VISJON GI BARNA OG DE VOKSNE TRYGGHET TIL Å KUNNE SI: JEG KAN, JEG VIL OG SE- JEG FÅR DET TIL!!!

Transkript

1 VISJON GI BARNA OG DE VOKSNE TRYGGHET TIL Å KUNNE SI: JEG KAN, JEG VIL OG SE- JEG FÅR DET TIL!!! 1

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Grunnlag for det pedagogiske arbeidet 1.1 Forord 1.2 Grunnlagsdokumenter og pedagogiske retningslinjer Lov om barnehagen Rammeplan for barnehagen Konklusjon fra årsrapport for midtbygda barnehage år 2014 ang. vurderingstiltak Konklusjon på halvårsrapport fra de ulike avdelingene 1.3 Pedagogisk plattform Verdigrunnlag og vårt syn på barn 1.4 Pedagogisk vedlikeholdsarbeid Foreldresamarbeid Trollskogen natur og uteliv Evalueringsmetoder Friske voksne Samarbeid mellom husene kvalitetsutvikling /barns medvirkning Språkstimulering og begrepslæring Tidlig inn 2.0 Satsingsområdene 2.1 Helhetlig pedagogiske arbeid 2.2 Sosial kompetanse Det er mitt valg Voksenrollen Barns medvirkning 2.3 Fagområdene Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Fagområdet: Kunst, kultur og kreativitet Fagområdet: Natur, miljø og teknikk Fagområdet: Etikk, religion og filosofi Fagområdet: Nærmiljø og samfunn Fagområdet: Antall, rom og form 3.0 Kompetanseoppbygging 4.0 Ressursbruk 5.0 Plan for vurdering 5.1 Vurderingstiltak for Arbeidsmåter/innhold 6.1 Gjennomgående innhold/hverdagsaktiviteter Leken 6.2 Tidsavgrenset innhold Tradisjoner Organisatorisk del 7.1 Vakter 7.2 Rutiner 7.3 Planleggingsdager 7.4 Samarbeid med andre instanser 2

3 1.0 GRUNNLAG FOR DET PEDAGOGISKE ARBEIDET 1.1 Forord Barnehagene ligger under Kunnskapsdepartementet. Dette betyr at barnehagene blir sett på som en frivillig del av et helhetlig utdannings/læringsløp. ( Jmf. S.26 pkt. 2.3 læring i rammeplanen). I Nannestad kommune er barnehagene en del av området oppvekst og kultur, sammen med skolene, støttetjenesten for barn og unge og kultur. Midtbygda barnehage er en seks avdelings barnehage i to hus. Vi samarbeider på tvers og barn og voksne kjenner hverandre godt. Målet er at barn og voksne i begge hus skal trives godt uansett om vi er i den lille eller store barnehagen. Vi fokuserer på å få til et godt samarbeid, dette er en kontinuerlig prosess som vi jobber aktivt med. Virksomhetsplanen er en utdyping av virksomhetens målkort som er vedtatt politisk i sammenheng med budsjettet. Virksomhetsplanen gir en oversikt over satsings- og fagområder, vårt verdigrunnlag, pedagogiske plattform, organisering og tradisjoner. Planen blir lagt ut på barnehagens hjemmeside, Foruten disse dokumentene vil dere få tidsavgrensede planer som f.eks. måneds- og periodeplaner. 1.2 Grunnlagsdokumenter og pedagogiske retningslinjer Lov om barnehager I følge barnehageloven skal Barnehagen i samarbeid og forståelse med hjemmet: ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.(barnehagens samfunnsmandat) Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. (Barnas rolle i barnehagen) Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering»( Barnehagens rolle) Rammeplan for barnehagen Hva er en god barnehage? Rammeplanen tar utgangspunkt i et helhetssyn på barn. Dette betyr at barns utvikling ses som en dynamisk og tett sammenvevd samspill mellom deres fysiske og mentale forutsetninger og miljøet de vokser opp i. Barn er sosiale aktører som selv bidrar til egen og andres læring. Samspill med andre mennesker er avgjørende for barns utvikling og læring (Rammeplanen, punkt 1.4 s 16) 3

4 Barnehagens innhold: Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barnet er medskaper av egen kultur. Alt dette er en del av innholdet i barnehagen og må ses som en del av en sammenvevd og komplekst helhet. For å lette barnehagens planlegging av et variert og allsidig pedagogisk tilbud, er barnehagens innhold delt i sju fagområder som er sentralt for opplevelse, utforsking og læring (Rammeplanen, del 2 s 27). Satsingsområdet sosial kompetanse, stort fokus på voksenrollen og læring i hverdagssituasjoner viser at Midtbygda barnehage ivaretar forpliktelsene i rammeplanen. (Jmf. punkt 2 ) Konklusjon fra årsrapporten for Midtbygda barnehage år 2014 ang. vurderingstiltak Medvirkning, «det er mitt valg», vi hadde et godt utgangspunkt i 2014 i forhold til dette temaet. 200 års jubileet for Norges grunnlov. Vi brukte dette på en god måte snakket om det, tegnet, lekte og hadde det i fokus. Ungene var med på valg, der de fikk velge mellom ulike sunne matretter de skulle ha dagen etter. De gikk inn i avlukke fant sin stemmeseddel, ble registrert og tok den med til en ekte stemmeurne. De var med på opptellingen og fikk med seg resultatet. Rosarussen får hvert år god informasjon om grunnloven og Eidsvollsbygningen som de også besøker. I hverdagen bruker vi aktivt «Det er mitt valg» der ungene lærer å se konsekvensene av de valgene de gjør. Det er i hverdagssituasjonene vi får fulgt opp medvirkning best der ungene deltar i de ulike gjøremålene. Vi har hat mye fokus på språk og språkutvikling den har for det meste foregått i små grupper, samlingsstund, ved matbordet og ellers i de ulike hverdagssituasjonene. I 2014 har vi ikke fått til å ha så særlig mange språkgrupper. Dette p.g.a. blant annet sykdom. Derfor har fokuset vært i de ulike situasjonene gjennom dagen. Bevisstheten blant de voksne på språk og språkutvikling har vært og er høy. Ved å fokusere på sosial kompetanse og språk ser vi at vi har større mulighet for å komme tidlig inn. Med tiltak rettet mot det enkelte barn eller i grupper. Alle 4 åringene blir testet språklig med registreringsverktøyet «20 spørsmål» og da er det mulig å fange opp de vi ikke har registrert enda. Da har vi mulighet til å gjøre enda bedre observasjoner ved å bruke verktøyet (TRAS) for å kunne gi ungene best mulig oppfølging. Vi har fått til mye dette året, prioritert bemanning foran utstyr, men allikevel fått fornyet oss på en del. Vi har dette året hatt en gjeng med flotte vikarer som vi heldig vis og dessverre har brukt mye. Uteområdet i lille MB har blitt oppgradert for de minste. Det gjenstår noe grunnarbeid som må gjøres til våren. Til sist er det viktig at vi får fram at vi har brukt uteområdet og nærmiljøet vårt mye. 4

