Snømenn med charterfeber

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Snømenn med charterfeber"

Transkript

1 Nr NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 21. ÅRGANG FOKUS: - Nordområdene - Olje- og gassnæringen Snømenn med charterfeber Greger Mannsverk: Inge Falck Olsen Kr. 40,- Vi var fornøyd med de vakre kvinnelige tolkene vi hadde rundt oss. Hvis vi lærte oss russisk, ville jo de bli borte... Side 51 Møt Erik Haugane i nærportrettet Det bør være direkte link til at de selskapene som virkelig bidrar til næringsutvikling i nord knyttet til oljevirksomheten, også belønnes med konsesjoner i nord Dersom du ikke trenger avkastning så fort, skal du investere i Snowman Resort Superfisker Ingen over. Ingen ved siden. Bare det gamle slagordet til Freia Melkesjokolade beskriver innsatsen til Bjarni Sigurdsson i Tromsø-rederiet Eskøy. To sjarker med bare en kvote ga utrolige 16,5 millioner kroner i inntekter. Even Hegbom Side 4 Pilene peker oppover Ketil Karlsen i Kirkenes Eiendom AS har tilegnet seg 210 dekar i Skytterhusfjellet i Kirkenes. Tomteverdiene kan Side 38 Side 55 være 75 mill. kroner. Side 34 Hammerfest april 2011

2 SKIPSREPARASJON 2 NR Westcon har kjøpt halvparten av aksjene i Helgeland Maritime: Riggservice i Nesna Etter hvert som petroleumsvirksomheten flyttes nordover, så akter vi å framstå som en attraktiv aktør for å drive med riggservice. Vi har et anlegg som er meget godt egnet for dette, og med Westcon som samarbeidspartner bør vi stå sterkt i markedet. Dette sier daglig leder for Helgeland Maritime AS på Nesna, Arnt Jonny Skogsøy. Geir Johansen I desember i fjor ble det klart at Westcon AS i Ølen i Rogaland kjøpte opp halvparten av aksjene i Helgeland Maritime AS. De resterende aksjene eies av Skogsøy. Westcon er landets ledende selskap for riggservice og skipsvedlikehold, og omsetter årlig for over to milliarder kroner. Selskapet heter nå Westcon Helgeland. Store tap Arnt Jonny Skogsøy og fire andre startet opp Helgeland Maritime i Man begynte med utleie av mekaniske fagarbeidere, samt å drive med plate- og sveisarbeid; spesielt rettet imot smelteverksindustrien og bygg og anlegg. Gjennom 20 år gikk selskapet med overskudd på drift inntil man i 2007, i forbindelse med et større oppdrag for skrogbygging, kom inn i en tvistesak med et større skipsbyggeri sørpå. Det ble fullstendig skjæring, og Nesna-bedriften kom ut med et negativt resultat før skatt på 24,3 millioner kroner det året. Etter møysommelig oppbygging av en egenkapital som besto i 15 millioner kroner i 2006, sto man med ett med en negativ egenkapital på vel ni millioner kroner ved utgangen av Uheldige omstendigheter Det var et sammenfall av flere uheldige omstendigheter som medførte de store tapene. I tillegg til tvisten med skipsbyggeriet gikk prisen på materiell som vi benytter i været. Vi fikk også problemer med noen av de polske arbeiderne som vi benyttet. Når så finanskrisen satte inn i 2008 med omtrent krakk i markedet, så virka framtidsutsiktene heller dystre, fastslår Arnt Jonny Skogsøy. Godt anlegg Nesna-bedriften hadde imidlertid hatt nært og godt samarbeid med Westcon gjennom ti år, og utført flere oppdrag for storselskapet. For ti år siden investerte vi for rundt 70 millioner kroner i vårt anlegg. Vi har overbygd tørrdokk, gode lokaler for stålproduksjon, ei særs god dypvannskai og dyktige fagfolk. Dette var nok bakgrunnen for at Westcon gikk inn og kjøpte aksjer i vårt selskap, soer Skogsøy. Hva aksjene ble kjøpt for vil han ikke ut med. Riggservice I nært samarbeid med Westcon satser vi nå på å utnytte de nye GUNSTIG SAMARBEID: Daglig leder Arnt Jonny Skogsøy (til venstre) i Helgeland Maritime AS er svært glad for at Nesna-bedriften nå har fått storselskapet Westcon inn på eiersiden. Vi satser nå på å bli en betydelig aktør inne riggservice i nord, sier Skogsøy, som her er sammen med Westcon-leder Georg Matre. mulighetene som åpner seg som følge av økt aktivitet innen olje og gass i nord. Vi vil fortsatt drive med skipsvedlikehold, og vi akter å ta imot rigger for reparasjon og vedlikehold her i Nesna. Vi har et anlegg der alt ligger til rette for dette, og håper på å ha første rigg inne i løpet av dette året eller neste år, sier Skogsøy. Han sier at offshore vindmølleparker også er et marked man nå retter seg inn imot. Dialog med Statoil Vi er svært glade for å ha fått Westcon som medeier og samarbeidspartner. Selskapet er godt innarbeidet i markedet og innehar en unik kompetanse innen riggservice og skipsvedlikehold her i landet. Vi setter pris på Statoils nye strategi; som går ut på at oppdrag i stor grad skal tilfalle aktører som ligger nært opp til installasjoner for olje og gass, og vi er inne i konstruktiv dialog med selskapet med henblikk på framtidige oppdrag, sier Arnt Jonny Skogsøy. I år regner han med ei omsetning på rundt 30 millioner kroner for Nesna-bedriften. Men vi har som mål å nå opp i ei omsetning på rundt 100 millioner kroner i løpet av noen år; noe som vil innebære rundt 60 ansatte ved bedriften, sier han. Energi Nord ann_energi nord as Side 1 Vi har levert utstyr og tjenester til prosjekter i Troms og Finnmark, og til Snøhvit på Melkøya. Kontakt oss for behovsløsninger og tilbud. En lønnsom vedlikeholdspartner innen elektromotorer og generatorer Med våre kompetente fagfolk og sertifi seringer løser vi krevende oppdrag for offshore- og prosessindustrien. Vi har spisskompetanse innenfor fagfeltene vikling, revisjon og ingeniørservice. Vi holder til i oljebyen Harstad. Ta kontakt på eller besøk oss på TOTALLEVRANDØR INN ENERGILØSNINGER ***VVS***ENERGI***KLIMA***SERVICE*** Postboks 43, 9615 Hammerfest Tlf: Faks: E-post: - vizuelli.no

3 LEDER Næring i nord NR I løpet av de siste par årene har det ved en del tilfeller hendt at journalister fra NæringsRapport som har henvendt seg til bedriftsledere med ønske om å lage artikler om aktuelle bedrifter har fått følgende spørsmål: Hva koster det om dere skal skrive om oss? NæringsRapports journalister har stilt seg undrende til tilbakemeldingen og sagt at det selvsagt ikke koster noe å få en artikkel i bladet. Artikler i NæringsRapport blir til etter ei journalistisk helhetsvurdering satt opp imot det tema og de perspektiver som den aktuelle utgaven av bladet belyser. Artikler og saker av interessante bedrifter inngår som naturlig del av en nordnorsk næringslivshelhet; i likhet med økonomiske analyser, beskrivelser av historie og kultur innen nærings- og samfunnsliv, reportasjer, intervjuer med aktuelle personer, samt kritisk søkelys på sider av samfunns- og næringsliv som bladet finner det viktig å fokusere på. Hva koster det om dere skal skrive om oss? Så viser det seg at noen bedriftsledere og andre forveksler NæringsRapport med det nye bladet «Næring i nord» som noen unge folk i Narvik-området har starta opp. Journalistene i NæringsRapport har merket seg at også mange som har vært lenge innen bransjene gjør denne forvekslingen. Og det er ikke det minste rart fordi det nye bladet faktisk har nøyaktig samme navn som det opprinnelige næringslivsbladet «Næring i nord»; som i mange år var en sterk eksponent for mye av det som skjedde innen nordnorsk næringsliv. Opptatt av nordnorsk næringslivs historie som NæringsRapport er, så finner bladet det på sin plass å komme med en redegjørelse: I 1947 ble «Studieselskapet for Nordnorsk Næringsliv» stiftet. I en utfordrende etterkrigstid tok noen ildsjeler initiativ til å få startet en «tenkeboks» som skulle fremme interessene til nordnorsk næringsliv. Blant disse var kapasiteter som Christian Albrecht Jakhelln ( ) fra Bodø og Anton Karl Hagbarth Jakobsen ( ) fra Tromsø. Begge var sterke talsmenn for å fremme nordnorske interesser gjennom mange tiår. Jakhelln kom fra en sentral handelsfamilie i Bodø, og han utviklet familiebedriften videre, samtidig som han engasjerte seg sterkt i politikk og samfunnsliv. Jakobsen tok blant annet initiativ til å få bygd Tromsøbrua og Ishavskatedralen. I 1971 fant Studieselskapet ut at man burde ha et eget blad for å fremme interessene til nordnorsk næringsliv. Tidsskriftet «Næring i nord» ble stiftet, bladet vokste, og ble etterhvert til et viktig talerør for næringslivet i nord. I 1986 trakk Studieselskapet seg ut. «Næring i nord» ble aksjeselskap, som banker og bedrifter i nord stilte seg bak. Studieselskapet ble oppløst i I 1988 ble også Finn Bjørnar Hansen fra Bodø redaktør for «Næring i nord». Han utviklet bladet videre, og mange som etter hvert ble kjente journalister i landsdelen hadde viktig læretid nettopp i «Næring i nord». Finn Bjørnar Hansen fortsatte som redaktør av bladet, helt til det gikk konkurs av flere forskjellige årsaker i NÆRING I NORD: Faksimile av forsiden av «Næring i nord»; utgave nummer Nå har noen unge folk i Narvik-området startet opp et nytt blad; helt uten noen forbindelse til det tidligere, under nøyaktig samme navn. I 1988 ble det nye bladet NæringsRapport startet opp i Tromsø. I mange henseende ble det Davids kamp mot Goliat da en enslig lyngsværing «med to tomme nævva» skulle konkurrere med «Næring i nord»; et blad som var innarbeidet gjennom mange år i markedet og hadde sterke kapitalkrefter i ryggen. Fra den spede begynnelse har NæringsRapport gjennom mer enn 20 år utviklet seg til å bli Nord-Norges næringslivsblad, med seks store utgaver i året innbefattet to årlige nordområdeutgaver hvert år siden Redaktøren er i dag den samme som startet bladet i De siste årene av sitt liv var tidligere redaktør i «Næring i nord», Finn Bjørnar Hansen, en av de mest sentrale journalistene i NæringsRapport. Bladet hadde stor nytte av hans unike kunnskaper gjennom flere tiårs observasjon og beskrivelser av nordnorsk næringsliv. Finn Bjørnar Hansen døde 62 år gammel høsten En vesentlig del av NæringsRapports inntekter kommer fra annonser men det er viktig at leserne helt klart ser hva som er annonser og hva som er redaksjonelt stoff. Hvorfor de unge utgiverne av nytt blad i Narvik har valgt navnet «Næring i nord»; NÆRING I NORD II: NæringsRapports journalister får tilbakemeldinger fra intervjuobjektene med spørsmål om det koster penger at vi skriver om dem. I en travel lederhverdag kan det skje at man forveksler NæringsRapport med det nye Næring i Nord. For ordens skyld; NæringsRapport tar ikke betalt for å skrive artikler fra og om Nordnorsk næringsliv! altså helt det samme navnet som det tidligere så viktige bladet hadde, er uvisst. Men at navnevalget bidrar til å skape en hel del forvirring er det ingen som helst tvil om. I motsetning til NæringsRapport og det opprinnelige «Næring i nord», så skiller det nye bladet overhodet ikke mellom redaksjonelt stoff og annonser. På bladets egne hjemmesider kan man lese at man har valget mellom å få inn «profilannonser», «salgsannonser» og det man rett og slett kaller «redaksjonelle annonser». Sistnevnte består i at en aktuell bedrift får redaksjonell omtale, som logoen til bedriften så settes til. Følgelig betaler man for redaksjonell omtale. Hvor seriøs journalistikk og annonsering det blir ut av dette må selvsagt leserne og annonsørene selv avgjøre. INNHOLD NR Riggservice i Nesna Leder: Næring i Nord... 3 Snømenn med charterfeber... 4 Fiasko for Blånissene... 6 Disse styrer Snowman Resort... 7 En fargeklatt i reiselivet... 7 Skal bli en betydelig destinasjon... 8 Tallfakta Målselv Fjellandsby... 9 Historisk sjanse for Nord-Norge Ny rekord som følge av Mexico-katastrofen Hovederfaringer fra oljevernberedskapen Todelt ansvar for oljevernberedskap Oljeberedskapen trenger en «klynge» Betaler fiskere for beredskap Husjord «limer» næringen ihop Næringslivet tar hovedrollen Fakta om Nordøstpasasjen Bort ifra lokaliseringsebatter North Energy holder kursen Helgelandbase som kraftsenter Tar seg av avfallet Aliansebygger og infokanal «Klynger»-bedriftene Sterk inspirasjon til videre satsing Rørlagring for Shtokman i Vardø? Vil bidra til Goliatstrømmen Pilene peker oppover Formidabel vekst i Kirkenes Stadig flere russere Suksess ut fra olje og gruve Portrettet: Askeladden i oljeeventyret Jan Mayen neste stopp? Store muligheter for industrien Rik bare på medlemmer Brann hos støveltramperne Langøya peker seg ut Konsekvensutredning Venter på politikerne Vil prioritere lokale ringvirkninger Profilen: Fra skrangletog til ny tid i nord UDI hindrer næringsutvikling Superbåtene i Nord-Norge Sjark fisket for 5,3 millioner kr Fisket for 16,5 millioner kr Rett til topps med ny båt Altabåt debuterte på topp «Havets helter» er kongene på havet Et byggeoppdrag å lære av RDA og Innovasjon Norge-tildelinger Ledet Nordkraft Arena vel i havn Puck-fører og arenaleder Leiv Berg ansvarlig redaktør Utgiver: NæringsRapport AS Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks Tromsø Telefon: Telefax: E-post: Hjemmeside: Markedskonsulenter: André Eilertsen: Dag Danielsen: Journalister: Geir Johansen: Arne Eriksen: Geir Bjørn Nilsen: Annonse- og abonnement: Telefon: Design/Sats: ISSN

