Pakkesalg i det norske TV-markedet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pakkesalg i det norske TV-markedet"

Transkript

1 Pakkesalg i det norske TV-markedet - I hvilken grad blir pakkesalg benyttet i dagens norske TV-marked og kan dette forklares ut ifra økonomisk teori om pakkesalg? - Hva er konsekvensene av denne salgsformen og bør den reguleres? av Torje Hougsrud Andreassen Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt for økonomi September 00

2

3 Sammendrag Sammendrag Salg av TV-kanaler i pakker er svært utbredt i både Norge og internasjonalt, en praksis som har vært svært omdiskutert og som mange har sterke meninger om. Pakkesalg er en salgsstrategi som kan være svært gunstig for selgeren dersom forholdene ligger til rette for det. Teorien rundt velferdseffektene av pakkesalg er imidlertid tvetydig og varierer sterkt med hvilke forutsetninger en legger til grunn. Jeg har valgt å fokusere i stor grad på hvordan pakkesalg kan brukes som et effektivt verktøy for prisdiskriminering, en praksis som reduserer konsumentoverskuddet betraktelig, men som også kan være svært gunstig for produsentene og samfunnet. Grunnen til dette litt ensidige fokuset er at jeg sitter med et inntrykk av at dette trolig kan forklare en stor del av dagens markedsstruktur i TV-markedet. Jeg har imidlertid også tatt med andre sider av pakkesalg, blant annet de mer tradisjonelle argumentene som ofte dukker opp i diskusjoner rundt hvorfor bedrifter velger å selge produkter i pakker. Gjennom undersøkelser av dagens TV-marked har jeg forsøkt å kartlegge hvordan distributørene pakker kanalene sine og hvilke kanaler som inngår i de ulike pakkene. Jeg har også gjort en generell konkurranseanalyse av markedet for å vurdere hvorvidt det er et velfungerende marked og samtidig gjøre meg opp en formening om hvor markedet er på vei. Jeg finner at konkurransen er moderat, spesielt grunnet høye byttekostnader og innelåsingseffekter. Samtidig er markedet også i stor endring som følge av Riks-TV sin inntreden og fremveksten av nett-tv. Dette gjør at konkurransen trolig vil utvikle seg i en positiv retning i tiden fremover og dette reduserer behovet for en regulering. Jeg finner at pakkesalgsstrukturen i dagens TV-marked trolig ikke er spesielt skadelig for samfunnet, men at konsumentene på kort sikt nok ville kommet godt ut av et forbud mot salgsformen. En regulering vil imidlertid trolig føre til et stort inntektstap for TV-industrien og dette vil gå utover tilbudet og utviklingen i markedet på lang sikt. Kostnadene ved å tilrettelegge for enkeltkanalvalg er etter min mening overdrevne, men kanalene vil som følge av en regulering trolig bruke unødvendig mye ressurser på annonsering. Dette, sammen med reduserte distribusjonsinntekter, kan føre til at medietilbudet som følge av en regulering blir smalere på lang sikt, spesielt for barn, unge. Jeg kommer dermed frem til at en regulering til rent enkeltkanalvalg ikke er å foretrekke ettersom effektene er usikre og markedet utvikler seg i en positiv retning. iii

4 Innhold Innhold Forord...ii Sammendrag...iii Innhold... iv Liste over tabeller... v Liste over figurer... vi. Innledning.... Det norske TV-markedet TV-markedet i et historisk perspektiv Nordmenns TV-vaner i dag og markedets hovedtrekk Markedsstruktur Særegenheter ved TV-markedet Konkurransen i det norske TV-markedet Konkurranse internt på distribusjonsplattformene Konkurranse mellom plattformene Andre momenter som kan påvirke konkurransen Oppsummering Regulering Mediepolitiske målsetninger Er en regulering teknisk gjennomførbart? Hvordan skal en regulering for enkeltkanalvalg se ut? Teori om pakkesalg Hva er pakkesalg? Kostnads- og effektivitetsgevinster ved pakkesalg Pakkesalg som et verktøy for prisdiskriminering En pakkesalgsmodell med n goder En modell med oppstrøms og nedstrøms konkurranse Teori for pakkesalg anvendt på dagens TV-marked Hvorfor tilbyr alle distributørene grunnpakker? Hvorfor selges premiumkanaler utenfor grunnpakkene? Hvorfor tilbys det familiepakker og temapakker? Hvorfor tilbys noen få nisjekanaler kun enkeltvis? Hvorfor tilbyr Riks-TV kanaler enkeltvis? Oppsummering Konsekvenser av en regulering Effekt av regulering for omsetning Empiriske analyser Konsekvenser for distributørene Konsekvenser for kanalene Effekter for konsumentene Andre momenter Konklusjon Appendiks Bevis for påstander rundt kontraktsutformingene Mediepolitiske målsetninger forklart mer i detalj Bevis for at All you can eat-prising kan være gunstig for lave marginalkostnader Referanser... 3 iv

5 Liste over tabeller Liste over tabeller Tabell -: Seertall 008, Tabell 3-: Teoretisk dekningsgrad og markedsandeler i abonnenttall i utgangen av Tabell 3-: Sammenlikning av distributører Tabell 3-3: Grunnpakkeinnhold hos de største distributørene Tabell 3-4: Byttekostnader Tabell 5-: Betalingsvillighet for produkt X, Y, prispakken (X + Y) og produktpakken (X Y)... 5 Tabell 5-: Optimale priser og konsekvenser for produsenter, konsumenter og samfunnet som helhet Tabell 5-3: Betalingsvillighet for 0 goder A-J for person Tabell 5-4: Pakkesalg med 0 goder og 0 konsumenter Tabell 6-: Betalingsvillighet for fremmedspråklige kanaler Tabell 6-: Sammenlikning av utfall Tabell 7-: Et misvisende eksempel Tabell 7-: Betalingsvillighet for gode X og Y Tabell 7-3: Optimale priser og velferdseffekter v

6 Liste over figurer Liste over figurer Figur.-: Utvikling i folks seervaner de siste 0 årene Figur.-: Antall betalende abonnenter Figur.-3: Omsetning for distribusjon av TV-signaler Figur.3-: Markedsstruktur Figur 3.-: Markedsandeler i kabelmarkedet målt etter antall abonnenter Figur 3.-: Markedsandeler i det norske fibermarkedet målt etter antall abonnenter Figur 3.-: Markedsandeler for satellitt-tv og kabel-tv fordelt på befolkningstetthet Figur 3.3-: Markedsandeler i form av abonnenter 009 dersom en ikke deler opp Riks-TV etter eiere Figur 5.4-: Sannsynlighetsfordeling for betalingsvillighet for (a) og (b) goder Figur 5.4-: Etterspørsel etter en pakke med goder Figur 5.4-3: Etterspørsel pr. gode i en pakke med goder Figur 5.4-4: Pris pr. gode og optimal pris for en pakke med (a), (b) og 0(c) goder med lineær og uavhengig etterspørsel i [0,] Figur 5.4-5: Tredje grads prisdiskriminering med 30 kundegrupper Figur 5.4-6: Verdivurdering av gode Ai og Bi ved konkurranse med imperfekte substitutter 58 Figur 5.5-: Marginalkunder og etterspørsel Figur 5.5-: Kanalenes priser i optimal tilpasning for ulike θ Figur 5.5-3: Distributørenes priser i optimal tilpasning for ulike θ Figur 5.5-4: Samfunnsøkonomisk overskudd i optimal med og uten regulering for ulike θ Figur 5.5-5: Konsumentoverskudd i optimal tilpasning med og uten regulering for ulike θ Figur 7.-: Pris pr. kanal ved ulik grad av konkurranse og lineær etterspørsel Figur 7.-: Moderat grad av konkurranse og lineær uavhengig etterspørsel Figur 7.-: Etterspørsel etter pakke med og uten MTV vi

7 Innledning. Innledning Salg av TV-kanaler i pakker har vært og er et mye omdiskutert tema i både inn- og utland. Konsumentene føler gjerne at pakkesalget er urettferdig ettersom de må betale en høy pris for en pakke som inneholder en rekke kanaler de ikke ønsker betale for. I filmen Five Easy Pieces irriterer Jack Nicholson seg over nettopp denne rigiditeten i menyen hos en veikro der han ikke får sette sammen måltidet slik han selv ønsker. Det er imidlertid ikke bare filmstjerner og mannen i gata som har latt seg irritere, også politikere og myndigheter har kastet seg inn i diskusjonen som har herjet i USA i mange år. Senator John McCain uttalte i sin irritasjon over kabel-tv-markedet i USA at: When I go to the grocery store to buy a quart of milk, I don't have to buy a package of celery and a bunch of broccoli... I don't like broccoli. (Ahrens, 004). FCC skrev i 004 en rapport der de konkluderte med at en à la carte-regulering av kabel-tvmarkedet ville være mot sin hensikt, også for konsumentene. I 006 utga de imidlertid en ny rapport der de påpekte en rekke svakheter i deres opprinnelige rapport og i stor grad endret oppfatning. Rapporten førte imidlertid ikke til at de foretok seg noen reguleringer. Det har heller ikke forekommet noen store reguleringer av pakkesalget i andre land meg bekjent. Saken fikk også stadig mer medieoppmerksomhet her hjemme i Norge og Medietilsynet utga i 008 en rapport der de konkluderte med at det på nåværendes tidspunkt ikke burde innføres en regulering om tvunget enkeltkanalvalg. Debatten ble imidlertid ikke lagt død av denne rapporten som høstet mye kritikk fra enkelte hold. TV-bransjen er i stor grad av den oppfatning av at de ønsker å beholde ordningen der de får selge sine pakker. De hevder at en regulering om enkeltkanalvalg ville påføre store inntektstap, men ikke også minst store ekstrakostnader og økte priser for konsumentene (Benno, 009). Telenor engasjerte blant annet Econ Pöyry (Econ) til å skrive tre rapporter der de analyserte konkurransesituasjonen og konsekvensene av et eventuelt påbud om Flimsnutten er tilgjengelig på Federal Communications Commission. Uavhengig statlig organ i USA som jobber med regulering av blant annet TV-markedet.