5 1.2.4 Konklusjoner på rapportene for de ulike avdelingene 2014 Konklusjon på halvårsrapport avd. Tussi Vi har fortsatt fornøyde foreldre, jmf. foreldresamtaler høsten Jeg hadde med alle. Vi vektlegger lek og hverdagssituasjoner som hovedarena for læring, da dette er naturlige arenaer for barn. Dette gjelder læring i forhold til alle utviklingsområder. Vi vektlegger at barna skal få tid og lyst til å leke, og vi opplever at vi har glade og tilfredse barn som har en meningsfylt hverdag på dems premisser. Vi opplever at barna er tillitsfulle og glad i oss voksne, og hverandre, og det er mye humor og latter på avdelingen. Vi opplever at barna hjelper hverandre og er opptatt av hverandres ve og vel, selv om det er naturlig og krangle litt også. Vi opplever at barna forstår at enkeltbarn har egne regler for hva som er lov og ikke lov, og de uttrykker ikke at de føler seg urettferdig behandlet av den grunn så lenge de får en forklaring. Vi jobber med «Mitt valg» og prøver å overføre dette til hverdagen, noe vi mener er den viktigste oppfølgingen. Vi ser stor forskjell på det som sies og gjøres i mange tilfeller, og det handler om både vilje og umodenhet hos barna. Vi legger stor vekt på samtaler med barna, gode situasjoner kan være til og fra turer, ved matbordet, i garderoben og i leken. Spontansamtaler kan fortelle oss mye om hva barna tenker på og om de har det bra i barnehagen. Det har blitt satt av mye tid og ressurser til å skolere person i forhold til språk tidligere år. Vi ser behovet for å bruke denne ressursen til språkgrupper på begge hus, da det fortsatt er mange barn som trenger ekstra hjelp med språket. Siden det skal være satsingsområdet i 2015 må dette gå inn i tiltaksplanen mener vi, slik at vedkommende får tid til dette arbeidet, og at det kommer barn på begge hus til gode. Aldersinndelte grupper fungerer veldig bra, både for de som er på tur, og de som er igjen på avdelingen. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Nasse Nøff Vi mener at vi også dette halvåret har klart å opprettholde en positiv atmosfære på avdelingen. Foreldresamarbeidet fungerer bra, vi må ta oss i nakken å skrive dagen i dag i større grad en før. Denne høsten har vi skrevet mer referat fra temasamlingene og hengt opp tegninger/maling barna har laget. Barna virker trygge på hverandre og de virker glade når de kommer til barnehagen. Personaler er positive til å gi hverandre tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør, og prøver etter beste evne å bidra til en positiv utvikling for barna. Vi er i utvikling og ønsker å bidra til å skape en god barnehage som barn og foreldre er fornøyd med. Denne høsten har det vært mer stengte dører til felles, det blir mer ro på avdelingene. Det er viktig å åpne for besøk mellom avdelingene. Fortsatt er det viktig å sende de små ut på formiddagen, da får de store holde på med aktiviteter uten å bli avbrutt av de små. Det er mye lettere å jobbe med fagområdene etter vi delte dem inn i en til to måneder og bruker dem i temasamlinger/temaaktiviteter. «Mitt valg» samlingene har vi gjennomført på 5

