Referat fra møte i Nasjonalt råd for lærerutdanning 2/ og 11. mai, med Universitetet i Agder som vertskap

Transkript

1 Referat fra møte i 2/ og 11. mai, med Universitetet i Agder som vertskap Leder av, Knut Patrick Hanevik, ønsket velkommen til rådsmøtet. Rektor Torunn Lauvdal, ønsket velkommen til Universitetet i Agder. Universitetet har to hovedcampuser; i Kristiansand og Grimstad, men det foregår også noe undervisning i Arendal. Det er til sammen studenter og 1100 ansatte knyttet til fem fakulteter: Fakultet for helse- og idrettsvitskap Fakultet for humaniora og pedagogikk Fakultet for kunstfag Fakultet for teknologi og realfag Fakultet for økonomi og samfunnsvitskap Universitetet tilbyr til sammen 10 ph.d.-utdanninger knyttet til de ulike fakultetene, med spesialiseringer. Utdanningsvitenskapelig ph.d. er en spesialisering under ph.d.-programmet knyttet til fakultet for humaniora og pedagogikk. Lærerutdanningen er matriseorientert og dekan ved lærerutdanningen har ingen vitenskapelig ansatte i sin stab. De som underviser i fagene i lærerutdanning, hentes fra fakultetene. Dette kan by på organisatoriske utfordringer. Universitetet har hele spekteret av lærerutdanning, fra barnehagelærerutdanning til lektorutdanning, i tillegg til ph.d. Ved UiA erfarer man at endringene i lærerutdanning og utviklingen i skoleverket byr på andre utfordringer enn tidligere, og griper inn i UIAs identitetsdiskusjon. Revisjon av UIAs strategi er nå til debatt. Ved sammenslåing av mindre høgskoler til universitet, ble det gjort grep for å samle fagmiljøene for å gjøre disse tilstrekkelig store. Universitetet ønsker å ta et spesielt ansvar for praksisnær og profesjonsrettet forskning. Praksis må være basert på forskning og kunnskap, og man trenger ph.d.-utdanninger knyttet til profesjonene. Det er ph.d. og ikke førstelektor som er fremtiden. Dette er litt av diskusjonen som UIA er inne i for tiden. Det ble gjennomført en presentasjonsrunde (oversikt over deltakere er vedlagt referatet). Alle powerpoint-filer fra møtet er lagt ut her: 1

2 NRLU-sak 13/12 Godkjenning av innkalling og saksliste Saksliste: NRLU-sak 13/12 Godkjenning av innkalling og saksliste NRLU-sak 14/12 Referat fra NRLU-møte 1/2012, i Bergen NRLU-sak 15/12 Høring: Én ph.d.-grad for fremtidens behov NRLU-sak 16/12 Utfordringer ved implementering av rammeplan for barnehagelærerutdanning NRLU-sak 17/12 Høring: Profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole NRLU-sak 18/12 Høring: Endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling Grunnskolelærere NRLU-sak 19/12 Datoer og vertskap for NRLU-møter i 2013 NRLU-sak 20/12 Studiereise til Brüssel og Paris februar 2013 NRLU-sak 21/12 Kunnskapsdepartementets rammeplanarbeid for trinn 8-13 NRLU-sak 22/12 Orienteringssaker NRLU-sak 23/12 Eventuelt godkjenner innkalling og forslag til saksliste NRLU-sak 14/12 Referat fra NRLU-møte 1/2012, i Bergen Referat fra rådsmøtet ved Universitetet i Bergen, 16. og 17. februar 2012: Utkast til referat ble sendt ut per e-post for godkjenning blant rådets medlemmer. Da det ikke kom merknader til referatutkastet innen fristen, anses referatet som godkjent. Det ble ikke fattet vedtak NRLU-sak 15/12 Høring: Én ph.d.-grad for fremtidens behov Høringsdokumenter: grad_for_fremtidens_behov_ PPT-presentasjonen til Granaas, februar 2012: Arbeidsgruppen som har utredet behov for alternative studieløp på doktorgradsnivå leverte sin innstilling Én ph.d.-grad for fremtidens behov? Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse i 2