4 4 NR MÅLSELV FJELLANDSBY Snømenn med PR-messig har Målselv scoret høyt. De skal være glade for at journalister flest ikke leser regnskaper. Hegbom har sørget for mye gratis reklame via ukritiske journalister. Datoen er 3.november Traileren med VIP-teltet har ankommet, det er noen få minusgrader og et tynt snødekke ligger i bakken. Etter en hektisk anleggsperiode, er den storslåtte veien opp til Målselv Fjellandsby ferdig utsprengt og planert. Hyttene popper opp, EiendomsMegler1 skriver kontrakter så blekket spruter. Bare asfalten mangler. Bygdas VIP`er, med Eriksenfamilien i spissen, samt tilreisende spekulanter og andre hangarounds kommer med sine pelskledde fruer for å vise seg frem i det gigantiske partyteltet ved skikafeen. Hele 800 kjente og ukjente VIP`er deltok, og utviklingsselskapet svir av et par millioner kroner på kalaset. Champagnekorkene spretter, fela til ordføreren sender skjærende lyder gjennom forsamlingen. Det er klondykestemning i bygda. Lille-Tromsø Mannen som startet det hele var Even Hegbom (46) (se egen omtale), en fargerik investor med bakgrunn fra tilsvarende prosjekter på Voss, samt Clear Channel. For å få fart i salget, ordnet Hegbom med «salgsavtaler» med kjendiser i sin omgangskrets. Fotballikonet Erik Solér hadde «kjøp» tomt. Det samme gjorde Steinar Nilsen, daværende TIL-trener. Og Blackburn-spissen Morten Gamst Pedersen. Mens Farmen- Mikkel vant en tomt, og sto frem som hyttebygger. Dette skulle bli kjendisenes lekegrind, og et trekkplaster for tomtekjøperne. Mens folk flest betalte fra en halv million kroner og oppover, slapp kjendisene unna med symbolske for et mål tomt. Til forbannelse for folk flest som hadde betalt det tidobbelte for sitt mål tomt. Siden den gang har verken Soler, Nilsen, Gamsten eller Farmen-Mikkel vist seg i Målselv Fjellandsby. De hadde nemlig aldri tenkt å bygge hytte der, sånn helt på ordenlig. I beste fall et lite pepperkakehus. Erik Solér solgte sin tomt etter noen måneder med kroner i fortjeneste, og uttalte via sms til media at han gjerne betalte skatt av dette om det ble krevet. Uansett var jo det en god handel. Og Farmen-Mikkel, stakkar, som fikk en fullstendig ubebyggelig tomt i premie, har ingen sett snurten til. I løpet av et par hektiske førjulsuker i desember 2005 signerte EiendomsMegler1 i Tromsø de første 100 kontraktene for tomter til vel en halv million kroner stykket i fjellandsbyen. Folk sto i kø, det var ikke snakk om salg kun signering. En rekke nyrike spekulanter fra Tromsøs glohete eiendomsmiljø kjøpte et par tre tomter hver etter gode tider i Tromsø. Ideen var å selge unna en til to tomter med fortjeneste så de kunne bygge sitt palass på en tomt som skulle bli gratis når fortjenesten på overskuddstomtene var håvet inn. Slik ble det aldri. De aller fleste ble sittende med blånisseskjegget dypt nede i postkassa, og havnet raskt i et uføre overfor Målselv Utvikling. Mot slutten av 2008 ble det bom stopp i tomtesalget, etter at vel 270 tomter var signert. Aksjeverdien ble nedskrevet med 20 millioner kroner, og champagnekorkene ble plukket fra marken. Avdrag for 45 millioner kroner ble utsatt, og eierne tok telling på nullpunktet. Finanskrisen har også satt sine spor i regnskapet til morselskapet, Målselv Utvikling, som nådde en topp i 2008 året da tomtesalget for 2007 ble innkrevd. Etter den tid har Hegbom og co brukt mye av tiden på forhandling, megling, tomtebytting, konkursvarsler og rettssaker for å redde stumpene fra de av spekulantene som ikke hadde evne til å gjøre opp for seg. Rundt 30 spekulanter vegret seg for å oppfylle sine forpliktelser for både to og tre tomter. Et russisk firma, som hadde opsjon på en rekke tomter, fikk faktisk annullert avtalene. Eiendomskronprinsen Stig Henriksen fra Tromsø kjøpte landsdelens dyreste tomt i panoramafeltet, til 1,85 millioner kroner. Han rakk ikke å betale tomta før hans lille imperium gikk overende i fjor. Flere andre hyttetomter ble tvangssolgt, til glede for noen og sorg for andre. Også Hegbom selv har stått frem i media med norsk flagg og champagne, og erklært at han skulle bygge hytte i det såkalte panoramafeltet. EiendomsMegler1`s egen avis slo det stort opp at Hegbom selv hadde bladd opp 1,45 millioner kroner for landsdelens dyreste tomt, men ingen har etterlyst hytta som aldri ble bygd. Men en god nyhet var det jo, den gang, i Media gikk Skiheiser flest går med tap, også i Målselv, der det er langt mellom gjestene. Skikafé og heis taper 8 millioner kroner årlig. Panoramafeltet skulle bli fiffens showoff-sted. Sånn har det foreløpig ikke blitt.

5 NR charterfeber SENTRALE PERSONER: Styreleder Inge Falck Olsen (bakerst) og Gründer Even Hegbom står sentralt i prosjektet hvor det skal investeres en kvart milliard kroner. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms) I Bygda skal det investeres 250 millioner kroner i bonderomantikk. fem på, atter en gang. Og Hegbom fikk det han ville, masse gratis reklame. «Panoramafeltet» var det som skulle være rosinen i pølsa. Her var det større tomter enn nede hos allmuen, og priser fra 1,5 millioner kroner og oppover. Her skulle de virkelig rike og vellykkede slå seg opp med sine hyttepalasser. Vi har fått veldig mange henvendelser fra folk og en god del forespørsler fra en type kjøpegruppe som er kapitalsterke og vil ha større og mer eksklusive tomter, fortalte Hegbom. Men det var til Nordlys 2.mai I dag er det kun en nyrik russer som har investert i hytter i panoramafeltet, mens en rekke store tomter er splittet opp og solgt i mindre enheter. Mens de som kjøpte vanlige tomter for folk flest, har stått for den alt vesentlige av byggingen som har foregått siden oppstarten. Rett inn på Robek Målselv kommune, med kontoen full av kraftpenger, slapp heller ikke unna finanskrisen. Kommunen hadde forpliktet seg, blant annet ved å bygge infrastruktur for de første hyttefeltene. Ordfører Viggo Fossum fikk et svare strev med å forsvare prosjektet overfor kommunens innbyggere, samt å oppfylle forpliktelsene som han hadde inngått med sin etter hvert gode venn, Even Hegbom. På den annen side sto rådmannen, som skulle drive kommunens ordinære drift på et forsvarlig nivå. Rådmannen fratrådte sin stilling i ferbruar. Kraftkommunen tok steget ned fra pallen, og havnet på den lite aktverdige Robek-lista, i godt selskap med andre vanstyrte kommuner som er under oppsyn av fylkesmannen. Slikt tæret kraftig på, og det førte til offentlig mistillit mellom ordfører Fossum og rådmann Endal. For liksom å ta igjen for at finnene rappet julenissen, kom aktørene på ideen om å kuppe snømannen. Domener ble sikret, flyplassen på Bardufoss ble Snowman International Airport og Polar Zoo skulle selvsagt få isbjørn fra Berlin. Først måtte dyreparken bare investere noen titalls millioner i fasiliteter. Verden skulle erobres, og det på kortest mulig tid. Selskapene poppet opp, Snowman Booking, Visit Snowman, Snowman Resort. You name it the sky was the limit. Statsansatte snømenn I juni 2010 kunngjorde en fornøyd styreleder, Inge Falck Olsen, at en emisjon på hele 60 millioner kroner var på plass. Troms Kraft Invest, Sparebanken Nord-Norge Invest gikk sammen inn med 20 millioner kroner. De statlige investeringsselskapene Investinor og SIVA gikk inn med til sammen 40 millioner kroner, mens de opprinnelige, litt midre aksjonærene, investerte ytterligere 7 millioner kroner. Samtidig ble Målselv Fjellandsby til Snowman Resort, med gulrot-nesa pekende mot det internasjonale marked. Nå skulle charter bli det saliggjørende for prestisjeprosjektet i Målselv. De opprinnelige eierne som ikke var med på emisjonen, var Luma Invest (Hegbom og Falck-Olsen), Tind Konsult (Stig Gerhardsen) Produksjonsløsninger som skaper resultater Fabrikkplanlegging Dosering Miksing og elting Produksjonsutstyr Ovner og spesialovner Kjøl og frys Pakking Automatisering Robotløsninger Produktkontroll Transportløsninger Pallettering Ta kontakt for mer informasjon om hva vi kan gjøre for din bedrift! og Rikke Eiendom (Petter Vesterli), ble utvannet da statlig kapital kom inn. For første gang var staten inne som eier i en større, nordnorsk reiselivsbedrift. Enten er dette politikk eller så er det butikk, mest sannsynlig det første. For investorene sto ikke akkurat i kø, og beslutningen satt langt inne både hos SIVA og Investinor. 4 og en halv seng om dagen Samme måned som siste emisjon fant sted, uttalte Falck Olsen at Snowman Resort (Målselv Fjellandsby) i løpet av syv til 10 år bør ha etablert mellom og varme senger. «Nå har vi knapt 400.» I et pessimistisk anslag, det vil si senger på 10 år, betyr AUTOMASJONSLØSNINGER FOR FRAMTIDEN DYNATEC AS, tlf , det at 1,6 nye senger blir redd opp hver dag frem til år Og det optimistiske, senger på 6 år, gir tilsvarende 4,5 nye senger daglig frem til Enten får reiselivet og byggebransjen i regionen noen gullår fremover, eller så må styret og eierne stikke fingeren i jorden og vurdere hvor i verden Målselv Fjellandsby egentlig er lokalisert. Prognoser har ikke vært Målselvgjengens sterkeste side. For det er ingen oppegående mennesker som tror at en slik kapasitetsøkning er mulig. Men finanskrise er ingen hindring, i hvert fall ikke i Målselv, og i januar kunngjorde de evige optimister at Bygda DYNATEC leverer effektive løsninger til matindustrien. I samarbeid med noen av verdens fremste maskinprodusenter, utvikler vi prosesslinjer og systemer som gir våre kunder direkte og målbare resultater. R

6 MÅLSELV FJELLANDSBY 6 NR skulle realiseres. 250 millioner kroner skulle investeres i bonderomantikk, med små leiligheter, butikker, håndverk og idyll. Sannsynligvis var dette en tabbe, da behovet for hotellfasiliteter og forbedring av heisanlegget var langt større. Charterfeber I februar 2011 skulle tre chartermaskiner fra U.K. lande på Snowman International Airport, Bardufoss. Det sa Hegbom allerede i 2007, men det skjedde ikke. Heller ikke i 2008, -9 eller -10. Og det kan han kanskje være glad for. For Målselv mangler mye enda. Det holder ikke med vakker natur og store visjoner, når det mangler både hotell med høy standard nær bakken, flere nedfarter og et heisanlegg med god nok standard. Når produktene ikke finnes på bakken, så kjøper ingen pakken. De tre flyvningene som skulle komme i 2011, tok aldri av fra Stansted. Det var ikke solgt nok, enn si solgt noe i det hele tatt, dette til tross for at Målselv-aktørene hadde saumfart utenlandske turoperatører på jakt etter kunder. Målselv Utvikling måtte selv stille garanti for chartermaskinene, og et par måneder før flyene skulle landet måtte Morten Torp i Visit Snowman kaste kortene og kansellere. En negativ sak for reiselivet ble forsøkt snudd til positiv ved å skylde på manglende garantier fra staten, som ikke har fått stablet et charterfond på beina. Faktum er vel heller det at et charterfond ikke ville hjulpet særlig mye for en region som er underutviklet i forhold til konkurrerende destinasjoner. Hotellstandarden er lav, kapasiteten er liten og opplevelsestilbudene er svakt organisert. 60 millioner på driften Et slikt prosjekt må regne med å tape penger i oppstarten, det ligger i sakens natur. I tillegg fikk eierne finanskrisen midt i fleisen rett etter oppstart. Hadde det ikke vært for en usedvanlig rask saksbehandling for reguleringsplanen i Målselv kommune, ville krisen i verdensøkonomien stanset Målselv-prosjektet i 2007, slik det skjedde med Torskelandsbyen ved Finnsnes året etter. Siden oppstarten har Målselv Fjellandsby, som drifter heis og skikafé, tapt 30 millioner kroner. Blånisselandet (se egen sak) har samtidig tapt 25 millioner kroner, inkludert nedskrivninger. Bare i 2009, som NæringsRapport har siste regnskapstall fra, var kontantstrømmen negativ med 23 millioner kroner for driften av morselskapet. Til sammen har driftsselskapene som driver heis, kafé og Blånisselandet, tapt hele 60 millioner kroner på fire år, det uten at en eneste avis eller reporter i mils omkrets har hentet inn regnskaper og tatt frem kalkulatoren for å slå sammen tallene. Men veien ligger der, et 70-talls hytter er bygd og flere kommer. Men det er langt igjen til de hyttene Hegbom & Co drømte om ved oppstarten. I forhold til en investering på en halv milliard kroner, synes kanskje et tap på 60 millioner kroner lite. Men klarer ikke styreleder Falck-Olsen og eierne å øke tomtesalget, stanse driftstapene og å få finansiert opp nødvendig overnattingskapasitet, hotellfasiliteter og produktuvikling av selve alpinanlegget, vil det før eller siden brenne ett blått lys for nisseprosjektet i Målselv. Helt uavhengig av hva som har skjedd i verden for øvrig, så har nok eierne gjort en grunnleggende bommert. De glemte hvor få mennesker det egentlig bor i regionen, og hvor få turister det er som finner veien utenom de oppgåtte stier i det nordnorske reiselivslandskapet. Driftsselskapene er avhengige av kø i heisen, nye tomtekjøpere, oppredde senger, serveringstilbud og opplevelser og aktiviteter for å få regnskapene til å gå opp, og å forsvare den halve milliarden som er investert i fjellandsbyen. Samtidig gikk mye fort og galt i begynnelsen, noe fjellandsbyen nå må lide for. Det holder ikke at det eneste riktige valget var å starte prosjektet, når skallet er tomt inni. Kanskje like greit at det ikke ble charter i denne omgang. For det er først i 2015 at konsernet skal gå med 130 millioner kroner i overskudd i følge prognosen. Fiasko for Blånissene Blånisse-fiasko: Kan Blånisselandets bygning brukes til noe annet? Det lønner seg i hvert fall ikke å ha blånisser der. Så langt er tapet på 25 millioner kroner. Blånisselandet ved Målselv Fjellandsby er en av de virkelig store attraksjons-floppene i landsdelen, målt ut fra ambisjonene og regnskapstallenes klare tale. Anført av Sparebanken Nord- Norge hentet aksjeselskapet inn egenkapital i form folkeaksjer for 15 millioner kroner, 20 millioner kroner fra lokale investorer, 5,3 millioner kroner i tilskudd fra RDA-fondet samt to millioner kroner fra Innovasjon Norge. Sammen med lån fra Målselv Utvikling, ble det finansiert opp en investering på 57 millioner kroner. 13.november 2008 kunne daværende daglig leder, Toril Kjelstrup, kunngjøre at 750 gjester var invitert til et åpningsshow til en kostnad av kroner. NRK Aktivum regisserte showet, som skulle være starten på opplevelsesturismen i bygda. Bare to måneder senere, i februar 2009, kunngjorde ledelsen at Blånisselandet ville holde stengt en periode «grunnet driftsproblemer og dårlige besøkstall». Vi satser på sommertrafikken, og tror vi skal nå besøkende i løpet av 2009, sa den nye lederen, Ørnulf Vanebo, optimistisk. Sånn ble det langt i fra. Den godt skjulte attraksjonen i Målselv Fjellandsby skulle trekke over besøkende, ble det sagt. I forbindelse med åpningen ble det slått fast at attraksjonen måtte ha besøkende for å tjene penger. Foreløpig har ikke Blånisselandet klart en årlig driftsinntekt på mer enn 3,6 millioner kroner, noe som kan omregnes til cirka besøkende. Til Finansavisen uttalte eierne at de skulle ha en omsetning på 17 millioner kroner allerede i De bommet med 15,7 millioner kroner. Året etter, i 2009, var differansen 25 millioner kroner mellom budsjett og regnskap, og Finansavisen kunne noe lakonisk konstatere at prognoser er ikke det Målselv-gründerne har vært best på. Om vi anslår et tap i 2010 på linje med de foregående år, har driftsunderskuddet og nedskrivninger vært på over 20 millioner kroner, samtidig som omsetningen for driften har gitt skarve 8 9 millioner kroner i kassa. Det eneste som har forhindret stengte dører i Blånisselandet, har vært et det var rikelig med egenkapital å tære på. Ved utgangen av 2009 var det fortsatt 19 millioner igjen, men likviditeten var anstrengt. Siden oppstarten har hele fem ulike personer hatt daglig lederrolle ved attraksjonen. Den første, Nina Årvold, forsvant like fort som hun kom, og rakk ikke åpningen av attraksjonen. Den neste, Toril Kjelstrup, rakk så vidt åpningsfesten. Even Hegbom tok da selv over, før Ørnulf Vanebo fra Målselv Fjellandsby ble satt til å styre dette. Nå er det aktivitetsleder Wenche Nymo Trulsen som skal rette opp skuta. Opprinnelig skulle blånissen være det store trekkplasteret for attraksjonsdelen i Målselv Fjellandsby, eller Snowman Resort som det nå heter. Og det er nemlig det som er problemet; Blånisser og snømenn ble sauset sammen til et ullent konsept som ingen forsto, og nå vet snart ikke eierne selv engang hva de skal satse på. Det er i hvert fall ikke plass til begge to, om man skal selge dette som et helhetlig konsept. Men Blånisse-bygget står der, til en byggekostnad på 57 millioner kroner. Det kan kanskje benyttes til noe annet, selv om det i stor grad er spesialtilpasset formålet. Aksjene ble nedskrevet til null på generalforsamlingen i 2010, og frisk kapital kom inn. Denne kommer etter alle solemerker til å gå tapt med det aller første, for her er det ikke grunnlag for lønnsom drift. Og det eneste man kan være sikker på, er at det ikke er lønnsomt å drive blånisse-virksomhet der. Men eierne er tydeligvis fornøyd med styrets innsats, og har utbetalt et samlet honorar på kroner for innsatsen. Sannsynligvis er det bare blånissene som vet hvorfor. Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass I samarbeid med Widerøe kan vi frakte dine maskindeler fra Harstad til Trondheim - på 4 timer og 40 minutter dør til dør! For rask og sikker levering av dine viktige forsendelser - ring oss! Tlf Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: Besøk oss på:

7 NR Disse styrer Snowman Resort Ambisjonen er å bygge kapasitet for inntil senger på 10 år. Det krever mye kapital, og mange gjester. Foto: Odd Magne Johansen Inge Falck-Olsen, styreleder Suksessfull eiendomsutvikler over mange år, med base i Tromsø. Nøktern, verdibasert person med høy integritet og en betydelig personlig formue. Styregrossist, med styrelederrolle i 36 selskaper og styremedlemsskap i 13 selskaper. Adm.dir i 11 selskaper. Virksomhet i hele landsdelen, innen teknologi, reiseliv, eiendom, helsestudio, investeringsfond, hytteutbygging og handelsparker. Man kan spørre seg hvordan han har tid til å jobbe med Målselv Fjellandsby? Snowman Resort har tapt 60 millioner på drift og nedskrivninger på kafé, skitrekk og blånisser. Prognoser har ikke vært snømennenes sterkeste side. «Styregrossist» med varierende resultater, Tor Lægreid. Foto: Leiv Berg Tor Lægreid, styremedlem. Investment Manager i det kraftig verdijusterte såkornfondet Sparebanken Nord-Norge Invest (se NæringsRapport Nr ). Noe variert resultat fra tidligere direktørjobber i Sparebank1-systemet og TFDS/ Hurtigruten. Også han er styregrossist, med en rekke styreverv innen reiseliv, kultur, olje og helse. Eier privat selskapet Lægreid Invest AS. På tide med en suksess? En fargeklatt i reiselivet Graver, sprenger og tjener penger; Frank Eriksen. Foto: Iris Hallen, Nye Troms Rolf Sandvik, styremedlem Direktør for reiselivsutvikling i SIVAS, Statens Industrivekst Anlegg. En rekke styreverv knyttet til reiselivet på Vestlandet (Flåm, Aurland), Lofoten (Lofoten Golfbane AS) og nå også Målselv. Har sekken full av statlige midler om det trengs mer. (Foto: Siva) Frank Eriksen, styremedlem Entreprenør-arving fra Målselv, sønn av Målselvs entreprenør-konge, Are Eriksen. Har overtatt farens rolle i Målselv Maskin, det selskapet som sammen med grunneierne har tjent mest på prosjektet. Har lite peiling på reiseliv, men er god på graving og sprengning. Og å tjene penger. Burde kanskje ikke sittet i dette styret i det hele tatt hadde det ikke vært for at Målselv Gruppen AS er stor aksjonær. Det er aldri et pluss for et prosjekt at en entreprenør er stor aksjonær. Bukken som passer havresekken? Jan Hassel, styremedlem Investeringsdirektør i Trondheims-baserte Investinor, et selskap som driver med mye av det samme som SIVA. Har beskjedent med styreverv, og har kanskje tid til å jobbe med Målselv? (Foto: Investinor) Turbo-gründer Even Hegbom, nå på full fart i lignende prosjekt sørpå. Han her ikke vist seg mye i Målselv i det siste. (Foto: Iris Hallen, Nye Troms) I 2005 kom Even Hegbom susende inn i nordnorsk næringsliv med ideen om å skape en fjellandsby under Myrefjellet i Målselv kommune. Året etter var han reiselivs-kjendis i nord, og hadde satt Målselv på kartet. Den fargerike, velformulerte og engasjerte investoren og selgeren er kjent for å ha turbo-fart når han skrider fremover med sine prosjekter. Dette står i sterk kontrast til den noe trauste og langdryge kulturen han møtte i Målselv. Men Hegbom brøt barrierene, og fikk banket gjennom reguleringsplanen for området i rekordfart. Allerede høsten 2007 parallelt med finanskrisen, ble de første hyttetakene lukket i Målselv Fjellandsby. Påfølgende vinter rullet tråkkemaskinene i vei, og trekket kunne dra de første gjestene opp de innbydende alpinbakkene. Samtidig skulle Hegbom, i mangel på annen «destination manager» i fjellandsbyen, håndtere de organisasjonsmessige utforinger en nyoppstartet bedrift står overfor. Dette har han utført med pendlerstatus fra sitt bosted i Oslo. Om drift og finans har gått dårlig i bygda, så har Hegbom og hans medhjelpere hatt god hjelp av media underveis. Svært få kritiske artikler har stått på trykk oppigjennom årene, dette til tross for sviktende tomtesalg, millionunderskudd i heisanlegget og et Blånisseland som helt fra dag én har vært en flopp (se egen sak). Hegbom er medievant reklamemann, og briljerer og manipulerer journalistene på strak arm. Alt annet unngår stort sett trykksverte, og slik klarer han å skape blest om fjellandsbyen på sin egen, geniale måte. For journalister tar seg sjelden bryet med å lese regnskapet for den bedriften de omtaler, derfor er det lite kritisk omtale å finne omkring prosjektet. Slik har han skapt enorm publisitet omkring sitt eiendomsprosjekt. For det er eiendomsutvikler Hegbom først og fremst er, reiseliv har han måttet lære seg underveis. Samtidig har reklamemannen vist en forbløffende evne til å rote til merkevaren. En rekke produktnavn og logoer har vært lansert og utfaset, men nå ser det ut til at Snowman Resort har blitt fellesnavnet for destinasjonen som bygges opp. Nå trekker Hegbom seg tilbake, og har ifølge uttalelser en treårig kontrakt med Målselv Utvikling for å bistå med eiendomsutvikling. Tiden vil jo vise hvor engasjert Hegbom vil være, all den tid han nå er på full fart inn i et nytt fjellandsby-prosjekt sørpå. Slik er vel en gründers liv, og av samme grunn bør kanskje ikke en gründer delta i driften.

8 MÅLSELV FJELLANDSBY 8 NR Styreleder Inge Falck Olsen: Skal bli en betydelig destinasjon Sitater fra INGEN ALPE-KOPI: Styreleder Inge Falc k Olsen understreker at Målselv Fjellandsby skal inneholde særegne nordnorske og arktiske opplevelsestilbud som retter seg mot familiesegmentet spesiellt. Til Troms Folkeblad sa du 12. juni 2010 at det skal etableres mellom og varme senger i løpet av 7 til 10 år. Er dette et realistisk mål, og finnes det nok kapital samt et marked for dette? Er de nye investorene beredt til å delta i flere emisjoner? Vi har satt oss som mål å utvikle Målselv til en betydelig destinasjon, og da ligger det implisitt et behov for å bygge en sengekapasitet som håndterer dette. For to uker var vi på studietur i Finland og Sverige, og fikk (nok en gang) se hva de har skapt i løpet av drøyt 20 år. Vi snakker da om et område som har ca senger, og som for 25 år siden var som ødemark å regne. Vi har i dag ca 400 utleie-senger i Fjellandsbyen, inklusive de private hyttene som leier ut. Et nytt hotell bør ha kapasitet til ca 300 senger (100 rom + ekstrasenger), og dessuten vil det komme nye leilighets-konsepter etc senger innen år 2020 er et ambisiøst mål, men ikke umulig. suksess, i hvert fall i økonomiske termer. Man må huske på at utviklingen i Målselv har gått i rekordfart, og i slike prosesser er det ofte at noen satsinger slår feil. Vi har vurdert alternativ bruk av Blånisselandet, og er åpen for å se på justeringer av driftskonseptet. Enn så lenge har vi valgt å opprettholde Blånisselandet i sin nåværende form, og betrakter det som første steg på veien i utviklingen av et bredt opplevelsestilbud. Det er nærliggende å skjele til Dyreparken i Kristiansand, som også begynte med en enslig attraksjon, men som nå har utviklet seg til et imponerende og bredt sammensatt område med elementer som utfyller hverandre. Holder alpinanlegget tilfredsstillende standard, dersom dere skal nå et internasjonalt marked? Målselv Fjellandsby tar ikke mål av seg til å bli en internasjonal alpin-destinasjon. Vi retter oss inn mot familiesegmentet og (etter hvert) kurs/konferanser, og ikke et alpinanlegg. Vi vil aldri kunne hamle opp mot Alpene, for eksempel, og innser at vårt område har begrensninger som gjør at vi neppe blir valgt av dem som ønsker masse svarte løyper og lange nedfarter. Det turistsegmentet som vi sikter mot, er personer som ønsker å oppleve noe de antagelig aldri har opplevd før. Da snakker vi om nordlys, reinkjøring, tur med truger, bidos i lavvo, stillhet gjerne i kombinasjon med fiske på Senja, hurtigruten til Tromsø og andre opplevelseselementer. Når blir det hotell i Målselv Fjellandsby? Vi har som ambisjon at det første hotellet skal stå ferdig i løpet av Det arbeides konkret med ulike konsepter, og vi tror vi er kommet langt i beslutningsprosessen når sommeren er over. Det satses tungt på Bygda, med en investering på 250 millioner kroner. Tror du dette prosjektet blir realisert? Bygda er et prosjekt som vil bli utviklet over tid. Det er bygget fire leiligheter der, og seks nye er under oppføring. Etter hvert vil det komme butikker, galleri, kafe, samtidig som det blir bygget ut enda mer overnattingskapasitet. Hva vil være Even Hegboms oppgaver i de tre årene han nå har forpliktet seg til å jobbe for Målselv Fjellandsby? Uten Even ville det ikke ha vært noen Fjellandsby. Han har gjort en fantastisk jobb, og har også tatt belastningen med å være leder for virksomheten, med bosted Oslo. Nå kommer Jonas Kojan inn som ny leder fra 1. mai, og alle ser frem til å få en permanent daglig leder på plass. Jonas, Even og styret skal i fellesskap definere innholdet i det som Even skal jobbe med. Dette er ikke avklart ennå, men mye tyder på at hans hovedfokus vil være innenfor eiendomsutvikling, salg og samfunnskontakt. Hvem er største aksjonærer nå, og hvilke eierandeler har de? Samlet aksjekapital? Aksjekapitalen er på knapt 4 millione kroner, men totalt er det tilført ca 100 mill i egenkapital (alle emisjoner er gjennomført til betydelig overkurs) «Jo, det er klart en halv million kroner er mye penger. Det er nifst hvor fort pengene fyker av gårde. Vi har høy sigarføring, og vil at dette skal gå bra!» Orfører i Målselv, Viggo Fossum, til Nordlys i forbindelse med åpningsfesten for Snowman International Airport. Det er jo nesten ikke turister her oppe! Gründer/investor, Even Hegbom. (Observant uttalelse, et par år etter oppstarten) Hva skal jeg si? Vi er fullstendig overveldet På litt sikt snakker vi fort om til hytter Adm.dir Børge Martinussen (om det eksplosive tomtesalget) Dagens Næringsliv, 9. desember 2005 Vi hadde ventet oss flere. De kjøper jo aksjer på børsen, så hvorfor skulle de ikke kjøpe i Blånisselandet? Investor og maskinentreprenør Are Eriksen Nordlys, 10.november 2006 Jeg skal bruke hytta privat, og leie ut når jeg ikke er der. Men det er en god investering. Gründer og kommende hytteeier, Even Hegbom, på frierferd i EiendomsMegler1`s kundeavis i 2007 (hytta ble aldri bygd) Vi regner med underskudd i Målselv Fjellandsby og Blånisselandet, både i år og frem til og med 2012 Det er ikke champagne-stemning, men vi er nå nøkterne optimister Even Hegbom, Dagens Næringsliv, 22. mai 2009 Men prognoser er ikke det Målsev-gründerne har vært best på. Det har imidlertid ikke gjort noe med optimismen blant initiativtakerne, som nå har meislet ut exit-strategier og peker på børsnotering som høyst realistisk Fritt sitert etter Even Hegbom Finansavisen, 11. desember 2009 Blånisselandet taper penger, og attraksjonen kan vel betegnes som en fiasko. Er det noe poeng å opprettholde denne attraksjonen, spesielt når det er Snowman Resort og snømannen som symbol som bygges opp som konsept? Vurderer dere alternativ bruk av bygningsmassen? Det er korrekt at Blånisselandet isolert sett ikke har vært noen Eierandeler etter emisjonen Akjsonær Andel Sparebanken Nord-Norge 31,80 % Investinor 19,57 % Luma Invest 13,09 % Målselv Gruppen 13,27 % SIVA 13,05 % Troms Kraft 7,83 % Stig Gerhardsen / Petter Vesterli 1,40 % Sum 100,00 % I løpet av 7 til 10 år bør vi ha etablert mellom og varme senger. I dag har vi knapt 400. Inge Falck Olsen, Nye Troms, 12. juni 2010 Vi tar nå kontakt med operatører i Berlin, London, Paris og Amsterdam. Målet er at de første charterflyene skal lande vinteren 2011 Adm.dir Even Hegbom, NRK Troms og Finnmark, 9. mars 2010 Dersom du ikke trenger avkastning så fort, skal du investere i Snowman Resort Næringsrapport, februar 2011

9 MÅLSELV FJELLANDSBY Tallfakta ET LEDENDE ENERGISELSKAP I NORD-EUROPA Målselv Utvikling AS (talll i tusen) Omsetning Driftsresultat Finansposter Årsresultat Omløpsmidler Anleggsmidler Egenkapital Gjeld Resultatgrad % 11,1 22,8 16,1 Likviditetsgrad 1,5 1,4 1,0 Egenkapitalandel % 69,7 51,3 20,6 Gjeldsgrad 0,4 0,9 3,8 Totalrentabilitet % 6,0 24,9 14,5 Daglig leder: Even Hegbom (avløses av Jonas Kojan våren 2011) Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann) Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel (Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken Nord-Norge Invest) Målselv Fjellandsby AS (tall i tusen) 2010 *) Omsetning Driftsresultat Finansposter Årsresultat Omløpsmidler Anleggsmidler Egenkapital Gjeld Resultatgrad % Likviditetsgrad - 0,9 1,4 1,8 Egenkapitalandelb % - -1,3 5,4 0,1 Gjeldsgrad - -79,6 17,4 835,48 Totalrentabilitet % - -12,8-11,5-9,6 *) Estimat for 2010 Blånisselandet AS (tall i tusen) Omsetning Driftsresultat Finansposter Årsresultat Omløpsmidler Anleggsmidler Egenkapital Gjeld Resultatgrad % Likviditetsgrad 0,3 0,3 6,0 Egenkapitalandel % 50,4 59,9 93,4 Gjeldsgrad 1,0 0,7 0,1 Totalrentabilitet % -36,5-7,0-4,2 *) Estimat for 2010 Daglig leder: Even Hegbom Styreleder: Inge Falck-Olsen (Sparebanken Nord-Norges mann) Styremedlemmer: Frank Eriksen (Målselv Maskin), Jan Hassel (Investinor), Rolf Sandvik (SIVA), Tor Lægreid (Sparebanken Nord-Norge Invest) Samlet styrehonorar; kr ,- DONG E&P NORGE På PlAss I NORD DONG E&P Norge har startet aktivitet i Nord-Norge. I høst skal vi bore vår første letebrønn nordvest for Hammerfest (lisens PL 518). Vi håper selvsagt på funn. Da er DONG E&P Norge klar til å ta ansvar for utbygging og drift. Som del av et europeisk energikonsern har vi både evne og vilje til å satse på lønnsomme utviklingsprosjekter. Letekampanjene i Barentshavet er samlet sett et av Nord-Norges største industriprosjekt akkurat nå. Tre-fire rigger skal bore over 10 brønner, en total leteinvestering i milliardklassen. Bare utbyggingsprosjekter som Skarv og Goliat i nord kan måle seg. DONG E&P Norge er et datterselskap av DONG Energy med ansvar for leting og produksjon av olje og gass i Norge. Vår aktivitet har vært økende, og kontoret vårt i Stavanger har snart 100 ansatte. Vår første oppgave som utbyggingsoperatør er av funnene Trym og Oselvar. Trym startet produksjonen 12. februar 2011, og Oselvar har planlagt produksjonsstart i slutten av DONG E&P Norge er også partner i flere produserende felt; Ormen Lange, Alve, Ula, Gyda og Tambar, så vel som den pågående utbyggingen av Marulk på Nordlandssokkelen. I forbindelse med utlysningsrundene TFO 2008 og 2009 fikk vi tildelt lisensene PL518 og PL518B som operatør. Lisensen PL518 dekker blokkene 7121/8, 9, 10, 11 & 12 og ligger nordvest for Hammerfest ved Tromsøflaket. Våre partnere i lisensene er North Energy, Front Exploration og Sagex. Vi er stolte og glade for å være operatør her, og ser fram til samarbeidet med fiskerinæringen og andre interessenter langs Troms- og Finnmarkskysten. I Barentshavet deltar vi også i lisens PL529 med Eni som operatør. Vi har i løpet av 2009 og 2010 samlet inn og prosessert seismikk som dekker lisensene. På bakgrunn av analyser og kart som er laget basert på denne seismikken har lisensgruppen besluttet hvor det skal bores. Ved å bore Zapffe-prospektet i blokk 7121/9 håper vi å kunne gjøre et vellykket petroleumsfunn. I januar/februar 2011 ble borestedet undersøkt av seismikkskipet Fugro Searcher. Til å gjennomføre boringen har vi leid inn riggen Aker Barents, som er en siste generasjons halvt nedsenkbar rigg. Den vil være fullt utstyrt for å kunne operere utenfor Nord-Norge i vintermånedene. Vi planlegger å kunne starte boringen på Zapffe en gang mellom oktober og desember i 2011, og vil bruke ca. 45 dager på brønnen. Boring i reservoarsonen må i følge lisensbetingelsene være avsluttet innen 1. mars året etter. DONG Energy er blant de ledende energiselskapene i Nord-Europa. Vårt hovedkontor ligger i Danmark. Vår forretningsvirksomhet er basert på anskaffelse, produksjon, distribusjon og handel av energi og relaterte produkter i Nord- Europa. Konsernet har ca. 6,000 medarbeidere og hadde en omsetning på ca. DKK 50 milliarder (EUR 6.6 milliarder) i For ytterligere informasjon, se