6 torsdager. Vi har byttet på hvem som har ansvaret for samlingen. Denne høsten har vi fulgt boka mer men variert med sanger og leker. Mange av barna vet de rette svarene, det gjenstår en del når det gjelder å ta dette med i leken. Dette jobber vi videre med. Med dette får de største barna mer opplegg og spennende samlinger. Barna spør ofte om vi skal ha temasamlinger. Vi jobber videre med å få ro ved måltidene, ha gode samtaler med barna rundt bordet. Vi har også større fokus på at de skal sende til hverandre. Vi har også fått en roligere atmosfære i garderoben, med mindre stress for å få barna raskt ut. Vi har fokus på språkutvikling på avdelingen, dette snakker vi mye om på avdelingsmøtene og vi har fokus på dette i hverdagen. Når vi steller barna, ved matbordet og i garderoben. Vi holder samtalene i gang og vi benevner klær, farger og lignende. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Ole Brumm Vi har i høst vært flinke til å være tilstede for barna. Foreldrekontakten om morgenen og ettermiddagen oppleves som god, og vi føler vi har god kontakt med både foreldre og barn. Oppstarten i høst gikk veldig. Vi begynte bra med Dagen-i-dag oppslaget, men klarte ikke å opprettholde dette utover høsten. Allikevel har vi følt at kontakten med foreldrene har vært på en måte som har gjort at vi har fortalt hva vi har gjort. Vi har også fått gode rutiner på fordeling av store og små barn og deres behov på ulike aldersnivåer gjennom dagen. De er sammen fram til rundt kl. 10. Da har de små vært ute, noen har gått på tur mens resten har vært inne før lunsj. Fra rundt kl 15 til eftasmat har alle vært sammen igjen fram til de har gått hjem. Alt i alt har vi hatt en fin høst på Ole Brumm. Rolig barnegruppe, god kommunikasjon med foreldre, og godt samarbeidsklima blant oss ansatte har gjort at vi har kommet vel igjennom høsten. I.h.t. pkt Vurderingstiltak i Virksomhetsplanen hadde vi fokus på demokrati, medvirkning og medbestemmelse i forhold til Grunnlovsjubileet. Her hadde vi et kjempefint opplegg i mars hvor vi hadde fellessamling, en av Eidsvollsmennene dukket opp i full uniform, Riksløven deltok, vi brukte ordentlige valgurner hvor barna fikk tre valgmuligheter om hva lunsjen skulle inneholde. Lokalavisen EUB kom og lagde en flott reportasje av opplegget. Vi markerte også Alf Prøysen`s 100 års fødselsdag med tekster og sanger av ham som en del av språktreningen. Ellers har språkjobbingen høsten 2014 blitt fulgt opp gjennom alle hverdagssituasjonene. Barns medvirkning er et tema vi må bli flinkere til. De små daglige ønskene har vi klart å oppfylle, men deler av planleggingen kan vi bli bedre på å ta med barna på råd. Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling «Tigergutt» Det har skjedd mye dette året. Vi har hatt de fleste barna på plass hver dag. Det har de voksne også, men noe sykefravær har det vært. Da er det godt at vi har kjente og stabile vikarer å forholde os til. Vi har vært nødt til å lukke døra inn til fellesrommet ganske mye, og vi ser at ungene lettere finner roen til lek når vi gjør dette. Men vi har selvfølgelig også vært en del av fellesskapet på fellesrommet når det har vært nødvendig. 6

7 Vårens brukerundersøkelse har gitt oss positive tilbakemeldinger på det arbeidet vi gjør. Foreldrene gir uttrykk for at de er fornøyd med den jobben vi gjør, både når det gjelder ungene og foreldresamarbeid. Dette kommer også fram under foreldresamtalene. Når vi ser på vurderingstiltakene for 2014, ser vi at vi er på rett vei med vårt arbeid. Vi opplever at ungene tar del i hvordan deres barnehagehverdag skal være. Ungene kan flere av Alf Prøysens sanger, og disse bruker de uoppfordret. Vi opplever at vårt arbeid med språk og kommunikasjon gir gode resultater. Alle ungene på avdelingen klarer å gjøre seg forstått og forstår det som blir sagt. Vi har sett stor språkutvikling hos våre barn med annet morsmål, og hos de minste barna! Og vi ser også at vi har en viktig jobb å gjøre i tiden framover i forhold til språkutvikling. I tillegg til språk er også sosial kompetanse noe vi må fortsette å ha fokus på. Vi ser at jobben vi har gjort i forhold til dette gir resultater. Ungene har omsorg for hverandre, de har blitt flinke til å takke når de får noe og de er gode på å vente på tur. Vi opplever at de største barna klarere å ordne opp i enkle konflikter selv. På Tigergutt er det mye glede og latter, både hos ungene og de voksne. De voksne sitter på mye kompetanse, noe som vi benytter oss av. Det har vært et bra år på Tigergutt, med en fin barnegruppe hvor alle aldersgrupper har vært representert, og hvor vi har hatt 5 nasjonaliteter representert. I tillegg har vi hatt 3 nasjonaliteter i personalet. Uansett når man kommer på jobb på Tiger, blir man møtt av ei lita jente som er veldig glad for å se deg og møter deg med et veldig blidt «HEI»! Man må jo bare bli i godt humør av det!! Konklusjon på halvårsrapporten på avdeling Kengubarnet Vi mener vi dette halvåret har klart å opprettholde en god atmosfære på avdelingen, Barna er trygge på hverandre og de fornøyde og glade når de kommer til barnehagen. De voksne blir møtt med smil og klemmer fra mange av barna når vi kommer på jobb. Barna er en sammensveiset gjeng som leker godt sammen, det er lite konflikter. Mye av årsaken ligger i vårt arbeid med sosial kompetanse gjennom bruk av LØFT og Det er mitt valg. Vi har i høst hatt foreldrekaffe i forbindelse med FN dagen og Lucia. Foreldresamtaler er gjennomført etter planene. Foreldrene gir oss mange gode tilbakemeldinger. Personalet prøver etter beste evne å bidra til en positiv utvikling for barna. Selv om det ikke har vært språkgrupper i høst har vi jobbet bevisst med språk og ser gode resultater. Det har vært både i gruppe, en til en og i samlinger. Vi er i utvikling og ønsker å bidra til å skape en god barnehage som foreldre og barn er fornøyd med. Totalt sett mener vi at vi er med på å gi de barna vi har ansvar for en god barndom, og at vi skaper en barnehagehverdag innenfor de rammer, lovverk og retningslinjer vi er forpliktet på. 7