3 februar. UHRs styre og UHRs forskningsutvalg vedtok å sende arbeidsgruppens innstilling til høring til institusjoner i sektoren og til sentrale parter i arbeids- og næringsliv. Høringsfristen var 8. mai. NRLU fikk utsatt fristen til 21. mai slik at rådet skulle få anledning til å behandle den. Rapporten ble første gang presentert for NRLU i møte 17. februar For å gi rådet god anledning til å uttale seg i høringsprosessen, ble det lagt opp til en forberedt gruppediskusjon i rådsmøtet. Gruppene ble bedt om å oppsummere diskusjonen i et kort referat. Referatene skulle danne basis for høringssvaret fra NRLU. I hovedsak ga gruppene sin tilslutning til konklusjonen om én ph.d. I diskusjonene ble det påpekt at bredden i forskerutdanning gjennom forskerskoler kunne vært viet større oppmerksomhet i rapporten. Det er viktig å sikre muligheten for ulike varianter av utdanninger rettet mot ph.d. Det kom også en del kommentarer som gjelder førstelektorordningen, men denne ligger utenfor mandatet til arbeidsgruppen. Flere pekte på at UHRs veiledende retningslinjer for ph.d. må samsvare med kvalifikasjonsrammeverket, og at akkrediteringsordningene burde vært diskutert i arbeidsgruppen. Dette for å sikre en balanse mellom institusjonstypene. Det ble stilt spørsmål ved om rammeverket i tilstrekkelig grad gjør det mulig å vurdere kunstnerisk utviklingsarbeid som likestilt annen forskning, og som grunnlag for en ph.d. Høringssvaret legges ut her: gir sekretariatet og arbeidsutvalget fullmakt til å utarbeide og godkjenne et høringssvar basert på skriftlige innspill fra gruppediskusjonen i rådsmøtet. NRLU-sak 16/12 Utfordringer ved implementering av rammeplan for barnehagelærerutdanning Høringsuttalelse fra NRLU 17. april, til forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning: Brev fra NRLU til Kunnskapsdepartementet om utfordringer ved implementering av barnehagelærerutdanning: Det ble orientert om høringsuttalelse fra NRLU til rammeplan for barnehagelærerutdanning, og om brev fra NRLU til KD om utfordringer som vi kan forvente ved implementering av utdanningen. Det ble videre orientert om et studieledermøte for førskolelærerutdanning våren 2012, hvor det hadde blitt etterspurt et nytt seminar i NRLU-regi høsten 2012, der konsekvenser ved implementering av barnehagelærerutdanning kan diskuteres. 3

4 Det ble lagt opp til en diskusjon i rådet om utfordringer ved implementering av barnehagelærerutdanning, og forventningene til NRLU. Arbeidsutvalgsmedlemmene Birte Simonsen (UIA) og Simen Øien (NSO) innledet til diskusjon. Birte Simonsen vektla betydningen av den store forandringen den nye barnehagelærerutdanningen innebærer for norsk utdanning. Organisering i kunnskapsområder representerer nye måter å tenke læring, læringsformer og vurdering på. Således er barnehagelærerutdanningen et flaggskip. Det er viktig at vi tar konsekvensen av dette slik at det blir en reell forandring og ikke bare flikking på det eksisterende. Rådet ble bedt om å si noe om hva de mener man gjør best ved egen institusjon og hva man gjør best i rådet, men dette ble diskutert i mindre grad. Vi opplever at innspill fra NRLU tillegges stor vekt i prosessene i KD. Det er derfor viktig at NRLU er aktivt og melder tydelig i fra om de utfordringene som institusjonene står overfor og behovene relatert til disse. Fordeling av midler til utvikling, koordinering og tilrettelegging