10 10 NR OLJEVERNBEREDSKAP Historisk sjanse for Nord-Norge Hans Henrik Ramm er en uavhegig petroelumsstrategisk rådgiver. Gjennom Ramm Communication utgir han Behind The News, en publikasjon med analyser av relevante temaer knyttet til olje, gass, økonomi, vekstteori og norsk politikk. Foto: Olav Heggø Etter ulykken i Mexicogulfen vil verden forlange en helt ny standard for beredskap, og det vil bli større etterspørsel etter utstyr og tjenester. Samtidig kan petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen skape et viktig hjemmemarked. Kombinerer vi disse mulighetene og underbygger dem med en fornuftig strategi, har vi mulighet for å utvikle en verdensledende beredskapsklynge med tyngdepunkt i Nord-Norge. KOMMENTAR AV Hans Henrik Ramm Kommisjonen som rapporterte til president Obama om Macondoulykken i Mexicogulfen slo fast at innsatsen for å samle opp olje og forhindre den i å nå kysten var skremmende svak. Kommisjonen påpekte at teknologien bare har forbedret seg marginalt siden Dette står i skarp kontrast til alle andre deler av petroleumsvirksomheten. Det var ikke før i 1990 at verden hadde olje- og gassproduksjon av betydning på havdyp større enn 300 meter. I dag arbeider man på mange tusen meters dyp. Vi har hatt en eventyrlig utvikling innenfor boreteknologi, havbunnsanlegg, seismikk, transport, fjernstyring og mange andre områder. Nesten ingenting har skjedd innen beredskap - unntatt noen små undre fra små bedrifter i Nord-Norge. Det var deres produkter som viste seg best i Mexicogulfen. Ingen drivere Bakgrunnen for dette paradokset er at beredskapsteknologi av gode grunner ikke har vært underlagt de samme driverne som resten av virksomheten. Tre fjerdedeler av alle oljeutslipp til havs kommer fra tankskip. Tankskipsfarten er organisert på en helt annen måte enn oljevirksomheten. I praksis er det kyststatene selv som ender opp med både det operasjonelle og finansielle ansvaret for utslipp. Stater er lite egnet til å drive frem ny teknologi eller utvikle næringsliv. Faktisk har det i fredstid historisk bare vært ni utslipp større enn 2000 tonn fra offshore oljeinstallasjoner. Macondo ble historisk størst med nesten tonn. Men for å komme til det nest største (rundt tonn) må vi tilbake til Mexico i 1990, og de syv andre var alle mindre enn tonn. Legg så til at de fleste offshore oljeoperasjoner foregår langt fra land. Oljeindustrien vet at utslipp som ikke når land ganske raskt forsvinner av seg selv uten varige virkninger. Faktisk er den beste beredskap mot utslipp som aldri vil nå land å gjøre ingenting. Men hvis oljen når land, kan den gjøre stor skade i en periode. Sikkerhet er noe helt annet. Å unngå utblåsinger og eksplosjoner er uhyre viktig for å sikre personell, utstyr og produksjon. Her er også fagbevegelsen (der den finnes) pådriver. Sikkerhetsteknologi blir innebygget i resten av teknologien og er meget viktig for industrien. Det viser at industrien selvsagt kan, hvis den er motivert. Ingen industrielle ledere Når statene for det meste vil gjøre jobben selv og i høyden kjøpe inn utstyr for lager, og oljeindustrien er så svakt motivert, er det heller ikke noe rart at det ikke finnes noen næringsmiljøer noe sted i verden som kan sies å ha tatt den teknologiske ledertrøya. Faktisk finnes det ingen storskala beredskapsindustri i det hele tatt. Det var en dårlig nyhet for amerikanerne da Macondo blåste som verst. Akkurat da var det et gigantisk marked for oljevernutstyr og tjenester. Men hvem kan utvikle ny teknologi for markeder som inntreffer en gang på 30 år, eller bare hvert tredje år selv om vi regner med de mindre? De fleste steder i verden er mulighetene for å teste ut nye teknologier meget begrenset, og i stor skala bare når ulykken faktisk er ute. Paradigmeskifte Men det betyr også at vi her har å gjøre med teknologisk ingenmannsland. Innovasjonsforskning viser at det nettopp er når ingen andre har tatt ledertrøya at det er mulighet for å bygge opp en RISNESBÅT Den amerikanske presidentens Macondo-kommisjon påpeker at det ikke har skjedd vesentlig teknologiutvikling for beredskap på 20 år og varsler omfattende nye krav. ny industriell klynge - forutsatt at det oppstår et plutselig behov for bedre teknologi og et marked for å bruke den. Det kalles et teknologisk paradigmeskifte. Skjer det nå? Vi kan ikke si helt sikkert at Maconco-ulykken vil utløse et slikt skifte, men det virker sannsynlig. Ulykken sendte sjokkbølger gjennom både regjeringer og oljeselskaper, og i hvert fall amerikanerne er i gang med å skjerpe planer og krav og satse penger på FoU. Ta kontakt med oss på telefon for en båtprat NYBYGG MARITIM SERVICE OFFSHORE TEKNOLOGI Bergen Group Risnes AS har en ledende posisjon i våre markeder som omfatter levering av driftsikre, fleksible og effektive arbeidsbåter til krevende kunder i Norge og utlandet. Våre arbeidsbåter for havbruk er allsidige med god stabilitet og stor dekksplass. Båten er utviklet i nært samarbeid med erfarne oppdrettere og er konstruert for å dekke flest mulige funksjoner. Skroget er bygget i skipsstål, mens styrehus og luker er utført i aluminium. Bergen Group Risnes AS har erfarne og dyktige medarbeidere som gjør alt for at du som kunde skal bli fornøyd. Sunde Industriområde Sunde Tlf Et lite regneeksempel viser logikken: Anta at opprydning og skader etter Macondo (ikke usannsynlig) vil koste 20 milliarder dollar. Ifølge Veritas er sannsynligheten for en slik ulykke en gang pr offshore letebrønner (svarer omtrent til 30 år). Hvis man ved hjelp av skikkelig teknologi og stående beredskap kunne oppnå en så høy effektivitet at det meste av skadene fra denne ene ulykken kunne bli unngått, ville det berettige utgifter på flere hundre tusen dollar pr. brønn eller mange hundre millioner dollar pr år. Det er alene et ganske brukbart marked, men i tillegg ville det også utløse større markeder ut fra behovet for å rydde opp etter alle mindre ulykker og ikke minst utslipp fra tankskip, til sammen mange ganger disse beløpene. Noe av denne årlige etterspørselen vil rette seg mot løpende forebyggende tiltak (sikkerhet). Men det er likevel opplagt at det vil lønne seg både bedrifts- og samfunnsøkonomisk å satse mye større beløp på å bygge opp og holde en sterk og effektiv oljevernberedskap. Også i Norge Derimot er det helt sikkert at vi er på vei inn i et paradigmeskifte for beredskap i Norge. På sørlige deler av sokkelen har virksomheten stort sett foregått langt til havs, med bare moderate krav til feltnær beredskap. Diskusjonene i Nord-Norge om beredskap for det kystnære Goliat-feltet viser allerede at tingene endrer seg. Oljeselskapene er der trukket inn også i kystnær beredskap gjennom oljevernforeningen NOFO, og det er etablert private selskaper som sikter mot å levere omfattende integrerte beredskapstjenester. For Lofoten/Vesterålen må i hvert fall et helt annet beredskapsopplegg på plass, og det vil danne mønster for Barentshavet og andre kystnære områder. TIL TJENESTE SILDELAGET.NO Inn i dynamikken Hvis vi skal få farten opp med teknologiutvikling for beredskap, må vi få på plass de samme driverne som i hele den norske petroleumsklyngen. Denne fantastiske dynamikken som har gjort Norge verdensledende bygger på et balansert samspill mellom oljeselskapene, leverandørindustrien, forskningsinstitusjonene, myndighetene og fagbevegelsen. Fremfor alt opptrer oljeselskapene som sterke og krevende sluttkunder som stiller krav til leverandørene, bidrar med egen kompetanse, etablerer muligheter for uttesting og førstegangsbruk, og inngår i kontrakter og allianser om å utvikle ny teknologi. Oljeselskapene er objektivt ansvarlige for skader for egne utslipp. En viktig del av motivasjonen er derfor allerede til stede, men den bør underbygges som ellers i denne virksomheten ved at det gjennom det samme samspillet etableres standarder og kjøreregler som fordeler ansvaret for risikoen og oversetter den til rutinemessige årlige tiltak (opplæring, utdanning, øvelser, tester, beredskapslagring, teknologiutvikling osv.) Omfanget av aktiviteten og styrken på standardene avhenger av den risiko som skal unngås. Det er opplagt at en slik strategi blir meget svakere hvis den ikke omfatter avdekning av risikoen for oljesøl fra tankskip. Utfordringen blir derfor å finne en måte å bringe også de ressursene tankskipsrisikoen krever inn i den samme dynamikken som styres av oljeselskapene. Helst skulle jeg sett at staten betaler oljesektoren for å overta dette ansvaret, slik at vi får en sterkest mulig beredskap som ikke spør etter kilden for utslippene - men det Vi har verdens reneste matfat. Derfor verner vi om framtida. N vann. Det merkes på smaken og har gjort både sild og makrell til en verdenskjent delikatesse. Olje og gass er verdier til låns. S om vi steller oss rett. Norges Sildesalgslag samarbeider med forskere Derfor er I år kan norsk sild alene mette 5 milliarder mennesker. Om 100 år kan vi gjøre det samme. Foto: Thor Brødreskift

11 NR NOFI Tromsø AS har levert 9 oljelenser av ulike typer til BP for over 10 millioner kroner siden katastrofen inntrådte i mai. Tradisjonelle oljelenser må trekkes mellom to båter. Disse kan være opp til 400 meter lange, og har en begrensning på tauehastigheter på under en knop. Er det mye strøm, eller at båtene har høyere hastighet trekkes oljen under lensene og man mister oljen. OLJEVERNBEREDSKAP Tromsø-firma hjelper Obama NOFI har utviklet en lenseteknologi kalt Current Buster. Utstyret er basert på en teknologi utviklet og produsert av selskapet selv. Av mange i bransjen regnes produktene for å være det mest effektive lenseutstyret på konsentrere olje i strømutsatte farvann. Slepehastigheten denne teknologien tillater er opptil fem ganger høyere enn ved bruk av tradisjonelle oljelenser. Tid er kritisk suksessfaktor når spesielt kystnære katastrofer inntreffer. At dette utstyret kan håndteres i opptil 5 knops fart er uhyre viktig, dette da oljen raskere kan samles opp før den når strandsoner, sier Olav Småbakk som leder olje og gassdivisjonen til NOFI. Antallet tankbåter som passerer kysten vår øker. I tillegg Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen. Foto: Nofi AS har 11 ulike operatørselskap 29 verdensbasis for å samle opp og lisenser for de neste to år utenfor Finnmarkskysten. Den økte aktiviteten har medført at Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) fra sin base i Hammerfest skal etablere flere deponier i bl.a. Finnmark med lenser fra Eidkjosenfirmaet. En annen fordel med vårt utstyr er at de kan taues av relativt små båter. Dette betyr at fiskefartøyer utenfor Finnmarkskysten kan bli sertifisert og utrustet til å taue våre oljelenser dersom en ulykke raskt med sin nærhet til et even- skulle hende, og de kan reagere ansatte fått brukt all sin kompetanse på oljevern. Samtidig har tuelt ulykkessted. I Mexico-golfen Når oljenæringa nådde Norge på slutten av 60-tallet var det amerikanerne som kom hit for å lære oss opp. I dag er det motsatt. For siden katastrofen inntrådte i Mexico-golfen har NOFI hatt tre mann stasjonert i området. Disse har hatt til oppgave å sikre at utstyret man har levert til BP har vært brukt på riktig måte. Samtidig har man brukt ressurser på å lære opp lokale operatører å bruke det norskutviklede systemet på en best mulig måte. Ved denne katastrofen har våre ulykken paradoksalt nok gitt oss en arena til å ytterligere videreutvikle lenseutstyret slik at vi får et ennå bedre produkt å benytte ved en fremtidig ulykke sier Olav Småbakk. NØKKELTALL NOFI Tromsø AS NR NOFI Tromsø AS har siden midten av mai hatt hendene fulle med oljekatastrofen i Mexicogulfen: 25 Tall i Mill. NOK (2008) ,09 70,05 Driftsres. 4,01 3,96 Driftsinnt. Res. før skatt 3,18 3,67 Sum Eiend. 39,49 37,51 Sum Egenkap. 11,84 11,25 Økt petroleumsfrakt langs kysten 75 % av petroleumsfrakt fartøyene som passerer kystlinjen vår i nord er skip mellom og bruttotonn. Hovedvekten er nyere skip med dobbeltskrog på vei fra Murmansk til Rotterdam, og størst trafikk er det april og mai måned med over et passert skip per døgn. Befraktning av petroleums produkter langs kysten basert på de fartøyene som Forsvarets Operative Hovedkvarter har observert i petroleumstransport fra Nordvest- Russland samt Melkøya. Informasjonen i tallmaterialet er hentet fra fartøyene selv, NOR VTS (Vessel trafic Service) og fra åpne kilder som Lloyds Ship Register, Sea- Web.com og Kystverket. Fraktmengde Antall (i mill tonn) År transporter , , , , , , , ,44 Tromsø-selskap hjalp Obama: Faksimilen viser Nofi AS sitt lenseutstyr Current Buster som samler opp oljen etter katastrofen i Mexicogulfen forrige år Prosjekteier: Operatør: er mulig at vi må nøye oss med mellomløsninger. Industriell strategi Innovasjonsforskning stiller opp visse betingelser for at en stat skal satse på en underbyggende strategi for en ny klynge: Et ventet teknologisk paradigmeskifte, ingen eller høyst meget få sterke lederposisjoner andre steder, relevant nasjonal kompetanse, og sterke og krevende sluttkunder. Alle disse forutsetningene er på plass. Dessuten ser det faktisk ut som om det er de små miljøene i Nord-Norge som bærer den eneste tynne ledertrøyen som finnes. En slik strategi bør ha alle de vanlige elementene: Utdanning, infrastruktur, FoU, finansieringsordninger for venturebedrifter osv., men den bør ikke omfatte subsidiering av vanlig drift - da blir den nye klyngen dvask og ikke konkurransedyktig. I tillegg må vi innse at uttesting av ny teknologi er en særlig utfordring for beredskap - siden det aldri kan bli fullgodt uten at ulykken faktisk skjer, og selv det å simulere ulykker er svært vanskelig for enkeltleverandører, særlig små venturebedrifter. Derfor bør oljeselskapene og/ eller staten etablere faste testsentre/mobiliseringsbaser med tilhørende testområder for de viktigste oppgavene (inngjerding og oppsamling av olje, sanering i kystsoner, brenning, og kanskje oppfanging av olje på bruddstedet), slik at ulike og konkurrerende leverandører kan benytte seg av dem. Dette tilsvarer langt på vei testsenteret for CCS på Mongstad, den såkalte «månelandingen». Marked Skal vi få til dette, må markedet åpnes så mye som mulig for konkurrerende aktører i næringslivet. I dag står oljeselskapene ved NOFO, de kommunale kystutvalgene, og staten selv for store deler av den operative virksomheten. Naturligvis må så mye av dette Det ville vært meningsløst om som mulig åpnes og konkurranseutsettes. Dette krever en ny Norge som har den ene av bare tre sterke globale petroleumsklynger, og den som er best på organisering. teknologi, skulle håndtere storparten av beredskapsutfordrin- En samlet strategi må utredes Konsekvensutredning gen bare gjennom offentlige organer på samme dårlige måte som ten å gjøre det på er å iverksette nærmere. Den absolutt beste må- alle landene som ikke har noen en konsekvensutredning for LoVe petroleumsklynge. straks. En slik prosess vil bringe inn og motivere alle parter, sette klare krav til fremdrift, og skape en konkret og operativ ramme for arbeidet. Dette vil også oppfylle viktige deler av Øksnes-kravene fra fiskerne. Norsk Etableringssenter i samarbeid med lokale partnere i Murmansk tilbyr følgende tjenester som forenkler inngangen til det nordvest russiske markedet for norske bedrifter: Bistand til å velge juridisk enhet Markedsføringsaktiviteter (reklameutforming (selskapsform) og juridisk rådgivning; og valg av media); Registrering av russisk juridisk enhet eller Partner søk gjennom SIVA sitt nettverk; en underavdeling av et utenlandsk selskap; Prosjektutvikling, forretningsutvikling Regnskapstjeneste og revisjon; og rådgivning. Norsk Etableringssenter tilrettelegger etablering av norske bedrifter på det nordvest russiske markedet. Norsk Etableringssenter er en del av SIVA sitt inkubatortilbud i «Polarstjerna» Innovasjonssenter. Kontakt: Tel Russland: Tel Norge: Under en konsekvensutredning kan dette prosjektet også sees i sammenheng med mange andre tiltak for å redusere risiko og øke ringvirkningene. Målene og virkemiddelbruken vil i en viss grad være overlappende. F eks vil bruk av forskning på forutsetningene for industriell utvikling i Nord-Norge styrke alle strategiene. Slik forskning er f. eks. godt presentert i antologien «Oljevirksomhetens inntog i nord» redigert av Peter Arbo og Bjørn Hersoug, særlig kapittel 7 av Sveinung Eikeland, Trond Nilsen og Stig Karlstad. Her beskrives også utfordringene knyttet til tynne og spredte næringsmiljøer og hvordan de kan overkommes. For min del er jeg overbevist om at de som hevder at ressursene i Nord-Norge er for tynt fordelt til å kunne bygge opp klynger tar feil. Avstander krever bare mer nettverk, møteplasser og infrastruktur. Historisk sjanse Kombinasjonen av at verden etter Macondo og Norge foran LoVe trenger en radikal oppgradering av beredskapsinnsatsen skaper en historisk sjanse for videreutvikling av de miljøene vi allerede har i Nord-Norge til en verdensledende delklynge innenfor den allerede ledende norske petroleumsklyngen. Hjemmemarkedet skaper bro til verdensmarkedet. Denne sjansen gir også et viktig svar på kravet om langsiktige og kunnskapstunge ringvirkninger for Nord-Norge, og en mulighet for å involvere fiskerne direkte (de har egen relevant kompetanse og fartøyer). Den eksisterende norske petroleumsklyngen er en av bare tre globale klynger og best på teknologi, og består av mange regionale delklynger. I likhet med de andre mangler den en delklynge for beredskap. Den kan komme i Nord-Norge. (Ill: AkerSolutions) Kystnær beredskapsteknologi: Nylig har Bodø Industri AS, og Rune Rørstad, innfelt, levert tilbud til All Maritim AS for anbud til NOFO vedrørende Goliatutbyggingen og beredskapsmateriell. Det er Bodø Industri AS som produserer «skjærgårdstraktorene», som består av katamarankonstruerte, robuste småbåter utstyrt med kraftige pumper, slanger og oppsamlingstanker. Båtene kan kobles i kjede som et tog og kjøres på land i fjæra. Bergensselskapet All Maritim AS har salgs-og markedsføringsrettighetene internasjonalt. Dette er den eneste kjente måten å gjøre olje-norge til ett rike også industrielt. Klyngen i Sør- Norge består allerede av mange delklynger med hver sine spesialiserte produkter (se figuren). Noen av dem har oppstått fra like tynne startposisjoner som Nord- Norge (Sørlandet, Kongsberg), men likevel blitt dominerende på verdensmarkedet. Vi vil trenge litt flaks, men først og fremst kreativitet, plan, målbevissthet og en del forandringsvilje for å skape en ny delklynge med tyngdepunkt i Nord-Norge. Nord-Norge kan bli det globale merkevarenavnet for fremragende utstyr og tjenester for beredskap. Uansett vil innsatsen ikke være bortkastet, for vi vil trenge alle forbedringer vi kan oppnå hjemme. Hovedkontor Skjervøy Tlf Avd. Tromsø - Avd. Finnsnes - Avd. Hammerfest - Avd. Alta Daglig renhold Temporært renhold Vikartjenester Engros