8 Konklusjon på halvårsrapportene på avdeling Sprett Konklusjon på halvårsrapport på Sprett. Vi har veldig mange blide foreldre, jmf foreldre samtaler høsten Har hatt samtaler med alle. Vi får også veldig gode tilbakemeldinger på at de er veldig fornøyd med våres formingsprosjekt som vi startet opp høsten Vi har mange fine vennegrupper på forskjellige aldre, vi prøver å legge til rette for mange fine lekestunder for disse. Vi prøver å spre oss voksne så det er noen voksne på hvert rom, dette ser vi fungerer godt da barna sitter mye lengre og leker. Det har i hele høst vært veldig mye lek med lego, både duplo og smålego. Vi har byttet litt på personalet og fått inn ny giv i personal gruppen. Godt å få inn en ny person med nytt syn på hverdagen. Dette har resultert i masse jobbing med forming. Og barna har lært seg mange nye sanger, noe de har tatt med storm. Vi har ikke fått jobbet så mye med språkgrupper denne høsten, men det har vi tatt igjen ved å lese mye, både i små grupper og i samlingsstund. Har ett stort ønske om å få tid nok til å ha flere planlagte språkgrupper året 2015, da vi har flere barn som har stort behov for dette. «Mitt valg» har vi ikke hatt egne samlinger for, men tatt det inn imellom de vanlige samlingene. Barna er flinke til å lytte å være aktive, det vi har snakket mest om i høst er å lære seg å lytte til andre og respektere dem, og vi har snakket en del om mennesker som ikke er helt friske eller har et handikap. Vi har to barn med ekstra resurser på som krever mye av hverdagen våres. Disse påvirker de andre barna mye pga mye støy og ukontrollerte handlinger hos disse to barna. Aldersdelte grupper har fungert godt i hele høst, og barna gleder seg til å gå på turer, vi fikk også ønsker om å variere mer på turene av barna selv, noe vi har tatt til oss og endret på. 1.3 Pedagogisk plattform Siden personalgruppa består av mange personer, med individuelle erfaringer, verdier og holdninger, vil dette være med på å prege det arbeidet vi gjør i barnehagen. Dette må vi, gjennom en kontinuerlig prosess sammen med lovene, forskriftene og vedtektene forholde oss til, slik at vi kommer frem til et felles verdigrunnlag. Vår pedagogiske plattform tar utgangspunkt i grunnlagsdokumentene, de pedagogiske retningslinjene, verdigrunnlaget og vårt syn på barn. Dette preger oss i hverdagen slik at vi jobber for å få en sammenheng mellom de mål vi setter oss, det innholdet vi har og de arbeidsmetodene vi bruker. Dette gjør virksomhetsplanen til vårt viktigste arbeidsdokument Verdigrunnlaget og vårt syn på barn Vi ser på barn som selvstendige individer med egne ønsker og behov. Vi ser på barn som åpne, lærevillige og sosiale. Barn har rett på og skal ha innflytelse på egen hverdag. (Jmf. Bhg.loven 1 og 3 R.pl. pkt 1.5 og barnehagens målkort B2). De skal bli sett, hørt, respektert og forstått. Dette betyr ikke at det ikke blir satt grenser for ungene, men at det blir tatt 8

9 ndividuelle hensyn og at vi behandler ungene deretter. Vi som jobber i barnehagen er profesjonelle enten vi er faglærte eller ikke. Det er derfor viktig at vi følger opp og jobber kontinuerlig med voksenrollen, våre holdninger og vår adferd. Vi må ha som fokus i vårt arbeid med barna at det er i hverdagssituasjonene de viktige menneskemøtene skjer og at det er her kvaliteten vises. Alle barn trenger veiledning og hjelp for å lære og mestre medgang og motgang i samvær med andre barn og voksne. Barn lærer med aktiv støtte og oppfølging av voksne. (Jmf.R.pl. pkt. 1.9). Gjennom aktiv samhandling lærer de seg å håndtere uenighet, konflikter, vise sosial kompetanse ved uoppfordret å hjelpe andre, vise hensyn og medfølelse. (Jmf. R.pl. pkt. 2.4). Barn lærer av alle erfaringene de gjør. Det er derfor viktig at vi er med på å gi dem et så positivt erfaringsgrunnlag som mulig. I samarbeid med foreldrene er vi i barnehagen med på å oppdra barna deres. Dette skjer gjennom samhandling mellom barn barn og barn voksen. Den voksne skal være observerende, deltagende og engasjert. Vårt mål er at når ungene er ferdige med barnehagelivet, vil de ha fått absorbert de grunnleggende menneskelige verdiene og i framtiden være målbærere for et positivt menneskesyn. Vi har et håp om at når ungene blir større/voksne, kan de se tilbake på barnehagetiden som en den av den gode barndom. Vi er forpliktet til, iflg. Rr.pl. pkt 1.5, å tilrettelegge for barns medvirkning på egen barnehagehverdag. Midtbygda barnehage fokuserer på dette. 1.4 Pedagogisk vedlikeholdsarbeid Foreldresamarbeid Lov om barnehager samt rammeplanen forplikter barnehagen til å la foreldre ha innflytelse på årsplanleggingen og aktivitetene gjennom året. Arbeidet i barnehagen skal bygge på respekt for foreldrenes kompetanse som foreldre, samt deres ansvar og rett til å oppdra sine barn i forhold til deres tradisjoner, normer og verdier. Innspill fra foreldrene får vi gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og de daglige møtene. Foreldrerådet Det består av alle foreldre/foresatte til barna i barnehagen. De har en medbestemmelsesrett som skal bidra til at felles interesser og samarbeid mellom barnehagen og hjemmet ivaretas (jmf. Lov om barnehager 4). Foreldrerådet velger Foreldrenes arbeids utvalg, FAU, som ivaretar det praktiske samarbeidet med barnehagen. SU Det består av foreldre/foresatte og ansatte i barnehagen. Hver gruppe skal være likt representert. Dette skal være et kontaktskapende, rådgivende og samordnende organ. Eier av barnehagen deltar etter eget ønske. De skal ikke representeres med flere enn hver av de andre gruppene. Barnehageeier skal bidra til at viktige saker legges frem for foreldrerådet og samarbeidsutvalget. (Jmf. Lov om barnehager 4) Mål Foreldremedvirkning gjennom en god dialog med foreldre/foresatte Samarbeid mellom hjem og barnehage påvirker barnets hverdag. At vi samarbeider er med på å gi barna de beste forutsetninger for en god hverdag. 9