er en del av dette bildet. I diskusjonen ble forskriften etterlyst, og det ble gitt uttrykk for at man syntes prosessen tok for lang tid. Kunnskapsdepartementet skal ha opplyst at saken skal klareres politisk samme uke som rådsmøtet ble avholdt, og at forskriften skal foreligge senest første juni. Det er fordelt en del midler til institusjonene innværende år, men det signaliseres at man kan forvente friske midler i Fordeling av midler for 2012 skal avklares umiddelbart. Det kom også spørsmål om hvordan regionene er tenkt definert og om fylkesmennene har vært inne i debatten med tanke på samarbeidsrelasjoner. Eksisterende utdanningsregioner må etter alt å dømme ses som førende, men det er uklart hvilken status regionene skal ha over tid. NRLU må be KD om en avklaring på dette. Rådsleder fremhevet at NRLU går inn for femårig utdanning i all lærerutdanning og at kunnskapsområde-organiseringen av BLU har konsekvenser for hele Lærerutdannings-Norge. Derfor må vi invitere inn fagmiljøer med kompetanse om kunnskapsområder, slik at vi kan bli sterke på et nytt felt. Det ble stilt spørsmål om hvor man finner fagmiljøer som har kunnskap om denne måten å organisere utdanning, og vist til begrepet praktisk syntese, som benyttes innen filosofi. Harald Grimen har tatt begrepet inn i profesjonsforskning, og det bør videre kunne overføres på de prosessene vi står overfor i barnehagelærerutdanning. Det er da viktig å trekke veksler både på kompetansen ved universitetene og i praksisfeltet. NRLU planlegger et seminar om implementering av barnehagelærerutdanning høsten Diskusjonen tas ellers til etterretning. 4

5 NRLU-sak 17/12 Høring: Profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole Utkast til profesjonsetisk plattform : Adams presentasjon finnes her: Høringssvar fra NRLU finnes her: Milena Adam presenterte Utdanningsforbundets forslag til profesjonsetisk plattform for førskolelærere, lærere og ledere i barnehage og skole. Arbeidet motiveres ut fra et ønske om å tydeliggjøre hva som er profesjonens grunnleggende verdigrunnlag og hvilket ansvar man ønsker å ta for dette. Noe av målsettingen er løfte frem hva førskolelærere, lærere og ledere står for, bidra til å skape en profesjonell tilhøringhet for disse og til at de kan korrigere og styre seg selv. Utdanningsforbundet har ønsket å gå bredt ut med tiltaket for å få størst mulig forankring der hvor mye av kompetansen finnes. NRLU er en viktig høringsinstans. Hensikten er at lærerkandidatene skal bidra til å utvikle den yrkesetiske plattformen, som har til hensikt å uttrykke etiske prinsipper. Rådsmedlemmene ble invitert til å gi innspill til et høringssvar fra NRLU i rådsmøtet. Både studenter og institusjonsrepresentanter ga uttrykk for at de stilte seg bak tanken om en profesjonsetisk plattform og at det var positivt at Utdanningsforbundet tok tak i temaet. Det ble diskutert om en profesjonsetisk plattform kunne nærme seg en autorisasjonsordning. I den grad den gjør det, er dette et dilemma, fordi det vil melde seg spørsmål om forvaltning. Initiativet blir overveiende oppfattet som et positivt forsøk på å sette i verk et tiltak som er helt nødvendig, ikke minst for å gjenoppbygge og opprettholde tilliten i samfunnet. Det er viktig at ansvaret for oppfølging adresseres kollektivt og ikke på individnivå. Det ble nevnt at språket bør bearbeides slik at det blir mer nøytralt og tilgjengelig. Det kan også være greit å diskutere institusjonenes anvar for både å varsle og å ta ansvar. Studentene la vekt på betydningen av forankring i utdanning og praksisfelt dersom den skal kunne være en plattform for alle lærere. Adam presiserte at det ikke knytter seg noen sanksjoneringsmyndighet til plattformen og at det er eksisterende lovverk som gjelder. Utdanningsforbundet ser samarbeidet med NRLU og utdanningsinstitusjonene som viktig. 5