8 Innledning enkeltkanalvalg, samt en konsekvensanalyse rundt regulering av kabel- og fibernettene. Samtidig ønsker TV som eneste norske TV-kanal et påbud om enkeltsalg: -Videre er det på høy tid å gjøre noe med det antikvariske systemet der mindre enn en håndfull distributører bestemmer hva seeren må kjøpe for å se TV, i pakker som til forveksling ligner hverandre Derfor må myndighetene nå gripe inn for å sikre forbrukernes frie valg av TV-kanaler. Det vil stimulere til kvalitet og mangfold. Alf Hildrum, sjef i TV, 008 (Selsjord, 00a). Forbrukerombudet gjennomførte en undersøkelse i 008 der det kom frem at folk la vekt på økt valgfrihet i form av egendefinerte pakker og enkeltkanalvalg, samtidig som de fleste kundene var fornøyd med sine nåværende pakker. Betalingsvilligheten for enkeltkanaler var absolutt til stede. Samtidig var også folk flest fornøyd med dagens pakkestruktur (Forbrukerombudet, 008). I denne oppgaven vil jeg i kapittel og 3 å se på konkurransen i dagens norske TV-marked og få et overblikk over hvordan distributørene benytter seg av pakkesalg av TV-kanaler. I kapittel 4 vurderes hvorvidt en regulering er gjennomførbart og hvilke kriterier som må ligge til grunn. Teori rundt pakkesalg dekkes i kapittel 5, med fokus på hvordan pakkesalg kan benyttes som et verktøy for prisdiskriminering. Videre vil jeg i kapittel 6 forsøke å forklare dagens markedssituasjon ut ifra teorien, før jeg i kapittel 7 forsøker å analysere velferdseffektene av dette. Jeg vil og i dette kapitelet forsøke å belyse hvilke kostnadsendringer som vil følge av en eventuell regulering, samt andre momenter en bør være oppmerksom på.

9 Det norske TV-markedet. Det norske TV-markedet I dette kapittelet vil jeg greie ut om det norske TV-markedet. Avsnitt. redegjør for den historiske utviklingen og avsnitt. forteller litt kort om nordmenns TV-vaner i dag. Avsnitt.3 tar for seg strukturen i dagens TV-marked, med særlig vekt på rollene til kanalene og distributørene. Avsnittet vil kort gå inn på de ulike distribusjonsplattformene og hva som kjennetegner disse. Her vil jeg imidlertid fatte meg i korthet da dette også kommer igjen senere i oppgaven. Avsnitt.4 omhandler en del andre særegenheter ved TV-markedet... TV-markedet i et historisk perspektiv NRK feirer i disse dager 50-års-jubileum og dette avsnittet dreier seg om hvordan det norske TV-markedet har beveget seg fra NRK s mangeårige monopol på det analoge bakkenettet og frem til dagens mylder av kanaler og tjenester.... Fremveksten av NRK Norges Rikskringkasting (NRK) ble etablert i allerede i 933 etter 8 år med en rekke private radioselskap (Fordal, 009). Stortinget vedtok at NRK skulle ha monopol på all radiokringkasting i Norge og alt ble samlet inn under et selskap. Slik praksis var også vanlig i andre europeiske land på denne tiden. Fjernsynet som medium var allerede kommet godt på vei og de første ordinære TV-sendingene var sendt i England allerede i 936. Det tok imidlertid 4 år før Kong Olav offisielt kunne åpne fjernsynet i Norge i 960. Da hadde NRK foretatt en rekke prøvesendinger med blant annet sportsarrangementer i løpet av 50-tallet. Sendingene ble distribuert over det analoge bakkenettet. Signalene ble sendt ut fra en rekke bakkemonterte tv-master og man trengte kun en antenne koplet til fjernsynet for å motta signalene. NRK fikk sine inntekter fra en obligatorisk lisens fra seerne. De første sendingene var svart/hvitt og i 975 startet NRK med fargebilder. Radioene ble flyttet fra stuen til kjøkkenet mens fjernsynet ble en stadig viktigere del av folks hverdag. På 60- og 70-tallet skjedde det en voldsom utbygging av bakkenettet i distriktene som førte til kraftig økt dekningsgrad og fjernsynet fant sin plass i de aller fleste norske hjem. 3

10 Det norske TV-markedet... Monopolet faller Ønsket om flere kanaler gjorde at det i 98 ble det åpnet for lokalradio og lokal-tv mot konsesjon. Nye satellitter gjorde det mulig for nordmenn å ta inn utenlandske kanaler via kabel og satellitt. De nye norskspråklige kanalene TVNorge og TV3 oppsto i 988. Begge disse kanalene ble finansiert ved reklame og distribuert via parabol og kabel fra private selskap. I 990 ble det bestemt at det skulle åpnes for en ny norsk reklamefinansiert kanal på bakkenettet. TV fikk konsesjon 3 til å starte distribusjon på bakkenettet for 0 år mot at de tilfredsstilte en rekke vilkår for allmennkringkasting. Ifølge NOU 00:6 skal en allmennkringkaster tilfredsstille følgende krav:. Sendingene skal kunne mottas av hele befolkningen.. Sendingene skal inneholde en variert programmeny med program for så vel brede som smale lytter/seergrupper, herunder barn og unge, den samiske befolkningsgruppe, etniske og andre minoriteter. 3. Det skal være daglige nyhetssendinger og solid, løpende orientering om viktige samfunns- og kulturspørsmål, nasjonalt og internasjonalt. 4. Allmennkringkastingsprogrammene skal bidra til å styrke norsk språk, identitet og kultur. 5. Allmennkringkastingskanalene skal ha redaksjonell selvstendighet. TV fikk i 00 fornyet sin konsesjon til og med 009, men det er foreløpig usikkert hvorvidt de vil fortsette å ha status som allmennkringkaster. Jeg vil komme tilbake til dette i avsnitt.3... TVNorge ble også distribuert på deler av det analoge bakkenettet ved at de inngikk lokale avtaler med en rekke lokalfjernsynskonsesjonærer. De har imidlertid aldri hatt status som allmennkringkaster (Medietilsynet, 006)...3. Digitalisering og stadig raskere utvikling Siden monopolets fall har ikke bare tilbudet av norske så vel som internasjonale kanaler økt, men også antall distributører. NRK har ved siden av hovedkanalen opprettet NRK og NRK3/Super. TV har utvidet sitt tilbud med underholdningskanalen TV Zebra, en filmkanal, en nyhetskanal, samt en rekke sportskanaler. Helt nylig ble også kanalen TV 3 Tillatelse mot vilkår. 4