10 Gjennom et godt samarbeid har foreldrene direkte innflytelse på barnets hverdag i barnehagen. Vi snakker sammen i hente og bringesituasjoner. Det skal, så langt det lar seg gjøre, være en voksen som møter barna og foreldrene. Dokumentere ved bruk av bilder og skrift, spesielt viktig i forhold til fremmedspråklige foreldre. Foreldresamtaler 1-2 ganger i året Brukerundersøkelse ca. 1 gang pr. år Foreldremøter 2 3 ganger i året Alle har anledning til å be om samtaler ved behov. Dugnad ved behov Foreldrekaffe Trollskogen natur og uteliv Trollskogen ligger rett utenfor barnehagen. Den fungerer som en arena tilrettelagt for lek, naturopplevelser og sosial utfoldelse. Vi ønsker at barna skal få oppleve utelivets gleder, styrke motorikken og ta vare på naturen. Hovedmålet for natur/uteliv/miljø er å gi barn gode naturopplevelser og kunnskap om vårt ansvar for å ta vare på naturen. (Jmf. pkt og målkort B Evalueringsmetoder Observasjoner blir det viktigste verktøyet vi skal bruke, når vi skal evaluere vårt arbeid med barna. Ulike typer observasjonsmetoder skal brukes. Kontaktskjema er en observasjonsmetode som kan gi oss en pekepinn på om hvert barn får kontakt med de voksne samt kvaliteten på denne kontakten. Situasjonsobservasjon går ut på at vi skal være der barna er for å kunne observere hva som skjer mellom dem i ulike situasjoner. Vi kan da se hvordan de takler det og omgås hverandre. På denne måten kan vi også være medhjelpere til å løse eventuelle konflikter. Det er viktig at observasjonene blir skrevet ned slik at vi kan evaluere dem på avdelingsmøter samt la dette bli en del av foreldresamtalene. Aktivitetsskjema er en mer konkret observasjonsmetode, der vi, over en periode, krysser av hvor, med hva og med hvem barna leker. Vi skal også, kontinuerlig, gjennomføre barnesamtaler i forhold til evaluering av vårt arbeid. Metoder vi bruker er bl.a. praksisfortellinger, barnesamtaler og hverdagsglimt. TRAS (tidlig registrering av språk) er et viktig hjelpemiddel for kartlegging av barnas språkutvikling. Dette brukes ved behov. Vi bruker et språkregistreringsverktøy 20 spørsmål, på alle 4 åringene. På denne måten har vi mulighet til å fange opp eventuelle språkproblemer, som vi ikke har oppdaget før, på et tidlig tidspunkt. 10

11 1.4.4 Friske voksne Nannestad kommune er en IA-bedrift, noe som krever tett oppfølging av de som er syke og vektlegging av tilstedeværelse. Vi har fokus på å legge forholdene til rette, for å senke sykefraværet ytterligere i barnehagen. (Jmf. målkort strategisk mål 6). i forhold til dette er bl.a. å fokusere på det psykososiale arbeidsmiljøet, ha frukt og grønt lett tilgjengelig, og ta vare på de som til enhver tid er på jobb Samarbeid mellom husene Mål: Fungere som EN barnehage Daglig samarbeid mellom husene både praktisk og planmessig Bruke begge hus og uterom på tvers Ha felles planverk som er gjenkjennbar uansett hvilken avdeling barnet går på Besøke hverandre, samt at personalet rullerer mellom husene. Dette skal planfestes. Vurdering Spørre foreldrene og barna Er vi trygge på hverandre eller søker vi det kjente når vi samles? Er det naturlig/trygt å tenke på at det er det samme hvilke hus en jobber på? Kvalitetsutvikling /barns medvirkning Vi vil jobbe videre med å bedre kvaliteten i barnehagen. Rammeplanen forplikter oss til å involvere barna i barnehagehverdagen. Vi fokuserer på barna som hovedbrukere av barnehagen, med hovedfokus på leken og hverdagssituasjonene som naturlige læringsarenaer. Innholdet i temaarbeidet tas i størst grad fra de syv fagområdene. Det er viktig at vi tar utgangspunkt i barneperspektivet samt barns medvirkning når vi planlegger og gjennomfører den pedagogiske virksomheten. For å få til dette bruker vi bl.a. observasjoner, barnesamtaler og nedskrivning og refleksjoner rundt opplevde hverdagsglimt. Aktive og engasjerte voksne er en forutsetning for å lykkes. 11