6 gir sekretariatet og arbeidsutvalget fullmakt til å utarbeide og godkjenne et høringssvar basert på innspill fra gruppediskusjonen i rådsmøtet. NRLU-sak 18/12 Høring: Endring av krav til kompetanse ved tilsetting i undervisningsstilling Grunnskolelærere Høringsdokumenter: endring-av-krav-til-kompetanse-ved-tilsetting-i-undervisningsstilling---grunnskolelarere/ Utdanningsdirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven 14-9 om bl.a. overgangsordninger. Det foreslås en endring i denne bestemmelsen slik at grunnskolelærere som er ferdig utdannet fra og med våren 2012 skal kunne tilsettes der kapittel 14 angir at en allmennlærer kan tilsettes. Vi betrakter endringsforslaget som en midlertidig ordning i påvente av en mer omfattende forskriftsendring for å kunne ansette grunnskolelærere. NRLU vurderer at endringsforslaget tjener hensikten, og kan ikke forutse noen utilsiktede konsekvenser. Det foreslås derfor at rådet gir sin tilslutning til forslaget. sender et høringssvar til Utdanningsdirektoratet, der det gis tilslutning til forslaget. NRLU-sak 19/12 Studiereise til Brüssel og Paris 13. til 15. februar 2013 Som et ledd i internasjonalisering av NRLU har det tradisjonelt vært arrangert utenlands studiereiser for rådet hvert annet år. Arbeidsutvalget la frem forslag for rådet om at studiereisen i 2013 legges til Brüssel og Paris. I Brüssel ønsker vi å besøke EU - kommisjonens enhet for utdanning og kultur, som arbeider med policyutvikling for utdanning og lærerutdanning og kan si noe om læerutdanning i Europa i årene som kommer. I Paris legges det opp til et møte med OECD som blant annet arbeider med evaluering av skole og lærerutdanning. Rådet ble bedt om å ta stilling til hvorvidt det skal arrangeres en studiereise, varighet og reisemål. Et enstemmig NRLU gikk inn for at det arrangeres en studiereise til Brüssel og Paris og at den går over tre dager, dvs. avreise tirsdag 12. februar, med retur fredag 15. februar

7 Det kom ønske om at togbilletter bestilles av sekretariatet, sekretær undersøker muligheten for dette. Per Ramberg er i kontakt med EU-kommisjonen og har dt faglige ansvar for studiereisen. Nasjonalt råd for lærerudanning vedtar at det arrangeres studiereise til Paris/Brüssel februar 2013, med opplegg som skissert i møtet. NRLU-sak 20/12 Datoer og vertskap for NRLU-møter i 2013 Oversikt over vertskap for rådsmøtene siste år var vedlagt inkallingen Rådet ga sin tilslutning til de fremlagte forslagene til arrangører. Datoene diskuteres med arrangørene før de fastsettes. NRLU avholder følgende rådsmøter i 2013: februar: studietur til Brüssel og Paris April/mai: Høgskulen i Volda September/oktober: Universitetet i Oslo NRLU-sak 21/12 Kunnskapsdepartementets rammeplanarbeid for trinn 8-13 Utkast til rammeplaner er lagt ut her: Innspill fra NRLU til KDs rammeplanarbeid for trinn 8-13: Utkast til høringssvar fra NRLU var vedlagt innkallingen Utkast til forskrifter for lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 kommer på høring høsten NRLU har sendt innspill til KDs rammeplanutvalg, og ønsker å legge opp til en god prosess omkring høringen. Etter at innspillet ble sendt i mars er det foretatt flere justeringer i rammeplanutkastene, som imøtekommer våre kommentarer. Øyvind Johnsen, KD, informerte om endringene: Tittel på ny PPU: PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) 8-13 Betegnelsen på integrerende profesjons- og pedagogikkfag blir Profesjonsfag 7