12 12 NR OLJEVERNBEREDSKAP Ny rekord som følge av NorLense AS på Fiskebøl i Hadsel fikk rekordgode resultater i 2010 som følge av utblåsingskatastrofen i Mexico-gulfen. Selskapet omsatte for 70 millioner kroner og har et anslag på resultatet før skatt på trefire millioner kroner. Geir Bjørn Nilsen 20. april klokken kvart på ti lokal tid gikk det galt om bord i oljeriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogulfen. Gass, olje og sement fra Macondobrønnen antente og eksploderte oppe på boredekket. 126 mennesker var om bord riggen, 11 døde i katastrofen. Uhellet var paradoksalt. Tidligere samme dag hadde sjefer og andre ansatte i operatørselskapet BP feiret at riggen hadde drevet syv år uten skade på riggen. Timer senere var riggen et katastrofeområde og 36 timer etter eksplosjonen, sank riggen. Oljen strømmet fritt fra borehullet. Før borehullet ble tettet, hadde nærmere fem millioner fat olje strømmet ut, men før hullet ble tettet lakk det olje. Olje som i mest mulig grad måtte bli samlet opp. For NorLense, kilometer unna, var katastrofen en mulighet. Reagerte raskt Vi var veldig tidlig på banen og tilbød vår assistanse til BP, beretter Terje Olav Hansen, administrerende direktør i NorLense AS på Fiskebøl. Bedriften ligger i Hadsel kommune i Vesterålen, men på Austvågøya, som av mange regnes som «selve Lofoten». Svolvær er bare 35 kilometer kjøring fra Fiskebøl. Hansen er andre generasjons gründer. Dette er Petromaks Petromaks er et av Forskningsrådets sju Store programmer og disponerer i 2010 cirka 230 millioner til FoU-virksomhet. Til sammen har Forskningsrådet i 2010 et budsjett på 430 millioner til petroleumsrettet FoU. Pengene skal brukes til: Miljøteknologi for framtiden Leting og reservoarkara-terisering Stimulert utvinning Kostnadseffektiv boring og intervensjon Integrerte operasjoner og sanntids reservoarstyring Undervannsprosessering og -transport Dypvann, undervann og arktisk produksjon Gassteknologi Helse, arbeidsmiljø og sikkerhet Familien har laget oljelenser i fem tiår. Det var Terje Olavs far, Torstein, som fikk ideen. Etter 40 år i fiskeindustrien konstruerte han i 1973 ei offshorelense som ble konstruert etter «Ringnotprinsippet». I 1974 ble den testet ut. I 1977 ble den første avtalen inngått. Statoil var kontraktspartner. I 1979 kjøpte Statens Forurensingstilsyn meter med oljelenser. Kontrakten var på 17 millioner kroner. Så da katastrofealarmen gikk i Mexico, hadde NorLense produktene det var behov for. Likevel var det ikke lett å få solgt lenseutstyret. BP var selvsagt mest fokusert på å få stanset utslippet. I første omgang ble det etterspurt mindre lenser, såkalte havnelenser. Vi hadde meter med lenser på lager. Det ble solgt umiddelbart. Hadde vi hatt meter med lenser, hadde vi sikkert fått solgt alt. For å få solgt lenser for bruk i de åpne hav offshorelenser var veien fram til et salg betydelig lengre. Vi hadde først en avtale med et rederi. Denne avtalen kansellerte BP. Så fikk vi en avtale med en annen aktør. Også den ble kansellert. Til sist fikk vi solgt fire offshore-systemer, til sammen 1200 meter. Vi sendte til sammen seks ansatte fra Nor- Lense Beredskap til USA som var i oljevernaksjon til sammen cirka fem uker, beretter Hansen. Salget av mannskapstjenester og utstyr ga NorLense 10 millioner kroner i inntekter i 2010, men Hansen sier at selskapet har lagt vekt på at de ikke skulle «sko seg» på katastrofen. Tjenester og utstyr er solgt med vanlige påslag. Dette var et forhold som BP var veldig opptatt av. Og ettersom vi er opptatt av å bygge langsiktige relasjoner til kundene, priset vi ikke opp produkter og tjenester på leveransen, sier Hansen. Dette er NorLense Selskapet er eid av Bømyr Eiendom 29,3 prosent (Terje Olav Hansen og Liv Eli Hansen), Hans A. Falck Christiansen, 21,5 prosent, SpareBank1 Nord-Norge Invest 19,7 prosent, Intervest As, 7,8 prosent (et selskap som eies av Sverre Hanssen) og Finholmen Invest, 7,8 prosent (Jan Magne Heggelund). NorLense AS har NorLense Beredskap AS som datterselskap, eies 100 % av Nor- Lense AS. HELE VERDEN: Terje Olav Hansen ser hele verden som sitt marked. (Foto: Geir Bjørn Nilsen) Beredskap Hvordan gikk det så med utstyret fra Fiskebøl i Mexicogulfen? Katastrofen i Mexico-gulfen har satt temaet oljevern i et høyere gir. (Foto: BP America) Hovederfaringer fra oljevernberedskap på norsk sokkel Effektiv oljevernberedskap og normaliseringsplaner er basert på multbarriereprinsippet 4 oljevernbarrierer. Felles ressursbase med standardiserte driftsprosedyrer er kostnadseffektivt. Logisk ansvarsfordeling hvor operatørselskapet har det overordnede ansvaret for bekjempelse av oljesøl, mens NOFO er ansvarlig for taktisk og operasjonell ledelse av beredskapsressursene som tas i bruk. Fortløpende opplæring, omfattende årlige øvelser og kurs er avgjørende for å kunne være godt forberedt. LAGER TELT: Litt under en femtedel av omsetningen hos NorLense kommer fra produksjon av telt. Foto: Geir Bjørn Nilsen Etter forholdene gikk det bra med vårt utstyr, men det var et problem. BP hadde brukt veldig mye kjemikalier på oljeutslippet. Det vanskeliggjorde oppsamlingsaksjonen, sier Terje Olav Hansen. Dagens offshorelenser baserer seg på at lensene skal samle oljesøl i havoverflaten og pumpe det om bord i fartøyer som ligger bak i lensen. NorLense har et budsjett på 17 millioner kroner for å utvikle en ny teknologi, ei lense som kan samle olje som også er brutt ned i vannmassene på inntil halvannen meters dyp. Prosjektet heter «Ny Lense 2008» og i 2008 fikk vi støtte fra Petromaksfondet. Det var første gang en nordnorsk bedrift fikk støtte fra Petromaksfondet. Som hovedsponsor bidrar fondet med 5,14 millioner men også NOFO og oljeselskapene Statoil, Shell, Total og det Nord- Norge baserte selskapet North Energy er betydelige bidragsytere. Regionale medspillere er Vesterålen Utvikling og Nordland Fylkeskommune. Brytende bølger og høg strøm i vannmassene er problemfaktorer som gjør oljeoppsamling vanskelig. Dagens lenseutstyr kan brukes Fokus på teknologiutvikling og olje-på-vann øvelser for å teste nye tekniske løsninger er helt avgjørende for tekniske forbedringer. Det unike samarbeidsforholdet mellom offentlige og private beredskapsorganisasjoner sikrer at ansvarsområder og kommandolinjer er klart definert, og at Norges totale beredskapsressurser er tilgjengelige til enhver tid.

13 NR Mexico-katastrofen LOKAL ARBEIDSKRAFT: De aller fleste ansatte hos NorLense er fra Vågan og Hadsel. Bildet viser produksjonshallen på Fiskebøl. Foto: Geir Bjørn Nilsen EGEN STRØMTANK: NorLense har sin egen tank der modeller av eget utstyr kan testes ut. Foto: Geir Bjørn Nilsen bedriften sin på alle områder. NorLense arbeider allerede med å utvikle en ny og bedre lense. NorLense driver også med kompetanseoppbygging. De holder kurs i hvordan man samler inn spillolje. Til sist ser Hansen i en mulighet i bedre samordning av ulike offentlige og private aktører. I nærområdet er det lagret statlig oljevernutstyr i Lødingen, Bodø og Tromsø med et mellomlager på Sortland. Den private beredskapen har lager i Stavanger, Mongstad, Kristiansund, Sandenessjøen og Hammerfest. Vi ser en mulighet i det hullet som er på kartet i området mellom Sandnessjøen og Hammerfest, medgir Hansen. Milliardmarked Mens olje- og gassindustrien samlet sett omsetter for astronomiske summer hvert eneste år, utgjør markedet for oljevernutstyr et lite marked. Jeg anslår totalmarkedet på 1,0-1,5 milliarder kroner. Norske bedrifter, der vi og Nofi i Tromsø er blant de større, tar et sted mellom 10 og 20 prosent av totalmarkedet. Det er et 20 tall aktører som har produkter som brukes til kyst- og strandsone, mens det bare er fire-fem leverandører som jobber med offshoreprodukter, sier Hansen. NorLense eksporterte i 2010 ca.70 prosent av sin omsetning, og i 2011 vil den øke til 85 prosent. Hansen sier at myndighetenes krav er det som fremfor noe annet bidrar til økt omsetning. Kort tid etter utslippet i Mexicogulfen, ble det igangsatt arbeid flere steder i verden for å bedre beredskapen. NorLense har posisjonert seg for å være med på den mulige veksten. Det er heller ingen hemmelighet at Hansen ønsker at Stortinget skal si ja til en konsekvensutredning for det omstridte Lofoten og Vesterålen-området. Hansen peker på at det er behov for mer kunnskap hvor også lokalsamfunnet involveres som kan avdekke de spesielle forholdene som er med hensyn til bl.a. fiskeriaktivitet og lokale strømforhold i øyriket Lofoten og Vesterålen. HeatWork teletiner i egen divisjon HeatWork i prosent av tilfellene. Vårt mål er å utvikle ei lense som gjør at utstyret fungerer effektivt i prosent av tilfellene, sier Terje Olav Hansen til Næringsrapport. Det er søkt om norsk patent på «Ny lense 2008»-teknologien. Avhengig av behandlingen av denne søknaden, vil det bli vurdert å søke verdenspatent på løsningen. Mange muligheter Terje Olav Hansen ser mange muligheter i at oljeindustrien kanskje skal rykke nærmere hans hjemmebane, Lofoten og Vesterålen, men vil ikke ha oljevirksomhet for enhver pris. Han understreker at han synes det bør stilles enda strengere krav enn det som gjøres i dag. Dette gjelder særlig tre områder. Bedre teknologi, bedre opplæring og mer kompetanse og bedre samordning, sier Hansen. Han ser vekstmuligheter for Todelt ansvar for oljevernberedskap Den norske oljevernberedskapen er organisert i to regimer, avhengig av forurensningskilden. Ved oljesøl fra skip har Kystverket ansvaret for bekjempelse av oljesøl, opprenskning og normalisering. Kystverket kan, som statlig organisasjon, beordre mobilisering av alle norske oljevernressurser, herunder NOFO. Ved oljesøl fra offshore installasjoner har oljeselskapet ansvaret for bekjempelse av oljesøl, opprensning og normalisering og bruker NOFO til å gjennomføre alle praktiske tiltak. Gjennom avtaler kan NOFO utnytte alle nasjonale oljevernressurser, herunder Kystverkets ressurser. NØKKELTALL Norlense AS Tall i 1000 NOK Omsetning Driftsresultat Res. før skatt Omløpsmidler Kortsikt. gjeld Egenkapital Gjeld Eiendeler C Vi har økt kapasiteten med mer enn 25% Høyere effekt og temperatur = raskere tining! Prinsippet er vannbåren varme. Tiner opp till 50 cm per døgn, ca 800 m 2. Vi har fornøyde kunder og gode referanser. Møt vinteren trygt med HeatWork! Thon Hotel Alta Tel: Thon Hotel Vica, Alta Tel: Thon Hotel Hammerfest Tel: En ny standard for deg som vil bruke det beste! Telefon heatwork.com Bo godt hos oss i Finnmark Thon Hotel Kautokeino Tel: Thon Hotel Kirkenes Tel: thonhotels.no

14 SATSER I NORD ARBEIDSPLASSER KOMMER IKKE AV SEG SELV Det norske har allerede et kontor i Harstad. Det kunne vært et helt annet sted, men vi tar politikerne på alvor og skaper arbeidsplasser der ressursene er, og der mer av virksomheten skal komme i nord. Det norske disponerer Aker Barents, en moderne rigg skreddersydd for store dyp og arktiske strøk. Vi har solid erfaring som operatør på norsk sokkel. Ingen boret flere brønner enn oss i fjor, og vi har et omfattende samarbeid innen utdanning og næringsliv i Nord-Norge. Tildeling av nye letearealer og flere oppgaver i nord er en forutsetning for vekst og utvikling. Det norske er klar for vekst og utvikling i mulighetens landsdel. w w w. d e t n o r. n o