12 1.4.7 Språkstimulering og begrepslæring Språkstimulering er viktig for alle, men spesielt viktig for de fremmedspråklige barna. Voksenrollen er viktig i forhold til å snakke med barna og betegne det de leker med og er opptatte av. Andre tiltak er bruk av språkgrupper for begrepslæring samt å forberede lese og skrive ferdigheter, matematiske begreper og fremme lærelyst og mestringsglede. Digitale verktøy kan være et godt redskap i denne sammenheng. Her vil det bli mulig å kunne bruke digitale kameraer i dokumentasjon og samtaler med barn og foresatte. Barna kan bruke kameraet som et redskap i sin egen læring. Det er også mulig å bruke ulike pc-spill i det pedagogiske opplegget. Videre kan personalet, alene eller sammen med barnet, finne informasjon på nettet. Barnehagen har kjøpt inn nettbrett til hver avdeling. Disse skal brukes aktivt på avdelingene, i forbindelse med språkstimulering og begrepslæring. En fra hver avdeling har fått ansvaret for bruk og oppdatering av maskinene Tidlig inn Tidlig inn er et samordnet tiltak for barn mellom 0 8 år. Det er et tverrfaglig prosjekt for alle barn med ulike behov for nødvendig hjelp og oppfølging ut fra tildelte rammer og vurderinger. Kommunen har gjort klare vedtak i forhold til Tidlig inn med fokus på: sosial kompetanse, språk og språkstimulering, overgang barnehage skole og tilrettelegging for minoritetsspråklige barn. Det er nødvendig at de riktige tiltak blir satt inn overfor enkeltbarn så tidlig som mulig. For oss i Midtbygda barnehage vil det si at vi må sette fokus på hvordan vi møter det enkelte barn. Vi bruker ulike observasjoner, barnesamtaler samt er lydhøre voksne som tar barn på alvor slik at ungene får den hjelp og støtte som er nødvendig. 12

13 2. SATSINGSOMRÅDER I BARNEHAGEN Vi har valgt sosial kompetanse som vårt satsningsområde. I forhold til dette er arbeid med og refleksjon rundt voksenrollen helt avgjørende for kvaliteten i barnehagehverdagen. Vårt arbeid med sosial kompetanse skal vises i hverdagssituasjonene, leken og i mer styrte aktiviteter. Som en del av denne jobbingen vil vi ha et ekstra fokus på mobbing og hvordan vi jobber med dette. Vi har mye kompetanse til å kunne takle en slik utfordring, blant annet ved utstrakt kursing. Vi har jobbet mye og effektivt i forbindelse med den voksnes rolle, våre verdier og kompetanse. Vi har brukt aktivt i vår jobbing, den kunnskap vi har ervervet, gjennom det påfyll vi har fått på planleggingsdagene vi har hatt med: Nuria Moe, Kari Pape, Morten Aanerud, Trond E Haukedal, Rut Bergem, Ivar Haug, Lise Barsø, Torleif Lundqvist, Anne Linn Sagen, Nina Nakling, Line Melvold, Jan Spurkeland og den kompetanse vi selv innehar. For ytterligere å styrke vår kompetanse mht barns sosiale kompetanse har vi tatt i bruk et pedagogisk og metodisk opplegg Det er mitt valg. Dette opplegget har vi fått av Lions i Nannestad. Hele personalet ble kurset på dette opplegget på en planleggingsdag i oktober 2011 med kursholder Ivar Tollefsrud. Dette har blitt fulgt opp med oppfriskningskurs og kursing av nytt personale i Vi har jobbet jevnt med opplegget og vil fortsatt ha det i fokus i Vi jobber for å få et oppfølgingskurs i barnehageåret 2015/2016. Det er mitt valg er et internasjonalt program for jobbing med sosial kompetanse tilrettelagt for norske forhold. Opplegget strekker seg fra barnehagen til videregående skole. Dette opplegget bidrar også til at barns medvirkning kommer i fokus. I 2015 vil vi fortsette med å legge ekstra vekt på språk og språkutvikling. Det betyr at fagområdet «kommunikasjon, språk og tekst» vil ha fokus gjennom hele året. Dette er viktig for alle ungene, særlig for fremmedspråklige og de med forsinket språkutvikling. Med bakgrunn i dette er det etablert flere språkgrupper. 13

14 2.1 Helhetlig pedagogisk arbeid Dette er en kvalitetsmodell som viser hvordan vi jobber helhetlig, og i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Himmelen: Danner grunnlaget for alt vi jobber med. Visjon, mål, evaluering, refleksjon og ettertanke. Stammen: Sier hvordan vi jobber med utvikling av barnas sosiale kompetanse. Grenene: Består av rammeplanens syv fagområder. Bladene: De er et uttrykk for alle erfaringer og opplevelser som preger barnas hverdag. Røttene: De synliggjør barnas, foreldrenes og personalets forutsetninger, ønsker og behov. 14

15 2.2 Sosial kompetanse I flg. Rammeplanen handler sosial kompetanse om å: Samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap Sitat s.34 i rammeplanen. Dette betyr bl.a. at man skal lære å ta hensyn, hjelpe hverandre samt fremme seg selv på en positiv måte «Det er mitt valg» Det er mitt valg vil bli brukt aktivt for å få dette til. Både i egne opplegg og i hverdagen. Her er det viktig å utvikle ungenes ferdigheter som: - emosjonelle ferdigheter, som for eksempel evnen til å uttrykke og kontrollere følelser, - kognitive ferdigheter, som for eksempel å løse problemer, ta avgjørelser og forstå adferdsnormer, - atferdsmessige ferdigheter, som for eksempel å lytte til andre, hjelpe andre og motstå negativ påvirkning. Mål: Kvalitet i alle menneskemøtene slik at barna utvikler evne til empati og selvhevdelse uansett kjønn, nasjonalitet og egenart. For å nå målene ønsker vi å utvikle barnets sosiale kompetanse gjennom følgende områder: Empati: Eks. lære/forstå at en annen er lei seg Selvkontroll: Eks. vente på tur/kompromisse Selvhevdelse: Eks stå for egne meninger Prososial atferd: Eks. godt samspill, lek, glede og humor Krav til voksenrollen: Være ekte engasjert og tilstedeværende voksne Gode rollemodeller Vise barna respekt Bidra gjennom egne væremåter til barns læring av sosiale ferdigheter Gi barn varierte samspillserfaringer, både i hverdagen og ved bruk av ped. Verktøy som f.eks «Det er mitt valg». Gi barn gode følelsesmessige opplevelser 15