11 Det norske TV-markedet Premier League opprettet. En rekke andre norske kanaler har også vokst frem, noen produsert kun for Norge og andre oversatt og tilrettelagt et norsk publikum. Teknologien har også utviklet seg i stor fart og det har det siste tiåret pågått en stor overgang fra analoge til digitale signaler. Digitale signaler har en rekke fordeler framfor analoge signaler: - Skarpere lyd og bilde. - Mer robuste signaler. - Mer effektiv frekvensutnyttelse som muliggjør et større antall kanaler. - Muligheter for HDTV. 4 - Muligheter for interaktivitet og toveiskommunikasjon dersom distribusjonsplattformen er bygd ut for dette. 5 - Langt bedre muligheter for valgfrihet i kanalsammensetningene da signalene sendes kryptert og må dekrypteres av en dekoder. Et programkort eller lignende kan benyttes for å låse opp ulike kanaler betalt for av brukeren. De digitale signalene har åpnet opp muligheten for å kunne tilby både telefontjenester, TV og internett i det samme nettverket og en rekke aktører tilbyr nå pakker med alle disse tjenestene. 6 Det er en slags konvergens der ulike tjenester som tidligere har vært klart atskilt smelter sammen, både på tilbydersiden og på brukersiden, noe både Konkurransetilsynet (009b, s. 79) og Econ (009, s.) bemerker. En kan nå se på TV og ringe over internett, en kan se på TV og surfe på internett med mobilen, og de aller fleste nye fjernsyn som blir produsert i dag har internettinngang. Utviklingen har gått fort de siste årene og en trend er at TV-innhold blir stadig mer tilgjengelig for brukeren når han selv ønsker det. Filmleie rett ned til TV-en, såkalt Video On Demand (VOD), er nå tilbudt av de aller fleste distributører og mye av innholdet kanalene og deres innholdsprodusenter har lagd ligger tilgjengelig på nettet for lovlig nedlasting av brukeren. Da jeg satt på fly i USA i juni kunne jeg til og med nyte fotball- VM live via satellitt på flyet, samt velge i en meny av en rekke filmer og serier. Et par uker etterpå kunne jeg på kino hjemme i Bergen se semifinalen direkte overført i krystallklart 3Dbilde og nå er også 3D-TV på vei til vanlige folks hjemmefjernsyn. 4 High-Definition Television. Dette innebærer at kanalene sendes i langt høyere oppløsning enn hva som tidligere har vært vanlig. 5 Digitalt Kabel-TV og ITPV har denne muligheten, mens satellitt- og bakkenettet krever en alternativ returkanal. 6 Eksempelvis Telenor, Nextgentel, Altibox, Canal Digital Kabel, Homebaset etc. 5

12 Det norske TV-markedet.. Nordmenns TV-vaner i dag og markedets hovedtrekk I følge TNS Gallup (009) ser vi stadig mer på TV og variasjonen i hvilke kanaler vi ser på øker. I 983 så vi i snitt 4 minutter på TV pr. dag hvorav 08 av disse var på NRK. Seertiden lå relativt stabilt på rundt 60 minutter på hele 000-tallet, men i 009 tilbrakte vi hele 84 minutter foran fjernsynet. 80 % av oss så på TV en gjennomsnittlig dag i 009 (SSB, 00). Figur.- viser at vi i stadig større grad benytter oss av flere kanaler der øvrige stiger kraftig på bekostning av TV og NRK.,9 % av seertiden til befolkningen som helhet var tidsforsinket, mens tilsvarende tall for befolkningen med tilgang til PVR-dekoder 7 var 4,9 % (TNS Gallupp, 009). 8 Figur.-: Utvikling i folks seervaner de siste 0 årene. 9 Samtidig stiger også inntektene fra hele TV-markedet i Norge. Figur.- viser hvordan antall betalende abonnenter har steget de siste 3 årene. 0 Bare det siste året var økningen fra 7 Personal video recorder, også kjent som DVR (digital video recorder). Boks som muliggjør lagring av digitale fjernsynssendinger slik at brukeren kan se de på et senere tidspunkt og også samtidig som de blir tatt opp. 8 Tallene er basert på et representativt utvalg av 000 husstander med 300 individer. 9 Figurkilde: TNS Gallup (009). 0 At de er betalende er her kritisk å poengtere ettersom dersom så ikke var tilfelle ville vi kunne tilskrevet denne inntektsveksten pr. kunde i at Riks-TV har fått en rekke kunder som nå betaler for å motta TV-sendinger og som tidligere kun brukte det analoge bakkenettet uten noen form for betaling. 6

13 Det norske TV-markedet,950 millioner til,075 millioner altså en økning på hele 6,4 %. Samtidig har omsetningen til distributørene det siste året steget fra rett under 4,9 milliarder til 5,9 milliarder, altså en økning på drøye 0,4 %, illustrert i Figur.-3. Dette gir en vekst i inntekter pr. kunde på 3,6 %. Selv justert for inflasjon er dette en svært stor vekst. Om dette skyldes at folk abonnerer på flere kanaler eller at prisene har steget kraftig er jeg imidlertid usikker på. Figur.-: Antall betalende abonnenter Figur.-3: Omsetning for distribusjon av TV-signaler Figurkilde: Post- og Teletilsynet (00). Figurkilde: Post- og Teletilsynet (00). 7

14 Det norske TV-markedet.3. Markedsstruktur Kringkastingsmarkedet består av flere ledd som jeg vil beskrive i mer detalj. På det øverste leddet finner vi innholdsprodusentene som produserer TV-innhold og programmer som de selger til kanalene, også kalt kringkasterne, mot betaling. Kanalene setter sammen sitt innkjøp av TV-innhold med egenproduserte sendinger og reklame. Distributørene gjør avtaler med kanalene om distribusjon og videreselger deretter kanalene til kundene i ulike sammensetninger. Noen distributører har egne distribusjonsnett, mens andre må leie kapasitet. Jeg vil bruke litt ekstra tid på kanalene og distributørene da de utgjør spesielt viktige ledd i den vertikale kjeden. Figur.3- illustrer dette samspillet og hvordan disse fungerer sammen. Merk imidlertid at den er tiltet slik at oppstrøms og nedstrøms blir til henholdsvis venstre og høyre i figuren. Figur.3-: Markedsstruktur. 3 3 Figurkilde: Medietilsynet (008). 8

15 Det norske TV-markedet.3.. Kanalene Kanalene kjøper som nevnt inn innhold fra forskjellige innholdsprodusenter, samtidig som de produserer eget innhold. De får sine inntekter fra salg av reklametid, samt betaling fra distributørene som videreselger kanalen til kundene. Kanalen kan også få direkte betaling fra kundene, enten via lisens eller via direkte brukerbetaling over internett for kjøp av innhold via nett-tv. Kanalen ønsker flest mulig seere fordi en stor kundemasse gir god inntekt via brukerbetalinger, samt at høyere seertall bedrer eksponering for annonsørene slik at kanalen kan øke prisene eller redusere reklamemengden. 4 Dette er et godt eksempel på et tosidig marked der annonsørenes nytte er avhengig av antall kunder, mens kundenes nytte er avhengig av mengden annonsører (Rochet & Tirole, 003). 5 Her er imidlertid eksponering for reklame en indirekte kostnad for seeren, og ifølge SIFO (006) er TV-reklame den reklameformen folk irriterer seg mest over, trolig fordi det hittil har vært vanskelig å unngå reklamen. Dette er imidlertid litt i endring da folk nå i større grad kan spole over reklamen ved hjelp av PVR-bokser. Det gjør man ved enten ved å begynne å se litt etter sendestart og således bygge opp en tidsbuffer, eller alternativt ved å se opptaket på et senere tidspunkt. En kan og velge å unngå reklame ved å skifte kanal under reklamepausen. Kanalene konkurrerer om seerne ved å tilby best mulig innhold, samt at de konkurrer om å bli distribuert. Det er stor konkurranse om rettigheter til eksklusive sportsarrangementer som Premier League, OL, Tippeligaen og fotball-vm. For eksempel ble rettighetene til å sende Premier League nylig solgt til TV fremfor Canal+, som tradisjonelt har hatt rettighetene for distribusjon i hele Norden. Prisen TV må ut med for distribusjon i Norge ligger trolig på rundt millioner kroner for 3 sesonger (Hauger, 00). I Norge har vi i dag et bredt tilbud av kanaler, både norskproduserte og internasjonale. Noen av de internasjonale kanalene er uendret, mens andre er tekstet eller dubbet 6. Det er ikke 4 For en mer informasjon rundt hvordan kontraktene og betalingsformene annonsørene blir tilbudt hos de ulike kringkasterne kan jeg anbefale Steen (007), kapittel 3.6. Avsnitt 3.7 omhandler TV-markedet som et to-sidig marked og kan også være av interesse da det går litt mer i dybden enn jeg her har valgt å gjøre. 5 Andre klassiske eksempler på to-sidige markeder er spillplattformer (mange spill gir populær plattform og en god plattform gir mange spill), kortbetalingstjenester (mange kunder med Visa gjør at mange butikker installerer kortlesere for Visa og vica verca) og nettlesere (mange brukere av en nettleser gjør kompatibilitet for denne nettleseren mer ønskbart, samtidig som kompatibilitet gir flere brukere). 6 Talen er oversatt slik at folk som leser sakte ikke trenger lese teksten for å følge med. 9