8 Fagdidaktikk og pedagogikk kan ikke håndteres under én og samme læringsutbyttebeskrivelse, da det kan være fare for at didaktikkaspektet blir usynlig 1 Praksis i lærerutdanning skal spres over 4-5 år Ikke karakterkrav for å komme videre på masternivå i lektorprogrammet. Kandidatene tas opp til en integrert femårig utdanning og kvalifiserer følgelig til hele løpet. Midtveisoppgave som vurderes til bestått/ikke bestått, og som studentene må bestå for å komme videre i utdanningen. Det foreslås fem års overgangsordning for PPU og nye mastergradsutdanninger Praksisskolene skal være sertifiserte skoler som det skal stilles bestemte krav til Det skal satses på å utdanne flest mulig tofaglærere For faglæreutdanningen blir det foreslått at bacheloroppgaven skal være på 15 studiepoeng + vitenskapelig metode og at vitenskapelig metode skal leddes utenfor profesjonsfaget Det åpnes for ex.phil. og ex. fac. eller tilsvarende i femårig lektorutdanning. Utvalgsleder Inger Åshild Bye (NIH) orientere om bacheloroppgaven i faglærerutdanningene, som foreslås å være på 15 studiepoen g i tillegg til metode. Med basis i tidligere diskusjoner i rådet og i arbeidsutvalget var det utarbeidet et utkast til høringssvar fra NRLU. Notatet var sendt ut som saksdokument til innkallingen og ble lagt frem for diskusjon i rådsmøtet. I tillegg til dette ble det i møtet lagt frem ni punkter som i kortform forsøkte å få frem essensen i synspunktene til rådet. Diskusjonen dreide seg om følgende: Master som opptakskrav til PPU konsekvenser, særlig for distriktene som ikke vil ha tilstrekkelig mange søkere. Vanskelig å ekskludere søkere med sterk enfaglig kompetanse fra å bli lærere Krav om to fag for opptak til PPU og mulige unntaksordninger, særlig for kunstfagene. Dersom en tofaglig hovedmodell blir vedtatt, må det legges til grunn en tilstrekkelig fleksibilitet slik at det er mulig å praktisere unntak Opptakskrav til yrkesfaglærerutdanning og PPUY. Kan resultere i problemer med rekruttering til profesjonene og med å få en tilstrekkelig bred kompetanse. Må utvise varsomhet av hensyn til nasjonale interesser Mulighet for å etablere en egen PPU for søkere med bachelorgrad? Kvalifiserer for vg 2 og 3? Omfang av profesjonsfag og fagstudier i faglærerutdanning Konkurransen mellom lærerutdanning 5-10 og Er vi i ferd med å gå bort fra en arbeidsdeling som har fungert godt? Betydningen av lærerutdanningsfag i alle typer lærerutdanning. Kunnskapsprosesser og vitenskapsteori skal inngå i fagstudiene 1 Utsagnet refererer til diskusjon i utvalgsmøtet og representerer ikke departementets syn, rent formelt. 8