16 2.2.2 Voksenrollen Eksempler på egne erfaringer eller andre eksempler som diskuteres i personal gruppen Vis at du er glad i barnet! Juster deg til barnet og følg dets utspill! Snakk med barnet! Gi ros og bekreftelse for det barnet prøver å mestre! Vi skal bl.a.: Ta barnet på fanget. Leke med barnet. Kose med barnet. Være tilgjengelig der barnet er for eksempel på gulvet. Få blikk kontakt hvis barnet ikke har noe imot det. Gi trøst. Glede seg med barnet. De voksne viser at de bryr seg om hverandre. Hjelpe hverandre. Ta hensyn til hverandre. Glede seg på andres vegne. følelser for hverandre. Vise respekt for hverandre. Bruke musikk, natur/uteliv samt lek og hverdagssituasjoner som læringsarenaer. Lære barna og løse konflikter på en positiv måte. Enkel konflikt Hvis den voksen ikke ser situasjonen, tas kranglemomentet vekk. Den voksne forklarer hvorfor, og finner andre alternativer til lek med barna. Hvis den voksne ser situasjonen, oppmuntrer vi den som har retten på sin side til ikke å gi seg med det første. Vi fokuserer på å se at barnet blir lei seg når den blir fratatt noe og at det andre barnet må vente til leken blir ledig. Fysisk konflikt Den voksne tar vekk den som for eksempel biter. En annen voksen trøster den skadelidende Ta med dem som har gjort det til barnet som gråter. Fokuserer på at barnet gråter fordi det har vondt og er lei seg p.g.a. hendelsen. 16

17 2.2.3 Barns medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehageloven) Hvordan får vi til dette? Alle skal ha en barnesamtale hver måned. Disse skal tas med til avdelingsmøtene som grunnlag for refleksjon og diskusjon. Vi skal dele hverdagsglimt på personalmøtene. Vi skal kartlegge voksen barn kontakt, både i forhold til kvantitet og kvalitet, dette for å ivareta at alle barn blir sett, anerkjent og fulgt opp utfra egne behov. Barna skal være med på å bestemme noe av hverdagen f.eks. leke inne/ute, hva de vil leke med, få nok tid til å leke eller drive med interessante aktiviteter uten å bli avbrutt p.g.a. planene hele tiden. De skal, ut i fra et sunt utvalg, vise hva de vil ha å spise, deler av samling, innhold når vi er på tur eller driver med aktiviteter NB Viktig at vi gir tid og rom for dette. Men det betyr ikke at de skal bestemme alt. De voksne skal sette klare grenser og rammer for virksomheten, dette skaper trygghet hos barna. Mål Barna skal få styrket selvbildet, og vi skal følge opp enkeltbarnet slik at alle kan få mål tilpasset egen mestringsevne Aktive, engasjerte og anerkjennende voksne(jmf. punkt 2.2.1) Gi ros og oppmuntring. Voksnes tilstedeværelse, vi setter krav til hverandre. Gi barna aktiviteter de kan mestre, men sørge for progresjon i forhold til alder og modning. (se progresjonsplanen) Gi hvert enkelt barn bekreftelse på den de er og det de føler. Vi bruker kartleggingsskjema TRAS og ALLE MED ved behov. Disse vil bli brukt på foreldresamtaler TID! til samtaler, til å se hvert enkelt barn og til aktiviteter barna ønsker å gjøre. Vurdering Personalet tar for seg punkt for punkt og reflekterer over om de gjør dette Diskutere og gi hverandre tilbakemeldinger på avdelings og personalmøtene. (Det lages en plan for når dette skal diskuteres på avdelingsmøtene.) 17

18 2.3 Fagområdene Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt og flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. For å kvalitetssikre arbeidet med fagområdene skal vi, i tillegg til å bruke de viktigste arenaene som leken og hverdagssituasjonene er, gjennomføre temaarbeid som skal synes i avdelingenes måneds/temaplan mht planlegging/gjennomføring og evaluering. Metoder for evaluering kan være observasjoner, praksisfortellinger og barnesamtaler. Hver avdeling skal bruke et felles skjema til evaluering av hvert fagområdet. Disse skal lagres slik at det kan brukes som idebank for alle Fagområdet: Kommunikasjon, språk og tekst: Progresjonsplan: 1-2 åringer: Gi respons på non-verbal kommunikasjon Turtaking Voksne bruker det verbale språket i alle hverdagssituasjoner Rim, regler, sanger, bevegelsessanger viktig med gjentakelser 3-åringer: Ord fra dagliglivet, start på dialog over kortere tid. Nye sanger, rim og regler. Bruk av flanellograf/figurer, enkle eventyr. Tilrettelegge for rollelek, initiativ til kontakt med andre barn. Gi barna enkle oppgaver, de liker ofte å hjelpe til. Bøker med mange bilder og lite tekst. Spille lotto. Vise forståelse for det barnet sier. 4-åringer: Kartlegge språkutviklingen ved behov, ved hjelp av bl.a. TRAS. Artikulasjonstrening og trening av munnmotorikk. Øve på turtaking i samtale, lære å vente på tur. Lek med språket i form av rim, regler og sanger med artikulasjons- og munnmoriske utfordringer. 5-åringer: Legge til rette for utvikling av variert ordforråd og begrepsforståelse i bruk av språket, kjenne igjen og bruke bokstaver og kunne skrive eget navn. Vi lager fortelling og eventyr sammen med barna. Lek med språket, høre på rim, regler og dikt. Lage egne rim, regler og dikt. Det er viktig at barnehagen legger til rette for god språkstimulering. Barna må få god variasjon mellom verbal og nonverbal kommunikasjon. Å snakke om opplevelser, tanker og følelser er viktig for å utvikle et godt og rikt språk. Vi må ivareta de som trenger ekstra språkstimulering, dette skjer blant annet i språkgrupper Mål Tilrettelegge for at alle barn får et godt språkmiljø som gir utvikling. Aldersinndelte grupper der barna er i lek og samtaler med andre barn på samme alder. Bruk av tolk ved behov. Gode samarbeidsrutiner med foreldre for å skape felles forståelse og vektlegge viktigheten av bruk av morsmål. Observasjoner kartlegge hvor barna befinner seg i utviklingen og jobbe ut fra dette (bl.a. TRAS). 18