16 Det norske TV-markedet uvanlig at større selskap, ofte referert til som mediehus, eier flere kanaler og at kanalene består av en rekke underkanaler slik som for eksempel NRK og TV som tilbyr henholdsvis 4 og 5 kanaler. Blant de største aktørene i Norge som tilbyr norske kanaler ved siden av TV og NRK, er tyske ProSiebenSat. 7, svenske Modern Times Group 8 og TV4 9. BBC, MTV, National Geographic, Discovery og Disney tilbyr også en rekke kanaler i varierende grad tilpasset det norske markedet. Ved å se på tilbudet fra de største distributørene i Norge har jeg funnet at vi har et kanaltilbud av drøye 60 ulike TV-kanaler, hvorav 5 av disse kanalene også er tilrettelagt for HDTV. 0 5 av disse 60 kanalene er fremmedspråklige. Tabellen under viser seertall som andeler i prosent av total seertid for de største kanalene i 008 og 009. Tabell -: Seertall 008, Kanal NRK 3,4 3,9 NRK 3,4 4, NRK 3 / Super,9 3,0 TV 5,3, TV Zebra 3,0 3, TVNorge 8,4 7,5 FEM,5,0 TV3 / Viasat 3 6,3 6,5 Viasat 4,4 3,6 Discovery,9,8 MTV 0,3 0,3 National Geographic 0,9 0,8 Øvrige,3 3, 7 Tilbyr kanalene TVNorge, The Voice, Fem og TVNorge HD. Snart kommer også en ny kanal, Max, som er myntet på menn, men uten et fokus på sport. 8 Tilbyr TV3, Viasat 4 og premiumkanalene til TV000 og Viasat. 9 Tilbyr TV4 og premiumkanalene til Canal+. 0 Get, Viasat, Canal Digital Kabel, Canal Digital Parabol, Riks-TV, Altibox, Homebase og NextGenTel. Med fremmedspråklige mener jeg her ikke norsk-, engelsk- eller svensk-talende. Merk at øvrige her ikke inkluderer en rekke kanaler som ligger inne i øvrige i figur Figur.-. 3 Kilde: TNS Gallup (009). 0

17 Det norske TV-markedet.3... TV TV er, ved siden av lisensfinansierte NRK, i en helt spesiell situasjon som er verdt å merke seg. Som nevnt avsnitt.. har TV vært allmennkringkaster siden 990. Dette har gitt kanalen særfordeler innen distribusjon på bakke- og kabelnettet, noe som har gitt de svært god dekningsgrad og dermed gode reklameinntekter. Reklameinntektene til TV utgjorde i % av inntektsgrunnlaget til TV mot kun 60 % nå. (Tjersland & Vågenes, 00). Her ligger det også et fall i reklameinntektene fra fjoråret på 400 millioner kroner. TV tror det går i retning av enda kraftigere fall i reklameinntektene, noe som vil gjøre brukerbetalinger viktigere. Kringkastingsforskriften 4- påla kabeleiere å formidle TV og NRK. Dette gjaldt også i bakkenettet. Bredbånds-TV var ikke etablert som distribusjonsplattform da loven ble laget og er dermed utelatt fra loven (Konkurransetilsynet, 008). Denne forskriften har dermed ført til at kabelselskapene ikke har behøvd å betale noe særlig for TV ettersom kanalen ikke har kunnet nekte de distribusjon. Kontraktene mellom kabelselskapene og TV har dermed vært utformet slik at TV har følt at de har fått svært lite igjen pr. seer, kun i kr. 3,30 pr. måned (Eckblad, 006). Kontraktene har tidligere vært forhandlet frem med distributørene gjennom Ubon 4, men TV meldte seg i 006 ut herfra for å inngå individuelle avtaler (ibid). I følge Brække (00) får TV kun 50 øre pr. kunde fra kabelselskapene i måneden mot 0-30 kroner på de andre plattformene. Hvordan dette har endret seg etter konsesjonen gikk ut i 009 er jeg ikke sikker på. TV leverte som eneste norske TV-kanal inn en søknad på konsesjonen som ble utlyst rett før jul 009 (Hverken & Grytten, 009). TV ønsker å fortsette som allmennkringkaster, men med endrede rammebetingelser. Deres hovedpunkt er at de må få en regulert minstepris pr. kunde fra kabelselskapene..3.. Distributører / Aggregatorer Distributørene skaffer seg rettigheter til distribusjon av kanaler, og selger disse kanalene videre til kundene. Utformingen av kontraktene mellom distributører og kanaler vil jeg diskutere i avsnitt.4.. Ved siden av innkjøp av kanaler har også distributøren kostnader ved utbygging, leie og drift av sine nettverk. Disse varierer med de ulike distribusjonsplattformene, noe jeg vil gå nærmere inn på nedenfor. Distributørene har også kostnader ved å opprettholde et kundeservicesenter, samt kostnader forbundet med fakturering og administrasjon. 4 Union of Broadcasting Organisations in Norway.

18 Det norske TV-markedet Det finnes en rekke tilbydere som videreselger og distribuerer tv-kanalene med ulik teknologi. Det er hovedsakelig snakk om 4 overføringsteknologier som inngår i tv-markedet, nemlig satellitt, kabel, IPTV og det digitale bakkenettet. I tillegg kommer nye distribusjonsplattformer som Web-TV og Mini-TV som utfordrer de mer tradisjonelle distribusjonsplattformene. Jeg vil gå nærmere inn på hver av disse distribusjonsplattformene i avsnitt 3. så jeg nevner de her bare i korthet. Det analoge bakkenettet var i mange år eneste distribusjonsplattform for TV-signaler i Norge. Kapasiteten var begrenset til rundt 4 kanaler slik at det dermed var en stor knapphet på antallet kanaler som kunne distribueres, noe som gav behov for reguleringer. Det har som nevnt i avsnitt..3 de siste årene foregått en stor oppgradering fra analoge til digitale signaler i både Norge og i utlandet, og det nye digitale bakkenettet (DTT) har nå fullt ut erstattet det analoge nettet som ble endelig slukket. desember 009. Bakkenettet er drevet på konsesjon av NTV (eid av Telenor, NRK og TV ) og de leier ut kapasiteten til dets eneste aktør, Riks-TV. Man får som før inn signalene ved hjelp av en vanlig antenne, men man må nå ha en dekoder som kan dekryptere de digitale signalene. Man trenger én dekoder pr. fjernsyn. For mottak av TV-signaler fra satellitt trenger man en parabolantenne på huset og en dekoder. Satellitt er et godt alternativ for kunder som ikke bor sentralt i byer der kabelnettet ikke er utbygd. Satelittskygge 5 setter begrensninger for en liten andel av befolkningen. I tillegg kan det være begrensninger for hva som er tillatt av oppheng av parabolantenner på fasaden. TV-distribusjon over kabel innebærer at signalene blir sendt til kunden gjennom koaksialkabler eller nå også fiberkabler (Konkurransetilsynet, 009b). Før ble signalene sendt analogt, men det foregår nå en oppgradering til digitale signaler og denne omstillingen er snart ferdig. I følge Post- og teletilsynet skulle denne prosessen være ferdigstilt tidligst i 00/0 og Canal Digital skriver på sine hjemmesider at de aller fleste kabelnettene nå er digitalisert. Jeg vil komme tilbake til dette i avsnitt Skygge fra fjell, bygninger og vegetasjon som sperrer luftlinjen mellom parabolantennen og satellitten.

19 Det norske TV-markedet IPTV, som ikke må forveksles med Web-TV, har vokst kraftig de siste årene (Selsjord, K. 00c). IPTV har svært mange likhetstrekk ved digitalisert kabel-tv, blant annet kostnadsstruktur og muligheter for triple play-tjenester. Sluttbruker må ved siden av en dekoder ha en høyhastighetsinternettforbindelse, enten via det tradisjonelle kobbernettet (DSL), trådløst nett eller fibernett. Fordelen med IPTV er at toveiskommunikasjonen gjør at kun én kanal formidles om gangen slik at det ikke er begrensninger i antall kanaler som kan distribueres. Nett-TV, eller web-tv, innebærer at kunden kjøper TV-innhold over internett uavhengig av oppkopling. Dette kan foregå ved betaling direkte til en enkelt TV-kanal på dens hjemmesider eller via en interaktiv distributør, også kalt aggregator, som samler innhold fra en rekke kanaler på bestemte internettsider. Denne distribusjonsplattformen er i rask vekst og de fleste TV-kanalene i Norge tilbyr nå innhold i varierende grad mot betaling. Man kan også motta TV-signaler via mobilnettet, da i form av 3G. Sendekapasiteten her er svært begrenset slik at de kun foreløpig er beregnet på mindre skjermer med langt lavere oppløsning. Selskapet Norges Mobil-TV (eid av NRK, TV og Modern Times Group) har hatt en prøveordning der de har solgt mini-tv i Oslo-området og tilbudt gratis mottak av sine kanaler. Salget har imidlertid vært dårlig, noe på grunn av uteværende markedsføring, men også fordi kunden har måttet ha en egen mini-tv. Snart vil man kunne få signalene rett inn på vanlige mobiltelefoner og da vil nok denne tjenesten bli mer populær (Selsjord, 00b)..4. Særegenheter ved TV-markedet TV-markedet og TV-sendinger som gode har en rekke egenskaper som gjør dette markedet spesielt. Jeg vil her går nærmere inn på noen av disse..4.. Utformingen av kontrakter mellom kanaler og distributører Et sentralt punkt i analysen av effektene av pakkesalg og en eventuell regulering, er hvordan kontraktene mellom kanalene og distributørene er utformet. Kontraktene vil påvirke aktørenes strategier og dermed konsekvensene av en eventuell regulering. Jeg har forsøkt å finne ut av dette, både gjennom møte med Joachim Benno og Haakon Gjesdahl i Telenor, samt en rekke henvendelser til både TV, Viasat, Homebase og Get. Ingen ville imidlertid gi meg 3