9 Viktig å opprettholde mulighet for ex.phil. og ex.fac. for studenter i lektorprogrammet selv om det finnes alternativer Rådet ga tilslutning til hovedtanken bak de fleste punktene som ble fremlagt i møtet, men det er nødvendig med nyansering, og unntaksbestemmelsene må komme klarere frem. Et klart flertall gikk i mot å anbefale endrede opptakskriterier for PPUY og treårig faglærerutdanning i yrkesfag. Ut over dette tar rådsleder med følgende synspunkter i styringsgruppemøtet 19. juni: 1. NRLU mener at masterutdanning skal være hovedmodell for norsk lærerutdanning. Barnehage og skole vil ha behov for personell med ulike typer masterutdanning, profesjonsmastere, fagdidaktiske mastere, disiplinorienterte mastere. 2. Profesjonsfaget bør være på 60 studiepoeng og må åpne for innspill fra flere fag. 3. Hovedmodell for opptak til PPUA bør være krav om to undervisningsfag, hvorav ett av fagene er på masternivå. Det bør være åpning for unntaksordninger. 4. Praksis i femårig lektorutdanning må spres på minst fire år, og minimum fire uker praksis må være gjennomført i løpet av de to første årene. 5. Profesjonsfaget i femårig lektorutdanning må være et integrerende element i utdanningen, noe som forutsetter at det tilbys over flere år. Strukturen i faget må underbygge det femårige løpet. 6. De treårige faglærerutdanningene gis undervisningskompetanse primært for trinn 1-13 og kulturskolen, sekundært for trinn Det ble konkludert med at tiden ikke er moden for at NRLU kan samle seg om en høringsuttalelse til foreliggende rammeplanutkast. Det er behov for ytterligere diskusjon, og det bør arrangeres en temadag om dette når forslagene til rammeplaner kommer på høring. tar informasjonen som ble gitt til orientering. Det legges opp til en seminardag om lærerutdanning 8-13 høsten 2012, før rådsmøte 3/2012. Nytt utkast til høringssvar fra NRLU legges deretter frem for diskusjon og godkjenning i rådsmøtet. 9

10 NRLU-sak 23/12 Orienteringssaker Post- og teletilsynet orienterte om Nettvett.no Nettvett.no er et nettsted med informasjon, råd og veiledning om sikker bruk av Internett. Informasjonen er rettet både mot forbrukere og små og mellomstore bedrifter. På nettstedet finnes det informasjon og hjelp om blant annet bruk av e-post, chat og sosiale medier, spam, virus, deling av filer på internett, nettbank, og beskyttelse mot angrep utenfra. Nettvett.no er laget av Post- og teletilsynet på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samarbeid med andre myndigheter, IKT-bransjen og representanter for brukerne. Post- og teletilsynet inviterer til samarbeid, oppfordrer til at NRLU og medlemsinstitusjonene benytter tjenesten. Med god gli i kupert terreng. Hanna Marit Jahr presenterte 2. rapport fra følgegruppen for lærerutdanningsreformen. Presentasjonen finnes her: o Jahr kommenterte at søkertallene ikke har steget reelt siden Når GNISTpartnerskapet har lagt bunnåret 2008 til grunn for sin fremstilling, ser det likevel ut som om det har vært en stigning på ca 40% over tre år. o Et tiltak for å få bedre søkning kan være å veksle mellom å ta inn studenter til 1-7 og Når det gjelder kjønn og alder på søkere er det en tendens til at det er flere kvinner og eldre studenter i lærerutdanning rettet mot 1-7 enn mot Det er en større andel menn enn kvinner som faller fra begge løpene. o Det er mindre søkere til distriktene enn til byene. Nord-Norge har store utfordringer. Ofte er grunnen til frafall feil yrkesvalg. Det er derfor viktig å rekruttere de rette studentene. Det anbefales at institusjonene selv satser på rekruttering. o Øvingslæreravtalen må revideres slik at den tilpasses grunnskolelærerutdanningen. o Karaktersnittet er noe dårligere i GLU enn i ALU, men karakterene i PELfaget ligger høyere enn snittkarakterene for utdanningen. o Det kan virke som om kompetansen om grunnleggende ferdigheter er mangelfull. Alle lærere skal vite noe om hva dette er for sitt nivå. Grunnleggende ferdigheter er