15 OLJEVERNBEREDSKAP Harald Karlstrøm i Arctic Protection: NR Oljeberedskapen trenger en «klynge» 15 Nord-Norge bør ha som ambisjon å bli en «næringsklynge» innen beredskap der vi samarbeider tett, også om å eksportere utstyr og helhetlige beredskapskonsepter, sier administrerende direktør Harald Karlstrøm i Arctic Protection. Geir Bjørn Nilsen Karlstrøm er entusiastisk tilhenger av Arena Beredskap. Vi er med i Arena Beredskap og er til dels et resultat av den samme tenkninga som ligger bak programmet. Tidligere har nettverket hovedsakelig bestått av bedrifter fra Sør-Troms og Lofoten og Vesterålen-området. Med et stigende ambisjonsnivå, utvides nettverket nå til å omfatte en større del av Nord-Norge for å samle både bredde og tyngde bak satsingen. Dette støtter vi opp om. Det er bare gjennom samarbeid at vi kan stå sterke i kompetanseoppbyggingen og kampen om nye oppdrag, sier Karlstrøm til Næringsrapport. Arena Beredskap Arena Beredskap har som mål å representere «en komplett industriell klynge innenfor oljevernutstyr og beredskap». Visjonen er: Verdens beste beredskap. Prosjektet eies av Love Petro. Ifølge en oversikt NæringsRapport har fått, har Arena Beredskap fått tilført prosjekter i størrelsesorden 37 millioner kroner. Norlense har fått et av de største prosjektene, 16,2 millioner kroner til å utvikle ei ny lense. Poseidon Maritime har fått 15,3 millioner kroner til «operativ treningssimulator for oljeoppsamling med lenser». Arena Beredskap prosjektet har fått 4,3 millioner kroner til kompetanseutvikling. Seks søkere har fått midler i til sammen10 ulike prosjekt. Arena Beredskap er en del av Arena-programmet til Innovasjon Norge. Arenaprogrammet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid. Innovasjon Norge har brukt flere hundre millioner kroner på ulike Arena-programmer. Arctic Protection AS Arctic Protection AS er en nordnorsk samling av virksomheter som sammen leverer et totalkonsept innen beredskapstjenester for maritime operasjoner. Selskapet er en fusjon av tidligere Maritime Preparedness Operations AS (MAPO), med hovedkontor i Honningsvåg, Arctic Protection AS og Norwegian Petro Services AS i Harstad. Arctic Protection AS eies av JPB AS, Mot Nord AS, Origo Kapital AS, Geir Hokland AS, Nordic Investment AS, Sinuhe AS, NOFI Tromsø Eiendom AS, GLAD FOR SAMARBEID: Harald Karlstrøm er glad for at nordnorske bedrifter klarer å samarbeide i Arena Beredskap. Haram Consult AS, Perpetuum AS, Navigare AS, Markleen AS, AllMaritim AS og Vakumkjempen Nord-Norge AS. I 2008 og 2009 omsatte selskapet for 7,7 og 6,8 millioner kroner og meldte om et samlet negativt resultat før skatt på minus to millioner kroner. En betydelig del av omsetningen disse årene kommer fra beredskapsoppdrag i forbindelse med oljeomlasting. Resten kommer fra Nå jobbes det med å utvikle og tilby konsepter for kystberedskap til oljeindustrien og den statlige oljevernberedskapen knyttet til den økende skipstrafikken i nordområdene. Siden bedriftene som inngår i Arena Beredskap både skal samarbeide og konkurrere, skulle man kanskje tro at den nordnorske «bygdekrangelen» ville skape problemer, men slik er det ikke, ifølge Harald Karlstrøm. NorLense er en av de store aktørene innen oljevern i Nord-Norge. Bedriftens anlegg ligger på Fiskebøl, og gjennom Arena Beredskap har de fått tilført 16,2 millioner kroner til å utvikle en ny lense. Foto: Geir Bjørn Nilsen. Vi har vært med i Arena Beredskap og vi vil forsterke vår deltakelse ytterligere i tiden fremover når nettverket utvides. Vi har stor tro på en nordnorsk oljevernberedskapsklynge. I fremtiden vil det ganske sikkert stilles strengere krav til både beredskapsutstyrets og organiseringens effektivitet. Spesielt i forhold til en eventuell åpning i Lofoten- og Vesterålen, vil vi stå overfor nye utfordringer for kystberedskapen. Vi snakker da om systemer som er noe helt annet enn det som tidligere har vært i bruk på norsk sokkel. I Finnmark bygges nå Goliatfeltet ut med skjerpete krav til effektiv kystberedskap. Operatør Eni Norge har utviklet og presentert et interessant kystkonsept. Det hadde vært svært interessant å få anledning til å være med å sette dette ut i livet på en eller annen måte, sier Karlstrøm entusiastisk. Vi håper det er oppgaver her for oss. Godt utgangspunkt for en næringsklynge Harald Karlstrøm peker på at Nord-Norge har et godt utgangspunkt for videre utvikling av en oljevernberedskapsklynge. Tromsø-baserte Nofi og Fiskebølbaserte Norlense er betydelige leverandører og eksportører av utstyr til det internasjonale markedet. Begge er blant de ledende i verden innen sine segmenter. Norlense har sin styrke i å produsere store offshorelenser som bl.a. brukes i de såkalte NOFOsystemen, mens Nofi har med stor suksess utviklet sin unike «buster»-teknologi som har bevist sin styrke sist i Mexicogulfen. Dette viser at vi teknologisk og kompetansemessig allerede har mye å bygge videre på. Master in Logistics and Cross Cultural Business Partner for kompetansebygging innen logistikk Fakta Arena Beredskap Arene Beredskap er en del av Innovasjon Norges Arena program, som har som mål å øke verdiskapingen i regionale næringsmiljøer. Programmet søker etter regionale næringsklynger som har et potensial til å forsterke samspillet mellom deltakerne. Arena Beredskap tok opp nye medlemmer i januar i år. Nettverket består i dag av: Arctic Protection, Honningsvåg, Kunnskapsparken i Bodø, Kunnskapen Nord. Harstad, Mercur Maritime, Harstad, Nofi, Tromsø, Norut Narvik, Norwegian Petro Services AS,Harstad, (Harstad), Perpetuum, Harstad, Poseidon Consulting, Leknes, Pronord, Bodø, Seaworks, Harstad, Sparebank 1 Nord-Norge Invest, Transportutvikling, Nordområdesenteret, Universitetet I Nordland, Bodø, Vacumkjempen Nord-Norge, Tromsø og Østbø AS, Bodø. Fokus på styrket kompetanse for å møte utfordringer knyttet til logistikk og internasjonal handel. Nord-europeisk perspektiv. Neste oppstart: September Deltid - samlingsbasert Engelskspråklig Erfaringsbasert Et ledende læringsmiljø i landsdelen Tlf e-post: vizuelli.no

16 OLJEVERNBEREDSKAP 16 NR Goliatutbyggingen: Betaler fiskere for beredskap Det legges opp til at rundt 40 fiskebåter fra Finnmark som inngår i oljevernberedskapen skal kunne tjene fra til kroner årlig; for å delta i øvelser og være i beredskap. Vi velger å samarbeide med, og øve påvirkning overfor, oljeindustrien, og fiskerne viser stor interesse for å delta innen beredskap, sier fagsjef Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord. Geir Johansen Sagen har de siste årene arbeidet mye med saken som omhandler det å la aktive fiskere inngå som en viktig del av den kystnære oljevernberedskapen i nord. Vi startet med arbeidet i det som tidligere het Finnmark Fiskarlag i Fra lagets side innså vi at oljeverksomhet var på vei nordover; enten vi nå likte det eller ikke. Vi fant ut at det var bedre å inngå i samarbeid med oljenæringen, og forsøke å påvirke den, i stedet for å bare bli helt «overkjørt», sier Ivar Sagen. Rørledninger Han viser til at man blant annet inngikk konstruktivt samarbeid med Statoil, i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Da ble fiskarlaget dratt aktivt inn i planleggingen av hvor rørledningene på havbunnen mellom Snøhvitfeltet og Melkøya skulle legges. Vi studerte kartene nøye, og ga våre råd for å unngå konflikt ved de viktige fiskefeltene. Statoil tok hensyn til våre råd, og vi var godt fornøyd med det samarbeidet, sier Sagen. Arbeidsgruppe Når det gjelder kystfiskeflåten i oljevernberedskap, så har Fiskarlaget Nord; som er den nye sammenslutningen mellom lokallagene til Norges Fiskarlag i Finnmark og Troms, inngått samarbeid med NOFO, Eni Norge og Kystverket. En arbeidsgruppe har vært i sving for å få skapt en modell for generell kystnær beredskap hvor fiskebåter skal inngå, samt en mer spesielt rettet beredskapsmodell i forhold til den snart forestående Goliatproduksjonen. Øvelser til sommeren Det viste seg fort at myndighetenes regelverk ikke ga tillatelse til at fiskebåter kunne drive med slep av oljelenser, på lik linje med slepe- og supplybåter. Her foretas det nå en justering av regelverket, og alle signaler tyder på at vi får den godkjenning som vi behøver. Vi håper på å komme i gang med de første øvelsene hvor fiskebåter deltar til sommeren, sier Sagen. 40 båter Når det gjelder Goliatutbyggingen legges det opp til at rundt 40 kystfiskefartøy fra kommunene Hasvik, Hammerfest, Måsøy og Nordkapp skal kunne delta. Fiskerne har vist stor interesse for å delta i ordningen. Vi holder OPPDRAG UTENOM SESONGEN: Fiskarlaget Nord har inngått samarbeid med NOFO, Eni Norge og Kystverket. Nå deltar også kystfiskeflåten i oljevernberedskap. Dette bildet er tatt under øvelsen Barents Protection i 2008 Foto: Eni Norge nå på med å få avklart de rent økonomiske sider av opplegget, og også her ser det ut til at vi kommer til enighet. Det er snakk om båter fra 10 meter til 28 meters lengde, og hver båt vil få betalt fra til kroner årlig; alt etter størrelse, for å delta i øvelser og være i beredskap, sier Sagen. Han understreker at øvelsene skal legges utenom fiskesesongene, slik at det blir snakk om bi-inntekt i tillegg til fiske. BEDRE MED SAMARBEID: Vi fant ut at det var bedre å inngå i samarbeid med oljenæringen, og forsøke å påvirke den, i stedet for å bare bli helt overkjørt, sier fagsjef Ivar Sagen i Fiskarlaget Nord. Styrket og billigere beredskap Han mener at fiskernes deltakelse i beredskap bidrar til vesentlig styrket og langt billigere oljevern langs Finnmarkskysten. Alternativet ville jo ha vært å hente supply- eller slepebåter sørfra som skulle ligge i beredskap, og dette ville nok kostet langt mer. Dessuten utgjør fiskernes lokalkunnskaper en styrke. Ingen andre kjenner vær- og strømforhold langs kysten bedre enn nettopp fiskerne, og dette er kunnskaper som er viktig for å sikre best mulig oljevernberedskap langs kysten, sier Ivar Sagen. MERCUR MARITIME AS - din offshore partner i Nord-Norge Vi leverer installasjoner og tekniske løsninger til olje- og offshoreindustrien Prosjektering Engineering Manufacturing Pipehandling X-mas Tree/BOP-handling-skidding Hydraulic Systems Manipulators - Cherry Picker Postboks 3150, 9498 Harstad Mercurveien 53, 9408 Harstad Telefon Faks E-post: -maritime.com

17 MARITIM NÆRING NR Husjord «limer» næringen ihop Gjennom å samle maritim næring i Nord-Norge i en klynge vil vi kunne bli en ledende aktør innen den nye utviklingen som nå skjer i nordområdene. Responsen fra folk i næringen er meget god, og det later til at vi er i ferd med å nå en lenge etterlengtet målsetting. Det sier lederen for Maritimt Forum Nord, Tor Kristoffer Husjord. Geir Johansen Tor Kristoffer Husjord (69) fra Narvik har lang maritim fartstid: Han har arbeidet som kaptein, i mange år har han arbeidet innen rederinæringen og han har stått på organisasjonsmessig for næringen. Fra 1998 har han ledet Maritimt Forum Nord; som er den nordnorske regionsavdelingen av interesseorganisasjonen Maritimt Forum. Jeg har lenge ivret for «å lime sammen» nordnorsk maritim næring, og nå føler jeg at vi er i ferd med å komme i havn med dette viktige arbeidet, sier Husjord. Ei viktig næring I 2008 fikk Maritimt Forum Nord i samarbeid med Norut i Narvik og Menon Business Economics utarbeidet en analyse av hvilken betydning den samlede maritime næringen har for den nordligste landsdelen. Analysen viser at næringen er fjerdestørst i nord, at den består av rundt 1200 små, mellomstore og store bedrifter, som samlet omsatte for over 13 milliarder kroner i Rederiene var den største bedriftsgruppen, med rundt 3400 ansatte i landsdelen. GHagen kontorspar_layout Side 1 Tørk/toa. 0, - Klynge Med dette fikk vi vist hvor stor betydning denne næringen egentlig har for landsdelen. Erik W. Jakobsen i Menon er spesialist i det å få etablert næringsklynger, og vi arbeidet videre ut fra den rapporten som forelå. I samråd fra flere representanter fra næringen kom vi fram til at vi burde få etablert «Arktisk maritim klynge» for å få til samarbeid mellom aktørene innen maritim næring i nord, forteller Husjord. Finansiering Han sier at responsen også har vært meget god blant politikere; både i landsdelen og sentralt. Det vil koste 15 millioner kroner å få apparatet på plass som vil sikre klyngens eksistens. Vi har blitt enige om at næringen selv skal stå for halvparten av finansieringen, mens vi søker om offentlig støtte for resten. Landsdelsutvalget i Nord-Norge har allerede bevilget 1,5 millioner kroner. Vi er nå i konstruktiv kontakt med Utenriksdepartementet og Næringsdepartementet, og jeg håper og tror at finansieringen vil gå i orden om ikke lenge, sier Husjord. Din leverandør av: Kontorrekvisita 0, Datarekvisita Kontormøbler Kontormaskiner SAMLET MARITIM NÆRING I NORD: Tor Kristoffer Husjord fra Narvik har i mange år arbeidet for å få til en samling av den maritime næringen i Nord-Norge. Gjennom dannelsen av Arktisk maritim klynge mener han man har nådd en milepæl i dette viktige arbeidet. Vekstpotensiale Han mener at nettopp den maritime næringen i nord; med alt som den innbefatter, vil ha meget stort vekstpotensiale i tiden som kommer. Med økende aktivitet innen petroleumssektoren vil denne næringen spille en avgjørende rolle. Det samme gjelder med hensyn til økt skipstrafikk i nordområdene; innbefattet det som kan komme til å skje når det gjelder Nordøstpassasjen. Jeg tror at næringen kan utvikles til å bli den aller største næringen i landsdelen på litt sikt, sier han. Ny giv Husjord sier at man allerede har sett hvordan «workshops» og møter bidrar til en ny, positiv giv: Vi hadde et møte hvor representanter for rederiene var samlet, og vi diskuterte hva vi i fellesskap kunne foreta oss for å bli sterkere innen offshorevirksomhet. Her dukket det opp nye, unge folk som allerede var inne i satsing på supplyvirksomhet. Gjennom å trekke veksler på hverandres erfaringer og markere oss samlet utad, vil vi stå atskillig sterkere som næring, framholder Husjord. Inkluderende Tor Kristoffer Husjord understreker at «Arktisk maritim klynge» på ingen måte skal være et internt organ for maritim næring i nord. Tvert om, så anser vi det for å være viktig at vi er mest mulig inkluderende; at vi trekker inn aktører innen maritim næring sørfra og fra utlandet. Blant annet diskuterer vi et nært samarbeid med «CHNL». Det er også viktig for oss å få med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer som er involvert i utviklingen av næringen. Vi har blant annet fått til et meget godt samarbeid med forskningsinstituttet Ocean Future som driver forskning som er svært viktig ut fra vårt ståsted. Men initiativet til å få dannet klyngen er tatt av næringslivet Petter Gagama AS er fylkets største elektroentreprenør og er lokalisert i Hammerfest. Firmaet arbeider målbevist mot olje og gassvirksomheten som har fått sitt inntog i Hammerfest med Snøhvitutbyggingen. Firmaet har fagarbeidere innenfor elektrikere, automatikere og svakstrøm, samt ingeniørkompetanse på flere felt. Petter Gagama AS er registrert foretak i StartBANK og Achilles som er en kvalifikasjonsordning for anskaffelser til olje og gassindustrien. Dette betyr en målrettet satsing på HMS/KS i bedriften. Bedriften innehar også sentral godkjenning for brannvarsling og nødlysanlegg. I forbindelse med drift og vedlikehold av Hammerfest LNG utfører vi arbeid for Statoil, NCC, ABB og andre aktører. På skipsiden har vi oppdrag for supplytjenesten og slepebåter til anlegget. selv og jeg anser det som viktig at det også blir aktørene innen maritim næring i nord som får en ledende rolle i det videre arbeidet, sier Tor Kristoffer Husjord. Viktig med klynge «Arktisk maritim klynge» vil kunne bli et viktig organ for å styrke en samlet maritim næring i nord noe som er nødvendig i ei tid da aktivitet innen olje og gass nå flyttes nordover, sier viseadministrerende direktør i supplybåtrederiet Troms Offshore AS, Østen Mortvedt. Representanter fra rederiet har deltatt på flere møter i forbindelse med dannelsen av klyngen. Vi har konkret fått erfare at vi via slike møter kan finne kompetanse her i nord, som vi ellers har gått sørover for å hente. Som aktør innen maritim næring i nord har vi lenge arbeidet for å få til langt mer utstrakt samarbeid i nord, sier Østen Mortvedt. VI KAN TILBY TJENESTER INNENFOR: elektroinstallasjon skipselektro automatisering ex-anlegg brannvarsling adgangskontroll telefonsentraler datanett ITV belysning mobiltelefoni etc. NYTTIGE OPPLYSNINGER OM BEDRIFTEN: Postadresse: Petter Gagama AS Postboks Hammerfest Leveringsadresse: Brenneriveien 7 Foto: Eiliv Leren VIKTIGE TELEFONER: Vakttelefon Sentralbord Økonomi Brennerivn. 7 Postboks Hammerfest Tlf Fax: Vaktlf.: ELFAG - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

18 ,, Det er ikke riktig at det er gitt endelig ja til leting ved Jan Mayen. Det er åpnet for en konsekvensutredning med grundige miljøvurderinger. Partileder Kristin Halvorsen (SV) Dagens Næringsliv Konsekvensutredning i Lofoten og Vesterålen nå!