20 Det norske TV-markedet informasjon om utformingen av disse kontraktene. Bruknapp & Harstad (009) slet også med å finne ut av dette og Econ skriver ingenting om utformingen av disse kontraktene i sine rapporter. Det er ikke en selvfølge at betalingen går fra distributør til kanal ettersom en reklamefinansiert kanal gjennom distributøren kan nå ut til et stort antall brukere og således få godt betalt gjennom annonsørene. Dermed vil kanalen være villig til å betale for distribusjon dersom distributøren er attraktiv nok. Samtidig er en distributør lite verdt dersom han ikke har rettigheter til å sende noen kanaler, slik at dette gjensidige avhengighetsforholdet gjør at han også er villig til å betale kanalene penger for rettigheter til distribusjon. Det kan dermed være slik at attraktive kanaler får betalt fra distributørene, da spesielt premiumkanaler uten reklameinnhold, mens mindre attraktive kanaler faktisk betaler for distribusjon. Jeg er imidlertid av den oppfatning av at betalingene hovedsakelig går fra distributør til kanal da jeg ikke har sett antydninger til at det motsatte finner sted. Bruknapp & Harstad (009) er av samme mening. TV har også som nevnt klaget i media over for lite betaling. Econ (008b, s.5) fokuserer også kun på de reduserte distribusjonsinntektene for nisjekanalene ved en eventuell regulering. Jeg vil dermed anta at dersom det er en betaling så går summen fra distributørene til kanalene. Når det gjelder formen på disse kontraktene, er det 3 alternativer som peker seg ut.. En betaling per abonnent som mottar kanalen.. En fastbestemt sum som ikke avhenger av antall abonnenter som mottar kanalen. 3. En todelt tariff der det både er en betaling per abonnent, samt et fastledd. Bruknapp & Harstad (009 s. 79) viser her til at Kind, Schjelderup og Sørgård (008) diskuterer dette i sin rapport Eksklusivitet i TV-markedet. Rapporten drøfter blant annet en kontrakt mellom TV og Canal Digital. Rapporten er delvis sensurert for offentligheten, men ut ifra det som ikke er sensurert kan en lese at de finner at kontrakten var utformet som en imperfekt todelt tariff. Grunnen til at de kaller den imperfekt er at de er av den oppfattningen at TV gjennom kontrakten ikke klarer tilegne seg hele verdiskapningen som følger av salg av kanalen ved at de ikke har kontroll over sluttprisen. 6 Bruknapp & Harstad 6 En perfekt todelt tariff er utformet slik at prisen settes lik marginalkostnaden for oppstrøms bedrift og at nedstrøms bedrift fritt velger prisen som maksimerer profitten for kjeden som helhet. Oppstrøms bedrift tar ut overskuddet til nedstrøms bedrift fra salget via fastleddet og tilegner seg på den måten all realisert profitt. 4

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no

Informasjon. Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne. www.ntv.no Obs! Viktig melding til deg med TV-antenne Informasjon www.ntv.no Ny TV-hverdag Norges televisjon (NTV) har nylig åpnet det digitale bakkenettet i din region. Det berører deg som mottar TV-signaler via

Detaljer

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg

TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg TV 2 kanal- og markedsstrategi - med sideblikk på fritt kanalvalg Norges Handelshøyskole, 14. november 2008 Alf Hildrum, sjefredaktør TV 2 TV 2 Startet i 1992 Forretningsmodell: Reklamefinansiert Konsesjon

Detaljer

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Utredningen om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Det kongelige Kultur- og Kirkedepartement Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref: 2006/02304 ME/ME3 LPØ:elt. Vår ref: 2009 SBL/TAK. Tromsø 26. januar 2009 Utredningen om muligheten for individuelt

Detaljer

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett

Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett Høringsuttalelse fra Norsk Medieforskerlag: Utredning om muligheten for individuelt abonnement i kringkastings- og kabelnett Medietilsynet (MT) har i oktober 2008 levert en utredning om muligheten for

Detaljer

Rapport 2009-009. Konsekvenser av et pålegg om enkeltkanalvalg

Rapport 2009-009. Konsekvenser av et pålegg om enkeltkanalvalg Rapport 2009-009 Konsekvenser av et pålegg om enkeltkanalvalg Econ-rapport nr. 2009-009, Prosjekt nr. 5Z080051 ISSN: 0803-5113 ISBN 978-82-8232-043-6 AEN/OSH/ROS/abe, 29. januar 2008 Offentlig Konsekvenser

Detaljer

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften

Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 OSLO Fetsund, 21.06.07 Høring bestemmelser om abonnentvalg i kringkastingsloven og kringkastingsforskriften Norsk Kabel-TV Forbund (NKTF) viser til

Detaljer

DET NORSKE TV-MARKEDET

DET NORSKE TV-MARKEDET NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høsten 2009 DET NORSKE TV-MARKEDET - Hvorfor tilbyr distributørene kanalpakker, og vil sluttbrukerpris påvirkes av distributørenes kostnadsendringer ved overgang til enkeltkanalvalg?

Detaljer

Svar på høring Utredning om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Svar på høring Utredning om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2008/954 MAB GAST 528.4 Dato: 20.01.2009 Svar på høring Utredning om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings-

Detaljer

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett

Fritt Valg. Tjenesteleverandører i Bynett Fritt Valg Tjenesteleverandører i Bynett Stor eller liten. Alt i ett. Eller full skreddersøm. Vi har gjort det enkelt. Markedet flommer over av gode tilbud innen TV, Internett og telefoni. Felles for de

Detaljer

Svar på høring Utredning om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett

Svar på høring Utredning om muligheten for individuelt abonnentvalg i kringkastings- og kabelnett Konkurransetilsynet Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Kultur- 21. JAN.2C89 23c) Deres ref.: Vår ref.: 2008/954 Dato: 20.01.2009 MAB GAST 528.4 Svar på høring Utredning om muligheten

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2015

NRKs Profilundersøkelse 2015 NRKs Profilundersøkelse 0 Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021

MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 MEDIEHVERDAGEN ETTER 2021 ingve.bjerknes@nrk.no 28.09.2015 1 28.09.2015 2 Gratis Viktig prinsipp at tilgang til NRKs TV-tilbud ikke skal koste noe utover kringkastingsavgiften, uansett plattform. Departementet

Detaljer

Det norske kanaldistributørmarkedet

Det norske kanaldistributørmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, høst 2010 Det norske kanaldistributørmarkedet - Hvorfor observerer man pakkesalg av TV-kanaler? av Johannes Stenwig Veileder: Kurt Brekke Masterutredning innen Markedsføring

Detaljer

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS

Høringsmøte om Digital radio. Innspill fra Radio Agder AS Høringsmøte om Digital radio Innspill fra Radio Agder AS Initiativ fra KKD Legge forholdene til rette for at alle får anledning til å etablere digitale radiosendinger med alle digitale standarder. Regulere

Detaljer

Digital-TV og bredbånd fra RKL

Digital-TV og bredbånd fra RKL et andelslag drevet og eid av tilknyttede borettslag og vel i Rælingen Digital-TV og bredbånd fra RKL Produktoversikt og utvalg fra DIN egen kabel-tv- og bredbåndsleverandør www.rkl.no Tlf. 9400 7500 En

Detaljer

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT

19.11.2007 SIDE 1 AV 3 TILBUD PÅ SIGNALLEVERANSE OG BYGGING AV INTERN-NETT TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS Ospelien Brl V/ LARS PETTER HOLGERSEN LILLEHATTEN 218 5148 FYLLINGSDALEN TILBUDET OMFATTER: SIGNALLEVERANSE OG FREMFØRING TIL GRENSESNITT FERDIGSTILLELSE AV 862 MHz

Detaljer

Hvor går bakkebasert kringkasting?

Hvor går bakkebasert kringkasting? Hvor går bakkebasert kringkasting? Øyvind Vasaasen, sjef sikkerhet, beredskap og distribusjon Frekvensforum 18.september 2013 19.09.2013 1 DAB-nettet Ferdigstilles sommeren 2014 Avtale med Norkring frem

Detaljer

Rapport 2008-135. Konkurransen i markedet for TVdistribusjon

Rapport 2008-135. Konkurransen i markedet for TVdistribusjon Rapport 2008-135 Konkurransen i markedet for TVdistribusjon Econ-rapport nr. 2008-135, Prosjekt nr. 5z08005110 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-030-6 AEN/ROS, abe, 16. desember 2008 Offentlig Konkurransen

Detaljer

Fiber inn i blokka. Hva har vi i dag?