noe annet for 1-7 enn for o PEL-faget skal ikke være et utvidet pedagogikkfag, men hovedprofesjonsfaget, som tar opp i seg i seg andre elementer, som verdier, samfunnsdannelse og andre religioner. Flere avpel-fagene bygger på de nasjonale retningslinjene, men det er påpekt at retningslinjene er for like for de to utdanningene. Jahr stilte spørsmål ved om innholdet nødvendigvis er det samme selv om retningslinjene har tilsvarende formuleringer. o En konklusjon i SAK er at hovedvekten legges på samarbeid mer enn arbeidsdeling og konsentrasjon. 10

11 Fra salen ble det foreslått at følgegruppen går nærmere inn på økonomiske perspektiver ved utdanningen. Kutt i valgfag har implikasjoner for økonomi. Det ble også vist til at prinsippet om kategoriheving ligger i status. GLU er plassert i kategori D, men dette er bare første skritt når vi vet at andre profesjonsutdanninger ligger i kategori B. Vi er nødt til å sats på en ny kategoriheving om få år. Fra UHR/NRLU: Møte om mulig samarbeid med nasjonale fakultetsmøter og fagråd Arbeidsutvalget har invitert ledere og sekretærer av nasjonale fagråd for humaniora, realfag og samfunnsfag til et uformelt møte for å samtale omkring hensikten med og muligheten til et sterkere samarbeid mellom NRLU og fakultetsmøter/fagråd. Nasjonale retningslinjer for lærerutdanning oppnevning av arbeidsgruppe Etter vedtak i NRLU-møte 1/2012, er det nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede konsekvenser dersom NRLU påtar seg ansvaret for oppfølging av nasjonale retningslinjer for lærerutdanning. Oppnevningsbrev med mandat og gruppesammensetning: Birte Simonsen er leder av gruppen og orienterte fra første gruppemøte og inviterte rådsmedlemmene til å komme med innspill. Årsrapport fra NRLU 2011, godkjent : Arbeidsplan for NRLU : Innspill fra NRLU til stortingsmelding om forskning: Høring: NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgiving for barnehagene. Høringsuttalelsen sendes , og legges deretter ut på dette nettstedet: Fra Utdanningsdirektoratet: Avdelingsdirektør Jørgen Nicolaysen orienterte om søknader til kompetanse for kvalitet. Presentasjonen finnes her: Fra PIL: Sluttrapport fra PIL-prosjektet: PIL-prosjektet, 5 PILer mot fremtidens lærerutdanning. Vedlagt innkallingen som egen fil. Presentasjonene finnes her: 11

12 Fra Kunnskapsdepartementet: Rådgiver Øyvind Johnsen orienterte om følgende: Teds-M: Teds-m undersøkelsen har vakt internasjonal interesse. NRLU har blitt bedt om å se nærmere på resultatene av undersøkelsen og hvilke konsekvenser dette bør ha for norsk lærerutdanning. Tilbakemeldinger fra regionale GLU-møter Kommentarer til søkertallene Prosjektleder i GNIST, Håkon Kavli, presenterte strategi for ungdomstrinnet. Presentasjonen finnes her: Seniorrådgiver Torun Riise (KD) orienterte om følgende: Oppfølging avudirs høring om valgfag og tid til elevrådsrelatert arbeid. Høringen ble møtt med stor interesse og 280 svar. I innspillene som er kommet, dominerer de praktisk-estetiske fagene. Læreplanene foreligger i juni. De første åtte nye valgfagene presenteres 16. mai. o Innforing-av-valgfag-og-forskriftsfesting-av-tid-til-elevradsrelatert-arbeid/ o Ny stortingsmelding i 2013, om evaluering av kunnskapsløftet, og særlig læreplaner i grunnleggende ferdigheter. Meldingen er påbegynt og NRLU bør ta dette opp igjen i høstmøtet Det knyttes bekymring til lærernes kompetanse om minoritetsspråklige, samiske barn og flerkulturelle elever. Det er mangel