19 NORDLIGE SJØRUTE Jan Arne Markussen og Ocean Futures utreder arktisk sjørute: Næringslivet tar hovedrollen NR Etableringen av «Arktisk maritim klynge» er noe av det viktigste som har skjedd den siste tiden når det gjelder samarbeid mellom næringslivsaktører i nord. Med dette viser næringslivet at man selv vil spille en hovedrolle; mens man knytter til seg forskningsmiljøer og andre som har noe å bidra med innen den viktige nordområdeutviklingen. Geir Johansen Dette sier lederen for forskningsinstituttet Ocean Futures, Jan Magne Markussen. Det tverrfaglige, uavhengige forskningsinstituttet har hav, havbunn og polarområdene som forskningsområde og har den siste tiden framstått som et viktig forum for analyser av utviklingen innen skipsfart i nord; blant annet gjennom Nordøstpassasjen. Nordområdene Vi har eksistert som organisasjon i fem år nå, men innen organisasjonen har vi folk som har arbeidet i år med viktige forhold knyttet til havområdene i nord. Vi besitter dermed en kompetanse som er viktig i ei tid med sterkt fokus på nordområdene. Da handler det om stadig mer åpning imot Russland, om økt aktivitet innen olje og gass i nord, om klimaendringer og forandring i isforhold med de nye muligheter dette åpner for sjøverts transport. Altså; om mange sammenfallende omstendigheter, som gjør det desto viktigere å få til best mulig forskning innen feltet, sier Jan Magne Markussen. ARKTISK SJØRUTE: Lørdag 10. september i fjor, klokka 13.30, la det danske bulkskipet MV «Nordic Barents»; tilhørende rederiet Nordic Bulk Carriers, ut på en historisk tur. Skipet ble det første kommersielle handelsskipet som fikk anledning til å seile gjennom Nordøstpassasjen med tonn med jernmalmkonsentrat fra Sydvaranger Gruver som skulle fraktes til Kina. Seilingen er blitt mulig som følge av klimaendringene, som har ført til mindre is og mulighet til å seile i to til fire måneder; sommer/ høst, gjennom den arktiske sjøruten. Et skip av denne typen vil bruke 26 dager på turen. Et skip som seiler via Suezkanalen vil bruke 34 dager. På grunn av pirattrusselen i Adenbukta velger mange skip i dag å gå rundt Afrika noe som gjør reisen dager lengre. Jan Magne Markussen og hans medarbeidere i forskningsinstituttet Ocean Future skal arbeide videre for å finne fram til hvordan sjøverst transport i arktiske strøk best mulig kan foregå i tiden som kommer. Videre forskning I mai i fjor utga Ocean Futures en rapport på 339 sider under tittelen «Shipping in arctic waters». Oppdragsgiver var Centre for High North Logistics. Rapporten legger grunnlaget for videre forskning. Den skal blant annet foregå gjennom det nye forskningsprosjektet Insrop (International Northern Sea Route) 2; hvor vi legger opp til en bred internasjonal deltakelse, med representanter fra Norge, Russland, Kina, Japan og Korea. Vi har høstet anerkjennelse for rapporten vi ga ut i mai i fjor. Denne skal nå gis ut på det tyske Springerforlaget; som vel er verdens største forlag for dekning av det som skjer internasjonalt i nordområdene, sier Jan Magne Markussen. Til Nord-Norge Til nå har forskerne i Ocean Futures hatt tilhold i Oslo. Men nå vurderer vi også å etablere kontor i Nord-Norge, da vi anser det for å være viktig å være nærmere vårt forskningsområde. Vi vurderer Bodø, Tromsø eller Kirkenes som lokaliseringssteder. For oss er det også svært viktig å komme i nær kontakt med næringslivsaktører i Nord-Norge. Vår forskning skal jo komme næringslivet; og dermed samfunnet for øvrig, til gode, påpeker Markussen. Han framholder at flere sentrale næringslivsfolk i nord; som Johan Petter Barlindhaug, Tor Kristoffer Husjord og Oddgeir Danielsen har deltatt på flere «workshops» og ellers vist stor interesse for det som skjer i regi av Ocean Futures. Arktisk maritim klynge Han trekker fram det arbeidet som Maritimt Forum Nord har gjort, for å få etablert «Arktisk maritim klynge» (se forrige side, Red anmerk ) Her har man fått et meget godt redskap for det videre arbeidet med å utvikle økt sjøverts transport i nord. Næringslivsaktører knyttet til det maritime har gått sammen og det er en nødvendighet i nord; hvor bedriftene helst er små eller mellomstore. I tillegg er klyngen inkluderende. Den inviterer inn aktører både sørfra og fra utlandet og den vil spille på aktivt lag med forskningsmiljøer og andre aktører som har noe å bidra med innen nordområdeutviklingen. Med denne etableringen har næringslivet i Nord-Norge vist at man selv vil ha styring med utviklingen, og det er et svært gledelig og prisverdig initiativ, sier Markussen. Infrastruktur og logistikk Jan Magne Markussen presiserer at det er mange brikker som må på plass før ordinær trafikk gjennom Nordøstpassasjen skal kunne bli realitet. Det er hittil kun foretatt prøveseilinger. Gjennom prosjekt Insrop 2 vil vi; i samarbeid med våre internasjonale partnere, forsøke å gå inn på de forskjellige trafikkalternativene. Vi vil vurdere Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf Transportable kompressorer Fakta om Nordøstpassasjen Nordøstpassasjen er sjøveien som går fra Vest-Europa, oppover langs norskekysten, videre nord for Russland og østover til østkysten av Asia. Den aller første seiling gjennom passasjen ble utført av den finlandsvenske oppdageren Adolf Erik Nordenskiöld med skipet «Vega». Han forlot Gøteborg 4. juli 1878, og frøs fast i isen noen dagsreiser fra Beringsstredet i september samme år. Han nådde imidlertid fram til Asias østkyst i juli Roald Amundsen seilte fra Oslo 24. juni 1918 med «Maud». Han nådde Nome i Alaska vel to år senere 27.juli Det har alltid vært isdannelse som har vært til hinder for sjøfart gjennom passasjen. Klimaendringene har ført til langt mindre is de siste årene. I august 2009 ble det konstatert at passasjen nærmest var isfri. I september 2009 tok to lasteskip seg for første gang gjennom passasjen, uten hjelp fra isbrytere. Og i september 2010 fikk det aller første vestlige handelsskipet russisk tillatelse til å gå gjennom passasjen for å frakte jernmalmkonsentrat fra Kirkenes til Kina. mulighetene for transittseilinger, for destinasjonsseilinger og for intern trafikk i Arktis. Her handler det selvsagt ikke bare om å ha isfritt hav å seile på. Vi vil finne ut av infrastruktur og varestrømmer. Og alt dette er viktig for næringslivsaktører som vil nyttiggjøre seg de nye muligheter som åpnes. Derfor vil jeg oppfordre interesserte innen næringslivet om å ta kontakt med oss i Ocean Futures, sier Jan Magne Markussen. Narvik havn Han sier at det med økt sjøverts transport i nord selvsagt også vurderes opp imot frakt på jernbane og langs vei. Vi må hele tiden ha et helhetlig perspektiv på det vi gjør. Og et internasjonalt fokus. Kineserne kjøper opp gruveindustri i hele verden, og også gruver i Nord- Sverige framstår som interessante for dem. Mineralene skal fraktes og jeg er ikke i tvil om at havna i Narvik vil spille en stadig viktigere internasjonal rolle i tiden som kommer; med den muligheten for frakt fra jernbane over til skip man har her. Selvsagt blir også miljøaspektet stadig viktigere, da det i mange land kommer stadig mer tydelige politiske ønsker om å få mer frakt over fra vei til jernbane og båt. Vi har altså litt av hvert å finne ut av i tiden som kommer, sier en entusiastisk Jan Magne Markussen.

20 LOGISTIKK 20 NR Kristin Omholt-Jensen har ledet Centre for High North Logistics i to år: Bort ifra lokaliseringsdebatter Nordområdene er viktige fremtidige strategiske områder for Norge, og jeg vil oppfordre politikere og næringsliv i Nord-Norge til å se bort fra regionalpolitikk og lokaliseringsdebatter og i stedet arbeide ut ifra at nordområdene skal skape nasjonal verdiskapning ved å trekke på kunnskap og næringsliv både nasjonalt og internasjonalt. Geir Johansen Dette sier avtroppende leder for stiftelsen Centre for High North Logistics, Kristin Omholt- Jensen. I 2008 tok Felix H. Tschudi initiativ til å etablere stiftelsen Centre for High North Logistics (CHNL). Målet er å skape et kunnskapssenter for logistikk i nordområdene, og Tschudi ønsket å bygge en plattform for utvikling av praktisk rettet kunnskap, samt å få etablert et nettverk mellom næringsliv, politikk og forskning innen fagområdet maritim logistikk og shipping. BORT IFRA LOKALISERINGSDEBATT: Krisin Omholt-Jensen; som har ledet arbeidet i stiftelsen Centre for High North Logistics i to år, oppfordrer nordnorsk næringsliv og nordnorske politikere til å komme bort ifra regionalpolitikk og lokaliseringsdebatter. Nå skal senterets virksomhet flyttes til Kirkenes, under ny daglig leder. Kontakt over grensene Et konkret mål for CHNL er å få med russisk næringsliv, forskning og politikk, å skape kontakt med internasjonale likesinnede aktører, og å delta i aktive diskusjoner via workshops for å kartlegge utfordringer og «flaskehalser». CHNL skal forsøke å finne fram til konkret gjennomførbare, effektive, miljøvennlige og praktisk orienterte transport-, logistikk- og shipping- løsninger for nordområdene, slik at nordområdene kan forvalte og kapitalisere de ressursene man besitter. Tschudi Shipping Company har bevilget seks millioner kroner over 5 år, og samme beløp er bevilget av Utenriksdepartementet. Ny daglig leder Nå skal senterets virksomhet lokaliseres til Kirkenes, og det skal om kort tid ansettes ny daglig leder for stiftelsen i Kirkenes. Kristin Omholt-Jensen; som er utdannet siviløkonom med bakgrunn fra shippingnæringen, har til nå ledet arbeidet ved å etablere stiftelsen. Hun mener at det er viktig at politikere og Current Buster-teknologi - En ny generasjon oljelenser - næringsliv i Nord-Norge ser perspektiver i nordområdesatsingen: Må inngå allianser Det er snakk om utvinning av olje og gass i nord, samt om økt gruvedrift; som følge av økte råvarepriser i en global verden. Dette er ressurser som store land med sterk økonomisk vekst mangler. Nordnorsk næringsliv består i dag av små og mellomstore bedrifter som verken hver for seg, eller gjennom å samarbeide seg imellom, kan tilfredstille de høye krav til kompetanse og kunnskap som her kreves. Man kan heller ikke alene stå for leveranse av varer og tjenester som her behøves, påpeker hun. Skal nordnorsk næringsliv ta del i den verdiskapning som mange håper skal skje, må bedriftene i nord inngå allianser med bedrifter som har erfaring og kunnskap innen de områdene hvor man ønsker å konkurrere. Disse bedriftene befinner seg i dag i andre deler av Norge og i andre land. Slike strategiske allianser, vil gjøre at nordnorske bedrifter står bedre rustet til den internasjonale konkurransen som vil komme i lys av en global etterspørsel etter råvarer, sier hun. Finne den beste kompetansen der den er Oppstarten av AS Sydvaranger gruver er et eksempel: Initiativtakerne bak oppstarten av gruvedriften måtte ut i verden for å finne den kompetansen som var nødvendig for å få til dette. Tschudi Shipping Company inngikk samarbeid med australske aktører for å finne den kompetansen man trengte for å gjenåpne gruven, men samtidig skapte det muligheter for underleverandører i nord under prosjektfasen, og skaper nå mange lokale arbeidsplasser når gruven er i drift. Innen olje og gass er kompetansen tilgjengelig i Norge, men da hos bedrifter vestfra og sørfra som har erfaring fra offshorevirksomhet gjennom flere tiår i Nordsjøen, sier Kristin Omholt-Jensen. NORDLYS Regional uenighet nordpå Hun mener at det har vært en tendens til at man i Nord-Norge i alt for stor grad har hengt seg opp i regionalpolitiske uenigheter og lokaliseringsdebatter i stedet for å ta en nasjonal rolle. Nord-Norge kan framstå som en spydspiss inn i ei satsing som er av stort nasjonalt og internasjonalt format, om politikerne i nord legger til rette for det gjennom å vise at man kan samarbeide. Da kan nordnorske bedrifter spille en viktig rolle i den verdiskapning mange håper skal skje, mener hun. Bostedsadresse uvesentlig Aktører i nord må etterspørre engasjement og interesse, og vilje til å investere. Felix H. Tschudi har for eksempel vist seg å være en sann langsiktig nordområdeentusiast. Slike entusiaster må inkluderes og inviteres med, når man diskuterer næringspolitikk i nord. Man kan ikke la være å invitere folk med fordi de har postadresse Oslo vest eller Singapore for den del. I en globalisert verden betyr det ikke lenger noe hvor en person har sin bostedsadresse men hvor «hjertet og engasjementet» ligger, påpeker Kristin Omholt-Jensen. Strategiske havner Hun sier at de to årene hun har arbeidet med CHNL har vært givende og lærerike. Det er også en større interesse for å diskutere bærekraftige løsninger nå, enn for få år siden, blant annet ser diskusjonen «hver mann sin havn» ut til å avta og man fokuserer i stedet på å etablere og utvikle noen få strategiske havner i nord. Å få til en god infrastruktur for sjøverts transport i nord er viktig; både i forhold til forventede utbygginger innen olje og gass på norsk og russisk side, og ut fra de nye muligheter som åpning av Nordøstpassasjen for internasjonal skipstrafikk kan skape. Det ligger utvilsomt store muligheter i nord, sier Kristin Omholt-Jensen som går tilbake til shippingnæringen så snart ny daglig leder for CHNL er på plass. STILLING LE Letegeolog på Svalbard Effektiv ved operasjon i høyere hastigheter og strømutsatte farvann Separerer og samler opp olje fra vann Håndteres enkelt av en eller to båter Store Norske er verdens nordligste og Norges eneste kullprodusent. Produksjonen foregår ved hjelp av moderne teknologi, og bedriften jobber aktivt for å påvirke den arktiske naturen minst mulig. Det drives produksjon i to gruver, Gruve 7 ved Longyearbyen og Svea Nord. Svea Nord er hovedproduksjonsområdet, og ligger i Svea, ca. 60 km syd for Longyearbyen. Bedriften har ca. 350 ansatte. Store Norske er den største hjørnesteinsbedriften på Svalbard og vi ønsker fortsatt å være en viktig bidragsyter til et stabilt og livskraftig familiesamfunn i Longyearbyen. Selskapet legger derfor vekt på, og legger til rette for, at de ansatte og familie bosetter seg i Longyearbyen. Selskapet planlegger å åpne en ny gruve i 2013 i Lunckefjell ved Svea. Store Norske søker en geolog for å støtte prospekteringsavdelingens kullundersøkelser på Svalbard. Dette innebærer blant annet oppfølging av diamantboring og feltarbeid. Arbeidsstedet vil hovedsakelig være Longyearbyen, men feltopphold og opphold i Svea må i perioder påregnes. Vanlig arbeidstid, mandag til fredag. I hovedsesongen innebærer stillingen i tillegg en vaktordning. Kontaktinfo: Geolog Malte Jochmann Letesjef Morten Often Mer informasjon og søknadsskjema finner du på Søknadsfrist: 28. Snarest februar 2011 Exploration geologist at Svalbard Store Norske is seeking a geologist to support our coal exploration team at Svalbard. The base of activity is in Longyearbyen. Normal work hour is Monday to Friday. In the main field season there also will be periods on call. The position comprises fieldwork. see E P P E S Tilpasset kystfiskeflåten Store Norske Spitsbergen Grubekompani Postboks LONGYEARBYEN - SVALBARD. Tlf: frantz.no