Fiber inn i blokka. Hva har vi i dag? Fiber inn i blokka Hva har vi i dag? Kabel-TV og internett gjennom en coaxial-kabel (coax). Denne teknologien ble bygd ut i Trondheim på midten av 80-tallet og frem til utpå 2000-tallet. De store leverandørene

Detaljer

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1

V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 V1999-36 25.06.99 Telenor Mobil AS' bruk av NMT-databasen til markedsføring og salg av GSM - pålegg om meldeplikt etter konkurranseloven 6-1 Sammendrag: Telenor Mobil pålegges å informere Konkurransetilsynet

Detaljer

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. STYREINFORMASJON

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. STYREINFORMASJON STYREINFORMASJON 1 / 2013 Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bedre. I 2012 lanserte vi markedets minste tv-boks, Get box Mikro. Denne boksen er en kraftplugg tross sin størrelse, og

Detaljer

Idretten som markedsprodukt. Sportsredaktør Bjørn Taalesen

Idretten som markedsprodukt. Sportsredaktør Bjørn Taalesen Idretten som markedsprodukt Sportsredaktør Bjørn Taalesen Medianalder og aldersspenn for TV-kanalene 1. halvår 2004 35 Lavt Aldersspenn Høyt 30 25 20 15 MTV ZTV TV3 TV 2 NRK2 TVNorge Canal+ Discovery

Detaljer

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel

Velkommen til presselunsj 3. februar 2011. NextGenTel Velkommen til presselunsj 3. februar 2011 NextGenTel Agenda Resultater og utvikling, 2010 Produktnyheter VDSL Trender og utvikling i TV-markedet Hos fotografen Jan Dagfinn Midtun Administrerende direktør

Detaljer

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012

1 NRK Analyse. NRKs Profilundersøkelse 2012 NRK Analyse NRKs Profilundersøkelse Om undersøkelsen NRK Analyse har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse.

Detaljer

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud?

Bredbånd mot 2020. Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? Bredbånd mot 2020 Hvordan sikre norske kunder et best mulig tv- og bredbåndstilbud? KORT OM GET 820 ANSATTE LEVERER TIL 500 000 HJEM - 1,3 MILL NORDMENN 36 PARTNERNETT 2,4 MRD OMSETNING THE DEATH OF TV

Detaljer

Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei. Fiberutbygging på Holmlia. August 2012 30/8/12 1

Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei. Fiberutbygging på Holmlia. August 2012 30/8/12 1 Mul$ne' Vik$ge veivalg på den digitale motorvei Fiberutbygging på Holmlia August 2012 30/8/12 1 Infrastruktur Viktige økonomiske utfordringer Ø HFC nettet eldes og trenger mye vedlikehold Ø Største utfordring

Detaljer

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009

Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo postmottak@kkd.dep.no 1. oktober 2009 Vedr: Innspill til åpen høring Kulturdepartementet 6. oktober 2009 Stiftelsen Elektronikkbransjen er en

Detaljer

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2

To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. ( tusen kroner, per tonn) A B 120 2 Oppgave 1 To bedrifter, A og B, forurenser. Tabellen nedenfor viser utslippene. Tonn forurensing Marginale rensekostnader ( tusen kroner, per tonn) A 230 5 B 120 2 a) Myndighetene pålegger hver bedrift

Detaljer

Pressestøtten i Norge

Pressestøtten i Norge Området Tilskudd & Utredning (og Teknologi) V/ Tor Erik Engebretsen Tilskuddsordninger til presse & Lokal kringkasting Pressestøtten i Norge Mva-fritak for aviser (indirekte, 1,3 mrd.) Produksjonsstøtte

Detaljer

SKRENTEN BORETTSLAG INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14

SKRENTEN BORETTSLAG INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14 Til Andelseiere i Skrenten Borettslag INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING MANDAG 24. SEPTEMBER 2007 KL 1900 I FELLESLOKALET I NR 14 SAKLISTE 1 a Opptak av navnefortegnelse b Spørsmål om generalforsamlingen

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksansvarlig advokat: Dato: 2006/02171 ME/ME3 #3139305

Deres ref.: Vår ref.: Saksansvarlig advokat: Dato: 2006/02171 ME/ME3 #3139305 Kulturdepartementet BA1IR 3 OKT 2011 / 2 /7 1 Kulturdepartementet Medieavdelingen Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Saksansvarlig advokat: Dato: 2006/02171 ME/ME3 #3139305 Helge Stemshaug

Detaljer

Konkurranse i et digitalt fjernsynsmarked

Konkurranse i et digitalt fjernsynsmarked Konkurranse i et digitalt fjernsynsmarked En analyse av hvilken betydning digitaliseringen av bakkenettet har hatt for konkurransen mellom distributørene av digitalt fjernsyn i perioden 2007-2009. Av Marthe

Detaljer

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konk... og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd. V1998-02 16.01.98 Konkurranseloven 3-9 Dispensasjon fra konkurranseloven 3-3 for konkurranseklausul i avtale mellom TV2 AS, Telenor Link AS og TV Torget AS om opprettelsen av Nordic Shopping Channel Ltd.

Detaljer

KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009

KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009 KONSESJONSVILKÅR FOR TV 2 AS I PERIODEN 1. JANUAR 2003 TIL 31. DESEMBER 2009 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kulturdepartementet 15. oktober 2001 fastsatt

Detaljer

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul

2. Mediepolitikk. MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn. 24. januar 2005 Tanja Storsul 2. Mediepolitikk MEVIT 1310 Mediebruk, makt og samfunn 24. januar 2005 Tanja Storsul Denne forelesning: Forrige uke: Innføring i sentrale perspektiver på medier og makt + medier og demokrati I dag: Innføring

Detaljer

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter:

Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter. Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Forretningsstrategier Skifte av fokus: ikke lenger forhold internt i bedriften, men mellom konkurrerende bedrifter Konkurranse mellom to (eller flere) bedrifter: Priskonkurranse Hver bedrift velger pris

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 42/09. av Peder Dalbæk Bruknapp Anne Marthe Harstad. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd

Arbeidsnotat nr. 42/09. av Peder Dalbæk Bruknapp Anne Marthe Harstad. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd Arbeidsnotat nr. 42/09 Det norske TV-markedet - Hvorfor tilbyr distributørene kanalpakker, og vil sluttbrukerpris påvirkes av distributørenes kostnadsendringer ved overgang til enkeltkanalvalg? av Peder

Detaljer

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no

NRKs Profilundersøkelse 2010. NRK Analyse Siri.andresen@nrk.no NRKs Profilundersøkelse Siri.andresen@nrk.no Om Undersøkelsen har siden gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var først en ren TV-undersøkelse. Radiokanalene

Detaljer

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger

Mikroøkonomi del 2 - D5. Innledning. Definisjoner, modell og avgrensninger Mikroøkonomi del 2 Innledning Et firma som selger en merkevare vil ha et annet utgangspunkt enn andre firma. I denne oppgaven vil markedstilpasningen belyses, da med fokus på kosnadsstrukturen. Resultatet

Detaljer

Verdsettelse av TV 2 Gruppen AS

Verdsettelse av TV 2 Gruppen AS Norges Handelshøyskole Bergen, vår 2011 Verdsettelse av TV 2 Gruppen AS Dette selvstendige arbeidet er gjennomført som ledd i masterstudiet i økonomi- og administrasjon ved Norges Handelshøyskole og godkjent

Detaljer

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013

Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Konsesjonsvilkår for P4 Radio Hele Norge ASA i perioden 1. januar 2004 til 31. desember 2013 Med hjemmel i 2-1, 1. og 2. ledd i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting har Kultur- og kirkedepartementet

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965

Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Kom i gang! Digital Hybrid PVR HD-mottaker SRT 8965 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

Nemnda til behandling av tvister vedrørende videresending av kringkastingsprogram

Nemnda til behandling av tvister vedrørende videresending av kringkastingsprogram 1 Nemnda til behandling av tvister vedrørende videresending av kringkastingsprogram Kabeltvistnemnda Enkelte opplysninger tatt ut med hjemmel i off.loven 13, jf. forvaltningsloven 13. Den 8. desember 2011

Detaljer

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16 Advokatfirmaet Wikborg, Rein og Co. Postboks 1513 0117 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2005/1115 MAO-M5 LKCH 528.2 Saksbeh.: Dato: 31. oktober 2005 TeliaSoneras oppkjøp av Vollvik Gruppen konkurranseloven 16

Detaljer

Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå

Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå Fritt valg! Bestill dine tjenester her og nå TV Video On Demand Internett Telefoni Alt du ønsker deg. Kryss av for dine valg, og send det inn til oss så formidler vi din bestilling! Innen kort tid vil

Detaljer

Hoist Technology - www.hoistgroup.com. Alt innen tv for hotell

Hoist Technology - www.hoistgroup.com. Alt innen tv for hotell Hoist Technology - www.hoistgroup.com Alt innen tv for hotell Vi kan hotell-tv! Vi tilbyr helhetsløsninger som inkluderer hvert element i en fungerende hotelltv-løsning, fra tv-apparater, mottak, tv-kanaler

Detaljer

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800

Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Digital TV i Norge Gruppe 1, innlevering 1 DIG3800 / DIG4800 Anne, anneho@ifi.uio.no Lise, lisevi@ifi.uio.no Karl-Erik,karlerir@ifi.uio.no Petter, petteha@ifi.uio.no DIGITAL TV I NORGE...1 KONSESJON OG

Detaljer

I denne kommentaren vil jeg først illustrere hovedpoenget med en enkel samfunnsøkonomisk analyse, og deretter diskutere spørsmålet noe bredere.

