010

25 Forts. Ergoterapeuters kompetanse Hvilke ord og begrep brukes om helsefremmende ergoterapi? Forstår folk flest, samarbeidspartnere og myndigheter at ergoterapeuter har kompetanse på helsefremmende arbeid? Hvordan kan ergoterapeuters kompetanse kommuniseres, tydeliggjøres og kobles naturlig til helsefremmende arbeid? Kilde: Holmberg 2010

26 Referanser Antonovsky, Aa (2000). Helbredets mysterium, Hans Reitzels Forlag. Barcelona Declaration (2002) ( pdf) Bauer, M.N. og Odijk, J Nærværsarbeid i Statoil Forpleining, Tidsskrift for den norske Lægeforening nr 20, 2004; 124: Canivet C. et al Can high psychological job demands, low decision latitude, and high job strain predict disability pensions? A 12- year follow-up of middle-aged Swedish workers. International Archives of Occupational and Environmental Health, 2012 April 5. Eller, N.H. et al Work-related Psychosocial Factors and the Development of Ischemic heart Disease: A systematic Review. Cardiology in Review: March/April 2009,Volume 17,Issue 2, pp ENWHP ( Härma, M., Kompier, M.A.J. og Vahtera, J. Work-related stress and health risks, mechanisms and countermeasures. Scandinavian Journal of Work, Environment and Health 2006;32(6):

27 Referanser Helsefremmende arbeidsplasser; Lillestrømerklæringen ( Hocking, C. og Wright-St Clair, V Occupational Science: Adding value to occupational therapy. New Zealand Journal of Occupational Therapy, 58(1), Holmberg, V. (2010). Norske ergoterapeuter som aktører på helsefremmende arbeid og helsefremmende arbeidsplasser, en kvalitativ studie. Johnnson, J., Lugn, A. og Rexed, B Langtidsfrisk. Slik skapes helse, effektivitet og lønnsomhet, Genesis. Kelloway E.K. (2005) Building Healthy Workplaces: What we know so far. Kristensen T, Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø, Danmark. Kuper, H. et al Job strain and Risk fof Breast Cancer. Epidemiology, Volume 18, Number 6, Nov 2007.

28 Referanser Lindstrøm, M. Psychosocial work conditions, unemployment, and generalized trust in other people: A population-based study of psychological health determinants. The Social Science Journal 46 (2009) Luxembourg Declaration (1997/2005) Ottawa Charter (1986) ( Rootman, I., Goodstadt, M., Hyndman, B., Mc Queen, D.V., Potvin, L., Springett, J. & Ziglio, E. 2001, Evaluation in health promotion. Principles and perspectives. WHO Regional Publications European Series No 92, Shain, E. og Kramer, D.M Health Promotion in the workplace: Framing the concept; Reviewing the evidence, Occupational and Environmental Medicine 61, Theorell, T. (red.) Psykososial miljö och stress, Studentliteratur.