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008

Riggrekruttering. PETROMagasinet - UTGAVE 3-2008 TEMA: Riggrekruttering Boreselskapene konkurrerer om å fylle opp nye rigger med folk. Nykommeren Aker Drilling lokker med to nye rigger som er under bygging på Stord (bildet). 28 Foto: Astri Sivertsen

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Skarsnuten Eiendom AS

Skarsnuten Eiendom AS Skarsnuten Eiendom AS Selskapet ble opprettet i 1999 Espen Eliassen og Bjørn Tore Moger var aktive de første årene. Utbygging av område Skarsnuten var bakgrunnen for selskapet. Skarsnuten Panorama AS og

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011

FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 FRAMTIDEN FOR HURTIGRUTEN RIKSVEI 1 SAMFERDSELSKONFERANSEN 2011 Olav Fjell 17. mars 2011 Hurtigruten i fire deler 1. Dagens situasjon 2. Historisk perspektiv 1893-2009 3. Samfunnsaktør og Riksvei nr 1

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

Velkommen til vårmøte

Velkommen til vårmøte Foto: Kjetil Alsvik - Statoil Velkommen til vårmøte Torsdag 21.5.2015 HOVEDTEMA: ER BUNNEN NÅDD? - OG SNUR MARKEDET FØR SOMMEREN? Hvordan kan vi bygge opp et nettverk av bedrifter som har felles utfordringer

Detaljer

Båtsfjord Barents Base AS

Båtsfjord Barents Base AS Båtsfjord Barents Base AS En ledende leverandør av kai, service og tjenester for aktører i Barentshavet. Våre produkter er utleie av kai og lagringsareal for ethvert behov for aktører som har interesser

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En stuert går i land 1,5 årsverk

Detaljer

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS

Mo Industripark AS. Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase. Sundsfjord Smolt AS Mo Industripark AS Vigner Olaisen AS (Nova Sea) Helgelandsbase Sundsfjord Smolt AS Org. nr. 939 150 234 www.helgelandinvest.no VIRKSOMHETENS ART Helgeland Invest AS er et regionalt investeringsselskap

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Etatbygg Holding II AS

Etatbygg Holding II AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding II AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Konsolidert resultat 4. Kommentarer til resultatet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Markedet 8. Strategi 9. Fremtidsutsikter Innledning Repant ASA har fortsatt

Detaljer

Queenstown New Zeelands raskest voksende region!

Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Queenstown New Zeelands raskest voksende region! Sterk gruvehistorie, byen etablert på slutten av 1800 tallet. 17 000 innbyggere opplevelses turismens vugge! Reiseliv utviklet siden 1950 Lange tradisjoner

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det?

NYHETENS INTERESSE. Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Finnmark i oljetåka? NYHETENS INTERESSE -Hva kan vi lære av LoVeSe og 40 års kamp mot oljeboring i matfatet Regionsekretær for Nord-Norge Geir Jørgensen Hva f.. er det her? Og hvorfor det? Nå er det Nord-Norges

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1

Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing. Finnmarkskonferansen den 08.09. 2004 1 Venture kapital i fremtidsrettet oppdrettssatsing den 08.09. 2004 1 Tema for foredraget: Kort presentasjon av Hammerfest N.Inv Div. oppdrettsrelaterte prosjekter HNI er involvert i: Hammerfest Marine Nær.Park

Detaljer

Elektriker Gruppen AS Elektroentreprenører

Elektriker Gruppen AS Elektroentreprenører http:///skriv-ut/elektriker-gruppen-as/oslo/elektroentrepre... 1 av 8 13.08.13 12:23 Elektroentreprenører Besøksadresse: Oluf Onsums vei 9, 0680 Oslo http:///skriv-ut/elektriker-gruppen-as/oslo/elektroentrepre...

Detaljer

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no

Repant ASA Kobbervikdalen 75 3036 Drammen Norway Phone: +47 32 20 91 00 www.repant.no Innhold 1. Innledning 2. Resultat 3. Kommentarer til resultatet 4. Markedet 5. Balanse 6. Kommentarer til balansen 7. Kontantstrøm og egenkapitaloppstilling 8. Fremtidsutsikter Innledning Selskapet fikk

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

ARGENTUM. kraftfullt eierskap

ARGENTUM. kraftfullt eierskap ARGENTUM kraftfullt eierskap Side 3 Bedre vekstvilkår for kapital og ideer For oss handler private equity om å omsette kapital, kompetanse og ideer til sterke selskaper, nye produkter og nye arbeidsplasser.

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijuster egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

STATUSRAPPORT DUBAI REAL DEVELOPMENT HOLDING AS H2 2012

STATUSRAPPORT DUBAI REAL DEVELOPMENT HOLDING AS H2 2012 STATUSRAPPORT DUBAI REAL DEVELOPMENT HOLDING AS H2 2012 Siden sist Konseptuelle planer og regulering på Al Raha Beach er godkjent av Aldar. Markedet i Dubai viser bedring, stigende salgspriser for leiligheter

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 1. kvartal 212 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.kvartal var MNOK 33,8 en vekst på 6 % i forhold til samme kvartal i fjor Konsernets driftsresultat i kvartalet var MNOK 4, i forhold

Detaljer

Torghatten ASA. Halvårsrapport

Torghatten ASA. Halvårsrapport Torghatten ASA Halvårsrapport Første halvår 2013 Halvårsrapport Torghatten ASA 2013 04.09.2013 side 1/5 Hovedpunkter første halvår 2013 Torghatten ASA hadde første halvår en omsetning på 1.963 MNOK mot

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1

SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet

Detaljer

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon.

Av Line Grønhaug. TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden. Friggfeltet da det var i produksjon. NORSK OLJEMUSEUM ÅRBOK 2007 TOTALs forvandling: Fra Frigg til fremtiden Av Line Grønhaug TOTAL E&P NORGE AS er det eneste selskapet på norsk sokkel som har gått gjennom hele livssyklusen til et stort felt.

Detaljer

Lite å gjøre for anleggsbransjen

Lite å gjøre for anleggsbransjen Lite å gjøre for anleggsbransjen Det er lenge siden det har vært så få veianlegg som skal bygges. Anleggsbransjen sliter. I grafikken over ser du hvilke oppdrag som kommer. Ekstra Av Håkon Okkenhaug og

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1 Beredskap Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen 25.03.2011 s. 1 Synlige resultater Petroleumsvirksomheten må gi synlige resultater i Nordland. Foto: Gro Eli Sørensen Oljevernberedskapen i nord må

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Bygde og. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø. næringsutvikling I Susendalen

Bygde og. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø. næringsutvikling I Susendalen Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Susendal, 22 mai, 2007 Agenda Litt utenom temaet: Nærings og samfunnslivets situasjon på indre Helgeland Forskerblikk på nærings og bydeutvikling I Susendal Noen

Detaljer

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007.

Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i Aker Holding i 2007. UTKAST DTA 20.05.09 kl 0930 Statsråd Dag Terje Andersen Kontroll- og konstitusjonskomiteen 20. mai Takk for invitasjon til å komme på denne høringen for å svare på spørsmål om statens kjøp av aksjer i

Detaljer

Eventuell interkommunal selskapsdannelse innen olje-gass

Eventuell interkommunal selskapsdannelse innen olje-gass Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.08.2013 55065/2013 2013/5200 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/145 Formannskapet 28.08.2013 Bystyret 12.09.2013 Eventuell interkommunal selskapsdannelse

Detaljer

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV

Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Holder ideen din vann? Vi blir gjerne med på ferden og er flinke til å navigere! ET PROGRAM AV Du har ideen og ambisjonene vi viser deg veien! Norinnova Technology Transfer AS er et innovasjonsselskap

Detaljer

Etatbygg Holding I AS

Etatbygg Holding I AS O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T Etatbygg Holding I AS Kvartalsrapport juni 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet

Produktutvikling. Restaurant Laksestua bygd opp et nytt matkonsept; lokale råvarer og høy kvalitet Litt historie Alta Friluftspark etablert 1989 Familiebedrift Fokus på sommerturisme 1992: Første anlegget bygd 10 snøscootere Snøballen begynte å rulle. Tæring etter næring - langsiktig plan og gradvise

Detaljer

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen

Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen Avinors nordområdestrategi mot 2040 Konsernsjef Avinor Dag Falk-Petersen AVINORS FØRSTE LUFTFARTSSTRATEGI FOR NORDOMRÅDENE Vil bli rullert hvert 3. år Utarbeidet i god prosess med næringsliv og myndigheter

Detaljer

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS

Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS KAPITAL TIL SKOGINDUSTRI Hva må næringa gjøre for å trekke til seg kapital til ny og eksisterende industri? Stig Andersen Investeringsdirektør Investinor AS Kapital er tilgjengelig i Norge, men gitt Krisestemning

Detaljer

WINDER AS KVARTALSRAPPORT

WINDER AS KVARTALSRAPPORT WINDER AS KVARTALSRAPPORT OG REGNSKAP 1. KVARTAL 2011 KVARTALSRAPPORT FOR WINDER AS - 1. KVARTAL 2011 Selskapets formål er å forestå industriutvikling i form av aktivt eierskap. Selskapets hovedkontor

Detaljer

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør

Merkevarebygging av Stavanger-regionen. Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Merkevarebygging av Stavanger-regionen Fyrtårnsbedrifter viser hvordan! Stavanger, 1. desember 2004 Melvær&Lien Idé-entreprenør Lanseringskampanje for Universitetet i Stavanger under utarbeidelse. Nasjonal

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Recovery AS Kvartalsrapport juni 2016 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift, forvaltning

Detaljer

ALTATURNERINGEN 2013

ALTATURNERINGEN 2013 ALTATURNERINGEN 2013 NORD-NORGES STØRSTE IDRETTSARRANGEMENT Altaturneringen har i over 30 år vært en kulturell og idrettslig begivenhet uten sidestykke i Alta, og viser stadig vekst og utvikling. Fra den

Detaljer

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm

Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte. Gunn Helen Wågsholm Wågsholm Holding as Vask og Rens Eiendom as. Eierskifte Gunn Helen Wågsholm Hurtigvaskeriet ETABERLING Etablert September 1955 Kirkegt, Ålesund sentrum 70m2 Mons Vågsholm En sjømann går i land 1,5 årsverk

Detaljer

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K

TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET E N K O M P L E T T L O K A L B A N K TEMADAG LANDBRUK, FYLKESTINGET Direktør Region sør Dag Hugo Heimstad Lokalbanken En drivkraft for vekst Norges 12. største sparebank av 108 banker 15 kontor i 13 kommuner på Helgeland Forvaltningskapital

Detaljer

Våre tjenester. Nettverk

Våre tjenester. Nettverk Drivkraft Nytt næringsliv Næringslivet vi skal leve av i fremtiden er ikke skapt ennå. Gründere med gode ideer, drivkraft og store visjoner kommer til å skape nye bedriftseventyr. Nyskapning og innovasjon

Detaljer

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012

KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 2012 KVARTALSRAPPORT 2. kvartal 12 Høydepunkter Konsernets omsetning i 1.halvår var MNOK 614,4, en vekst på 2 % i forhold til samme periode i fjor. I 2.kvartal falt omsetningen med 2% til MNOK 31,6 Konsernets

Detaljer

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER

SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER SENSONOR ASA RESULTAT FOR 3. KVARTAL 2000 HOVEDPUNKTER Gjennombrudd mot markedsområder utenfor bilmarkedet Redusert teknisk risiko, prototyper levert kunder for alle utviklingsprosjekter Serieleveranser

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 30.09.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00

ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 ØKONOMIPRISEN 2007 - Økonomiske markedsmekanismer 01:00 Leonid Hurwicz: Jeg vokste opp under Depresjonen. Når noen snakker om økonomiens herlig mekanisme så ser jeg for min del mange feil med den. I statistisk

Detaljer

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu.

Ibestad. Ibestad. Sør-Troms Regionråd. Harstad. Kvæfjord. Skånland. Bjarkøy. 35.320 innbyggere. Gratangen. Lavangen. Bardu. Sør-Troms Regionråd Bjarkøy Bardu 35.320 innbyggere Sør-Troms som kommunikasjonssenter Alta Veinettet nord sør og øst vest møtes her Stor konsentrasjon av flyplasser med /Narvik Lufthavn sentralt Nært

Detaljer

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T

O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T O B L I G O I N V E S T M E N T M A N A G E M E N T US Opportunities AS Kvartalsrapport september 2015 Innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Verdijustert egenkapital og utbetalinger 4 Kursutvikling 4 Drift,

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

RESULTATFREMGANG FOR VEIDEKKE I 1995

RESULTATFREMGANG FOR VEIDEKKE I 1995 Billingstad, 27. februar 1996 RESULTATFREMGANG FOR VEIDEKKE I 1995 Veidekkes omsetning i 1995 var 3.965 mill. kroner, sammenlignet med 3.162 mill. kroner i 1994. et var 78,4 mill. kroner mot 5,2 mill.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008

1. kvartal 2008. Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 1. kvartal 2008 Det norske oljeselskap ASA Oslo, 8. mai 2008 Erik Haugane, administrerende direktør Paul E. Hjelm-Hansen, finansdirektør Torgeir Anda, kommunikasjonssjef Høydepunkter Tildeling av lisensandeler

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Invitasjon til tegning av spillerettsaksje ved Lofoten Golfbane AS

Invitasjon til tegning av spillerettsaksje ved Lofoten Golfbane AS Invitasjon til tegning av spillerettsaksje ved Lofoten Golfbane AS I forbindelse med planlagt utbygging av golfbanen inviterer vi nå til tegning av spillerettsaksjer ved Lofoten Golfbane AS. Det er satt

Detaljer

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14.

Side 2. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. Sparebankstiftelsen Helgeland DELÅRSRAPPORT OG -REGNSKAP 31.03.14. BAKGRUNN OG FORMÅL Sparebankstiftelsen Helgeland ble etablert i desember 2010 ved at Helgeland Sparebank omgjorde en vesentlig del av

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 2014 OG HITTIL I ÅR NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JULI 214 OG HITTIL I ÅR NORGE Kilder: SSB, Statistikk@Reiseliv. Alle beløp er i norske kroner Nordic Hotel Consulting, Skoleveien 2, N 14 Ski www.nordichotelconsulting.com

Detaljer

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999

PRESSEMELDING. Hovedtrekk 1999 PRESSEMELDING Hovedtrekk 1999 Historisk resultat fra solid bankdrift 598 mill. kroner i resultat før skatt SpareBank 1 SR-Bank er distriktets bank for sparing 12% vekst i private innskudd (1,1 mrd. kroner)

Detaljer

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Utbetaling 2008 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Utbetaling 2008 AS Kvartalsrapport desember 2014 INNHOLD Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Kursutvikling 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt om selskapet

Detaljer

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport

Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1. Årsrapport Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 1 Årsrapport 2006 Årsrapport 2006 Skagerak Elektro AS side 2 STYRETS ÅRSBERETNING INNLEDNING Skagerak Elektro AS er et heleid datterselskap av Skagerak Energi AS

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer. Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler

Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer. Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler Veidekkes medeierskap En av våre suksessfaktorer Veidekke - En skandinavisk entreprenør og eiendomsutvikler Etablert i 1936 Det startet med veidekker Brostenslegging før 2. verdenskrig 2 Hva driver vi

Detaljer

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE

NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE NÆRINGSARENA NORD 2012 - KONFERANSEN FOR HELE NORD-NORGE Næringslivets Muligheter vs Trusler TROMSØ 3. MAI 2012 RADISSON BLU HOTEL 3 08.30 ı 09.00 Kaffe og registrering. 09.00 ı 09.10 Velkommen til Næringsarena

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014

Global Eiendom Vekst 2007 AS. Kvartalsrapport desember 2014 Global Eiendom Vekst 2007 AS Kvartalsrapport desember 2014 innhold Hovedpunkter 3 Nøkkeltall 3 Aksjekurs og utbetalinger 4 Porteføljeoversikt 5 Drift, forvaltning og finansiering 6 Struktur 7 Generelt

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

ltshop Altshop 7 nye satsingsområder de neste 7 år

ltshop Altshop 7 nye satsingsområder de neste 7 år A7 ltshop 2022 Altshop 7 nye satsingsområder de neste 7 år Hvis du kunne investere i din egen drømmefremtid - Ville du gjort det? Med Altshop sine planer vil du kunne sikre din egen økonomiske fremtid

Detaljer