I denne kommentaren vil jeg først illustrere hovedpoenget med en enkel samfunnsøkonomisk analyse, og deretter diskutere spørsmålet noe bredere. Fotball-VM på betal-tv? Av Steinar Holden* Økonomisk Institutt, Universitetet i Oslo Trykket i Samfunnsøkonomen nr 6, 2011, side 4-8 Viktige sportsbegivenheter på betal-tv innebærer et betydelig samfunnsøkonomisk

Detaljer

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden

Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Bredbåndstelefon Framtidige tjenester Video-on-demand Triple-play Digital-TV Trådløst Internett Nå legger vi fiberoptisk kabel der du bor! Fremtiden er her, ikke mist den røde tråden Hva i all verden er

Detaljer

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar

Fra FM til DAB. Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Fra FM til DAB Jørgen Thaule Direktør kommunikasjon og samfunnsansvar Norkring gir deg lyd og bilde Historien Kompetanse fra Televerket og NRK 1996: Eiet av NRK og Telenor 1999: Telenor alene på eiersiden

Detaljer

Produktsammenbinding

Produktsammenbinding Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Produktsammenbinding 1. Eksempler på produktsammenbinding 2. Hvorfor produktsammenbinding? Seks ulike motiver 3. Mer om aggregeringsfordeler

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Strategi for IP tjenester

Strategi for IP tjenester Strategi for IP tjenester Trond Øvreeide Direktør Salg og Forretningsutvikling Fiber og Borettslag 1 19.06.2013 NextGenTel Telio konsernet 2 dd.mm.yyyy NextGenTel NextGenTel NextGenTel er kjent som en

Detaljer

Demokrati og monopol i et medieperspektiv

Demokrati og monopol i et medieperspektiv Demokrati og monopol i et medieperspektiv Eirik Gerhard Skogh March 18, 2011 I Norge er det den sosialdemokratiske tradisjonen som står sterkest. Det er en styreform der folket har storparten av den avgjørende

Detaljer

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul

Digital TV nye mediepolitiske utfordringer. Framtidas TV? Framtidas TV? MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Digital TV nye mediepolitiske utfordringer MEVIT4350/3350 29.9 2008 Tanja Storsul Framtidas TV? The key to the future of television is to stop thinking about television as television. [ ] All of a sudden

Detaljer

SMART-boks II Kom i gang!

SMART-boks II Kom i gang! SMART-boks II Kom i gang! Brukerfordeler: Fjernkontroll med ekstra god rekkevidde Kan kobles til internett via wifi-nettverk Gir tilgang til RiksTVs underholdningsportal, se rikstv.no/underholdningsportal

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep, 0030 Oslo Dato: 16. juni 2008 HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG OM ENDRINGER I KRINGKASTINGSLOVEN Det vises til departementets høringsbrev av 14. mars 2008,

Detaljer

Konkurransetilsynets konklusjon er at det ikke foreligger grunnlag for å gripe inn mot eksklusivitetsavtalen etter krrl. 3-10.

Konkurransetilsynets konklusjon er at det ikke foreligger grunnlag for å gripe inn mot eksklusivitetsavtalen etter krrl. 3-10. A2001-09 06.04.2000 Canal Digitals eksklusivitetsavtale med TV2 AS, vurdering etter konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Konkurransetilsynet har vurdert TV2s avtale med Canal Digital om eksklusiv satellittdistribusjon

Detaljer

Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning om å gripe inn mot TV 2.

Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning om å gripe inn mot TV 2. Selmer advokatfirma Harald Evensen Postboks 1324 Vika 0112 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2007/1047 MAB CHIS 528.4 Dato: 7. april 2008 Avgjørelse A2008-9 konkurranseloven 12 jf. 10 og 11 avslag på anmodning

Detaljer

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway.

Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Kommentarer til anførsler fra Tele 2 og Network Norway. Professor Tommy Staahl Gabrielsen, Bergen 9. mai 2012 Forord Telenor Norge AS har engasjert meg for å kommentere anførsler til min rapport fra januar

Detaljer

Tilgjengelighet av norske kinofilmer i VOD-tjenester i det norske markedet

Tilgjengelighet av norske kinofilmer i VOD-tjenester i det norske markedet Tilgjengelighet av norske kinofilmer i VOD-tjenester i det norske markedet Innledning Markedet for film og tv-serier er i endring. Digitaliseringen har gitt nye plattformer for formidling av audiovisuelt

Detaljer

Pressemelding 23. august 2007. Regnskap per 1. halvår 2007

Pressemelding 23. august 2007. Regnskap per 1. halvår 2007 Pressemelding 23. august 2007 Regnskap per 1. halvår 2007 TV 2 Konsern Per 1. halvår Per 31.12 (NOK mill) 2007 2006 2006 (Regnskapsprinsipp) (IFRS) (NRS) (NRS) Driftsinntekter 1.266,4 1.134,2 2.313,8 Driftskostnader

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel

Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Brukerhåndbok TNS Gallup Mediepanel Innhold Velkommen til TNS Gallup Mediepanel... s. 3 Komme i gang... s. 4 Når og hvor skal jeg ha med meg Mediemeteret... s. 5 Bruk av Mediemeteret på reiser... s. 6

Detaljer

Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV. Gratulerer med ny TV. Kundenytt

Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV. Gratulerer med ny TV. Kundenytt Kundeinformasjon fra Canal Digital Kabel TV 1. kvartal 2015 Gratulerer med ny TV Analog slukking Film-nyheter Kom i gang med WiMP KABEL-TV Kundenytt Gratulerer med ny TV Nå kan du bruke ipad-en til å boltre

Detaljer

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no

Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no Frekvensforum 700 MHz bandet framleis til kringkasting? Trude Malterud adm.dir. trude.malterud@ntv.no 10. September 2014 NTVs frekvensblokk NTVs konsesjon omfatter både en frekvenstillatelse på 320 MHz

Detaljer

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10

A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 A2000-09 21.03.2000 Norges Fotballforbund - Sport & Spesialreiser AS - salg av billetter til Euro2000 - konkurranseloven 3-10 Sammendrag: Etter Konkurransetilsynets vurdering er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning

Notat. Bredbåndsdekning i Norge. - Oppdatering per oktober 2006. 1 Innledning og sammendrag. 2 Drivere for dagens dekning Notat Til: Fornyings- og administrasjonsdepartementet Fra: Nexia DA Dato: 8. september 2005 Nexia DA Rosenkrantzgt. 22 Postboks 1853 Vika N - 0123 OSLO Telephone: + 47 23 11 48 00 Fax: + 47 23 11 48 10

Detaljer

Markedssvikt i TV-markedet og behovet for offentlige kanaler

Markedssvikt i TV-markedet og behovet for offentlige kanaler NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, Høsten 2008 Markedssvikt i TV-markedet og behovet for offentlige kanaler - sett i lys av digitaliseringen av bakkenettet Johanne Reiestad Lerbrekk Veileder: Hans Jarle Kind

Detaljer

Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør. Leverer stadig flere TV-løsninger. Del av TeliaSonera

Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør. Leverer stadig flere TV-løsninger. Del av TeliaSonera Det smarte valget Hvem er NextGenTel? Norges nest største bredbåndsleverandør Leverer stadig flere TV-løsninger Del av TeliaSonera 1 Hvorfor velge NextGenTel? - 400.000 TV-kunder - 220.000 internett-kunder

Detaljer

PROGRAMOMRÅDET TELE- OG MEDIEØKONOMI

PROGRAMOMRÅDET TELE- OG MEDIEØKONOMI Arbeidsnotat nr. 01/09 Markedssvikt i TV-markedet og behovet for offentlige kanaler - sett i lys av digitaliseringen av bakkenettet av Johanne Reiestad Lerbrekk SNF prosjekt 1304 Seamless infrastructures,

Detaljer

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved

Anta at markedets etterspørsel etter et bestemt konsumgode er gitt ved Eksamen i ECON 0 30..005 Oppgave (vekt 60%) (a) (b) (c) Definer begrepene konsumentoverskudd, produsentoverskudd og samfunnsøkonomisk overskudd. Bruk en figur til å illustrere og sammenlikne begrepene

Detaljer

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol

PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget PRODUKTSAMMENBINDING - Oligopol Whinston, Michael D., Tying, Foreclosure and Exclusion, American Economic Review, 80 (1990),

Detaljer

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN

DEN NYE TV-OPPLEVELSEN DEN NYE TV-OPPLEVELSEN SE TV SOM FØR Finn tv-kanal s. 8 Pause, spole og opptak s. 9 Guide s. 10 Miniguide og programmeny s. 11 Favorittkanaler s. 20 NYHETER Start forfra s. 12 Reprise s. 13 Profiler s.