19 Språkgrupper som ivaretar ulike behov hos barna. Kursing av personalet i forhold til digitale verktøy. Bruke bilder fra turer og hverdagssituasjoner som utgangspunkt for samtaler og informasjon. I og med at vi har ansatte og foreldre fra andre kulturer, er det viktig å styrke selvtillit/selvfølelse og fokusere på at forskjeller er spennende. Tilrettelegge for variert lek/rollelek Samtaler mellom barn barn, barn voksen, (barnesamtaler). De i hverdagen og de der bestemte problem/tema tas opp. Voksne må være interessert i hva barna sier med språk, kroppsspråk og lyder LYTTE! Voksne og eldre barn må være gode rollemodeller Ha god tid, og la barna prate ferdig Bruke språket bevisst i hverdagssituasjoner, samt ved hjelp av snakkepakka, «språkkista», og gjennom bøker, fortellinger, eventyr, rim. regler, sanger og rytmeleker. Oppmuntre til å fortelle. Skrive ned historier som ungene er med på å lage. Viktig at vi leser for barna, da dette vil styrke fantasien slik at nye historier dukker opp!! La barna bruke digitalkamera eller I-paden, samt være med på å bruke PC til å lage bl.a. fotomontasjer. Ansvar for dette legges på arbeidsgruppa(en fra hver avdeling). Konkretisere hva vi gjør, enklere å forstå når det kan dokumenteres med bilder. Lære hverandre forskjellige uttrykk, sanger, ord og lignende Fagområdet: Kropp, bevegelse og helse Barna tilegner seg de grunnleggende motoriske ferdighetene i løpet av småbarnsalderen. Det er viktig at vi legger til rette for fysisk aktivitet både inne og ute. De er kroppslige aktive, de får erfaringer med omverdenen og seg selv ved å prøve og feile. Barn blir ofte kjent med hverandre ved å gi kroppslige signaler og gjennom fysisk aktivitet. Vi må gi dem kunnskaper om menneskekroppen og forståelse for gode vaner og sunt kosthold. I barnehagen fokuserer vi på kosthold med lite sukker, vi spiser frukt og drikker melk og vann. Mål Gi barna mestringsglede gjennom motoriske og sansemotoriske utfordringer. Være mye ute i forskjellig terreng og gi barna utfordringer i forhold til alder og modning. Kroppen som tema i fagområdet kunst, kultur og kreativitet. Fast turdag med aldersdelte grupper. Bruk av nærområder som skog, skole, idrettsplass, Bahus osv Gå på ski, gi barna mestringsopplevelser og skiglede. Legge til rette for kontruksjonslek, maling, leire, smaksprøver og musikk lek Legge til rette for aktiviteter/leker som styrker alle sansene, f.eks. hinderløyper inne og ute og dans. Sørge for at barna får gode og hyggelige matopplevelser. La dem delta i prosessen i forhold til meny og tilberedelse 19

20 2.3.3 Fagområdet: kunst, kultur og kreativitet: Dette fagområdet handler om at barna skal bli kjent med flere typer uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, fortellinger og eventyr. Barna får utforske sin kreativitet i gruppene og i hverdagen. De tar i bruk fantasi og kreativ tenkning når vi holder på med ulike aktiviteter. Mål Gi barna skaperglede gjennom kreativ virksomhet Bruke kulturtilbud i nærmiljøet. Bruke ulike materialer i formingsoppleggene. Gi barna erfaringer med ulike typer kunstneriske uttrykk. Hente, om mulig, inn kompetanse utenfra. La materiell være tilgjengelig. Gi barna mulighet til å velge variert materiale og verktøy. Gå til biblioteket, teaterforestillinger. Bruke naturen som arena Fagområdet: Natur, miljø og teknikk: Barna skal bli kjent med og få et forhold til og forståelse for planter, dyr, skog, årstider og vær. Dette kan vi fokusere på ute på tur i skogen eller inne i samling. De skal forstå samspillet i naturen og mellom menneskene og naturen. Dette får de erfaringer med, ved at vi jobber med miljøarbeid. Vi plukker søppel på tur og vi forklarer hvorfor vi sorterer plast, matavfall, papir, glass og metall. Fagområdet handler også om og gi barna erfaringer med tekniske leker og teknikk i hverdagen. En vesentlig ting med dette er at vi undrer oss med barna over ulike tekniske fenomener. Mål Ved å være i naturen gjennom de ulike årstidene, vil vi skape gode opplevelser, samhold og glede Hjelpe barna å bli miljøbevisste. Vi tilrettelegger gode rammevilkår ute i barnehagen og i nærmiljøet. Aktive voksne! Være ute, bruke sansene, samle naturmateriell Følge opp barnas initiativ, følge med på f.eks. fuglene, finne insekter osv. Oppsøke ulik type terreng. Kose oss med mat og drikke på tur Vi er miljøsertifisert i Grønn hverdag, og det forplikter: Motivere barna til å ville lære mer om naturen, samt ta vare på den Lære barna hvorfor det er viktig med søppelsortering 20