på kunnskap om disse elevene og mange lærere har vanskeligheter med å forholde seg til dem. I henhold til FNs barnekonvensjon og lærerutdanningene skal lærerne ha kompetanse om dette. Nedfelt i barnekonvensjonen og lærerutdanningen at de skal dette. Fra Høgskolen i Hedmark: Lars Wiggo Berntsen orienterte: Med bakgrunn i et europeisk prosjekt, Inclusive Teacher Education, arrangerer UIS og Høgskolen I Hedmark en konferanse 10. Oktober I år. Det er ønske om at alle syv regioner skal være representert i konferansen, og at hver institudjon er representert med en faglig og en administrative representant. Norge disponerer 18. plasser. Et informasjonsskriv om arrangementet ble delt ut i møtet. Fra Høgskulen i Volda: Prorektor Anne Øie orienterte om nasjonal forskningsveiledningskonferanse i Ålesund 27. og 28. september. Konferansen er et samarbeid mellom Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Volda og Høgskulen i Sogn og Fjordane /framside 12

13 NRLU-sak 24/12 Eventuelt Deltakere ved NRLU-møtet ved Universitetet i Agder mai Milena Adam Utdanningsforbundet eksternt medlem 2. Eystein Arntzen Høgskolen i Østfold medlem 3. Lars Viggo Berntsen Høgskolen i Hedmark medlem 4. Svenning Bjørke NLA Høgskolen medlem 5. Inger Eline Eira Buljo Sametinget observatør 6. Inger-Åshild By Norges idrettshøgskole medlem 7. Øystein Gilje Universitetet i Oslo - PFI gjest 8. Anne-Ma Grønlie Utdanningsdirektoratet observatør 9. Knut Patrick Hanevik Høgskolen i Oslo og Akershus rådsleder 10. Heidi Marian Haraldsen Kunsthøgskolen i Oslo varamedlem 11. Tor Hauken Universitetet i Stavanger medlem 12. Guri Adelsten Iversen Fylkesmannen i Nordland ekstern medlem 13. Hanna Marit Jahr Følgegruppen for lærerutdanningsreformen gjest 14. Gisle Johnsen Universitetet i Nordland medlem 15. Øyvind Johnson Kunnskapsdepartementet/UH-avdelingen observatør 16. Signe Kalsnes Norges musikkhøgskole varamedlem 17. Håkon Kavli Kunnskapsdepartementet gjest 18. Ane Krogsæter Aarre Norsk studentorganisasjon medlem 19. Hans Erik Lefdal Universitetet for miljø- og biovitenskap medlem 20. Birgitte Levy Universitets- og høgskolerådet rådssekretær 21. Sølvi Lillejord Universitetet i Oslo medlem 22. Hein Lindquist Høgskolen i Buskerud medlem 23. Svein Lorentzen Pil-prosjektet/NTNU gjest 24. Per Arne Michelsen Høgskolen i Bergen medlem 25. Camilla Nereid Høgskolen i Sør-Trøndelag medlem 26. Tore Nesheim Høgskolen i Finnmark medlem 27. Jørgen Nicolaysen Utdanningsdirektoratet observatør 28. Sonni Olsen Universitetet i Tromsø medlem/au 29. Per Ramberg NTNU nestleder i rådet 30. Torun Riise Kunnskapsdepartementet/Opplæringsavdelingen observatør 31. Ida Sandholtbråten Pedagogstudentene observatør 32. Ivar Selmer-Olsen Dronning Mauds Minne, Høgskole for flu medlem 33. Birte Simonsen Universitetet i Agder medlem/au 34. Jan Idar Solbakken Sámi allaskuvla varamedlem? 35. Anne Solberg Høgskolen i Telemark medlem 36. Egil Solli Høgskolen i Nord-Trøndelag medlem 37. Aud Marie Stundal Høgskulen i Sogn og Fjordane varamedlem? 38. Britt R Theodorsen Høgskolen Stord/Haugesund varamedlem 39. Anne Øie Høgskulen i Volda varamedlem 40. Simen Aasgaard Øien Norsk studentorganisasjon medlem/au Forfall Cathrine Lie Norsk studentorganisasjon medlem Liv Ingeborg Lied Det teologiske menighetsfakultet medlem Even Næss Høgskolen i Nesna medlem Marthe Pande-Rolfsen Norsk studentorganisasjon medlem Geir Salvesen Høgskolen i Vestfold medlem/au Jorun Sandsmark KS eksternt medlem 13