Detaljer

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012

MONOPOL. Astrid Marie Jorde Sandsør. Torsdag 20.09.2012 MONOPOL Astrid Marie Jorde Sandsør Torsdag 20.09.2012 Dagens forelesning Monopol - hvordan skiller det seg fra frikonkurranse? Monopol - velferdstap ved monopol Prisdiskriminering Offentlige inngrep ovenfor

Detaljer

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked

ECON 1210 Forbruker, bedrift og marked Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ECON 0 Forbruker, bedrift og marked Seminar våren 005 NB: Oppgave vil bli gjennomgått på første seminar. Oppgave A. Forklar betydningen av følgende begreper i

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening

Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening V1998-04 19.01.98 Konkurransloven 3-9 - Dispensasjon fra konkurranseloven 3-4, jf. 3-1 for veiledende tariff for noteleie utarbeidet av Norsk Musikk-forleggerforening Sammendrag: Norsk Musikkforleggerforening

Detaljer

Tilgang til ulike medier

Tilgang til ulike medier 95 prosent kan se TV 2, 88 prosent kan se NRK2. 1,8 fjernsynsapparater per husholdning. Stadig flere skaffer seg DVD-spiller. 87 prosent av de unge og 3 prosent av de eldre har MP3- spiller. 63 prosent

Detaljer

Konkurransetilsynet viser til brev fra Kulturdepartementet 24. juni 2011.

Konkurransetilsynet viser til brev fra Kulturdepartementet 24. juni 2011. Konkurransetilsynet Norwegian Competition Authority Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 2011/516 Dato: 26.08.2011 MAB SOEN 528.4 Høringsuttalelse - listeføring av begivenheter

Detaljer

Seminaroppgavesett 3

Seminaroppgavesett 3 Seminaroppgavesett 3 ECON1210 Høsten 2010 A. Produsentens tilpasning 1. Forklar hva som menes med gjennomsnittsproduktivitet og marginalproduktivitet. 2. Forklar hva som menes med gjennomsnittskostnad

Detaljer

Digitalisering av radiomediet i Norge

Digitalisering av radiomediet i Norge Digitalisering av radiomediet i Norge Ettermarkedsforum BIL 7. juni 2013 Line Langnes - line.langnes@medietilsynet.no Innhold Kort om Medietilsynet tilsynets rolle Hva er DAB? Hvorfor Norge? Slukkevilkår

Detaljer

TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER

TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER TILBUD FRA CANAL DIGITAL KABEL TV AS FTTH MED KOMPLETT MINI OG ADB-HD PVR OPPTAKSDEKODER Til Borettslaget 16 februar 2012 TILBUDET OMFATTER: Signalleveranse og fremføring til grensesnitt Bygging av nytt

Detaljer

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. Na er nyskapningen Mikro+ lansert. pies fellesavtale med Get box Mikro?

Mikro+ er lansert! Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. Na er nyskapningen Mikro+ lansert. pies fellesavtale med Get box Mikro? Mikro+ er lansert! if Markedets minste tv-boks blir stadig bed re. I 2012 lanserte vi markedets minste tv-boks, Get box Mikro. Denne boksen er en kraftplugg tross sin storrelse, og gir seere lynrask zapping,

Detaljer

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup

Medierikets tilstand. Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016. Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup Medierikets tilstand Trondheim Markedsforening Trondheim, 11. mai 2016 Nils Petter Strømmen Seniorkonsulent, TNS Gallup TNS Gallups medieundersøkelser 2 3 Personlige mediehus 4 Eventisering 5 Podkast 6

Detaljer

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no

Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Fra Norske Intelligenz-seddelser til nrk.no Therese Roksvåg Nilsen 21. april 2010 Mediekritikk 2010 Høgskolen i Østfold 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Historisk gjennomgang 4 3 Avisene 6 3.1 De første avisene.........................

Detaljer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer

Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Deres ref.: Vår ref.: 2002/756 MA2-M5 437.4 Saksbeh.: Dato: 18.08.2003 Landslaget for lokalaviser - konkurranseloven 3-9 jf. 3-1 og 3-4 - dispensasjon for Nærpressekatalogen og annonsesamkjøringer Vedtak

Detaljer

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel

Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Brukerhåndbok TNS Gallup TV-panel Velkommen til TNS Gallup TV-panel Takk for at du vil delta i den offisielle TV-undersøkelsen i Norge. TVpanelet består av 1000 husstander rundt i hele landet, og din

Detaljer

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk?

Digital TV MEVIT3350/4350. Tanja Storsul 1. oktober 2006. I dag. Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Digital TV MEVIT3350/4350 Tanja Storsul 1. oktober 2006 I dag Digital TV - endra fjernsynspolitikk? Fjernsynspolitisk utgangspunkt Forventninger til digital tv Forventa betydning for tv-politikk Spillet

Detaljer

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950

Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Kom i gang! Digital Hybrid HD-mottaker SRT 8950 Snart kan du......leie film fra sofaen...se det du gikk glipp av Varg Veum De døde har det godt SF Film ...se mange programmer i HD-kvalitet...se nett-tv

Detaljer

KOLLEKTIV LEVERANSE. Til: Sameiet Kanalen. Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark.

KOLLEKTIV LEVERANSE. Til: Sameiet Kanalen. Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark. KOLLEKTIV LEVERANSE Til: Sameiet Kanalen Loqal AS tar forbehold om feil og endringer i brev og produktark. Tilbud til: Sameiet Kanalen Get box Mikro, markedets minste og stiligste tv-boks. Denne boksen

Detaljer

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997.

Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. Kilde: Hjemmeside til Lars Sørgard (1997), Konkurransestrategi, Fagbokforlaget Nye oppgaver til Lars Sørgard: Konkurransestrategi, Fagbokforlaget, 1997. NB! For kun noen av disse oppgavene har jeg skrevet

Detaljer

En analyse av mangfoldet og konkurransen i det norske TVmarkedet

En analyse av mangfoldet og konkurransen i det norske TVmarkedet NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2007 En analyse av mangfoldet og konkurransen i det norske TVmarkedet - i lys av lanseringen av det digitale bakkenettet Henriette Steen Veileder: Øystein Foros Masterutredning

Detaljer

Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag.

Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag. Valg av ny leverandør av TV-signaler for Skovbakken borettslag. Multinett leverer i dag signaler for TV gjennom eget nettverk til blant annet Skovbakken borettslag. Underleverandør for TV-signaler som

Detaljer

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt?

Markedssvikt. Fra forrige kapittel: Pareto Effektiv allokering. Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? Markedssvikt J. S kapittel 4 Fra forrige kapittel: Under ideelle forhold gir frikonkurranse en Pareto Effektiv allokering. I dette kapittelet: Hva skjer når disse ideelle forholdene ikke oppfylt? 1 2 Hva

Detaljer

Valget er ditt! Alle dine favoritter på ett sted

Valget er ditt! Alle dine favoritter på ett sted Valget er ditt! Alle dine favoritter på ett sted Det du vil, når du vil! Hos SnapTV er det du som er sjefen. Sett sammen din egen personlige kanalpakke, slik at hele familien kan glede seg over sine favoritter.

Detaljer

CanalDigital Plusspakke:

CanalDigital Plusspakke: CanalDigital Plusspakke: Sendestandarder: H=HD / S=SD (digitalt), A=Analogt, *)Favorittkanal NB: Benytt dekoderens programnummer i venstre kolonne for beste kvalitet. Program Kanaler i Grunnpakke Dekoder

Detaljer

TV og Internett - alt via samme fiberkabel

TV og Internett - alt via samme fiberkabel TV og Internett - alt via samme fiberkabel Om samarbeidet NextGenTel leverer i samarbeid med Øvre Eiker Fibernett internett og tjenester. Samarbeidet dekker snart halve markedet i kommunen. Interessen

Detaljer

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS

A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS A1998-11 26.06.98 Konkurranseloven 3-11, Aftenposten AS' aksjeerverv i Net 2 Interaktiv AS Sammendrag: Aftenposten AS ervervet 50% av aksjekapitalen i TV 2s datterselskap Net 2 Interaktiv AS (tidligere

Detaljer